Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 12.05.2016 16/00760-19 Karin Elizabeth Torp Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 16/94-1 62 24142227 forskning Turid Løyte Hansen postmottak@uhr.no Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Utdanningsforbundets høringssvar Utdanningsforbundet takker for muligheten til å kommentere og gi våre innspill til forslaget om nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Vi har invitert våre fylkeslag til å komme med bidrag til vårt høringssvar men det sier seg selv at de uhyre korte fristene gjør at den organisasjonsmessige behandlingen ikke har vært like bred og omfattende som vi hadde ønsket. De korte fristene har selvsagt også hatt konsekvenser for Programgruppen GLU og de 13 faggruppenes arbeid ved at forslaget til retningslinjer er utarbeidet på grunnlag av Kunnskapsdepartementets rammeplanutkast som ikke vil bli endelig godkjent før i juni i år. Det er kjent at høringssvarene til rammeplanutkastet har vært mange og innvendingene mot en del av forslagene har vært så sterke at det er realistisk å tro at det vil bli foretatt vesentlige endringer før endelig godkjenning. Dette setter også høringsinstansene i en vanskelig situasjon da vi ikke kan vite hvilke av våre innspill til rammeplanutkastet som vil bli tatt til følge og om det derfor er nødvendig å gjenta i denne høringen våre mest sentrale endringsforslag der de foreliggende retningslinjene bygger på et forslag vi har uttrykt sterke motforestillinger mot. Utdanningsforbundet beklager derfor at prosessen med nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene på mastergradsnivå ligner på prosessen da GLU 1-7 og GLU 5-10 skulle utvikles i 2010. Det er likevel to vesensforskjeller som vi finner betryggende etter at UHR/NRLU overtok arbeidet med nasjonale retningslinjer. For det første at retningslinjene faktisk er på høring i fagmiljøene. For det andre at arbeidet med nasjonale retningslinjer ikke er et avsluttet, men et arbeid som skal foregå kontinuerlig i programgruppens funksjonstid (jf. mandatet for arbeidet med nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene). Det betyr at programgruppen også etter at NRLU har vedtatt nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå, må være i dialog med miljøene og eventuelt foreslå revideringer av retningslinjene når de finner det nødvendig, for eksempel i forbindelse med fornyelsen av skolens læreplanverk. Det høye tempoet som departementet har lagt opp til er beklagelig av flere grunner, men først og fremst er det uheldig at UH sektoren får så knappe frister for å planlegge og å iverksette en så stor og grunnleggende reform som utviklingen av femårige grunnskolelærerutdanninger på masternivå er. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf. + 47 24 14 20 00 Org.nr. 884 026 172 0134 OSLO 0182 OSLO www.utdanningsforbundet.no Faks + 47 24 14 21 00 Bankkonto 1600.40.30714
2 Vårt høringssvar følger retningslinjenes oppbygging. Til tross for at det presiseres i Innledningen til de nasjonale retningslinjene at grunnskolelærerutdanningene 1-7 og 5-10 skal være klart definerte og differensierte, er likheten mellom dem stor og vi har valgt å kommentere dem samlet. Der vi har innspill som bare gjelder for det ene utdanningsløpet, vil det fremgå tydelig av vårt høringssvar. Til grunn for vårt høringssvar ligger noen av de uttalelsene vi kom med i forbindelse med høringen på Rammeplanforskriften: Utdanningsforbundet mener at de nye grunnskoleutdanningene må utformes og utvikles i tråd med framtidas skole og framtidas kompetansekrav det gjennomgående pedagogikkfaget må hete pedagogikk, og ikke profesjonsfag. det skal ikke bygges inn en egen 15 studiepoengs modul RLE i pedagogikkfaget pedagogikkfaget må telle minst 60 studiepoeng (eksklusive en eventuell RLE-modul) det må åpnes for at studentene kan velge (flere) skolerelaterte fag som masterfag både på 1-7 og 5-10 det må legges til rette for mer spesialpedagogisk kompetanse i lærerutdanningene Overordnede merknader til Nasjonale retningslinjer Det er positivt at det generelt ser ut til å være færre læringsutbyttebeskrivelser i forhold til dagens retningslinjer, men fortsatt er de svært mange og ofte veldig detaljerte i flere av fagene. Intensjonen om bedre å kunne ivareta sentrale læringsutbytter og samtidig gi rom for lokale tilpasninger blir dermed vanskelige å oppfylle. Det enkelte undervisningsfaget har et ansvar for praksisoppfølgingen og profesjonsinnrettingen. Dette er tydelig og godt formulert i det andre avsnittet i 3.2. Utdanningens innhold, men ikke like konsekvent i beskrivelsene og læringsutbyttene i det enkelte fag. Skolerelevante fag er det, i følge de foreslåtte retningslinjene, lærerutdanningsinstitusjonene som selv skal velge og godkjenne ut fra føringen om at faget skal være rettet mot funksjoner og oppgaver i grunnskolen. (3.7 i begge løp). Dette støtter Utdanningsforbundet, men vi mener at det bør utarbeides noen generelle overordnede retningslinjer for disse fagene som i følge rammeplanutkastet kan telle 30 studiepoeng i syklus 1 - og som Utdanningsforbundet i likhet med mange andre høringsinstanser mener at skal kunne bygges ut som masterfag. Alle fag - og profesjonsfaget i særdeleshet - har ansvar for å videreføre arbeidet med de grunnleggende ferdigheter (jf kap 3.2.). Dette er ikke formulert tydelig nok i læringsutbyttene
3 i det enkelte fag. En formulering tilsvarende den som benyttes i Kroppsøving. Ferdigheter: Kandidaten kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser, kan med fordel inkluderes i alle fag læringsutbytte. Utdanningsforbundet mener at det en styrke at profesjonsfaget (pedagogikk) eksplisitt forankres i læreprofesjonens etiske plattform i tillegg til opplæringslovens formålsparagraf (7.1.) og støtter formuleringen (7.1.), men vi savner fortsatt at den profesjonsetiske dimensjonen tydeliggjøres i det enkelte fagets læringsutbytter. For å sikre dette bør det inn som et perspektiv under 3.2. Grunnskolelærerutdanningene 1-7 og 5-10 skal være to klart definerte og differensierte utdanninger (jf. forskriften). Det er derfor utviklet to sett med retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene mens læringsutbyttene for de to løpene er påfallende lite differensierte. Eksempelvis er læringsutbyttene for Samfunnsfag syklus 1 og 2 helt identiske for de to løpene. Kompetanse innen IKT og IKT i utdanning samt kunnskap om ulike teknologier og ulike aspekter ved teknologi må innarbeides blant de overordnede perspektivene og ikke bare legges inn i fagspesifikke retningslinjer for noen få fag. Retningslinjer for felles del (1-7 og 5-10: Kap. 1-5) 2. Institusjonelt ansvar Utdanningsforbundet ser det som en styrke at de nye retningslinjene beskriver en helhetlig integrering av praksis og teori, altså en intensjon om en bedre sammenheng i utdanninga, gjennom tettere samarbeid mellom lærerutdannere ved lærerutdanningsinstitusjonene og i praksisopplæringen. Det skal inngås avtale mellom lærerutdanning og skoleeier som legger grunnlaget for en koordinert opplæring på de to læringsarenaene. Rammevilkårene for praksisopplæringen både for lærerutdanningsinstitusjonen og ved praksisskolen er imidlertid en avgjørende betingelse for at praksisopplæringen skal kunne gjennomføres i tråd med retningslinjene. Retningslinjene fastslår at for å nå målet om gjennomgående forskingsforankring, skal alle lærerutdanningsfag være forankret i et forskingsmiljø med relevans for utdanningen. Dette er et ambisiøst og godt mål, og det vil også være utfordrende å få til i praksis. Det er viktig at denne forankringen kvalitetssikres gjennom sentrale retningslinjer. 2.1 og 2.2. Mobilitet og internasjonalisering Utdanningsforbundet støtter at det i retningslinjene åpnes opp for samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene innen og på tvers av regioner, at det åpnes opp for at studentene kan søke overgang til en annen institusjon etter syklus 1 og at utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at deler at utdanningen både fagstudium og praksis kan legges til utlandet. Rammevilkår (finansieringssystemet) må ikke være til hinder for dette.
4 Utdanningsforbundet savner et punkt om kjennskap til internasjonale trender og tendenser innen utdanningspolitikk under Internasjonalisering. 3. Fag og innhold 3.1. Fagas plassering i programmet 1-7: Det må være en lapsus at det i beskrivelsen av fagenes plassering for 1-7 løpet ikke nevnes at det kan tas 30 studiepoeng i et skolerelevant fag i syklus 1. Muligheten fremgår av Rammeplanforslagets 3 Innhold og struktur. 3.2. Utdanningens innhold Dette er et langt og viktig kapittel som ønsker å gi en helhetlig beskrivelse av den utdanningen som skal forberede til det krevende læreryrket. I dette kapitlet introduseres Perspektiv og temaer som skal inngå i alle fag (Begynneropplæring (bare 1-7), Tilpasset opplæring, Vurdering, Grunnleggende ferdigheter) og i utdanningsinstitusjonens programplaner (Globalt medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet, Psykososialt læringsmiljø, Samiske forhold og samiske elevers rettigheter, Bærekraftig utvikling og Estetiske læringsprosesser). Dett er et grep som Utdanningsforbundet ser mange positive trekk ved, men samtidig er det en fare for at perspektiver som ikke er nevnt og begrunnet eksplisitt i de nasjonale retningslinjene heller ikke vil bli innarbeidet i utdanningsinstitusjonenes fag- og programplaner. Vi savner eksempelvis spesialpedagogikk, kritisk refleksjon, fagovergripende kompetanse, klasseledelse og relasjonskompetanse blant de fagovergripende perspektivene og vi mener at profesjonsetikken ikke kan ivaretas av profesjonsfaget alene men må gi et perspektiv til alle fagene. Hele dette kapitlet må for øvrig samordnes med Kap. 5 ( se under). Perspektivene må også sees i tett sammenheng med de tre temaene som departementet vil prioritere i fagfornyelsen når skolens læreplanverk skal revideres: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling (Meld. St. 28 (2016/17) Fag-Fordypning-Forståelse). Utdanningsforbundet savner også et likestillingsperspektiv som må ivaretas av alle fag. Dette er viktig for å forebygge stereotypier og ikke minst med tanke på bevisstgjøring av barn og unge når det gjelder yrkes- og utdanningsvalg. Utdanningen må gi studentene nødvendig kunnskap og kompetanse til å møte ulike likestillingsutfordringer og fremme et godt likestillingsarbeid i skolen. For øvrig mener vi at Begynneropplæring ikke skal forbeholdes 1-7 men at det også må inkluderes blant Perspektivene for 5-10 da det er viktig kunnskap for å kunne tilby tilpasset opplæring. I tillegg har vi noen konkrete endringsforslag til teksten i 3.2. (våre forslag i rødt): Utdanningsforbundet mener at det er uheldig at undervisningskompetansen som kandidaten skal oppnå gjennom fullført grunnskoleutdanning så entydig koples til skolefag i gjeldende læreplan. Rammeplanen fastslår at undervisningsfagene i en lærerutdanning skal tilsvare et skolefag i gjeldende læreplan, men den undervisningskompetansen en lærerutdanning gir, kan ikke være skreddersydd for gjeldende læreplan! Setningen bør derfor omformuleres.
5 Lærerutdanningsfaga. Andre avsnitt, 2. setning : Studenten skal utvikle evnen til å analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk tenkning, alene og i et profesjonsfellesskap. Tilpasset opplæring: begrunnelsen for dette perspektivet er konsentrert om hva som kjennetegner tilpasset opplæring og studentenes behov for kompetanse til å tilpasse opplæringen i et mangfold. Vi mener at det må ligge like forventninger til at studiet tilbyr kompetanse på dette som til andre mål. En formulering om selve prinsippet om tilpasset opplæring må inngå i dette avsnittet samtidig som det må være tydelig at det er studiet som skal tilrettelegge for at studenten kan tilegne seg nødvendig kompetanse på feltet. Vi foreslår derfor et tillegg i nestsiste setning, som da bør lyde slik: Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger og utdanningen må sikre at studenten tilegner seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. 3.3. Forskningsforankring Utdanningsforbundet støtter selvsagt at lærerutdannere ved en forskningsbasert utdanning selv må ha en forskningsforankring, men vi ønsker å understreke at de også må ha (fersk) erfaring fra undervisning i grunnskolen. Dette er viktig for å bidra til å dempe praksissjokket som den nyutdannede læreren møter og som resulterer i stort frafall fra læreryrket de første årene. Konkrete endringsforslag i teksten (våre forslag i rødt): Den som underviser i lærerutdanningene skal selv være aktiv forsker eller være en del av et fagmiljø der det forskes og publiseres på områder som er relevante for grunnskolelærerutdanningen og i læreryrket. Den som underviser i lærerutdanningene skal også ha undervisningserfaring fra grunnskolen. 3.5. Praksisopplæring Det er positivt og nødvendig med tydelige krav til organiseringen av praksisopplæringen. Utdanningsforbundet ønsker at det kommer tydeligere fram at alle fag har ansvar for innholdet i praksisopplæringen. Ettersom praksisopplæringen skal være en integrert del av fagene, må også fagene delta aktivt i utarbeidelse av innholdet i praksisopplæringen. Læringsutbyttebeskrivelsene er profesjonsrettede og legger til grunn at man bruker praksisfeltet aktivt. Det er imidlertid et misforhold mellom nye og skjerpede krav til praksisskolene og mengden læringsutbytter på den ene siden og praksisskolenes dårlige rammevilkår på den andre. Rammene må være så gode at veiledning og vurdering kan gis på en forsvarlig måte. I dag setter dette misforholdet kvaliteten i og utbyttet av praksisopplæringen på spill. Utdanningsforbundet er glad for at det fastslås krav om videreutdanning i praksisveiledning hos praksislæreren.
6 Som vi også kommenterte i vårt høringssvar til Rammeplanforskriften, støtter vi at det åpnes for muligheten for å legge fem dager av praksisopplæringen til barnehage med tanke på å vektlegge kunnskapen om overgangen fra barnehage til skole. Men også andre «overganger» er viktige (fra barnetrinn til ungdomstrinn på begge løp og fra ungdomstrinn til videregående opplæring for 5-10 løpet) og vi anbefaler at det åpnes opp for at fem dager av praksisperioden kan legges til andre trinn enn det utdanningen kvalifiserer for slik at det støtter opp under læringsutbyttet om kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn. 3.6. Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen I tråd med våre merknader til 3.5. mener Utdanningsforbundet at det er viktig å få inn et punkt om faglærerens ansvar for innholdet i praksisopplæringen. 3.7. Skolerelevante fag Vi viser til våre overordnede kommentarer. Utdanningsforbundet mener at det bør utarbeides generelle overordnede retningslinjer for det som kan defineres som skolerelevante fagene. 5. Fra nasjonale retningslinjer til programplan Dette kapitlet virker mindre bearbeidet enn de øvrige i Fellesdelen og bør etter vårt skjønn sees i tettere sammenheng med - og dermed plasseres nærmere kap. 3.2. der retningslinjene for hvilke perspektiver og temaer som bør inngå i utdanningsinstitusjonenes fag- og rammeplaner er beskrevet. Enkelte emner er dessuten både listet opp her og beskrevet som perspektiv i 3.2. (Eks Psykososialt miljø og begynneropplæring). I opplistingen savner vi praksisopplæringen som et av de elementene som institusjonenes programplaner må inneholde bestemmelser om. Retningslinjer for praksis (1-7 og 5-10: kap. 6) 6. Praksisopplæringen 6.1. Praksisopplæring i utdanningen Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen, det vil si en integrering av fag, praksis og pedagogikk. Retningslinjene, avtaleverket om samarbeid om praksisopplæringen og læringsutbyttebeskrivelsene både i undervisningsfagene, praksisopplæringen og profesjonsfaget må bygge opp under dette. Utdanningsforbundet støtter at det nå er utarbeidet egne læringsutbytter for syklus 1 og syklus 2 for praksisopplæringen. Vi mener at det på denne måten synliggjøres at det skal være en progresjon mellom praksisperiodene og en utvikling av studentens selvstendighet gjennom studiet. Mange av de læringsutbyttene som nå ligger i praksisopplæringen lå tidligere også i pedagogikkfaget. Dette mener Utdanningsforbundet er uheldig fordi kunnskapen/lærestoffet om flere av disse emnene (eksempelvis kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet) er
7 teoretiske og praksisfaget skal være broen som forbinder denne teorien med det studentene vil erfare i læreryrket. Vi er bekymret for at vesentlige kunnskapsmål og ferdighetsmål «glipper» i spennet mellom studiested og praksisskole. Praksisopplæringen er på ingen måte rigget til å overta en så stor del av pedagogikkfaget som det er lagt opp til i retningslinjene. En slik endring kan ikke komme før det er etablert en bedre organisering og bedre rammer for praksisskolene. Utdanningsforbundet mener som en konsekvens av dette, at alle kunnskapsmålene (1-7 og 5-10, syklus 1 og syklus 2) må flyttes til profesjonsfaget (pedagogikk). Konkret endringsforslag til teksten: (vårt forslag i rødt): 6.2. Praksisopplæring Syklus 1 FERDIGHETER Kan identifisere [ ] mobbing og trakassering og kan drøfte, iverksette, evaluere og justere tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø. Retningslinjer for de obligatoriske fagene i utdanningen 7. Profesjonsfag 7.1. Faget i utdanningen Utdanningsforbundet verdsetter at fagets integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen i dette kapitlet men er bekymret for at fagets omfang (30 + 30 studiepoeng fordelt på et femårig studieløp) ikke er tilstrekkelig som grunnlag for de omfattende, tallrike og ambisiøse læringsutbyttene som er formulert for faget. Vi er tilfredse med at betydningen av profesjonsetikk er tydeliggjort her. Det følger på en god måte opp 1 i utkastet til forskrift om rammeplan om at utdanningen skal gi et profesjonsetisk grunnlag. Til gjengjeld savner vi formuleringer som fremhever pedagogikkfagets helt sentrale funksjon som grunnlag for den profesjonsutøvelsen som utdanningen skal kvalifisere for og foreslår at essensen i følgende avsnitt fra Nasjonale retningslinjer for GLU (fireårig grunnskolelærerutdanning) innarbeides i dette kapitlet: Faget skal handle om lærerens ferdigheter i å lede klasser og undervisningsforløp slik at alle har utbytte av læringsarbeidet. Faget skal gå inn på sentrale spørsmålsstillinger som gjelder undervisningens mål, form og innhold og de konkrete praktiske utfordringene i læreryrket. 7.2 og 7.3. Profesjonsfag i syklus 1 og 2 Faggruppa har utarbeidet to alternative modeller en der RLE-læringsutbyttene er skrevet i kursiv slik at de kan identifiseres men ellers sammenstilt med de øvrige læringsutbyttene, og en modell der RLElæringsutbyttene er samlet i en egen RLE-modul. Disse to modellene avspeiler forskjellen i rammeplanutvalgets opprinnelige forslag og KDs forslag om en egen modul. Det er avgjørende at det utdannes lærere som kan bidra til at elevene utvikler grunnleggende verdier, holdninger og kunnskap om å leve i et pluralistisk samfunn der mennesker med ulike livssyn skal leve side om side. RLE -læringsutbyttene er etter Utdanningsforbundets skjønn høyst relevante emner innen profesjonsfaget (pedagogikk), derfor strever vi også med at de er eksplisitt knyttet til RLE. Vi er
8 kritiske til å låse utviklingen av denne kompetansen til en RLE-modul og knytte en rekke andre allmenngyldige spørsmål til et eget RLE-fag i pedagogikkfaget. For eksempel er utvikling av etisk refleksjon og etisk forsvarlig praksis helt avgjørende i lærerutdanningen, men det må ikke knyttes ensidig til religionsetikk (herunder kristen-etikk). Utdanningsforbundet støtter ikke forslaget om at religion, livssyn og etikk skal utgjøre en modul tilsvarende 15 studiepoeng integrert i elevkunnskapsdelen av profesjonsfaget. Vi mener at dette vil svekke både pedagogikkfaget og KRLE-faget. Forståelsen for det flerkulturelle og mangfoldet vi lever i, må være gjennomgående i alle fag. Ved at studentene får en obligatorisk 15 studiepoengs modul RLE i profesjonsfaget, er det fare for at både studenter og skoleeiere tenker at det er nok, slik at viktigheten av KRLE-faget svekkes og lærerrekrutteringen til KRLE-faget blir svakere. Dersom vi likevel skulle bli stående igjen med både en felles modul RLE i profesjonsfaget og et selvstendig undervisningsfag KRLE, byr dette på egne utfordringer knyttet til hvilke perspektiver som er tenkt inn i fellesdelen, og hva som skal ivaretas i undervisningsfaget og hvordan man oppnår undervisningskompetanse i faget. Læringsutbyttebeskrivelsene i Profesjonsfaget synes mindre praksisnære enn det perspektivene i fellesdelen legger opp til. Det er lagt stor vekt på teoretisk kunnskap og stort fokus på forskning, mens det erfaringsbaserte har tilsvarende mindre plass. Profesjonsfaget på syklus 2 bør i størst mulig grad inneholde emner som er egnet til å støtte opp om arbeidet med Masterfaget. Konkret endringsforslag til teksten: (vårt forslag i rødt): Kunnskap om mangfold både utfordringer OG muligheter må styrkes i profesjonsfaget. 7.2. GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten har kunnskap om didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold. Mange av læringsutbyttene fokuserer på kandidatens evne til å identifisere og analysere utfordringer, uten tilsvarende fokus på å øve opp handlingskompetanse for å løse dem. Et eksempel: 7.3. GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten kan identifisere, analysere og utnytte muligheter i pluralistiske utfordringer i skolehverdagen. Retningslinjer for undervisningsfagene (1-7: Kap. 10-18 og 5-10: Kap. 8-19) Det er gjennomgående store forskjeller i retningslinjene for de ulike undervisningsfagene både når det gjelder oppbygging, detaljeringsgrad og praksisretting. På grunn av korte frister har heller ikke Utdanningsforbundet hatt anledning til å samordne innspillene og kommentarene til disse retningslinjene. Vedlagt vårt høringssvar en sammenstilling av innspill fra våre fylkeslag til retningslinjene for norsk, engelsk, fremmedspråk, KRLE, kroppsøving, kunst og håndverksfag, mat og helse og samfunnsfag.
9 Retningslinjer for Masterfaget 19.1. /20.1 Faget i utdanningen Det er positivt at masterfaget har fått en så klar profesjonsinnretning. For studentene på 5-10 skal masterfaget være fordypning i Undervisningsfag 1. Studentene på 1-7 kan i tillegg velge Begynneropplæring som masterfag. Utdanningsforbundet har i sitt høringssvar til Rammeplanforskriften gitt uttrykk for at vi mener at dette er et for snevert fagvalg og vi vil igjen understreke betydningen av at studentene på begge utdanningsløp må kunne velge andre skolerelaterte fag som masterfag for å sikre en større bredde i kompetansen til de fremtidige lærerne. Spesialet muligheten for å ta masterfag i pedagogiske og spesialpedagogisk emner har stått sentralt i debatten rundt Rammeplanforskriften. Læringsutbyttebeskrivelsen under KUNNSKAPER Kandidaten har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i masterfaget kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov kan vanskelig innfris uten kompetanse i spesialpedagogikk. Utdanningsforbundet mener at det er nødvendig å angi et (minimums)krav til masteroppgavens omfang (sidetall og antall studiepoeng). Det er viktig at dette fremgår av de nasjonale retningslinjene. Minsteomfanget må være slik at det kan utgjøre basis for en doktorgrad. De nasjonale retningslinjene bør også angi et minimum for antall veiledningstimer mastergradsstudenten skal få i forbindelse med oppgaveskrivingen. Det kan også være ønskelig at det angis når studenten må velge masterfag; dette bør være så sent som mulig i syklus 1. Kommentar til ordlyden i teksten: 19.1 /20.1. Faget i utdanningen Siste setning i første avsnitt. Masterfaget har, i samarbeid med profesjonsfaget et særlig ansvar for å ivareta den integrerte profesjonsutdanningen på høyere nivå og for å følge opp studentens forskningsbaserte praksisopplæring. Begrepet forskningsbasert praksisopplæring er vanskelig å forstå og brukes ikke i Rammeplanen. Vi mener at setningen bør omformuleres. Med vennlig hilsen Milena Adam seksjonsleder Karin Elizabeth Torp Seniorrådgiver Vedlegg: 1. Sammenstilling av innspill fra våre fylkeslag til retningslinjene for norsk, engelsk, fremmedspråk, kroppsøving, kunst og håndverksfag, mat og helse og samfunnsfag.
10