e s ø l e s n e r G n rden Nordisk mat: eksotisk og sesongbasert side 6 7 Ny puls i fellesskapet ViGDÍs FiNNbOGaDÓTTir: skandinavisk språkslott side 8 9 JONas GaHr støre: prioritet: Nordområdene side 18 19
Innhold 3: 4 5: 6 7: 8 9: 10: 11 13: 14: 15: 16 17: 18 19: 20 21: 22-23: Folkelig forankring og frivillighet i posisjon for innovasjon eksotisk og sesongbasert sammen i språkslottet Kunsten å lære av omverdenen Folk i friluft Nordisk likestilling Nordisk demografi eventyreren og klimaet Nordområdene topp prioritet sesjonen samling i Oslo miljøbanken i en grenseløs verden Norden vs. globaliseringen 18 19 Følte klimautslipp på kroppen 16 17 europas nye energiprovins 4 5 se mot Norden John Kao, informasjonsguru Prøv Coops egen serie av økologiske, allergi- og miljøvennlige varer.
samspill OG samarbeid Nye utfordringer for Norden Norden i en grenseløs verden. Det er hva dette bilaget handler om. Om det nordiske samarbeidets utfordringer i en globalisert omverden. Styreleder i Foreningen Norden, Tove Veierød og Foreningen Nordens generalsekretær, Per Ritzler. Om en uke, fra 30. oktober til 1. november, møtes Nordisk Råd til en ny sesjon. Det er den 59. i rekken og arrangeres i Oslo denne gangen. Sesjonen innledes med et nordisk toppmøte om de klimautfordringer vi står overfor. Klima og miljø er prioriterte områder i det nordiske samarbeidet for tiden. Nordområdene er et annet. Engasjement er det som preger samarbeidet, og de intervjuede i denne avisen. En vilje om å dele erfaringer og kunnskap. Forhåpninger og betenkeligheter. For å finne løsinger for fremtiden. Mange snakker om en ny puls i det nordiske politiske samarbeidet. Men Norden er så mye mer. Ikke minst mennesker og natur, i harmoni og samspill. Det er nordiske naboer i arbeid, samvær og med felles utfordringer. I denne avisen gir vi noen eksempler på nordisk samarbeid og samspill. Fra ny nordisk mat til problemstillinger knyttet til globaliseringen. Fra kjøkkenbordet til en grenseløs verden. God lesing! Frivilllighetens flinke fanebærere Jorunn Spiten Lie og Lars Gjørvad fra Foreningen Norden på Ringerike, står på for å rekruttere nye medlemmer. Folkelig forankring og frivillighet Frivilligheten står sterk og folkelig forankret i Norden, men også ovenfor en kursendring. Unge og gamle som selger vafler og lodd i regn og rusk. For idrettslag, kulturlag og musikkorps. Eller bøyde over et bord i et samfunnshus en vinterkveld for å skrive en invitasjon, en appell eller kronikk for lokalavisen. Frivillige. Idealister. I byer og langt ut i landet. Som arbeider for en samfunnssak de tror på og som vil noe. Det er frivillig heten som bidrar til å bygge og synliggjøre det folkelige Norden. Som karakteriiseres somer noe av den nordiske sjel, den nordiske fremgang. Norden ligger langt frem om ikke fremst i verden på frivillighet. Rundt halvparten av den voksne befolkningen i Norden arbeider frivillig minst en gang per år. Rundt halvparten av all frivillig innsats skjer i kultur- og fritidssektoren. Imidlertid ser vi nye strukturer. Organisasjonenes prosjektleder: matti myllykoski, tlf. 922 57 009 Layout: nasjonale makt svekkes, ideologiske folkebevegelser taper terreng og går tilbake. Det globale nivået synes å bli viktigere. Vi ser en større bevegelighet og en økt «troløshet» blant medlemmer som «shopper» i organisasjonslivet på jakt etter de interesser og saker man til enhver tid vil forfekte. Noen mener at de kollektive verdier frivilligheten er tuftet på synes å være i langsom oppløsing. At hver enkelt heller vil realisere det gode liv for seg selv. Men samtidig registrerer samfunnet en økende oppslutning om frivilligheten samt et skifte og et større nærvær i det offentliges syn på frivilligheten. Så frivilligheten seiler videre. Om enn med en noe ny kurs. Kilder: Institutt for Samfunnsforskning, Oslo og samarbeidsorganisasjonen Frivillighet Norge. Et annonsebilag fraaftenposten temautgivelser temautgivelser@aftenposten.no, aftenposten repro: reproavdelingen aftenposten En spesiell takk til: nordforsk den nordiske Investeringsbank nordisk InnovationsCenter nordisk ministerråd/norden i fokus stortingets delegasjon til nordisk råd tekst: per ritzler foto: Boksenteret,thomas Carlgren,kathrine H. Eriksen, monica Evje,Hugofagermo,magnusfröderberg, meretehabberstad, torsten Hallberg,johannes jansson, arild Lyssand, paul meier, kristin melsom, momentstudio, thomas ulrich,universitetsforlaget,www.scanstockphoto.com trykk: schibsted trykk distribuert med aftenposten 23.10.07
i posisjon amerikas verdensledende stilling som innovasjonsnasjon er i fare. se mot Norden, sier innovasjonsguruen John Kao. «mr Creativity» mener Norden har forutsetningene for å utvikle og fornye både næringsliv og samfunn. innovasjon Hva betyr «innovasjon? john kao beskriver temaet som både det mest omtalte, og samtidlig det minst forståtte blant folk flest og i næringslivet. konsulterer vi ordbøker og nettsteder finner vi at innovasjon betyr fornyelse. En videreutvikling av noe som allerede finnes, men i en ny retning eller på en ny måte. I denne sammenhengen snakker vi da om å forbedre eller utvikle varer eller tjenester. I en enda større sammenheng handler det om nye eller forbedrede produksjonsprosesser, forretningsmodeller, inntektsmodeller og rett og slett hvordan en hel nasjon eller region fremstår i f.eks. den globale konkurransen. John Kao ga i oktober ut boken «Innovation Nation». Der beskriver han utfordringene USA står innenfor: «It is a crucial moment in time, an historic tipping point, perhaps. Just as we are beginning to slack off, others are stepping on the gas. And, at some point sooner than we might think the curves of our decline and the world s ascent will cross. In tomorrow s world, even more than today s, innovation will be the engine of progress.» Norden kommer Blant de land og regioner som ifølge Kao nå tråkker på gassen finner vi Norden. Norden har en del egenskaper som er grunnleggende for en positiv innovasjon, forteller John Kao. Dels en skala; en størrelse som innebærer en positiv nærhet og oversikt. Dessuten et sosialt system som innebærer en kombinasjon av trygghet og bevegelse og som tillater en demokratisk velstand. Hvert land har smarte mennesker, poengterer John Kao, men Norden har en organisasjon og struktur som fanger opp og kan eksponere disse, sier han. Finland sterk John Kao har selv i en kort periode bodd i Stockholm og København og er for tiden opptatt av hva som gjør Norden, og ikke minst Finland så gode på innovasjon. USA har satt standarden som verdensledende på innovasjon, sier han, med alt fra PC til internett og fra Wall Street til Hollywood. Hvordan kommer det seg da at Finland i dag har verdens mest konkurransedyktige økonomi, spør Kao? Utdanning USA taper blant annet på utdanningssystemet, ifølge Kao. Det fungerer for eliten, men altfor få får den utdanningen som trengs for å fortsatt kunne holde Amerika på innovasjonstoppen. John Kao Amerikanske studenter rangeres i dag først som nr. 24 på verdensbasis i matematikk og som nr. 26 i problemløsende evner, forteller John Kao. Norden har derimot et utdanningssystem som fungerer, ikke minst det finske som produserer dobbelt så mange høyskolestudenter per capita som USA. musikalitet En annet nordisk trekk som John Kao peker på og som posisjonerer oss godt i innovasjonskonkurransen er vår tradisjon for å utvikle og sette pris på design og kultur, enten det gjelder industridesign eller høykvalitativ kunst, ifølge Kao. For meg handler ikke innovasjon ene og alene om mennesker som sitter på et laboratorium og forsøker å finne et molekyl for den medisinske forskningen; for meg er innovasjon også design, kultur og kunst. Innovasjon er ikke bare en lyspære fra himmelen som plutselig blir tent, men det handler også om samspill mellom mennesker og miljøer, om orkestrering, om musikalitet. Det har mindre med vitenskap å gjøre enn det har om følelser og forståelse, sier John Kao. Innovasjon er ikke bare en lyspære fra himmelen som plutselig blir tent John Kao john kao er en av verdens ledende innovasjonseksperter. 31 år gammel ble han assisterende professor på Harvard Business school og har nå over 20 års erfaring i innovasjons- og organisasjonsarbeid som foreleser, forfatter og gründer. the Economist har utnevnt john kao til «mr. Creativity» og han har gitt ut bøkene «jamming; the art and discipline of Business Creativity» og nå i oktober «Innovation nation». john kao har etablert kao & Company som rådgivere for toppledere i næringslivet og regjeringer rundt om i verden. den 30. november 2007 er john kao key-note speaker på konferansen «new trends in nordic Innovation» i oulu, finland, arrangert av nordisk Innovations Center og det finske formannskapet i nordisk ministerråd. john kao har også produsert teaterstykker og filmer (co-produserte «sex, Lies and videotapes) samt medvirket sommeren 1969 på klaviatur i frank Zappas band.
for innovasjon
eksotisk sesong matambassadør og TV2- kokk Wenche andersen merker at nordisk mat er i vinden. Det er stor interesse fra både bransjen og folk flest. Det merker jeg på den store pågangen om foredrag og seminarer, og forbrukerne som jeg treffer gjennom Godmorgen Norge på TV2. Man vil ha lokal mat, kortreist mat og er meget interessert i vår nordiske matarv. En japansk journalist ber deg formulere ny nordisk mat på femten sekunder? Da sier jeg at den er ren, smakfull og spennende. For mange som ikke bor i Norden er den eksotisk, fordi vi har smaker og smakskombinasjoner som for søreuropeere, asiater og andre fremstår som uvanlige og spennende. Kort om oppskriftene på denne siden? Oppskriften er sesongsbasert. Nå er den beste tiden for både vilt og grønnsaker, poteter og epler. Nettopp sesongkjøkkenet er noe som er typisk for nordisk mat, der årstidene spiller en viktig rolle for valg av råvarer og retter, forteller en av Nordisk Råds matambassadører, Wenche Andersen. En smak av høst «Høst» av naturens goder i skog og mark eller gå på «jakt» i kjøtt, fisk og grønnsaksdisken. alle oppskriftene er til 6 personer skogsbærgravet sik Alle typer fisk kan brukes 600 700 g filet av sik 1 ss salt 2 ts sukker Ca 5 dl fryste tyttebær og blåbær Dressing med skogsbær-yoghurt Ca 2 dl skogsbæryoghurt Ca 1 dl friske skogsbær 1 2 ts presset sitronsaft 2 3 ts sukker, salt Skjær fiskefileten i tynne skiver. Bland sammen salt, sukker og fryste skogsbær. Legg et tynt lag av blandingen utover et fat. Legg tynne skiver av fisken over og legg over resten av skogsbærblandingen. Dekk med plastfilm og trykk plasten ned på bærene. Sett i kjøleskapet natten over. Trykk på plasten en gang i mellom slik at bærene safter seg litt på fisken. Dressing. Smak til skogsbæryoghurt med friske skogsbær, litt salt, sitronsaft og sukker. Ved servering, skrap lett vekk bærene fra fisken. Anrett fisken på en seng av salat med skogsbærdressingen rundt. Helstekt hjortefilet Servert med viltsaus med bringebærsmak, stekt sopp og grønnsaker. Sausen lages før kjøttet stekes. Viltsaus med bringebærsmak 3 ss brunt sukker 4 ss bringebæreddik Ca 5 dl viltkraft, se tips
og basert Tilslørte bondepiker 6-7 faste røde norske epler Ca 1 dl sukker 1/4 dl vann eller eplesaft/ eplejuice 1 ts sitronsaft 6 dl malt/knust havrekjeks 2-4 ss sukker 1 ts kanel 2 ss usaltet smør 4 dl kremfløte 1 ts vaniljesukker Skrell eplene, del dem i båter og skjær bort kjernehusene. Kok eplebåtene møre i vann/ juice tilsatt sitronsaft. Smak til med sukker. Rør om slik at en del av eplene blir til mos, la det fortsatt være noen hele eplebiter igjen. Avkjøl. Smelt smør i en stekepanne, ha i malt/knust sukker (hvis kjeksen ikke er søt) og kanel og brun på middels varme. Vend på brødet hele tiden slik at det ikke blir for brunt. Brødblandingen skal ha en lys karamellfarge. Hell blandingen over på et flatt fat og avkjøl. Pisk kremfløte med vaniljesukker. Legg brød, eplemos og krem lagvis i en bolle eller porsjonsglass. Det øverste laget skal være krem. Dryss litt av brødblandingen på toppen. Kok kraft selv: Hogg/del ben i biter og del løk med skall i båter, gulrot og selleri i biter. Varm stekeovnen til 250 o C og legg ben og grønnsaker i en langpanne. Brun i stekeovn til bena er brune. Ha alt over i en kasserolle og dekk med vann. Kok opp, skum og tilsett litt salt, pepper og timian, la kraften småkoke 5-6 timer. Sil kraften og kok inn til det halve (kok uten lokk ). Frys ned i passe porsjoner. mandelpotet og sellerimos: Ca 2 kg mandelpoteter skiver sellerirot melk ss smør 1-2 dl rømme eller crème frâiche salt, pepper Skrell og kok poteter og sellerirot møre i melk. Hell av mesteparten av melken. Tilsett smør og mos / knus potetene. Tilsett mer melk om nødvendig. Smak til med rømme, salt og pepper. 3 5 dl rømme/crème fraiche salt, pepper Fungi sorte dråper (sopp soyasaus ) Smelt brunt sukker (til karamell uten å bli brent). Tilsett eddik ( sukkeret vil stivne, men det vil koke seg mykt med eddiken igjen). Kok inn til en tykk sirup. Tilsett kraft og rømme og la sausen småkoke uten lokk til fyldig konsistens. Sausen kan gjerne stå og trekke 1 1½ time, den blir bare bedre... Smak til med salt, pepper, sopp soya og evt. litt sukker før servering. Er sausen for tynn jevn den med litt maisennamel rørt ut i litt kaldt vann. Tips: Det beste er å koke kraft selv, har du ikke mulighet til det bruk glass med kraft fond, det finnes i velassorterte dagligvarebutikker. Hvis ikke kan fond fra flaske brukes, men denne MÅ spes ut. Les bruksanvisning!!!!! Velg evt. type kraft/fond ut fra hva slags kjøtt som brukes. Viltfond/kraft kan brukes til alle typer viltkjøtt. steking av fileten 1½ 2 kg hjortefilet, indre- eller ytrefilet rapsolje + smør til steking salt, pepper kvister frisk timian La fileten ligge fremme på kjøkkenbenken i ca 1 time til tempering før den stekes. Rens fileten for hinner og sener. Varm olje i en stekepanne. Tilsett smør og la det bli nøttebrunt før fileten legges i. Brun raskt rundt på alle kanter, dryss over salt og pepper og legg over et par kvister frisk timian. Legg fileten over i et ildfast fat. Dette kan gjøres i god tid før middag. Varm stekeovnen til 150 o C. Stek i stekeovn i 10 20 min. Steketid er avhengig av tykkelse på kjøttet og om kjøttet er varmt, dvs. settes i stekeovn rett etter det er stekt i stekepanne. Bruk et steketermometer, da er du sikker på at kjøttet ikke blir for mye eller for lite stekt! Stek til steketermometeret viser 65 o C. La kjøttet hvile ca. 10 min. før det skjæres opp.
språkslottet Sammen i «med ordene bygger vi vårt slott», sier den tidligere islandske presidenten Vigdís Finnbogadóttir. med tanke på vårt språklige fellesskap kan vi dermed snakke om et enestående skandinavisk språkslott. Vigdís Finnbogadóttir var Islands og verdens første demokratisk valgte kvinnelige president i årene 1980 til 1996. Allerede under sin presidentperiode arbeidet hun aktivt for å fremme det islandske språket og landets kultur. Med forskningssenteret «Vigdís Finnbogadóttir instituttet for fremmede språk» som Islands Universitet i Reykjavik har etablert, står hun godt fundamentert i sin språklige gjerning. Senterets ambisjon er å sikre kunnskaper om fremmedspråk og fremmede kulturer. For så snart et språk tapes, så tapes også mye kunnskap og dette gjør at språkene blir fattigere. Og når de blir fattigere forsvinner også kunnskap ettersom språket er nøkkelen til viten og fremgang, forteller Vigdís Finnbogadóttir. I tidligere president Vigdís Finnbogadóttirs terminologi er orden og språkene de slott vi bygger oss språkslott, deler kultur og identitet, men også kommersielle muligheter, individuell fremgang og økonomiske gevinster. Både bank- og forsikringsnæringen vokser seg for eksempel stor og nordisk på tvers, og for et språklig fellesskap blant 20 millioner mennesker finnes også et stort markedspotensial for aviser, TV, bøker og filmer. blant annet at ungdommer i dag forstår sine nordiske nabospråk dårligere enn for tretti år siden. Dårligst på skandinavisk språkforståelse er dansker og svensker, mens færøyingene kommer klart best ut av undersøkelsen og deretter nordmenn. Kanskje er dermed bestrebelsen etter vår nordiske nabospråkforståelse mer å betrakte som sentimentalitet enn en realitet? sør for paris Ha, ha, ler Vigdís Finnbogadóttir; det er utrolig viktig å ikke å bare henge på det engelske språk. Det er mange her hjemme på Island som tror det holder med å snakke engelsk, men vi vet at ingen snakker engelsk sør for Paris. Og vi vet også at når vi er på besøk i et av de nordiske land på ferie eller i forbindelse med jobb, så blir atmosfæren en helt annen når vi snakker et nordisk språk istedenfor å snakke eller forhandle på engelsk. Det er derfor viktig at vi verner om våre språk og vårt språkfellesskap, fastslår Islands tidligere president og nå høyst oppegående språkambassadør for verdens språk, Vigdís Finnbogadóttir. www.vigdis.hi.is Hjemmemarked Om vi betrakter det skandinaviske slottet forvitrer språk og til en viss grad finsk som På tross av dette ser det ut til at en rekke dialekter, snakker langt språkslottet sakte men forvitrer og over 20 millioner mennesker det går i stykker. En omfattende undersøkelse gjort av Nordisk kulturfond samme språk. Dette innebærer ikke bare at vi bor i et og samme og norsk språkråd i 2004 viser Så snart et språk tapes, så tapes også mye kunnskap og dette gjør at språkene blir fattigere. Vigdís Finnbogadóttir
Deklarasjon som språkverktøy Språk for å forstå og påvirke hverandre og samfunnet. Det er grunntanken i «Deklarasjon om nordisk språkpolitikk», politikernes verktøy for å bygge ned språkbarrièren mellom de skandinaviske land. For et år siden vedtok Nordisk Råd en deklarasjon om nordisk språkpolitikk. Den er ikke juridisk bindende, men gjennom å si ja til programforklaringen, har de nordiske utdanningsministrene uttalt en forpliktelse til å arbeide med de satsinger og mål som står innskrevet i deklarasjonen. samfunnsorientert Et overordnet mål er at alle nordboere i første rekke skal kunne snakke med hverandre på et skandinavisk språk. Vi skal også ha grunnleggende kunnskaper om språklige rettigheter og om språksituasjonen i Norden for bedre å kunne delta i samfunnslivet. Dessuten skal alle kunne snakke minst ett språk med internasjonal rekkevidde for å kunne forstå og delta i den internasjonale samfunnsdebatten. Felles forståelse For å nå målene handler det først og fremst om å forsterke opplæringen av nabospråkene i skolen, noe som gradvis i løpet av flere år har blitt dårligere i form av mindre nabospråksundervisning, mangel på læreboker og en tiltagende generell desinteresse for de nordiske språkene i skolenes læreplaner. Dessuten snakker deklarasjonen om å utarbeide nordiske ordbøker i en større grad enn i dag, stor begeistring Når deklarasjonen ble diskutert og antatt på Nordisk Råds sesjon i København forrige høst, vekket planene og ambisjonene stor begeistring. Den danske undervisningsministeren Bertel Haarder siterte til og med en dansk språkprofessor som karakteriserte den nordiske språkdeklarasjonen som «den største språkpolitiske begivenhet siden annen verdenskrig». Ut i livet Det er politikere og myndigheter i hvert enkelt nordisk land som skal sette ambisjonene ut i livet og bruke det verktøy deklarasjonen er. Gjennom nedfelte og konkretiserte tiltak i læreplaner og lærebøker, i de offentlige rom og i aktuelle departementers og myndigheters handlings- og tiltaksplaner samt kommunikasjonsstrategier, settes politikernes språklige håndverksånd på prøve. /skandinavisknaa
10 Kunsten å lære av omverdenen Fremgangen med den nordiske samfunnsmodellen risikerer å gjøre oss blinde i forhold til omverdenen. Dette sier professor og antropolog Thomas Hylland eriksen på Universitetet i Oslo. Ja, Nordens sterke posisjon i globaliseringen i form av den vinnerregion vi selv karakteriserer oss som, innebærer en risiko for at vi kan bli selvgode og miste perspektivene. Den norske EUdebatten på 90-tallet handlet jo for eksempel mer om hva vi kunne eksportere til Europa av ideer, modeller, likestilling og velferdsstat og ingenting om hva vi kunne lære av Europa. Det vitner om en dum form for arroganse, fordi man ikke ser at Europa har en 2000 år Thomas Hylland Eriksen gammel kulturhistorie som har skjenket oss hele vår filosofi, vår klassiske musikk, vår arkitektur og våre politiske ideer. Et tegn på blindhet overfor omverdenen som gjør oss dumme. Hvordan ser omverdenen på oss? Jeg tror det finnes et bilde av Norden hos omverdenen som en rik, men nokså kjedelig region som ikke blir særlig forbundet med internasjonal solidaritet. Jo, vi er aktive innen internasjonale organisasjoner og flagger noen ideer som kvinnerettet bistand, men det er ikke en hovedsak og ikke noe som forbindes med global solidaritet. men internasjonal solidaritet og bistand er jo stolte Nordiske tradisjoner? Det er mye som er motsetningsfullt her oppe, som f.eks. at Norge har en meget restriktiv importpolitikk av matvarer som land i den tredje verden taper mye på. Samtidlig gir vi masse penger til i stort sett mislykkede bistandsprosjekter. Det har jo vist seg at bistandspenger mange ganger ikke genererer noe særlig utvikling. Hva kan vi da bidra med? Klima og miljø, der kan Norden bidra veldig mye. Vi kan trekke paralleller mellom nordiske tradisjoner med et egalitært samfunn der det er relativ kort avstand mellom makten og folket og gamle protestantiske verdier hvor det ikke bare er nytelse livet handler om, men også om ansvaret for fremtiden. Det vitner om en dum form for arroganse, fordi man ikke ser at Europa har en 2000 år gammel kultur-historie Thomas Hylland Eriksen en visjon? Ja, vi har bygget velferdsstaten, den bygges litt ned på enkelte områder, men det er ikke noen storartede prosjekter fremover som kan skape begeistring og en visjonær holdning. Jeg ser for meg en blanding av teknologisk kunnskap og natur og miljø, der vi kunne klare å skape noe som igjen etablerer Norden som en forbilde for andre land på en annen måte en tidligere. Hva med det kulturelle mangfoldet i Norden? Vi har selv tradisjoner om variasjoner i de enkelte nordiske land. Finland har for eksempel tospråkligheten og Norge en sær konflikt mellom by og land. Vi må drive felles politiske prosjekter innen teknologi, klima og miljø med spilleregler og respekt for hverandre uten å betrakte kulturelle forskjeller som problemer. Språket er imidlertid en forutsetning for å få en skikkelig integrering av innvandrerne i arbeidslivet. De må kunne språket like godt som oss. Men om folk er muslimer, om de spiser svin, om de bøyer seg fem ganger om dagen mot Mekka eller skal ha fri på fredag istedenfor søndag har ingen betydning. Vi lærer på skolen at vi er så homogene, men har alltid levd i og med forskjeller og minoriteter, så det er vi vant til.
11 Folk i friluft - Gammel kultur blir ny trend at naturen har stor betydning for nordboere er et ubestridt faktum. Å ha respekt for naturen er dessuten et av våre mer utpregede karaktertrekk. Og nå er naturen på moten som aldri før. Også blant yngre.
1 Turen over fjellryggen Besseggen i Vågå kommune i Oppland kan være smått svimlende. Ikke én nabo! Av noen typiske nordiske verdier som likhet, tillit og fleksibilitet, er respekten for naturen et like tydelig trekk. Nordboerne nærer et ønske om å være i pakt med naturen. Frisk og sunn Og dette er vi etter alt å dømme i ferd med å gjøre. Den Norske Turistforenings generalsekretær Kristin Krohn Devold snakker om tydelige trender: Vi ønsker å bruker kroppen mer nå. Vi er mer bevisste på å være sunne og ta vare på helsen, sier hun. Dessuten synes interessen for naturen å øke i takt med bevisstheten om vårt klima og dets utfordringer, forteller Krohn Devold. I Norge mener noen at man blir født med ski på beina Ut på tur... I Norge står som kjent turkulturen av tradisjon sterk, og oppfattes kanskje også som litt gammelmodig. Imidlertid synes dette synet å være på hell. Den Norske Turistforening har under senere år merket en kraftig vekst i antallet yngre medlemmer. Ungdommen har vært i Syden og ligget på stranden og nå ønsker de å utforske, oppleve og mestre sin egen natur og alle dens utfordringer, sier Krohn Devold, som
1 Kristin Naturen er til for alle. Rampa på Tungeneset på Senja gir også rullestolbrukere mulighet til å komme seg ned på svaberget. Stoppestedet inngår som en del i det norske vegvesenets nasjonale turistvegprosjekt. Det er ikke enten eller, det er både og. Krohn Devold Interessen for naturen øker i takt med bevisstheten om våre klimautfordringer, sier generalsekretær Kristin Krohn Devold i Den Norske Turistforening. mener det også handler om å søke kontraster. Vi har alle blitt så urbane nå. Vi går på café og gjør andre urbane ting, men da får vi også en dragning mot noe annet. Vi ser at de samme ungdommer som er mestre på pc og liker det sosiale samværet i byen, også er de som søker opplevelser og action i naturen, sier hun. Det er ikke enten eller, det er både og....aldri sur Også næringslivet søker seg ut på tur i økende grad. For kort tid siden balanserte Turistforeningens sjef sammen med bedriftsansatte langs den populære og like spektakulære fjellovergangen Besseggen i den norske fjellheimen. Flere og flere bedrifter kontakter oss. De har vært på hoteller med god mat og spa men hvor de ansatte nå ønsker å bruke kroppen; søke opplevelser og mestre naturen. Deter sammensveisende og tilfredsstillende når du sammen med kollegaene når en topp eller er ferdig med en tur. For gammel og ung Vi har en visjon som er enkel men effektiv, forteller Kristin Krohn Devold; «naturopplevelser for livet». Det betyr at naturen er til for alle, enten du sitter i vogn som liten eller går med stokk som gammel. Det betyr og at vi skal legge tilrette naturen også for kommende generasjoner, og i det ligger det en viktig vernetanke om naturen. Våre nordiske land har mye forskjellig, men spennende natur og allemannsretten som en unik fellesnevner. Vi har den samme tenkningen og forstår at friluftslivet er nøkkelen for å forstå verdien av naturen og vekten av å verne den, sier Krohn Devold. Til topps Tidligere dette år tok den norske arbeids- og inkluderingsministeren Bjarne Håkon Hanssen med seg over 1000 påmeldte flerkulturelle og innvandrede nye nordmenn opp på Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, i et såkalt integreringsprosjekt. Hensikten var at etniske nordmenn og innvandrede sammen skulle planlegge og gjennomføre turen som en markering på en ny integrasjonstrend. «Typisk norsk», mener kanskje noen; uansett ble turen en strabasiøs og sammensveisende opplevelse i regn og tåke på 2469 metershøyde over havet. Det urnordiske ekskluderer altså ikke våre nye nordboere, men er tvert imot en invitasjon til å dele det vi har felles av natur og opplevelser, konkluderer generalsekretær Kristin Krohn Devold.
1 Solveig Bergman. Hverdagskombinasjonen av arbeid og familie, fedrenes deltakelse på hjemmebane samt et stadig økende antall kvinnelige politikere. Der ligger modellen for nordisk likestilling, menglansbildet har også en bakside. Nordisk Nordisk likestilling har lenge vært et forbilde og inspirasjon for deler av verden. Og er det fortsatt. Finsk verdensrekord Ikke minst har kvinnenes aktive deltakelse i den parlamentariske politikken vært den største forandringen i nordisk politisk kultur i etterkrigstiden, sier Solveig Bergman, som er direktør for Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning i ved universitetet i Oslo. Hun peker blant annet på det som sannsynligvis må være noe av hennes hjemlands verdensrekord i kvinnelig statsrådsrepresentasjon ved det forrige finske Riksdagsvalget: 12 kvinner og 8 menn, hvilket betyr en prosentvis fordeling på 60% kvinner. bakside Enviktigsymbolhandling, men den nordiske likestillingen harogsåsineskyggesideri paradiset, som Solveig Bergman uttrykkerdet.familievold, skjult vold,mishandling, overgrepogvoldtekter. Eller den dårlige representasjonen av kvinner i ledende stillingerogstyreverv inordisk næringsliv,ogdeurettferdige lønnsforskjellene mellom menn og kvinner,og ikke minst mellom manns-og kvinnedominerteyrker. Vi skal ikke bare slå oss på brystet,sier Solveig Bergman. Forskernes oppgave er også å peke på de strukturelle problemer og utfordringer som fins, så detikkebareblir glansbildet somføres frem iden internasjonale debatten. likestilling Grasrotfeminisme Likestillingspolitikken er som bekjentogså sterkt varierende innen de nordiske land.solveig Bergmanhar iløpet av fireåri Norge merket seg en sterkere feministiskoffentlighet,«mer sting i debatten»,enn hjemme i Finland. Også Island står for dramatiskefremskrittifamiliepolitikken i de senere år med sin omsorgsmodell om tre måneder reservertfor mor, trefor farog tre måneder som valgfritt kan fordeles mellom foreldrene. modell på eksport Samtidigvet vi at også andre deler av verden er offensive i sin familiepolitikk. Tyskland for eksempel er på vei til å innføre omsorgsregler for barn som er enda mer sjenerøse enn våre. Men deler av den nordiskesamfunnsmodellens fremgang og sterke stilling internasjonalt må tilskrives vår nordiske likestillingspolitikk. Derfor er det nødvendig å utvikle den nordiske velferdsmodellen i et økende markedsliberalistisk samfunn og en global konkurransegjennom å fortsatt satse seriøst på den sosiale utjevnings- og likestillingspolitikken, sier Solveig Bergman. NiKK nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning, nikk er et kunnskaps- og informasjonssenter for kjønns- og likestillingsforskning. nikk er plassert ved universitetet i oslo og finansiert av nordisk ministerråd. virksomheten foregår i aktiv dialog med blant annet de nordiske likestillingsministrene, og har til formål å sikre en levende, aktiv og velfundert nordisk likestillingspolitikk. nikks to hovedsaklige virksomhetsområder er prosjekter og arrangementer samt forskningsformidling og informasjon.
1 en aldrende befolkning og behov for større arbeidskraftsinnvandring. Demografi er læren om befolkningens utvikling. Joakim palme i stockholm forteller om den nordiske. Joakim Palme Nordisk demografi I Norden har vi en generell felles trend mot en stadig eldre befolkning siden fødselstallet i Norden begynte å synke for lenge siden, forteller Joakim Palme, professor i sosiologi og leder for «Institutt for fremtidsstudier» i Stockholm. Aldringen innebærer at trykket på omfordelingsmekanismen kommer til å øke. Spørsmålet er da hvem eller hvilke som skal ta trykket? Staten, familien eller markedet? skal man se på denne utviklingen med uro? Framtidsstudienes hensikt er å avmystifisere fremtiden og øke kunnskapen, svarer Joakim Palme. Det finnes en viss risiko i det såkalte aldringssjokket, men samtidig en enda større fare om vi ikke ser dramatikken i utviklingen. Det er nå vi har tid til å løse utfordringen, ettersom dette ikke skjer neste år eller om fem, men først om mer enn et tiår. står det nordiske samfunn rustet for den store aldringen? Hvor rustet vi er, står og faller på hvor mange skattebetalere vi kan mobilisere. Vi er bedre rustet enn øvrige Europa gjennom å ha mobilisert kvinner som deltakere i arbeidslivet og som skattebetalere. Men jeg mener vi ikke er tøffe nok til å ta diskusjonen om hvordan vi skal håndtere den fremtidige finansieringen av velferdstjenester. Debatten har til nå båret preg av fornektelse. Vi har allerede et høyt skattetrykk, og kvinnene som tidligere hadde det store omsorgsansvaret er nå oftere ute i jobb til de oppnår pensjonsalder. Hva med behovet for arbeidskraftsinnvandring? Vi har ikke noen organisert arbeidskraftsinnvandring i Norden i dag. En måte å håndtere aldringssaken er å legge tilrette for familier så de føder flere barn, eller vi kan investere mer i utdanning. Uansett gir dette avkasting først etter lang tid. Enklere er det da å organisere arbeidskraftmigrasjon. Sverige var gode på det på 60- og 70-tallet, og Finland som var den største kilden for svensk arbeidskraftsinnvandring, klarte å bruke dette for å sette fortgang på sin egen økonomiske utvikling. Norge har som kjent hatt svensk arbeidsinnvandring i flere tiår. Vi har vårt åpne nordiske arbeidsmarked, og på samme måte burde vi kunne organisere arbeidskraftsinnvandringene i et litt bredere perspektiv. Hva med de som er skeptiske til innvandret arbeidskraft og innvandrere generelt? Innvandring får betydning for vår identitet. Detblir en større heterogenitet i matvaner, språk og annet. Det er et åpent spørsmål hva som skjer med nordiske verdier som eksempelvis likestilling når det kommer mennesker med sine røtter i samfunn av helt annen type. Men jeg mener det finnes mye som tyder på at våre verdier omfattes av mange av våre nye innvandrede svensker og nordboere. Hvordan vi håndterer kulturelle motsetninger er ellers et av de store framtidsspørsmålene som vi på instituttet kommer til å vie oss til. Men jeg lever i den forhåpningen at de som kommer hit kan oppdage felles interesser og verdier. Forandringer innebærer muligheter. En utfordring for oss er å bli bedre på å utnytte det flerkulturelle. Kanskje har vi tenkt for mye på vår ivaretakelsesrolle, og dermed undertrykt det potensial som finnes blant innvandrerne til å bidra til også vår egen utvikling, avslutter Palme.
1 Vi må ta tak i oss selv og spørre hva vi rent personlig kan gjøre for å minke på klimautslippene. Børge Ousland eventyreren og i begynnelsen var det eventyr og å mestre utfordringer i beste guttebokstil som gjaldt. Nå har polfareren børge Ousland i tillegg blitt øyenvitne til et arktis som smelter, og en forkjemper for å bremse klimautslippene. Han kalles eventyrer og polfarer. Med over 20 års erfaring og flere enn 13 ekspedisjoner over Grønland, Nord- og sydpolen, Arktis og Antarktis, Himalaya og Patagonia har norske Børge Ousland opparbeidet seg en solid internasjonal autoritet som grensesprenger i barske forhold og utfordrende klimaer. Men hans seneste betraktning reiser spørsmålet om det ikke snart er klimagrensene selv som er i ferd med å sprenges. I sommer avsluttet Ousland en nordpolsekspedisjon der han følgte den samme rute gjennom FranzJosefs land som den store norske oppdageren Fridtjof Nansen valgte i 1895 1896. Tynnere og mindre is Det er det samme polhavet som da jeg var der første gang i 1990, med den forskjellen at nå er isen ikke tre meter tykk, men to meter. Den har altså smeltet med over en tredjedel på ikke fullt tyve år, konstaterer polfareren. Dessuten er utbredelsen av isen mindre enn før. Omfanget minker og iskanten trekker mot nord. Sammenlignet med notater og litteratur fra Nansen og andre ekspedisjoner på disse breddegraderne for over 100 år siden har isen trukket seg 5-600 kilometer lenger nord, forteller Børge Ousland. stille vitner Børge Ousland måler isens tykkelse når den skrur seg til brudd. Flere ganger om dagen, under sine ekspedisjoner, på oppdrag av og i samarbeid med Polarinstituttet i Tromsø. Skruisens blågrønnblinkende bruddflater er stille vitner om en klimautvikling i Arktis og nordområdene som er dramatisk på vei i feil retning. Ja, der oppe er forandringene til å føle og ta på, forteller han. Om vintertemperaturen i Arktis skulle gå fra minus 40 til minus 35, er det ingen fare. Men om minus 2 grader går til pluss tre grader tipper det over og alt begynner å smelte. Arktis har store ismasser og er kaldt, men somrene i nordområdene blir stadig varmere, ogdet jeg og
1 Arktis smelter lakseoppdrett og reindrift. To næringer som berøres av klimaforandringer i arktis. en ny nordisk rapport viser at oppvarmingen over arktis er dobbelt så kraftig som i resten av verden. «Nordisk forskningssamarbeid om klimaforandringer og dets konsekvenser i Arktis», er navnet på den nye nordiske klimarapporten som presenteres på Nordisk Råds sesjon i Oslo i slutten av oktober og som koordineres av NordForsk i Oslo. nordens naboområder Mens klimaforandringer er et globalt problem mener rapporten at det finnes god grunn for de nordiske land til å fokusere sin forskning nettopp på de arktiske områder. Dette da forandringene og klimaoppvarmingen i Nordens naboområder i Arktis altså skjer dobbelt så fort i forhold til den globale middelverdien. Havisens minking i nord leder sannsynligvis til nye navigasjonsruter gjennom nordøstpassasjen og nordvestpassasjen og en forlenget sjøfartssesong hvilket kan føre til økt handel og transport via de nordlige rutene. Laks og rein Klimaforandringene leder også til høyere gjennomsnittstemperaturer i vann og hav. Dette påvirker fiskebestanden slik at den totalt sett kommer til å øke, men samtidig fører det til at kaldtvannsfisker vil trekke nordover og at spesielt lakseoppdrettsnæringen vil ta skade, ettersom laksen trives best i kaldt vann. Reindriften er en annen næring som sannsynligvis får problemer da beitemarkene er følsomme for forandringer og reindriften er en av de næringer med lavest tilpasningsevne overfor klimaforandringer. klimaet andre er redd for er når temperaturen stiger og ismassene på land begynner å smelte. Dyrelivet truet At klimaforandringene går så hurtig i Arktis kan ha en sammenheng med at solstrålene som ellers reflekteres av isen, nå isteden absorberes av det åpne vannet så havet i nord blir varmere på kortere tid enn ellers i verden, mener Børge Ousland. En annen ting er dramatikken for det Arktiske dyrelivet. Når skruisen, som er selve motoren i dyrelivet, trekker seg lenger nordover og endrer mønster på kort tid, klarer kanskje ikke dyrene å omstille seg i samme tempo, hvilket får store konsekvenser for f. eks. sel og isbjørn som er avhengige av næringskjeden under skruisen, forteller han. Krav på den enkelte Børge Ousland synes politikere, myndigheter og næringsliv gjør for lite. Jeg etterlyser mer mot til handling nå, sier han, ikke om ti eller tjue år, da kan det kanskje allerede være for sent. Men mest av alt er Ousland klinisk klar på at alle mennesker, hvert enkelt av oss, har et personlig ansvar for våre egne forbrukervaner. Det viktigste er å ikke synke ned i en følelse av håpløshet og apati, sier han. Det er lett å tenke at når Kina forurenser så mye og USA ikke vil ta sitt ansvar fullt ut, så det spiller ingen rolle hva jeg gjør. Det er feil. Vi må ta tak i oss selv og spørre hva vi rent personlig kan gjøre for å minke på klimautslippene, sier Børge Ousland. Jeg tror klimaforandringene kan komme til å bli mer og mer dramatiske, og det kan være greit når den tiden kommer å se tilbake og si til seg selv at jeg gjorde i alle fall det jeg kunne. nye navigasjonsruter Rapporten er i første rekke en kartlegging over områder og temaer der Nordisk klimaforskning skal kunne samarbeide bedre, men noen av effektene rapporten nevner som en følge av klimaforandringer og oppvarming i Arktis er svært så konkrete. På midten av 2000-tallet kan klimaoppvarmingen ha flyttet dagens naturlige grense for skogbruk noen hundre kilometer nord. Rapporten en felles nordisk database for en mer effektiv og kunnskapsbasert overvåkning av ekstreme naturhendelser. Dessuten en bedre utnyttelse av vårt internasjonale potensial som overvåkere av drivhusgasser. Det nordiske samarbeid har som kjent klima og miljø som et av de viktigste felles prioriteringer. Rapporten om klimaforandringene i Arktis og dets konsekvenser for Norden peker på områder der den nordiske styrken skal kunne gjøre mest mulig nordisk nytte i forhold til klimaforandringene. Rapporten kartlegger hvor en felles nordisk forskning kan igangsettes tematiskt og geografiskt. Dynamisk region Kartleggingen er tenkt å skulle kunne bidra til å mobilisere en felles nordisk forskningssatsing. Det er på Økt turisme Derimot menerrapporten at konvensjonellturismekommertil åøke når de arktiske områdene blir mer tilgjengelige. Skiturismeinordre FinlandogiBarentsområdet, foreksempel.symptomatisk nokpeker rapportenpåat klimaforandringen sespå somforholdsvis positivinnen turistnæringen blantflere aktører som driver med naturbaserte sommeraktiviteter. initiativ fra Nordisk Ministerråd at kartleggingen gjennomføres av Gaia Consulting Ltd i Helsingfors i tett samarbeid med en rekke nordiske klimaforskere. Det er Nord- Forsk i Oslo som koordinerer kartleggingen. NordForsk er underlagt Nordisk Ministerråd og koordinerer og finansierer nordisk forskningssamarbeid samt fungerer som rådgivende organ for nordisk forskningspolitikk. I instituttets målsetting heter det blant annet at NordForsk skal bidra til å befeste og videreutvikle Norden som en av verdens mest dynamiske regioner for forskning og innovasjon.
1 Nordområdene Nordområdene tar form. etablerer sin egen identitet. Vi har fått en historisk politisk sjanse som vi må ta, i samarbeid med våre naboer, forteller utenriksminister Jonas Gahr støre. Utenriksministeren utdyper ambisjonene i den norske regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Det vi ser avtegne seg er Europas nye energiprovins, vi har ansvar for en del av Europas matfat, vi ser klimaeffektenes tydelige språk og vi ser blant annet en ny europeisk transportregion, sier han. samarbeidets hav Vi går mot en situasjon i nord med mange muligheter, men også mange utfordringer og risiki. Disse må vi møte i samarbeid med andre land og mellom sivil og offentlig sektor, forteller Jonas Gahr Støre. Han nevner samarbeidsområder som fisk, miljø, transport, klima, energi, migrasjon, kriminalitet og terrorfare. Det meste av dette har vi felles med Sverige og Finland, men også med Russland og i økende grad med våre EU-partnere. På denne måten binder nordområdene oss sterkere til Europa, samtidig som grunnleggende sikkerhetsspørsmål gjør NATO og de transatlantiske bånd like viktige som før. Det er derfor vi kaller Barentshavet for samarbeidets hav, forteller utenriksministeren. Spesielt innen det industrielle samarbeidet ligger et stort potensial, der Norden kan konkurrere og delta i hverandres prosjekter, sier han. sikre fisken Støre betoner stadig nødvendigheten av en bærekraftig forvaltning i Nord. Det innebærer blant annet å opprettholde det ansvar vi har med å sikre fisken. Bærekraftig forvaltning av torskebestanden i Barentshavet handler om å sette kvoter og kontrollere fisket og å engasjere EUlandene til å skjerpe havnekontrollen når fisken landes. På energisiden handler det om å sikre olje- og gassproduksjon på en måte som tar hensyn til miljø og med en sterk fokus på teknologi som skal få utslippene ned. Klimaforandringene i nord og Antarktis er jo samtidig opp til Gode rådinorden i mer enn 30 år Imer enn 30 år har Burson-Marsteller gitt kommunikasjonsråd i Norden. Vi er eksperter på samfunnskontakt, mediehåndtering, finansiell kommunikasjon, merkevarebygging, omdømme og krisehåndtering. BURSON-MARSTELLER AS Sjølyst plass 4, 0278 Oslo Telefon +47 23 16 45 00 Telefaks+47 23 16 45 01 E-post oslo@bm.com www.burson-marsteller.no www.bmnordic.com KRISETELEFON 24/365 +47 911 08 911
1 topp prioritet dobbelt kraftige i forhold til et globalt gjennomsnitt? Ja, vi kan kalle det en orkesterplass til pedagogikk. Vi kan reise dit opp og se konsekvensene av klimaforandringene. Men konsekvensene av forandringene i nord er mer dramatiske i sør. En konsekvens av at isen smelter er at det tørker i Afrika. Tørke og ekstremvær vil ramme fattige mennesker og er en utvikling vi må stoppe. Dette illustrerer hvorfor tematikken klima og miljø er en av hoveddimensjonene i nord. Du karakteriserer nordområdesatsingen som et historisk vendepunkt, men etablerer stor fallhøyde. Mangel på konkrete resultater og utvikling reduserer jo troverdigheten? Politikernes ansvar er å tenke langsiktig og om vi har ambisjoner må vi tåle å ha fallhøyde, svarer Støre. Jeg snakker om nordområdesatsingen i et generasjonsperspektiv, ikke som noe målbart fra måned til måned eller i budsjettposter fra år til år. Når Sverige og Finland setter seg ned og snakker felles sikkerhetspolitikk med oss så koster ikke det initiativet mye penger. Derimot har det stor politisk betydning og er på mange måter historisk i Norden. Historisk hendelse Imidlertid finnes det flere konkrete samarbeidsprosjekter å vise til. Om kort tid reiser f. eks. det første skipet med gass fra Hammerfest til USA. En historisk begivenhet, ifølge utenriksministeren. Norske og svenske forskermiljøer satser sammen på å utnytte genressurser på havbunnen og et utvekslingsprogram er satt ut i livet med stipender til russiske og amerikanske elever ved norske læresteder. Altså en mosaikk av tiltak som setter kursen i nordområdene, konstaterer Støre. Sikkerhetspolitisk samarbeid i nord Den kalde krigen er definitivt slutt. storpolitiske hindringer for et nordisk sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid er borte. Dette gir oss muligheter, sier den norske utenriksministeren. Samarbeidet på forsvarssiden kan handle om innkjøp, trening og øvelser, ifølge Jonas Gahr Støre. Han snakker om det trilaterale samarbeidet. Alle de fem nordiske land er trygt forankret i Nordisk Råd, det kommer til å fortsette, men fordi de storpolitiske hindringer fra før er borte kan vi begynne med et noe mer finmasket fokus hvor f. eks. Norge samarbeider med Island om felles flyøvelser over Atlanterhavet, samarbeider med Danmark når det gjelder Arktis og med Sverige og Finland når det gjelder Nordkalotten. Vi etablerer nå det som man på EU-sjargong kaller variabel geometri, og som folkelig innebærer stor variasjon i samarbeidsmønster. er de felles nordiske sikkerhetsambisjonene en måte å møte et mer aktivt russland på? Når Russland reiser seg og moderniserer både økonomi og forsvar og dessuten skjerper det retoriske spenningsnivået er ikke dette uten betydning for naboene. Det er naturlig for naboene og komme sammen i tett kontakt. Vi har imidlertid aldri tenkt at vår strategi for å møte Russland i nord er militær, sier Jonas Nordisk forsvarssamarbeid er tenkbart innen f. eks. øvelser og trening, ifølgeutenriksminister Støre. Gahr Støre, som vektlegger at Norge, Sverige og Finland kan utvikle et betydelig og nyskapende samarbeid med Russland i nord. Her kan vi gå foran og vise vei. kan den nordiske mobiliseringen oppfattes som konfrontatorisk? Jeg mener det er umulig å akseptere at det skulle kunne oppfattes konfrontatorisk når Norge, Finland og Sverige kommer sammen for å diskutere politikk. Det handler om å gripe en mulighet som historiens utvikling har gitt oss. Og, som sagt, vår metode som land er å søke løsninger på spørsmål først og fremst gjennom samarbeid.
0 Bankens miljøprofil Den nordiske investeringsbank spisser miljøprofilen. Banken eies av de nordiske og baltiske land, med virksomhet i ytterligere tretti land.nå vil man posisjonere lånekundene for langsiktig miljøtenkning, forteller administrerendedirektørjohnnyåkerholm. Enmåteåstyrkebankens miljøprofil på,er å nærmere analysere låntakerens budsjett og diskutere miljøvennlige løsningermed kundeneoversikt, fortellerhan. Hvilke krav stiller miljølovgivningen i fremtiden,og hvordan er kunder og kommende låntakere posisjonert i forhold til disse? Vår reviderte miljøpolicy er utviklet i dialog med flere andre finansinstitusjoner som Verdensbankgruppen og den Europeiske investeringsbanken, forteller Åkerholm. Vannrens og avfall Den nordiske Investeringsbank ble grunnlagt av de nordiske land i 1976, og har sitt sete i Helsingfors. Siden 90-tallet har banken gått inn i miljørelaterte prosjekter i østersjøområdet, i Baltikum og Nord-vest Russland blant annet gjennom å finansiere lokale vannrenseanlegg. Forøvrig finansierer vi prosjekter innen energi, transport, telekommunikasjon og avfallshåndtering i Malmö akkurat Johnny Åkerholm. Nordisk Råds President Dagfinn Høybråten (t.h.), her i Folketingets «samtaleværelse» i København med Foreningen Nordens Per Ritzler fremfor Herman Vedels grunnlovsmaleri. sesjonen solidaritet, sier Nordisk råds president Dagfinn Høybråten. Vi må ikke glemme solidariteten med verdens vanskeligstilte i vår bestrebelse på utvikle den nordiske samfunnsmodellen. Det er mitt budskap på sesjonen.
1 nå, hvor vi investerer 1,2 milliarder svenske kroner for å ta hånd om alt avfall. Dessuten finansierer vi forskning og utvikling, forteller Johnny Åkerholm. miljø og økonomi Den nordiske Investeringsbank hadde i 2006 11,5 milliarder Euro i utestående lån og et overskudd på 137 millioner Euro. Bankens miljøsatsning er logisk ifølge Åkerholm: Vi mener at økonomisk vekst og et holdbart miljø går hånd i hånd. miljøsatsning i nord Bankens miljøpolicy innebærer fra neste år en dypere analyse av låntakerne og flere spesifiserte og strengere miljøkonsekvensbedømninger. I vår nye miljøprofil inngår dessuten en økt synlighet i form av å dele kunnskap og erfaringer om miljørelaterte prosjekter der banken mange ganger har vært hovedfinansierer, supplerer bankens miljøsjef, Johan Ljungberg. Vi har eksempelvis opparbeidet oss solid kunnskap i Østersjøsamarbeidet der vi har sydd sammen flere finansieringspakker. Den arktiske regionen og Barentsregionen blir også viktige områder for banken som finansierer utslippsreduksjoner av klimagasser, sier Johan Ljungberg. Ikke helt uten uro Hvordan kan det ha seg at alle de nordiske land har hatt en sterk økonomisk utvikling de siste årene på tross av at alle har forskjellig profil og styrke i sin økonomi. Nordisk Råds 59. sesjon arrangeres i år i Oslo fra den 30. oktober til 1. november. Globaliseringen står på dagsorden og sesjonen innledes med et toppmøte hvor de nordiske lands regjeringssjefer sammen med parlamentarikere og opposisjonsledere skal diskutere globalisering og klima. Klima og Nord-områdene har vært sentrale temaer under Høybråtens presidentskap. Sesjonen skal også dra opp linjene for klimatoppmøtet i København 2009 og Nordens strategi i forhold til de globale utfordringene som ikke minst klimaforandringene innebærer. solidaritet Norden er en fortreffelig region, men vi kan ikke begrense oss til å dyrke og markedsføre vår egen fortreffelighet, sier Dagfinn Høybråten. Det Solidariske Norden må også synes i vårt globaliseringsarbeid. Det er solidaritet som bygget den nordiske velferdsmodellen. Det er i solidaritet med fattige og forfulgte og de som rammes av klimaendringer som Nordens globaliseringsprofil må fremstå, sier Høybråten, som mener vi er nødt til å akseptere en temmelig dramatisk omlegging i vårt nordiske levemønster i forhold til vårt energi- og ressursforbruk. Dessuten fortsette og kanskje øke vårt nordiske samarbeid hva gjelder bistand og handel med fattige land i mange regioner i verden. sammen mot grensehindringer I min presidentperiode har jeg foruten klima og Nord-områdene, vært opptatt av å styrke og få ny kraft bak arbeidet med å fjerne grensehindringer, både hos bedrifter og enkeltpersoner. Og nå får vi gjennomslag for en nordisk samordning i kampen mot unødvendig byråkrati og unødvendige regler mellom våre nordiske land, forteller han. Ministerrådet arbeider med å etablere en stilling, kanskje allerede fra neste år, der en person med tyngde og fullmakt skal kunne gå til regjeringen i hvert enkelt nordisk land og ta opp grensespørsmål som berører de nordiske borgere som bor, studerer, arbeider og beveger seg på tvers av grensene i Norden. En annen nyhet vi realiserer er et felles kontaktpunkt, eller portal som nordiske borgere skal kunne henvende seg til når de støter på grenseproblemer, forteller Høybråten. En kanal fra innbyggerne og en kraftfull samkjører på toppen som kan koble inn de rette institusjoner og myndigheter. Ny nordisk giv På spørsmålet om Norden og det nordiske politiske samarbeidet er på vei å miste sin kraft og autoritet i konkurranse av blant annet EU, svarer Dagfinn Høybråten at det egentlig er tvert imot. Min opplevelse er at Sverige og Finland som sist i Norden ble medlemmer av EU i dag har et sterkere fokus på nordisk samarbeid enn under sine første år som medlemmer. Landene er nå mer etablerte i EU og det synes for meg gjennom det finske formannskapet og den svenske regjeringen at Norden er viktig også for Finland og Sverige. Min opplevelse er at Norden har fått ny aktualitet som base for et enda bredere internasjonalt samarbeid. sivilsamfunnet Dagfinn Høybråten fremhever mange ganger sivilsamfunnets; frivillighetens betydning i det nordiske samarbeid. Den minste kjernen i samarbeidet er treffpunktet mellom enkeltmenneskene på tvers av landegrensene hvor man lærer av hverandre og ser hva vi har felles og hva som er forskjellig, forteller han. Mangfoldet som beriker og fellesskapet som binder sammen. Er det vår store offentlige sektor som bidrar til at vi alltid kommer høyt opp på lister og målinger om levekår? For der skiller vi oss virkelig ut. Uttaket av skatter ligger rundt 50 % i forhold til BNP, mens snittet i EU er på 39,6 %. At velferden her hjemme er høy, Kristina Persson tidligere visesentralbankssjef i Sverige, nå styreleder i Föreningen Norden og President i Global Utmaning. barna har det bedre enn andre, kvinnene er de mest likestilte i verden og at sysselsettingen er høy har blant annet med den offentlige sektor å gjøre. Fleksibilitet Globaliseringen har i de senere år skapt den høyeste veksten i verden siden begynnelsen av 70-tallet. Land som er åpne for handel, investeringer og annet økonomisk samarbeid tjener mest på global økonomisk integrasjon og vekst. Bare de økonomier som kan omstille seg, er fleksible og kan tilpasse seg endrede konkurransesituasjoner har en sjanse i den stadig voksende, globale konkurransen. Trygge, tillitsfulle og likestilte Sannsynligvis spiller også graden av trygghet og tillit i samfunnet en rolle. I målinger skiller de nordiske land seg markant ut. Nærmere 70% svarte ja på spørsmålet om de stolte på andre mennesker. I Europa lå nivået på rundt 50 %. og tallet i USA så lavt som 35 %. Målinger viser også at holdningen i Norden til globaliseringen er mer positiv enn i andre land. En annen faktor som ofte løftes fram er vår tradisjon for å forsøke å bli enige, vår forholdsvise likestilling, konsensustenkning og mangel på hierarkier. Grobunn for uro Dette innebærer ikke at det ikke finnes grunn for nordboere å føle en viss uro for den framtidlige utviklingen. Det finnes aspekter ved globaliseringen som bidrar til økt ulikhet mellom land og regioner. Det gjelder først og fremst nye tilvekstland som har umodne eller dårlige sosiale institusjoner og en ikke utbygget offentlig sektor, som Kina, Brasil og Sør-Afrika, men også rike land som USA, Tyskland og Storbritannia. Ser vi 10-20 år framover i tid får vi enda større grunn til uro. Den demografiske utviklingen gagner ikke den økonomiske veksten i hele Europa. Den «beste» men ikke helt ukompliserte løsningen er at vi gamle arbeider lenger, og at arbeidskraftinnvandringen øker.