Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 4 1.2 Historikk... 5 1.3 Planlagt utbygging... 6 1.1.1 Nesøya... 6 1.1.2 Jernverkstomta... 6 2. Vurdering av lokal luftforurensning... 7 2.1 Metode... 7 2.2 Luftforurensing regelverk og helseeffekter... 8 2.2.1 Grenseverdier... 8 2.2.2 Helsebaserte kriterier... 8 2.2.3 Forholdet mellom de ulike regelsettene... 8 2.2.4 Forslag til nye planretningslinjer for luftkvalitet... 9 2.2.5 Fakta om luftforurensing... 10 2.3 Resultater og vurdering... 11 3. ROS-analyse for støy, flom, radon, geoteknikk og miljøgeologi... 12 3.1 Metode... 12 3.2 Identifikasjon av uønskede hendelser, konsekvenser og eventuelle tiltak... 14 3.3 Risiko og sårbarhet - sammenfatning... 18 4. Konklusjon... 19 4.1 Nesøya... 19 4.2 Jernverkstomta... 19 Eksterne referanser... 20 Tegninger 812517-0 Oversiktskart M=1:50 000 Vedlegg - 1 Historiske kart 812517/ynh Side 2 av 20
1. Innledning På Jernverkstomta og Nesøya i Notodden kommune er det planlagt et større utviklingsprosjekt, som blant annet omfatter næringsvirksomhet og boligutvikling. I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for området ønsker Jernverkstomta AS å få utført luftvurderinger og en risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS-analyse) jamfør ny Plan og bygningslov (PBL). I PBL 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og står følgende: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. I den forbindelse har Multiconsult AS fått i oppdrag av Jernverkstomta A/S å utarbeide en Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS) for følgende områder: Grunnforhold og stabilitet Flom Forurenset grunn Radon Støy fra veitrafikk I tillegg vurderes lokal luftforurensning i forhold til retningslinjer og veiledere fra Miljøverndepartementet og Klima og forurensningsdirektoratet (Klif). Multiconsult har tidligere har vært engasjert for utførelse av geotekniske og miljøgeologiske grunnundersøkelser på området, jf Multiconsultoppdrag 2341, 4314, 4346, 5530, 13985, 13973, 22151, 23178, 33280, 33681, 310319, 700370, 810037, 810202, 811933 og 812190. Med bakgrunn i disse rapportene, planprogrammet og informasjon fra oppdragsgiver har fagpersoner fra ulike fagdisipliner gjort en overordnet vurdering risiko- og sårbarhetsforholdene ved Jernverkstomta og Nesøya. Vurderingen av risiko er for flere av fagene gjort på et overordnet nivå, og vil derfor være beheftet med en viss usikkerhet. Samtidig er det lagt vekk på å skille ut hendelser som skiller seg fra normal risiko. Multiconsult har gjennomført analysen med innspill fra fagpersoner og på grunnlag av tidligere rapporter. Følgende har deltatt i analyseprosessen: - Arvid Olaus Straumsnes (grunnforhold/ stabilitet, flom, radon) - Yngvil Holt (forurenset grunn, radon) - Gunnar Bratheim (lokal luftforurensning fra veitrafikk) - Dag Liaaen Jahnsen (støy fra veitrafikk) 812517/ynh Side 3 av 20
1.1 Områdebeskrivelse Områdene som undersøkelsen omfatter ligger på hver side av Tinnåa sentralt på Notodden. Planområdets avgrensning mot øst er Storgateaksen, se figur 1.1. Mot nord avgrenses området av E 134. Mot sør og vest avgrenses området mot Tinnåa og Heddalsvatn. Figur 1.1. Avgrensning av planområdet. Hentet fra planprogrammet datert 03.03.10. Tomta på Nesøya ligger inntil E134 og er en odde som stikker ut i Heddalvatn nord for utløpet til elva Tinnåa. Terrenget på Nesøya er flatt på ca kote 19,5 med fyllingsskråninger ned mot elva og vannet som ligger med normalvannstand ca 4 m lavere. Tidligere undersøkelser i området har vist at grunnen består av fyllmasser som varerier i utstrekning, mektighet og innhold. Under fyllmassene er det registrert masser av finsand, sand, grus og elvegrus. Kart fra 1912 viser opprinnelig strandlinje mot Heddalsvatn, se vedlegg 1. Jernverkstomta ligger på en odde som stikker ut i Heddalvannet sør for Tinnåas utløp. Terrenget på Jernverkstomta ligger på ca kote 21, dvs 5-6 m over Heddalsvannet med normalvannstand på kote 15,5. Tidligere undersøkelser i området har vist at grunnen består av fyllmasser som varerier i utstrekning, mektighet og innhold. Under fyllmassene er det registrert masser av finsand, sand, grus og elvegrus. Det er registrert fast lagrede masser av sand/grus/stein ned til ca 36,8 m under terreng. Kart fra 1904 viser opprinnelig strandlinje med den tidligere øya Snika som er en del av tomteområdet. 812517/ynh Side 4 av 20
Figur 1.2. Avgrensning av planområdet. Hentet fra http://kart.gulesider.no/ 1.2 Historikk Tinfos Jernverk AS hadde sine produksjonsområder på Nesøya og Jernverkstomta frem til nedleggelsen i 1986. Fra starten i 1910 til 1927 produserte Tinfos Jernverk A/S rujern. Mellom 1927 og 1987 ble det lagt om til produksjon av ferrosilisuim, ferrokrom, silikamangan og ferromangan. Tinfos Jernverk eide også Notodden Calsiumkarbidfabrikk som produserte karbid fra 1900 til 1952. For mer bakgrunnsmateriale, se NGUs rapport 89.147 Kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn i Telemark. Ved nedleggelsen av virksomheten i 1986 ble mesteparten av bygningsmassen revet ned til terrengnivå. I nyere tid har Tinfos AS solgt tomtene til Notodden kommune. Før smelteverket ble anlagt var deler området bebygd av bolighus og noe småindustri. Nord på Nesøya viser gamle kart og flyfoto at det var sagbruksvirksomhet, samt at det nordøst på området lå det en trafostasjon frem til 1989. Figur 1.3. Bilde av tidligere industri på området. Hentet fra planprogrammet datert 03.03.10. 812517/ynh Side 5 av 20
1.3 Planlagt utbygging 1.1.1 Nesøya Aktuell utbygning på Nesøya er ikke avklart. Eierne av Nesøya ønsker at planarbeidet skal legge rammer for utvikling av Nesøya som aktivitets- og turistsatsningsområde. Området skal utvikles som et grønt område med varierte aktiviteter knyttet til reiseliv. Planen ønskes lagt til rette for varierte former for overnatting (hotell og camping). Det ønskes også en offentlig tilgjengelig grønnstruktur med strandpromenade og badeplass, og at området skal tilrettelegges med god kommunikasjon for alle trafikkanter, hvor den gående og syklende skal ha fortrinn. 1.1.2 Jernverkstomta Eierne ønsker at planområdet skal bestå av boliger, kjøpesenter, andre tjenesteytende næringer/kontor i tråd med kommunedelplanen. Det skal tilrettelegges for et forretningsareal på ca 5500m 2, med mulighet for utvidelse i trinn 2, samt oppføring av boliger i 2 og 3 etasjer evt. i en 4. etasje på kjøpesenter i den østlige delen av Jernverkstomta (mot E134). I de øvrige områdene skal det tilrettelegging for boligutvikling. Det skal også tilrettelegges for strandpromenade, båthavn og gjestehavn tilknyttet Jernverkstomta. Figur 1.4. Illustrasjonene som viser planområdet etter sammenstilling av de to vinnerutkastene fra arkitektkonkurransen i 2009. Hentet fra planprogrammet datert 03.03.10. 812517/ynh Side 6 av 20
Figur 1.5. Illustrasjonene som viser planområdet etter sammenstilling av de to vinnerutkastene fra arkitektkonkurransen i 2009. Hentet fra planprogrammet datert 03.03.10. 2. Vurdering av lokal luftforurensning 2.1 Metode Vurderingene av lokal luftforurensning er gjort på bakgrunn av forenklede beregninger med beregningsverktøyet VLUFT versjon 6.0 fra Statens vegvesen. Det er gjort beregninger av svevestøv PM 10 og nitrogendioksid NO 2 for dagens situasjon og en framtidig situasjon 10 år fram i tid (2020), med framskrevet trafikk (1,5% årlig trafikkvekst). Piggfriandelen er satt til 50 %. Det er benyttet bakgrunnsnivåer fra VLUFTs bakgrunnsatlas for fylke 8 Telemark, områdetype 2 middels tett bebyggelse, sone 2 største tettsteder. Konsentrasjonene som beregnes i VLUFT er maksimalverdier. I tillegg estimerer programmet forventet 8. høyeste verdi av NO 2 og forventet 25. og 7. høyeste verdi av PM 10, i samsvar med nasjonale mål for luftkvalitet. Siden utbyggingsalternativene for planområdet ikke er endelig klarlagt, er det beregnet konsentrasjoner i et snitt ut fra E134, for å vurdere områdets egnethet for boliger og uteoppholdsområder. Denne vurderingen gjelder for både Nesøya og Jernverkstomta. Tabell 2.1: Trafikkdata. Tall for dagens situasjon er hentet fra nasjonal vegdatabank NVDB. Prognose er basert på 1,5% årlig trafikkvekst Skiltet Andel tunge Vegstrekning ÅDT 2020 hastighet kjøretøy E134 dagens situasjon (2010) 11 500 60 km/t 14 % E134 prognose 2020 13 500 60 km/t 14 % 812517/ynh Side 7 av 20
2.2 Luftforurensing regelverk og helseeffekter 2.2.1 Grenseverdier Nasjonale mål og grenseverdier for luftkvalitet Tabellen under viser en oversikt over nasjonale mål 5 og forurensningsforskriftens grenseverdier 3. Alle verdier er gitt i µg/m 3 (mikrogram pr. m 3 luft). Grenseverdiene i forskriften gjelder for all utendørs luft, dvs. at det er de samme grenseverdier som gjelder ved boliger, næringslokaler eller på offentlige oppholdsområder som f.eks. handlegater. Unntatt er likevel tunneler, parkeringshus og utendørs bedrifts/industriområder. Som det framgår av tabellen er nasjonale mål for luftkvalitet strengere enn grenseverdiene i forskriften. Når nasjonale mål er tilfredsstilt, er dermed også forskriftens krav overholdt. Ambisjonsnivå ved planlegging av nye veger er at nasjonale mål skal overholdes. I plansaker i storbyene er det vanlig praksis at nasjonale mål legges til grunn som målsetting ved ny boligbebyggelse, dette gjelder blant annet i Oslo 2, noe som er i tråd med anbefalingene i Miljøverndepartementets rundskriv T-2/89 10. Tabell 2.2:Oversikt over nasjonale mål og forskriftsfestede grenseverdier Stoff Midlingstid Nasjonale mål Forurensingsforskriftens kap. 7 Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Grenseverdi Antall tillatte overskridelser 812517/ynh Side 8 av 20 Måleenhet Nitrogendioksid 1 time 150 8 timer/år 200 18 timer/år NO 2 g/m 3 Kalenderår 40 Svevestøv 24 timer 50 7 døgn/år 50 35 døgn/år PM 10 g/m 3 Kalenderår 40 2.2.2 Helsebaserte kriterier KLIFs luftkvalitetskriterier er utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt og Klima- og forurensingsdirektoratet (daværende Statens forurensingstilsyn, SFT) 4 i 1992. Partikkelkriteriene ble skjerpet i 1998. Kriteriene er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Tabell 2.3: KLIFs luftkvalitetskriterier for utvalgte stoffer. Stoff Måleenhet Midlingstid Anbefalt kriterienivå NO 2 g/m 3 1 time 100 PM 10 g/m 3 24 timer 35 2.2.3 Forholdet mellom de ulike regelsettene Kravene i forskriften er juridisk bindende minimumskrav til luftkvalitet. Verken Klima- og forurensingsdirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier eller Regjeringens
nasjonale mål er rettslig bindende. Luftkvalitetskriteriene og de nasjonale målene angir kun ambisjonsnivå for luftkvaliteten. Ambisjonsnivået i de tre settene med grenseverdier er forskjellig. Forholdet mellom dem er skissert i figur 2.1, der de tre settene er plassert inn i en effektfunksjon som viser sammenhengen mellom forurensningsbelastning og helseskade. Forurensningsbelastning er en funksjon av konsentrasjonsnivå og antall overskridelser av dette nivået. Figur 2.1 er en prinsippskisse og viser det innbyrdes forholdet mellom ambisjonsnivåene, men ikke den reelle (riktige) avstanden mellom ambisjonsnivåene. Figur 2.1: Forholdet mellom Statens forurensningstilsyns og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og forskriftens grenseverdi. Illustrasjonen viser de tre ambisjonsnivåene og at man ved fastsettelsen av både nasjonale mål og forskriftens grenseverdi har aksepterer et visst omfang av helsevirkninger. Kilde: Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet 9. 2.2.4 Forslag til nye planretningslinjer for luftkvalitet Klif oversendte i juli 2009 forslag til retningslinje for behandling av lokal luftkvalitet i arealplanlegging til Miljøverndepartementet. Forslaget er utarbeidet av en tverretatlig arbeidsgruppe, hvor bl.a. Statens vegvesen og Nasjonalt folkehelseinstitutt har deltatt. Forslaget var på høring vinteren 2010, og er foreløpig ikke vedtatt. I henhold til retningslinjeforslaget defineres rød og gul sone for luftforurensning, se tabell 2.4. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Uteområder bør legges så langt vekk fra forurensningskilden som mulig, ensidig bebyggelse mot mest foruensede side bør unngås, og det må legges vekt på et godt inneklima. Det bemerkes at dette kun foreløpig er et forslag som ligger til behandling i Miljøverndepartementet, og at både grenseverdier og andre elementer kan endres gjennom videre behandling før retningslinjen eventuelt blir vedtatt. 812517/ynh Side 9 av 20
Tabell 2.4: KLIFs forslag til planretningslinje for luft: Anbefalte grenseverdier for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse Komponent Gul sone 2 Luftforurensningssone 1 Rød sone PM 10 35 μg/m 3 7 døgn per år 70 μg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 μg/m 3 vintermiddel 3 40 μg/m 3 årsmiddel 40 μg/m 3 vintermiddel 3 40 μg/m 3 årsmiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Sårbare grupper, som barn og eldre, har økt risiko for sykdommer i luftveis- og hjertekarsystemet. Friske personer har økt risiko for forbigående slimhinneirritasjon og ubehag 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Gul sone for PM 10 har et stort konsentrasjonsspenn. Det er derfor store forskjeller i helsekonsekvenser innad i sonen. Det kan derfor være hensiktsmessig å ha en strengere vurdering av arealbruk og avbøtende tiltak desto nærmere kilden tiltaket ligger. 3) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. 2.2.5 Fakta om luftforurensing De viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning er svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Veitrafikk er den dominerende kilden til lokal luftforurensning. Eksos fra kjøretøyer bidrar til utslipp av NO 2 og svevestøv, men det er asfaltslitasje fra piggdekkbruk som er den største kilden til dannelse av svevestøv. Vedfyring kan også føre til betydelige utslipp av svevestøv. Andre kilder er utslipp fra industri, havner/skip og langtransportert forurensning 7. Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og eksponeringstiden. I de store byene er det NO 2 og svevestøv som gir størst risiko for helseskader ut fra dagens kunnskap. Disse stoffene kan gi økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer, allergier og økt dødelighet 7. Svevestøv måles i vekt pr. m 3 luft og vil dermed naturlig nok domineres av de største partiklene. Det skilles mellom grovfraksjonen (PM 10 ) og finfraksjon (PM 2,5 ) ut fra partiklenes størrelse i µm. Det er utilstrekkelig kunnskap om hvilke typer svevestøv som gir størst helsevirkninger, men svevestøv fra eksosutslipp synes å være viktig. Det er svevestøv mindre enn 4 µm som transporteres ned i de fineste lungeforgreiningene, til den sonen hvor gassutvekslingen med blodet skjer. Det antas at dette støvet er mest skadelig for lungevevet. Ultrafine partikler mindre enn 1 µm er også påvist i andre organer enn lunger, men det er usikkert i hvilket omfang slike partikler går over i blodsirkulasjonen 6. 812517/ynh Side 10 av 20
2.3 Resultater og vurdering Tabell 2.5: Beregnete luftforurensningskonsentrasjoner i et snitt ut fra E134 i dagens situasjon (2010) og med trafikk framskrevet til 2020. Verdiene for 2020 i parentes Avstand fra E134 NO 2 ( g/m 3 ) PM 10 ( g/m 3 ) 8. høyeste verdi 812517/ynh Side 11 av 20 Maksimalverdi Maksimalverdi 25. høyeste verdi 7. høyeste verdi 10 m (fra senterlinje) 106 (99) 100 (94) 83 (89) 42 (45) 52 (56) 20 m 94 (89) 91 (87) 44 (45) 22 (22) 28 (28) 40 m 87 (84) 85 (82) 35 (34) 17 (17) 22 (21) 70 m 84 (81) 83 (80) 31 (30) 16 (15) 20 (19) 100 m 83 (80) 82 (79) 30 (28) 15 (14) 19 (18) Resultatene viser at svevestøvkonsentrasjonene nær veg kan bli høye, over anbefalte grenser i nasjonalt mål, og maksimalverdier betydelig over anbefalte luftkvalitetskriterier og nytt forslag til planretningslinje for luftkvalitet. Konsentrasjonene faller imidlertid raskt, og er under alle anbefalte grenseverdier om lag 40 m fra veg. Konsentrasjonene av nitrogendioksid er under anbefalte grenser og er ikke problematiske i forhold til utnyttelse av området. Beregningene tar ikke hensyn til trafikk inne i planområdet, og heller ikke til trafikkvekst på E134 som følge av selve utbyggingen. Det anbefales å være tilbakeholden med etablering av boliger og uteoppholdsarealer i første husrekke ut mot E134. Dersom dette likevel er aktuelt, bør det gjøres mer detaljerte beregninger dersom aktuelle arealer for bolig eller utendørs opphold ligger nærmere enn 50 m fra senterlinje veg.
3. ROS-analyse for støy, flom, radon, geoteknikk og miljøgeologi 3.1 Metode Analysen er gjennomført med sjekkliste basert på rundskriv fra Direktoratet for sikkerhet og brannberedskap 1 (DSB) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet 2 (NSM). Til grunn for vurderingene i ROS-analysen ligger den skisserte reguleringsplanen, planprogrammet 3 samt tidligere undersøkelser i området. DSB sin veileder beskriver en metodikk som inndeles i følgende 5 aktiviteter: Kartlegging av uønskede hendelser Årsaker og sannsynlighet Konsekvenser Systematisering Forslag til tiltak I analysen er alle aktivitetene gjennomgått for de forskjellige fagområdene. Kartlegging av mulige uønskede hendelser blir gjort ut i fra en generell/teoretisk vurdering av hendelser som kan påvirke planområdet og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Sannsynligheten vurderes etter å ha kartlagt hva som kan forårsake en uønsket hendelse. I arbeidet med ROS-analysen er det tatt utgangspunkt i rangering som vist i tabell 3.1. Tabell 3.1. Sannsynlighetsrangering. Begrep / Frekvens Begrep Frekvens Beskrivelse Kvantitativ vurdering Lite sannsynlig Mindre enn en gang hvert 50 år. Hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner, men det foreligger en 1 Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Mellom en gang hvert 10 år og en gang hvert 50 år. Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10 år Mer enn en gang hvert år. teoretisk sannsynlighet. Det er ikke usannsynlig at hendelsen kan forekomme. 2 Hendelsen kan skje av og til dvs være en periodisk hendelse 3 Hendelsen kan forekomme regelmessig og er kontinuerlig til stede. 4 Konsekvensen av en hendelse rangeres etter forventet skadeomfang (farlighet) i forhold til mennesker, miljø og samfunn. Det vil her være nødvendig med et visst skjønn i forhold til hvor farlig en hendelse vurderes å være, spesielt siden forskjellige fagområder vurderes ut fra samme terminologi. 1 Veileder for kommunale risiko- og r (1994) og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001). 2 Veiledning i risiko- og (2005) 3 Planprogram Områderegulering for Jernverkstomta og Nesøya Notodden Teknisk utvalgs forslag datert 03.03.10 812517/ynh Side 12 av 20
Begrep Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Tabell 3.2. Konsekvensrangering etter forventet skadeomfang Kvantitativ vurdering 1 2 3 4 5 A Mennesker Ingen personskader Få eller små personskader Få men alvorlige personskader Opp til 5 døde Over 5 døde og 20 alvorlige skadde B Miljø Ingen miljøskader Mindre miljøskader Omfattende skader på miljøet Alvorlige skader på miljøet Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. C Samfunnsviktige funksjoner Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/ alternativer. Driftstans i flere døgn. For eks. ledningsbrudd i grunn og luft. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Adkomst, strømforsyning, vannforsyning. For enkelte hendelser kan det være naturlig å differensiere risikonivået mellom mennesker (A), miljø (B) og/eller samfunnsviktige funksjoner (C), eller illustrere om risikoen gjelder for anleggs- eller driftsfasen. Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i Tabell 3.3. Vurderingen av risiko er for flere av fagene gjort på et overordnet nivå og vil derfor være beheftet med en viss usikkerhet. Det faktiske risikonivå kan være både større eller mindre. Tabell 3.3. Risikomatrise, basert på uønskede hendelser. Konsekvens Sannsynlighet Meget sannsynlig (4) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Lite sannsynlig (1) Ufarlig (1) En viss fare (2) Kritisk (3) Farlig (4) Katastrofalt (5) Høy risiko: Risikoreduserende tiltak må iverksettes umiddelbart Middels risiko: Risikoreduserende tiltak skal vurderes Lav risiko: Utenfor risikoområdet. Ikke nødvendig å iverksette risikovurderende tiltak, så fremt krav i lov og forskrift er oppfylt. 812517/ynh Side 13 av 20
3.2 Identifikasjon av uønskede hendelser, konsekvenser og eventuelle tiltak Det forutsettes at tekniske løsninger, materialvalg og utførelse utføres etter gjeldende lover og regler. Tenkelige hendelser/situasjoner, risiko/sårbarhet og kommentarer med mulige tiltak er sammenfattet i tabell 3.4 for Nesøya og tabell 3.5 for Jernverkstomta. I kolonnen for Risiko i tabell 3.4 og 3.5 angir fargen hendelsens/situasjonens plassering i risikomatrisen, tabell 3.6 og 3.7, samt om konsekvensen av en hendelse/ situasjon vil ha størst forventet skadeomfang (farlighet) i forhold til mennesker (A), miljø (B) og/eller samfunn (C). I totalvurderingen er den alvorligste konsekvensen vektet mest. Tabell 3.4. Liste mulige uønskete hendelser ved Nesøya Nr Hendelse/Situasjon Aktuell fase Sannsynlighet (1-4) Konsekvens (1-5) Risiko Kommentar/ Tiltak Tema: Støy N1 Fra veitrafikk Drift 4 3 A På E134 er dagens ÅDT = 11.500 kjøretøyer pr døgn og prognosen for år 2020 er på 13.500 kjøretøyer pr døgn, skiltet hastighet 60 km/t og andel tunge kjøretøy er 14%. Det anbefales å være tilbakeholden med etablering av boliger og uteoppholdsarealer ut mot E134. Det er forutsatt at det gjøres støyvurderinger i den videre planleggingen. N2 Fra bygge- og anleggsvirksomhet Anlegg 3 3 A Det antas en trinnvis utbygning av området. Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet må vurderes nærmere i egen utredning. Tema: Flom N3 Erosjon langs Tinneåa Drift 2 1 C N4 Dambrudd i Tinneåa Drift 1 5 A N5 Flom i vassdraget/-heddøla og Heddalsvatn Drift 2 2 C NVEs retningslinjer krever sikkerhetssone fra elvekanten, her på minst 20m. Steinsettingen mot elva må dessuten vurderes nærmere og forutsetter et vedlikeholdsopplegg. Et ulykkescenario som forutsettes vurdert nærmere i samråd med NVE 200-års flomnivå på 20.3 vil oversvømme Nesøya på 19.5. Bygg må planlegges i forhold til 200-års flom pluss en margin på 0.5 m. 812517/ynh Side 14 av 20
Tabell 3.4. Liste mulige uønskete hendelser ved Nesøya forts Nr Hendelse/Situasjon Aktuell fase Sannsynlighet (1-4) Konsekvens (1-5) Risiko Kommentar/ Tiltak N6 Kvikkleire/marine avsetninger Tema: Geoteknikk Drift 1 1 A/C N7 Utglidning/stabilitet/setninger Drift 2 1 C N8 Sammenbrudd av gamle kaikonstruksjoner Drift 2 2 C Selv om området ligger under marin grense, forekommer ikke kvikke/sensitive løsmasser i området. De marine avsetningene er her spylt bort og erstattet med elvesand/grus fra Tinneåa. Det er generelt god byggegrunn i området. Siden deler av området består av fylling, må nye byggs fundamentering baseres på en lokal forundersøkelse av grunnen. Det forutsettes at de eldre kaikonstruksjonene vurderes nærmere mhp tilstand og videre funksjonalitet. Der disse fjernes, må ny erosjonssikring mot vatnet vurderes. Tilsvarende forhold er omtalt for Jernverkstomta SØR- ØST i geoteknisk Notat G1 dat. 3.5.2010. N9 Inntregning av radongass inn i bygg Tema: Radon Drift 3 3 A Området vurderes til å være utsatt for radon grunnet kvartærgeologien. Anbefalte tiltak er radonsperrer og luftesløyfer. Gjeldende lover og forskrifter må følges. N10 N11 N12 N13 Akutt forurensning i forhold til anleggsfasen Spredning av forurenset grunn Eksponering for forurenset grunn Utlekking fra forurenset grunn Tema: Forurenset grunn Anlegg 2 2 A Anlegg 3 2 B Anlegg 3 2 A, B 3 2 B Det er tidligere registrert forurensning på tomta. Helsebasert- og spredningsbasert risikovurdering har konkludert med at forurensningen på området ikke medfører noe spesiell helsefare eller fare for spredning til omgivelsene med tanke på planlagt utbygning. Det bør imidlertid utføres supplerende undersøkelser på tomta, da tidligere undersøkelser ikke dekker hele området som er planlagt utbygd. Det er behov for tiltaksplaner, graveinstruks og beredskapsplaner. 812517/ynh Side 15 av 20
Tabell 3.5. Liste mulige uønskete hendelser ved Jernverkstomta Nr Hendelse/Situasjon Aktuell fase Sannsynlighet (1-4) Konsekvens (1-5) Risiko Kommentar/ Tiltak Tema: Støy På E134 er dagens ÅDT = 11.500 kjøretøyer pr døgn og prognosen for år 2020 er på 13.500 kjøretøyer pr døgn, skiltet hastighet 60 km/t og andel tunge kjøretøy er 14%. J1 Støy fra veitrafikk Drift 4 3 A Det anbefales å være tilbakeholden med etablering av boliger og uteoppholdsarealer ut mot E134. Det er forutsatt at det gjøres støyvurderinger i den videre planleggingen. J2 Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet Anlegg 3 3 A Det antas en trinnvis utbygning av området. Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet må vurderes nærmere i egen utredning. J3 Erosjon langs Tinneåa Tema: Flom Drift 2 1 C J4 Dambrudd i Tinneåa Drift 1 5 A J5 Flom i vassdraget/- Heddøla og Heddalsvatn Drift 2 2 C NVEs retningslinjer krever sikkerhetssone fra elvekanten, her på minst 20m. Steinsettingen mot elva må dessuten vurderes nærmere og forutsetter et vedlikeholdsopplegg. Et ulykkescenario som forutsettes vurdert nærmere i samråd med NVE Ved 200-års flomnivå vil Jernverkstomta på ca. 21 gå klar. Bygg må planlegges i forhold til 200-års flom pluss en margin på 0.5 m. J6 J7 Kvikkleire/marine avsetninger Utglidning/stabilitet/- setninger Tema: Geoteknikk Drift 1 1 A/C Drift 2 1 C Selv om området ligger under marin grense, forekommer ikke kvikke/sensitive løsmasser i området. De marine avsetningene er her spylt bort og erstattet med elvesand/grus fra Tinneåa. Det er generelt god byggegrunn i området. Siden deler av området består av fylling, må nye byggs fundamentering baseres på en lokal forundersøkelse av grunnen. 812517/ynh Side 16 av 20
Tabell 3.5. Liste mulige uønskete hendelser ved Jernverkstomta forts. Nr Hendelse/Situasjon Aktuell fase J8 Sammenbrudd av gamle kaikonstruksjoner 812517/ynh Side 17 av 20 Sannsynlighet (1-4) Konsekvens (1-5) Risiko Drift 2 2 C Kommentar/ Tiltak Det forutsettes at de eldre kaikonstruksjonene vurderes nærmere mhp tilstand og videre funksjonalitet. Der disse fjernes, må ny erosjonssikring mot vatnet vurderes. Tilsvarende forhold er omtalt for Jernverkstomta SØR-ØST i geoteknisk Notat G1 dat. 3.5.2010. Tema: Radon J9 Inntregning av radongass inn i bygg Drift 3 3 A Området vurderes til å være utsatt for radon grunnet kvartærgeologien. Anbefalte tiltak er radonsperrer og luftesløyfer. Gjeldende lover og forskrifter må følges. J10 J11 J12 J13 Akutt forurensning i forhold til anleggsfasen Spredning av forurenset grunn Eksponering for forurenset grunn Utlekking fra forurenset grunn Tema: Forurenset grunn Anlegg 2 2 A Anlegg 3 2 B Anlegg 3 2 A, B 3 2 B Det er tidligere registrert forurensning på tomta. Det påpekes at det bør utføres supplerende undersøkelser på tomta i forbindelse med utbygningen, da tidligere undersøkelser ikke dekker hele området som er planlagt utbygd. Det er behov for tiltaksplaner, graveinstruks og beredskapsplaner.
3.3 Risiko og sårbarhet - sammenfatning Hendelser som er identifisert er sammenfattet i en risikomatrise i tabell 3.6 og 3.7. Tabell 3.6. Risikomatrise, basert på uønskede hendelser Nesøya Konsekvens Sannsynlighet Meget sannsynlig (4) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Ufarlig (1) N3 N7 En viss fare (2) N11 N12 N13 N5 N8 N10 Kritisk (3) N1 N2 N9 Farlig (4) Katastrofalt (5) Lite sannsynlig (1) N6 N4 Høy risiko: Risikoreduserende tiltak må iverksettes umiddelbart Middels risiko: Risikoreduserende tiltak skal vurderes Lav risiko: Utenfor risikoområdet. Ikke nødvendig å iverksette risikovurderende tiltak, så fremt krav i lov og forskrift er oppfylt. Tabell 3.7. Risikomatrise, basert på uønskede hendelser Jernverkstomta Konsekvens Sannsynlighet Meget sannsynlig (4) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Ufarlig (1) J3 J7 En viss fare (2) J11 J12 J13 J5 J8 J10 Kritisk (3) J1 J2 J9 Farlig (4) Katastrofalt (5) Lite sannsynlig (1) J6 J4 Høy risiko: Risikoreduserende tiltak må iverksettes umiddelbart Middels risiko: Risikoreduserende tiltak skal vurderes Lav risiko: Utenfor risikoområdet. Ikke nødvendig å iverksette risikovurderende tiltak, så fremt krav i lov og forskrift er oppfylt. 812517/ynh Side 18 av 20
4. Konklusjon Vurderingene i støvvurderingen og ROS-analysen er generelt veldig like for områdene Nesøya og Jernverkstomta 4.1 Nesøya Utbygningsplanene på Nesøya er ikke klare. På bakgrunn av støvvurderingene anbefales det å være tilbakeholden med etablering av boliger og uteoppholdsarealer i første husrekke ut mot E134. Dersom dette likevel er aktuelt, bør det gjøres mer detaljerte beregninger dersom aktuelle arealer for bolig eller utendørs opphold ligger nærmere enn 50 m fra senterlinje veg. Innlekking av radongass inn i bygg vurderes å inneha en høy risiko, og risikoreduserende tiltak må derfor innlemmes og iverksettes i den videre planleggingen av utbygging på området. Risikoen for støy fra veitrafikk vurderes også å være høy. Det bør gjøres støyvurderinger i den videre planleggingen. Uønskede hendelser knyttet til erosjon langs Tinneåa, flom og geoteknikk vurderes som å inneha lav risiko. Det er for disse ikke nødvendig å iverksette risikovurderende tiltak, så fremt krav i lov og forskrift er oppfylt. Uønskede hendelser knyttet til forurenset grunn havner i middels risiko i analysen, og risikoreduserende tiltak må vurderes i den videre planleggingen. 4.2 Jernverkstomta På bakgrunn av støvvurderingene anbefales det å være tilbakeholden med etablering av boliger og uteoppholdsarealer i første husrekke ut mot E134. Dersom dette likevel er aktuelt, bør det gjøres mer detaljerte beregninger dersom aktuelle arealer for bolig eller utendørs opphold ligger nærmere enn 50 m fra senterlinje veg. Innlekking av radongass inn i bygg vurderes å inneha en høy risiko, og risikoreduserende tiltak må derfor innlemmes og iverksettes i den videre planleggingen av utbygging på området. Risikoen for støy fra veitrafikk vurderes også å være høy. Det bør gjøres støyvurderinger i den videre planleggingen. Uønskede hendelser knyttet til erosjon langs Tinneåa, flom og geoteknikk vurderes som å inneha lav risiko. Det er for disse ikke nødvendig å iverksette risikovurderende tiltak, så fremt krav i lov og forskrift er oppfylt. Uønskede hendelser knyttet til forurenset grunn havner i middels risiko i analysen, og risikoreduserende tiltak må vurderes i den videre planleggingen. 812517/ynh Side 19 av 20
Eksterne referanser 1. VSTØY/VLUFT, versjon 6.0. Brukerveileder. Statens vegvesen, Vegdirektoratet, 2003. 2. Luftforurensning i plansaker. Tilrådningsnotat. Oslo kommune, Bærum kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens vegvesen, juni 2004. 3. Miljøverndepartementet 2004. FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 4. Anbefalte luftkvalitetskriterier. Nasjonalt folkehelseinstitutt og SFT, 1992 (SFT-rapp. 92:16), rev. 1998. 5. St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. 6. Nasjonalt folkehelseinstitutt: Fakta om svevestøv og helse, www.fhi.no. 7. Miljøstatus i Norge. www.miljostatus.no 8. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. 9. Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet. Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statens vegvesen. TA-1940/2003 10. Miljøverndepartementet: Rundskriv T-2/98 B. Fylkes- og kommuneplanleggingen. Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen 11. Plan og bygningsloven 68 og byggeforskriftene TEK 7-32. 12. NVEs Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, retningslinjer 1/2008. 812517/ynh Side 20 av 20
VEDLEGG