Erkjennelser fra workshop 25. november 2010

Transkript

1

2 Erkjennelser fra workshop 25. november Det mangler et koordinert og standardisert nasjonalt opplegg for registrering, forvaltning, samordning og utveksling av data om ledninger og annen infrastruktur i grunnen. ( selv om dagens system med registrering og forvaltning av data til dels er godt nok for hver enkelt lednings- og infrastruktureier) 2. Det mangler nasjonale bestemmelser for samordning når det gjelder planlegging, bygging og drift av ledninger og annen infrastruktur i grunnen og kostnadsdeling mellom aktørene.

3 En liten situasjonsbeskrivelse Det eksisterer mange gode GIS-løsninger i markedet i Norge som håndterer registrering og forvaltning. De fleste lednings- og infrastruktureiere har (sine egne) rutiner for registrering og forvaltning av sine ledningsdata. Når det gjelder utdrag av datasett for detaljert planlegging og prosjektering, leverer hver enkelt lednings- og infrastruktureier ut data til byggherrer og rådgivende ingeniører. Det finnes gode basis- (kart- og eiendomsinformasjon) og tematiske data gjennom Norge digitalt, men ikke noe angående ledninger i grunnen. Det er etablert samordnet gravemelding og kabelpåvisning for ca 85 infrastruktureiere i Norge. I Oslo kommune er det etablert felles IT-system og rutiner for koordinering av planer om graving i grunnen sammen med Statens vegvesen. Drammen, Asker, Bærum og Lørenskog kommuner har samme løsning under innføring. Det eksisterer ikke et system med kjøp og salg av ledig kapasitet i trekkerør og kulverter i dag. Dagens versjon av SOSI-standarden har ikke holdt tritt med utviklingen og behovet. Pga. mangelfull standard velger hver enkelt lednings- og infrastruktureier litt sin måte å gjøre ting på.

4 En liten situasjonsbeskrivelse (forts) 3D data og objektinformasjon mangler for planlegging, bygging og drift. Z verdi måles i noen grad inn, men blir i liten grad lagret i GIS-løsninger hos lednings- og infrastruktureierne. Bestemmelser for dokumentasjon, standardisert innmåling, forvaltning og utveksling av lednings- og infrastrukturdata mangler eller er for dårlig. Det mangler nasjonal og lokal samordningsmyndighet som tar ansvar for å sikre bedre koordinering av ledningsarbeider i veggrunn, og etablere omforente spilleregler for å unngå uenighet og konflikter. Vegmyndigheten praktiserer i noen grad karantenetid for nye anlegg, og det mangler andre incitamenter for å sikre god og langsiktig planlegging. Hensynet til sikkerhet og forretningshemmeligheter begrenser muligheten for å dele data med andre. Prinsippene for kostnadsdeling mellom lednings- og infrastruktureiere er ulike i ulike deler av landet og fra prosjekt til prosjekt. Det mangler klassifisering av gater i forhold til krav til kvalitet på ledningsog infrastrukturanlegg.

5 Kloke ord I aktivitetene rundt ledningsforvaltning og samordning er det avdekket et klart behov for å bygge broer mellom GIS/kart- verdenen og DAK/BIM- verdenen En vis mann har uttalt: Noen kjenner data fra geomatikksiden (SOSI/GML) og har vage forestillinger om BIM, i BAområdet er situasjonen gjerne vice versa. Anlegg er på SOSI-siden, mens bygg er på BIM-siden

6 Omfattende infrastruktur med rør og kabler I Norge er det om lag km med rør og kabler for leveranse av vann, avløp, strøm, elektronisk kommunikasjon, fjernvarme og gass Herav ligger ca kilometer i offentlig veggrunn. I bygatene er det ikke uvanlig med 8-10 ulike virksomheter i samme trasé. Samlet sett har andelen rør og kabler i veggrunn en gjenanskaffelseskostnad på anslagsvis 430 milliarder kroner. Rørene og kablene ligger på ulik dybde og er lagt til ulik tid. Rørsystemene for vann og avløp ligger fra 1,5 til 4 meter dypt på grunn av frostsikring og kjellerdrenasje. Kabelsystemene for strøm og elektronisk kommunikasjon ligger vanligvis 0,5 1 meter dypt. Ved siden av dette vokser nye systemer fram i raskt tempo; kabel-tv, bredbånd, fjernvarme, gass og senest avfallsug-systemer for transport av avfall under bakken. Ideelle krav til sikkerhetsavstander kan i mange tilfeller ikke oppfylles. Anleggene ligger bokstavelig talt i veien for hverandre, jfr rapport med samme tittel fra Grøftekameratene i februar 2008.

7 St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning Bedre samordning av arbeidet med rør og kabler er nødvendig for å styrke samfunnssikkerheten. Det bør nedsettes et utvalg som utreder og anbefaler samordningsmyndighet på nasjonalt og lokalt nivå og nødvendige regelverksendringer. (Innspill fra Grøftekameratene til st.meld. i oktober 2008)

8 Hovedmål Innen 5 år er : alle ledninger og annen infrastruktur i grunnen - for nye anlegg representert som objektorienterte 3D-modeller, og samordnet med eksisterende data om ledninger og annen infrastruktur som finnes i 2D Forslag om 30 mill.kr.

9 Delmål 1 Innen 3 år etablere nødvendige bestemmelser for samordning av informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, samt definere organisering mht tilgjengelighet og distribusjon. TILTAK Vurdere behov for endringer i lover og forskrifter PBL - for eksempel kart- og planforskriften ang det offentlige kartgrunnlaget Annet? Beskrive alternative former for organisering ang. tilgjengelighet og distribusjon / datautveksling, samt plan for realisering Ekspertgruppe med deltakere fra ledningseiere, offentlig virksomhet og brukere Aktuelle modeller er katalogtjeneste, sentral felles database evt en kombinasjon av disse Utarbeide avtaler/avtalemaler Norge Digitalt som modell? Oslo kommune som modell? Annet?

10 Delmål 2 Innen 2 år utarbeide konseptuel datamodell og utvekslingsformat for felles infrastrukturdata. MÅL Konseptuell datamodell (innenfor rammeverk for SOSI / UML) Hva er felles data? (som genereres fra / utveksles med driftsdata) Definere objekttyper, egenskaper, kodelister og sammenhenger Utvekslingsformater Vurdere behov og alternativer, eksempel SOSI, GML (LandXML, citygml) IFC (IFCGML) API er og tjenestespesifikasjoner Definere tjenester for søk, framhenting og visning av infrastrukturdata TILTAK WMS, WFS WSDL-tjenesteoppsett (Ref. GeoIntegrasjon) Samordne med SOSI-arbeidet: SOSI 7A (Samferdsel) og en revitalisert SOSI 7B (Ledning) Statens kartverks SOSI-sekretariatet administrerer modelleringsaktiviteten Faglig referansegruppe (f.eks SOSI 7B, representanter fra ledningseiere, GIS/DAK-leverandører, bygg- og anlegg, Vegdirektoratet, m.fl) Finansiert ekspertgruppe som definerer datamodellen, utvekslingsformater og tjenestespesifikasjoner Fremdrift vil avhenge av om det blir dugnad eller om det blir et finansiert opplegg for gjennomføring

11 Delmål 3 Innen 2 år ( evt 1 år?) etter delmål 2 er gjennomført, skal implementering av standardene være gjennomført som pilotprosjekter (evt fyrtårnprosjekter ref. GeoIntegrasjon) TILTAK Sette i gang pilotprosjekter Styringsgruppe og egen prosjektleder? Økonomisk stimulans til systemleverandører og brukere for at implementering blir gjort og tas i bruk i bransjene EKSEMPLER Eksempel (1): Tjenester hos ledningseier - mot rådgivende ingeniører og flere Etablere en infrastrukturdatabase iht ny datamodell Overføre data fra database til bruk prosjekteringsverktøy iht. utvekslingsformat Laste inn nye data fra prosjektering og As-Built-registrering iht. utvekslingsformat Eksempel (2): Fellesdatabase og online tjenester mot databrukere Etablere en felles infrastrukturdatabase iht ny datamodell Overføre data fra ledningseiere til fellesdatabase iht transportformat Tilbyr WMS, WFS og andre tjenester mot andre klienter

12 Eksempel 1 Ledningseiernes forvaltningssystemer NIS/GIS DAK/BIM Ledningsforvalter/ Systemleverandør Rådgivende ingeniør / entreprenør Utviklingsoppgaver 1) Endre database iht ny modell 2) Importfunksjon for data iht ny modell 3) Eksportfunksjon for data iht ny modell

13 Eksempel 2 Ledningseiernes forvaltningssystemer NIS/GIS Eksport / Import Felles database for ledningsdata Web-tjenester Utviklingsoppgaver 1. Etablere felles database iht ny modell 2. Importfunksjon for data iht ny modell i fellesløsning 3. Eksportfunksjon for data iht ny modell i forvaltningssystemene 4. Web tjenester

14 Delmål 4 Innen 6 måneder etter delmål 3 beskrive utrulling av standarden og forvaltningsmodell TILTAK Inkludere standard iht erfaringer fra pilotprosjektene Krav for implementering av standarden i datasystemer Tidsfrister Godkjennelse Plan for realisering og utrulling av forvaltningsmodell Gjennomføre markedsføringstiltak Opplæring Seminar

15 Oppsummert mål og fremdrift Hovedmål: Info i objektorientert 3D samordnet med 2D ) Bestemmelser (lover, forskrifter og avtaler) 2) Konseptuell datamodell og utvekslingsformat 3) Implementering i pilotprosjekter?? 4) Realisering og utrulling av forvaltningsmodell

16 Vann og avløp DAK systemer Datasett og tjenester fra Norge digitalt Matrikkel Øvrige fagsystemer Grave søknad/ melding GEOINTEGRASJON Standardiserte grensesnitt mellom ulike systemer Planregister GIS Vegforvaltning systemer Dokument arkiv Saks-/ Arkivsystem

17 Tilpasning til eit klima i endring Administrative konsekvensar (kap. 17) Kunnskapsgrunnlaget må styrkjast gjennom kartlegging, overvaking og forsking Utvalet foreslår ei vurdering av om eksisterande måledata og overvakingsprogramma dekkjer dei nødvendige behova som følgjer av klimaendringar og klimatilpassing. Utvalet har gjort overslag over kostnader til nasjonale program knytte til fem prioriterte område innafor måling, kartlegging og overvaking: 200 mill. kr over 4 år til laserskanning 20 mill. kr over 4 år til utvikling av digitale arealplanregister 30 mill. kr over 4 år til leidningskartverk 50 mill. årleg til flaum frå elvar skred og andre naturfaredata 7,5 mill. kr over 3 år til sårbare objekt.

18 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven, geodatalov Samordning under Norge digitalt Basis kartdata Temadata Plandata Terreng, høyde Vann Veg, bane, flyplass Eiendom, adresse, bygning Luftledning Rasfare, skred Kulturminner Verneområder Forurensning +++ Statlige planer Fylkesplaner Kommuneplaner Detaljplaner +++ Ledninger i grunnen? Prosjekteringsdata, dokumentasjon, utredninger Bygg og anlegg?

19 BIM GML IFC ISO OGC SOAP SOSI UML WFS WSDL Noen forkortelser Building Information Modeling is the process of generating and managing building data during its life cycle Geography Markup Language is a standardized XML grammar defined by the OGC to express geographical features. ISO 191xx Industry Foundation Classes data models for sharing construction and facility management data Geographic standard / Geomatics - series of international standards for data exchange format, metadata, and methodologies for geospatial data. Open Geospatial Consortium - an international voluntary consensus standards organization Service Oriented Architecture Protocol - plattformuavhengig protokoll for utveksling av XML-baserte meldinger i datanettverk. SOSI er et begrep som brukes i 2 ulike sammenhenger. 1) Standardiserte (norske) datamodeller for geografiske data 2) Standard transportformat for geografiske data Unified Modeling Language. Metode, symbolikk og regler for beskrivelse av informasjonsmodelller. Web Feature Service - interface allowing requests for geographical features across the web using platform-independent calls. OGC / ISO 191xx Web Services Description Language - XML-based language that provides a model for describing Web services