Rapport/oppsummering fra workshop om samordning av ledninger i grunnen 21.6.2011 Deltakerliste og foiler fra innleggene legges ved. Åpning av workshopen Eldar Brenden fra Geomatikk åpnet dagen. Det ble presentert en oversikt over problemstillingene, historikk og hvem som er involvert. 1. SAMORDNING Samordningsutfordringene Magnar Danielsen fra Miljøverndepartementet (MD) hadde første innlegg om samordningsutfordringene. Det er en utfordring at man har for lite informasjon om det som ligger i bakken. Grunneiere får store utfordringer i å forholde seg til mange aktører når de skal drive eiendomsutvikling. Er en større utfordring enn hva han opprinnelig hadde sett for seg. Matrisen som er sendt ut har vært et forsøk på å konkretisere hva som er problemene og hva man kan gjøre for å løse utfordringene. Det er sterkt ønskelig å få innspill på innholdet i matrisen (kvalitetssikring). På workshopen er det kun tid til å gå gjennom mål og strategier til arbeidet. Løser vi utfordringene i de 20 største byene har vi sannsynligvis funnet en god balanse mellom aktørene. Unntak fra krav om byggesøknad gjør at samordningen ikke ivaretas av kommunen. Det er både fordeler og ulemper med dette. For aktørene er det mindre tidkrevende, men det kan bli en utfordring ved konflikter. Dårlige data fører til dårlig samordning en ond sirkel. Hva gjør vi når det gjelder veien videre? Sentrale departementer utreder videre? Er det veiloven som skal løse konfliktene? En mulig løsning kan være å oppnevne en nasjonal/regional bransjespesifikk nemnd for å løse problemene, for eksempel når det gjelder kostnadsfordelingen. Bør unngå å belaste kommunal byggesaksbehandlingen uten at det følger midler med. Tror ikke det er riktig at kommunenes plan- og bygningsetater skal løse utfordringene. Arbeidsbelastning og saksbehandlingstid taler mot dette. Et forslag er å se videre på reglene for hva som skal unntas fra søknadsplikt og vilkårene for dette. Det er utfordringer rundt hvordan vi kan få til et bedre samarbeid. Her bør det etableres en felles virkelighetsoppfatning. Målet må være å unngå for mange urimelige avgjørelser. Balanserte løsninger tilsier trolig at alle må både gi og ta. Det er et spørsmål om vi trenger en nasjonal samordningsmyndighet. Det er ikke gitt at vi trenger en ny egen lov, men mulig at vi trenger å plassere ansvaret for overordnet koordinering mellom aktører i grunnen, hos et departement. Forberedte innlegg Tom Baade-Mathiesen, Norconsult og RIF, viste film om undergrunnen uten topplokket (asfalten). Gikk gjennom utfordringer og ønsker når det gjelder nye anlegg relatert til: Forprosjekt Hovedprosjekt Side 1
Side 2 Sluttføring o Dokumentasjon (viktig) Kristin H. Lind, KS og KS Bedrift Energi, orienterte om innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen i årets kommuneproposisjon. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil be regjeringen i samarbeid med KS om å gå igjennom hva som kan gjøres for å sikre større samordning av graving i landets kommuner og vurdere tiltak som hindrer at statlige og kommunale etater velger å la være å delta i slik samordning. Dette vil KS og KS Bedrift arbeide videre med med tanke på høstens møter med departementene. Arbeidet i regi av grøftekameratene og MD er interessant å videreføre. Bjørn Halvorsen, Oslo kommune samferdselsetaten, orienterte om arbeidet som er gjort i Oslo når det gjelder samordning. Statens vegvesen var sterk bidragsyter inn i arbeidet med å lage et dataverktøy for samordning av graving i Oslo. Fikk offentlige midler gjennom Høykom programmet. Det er etablert et konsortium med graveaktørene, styringsgruppe møter ca 4 ganger i året. Samarbeidet er ikke hjemlet i lov/forskrift, i utgangspunktet er det frivillig. Den tekniske løsningen er viktig har fått pris for initiativ og system. Danskene har en lov fra 2004 plikt til å registrere og plikt til oppdatering store samfunnsmessige besparelser per år. Også i Norge kan en lov som regulerer samordning absolutt være interessant. Fra diskusjonen om samordning Sikkerhet er svært viktig. I arbeidet med gravemeldingstjensten i Oslo hadde NVE og Fornminner betenkeligheter. Man bør lage en produktspesifikasjon for SOSI som sikrer at dataene ikke kan misbrukes. Det som ligger tilgjengelig i Oslo er kun trasévalgene. Innsynsløsningene i Norge digitalt er en utfordring med tanke på sikkerhet. Konkurransehensyn mellom fiberaktører som kan bli en utfordring, hemmer samarbeid og åpenhet. Det ble vist til rapporten Den som graver en grøft for andre faller selv deri som ble utarbeidet for 10 år siden. Må skille på samordning som utfordring, og på veiforskriften som skal gi vilkår for graving og kostnadsdeling. Samferdselsdepartementet er nesten i mål med forskriften. Ikke alle vil bli fornøyde med ny forskrift, både vei og ledning vil sannsynligvis bli misfornøyd. Forskriften vil i utgangspunktet gjelde all vei, men kommunene er selvsagt frie til å lage egne løsninger. Planlegging av gravingen og registrering dette er utfordringen nå! Sikre fremføring men også sikre veien. Det blir ikke ny høring. Forskriften tar neppe opp samordningsproblamtikken Det er vanskelig å melde inn eksakte behov fra fiberoperatører i forprosjekt. Kost nytte er vanskelig i en tidlig fase. Vanskelig å komme inn i store vegprosjekter etterpå. Kan ikke få behovet på grøftekanten dere må ta i litt og være litt i forkant. Må bli noe reservekapasitet. Aktørene er stort sett fornøyd med systemet i Oslo. Trenger vi lovpåbud her? Ja trolig. Viktig å se på samordningsutfordringens lille gjennombrudd i kommunepropen, det er veldig positivt. Ønsker innspill på denne bestillingen fra salen. Spennende å kunne jobbe opp mot statsbudsjettet mot 2012, skal vi påvirke for å få en NOU, eller jobbe litt mer i det små?
Det må antas at det vil bli samtaler i departementene utover høsten når det gjelder bestillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen. Politikerne må vel først få respondere i dep, og deretter må det bli samsnakking i embetsverket mellom departementene. Vegmyndigheten er ikke nødt til å involvere seg i alt dersom partene for øvrig er enige i hva som kan/skal løses. Forskriften kommer om ikke lenge, men departementet kan ikke tidfeste dette nærmere. Entreprenør; vi kan ikke la sikkerheten i form av begrenset innsyn i ledningsdata stå i veien for de store synergiene som kan oppnås når det gjelder samordning. Ikke enig i at samordning en alltid er dårlig. Meget gode eksempler på samordning i mange nye prosjekter. Diskusjonen om samordning er 6 år gammel i BA-Nettverket. Opplever nå "en ny verden" med hensyn på samordning og dataflyt i dag kontra for 6 år siden. I Danmark er ikke ledningseierne pliktig til å legge inn data, men sier at de har tunge interesser i grunnen I Oslo får man ikke gravetillatelse uten å søke og registrere seg i systemet større graving må også innom koordingeringsmodulen, før man får søke om graving. Kostnader til å drifte og forvalte systemet deles på stor liten mellomstor aktør. Man bør søke gjenbruk av Oslos system også i andre kommuner En aktør ønsker å levere data kun til ett system ett sted. Ber om en nasjonal database. Men det er nok delte meninger om dette. NVE arbeider med beredskapsforskriften og har interesse inn i dette arbeidet med samordning. Usikkert hvilken retning dette arbeidet tar. Man er ikke så redd for terrorisme som for den hackingen som finer sted på gutterommet. Samordning kan skape utfordringer i forbindelse med økt reinvesteringstakt for ledningseierne, da de kan bli tvunget til en hyppigere fornying av ledningsnettet enn det som er nødvendig. Dette vil senke effektiviteten for ledningseier og øke kostnadene for samfunnet på sikt. 2. GEODATA Erik Perstuen, Statens kartverk orienterte om forslag til å utvikle nasjonalt opplegg for registrering. I kartgrunnlaget er data over ledninger i grunnen er helt blankt i dag. Dagens versjon av SOSI standarden har ikke holdt tritt med utviklingen i samfunnet. Rundt ledningsforvaltning er det avdekket et klart behov for å bygge broer mellom GIS/Kartverdenen og DAK/BIM-verdenen. Det er store mangler i data når det gjelder ledninger i grunnen, kvalitet på data osv. I NOU 2010:10 Tilpasning til et klima i endring ligger et forslag til midler angående ledninger (over og under bakken) på 30 mill.kr. Målet er at innen 5 år leverer alle nye prosjekter data i 3D sammen med eksisterende eldre data i 2D. Delmål på veien er at innen 2 år har man utviklet en konseptuel datamodell og utvekslingsformat for felles infrastrukturdata, innen 3-4 år er det gjennomført pilotprosjekter med reell implementering av standardene. Det er naturlig å søke å løse oppgaven etter mal fra det pågående Geointegrasjonsprosjektet tjenestemodeller og felles grensesnitt er her utviklet av de 9 aktuelle leverandørene som nå leverer i forhold til de felles kravene de har etablert. Finansieringen av et slikt prosjekt for ledninger i grunnen burde være under et IKT-basert opplegg, for eksempel under FAD? Om tema ledninger i grunnen skal inn som del i det offentlige kartverket under kart- og planforskriften etter PBL, må følges opp videre. Side 3
Magnar Danielsen, MD, orienterte om tanker for etablering av en overordnet samhandlingsarkitektur. Bygge- og anleggsnæringen er som rør- og ledningsbransjene veldig sektorisert. Det er vanskelig å tjene penger, og man får ikke hentet ut nye måter å jobbe på. Koordinering og bruk av IKT er ikke optimalisert. Samhandling mellom fagene mangler. Dataene som går til kommunene er bare skisser, det er ikke de reelle prosjektløsningene vektorisert data. Utfordrende at utveksling av data er uintelligent, gjerne på epost i pdfformat. Store offentlige prosjekter pusher på for 3D, men den store mengden av prosjektering henger igjen. Visjonen er en overordnet samhandlingsarkitektur / plattform: Dataflyt og samhandling ved hjelp av standard utvekslingsformater Gjenbruk av arkitektens prosjekteringsgrunnlag inn i byggesaksbehandlingen, senere inn i utførelse og drift, og vedlikehold Harmoniserte objektkataloger/objektbiblioteker må på plass mellom fagene Data flyter uhindret mellom aktørene Veien videre? Det er viktig med et strategisk samarbeid med andre, og en part vi bør starte med er BuildingSmart. Bør vurdere å starter med å harmonisere objektkataloger/objektbiblioteker. Erling Onstein, Statens kartverk orienterte om harmonisering / kommunikasjon mellom bygg og kart. Dette er to ulike fagområder, og det er behov for å se et helt bilde. Både bygg og kart er objekt-fokusert. SOSI trenger virkelig oppdatering! En forklaring er strukturen i objektbehandlingen. Kart har ikke behov for standarder i samme grad som bygg, her er objektene mer unike. For bygg som har likere objekter er behovet for standarder større. Må finne brukerbehov/krav og avklare ambisjoner før veien videre gås opp. Det er naturlig med et forprosjekt for å sette kursen Forberedte innlegg Mona Trøtscher, Geomatikkbedriftene. Medlemmene vil gjerne støtte prosjektet og kan bidra med kompetanse. Det er viktig å trekke med ressurser utenfor offentlig sektor. Nettinformasjonssystemer kompliserte systemer for dokumentasjon med mer (ikke alle ledningseiere har slike systemer). En felles ledningsdatabase forenklet datasett for koordinering av planer. Svein Arne Rakstang, Eidsiva. Det er lite krav til dokumentasjon av ledninger i grunnen, noe som er litt rart. Disse ser vi ikke, alt som er over bakken ser vi jo, og de er det detaljerte dokumentasjonskrav til! Man må ha krav gjennom pålegg, er det frivillig vil lite skje, selv om nytten skulle være åpenbar. Må ha definerte krav og standarder for det som skal gjøres framover i tid. Vilhelm Børnes, Statens vegvesen Vegdirektoratet, NVDB og geodataseksjonen veg og transport. Vil ikke si noe om forskriften, andre har jobbet med den. Det er utfordringer med datautveksling og behov for forenkling også internt i SVV. Web-tjenester mange spørsmål knyttet til nivå på tjenesten og prising Fra diskusjonen om geodata BuildingSmart har fokus på bygg men vil gjerne ha fokus på overordnet samordning. Fokus er ikke hva som er under bakken, men situasjonen over bakken når det gjelder bygg Side 4
er nokså likt man opererer ulikt i tid og det er mange aktører. Ønsker regulering slik at alle snakker sammen. Standarder - Datamodeller, dataordbok, prosess kan benyttes. Building smart har tverrfaglige brukerforum, og har brukergrupper i Norge. BuildingSmart ønsker å jobbe med saken sammen med ledningseierne bygg har også treffpunkter mot ledningseierne. BA Nettverket, savner noe om håndbok 138 fra SVV. SVV sier det vil bli gitt ut noe senere og det vil jobbes med en SOSI objektliste. Må se til BuildingSmart og ledninger i tillegg. Prosesskoder arbeides det også med. Skjer mye på dette feltet, skal være et levende dokument, ikke hugget i stein. Diskusjon rundt web-løsningene. Prosjektet ønsker å definere standardene som systemleverandørene må følge. Aktørene håper dette lykkes. Interessante spørsmål er å vurdere hvilket nivå man skal legge seg på. Gap ikke over for mye! Å ta vare på sikkerheten kan ikke gå på bekostning av nytte fra systemene. En av systemleverandørene mener at kundene er deres premissgiver. Han ser gjerne at det kommer en standard vil gi nytte også for systemleverandøren. Bli enig om hvilket nivå og detaljer som skal overføres. Ikke ta for mye! Få gode systemløsninger Sikkerhet er en sak, men også hva som er nødvendig å utveksle av informasjon, hva skal inn i offentlig kartsystem? Og hva trenger utbygger, prosjekterer? Vil være noen flere nivåer på dette. Automatiske systemer for spørring er ønskelig. Vil bli tungt å ikke tilpasse seg. Ledningseier må vurdere hva som skal kunne gis ut, sikkerheten må ligge hos den som eier dataene. SOSI standarden har objektkatalog som er fullt mulig å utvikle videre Noen som har prøvd håndgraving? Er i praksis graver med en maskin med en mann i grøften, går stort sett veldig bra! Det er viktig å få vite hvor ting ligger! Trenger z-koordinaten! La aktørene henvende seg ett sted for å få all informasjon de trenger! Ulike sektor myndigheter har ulikt sikkerhetsnivå. DSB blir viktig i arbeidet videre. Finansiering er viktig for å komme videre. Store ambisjoner men retningen er veldig riktig! Hva kan vi få i gang nå kjapt? Ta tak i det som er øverst på listen og lettest å gjennomføre, plukk de laveste fruktene først! Viktig å følge opp det fellesarbeidet som har startet mellom BuildingSmart og SOSI miljøet. Retningslinjene er viktige, datakvaliteten er også viktig, reelle volumer er en nødvendighet. I Sverige får de dette til! Hvorfor gjør ikke vi det? Teknologien har ingen begrensninger, det viktige er å vite hvor man vil og skal. Viktig å få en plan som også viser noen kortsiktige gevinster i dette arbeidet. Så får dere lov å jobbe med det langsiktige også. Mange unnlater å dokumentere fordi de ikke har noen krav som sier de skal gjøre det. Start med krav om å dokumentere i 3D alt som ligger i bakken vil være et kjempeløft alene! Strategigruppen fikk mandat til å arbeide videre med utfordringene. Side 5