Språk o g g r a m m at i k k Grammatikken i bruk i arbeid med tekster ger i gjeldende læreplan for grunnskole elle, det tekstlingvistiske og språk som og videregående skole, Læreplanverket handling er viktige element, er Michael for Kunnskapsløftet (LK06). Man kan Halliday (Halliday 1985). Han vektleg- spørre seg om det ikke er meninga at det ger dermed de funksjonelle aspektene i skal undervises i grammatikk i den nor- sitt syn på grammatikk. Vi har latt oss in- ske skolen lenger. Leter man andre ste- spirere av hans teorier i vårt arbeid med der i planen, oppdager man at gramma- grammatikkdidaktikk. Med en funk- tikkbegrepet i stor grad er erstattet med sjonelt basert grammatikkundervisning andre begreper, som språk eller tekst. mener vi at man trekker inn kommuni- Elevene skal få kunnskap om språket kasjonskonteksten og tar utgangspunkt som system og språket i bruk i en rekke i hva man vil uttrykke den språklige eldre og nyere tekstformer står det i den funksjonen. Deretter går man ned i den generelle beskrivelsen av hovedområ- grammatiske verktøykassa og henter opp det Språk og kultur. Sitatet rommer i et de nødvendige grammatikk-kategoriene. For å lære å pugge. nøtteskall språksynet som råder i denne Språklige funksjoner kan for eksempel I tilfelle vi skal bli lærere. læreplanen. Fokus skal ligge på språkets være å lage sammenheng, nyansere, dis- Fordi politikerne på Stortinget tror vi funksjon. Dessuten er tekstperspektivet tansere, framheve (jf. Iversen mfl 2011) sentralt og bestemmer i stor grad hva eller fortelle, argumentere, beskrive etc. For å lette innlæringa av andre språk. man skal arbeide med i grammatikkti- (jf. Berge mfl. 2010). Et viktig prinsipp i Kanskje for å bygge opp setninger. mene. Undervisning i grammatikk skal grammatikkundervisning er altså å knyt- For at vi skal skjønne forklaringene være tekstnær og bruksnær, selv om te den til kommunikativ aktivitet, både i læreren kommer med om setningene kunnskap om språket som system også muntlige og skriftlige tekster. Man kan våre. framheves som relevant (Iversen mfl jobbe med ett grammatisk fenomen i en 2011, Guldal og Otnes 2011). Det kunne tekst, eller man kan jobbe med flere. Det- Flere av disse argumentene har også vært være nærliggende å kalle alle omskriv- te perspektivet på grammatikkundervis- brukt av språkforskere og språklærere ningene av grammatikkbegrepet for ning kan være nyttig, enten tekstene er gjennom tidene (Hertzberg 1998), men eufemismer. Ordet grammatikk har for skrevet av profesjonelle skribenter eller ingen av dem er gode nok alene. Vi vil i mange en anstrengt klang. Grammatikk av elevene selv, og man trenger en gram- denne artikkelen presentere noen av våre har opp gjennom tidene vært ansett som matisk terminologi et metaspråk når argument for at elever skal lære gramma- vanskelig, livsfjernt og kjedelig, og det man skal snakke om tekstene. tikk og hvordan dette kan gjøres. har vært forbundet med pugg. Kanskje Vi vil i det følgende vise hvordan det er derfor man unngår selve ordet man kan undervise i en grammatikk som grammatikk i læreplanverket. er tekstbasert og fundert på et bruksnært, AV HARALD IVERSEN OG HILDEGUNN OTNES For en del år siden ble en gruppe sjuendeklassinger spurt om hva de trodde årsaken var til at de måtte lære grammatikk. Ungdommene hadde mange interessante svar, som forteller noe om hvilke oppfatninger elever kan ha om grammatikk (Haanæs i Matre 2009). Her er noen av svarene: blir flinkere til å skrive. tekstbasert OG funksjonell GrammatikkUnDervisninG Ordet grammatikk er kun nevnt to gan- 18 En språkforsker som har utviklet en anvendt og funksjonelt språksyn. Vi skal grammatikkteori der både det kontekstu- i første omgang gi noen eksempler på
Foto: A.E.Kleiveland hvordan verb og syntaks kan sees i et Vi hører også ofte presens brukt når fot- Som kjent tilhører alle verbformer slikt perspektiv. ballspillere etter en kamp skal beskrive i moderne norsk modusen indikativ hva som skjedde: Iversen får ballen av bortsett fra én form; imperativ (Kom! verb, funksjoner OG sjangre Skjelbred, finter to mann og skyter knall- Vent!). Denne brukes til kommandoer, Verb har en sentral rolle i alle tekster hardt rett i mål. appeller eller instruksjoner. Hvis man og inngår i alle fullstendige setninger. Andre ganger kan fortellinger hand- heller vil oppfordre eller anmode mer Noen ganger uttrykker verbene tid for le om noe som skal skje; Når vi skal forsiktig, kan man bruke andre former å vise når handlingen foregår/foregikk reise på ferie, eller noe en drømmer om, av verbet, for eksempel i kombinasjon men de kan også uttrykke modus. De noe som kunne skje (kunne ha skjedd); med modale hjelpeverb: Vil du komme kan få fram nyanser ved handlingsaspek- Hvis jeg hadde hatt penger. I det hit litt? Kan du komme hit litt? Spesielt tet. Ulike funksjoner som verb kan ut- første eksemplet brukes presens futurum høflig og modalt blir det når vi bruker trykke, er relevante å trekke inn i arbeid fordi det handler om framtida. I det siste verbet i preteritum: Kunne du komme hit med tekster i norskfaget. For eksem- eksemplet uttrykker verbet ikke tid, men litt? Her virker selvsagt konteksten inn pel er fortellinger noveller, romaner, modus. For å uttrykke et tenkt, hypote- på hva man velger å bruke. eventyr osv som regel skrevet i fortid tisk, tilfelle, benytter man f. eks preteri- Det kan være relevant å trekke inn med verb i preteritum. De skal referere tum perfektum, i grammatikken gjerne aktuelle tekster fra kjente kontekster, hendelser som har skjedd. For å få det kalt modal bruk av tempus. Begge dis- også når det gjelder grammatikk. I sin mer spennende er det imidlertid vanlig se kontekstene er relevante utgangspunkt tale på Rådhusplassen, etter terrorangre- å dramatisere deler av fortellinga ved for skriveoppgaver til elevene oppga- pet, valgte Stoltenberg for eksempel å å bruke presens. Dette kalles som kjent ver som kan knyttes til en bevisst bruk av bruke rene imperativer: gjerne historisk eller dramatisk presens. spesifikke verbformer. 19
Språk o g g r a m m at i k k Min oppfordring er enkel. matiske kategorien verb kan settes inn i ninger. Teksten oppfyller altså kravene Engasjer dere. Bry dere. en funksjonell sammenheng. til en meningsfull og kommunikativ yt- Meld dere inn i en organisasjon. ring i den gitte skrivesituasjonen (Iver- Delta i debatter. sms OG syntaks sen 2008). Alt dette er det relevant å Bruk stemmeretten. Alle slags tekster kan brukes i tekstbasert snakke med elevene om. og funksjonell grammatikkundervisning. En slik liten analyse av en tekstmel- I kronprinsens appell fra den samme Vi vil her trekke inn et par eksempler ding viser hvordan man kan bruke gram- situasjonskonteksten ble det brukt flere fra vår erfaring med å arbeide med ikke- matikken funksjonelt til å forstå språk- setninger med det modale hjelpeverbet skolske tekster som SMS, blogg og chat bruk. Pragmatiske forhold trekkes inn i kan. Publikum skulle trolig tolke det som (Iversen og Otnes 2009). Slike sjangrer analysen, særlig kontekstuelle.. Man ser bør eller må: tilhører ungdommers hverdagskompe- hvilke oppgaver de grammatiske katego- tanse og kan representere et aktuelt og riene har i teksten, eller hvilke funksjo- ( ) vi kan velge hva dette skal relevant tillegg til skolens tradisjonelle ner de har, og man ser at i SMS-formatet gjøre med oss som samfunn og som tekstrepertoar. Disse tekstene er ofte trenger man ikke ha grammatisk full- enkeltmennesker. grammatisk annerledes enn tekstene i stendige setninger. Dette gjelder flere Vi kan velge at ingen skal måtte stå skolens tekstkultur, men de er ikke min- sjangrer, for eksempel chat og lyrikk, alene. dre relevante å arbeide grammatikkdi- som også med fordel kan trekkes inn i Vi kan velge å stå sammen. daktisk med. grammatikkundervisningen. Vi gir her et eksempel på hvordan 20 En annen sjanger der imperativ brukes, det kan arbeides grammatikkdidaktisk Grammatikk OG elevers skriving er instruksjonen. En grunn til dette er at med en svært kort SMS-tekst: Kommer Et viktig mål med å bevisstgjøre elev- man vil unngå å nevne den handlende, om fem minutter. Tekstmeldinga inngår ene på språklige funksjoner og anvendt som er unødvendig i denne sammen- på et vis i en sms-samtale og må ses i grammatikk, er at de skal kunne utnytte heng. Det samme gjelder om man bruker lys av en foregående melding (Når kom- kompetansen i egne tekster (Skjelbred passiv. mer du?) eller at de involverte på an- 2006, Iversen mfl 2011). Flere tekstfor- Imperativ: Påfør en håndfull sol- nen måte har felles bakgrunnskunnskap. skere mener å ha påvist liten korrela- krem jevnt over kroppen. Gni kre- Kommer om fem minutter er et setnings- sjon mellom grammatikk-kunnskaper men godt inn. Smør kroppen regel- emne, altså en ytring som ikke oppfyl- og skriveferdighet (jf. Hertzberg 2001, messig. ler de formelle kravene til en setning. 2008). Vi mener spørsmålet avhenger av Passiv: En håndfull solkrem påføres På ordklassenivå inneholder teksten et hvilket grammatikkbegrep man opererer jevnt over kroppen. Kremen gnis pronomen, et verb i presens, en preposi- med. Opererer man med en anvendt og godt inn. Kroppen smøres regelmes- sjon, en kvantor og et substantiv i ube- tekstbasert grammatikk som fokuserer sig. stemt flertall. Preposisjonen, kvantoren på språklige funksjoner og kontekst mer Men en instruksjon kan også ha med den og substantivet (om fem minutter) ville enn på rene systemkategorier i form av handlende, særlig i muntlige forklarin- på setningsnivå (syntaktisk) fungert som matriser og skjemaer, har grammatikken ger. Dette gjør vi ofte ved hjelp av pre- adverbial i den tilsvarende fullstendige en plass i veiledning av elevers skriving. sens ( Først påfører du solkremen Så setningen. Adverbialet i en setning sier I det følgende skal vi se nærmere på gnir du den godt inn ) eller med futu- oftest noe om tid, sted eller måte/tilstand, to funksjoner i tekst, nemlig sammen- rum ( Først må du påføre solkremen ) og de fleste tekstmeldinger handler om heng og framheving, og vi skal bruke Dette var noen små eksempler på akkurat dette. Subjektet er overflødig i elevteksten Thank you for the music skriveoppgaver og tekststudier som er denne konteksten, mens adverbialet gir som eksempel. Den er hentet fra KAL relevante i norskfaget og der den gram- de nødvendige og tilstrekkelige opplys- - prosjektets tekstbase 1 og er skrevet
Foto: A.E.Kleiveland til avgangseksamen i ungdomsskolen i tittel selv. Å velge sjanger er ikke alltid fører at det er dårlig flyt i teksten? Slike 2001. Da ble blant andre denne oppga- enkelt. Det forutsetter at eleven kjen- spørsmål fortjener eleven et tydelig svar ven gitt i norsk hovedmål: ner til ulike sjangerkonvensjoner og har på fra sin norsklærer. En måte å lage etablert god sjangerforståelse. Hvilken sammenheng på, er den rent tematiske, Mange unge har glede av musikk sjanger denne eleven mener å ha skre- altså å veve semantiske tråder mellom fordi de synger eller spiller selv, vet i, er usikkert. Mye tyder på at han større tekstdeler. Slike sammenhenger eller fordi de lytter til og lever seg har hatt kåserisjangeren eller personlig er relevante, men her skal vi i hovedsak inn i musikk. Tekstene til Halvdan essay i bevisstheten. Den episodiske og studere hvordan grammatiske kategorier Sivertsen og Lars Saabye Christen- assosiative presentasjonsformen forfat- som konjunksjoner, subjunksjoner og sen er eksempler på dette. Skriv en teren benytter med humor, ironi, over- adverb dels fungerer som tekstmarkører, tekst om hva musikk har å si for deg. drivelser og overraskelser, kreative og dels som såkalte setningsforbindere. De Eller: Skriv en tekst om en spesiell originale formuleringer er kjennetegn kan brukes til å markere ulike tekstdelers musikkopplevelse du har hatt. Velg på denne teksttypen som har modeller og funksjon, og til å lage sammenheng mel- sjanger og lag tittel selv. (Stimule- skrivemønster i en lang tradisjon i sko- lom setninger. Dette er relevante katego- rende vedlegg til denne oppgaven: lens skrifttradisjon. rier å bruke i veiledning og vurdering av elevtekster (jf Iversen 2011, Iversen og 2 fotos, utdrag fra Saabye Christensens Beatles, sitat av Halfdan Sivert- Å lage sammenheng i en elevtekst sen) Hva mener læreren når han sier teksten For å formidle hva musikken har Eleven ble altså bedt om å skrive min er usammenhengende og uklart hatt å si for forfatteren av Thank you en tekst, og han skulle velge sjanger og strukturert, og hva mener han når han an- for the music, lar han teksten bestå av Otnes 2011). 21
Språk o g g r a m m at i k k korte fortellinger eller episoder fra sitt situasjoner og i hvilke sinnstilstander) saksmarkørene (fordi, siden) innehol- musikkliv, i liten grad strukturert etter musikken fungerer: Jeg liker veldig der teksten seks additive markører (og, tid, men mer etter kategorier, tema og godt å høre på musikk når jeg er i beve- dessuten) og åtte adversative (Iversen kontraster. Han vever inn mindre argu- gelse, når jeg sykler ( ), når jeg er på mfl. 2011), utelukkende realisert ved menterende skrivehandlinger, markert sjøen. Eleven har brukt beskrivelse av de konjunksjonen men. Det er normalt at gjennom årsaksmarkører, grammatisk betingede situasjonene, ofte de tenkte til- det i en slik sakprega tekst er behov for å klassifisert årsakssubjunksjoner. fellene, som tekstorganiseringsprinsipp, legge til (addere) nye faktaopplysninger, Ikke minst beskriver han tenkte situa- ikke at begivenheter følger etter hveran- og det er like naturlig at skriveren har sjoner og parallelle situasjoner, markert dre ettersom tiden går, slik det ville vært behov for å kontrastere opplysningene ved betingelses- og sammenlikningssub- dersom teksten var en fortelling. for å understreke motsetningene. Denne som junksjoner. Her lar han musikken inngå Til å nyansere og utdype de gode observasjonen styrker oppfatningen av som en relevant og illustrerende begrun- betingelsene for musikk bruker forfatte- at skriveren har plassert seg i sakprosa- nelse for god livskvalitet. Teksten kan ren bilder, metaforer og sammenliknin- sjangeren kåseri, som ofte er organisert karakteriseres som heterogen (Breivega ger, grammatisk markert gjennom sam- i tematiske kategorier med beskrivende 2001, Iversen 2008), noe som innebærer menlikningsmarkører, særlig sammen- episoder og i dette tilfellet tenkte tilfeller at det eksisterer nokså forskjellige tekst- likningssubjunksjonen som: som å fly, som er bundet sammen av en tematisk, deler (f. eks fortellende, beskrivende og som å gynge, som å gå inn i en form for sammenhengsskapende tråd. I denne argumenterende) i én og samme tekst. trance, som å vandre i en drøm, eller be- teksten var sammenhengstråden en takk Derfor fins både årsaks-, betingelses- og tingelsessubjunksjonen om: om jeg luk- til musikken og hva den har betydd i sammenlikningsmarkører til å markere ker øynene, kan jeg drømme meg inn i den unge skriverens liv. de ulike tekstdelene, samt lage sammen- en annen verden, og lage egne bilder. heng mellom setninger og fraser. 22 Det er en del forhold i forfatterens Å framheve i en elevtekst Selv om det kan registreres mange musikktilværelse han føler behov for å Hva mener læreren når han sier at jeg må tidsmarkører i form av tidsadverbialer begrunne eller argumentere for. Teksten variere setningene mine mer? Og hvil- (samtidig, da) og subjunksjoner (når, inneholder således 7 årsaksmarkører, ke muligheter har jeg når jeg vil fram- mens, da), så er ikke tid tekstens domi- realisert ved subjunksjonene fordi og heve noe i en setning? Dette er relevante nerende struktureringsprinsipp. Dette er siden. Forfatterens sære musikksmak spørsmål som en elev bør kunne få svar en sakprega tekst, der kategorisering, argumenteres slik: Ikke fordi musikken på fra sin norsklærer. Her kan et fokus argumentasjon og til en viss grad kon- er dårlig, men fordi de færreste har hørt på det såkalte forfeltet være et godt grep. trastering utgjør sentrale strukturerings- om de artistene jeg liker. Følgen av å Forfeltet er en benevnelse på det prinsipp, og der betingelses- og årsaks- spille situasjonsbetinga musikk når han første setningsleddet i fortellende helset- subjunksjoner er frekvente setningsfor- er sint og sur, er at da har jeg på en ninger på norsk, og begrepet er hentet fra bindere. Subjunksjonen når klassifiseres måte gjort meg ferdig med å være sint feltskjemaet i den grammatiske feltana- grammatisk oftest som temporal sub- og sur. Her fungerer dessuten da som lysen (jf Kulbrandstad 2005). Alle ledd junksjon. I denne teksten ser vi imidler- setningsforbinder og viser tilbake til hele kan stå som første ledd i norske fortel- tid at når semantisk sett fungerer som forrige setning. Live musikk er det best å lende helsetninger, men det vanligste er betingelsesmarkør og syntaktisk som høre på fordi det er musikk du har valgt at subjektet, eventuelt adverbialet, har betingelsessubjunksjon. Den kunne i de å høre selv, men også fordi du vet at an- denne plassen. Hvis et ledd ikke står i fleste tilfeller vært erstattet av hvis el- dre publikummere er enige med deg. forfeltet, har det sin faste plass lengre ler dersom. Det er logisk og naturlig I tillegg til de mange funksjonelle ute i setningen. Det eneste leddet som at det er slik når skriveren ønsker å for- betingelsesmarkørene (når, om), sam- ikke kan stå først i fortellende helsetnin- klare under hvilke betingelser (i hvilke menlikningsmarkørene (som) og år- ger, er verbalet. Det står fast på plassen
Dette, Det, De, Den, Vi. Vi merker oss dessuten at eleven bare har plassert jeg som subjekt i forfeltet 10 ganger3, mens dette pronomenet faktisk forekommer 38 ganger i teksten som helhet. Eleven har altså klart å variere setningene, og han har framhevet andre aspekt ved å plassere andre ledd i forfeltet. Her er to eksempler på at det er plassert tidsadverbial i forfelt, og at jeg er skjøvet lengre ut i setningen. Samtidig hører jeg på mye forskjellig musikk, Da setter jeg kanskje på en trist og småmelankolsk cd. Siden det er mindre vanlig, mer markert, å sette objekt i forfeltet enn subjekt og adverbial, blir effekten spesielt framhevende når man gjør dette. I denne elevteksten har vi kun ett eksempel på dette: Foto: A.E.Kleiveland Denne merkelige drømmefølelsen sin andreplassen. Denne innsikten ningene har subjekt i forfeltet, mens 17 får du om du hører på musikk er viktig å ha for elevene, både når det har adverbial i forfeltet og én objekt. hjemme også. gjelder grammatikk og skriving. De blir Ti av helsetningene har en leddsetning bevisste hvordan man kan framheve noe i forfeltet, ni av dem adverbiale. Disse Det er bevisstgjørende for elever å ekspe- språklig og hvordan man kan variere set- leddsetningene nyanserte rimentere med ulike ledd i forfeltet, og ninger. Vi kan illustrere dette ved hjelp beskrivelser av når, i hvilke situasjoner, de kan oppnå mer varierte og poengterte av en setning fra elevteksten. han vil høre på musikk (jf delkapitlet om tekster. Når det gjelder systemgramma- sammenheng). Dette blir altså framhevet tikken, får elevene også forståelse av hva Jeg får ofte høre at jeg har sær ved å plassere en del tids- og årsaksad- et setningsledd er. De får kunnskap om musikksmak. verbialer i forfeltet. leddenes rekkefølge i norsk og om den 2 inneholder Det er som nevnt subjektet som er såkalte V2-regelen; at det finitte verbalet musikksmak. det mest frekvente setningsleddet i for- alltid er ledd nummer to i norske fortel- At jeg har sær musikksmak, får jeg felt, både i denne og i de fleste andre tek- lende helsetninger, og at det dermed bare ofte høre. ster. At det er flere jeg i forfelt i denne kan stå ett setningsledd foran verbalet.4 Ofte får jeg høre at jeg har sær teksten, er ganske naturlig, da oppgaven I teksten Thank you for the music er går ut på å beskrive jeg-personens eget OPPsUmmerinG det 50 helsetninger. Dessuten kan man forhold til musikk. Det fins også mange Hvis elevene i undervisningen er gjort merke seg at det er flere setningsemner, andre subjekt enn jeg, f. eks Musikken, kjent med de omtalte funksjonene ved og disse har tomt forfelt. 32 av helset- Andres musikk, Denne vennen, Noen, ulike sammenhengsmekanismer og blitt 23
Språk o g g r a m m at i k k undervist i variert forfeltsbruk, kan slike vurderingskriterier inngå i underveisvurdering av skriftlige elevtekster. Slike vil være relevante, enten det er tale om egenvurdering, hverandrevurdering eller lærervurdering. Både i tekstbasert grammatikkundervisning generelt og i veiledning av elevers tekster spesielt kreves det at læreren har kunnskap både om systemgrammatikk og om funksjonell grammatikk. Vi mener grammatikkundervisninga blir mer meningsfull og motiverende hvis den knyttes til språket i bruk, enten det er statsministerens aktuelle taler sist sommer, elevens egne tekster, eller om det er fritidskulturens tekster som i tekstmeldingseksemplet vårt. Litteratur Berge, K. L., T. G. Dahl og A. K. Øgreid. 2010. SKRIV skriving som grunnleggende ferdighet. Oslo: GAN Aschehoug Breivega, Kjersti Rongen. 2001. Mot ei lingvistisk forankring av superstrukturomgrepet? I Vagle, Wenche og K. Wikberg (red.): New directions in Nordic text linguistics and discource analysis: methodological issues. Oslo: Novus. Oslo: LNU/ Cappelen. Guldal, Tale og Hildegunn Otnes. 2011. Om grammatikkundervisning. I Guldal og Otnes (red.): Grammatikkundervisning. Idéhefter for lærere. Trondheim: Tapir. Halliday, Michael. 1985. An introduction to Funcional Grammar. London og New York: Edward Arnold. Hertzberg, Frøydis.1998. Funksjonell grammatikkundervisning hva kan det være? Norsklæreren, nr. 5. Hertzberg, F. 2001. Tusenbenets vakre dans. Rhetorica Scandinavica 18, 92-105. Hertzberg, F. 2008. Grammatikk? I Nergård, Mette E. & Ingebjørg Tonne (red.): Språkdidaktikk for norsklærere mangfold av språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetslaget. Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes, Marit S. Solem. 2004/2011. Grammatikken i bruk. Oslo: Cappelen Akademisk. Iversen, H. M. og Otnes, H. 2009. Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse SMS og chat som del av norskfagets tekstkorpus. FOU i praksis, nr. 1. Iversen, Harald Morten & Hildegunn Otnes. 2011. Tekstkohesjon i lærerutdanning og skole en begrepsdiskusjon. I Smidt, Jon, E. S. Tønnessen, B. Aamotsbakken (red.): Tekst og Tegn. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag (kommer). Thank you for the music 1. 2. 3. 4. Jeg tror musikken er noe av det viktigste i livet mitt. Jeg synger ikke (iallfall ikke når noen hører på) og jeg spiller ikke noe instrument, men andres musikk gir meg mye glede. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. Musikken har blitt en viktig del av ungdomskulturen, men også av alle folks liv generelt. Vi hører på musikk mens vi trener, på fest og hjemme. Dessuten spilles det musikk i butikker og ellers i det offentlige rom. Men hva vi hører på når vi får velge selv, er vidt forskjellig fra person til person. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. Jeg får ofte høre at jeg har sær musikksmak. Ikke fordi musikken er dårlig, men fordi de færreste har hørt om de artistene jeg liker. Samtidig hører jeg på mye forskjellig musikk, avhengig av humøret jeg er i. Jeg tror musikk kan være til stor hjelp når det gjelder å få ut følelser. Om jeg f.eks har hatt en hard dag på skolen og er sint og sur kan jeg skru på noe rocka og sint musikk, rive bøkene ut av bokhylla og kaste litt klær og skrot rundt meg. Da har jeg på en måte gjort meg ferdig med å være sint, så da kan jeg rolig og behersket putte bøkene tilbake i bokhylla. 25. Om jeg et trist kan det være greit å 26. høre på noe mer rolig musikk. Da setter jeg 27. kanskje på en trist og småmelankolsk cd, og 24 Iversen, Harald Morten. 2011. La det svinge en analyse og vurdering av en tiendeklassetekst. I Solheim, Randi, J. Smidt, A. J. Aasen (red.): På sporet av god skriveopplæring. Ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (Kommer) Kulbrandstad, Lars Anders. 2005. Språkets mønstre. Grunnbegreper og metoder. Oslo: Universitetsforlaget. Matre, Synnøve. 2009. Språklære i skolen grammatikkens plass og funksjon. I Smidt, Jon (red.): Norskdidaktikk ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. Otnes, Hildegunn. 2011. På oppdagelsesferd i forfeltet i norske setninger. I Guldal og Otnes (red.): Grammatikkundervisning. Idéhefter for lærere. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Skjelbred, Dagrun.. 2006. Elevens tekst. Oslo: Cappelen Akademisk. Noter 1 2 3 4 KAL (Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig): http://tekstlab.uio.no/kal/ I ja/nei-spørsmål kan imidlertid også verbalet få lov til å stå i forfeltet. Pronomenet jeg finnes flere ganger i forfeltet enn dette, men da som del av adverbiale leddsetninger. Se Otnes 2011 for mer om forfeltet i grammatikkundervisningen, blant annet noen bevisstgjørende øvelser. 28. legger meg til å sove litt. Musikken lærer 29. meg på en måte å få kontakt med følelsene 30. mine, og å leve dem ut. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. Men dette er når jeg hører på musikk alene på rommet mitt. Når jeg tenker over det, hører jeg jo musikk nesten overalt. Det spilles jo musikk i butikkene, på radioer i huset og på cd-spillere hos vennene mine. Dette er musikk som jeg i stor grad ikke kan styre selv. Om jeg er i godt humør kan jeg tåle det meste, men om jeg er skikkelig morragretten og det første jeg hører om morgenen er hit me baby one more time kan du banne på at dagen er ødelagt. Den beste måten å høre musikk på er selvsagt live. Hovedsakelig fordi det er musikk du har valgt å høre selv, men også fordi du vet at de andre publikummerne er enige med deg. De liker også musikken, og det skaper et slags samhold mellom alle dem som står sammen og nyter musikken. 49. 50. 51. 52. 53. 54. 55. Siden musikk er lyd, og lyd er en del av sansespekteret, har vi ofte minner som vi forbinder med musikk. Det er kanskje ubevisst, men jeg kan f. eks kjenne smaken av jordbær når jeg hører låta ironic av Alanis Morisette. Det er fordi jeg og ei venninne var på selvplukk det året ironic var
56. 57. 58. 59. 60. populær. Dessuten er det bestemte sanger og musikkstykker jeg liker godt fordi de ble spilt for meg da jeg var liten. Jeg kan ikke huske det, men jeg vet at jeg har hørt sangene før en gang. 61. 62. 63. 64. 65. 66. Jeg liker veldig godt å høre på musikk når jeg er i bevegelse. Når jeg sykler, for eksempel, eller når jeg er på sjøen. Når du sykler og hører på musikk er det nesten som å fly, og når båten gynger i takt med musikken er det kjempedeilig. 67. 68. 69. 70. 71. Noen (for eksempel min mor) sier at det er teit å høre på musikk mens du går tur i skogen. Du kan jo ikke høre fuglesangen eller trærne som blåser i vinden. Nei, jag kan ikke det, men noen ganger er det som å gå inn i en form for trance. Det er som å vandre rundt i en drøm hvor man glemmer tid og sted. Denne merkelige drømmefølelsen får du om du hører på musikk hjemme også, og det er kanskje noe av det deiligste med musikken. Om jeg lukker øynene kan jeg drømme meg inn i en annen verden, og lage egne bilder av hvordan alt rundt meg ser ut. 72. 73. 74. 75. 76. 77. 78. 79. 80. 81. 82. 83. 84. 85. 86. Musikken er overalt, og den er alles. Samtidig har alle sin egen favoritt. Jeg tror at alle som har funnet sin egen musikk, har funnet seg en venn. Denne vennen kan gi deg uendelig mye, og musikken kan også hjelpe deg å bli bedre kjennt med deg selv og dine egne følelser. Understreking: forfelt Feit skrift: setningsforbindere Kursiv: setningsemner Alle linjeskift og avsnittsmarkeringer er autentiske, altså slik eleven har markert dem i originalteksten. HARALD MORTEN IVERSEN er førstelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærerutdanning. Han har også mange års erfaring fra videregående skole. Hans fagfelt er språkdidaktikk, funksjonell grammatikk, tekstlingvistikk, digitale tekster og skrivepedagogisk utviklingsarbeid. Han er medforfatter av bøkene Grammatikken i bruk, Å skrive i alle fag, Norskdidaktikk ei grunnbok og Å være digital i alle fag. HILDEGUNN OTNES er førsteamanuensis ved Program for lærerutdanning, NTNU. Hun har også mange års erfaring fra allmennlærerutdanningen og ungdomsskolen. Hennes fagfelt er digitale tekster, samtaleanalyse, funksjonell grammatikk og språkdidaktikk. Hun har blant annet vært med på å skrive bøkene Tekst i tale og skrift, tekst.no strukturer og sjangrer i digitale medier, Grammatikken i bruk og Å være digital i alle fag. NYE KUNSTBØKER FR A FAGBOKFORL AGET Ole Karlsen (red.) Øystein Ustvedt POESI OG BILDEKUNST NY NORSK KUNST Visuell kunst har lenge inspirert norske lyrikere. I denne boken presenteres norske ekfraser, dikt skrevet til og om kunst. Og siden poetenes kunstinteresser spenner vidt, møter leseren alt fra fotografier til klassisk skulptur, stavkirker, renessansemalerier og videoinstallasjoner. Ny norsk kunst er en innføring i norsk kunst etter 1990. Leseren får oversikt over sentrale tendenser og utviklingstrekk i perioden, og innsikt i kunstnerskap som har gjort seg sterkt gjeldende de siste tjue årene. Hva kjennetegner den nye norske kunsten? ISBN: 978-82-450-1096-1 Kr 399, 220 sider Utgitt 2011 ISBN: 978-82-450-1016-9 Kr 469, 232 sider Utgitt 2011 www.fagbokforlaget.no 25