Øyer den beste kmmunen å leve i! Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel 2013-2025 Høringsfrist: 5. april 2013 5. Octber 2015
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag Innhldsfrtegnelse Innledning...3 Planarbeidets frmål...3 Bakgrunn g frutsetninger fr planarbeidet...4 Gjeldende kmmuneplan - samfunnsdelen...4 Gjeldende kmmuneplan arealdelen...4 Kmmunal planstrategi...4 Plan- g bygningslven...5 Nasjnale frventninger g føringer...6 Reginale frventninger g føringer...7 Kmmunale planprsesser...7 Sentrale tema, hvedutfrdringer g utredningsbehv...7 Visjn g verdigrunnlag...7 Del I Samfunnsdelen...7 Sentrale tema g hvedutfrdringer...7 Utredningsbehv...11 Del II Arealdelen...12 Planens gegrafisk avgrensning...12 Sentrale temaer g utbyggingsbehv...12 Vurdering av utredningsbehv - knsekvensutredninger...14 Planprsess g pplegg fr medvirkning...15 Organisering...15 Medvirkning...16 Framdriftsplan g frister...16 2
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag Innledning Hvilke muligheter g utfrdringer står Øyer kmmune verfr? Hvrdan kan vi best møte dem? Hvilke mål skal vi sette fr Øyer kmmune? Hvrdan kan vi nå dem? Hvrdan skaper vi engasjement, deltakelse g debatt m lkale samfunnsspørsmål? Kmmuneplanen er kmmunens verrdnete styringsdkument, med visjn, mål g strategier fr ønsket samfunns-, areal- g tjenesteutvikling. I samsvar med kmmunal planstrategi starter Øyer kmmune med dette arbeidet med å revidere kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel. Hvedfrmålet med planarbeidet er å utarbeide en samfunnsdel fr periden 2013-2025 sm gir verrdnete mål g strategier fr en langsiktig g bærekraftig samfunnsutvikling av Øyer kmmune, samt en arealdel sm angir hvedtrekkene fr hvrdan arealene i kmmunen skal brukes g vernes. Med dette varsles ppstart av kmmuneplanarbeidet frmelt, jf. plan- g bygningslvens 11-12. Samtidig legges dette frslaget til planprgram ut til ffentlig ettersyn, jf. pbl. 11-13. Planprgrammet skal beskrive frmålet med planarbeidet, viktige prblemstillinger, planprsessen med frister g deltakere g pplegg fr medvirkning. Planprgrammet vil endelig fastsettes av kmmunestyret g vil være styrende fr planprsessen. I høringsperiden er det ønskelig med innspill til innhld i planprgrammet. Spesielt gjelder dette fr pririterte satsingsmråder, hvrdan planprsessen legges pp g hvrdan medvirkning best ivaretas. 3 Planarbeidets frmål Hvedfrmålet med planarbeidet er å revidere kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel fr periden 2013-2025. Kmmuneplanens samfunnsdel skal angi retning fr fremtidig utvikling, gjennm verrdnede mål g strategier fr den langsiktige g bærekraftige samfunnsutviklingen av Øyer kmmune. Rullering av kmmuneplanens samfunnsdel har til hensikt å: Frnye g tilpasse fkusmråder, mål g strategier til de muligheter g utfrdringer sm identifiseres, g plitiske pririteringer sm gjøres fr Øyer kmmune kmmende 12-årsperide. Videreutvikle plandkumentet sm et retningsgivende g strategisk styringsdkument, med klare føringer fr ppfølgende planer g tiltak. Videreutvikle g klargjøre frbindelsen fra plandkumentet til kmmuneplanens handlingsdel (virksmhetsplanene), sm rulleres årlig. Frankre planarbeidet gdt i kmmunen, både plitisk g administrativt. Skape en arena fr verrdnede diskusjner m utviklingen av kmmunen, g legge til rette fr aktiv medvirkning fra innbyggere, næringsliv g rganisasjner. Frmålet med revideringen av kmmuneplanens arealdel er å videreutvikle Øyer kmmune. Planen skal angi hvedtrekkene i hvrdan arealene i kmmunen skal brukes g vernes. Arealdelen skal være utfrmet i et langsiktig perspektiv, det må derfr være tilstrekkelig fleksibel slik at det er mulig å innpasse nye behv g muligheter, den må derfr hldes på et relativt verrdnet nivå g ikke ta fr seg detaljer. Arealdelen mfatter arealplankart, temakart, bestemmelser, samt en planbeskrivelse med knsekvensutredning g evt. en handlingsplan.
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag Bakgrunn g frutsetninger fr planarbeidet Kmmunestyret i Øyer har i kmmunal planstrategi fr 2012-2015 vedtatt revisjn av både kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel, med ppstart høsten 2012. Kmmunestyret behandlet 20. desember 2012 ppstart av planprsessen, med tilhørende prsjektrganisering fr revisjnsarbeidet. Plan- g bygningslven av 2009 stiller krav m utarbeidelse av planprgram fr alle kmmuneplaner. Utarbeidelsen av planprgrammet blir første del av denne planprsessen. Planprgrammet skal gjøre rede fr frmålet med planarbeidet, planprsessen g pplegget fr medvirkning. Planprgrammet skal videre redegjøre fr hvilke alternativer sm skal inngå i planarbeidet, g aktuelle utredninger sm anses nødvendig fr et gdt beslutningsgrunnlag. Planprgrammet skal sendes på høring g legges ut til ffentlig ettersyn i 6 uker. Det er kmmunestyret sm endelig fastsetter planprgrammet sm skal legges til grunn fr planarbeidet. I arbeidet med revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel er det viktig fr Øyer kmmune at både plitikere g administrasjn føler ansvar fr g eierskap til planen. Bare da vil den kunne bli det perative g bruksvennlige planverket vi ønsker fr samfunnsutviklingen i Øyer. Gjeldende kmmuneplan - samfunnsdelen Kmmuneplan fr Øyer 2003-2015, Samfunnsdelen, ble vedtatt i kmmunestyret 2.10.2003, g har visjnen; Øyer den beste kmmunen å leve i! Planen innehlder følgende fire fkusmråder: Trygt g gdt lkalsamfunn Næringsutvikling (lkalt g reginalt) Natur g miljø 4 Fysisk aktivitet Til hvert fkusmråde er tilhørende mål g strategier. Det er en ppfatning at visjnen er allment kjent, g at både administrasjn g plitikere har brukt planen sm det styrings- g pririteringsverktøy det er ment å være. Kblingen til kmmuneplanens handlingsdel, g øvrig planverk sm er utarbeidet i senere tid, har nk blitt løsere med årenes løp, i takt med at andre behv g pririteringer har gjrt seg gjeldende. Gjeldende kmmuneplan arealdelen Kmmuneplanens arealdel 2000-2010 ble sist vedtatt 30.11.2000. Arealdelen mfatter hele Øyer kmmune med unntak av tettstedsmrådene Øyer sør (Granrudmen), Tingberg g Tretten g vegstrekningen E6 Tingberg-Tretten fr disse mrådene er det gdkjente egne arealplaner. Kmmunens målsetting med planen er at planen skal være retningsgivende ved alle frmer fr større naturinngrep g tiltak sm skal gjennmføres. Kmmunal planstrategi Kmmunestyret vedtk 29.11.2012 Planstrategi fr Øyer 2012-2015. Plan- g bygningslven sier at kmmuneplanen skal ta utgangspunkt i den kmmunale planstrategien (pbl 11-1). Nylig vedtatt planstrategi skal derfr i sin helhet legges til grunn i revisjnsarbeidet. Planperiden fr kmmuneplanens arealdel er allerede utløpt, g det nærmer seg fr samfunnsdelen, slik at begge må revideres. Videre er det behv fr ppdatering fr å ppfylle kravene i ny plan- g bygningslv fra 2009. I frhld til gjeldende samfunnsdel bør ny plan suppleres med flere tema, blant annet universell utfrming, ROS g samfunnssikkerhet g beredskap. Nye tema sm må inn i arealdelen er; hensynssner (eks. villrein), ROS, beredskap (BIS). I tillegg bør revisjnen innehlde en vurdering av bestemmelser fr spredt bligbygging, vurdering/gjennmgang av fremtidige
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag utbyggingsmråder sm ikke er tatt i bruk g nye utbyggingsmråder fr fritidsbebyggelse, blig g næring/industri. Plan- g bygningslven I plan- g bygningslvens frmålsparagraf (1-1) heter det at lven skal fremme bærekraftig utvikling til beste fr den enkelte, samfunnet g framtidige generasjner. Videre heter det: Fremme beflkningens helse g mtvirke ssiale helsefrskjeller, samt bidra til å frebygge kriminalitet. Ta klimahensyn gjennm løsninger fr energifrsyning g transprt. Fremme samfunnssikkerhet ved å frebygge risik fr tap av liv, skade på helse, miljø g viktig infrastruktur, materielle verdier mv. «Planlegging etter lven skal bidra til å samrdne statlige, reginale g kmmunale ppgaver g gi grunnlag fr vedtak m bruk g vern av ressurser. Planlegging g vedtak skal sikre åpenhet, frutsigbarhet g medvirkning fr alle berørte interesser g myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, g knsekvenser fr miljø g samfunn skal beskrives. Prinsippet m universell utfrming skal ivaretas i planleggingen g kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn g unges ppvekstvillkår g estetisk utfrming av mgivelsene.» Innenfr rammen av 1-1 skal planer etter denne lv (pbl 3-1): Sette mål fr den fysiske, miljømessige, øknmiske, ssiale g kulturelle utviklingen i kmmuner g reginer, avklare samfunnsmessige behv g ppgaver, g angi hvrdan ppgavene skal løses. Sikre jrdressursene, kvaliteter i landskapet g vern av verdifulle landskap g kulturmiljøer. Legge til rette fr verdiskaping g næringsutvikling. Legge til rette fr gd frming av bygde mgivelser, gde bmiljø g gde ppvekst- g levekår. Kmmuneplan Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Kmmuneplanen er kmmunens verrdnede styringsdkument g gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet g frvaltningen av arealressurser. Kmmunal planlegging skal ivareta både kmmunale, reginale g nasjnale mål, interesser g ppgaver. Kmmuneplanlegging er hjemlet i plan- g bygningslven, g ved frnying av lven i 2009 blir det understreket at kmmuneplanen mfatter samfunnsdel med handlingsdel g arealdel. Videre skal kmmuneplanen ta utgangspunkt i det planbehvet sm er pekt på i den kmmunale planstrategien. Kmmuneplanen skal ha en handlingsdel sm angir hvrdan planen skal følges pp i de fire påfølgende år eller mer, g revideres årlig. Øknmiplanen etter kmmunelvens 44 kan inngå i handlingsdelen. I Øyer kmmune er det den årlige øknmiplanen sm utgjør kmmuneplanens handlingsdel. 5
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag Kmmuneplanens samfunnsdel Kmmuneplanens samfunnsdel er verktøyet fr kmmunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har t hvedinnretninger: Kmmunesamfunnet sm helhet Kmmunen sm rganisasjn Lven sier at samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfrdringer, mål g strategier fr kmmunesamfunnet sm helhet, g kmmunen sm rganisasjn. Den bør innehlde en beskrivelse g vurderinger av alternative strategier fr utviklingen i kmmunen. Samfunnsdelen skal være grunnlag fr sektrenes planer g virksmhet, g den skal gi retningslinjer fr hvrdan kmmunens egne mål g strategier skal gjennmføres i kmmunal virksmhet g ved medvirkning fra andre ffentlige rganer g private. Samfunnsdelen til kmmuneplanen skal bidra til å styrke medvirkning i kmmunens planarbeid g bidra til en bedre plitisk styring. Kmmuneplanens arealdel Kmmunen skal ha en arealplan fr hele kmmunen, sm viser sammenhengen mellm framtidig samfunnsutvikling g arealbruk. Videre kan det utarbeides arealplaner fr deler av kmmunens mråder. Kmmuneplanens arealdel skal angi hvedtrekkene i arealdispneringen g rammer g betingelser fr hvilke nye tiltak g ny arealbruk sm kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn sm må ivaretas ved dispneringen av arealene. Kmmuneplanens arealdel skal mfatte plankart, bestemmelser g planbeskrivelse hvr det framgår hvrdan nasjnale mål g retningslinjer, g verrdnede planer fr arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hvedfrmål g hensynssner fr bruk g vern av arealer. Nasjnale frventninger g føringer Nasjnale frventninger til kmmunalt planarbeid er beskrevet i planstrategien, g skal gså prege revisjnsarbeidet. De nasjnale frventningene peker på ppgaver g interesser sm regjeringen mener det er viktig at kmmunene fkuserer på i planleggingen fr å bidra til gjennmføring av nasjnal plitikk, g fkuserer på følgende seks tema: Klima g energi By- g tettstedsutvikling Samferdsel g infrastruktur Verdiskaping g næringsutvikling Natur, kulturmiljø g landskap Helse, livskvalitet g ppvekstmiljø 6
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag Reginale frventninger g føringer Reginal planstrategi fr Oppland ble vedtatt av Fylkestinget 21.6.2012, g har sm visjn: «Mulighetenes Oppland» På bakgrunn av visjnen har den reginale planstrategien fkus på tre satsingsmråder: Nærings- g stedsutvikling Kmpetanse Samferdsel Kmmunale planprsesser Øyer kmmune har en rekke nylig vedtatte kmmunedelplaner g annet planverk, fr fullstendig versikt vises til Planstatus i planstrategien. Bligplan fr Øyer kmmune g kmmunedelplan fr Trafikksikkerhet skal rulleres i 2013, mens fr de øvrige skal handlingsdelen i hvedsak rulleres årlig. Hvedmål g strategier fra disse planene er hentet inn under aktuelle stikkrd til strategi- g målfrmuleringer under de ulike temamrådene fr samfunnsdelen. Flere planprsesser er i tillegg i ppstartsfasen, g vil fregå parallelt med kmmuneplanrevisjnen. Dette gjelder reginal landbruksplan, ny kulturplan fr Øyer kmmune g Masterplan 2025 (destinasjn Hafjell-Hunderfssen). Sentrale tema, hvedutfrdringer g utredningsbehv Visjn g verdigrunnlag Gjeldende visjn fr kmmuneplanens samfunnsdel er Øyer den beste kmmunen å leve i! Denne må kunne sies å ha stått seg gdt g er blitt relativt allment kjent. Vurderingen så langt er at det ikke legges pp til en strstilt revisjnsprsess rundt visjnen, men at muligheten hldes åpen fr en mindre revisjn hvis man finner det tjenlig. Del I Samfunnsdelen Sentrale tema g hvedutfrdringer Det er ønskelig å videreføre ne av fkuset fra gjeldende kmmuneplan, samtidig sm det er behv fr å supplere med flere tema, samt å endre benevnelse g struktur på nen av fkusmrådene. Kmmuneplanutvalget ønsker å knsentrere planarbeidet rundt temamrådene sm ligger i de nasjnale frventningene til kmmunal planlegging, med en lkal tilpasning. På bakgrunn av dette freslås følgende verskrifter fr hvr fkus skal settes tematisk i planprsessen: Bygd- g tettstedsutvikling Helse, livskvalitet g ppvekstmiljø Verdiskaping g næringsutvikling Natur, miljø, klima g energi Samferdsel g infrastruktur Temamrådene peker på det sm skal gis ekstra fkus i planperiden, g bygger på status g utfrdringer fra utfrdringsntatet sm ble utarbeidet i frbindelse med planstrategien. Bygd- g tettstedsutvikling Øyer er en av få kmmuner i Innlandet sm de siste årene har hatt psitiv flketallsutvikling. Alle kmmunene i reginen hadde innflyttingsverskudd i 2010, fr Øyer var det større enn både fylkes- g landsgjennmsnittet. Den psitive flketallsutviklingen viser at det har vært nesten 5 % vekst den siste 10-årsperiden. 7
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag Samtidig er Øyer en betydelig hyttekmmune, med m lag 3000 fritidsbliger i 2012. En betydelig andel av fritidseiendmmene har høy bruksgrad (antall pphldsdøgn i uka), g i tillegg høy standard, g mtales gjerne sm blig2. En bevisst prfilering av Øyer knyttet til blyst kan være aktuelt, både sm primærkmmune g blig2-kmmune. Det er tre tettsteder i Øyer kmmune; Tretten, Tingberg g Øyer sentrum. Hvrdan disse tre skal utvikle seg i framtida, til beste fr både fastbende innbyggere g kmmunen sm turistdestinasjn, er en sentral utfrdring i planperiden. Aktuelle stikkrd til strategi- g målfrmuleringer under dette temamrådet kan være: Hvilken beflkningsvekst skal det legges til rette fr, g hvr skal tyngden av beflkningsutvikling kmme de neste årene? Bygdeutvikling, sentrumsstruktur g langsiktig arealbruk (herunder hensyn til landbruket) Hvr skal Øyer frtsette å vkse retninger? Prfilering av Øyer knyttet til blyst primærkmmune g blig2-kmmune Tilrettelegging av nye fritidsbligmråder, eller evt. frtetting i eksisterende mråder Attraktive lkalsamfunn fr både fastbende g turister Integrering nye innflyttere både fra inng utland Videreføring av stedsutviklingsprsjektet i Øyer sentrum g Tretten Helse, livskvalitet g ppvekstmiljø Det lkale tilbudet av tjenester g velferdsgder påvirker lkalsamfunnets attraktivitet, g enkeltindividers valg av bsted. Rettighetsbaserte helse- g ssialplitiske rdninger bidrar til å skape nødvendig g ssial trygghet uavhengig av bsted, g utgjør en viktig «ssial infrastruktur» fr reginal g lkal utvikling. Helsesektren er en svært viktig del av velferdssystemet, gdt g tilgjengelig primærhelsetjenestetilbud ppleves av de fleste sm svært viktig. Gde velferdstilbud mfatter gså skle g barnehage, g pleie- g msrgstilbud fr syke g eldre. At slike tilbud finnes innenfr rimelig avstand er viktige faktrer fr de fleste sm skal velge bsted. Kmmunens rlle g muligheter, sm både tjenesteprdusent, tilrettelegger g utvikler av egne frtrinn, blir derfr avgjørende i framtida. Flks helse er blant samfunnets viktigste ressurser, g det er et strt ptensiale i å fremme bedre helse g frebygge sykdm. Det er et samfunnsansvar å bidra til gd helse i hele beflkningen. Hvrdan vi utvikler samfunnet har str betydning fr helsen til hver enkelt, g ikke minst fr hvrdan helsen er frdelt i beflkningen. Gd helse hs den enkelte øker mulighetene fr livsutfldelse. Kunnskap g kmpetanse er nøkkelbegreper fr hvrdan Øyer kmmune skal stå best mulig rustet til å møte framtidas krav g behv i nærings- g samfunnsliv. Det arbeides nasjnalt fr kvalitet i barnehagene, g en grunnsklepplæring sm hlder høy kvalitet. Det er et viktig mål at alle elever g lærlinger fullfører g består videregående pplæring. Nrge vil framver trenge både flere persner med relevant fagpplæring g flere med høyere utdanning. En slid grunnsklepplæring er derfr nødvendig, både fr samfunnet g den enkelte. Sklen må legge til rette fr at flere kan lære mer, at alle trives g at alle skal ppnå mtivasjn gjennm å mestre. Aktuelle stikkrd til strategi- g målfrmuleringer under dette temamrådet kan være: Framtidsretta helse- g msrgstjenester Knsekvenser av samhandlingsrefrmen krav til tjenesteprduksjn Frivillighet, lag g freninger g ildsjeler Øyers barnehager med fkus på innhld g kvalitet 8
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag Full barnehagedekning i tråd med beflkningsvekst Øyer kmmunes grunnskletilbud med henblikk på innhld, kvalitet g resultater Skape kultur fr læring Hvrdan kan det best legges til rette fr psitive helsevalg g sunn livsstil Videreføre satsing på tidlig intervensjn Framtidig kulturtilbud i kmmunen Verdiskaping g næringsutvikling Andelen sysselsatte i Øyer er stabil, men det har vært nedgang i sysselsatte innen jrd- g skgbruk g i tjenesteytende næringer, samt i persnlige tjenester fra 2008-2010. Innen sekundærnæringen har det vært en mindre vekst, mens det gså innen ffentlig administrasjn g undervisning har vært vekst. Det er en utfrdring fr Øyer kmmune å ivareta eksisterende næringslv samtidig sm det legges til rette fr nye virksmheter. I Nærings-NM 2010 var Øyer kmmune blant de dårligste, mens kmmunen scret bra på Attraktivitetsbarmeteret. Nærings-NM er basert på bedriftenes vekst g lønnsmhet, nyetableringer g næringslivets størrelse. Attraktivitetsbarmeteret viser hvilke reginer g kmmuner sm har høyest attraktivitet sm bsted. Steder sm har suksess g pplever vekst, har gjerne en kmbinasjn av faktrer sm i sum skaper vekstdynamikk. De har et mstillingsdyktig næringsliv, sterke utdanningsinstitusjner sm gir tilgang på kmpetanse, g gd infrastruktur. I neste m gang kan denne utviklingen være selvfrsterkende. Fr Øyer kmmunes del er det nødvendig å bevisstgjøre seg de faktrene sm er til stede, g nyttiggjøre seg disse på en aktiv måte. Aktuelle stikkrd til strategi- g målfrmuleringer under dette temamrådet kan være: Øyer sm attraktivt investeringsted fr næringsaktører Bestemte næringsaktiviteters lkalisering Hvilke typer næringsaktivitet bør kmmunen arbeide fr å tiltrekke seg Ivaretakelse g videreutvikling av eksisterende næringsliv Aktivt kmmunalt eierskap Natur, miljø, klima g energi Kulturhistrie g kulturminner, landskapet, naturen g miljøet rundt ss er viktig fr vår identitet g livskvalitet. Disse ressursene kan tidvis kmme i knflikt med utbyggingsinteresser. Det er vesentlig fr kmmende g nåværende generasjner at disse interessene blir ivaretatt i planarbeidet. Kultur er et kmplekst g mangeartet begrep. Vi frmes av den kultur vi vkser inn i, g frmer selv kulturen vi lever i. Kultur er limet sm binder mennesker sammen, g knytter dem til en felles frtid g nåtid. Det er behv fr å utarbeide ny kulturplan sm skal fungere sm et strategisk verktøy fr videreutvikling av kulturarbeidet i Øyer kmmune. Dette arbeidet vil delvis pågå parallelt med kmmuneplanrevisjnen, men det vil ivaretas at kmmuneplanarbeidet legger hvedføringer fr ny kulturplan. Endringer i det glbale klimaet er en utfrdring sm krever samlet innsats fra hele samfunnet, g klimatilpasning er g blir et viktig tema i framtiden. Ny kunnskap m ptensielle faremråder g effekter av klimaendringer kan føre til at det må tas andre hensyn i kmmunal planlegging enn tidligere, dette kan fr eksempel gjelde frebygging av ras, skred, flm g vervannsprblematikk. Kmmunedelplan fr klima g energi ble vedtatt 28.1.2010. Planen er en «førstegenerasjnsplan», g har kanskje ikke fått den nødvendige frankring i kmmunerganisasjnen. Dette er et prblem da planen har strt fkus på egen virksmhet. Det er frutsatt at planen skal revideres i løpet av 2014. Aktuelle stikkrd til strategi- g målfrmuleringer under dette temamrådet kan være: 9
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag Hvilke klimatilpasningstiltak kan g bør kmmunen gjennmføre? Hvilke ambisjner skal Øyer kmmune ha fr klimagassutslipp? Strategier fr energitilførsel Overrdnet grøntstruktur Kulturminner, kulturmiljøer g bygningsvern Landbruk Fjellmrådene sm ressurs Samferdsel g infrastruktur Tilgjengelighet til andre attraktive mråder er viktig i valg av bsted. Dette har vist seg å gi utslag fr Øyer gjennm Attraktivitetsbarmeteret. Med nypprusta E6 har vegen mellm sgnene i kmmunen, g vegen gjennm kmmunen, blitt enda krtere. Øyer ligger ver landsgjennmsnittet i frhld til antall km med gang- g sykkelveg sm er kmmunalt ansvar per 10.000 innbygger, g det er frtsatt flere strekninger under arbeid. I tillegg tilrettelegges det fr ny turveg langs Lågen gjennm ny mrådeplan fr Øyer sentrum. Denne utbyggingsaktiviteten har psitive effekter utver samferdselssektren. Satsing på gang- g sykkelveger er viktige trafikksikkerhetstiltak, g ikke minst har det både en helsemessig g miljømessig gevinst. Øyer kmmune deltar i et samarbeidsprsjekt mellm Samferdselsdepartementet, kmmunene Lillehammer, Øyer g Gausdal, Statens Vegvesen g Oppland fylkeskmmune; KID Kllektivtransprt i distriktene. Visjn fr prsjektet er «Enkelt å reise kllektivt». I dag mfatter ikke infrastruktur bare veg g kllektivtilbud. Tilgang til bredbånd g gd kapasitet på elektrnisk kmmunikasjn er en del av infrastrukturen. Infrastruktur mhandler gså vann- g avløpsnettet, avfallshåndtering g drikkevann. En velfungerende infrastruktur øker muligheten fr næringsetablering i kmmunen. Risik- g sårbarhetsanalyse ble vedtatt i 2011, g Kmmunal beredskapsplan i 2012. Dette er tema sm må innarbeides i ny kmmuneplan. Aktuelle stikkrd til strategi- g målfrmuleringer under dette temamrådet kan være: Risik g sårbarhet (ROS) Samfunnssikkerhet g beredskap (BIS) Kntinuitet i kmmunens trafikksikkerhetsarbeid Sykkel g sykkelbygd sm satsingsmråde? Infrastruktur (teknisk g samferdsel) Flkehelse Nytt lvverk med nasjnale frventninger g krav til økt fkus på flkehelse i kmmunene gjør det er nødvendig med nye grep g pririteringer på dette mrådet. Flkehelseperspektivet frventes integrert i all planlegging g virksmhet, med ivaretakelse av aktivitetstilbud, fysiske mgivelser g inkludering i samfunnet (universell utfrming). Dette innebærer krav m endret hldning til flkehelsens plass i bevisstheten til sektrer sm ikke ppfatter seg sm helserelaterte. En krevende øvelse i planprsessen blir å endre ppfatningen m at det er helsevesenets ppgave å sørge fr flkehelse. Frebyggende flkehelsearbeid kan sies å være tredelt; Primærfrebygging handler m prsesser sm skal hindre, eller i det minste frsinke, at uønskede, negative situasjner skal ppstå. Sekundær frebygging er tiltak mens ne er i ferd med å skje, g det ennå er tid å begrense mfanget. Tertiær frebygging, når skaden er skjedd, handler m å begrense knsekvensene. Sekundære g tertiære tiltak er enkle å definere, da hendelser g knsekvensene av disse er mer synlig (f.eks. øyeblikkelig hjelp ved hjerteinfarkt, g rehabilitering etter hjerneslag). Effekten av primærfrebygging er mye vanskeligere å måle i krner g øre innenfr ett budsjettår. Samtidig 10
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag peker samhandlingsrefrmen på utfrdringen det er fr samfunnet å frebygge mer g reparere mindre. Det blir viktig fr planprsessen at kmmunen håndterer flkehelse sm utfrdring på bred frnt, g det freslås derfr at dette temaet skal gjennmsyre de fem temamrådene. Universell utfrming Universell utfrming er en langsiktig nasjnal strategi fr å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig fr alle g frhindre diskriminering. Universell utfrming betyr at prdukter, byggverk g utemråder sm er i alminnelig bruk, skal utfrmes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måter så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Universell utfrming skal ligge til grunn i ffentlige g private bygninger med publikumsfunksjner, arbeidsbygninger g ffentlige uterm. Dette må hensyntas i planlegging g utfrming, g kmmunen må ha en ambisjn m å finne bedre g mer inkluderende løsninger. Universell utfrming er nedfelt i frmålsparagrafen i Plan- g bygningslven. I 1-1 heter det at prinsippet m universell utfrming skal ligge til grunn fr planlegging g kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likevelverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennm plan- g bygningslvens system g bestemmelser. Utredningsbehv Øyer kmmune har flere nylig vedtatte kmmunedelplaner med større beslutningsrelevante utredninger sm kan nyttiggjøres i arbeid med ny kmmuneplan, evt. med mindre ppdateringer. Dette gjelder blant annet ROS, beredskapsplan, strategisk næringsplan, helse- g msrgsplan, skleplitisk utviklingsplan, energi- g klimaplan g bligplan. I tillegg vises det til utfrdringsntatet sm ble utarbeidet i frbindelse med planstrategien. Utver dette peker enkelte tema seg ut sm relevante i frbindelse med revidering av kmmuneplanens samfunnsdel, der det er aktuelt å legge fram ytterligere drøftingsntat. Dette gjelder: Merkevarebygging av Øyer kmmune Blyst Blig2-kmmune Knsekvenser av beflkningsvekst Barnehagedekning Sklestruktur Bligbygging Temaet universell utfrming går igjen i alle de fem temamrådene i samfunnsdelen, samt i arealdelen, slik at kmmunen bør legge en klar strategi fr universell utfrming i kmmuneplanen. 11
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag Del II Arealdelen Planens gegrafisk avgrensning Kmmuneplanens arealdel dekker Øyer kmmune, men unntak av arealene innenfr det sm i dag er kmmunedelplanen fr Øyer sør. rammer g betingelser fr hvilke nye tiltak g ny arealbruk sm kan iverksettes, samt hvilke hensyn sm må tas i arealdispneringen. Gjennm kmmuneplanprsessen er det naturlig å rette fkuset på tilrettelegging fr økt nærings g bligbygging, samt stedsutvikling g tilrettelegging fr flere fritidsbliger. Det er gså viktig g ivareta friluftsmråder fr allmennheten. Nye temaer inn i arealdelen vil gså være, naturmangfld/ villrein, Risik g sårbarhet (ROS), Beredskap (BIS), Samrdnet areal- g transprtplanlegging (SATP), Flkehelse g Universell utfrming. Det skal gjøres vurdering av nye utbyggingsmråder, samt av avsatte utbyggingsmråder sm ikke har blitt utbygd siden sist planen/ planene ble vedtatt. Kartutsnitt kmmunedelplan Øyer sør Oppheving av kmmunedelplaner I henhld til vedtatt planstrategi fr kmmunen legges det pp til at kmmunedelplanene fr Tretten, vedtatt 16.12.1992, g Tingberg, vedtatt 19.12.1991, skal ppheves g disse t mrådene skal tas inn i kmmuneplanens arealdel. Sentrale temaer g utbyggingsbehv Kmmuneplanens arealdel skal være gjenstand fr en fullstendig revisjn med fkus på å ppdatere arealplankart g bestemmelser iht. ny pbl., samt iht. reginale planer g strategier. Arealdelen skal vise sammenheng mellm fremtidig samfunnsutvikling g arealbruk. Den skal gi hvedtrekkene i arealdispneringen, Arealplanfaglige tema g aktuelle prblemstillinger/utredningsbehv En viktig drøfting/ utredning i kmmuneplanens arealdel er hvrdan skal Øyer kmmune vkse. Hvrdan skal Øyer kmmune utvikle seg fr å bygge pp under målene sm legges i kmmuneplanens samfunnsdel? Dette må vurderes i et langsiktig perspektiv. Et annet viktig tema i arealdelen er bygd- g tettstedsutvikling i Øyer kmmune. Hvrdan skal tettstedene Tretten g Tingberg frtsette å utvikle seg? De langsiktige utviklingsmønster fr Tretten g Tingberg må drøftes i arealdelen. Arealdelen må nedfelle hva slags målsettinger skal kmmunen ha fr den videre utviklingen. Arealdelen må gså angi generelle utbyggingsstrategier g strategiske mål. Den må gså angi strategier sm skal legges til grunn fr priritering av aktuelle utbyggingsmråder. Kmmuneplanens arealdel består av plankart g bestemmelser. Det vil være aktuelt å supplere arealdelen med temakart fr ulike tema nevnt 12
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag nedenfr, samt mer detaljerte kart fr tettstedene Tretten g Tingberg. Kulturmiljø Bygningsvern I revidering av kmmuneplanens arealdel ppfattes følgende tema sm sentrale: 1. Struktur g utbyggingsmønster Langsiktig arealbehv fr ulike frmål: Bligbygging, - Bligbygging i tettstedene, Tretten g Tingberg - Spredt bligbygging Fritidsbebyggelse - Frtetting/ nye mråder - Landskapshensyn, herunder, terrengbearbeiding - bygging i bratt terreng - Type fritidsbebyggelse, størrelse etc. - Gjerdeprblematikk Næringsutvikling - Tilrettelegging fr nye næringstmter/industritmter Offentlige arealer Landbruk - Landbruksmråder landbruksressurser jrdvern landskap g sikring av jrdressurser - Kulturlandskap - Fjellmrådene - Teknisk infrastruktur Universell utfrming Estetikk/materialbruk Utbyggingsavtaler 2. Samferdsel transprt, trafikk g gatebruk SATP, samrdnet areal g transprtplanlegging Offentlig g privat kmmunikasjn Sykkel/ftgjengere 3. Rekreasjn g flkehelse Overrdnet struktur på grøntmråder/friluftsmråder Møteplasser Bilgisk mangfld, naturmangfld g naturverdier 5. Miljø g klima Risik g sårbarhet Støy, frurensing, luftkvalitet, radn Drikkevann Klimaendringer (ras/skred, flm/vervann) Beredskap g sikkerhet Hensyn g restriksjner i arealdispneringen Iht. pbl. 11-8 skal kmmuneplanens arealdel i nødvendig utstrekning gså vise hensyn g restriksjner sm ha betydning fr bruken av areal. Hensyn g frhld sm inngår i pbl. 11-8 a til f, skal markeres i arealdelen sm hensynssner med tilhørende retningslinjer g bestemmelser. Dette kan fr eksempel være: a) mråder sm er utsatt fr skred, ras g flm, støysner, sne fr sikring av vannfrsyning, sner fr å hindre miljøulempe eller frurensning. (ROS) b) mråder med særlig krav m infrastruktur, eks. vann g avløp, energi-, transprt- eller vegløsninger. c) mråder hvr det skal ta særlig hensyn til landbruk, friluftsliv, reindrift, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø (Naturmangfld g villrein) d) Sner fr båndlegging e) Områder med krav m felles planlegging f) Områder/sner der gjeldene reguleringsplaner frtsatt skal gjelde. 4. Kulturminner g kulturmiljø Kulturminner 13
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag Vurdering av utredningsbehv - knsekvensutredninger Bestemmelsene m knsekvensutredning av juni 2009 innebærer at knsekvensutredningen skal integreres i arealplanleggingen fr saker sm avgjøres gjennm plan. Krav til knsekvensutredning fr arealplaner skal fastlegges gjennm innledende behandling av frslag til planprgram. Frskrift m Knsekvensutredning pålegger kmmunene å vurdere knsekvenser fr miljø g samfunnsinteresser. I henhld til frskrift m knsekvensutredning 2 skal kmmuneplanens arealdel alltid behandles etter frskriften. Virkninger av endret arealbruk skal utredes fr å gi et gdt beslutningsgrunnlag. Krav m knsekvensutredning gjelder fr de delene/ mrådene i planen sm fastsetter rammer fr fremtidig utvikling/utbygging, g sm innebærer endringer i frhld til gjeldende plan. Det kan mfatte nye mråder til utbygging eller mråder sm har en vesentlig endret arealbruk i frhld til eksisterende frmål. Omfang g nivå på utredning av enkeltmråder må tilpasses mrådets størrelse, utbyggingens mfang g antatt knfliktgrad. Temaer sm skal vurderes Nedenfr er det gitt en ppstilling av hvilke deltema innenfr miljø g samfunn sm det er aktuelt å ta med i en knsekvensutredning g vurdering av planfrslaget. Miljøfrhld g naturressurser Energi miljø Kulturminner g kulturmiljø Naturmangfld, naturverdier g bilgisk mangfld, Landbruksressurser Jrdvern Samfunnsfrhld Barn g unge Arealbruk/ transprtsystemer Utbyggingsmønster 14 Næringsliv g sysselsetting Frurensning Friluftsliv g rekreasjn Beredskap, ROS Risik- g sårbarhetsanalyse Universell utfrming
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag Planprsess g pplegg fr medvirkning Kmmuneplanen er i str grad et plitisk dkument, derfr er det avgjørende at det plitiske nivået deltar aktivt i prsessen, særlig gjennm kmmuneplanutvalget sm er ppnevnt. Fr å skape en best mulig planprsess, g grunnlag fr målppnåelse i ettertid, er frankring g eierskap bredt i administrasjnen g Øyersamfunnet fr øvrig viktig. Det vil derfr stå sentralt i planprsessen å invlvere administrasjnen, samt å finne arenaer i Øyersamfunnet hvr beflkning g interessenter kan spørres til råds g bidra. Organisering Rammer fr rganisering ble vedtatt av kmmunestyret i sak 105/12. Planarbeidet prsjektrganiseres, med kmmunestyret sm prsjekteier, kmmuneplanutvalg sm styringsgruppe, g t arbeidsgrupper fr henhldsvis samfunnsdelen g arealdelen. Samfunnet Et viktig frmål med ny kmmuneplan er at den skal være et fundament fr samarbeid med andre samfunnsaktører m samfunnsutviklingen. Det vil legge føringer fr prsessen fram mt en ny plan. Prsessen skal være åpen fr alle sm ønsker å bidra aktivt. Arbeidet med ulike tema må legges pp på en slik måte at ulike aktører gis reell mulighet fr medvirkning, g pplever at deres bidrag er ønsket. Plitisk Kmmunestyret er eiere av planen, g skal frestå den frmelle behandlingen av kmmuneplanen. I tillegg vil representantene ha en aktiv rlle i prsessen. Dette vil skje både gjennm arbeidsmøter i kmmunestyret g representantenes deltakelse i utvalg g møter eksternt g internt. Kmmuneplanutvalget vil i tillegg til frmell behandling være et viktig frum fr plitiske drøftinger g avklaringer undervegs. 15
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag Administrativt Kmmuneplanen skal være grunnlag fr virksmhetenes planer g aktivitet. Den skal gi retningslinjer fr hvrdan kmmunens egne mål g strategier skal gjennmføres. Kmmuneplanens vil dermed være en viktig arena fr samrdning av den enkelte virksmhets utfrdringer g pririteringer. Medvirkning Medvirkning i denne planprsessen vil løses på flere plan: Kunngjøring av ppstart, høring av planprgram - innspill Innspill til Kmmuneplanen, samfunnsdel g arealinnspill kan sendes inn ved varsling av ppstart g høring av planprgram. Det vil gså være mulighet ved ffentlig ettersyn/ høring av kmmuneplanens arealdel. Medvirkning fra innbyggere Det skal legges til rette fr aktiv deltakelse fra innbyggere gjennm hele planprsessen, blant annet ved å arrangere åpne møter (tankesmie/drømmeverksted). Videre vil det bli lagt til rette fr frtløpende medvirkning gjennm bruk av ssiale media. Bruk av spørreundersøkelse (knytta til blyst) vurderes. Kmmuneplanutvalget. Arealdelen vil gså bli drøftet i planutvalget, før de legges ut til høring, g endelig vedtak. Reginal planfrum Det legges pp til å legge frem frslaget til kmmuneplanens arealdel fr reginalt planfrum, før det legges ut til høring, dvs. høsten 2013. Offentlig høring av samfunnsdelen g arealdelen Planprgrammet g planfrslag vil bli lagt ut til ffentlig høring i tråd med pbl. Dkumentene vil være tilgjengelig på kmmunens hjemmeside, Rådhuset g kmmunens bibliteker. Dkumentene blir gså sendt spesielt til statlige g reginale myndigheter g nabkmmuner. Framdriftsplan g frister Arbeidet med kmmuneplanens samfunnsdel gjennmføres g sluttføres innen utgangen av 2013, mens arealdelen sluttføres på nyåret 2014. Å gjennmføre en mfattende prsess i en såpass knsentrert peride vil bli en utfrdring både fr kmmunestyret sm prsjekteier, g medvirkende bidragsytere eksternt g internt. Planprsessen freslås gjennmført sm en åpen g inkluderende prsess, i samsvar med intensjnene i plan- g bygningslven. Ulike faser i planprsessen legges pp sm følger: Barn g unge Barnetråkk ble benyttet under arbeidet med stedsutviklingsprsjektet fr Øyer sentrum, på Slvang g Vidarheim skle, g i frbindelse med stedsutviklingsprsjektet fr Tretten skal det nå gjennmføres på Aurvll skle. Selv m begge disse prsessene har (hatt) fkus på sentrum, g ikke kmmunen sm helhet, vil en se på mulighetene fr å trekke barnetråkk inn i kmmuneplanarbeidet. Plitiske møter/prsesser Planprgrammet g kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel vil bli behandlet plitisk i 16
Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel - Høringsfrslag 17
Oppgaver g milepæler Planprgram Rammer g utarbeidelse ja n fe b Varsel m ppstart g høring av planprgram 12. ma r ap r Kmmunestyret fastsetter planprgram 25. ma i 2013 2014 ju ju au se k n de ja fe n l g p t v s n b Planarbeid - samfunnsdel Utredning g innspill Drøftinger g bearbeiding Temamøte i kmmunestyret Pririteringer g knklusjner Offentlig ettersyn 26. Kmmunestyrevedtak 19. Planarbeid arealdel Utredning g innspill Drøftinger g bearbeiding Åpent møte Pririteringer g knklusjner Offentlig ettersyn Bearbeiding av planfrslag Kmmunestyrevedtak 31.