Egenvurdering av risiko og solvens (ORSA) - forberedelser til Solvens II ORSA-seminar 8. mai 2014
Agenda EIOPAs anbefalinger om forberedelser til Solvens II Nærmere om Finanstilsynets brev av 17. desember 2013 Selskapenes forberedelser til Solvens II Kort om krav til systemet for risikostyring og internkontroll (system of governance) Egenvurdering av risiko og solvens (ORSA) EIOPAs anbefalinger Side 2
Anbefalinger om forberedelser til Solvens II EIOPA (den europeiske forsikringstilsynsmyndigheten) har utarbeidet anbefalinger ("guidelines") om forberedelser til Solvens II. Anbefalingene dekker: Systemet for risikostyring og internkontroll ("System of Governance") herunder egenvurdering av risiko og solvens (ORSA) Rapportering til tilsynsmyndighetene Forhåndsdialog for interne modeller Anbefalingene gjelder fra 1. januar 2014. Side 3
Bakgrunn for anbefalingene Skal bidra til fortsatt progresjon i forberedelsene til Solvens II selv om ikrafttredelsen er utsatt til 1. januar 2016 Skal bidra til at prosessen er samordnet og konsistent mellom de enkelte land Anbefalingene er stilet til tilsynsmyndighetene. EIOPA forventer at tilsynet i den forberedende fasen sikrer at selskapene gjennomfører de aktuelle delene av regelverket slik at reglene etterleves når Solvens II trer i kraft. Anbefalingene gir handlingsrom for fleksible forberedelser gjennom innfasing og i enkelte tilfeller mulighet for å unnta mindre og mellomstore foretak fra deler av anbefalingene. Finanstilsynet konkluderte i brev av 17. desember 2013 at anbefalingene gjelder for norske selskaper. Side 4
Nærmere om Finanstilsynets brev Selskapenes forberedelser til Solvens II Forberedelsene må nå innrettes mot full ikrafttredelse av regelverket fra 1. januar 2016. Dette omfatter både områder som er dekket av EIOPAs midlertidige anbefalinger og andre områder av regelverket, herunder: Prosesser og metoder for beregningen av forsikringstekniske avsetninger Beregning av solvenskapitalkravet og minstekapitalkravet Finanstilsynet ber selskapene om en gapsanalyse (status for avvik) samt en redegjørelse for videre planer for å oppfylle regelverket innen 1. januar 2016. Side 5
Finanstilsynets brev (forts.) Selskapenes forberedelser til Solvens II (forts.) Det må utarbeides en konkret plan for kapitalisering. Det kan ikke uten videre legges til grunn at Finanstilsynet vil godkjenne overgangsordninger eller de permanente tiltakene som er fastsatt i Omnibus II-direktivet. Selskapene må derfor utarbeide kapitalplaner som ikke baseres på bruk av tiltak eller overgangsordninger som krever godkjenning. Dersom kravet ikke kan oppfylles uten bruk av de permanente tiltakene eller overgangsordningene, må selskapet utarbeide planer for gjenoppfyllelse av solvenskapitalkravet uten bruk av disse tiltakene. Side 6
Finanstilsynets brev (forts.) Kort om systemet for risikostyring og internkontroll Anbefalingene er langt på vei i tråd med Finanstilsynets gjeldende forventninger. På enkelte områder innebærer anbefalingene likevel nye forventninger til selskapene, som etablering av uavhengige kontrollfunksjoner: risikostyringsfunksjon, aktuarfunksjon, compliancefunksjon og internrevisjon Kontrollfunksjonene skal organiseres slik at hver enkelt funksjon er fri for påvirkning som kan undergrave funksjonens evne til å utføre sine plikter. Mindre selskaper med lite kompleks virksomhet kan la flere kontrollfunksjoner utøves av én person eller én organisatorisk enhet. Side 7
Finanstilsynets brev (forts.) Kort om systemet for styring og kontroll (forts.) Side 8 Det må legges vekt på å sikre tilstrekkelig uavhengighet for kontrollfunksjonene med sikte på å unngå mulige interessekonflikter. Situasjoner der enkeltpersoner kan bli delaktige i beslutninger de selv skal kontrollere skal ikke forekomme. Finanstilsynet forventer at selskapene har en klar plan for etablering av kontrollfunksjonene. Forventningen om etablering av en aktuarfunksjon og kravet om ansvarshavende aktuar vil gjelde parallelt fram til Solvens II er gjennomført. Finanstilsynet forventer at selskapene sørger for at oppgavene som er tillagt aktuarfunksjonen i EIOPAs forberedende anbefalinger, utføres. Selskapene bør identifisere mulige interessekonflikter og legge planer for hvordan de skal løses fra 1. januar 2016.
Egenvurdering av risiko og solvens (ORSA) - EIOPAs anbefalinger Side 9
Innhold Forholdsmessighet Styret Styrets rolle Styrets retningslinjer Strategi- og beslutningsprosesser Vurderinger Samlet kapitalbehov Framoverskuende perspektiv Prinsipper for verdivurdering mv. Regulatoriske krav Kapitalkravene Tekniske avsetninger Avvik fra forutsetningene i solvenskapitalkravet Rapportering Intern rapport Rapport til tilsynsmyndighetene Frekvens Grupper Omfang Gruppespesifikke risikoer Forsikringsselskaper i tredjeland Intern modell Søknad om felles tilsynsrapport Krav til intern dokumentasjon Generelle krav til dokumentasjon Dokumentasjon av hver egenvurdering Krav til dokumentasjon av gruppers egenvurdering Side 10
Utgangspunkt Hovedformålet er å sikre at selskapet gjennomfører en prosess for å vurdere alle risikoer knyttet til sin virksomhet og bestemmer kapitalbehovet Vurderingen av det samlede kapitalbehovet bør: bidra til vurdering av om selskapet skal beholde eller avdekke/overføre risiko utgjøre en viktig faktor i selskapets beslutningsprosesser Må vurdere hva som er nødvendig nivå på solvenskapitalen sett i lys av selskapets risikoprofil og mål for virksomheten utarbeide en kapitalplan Side 11
Utgangspunkt (forts.) Selskapet har frihet i utøvelsen av prosesser og analyser i vurderingen av samlet kapitalbehov. Det er selskapets egen prosess Kapitalkravene utgjøre imidlertid eksterne beskrankninger for selskapets egen kapitalbehovsvurdering. Selskapet skal: Vurdere evnen til løpende å etterleve kapitalkravene Vurdere om den faktiske risikoprofilen i tilstrekkelig grad fanges opp i beregningen av solvenskapitalkravet Side 12
Forholdsmessighet Prosessen skal være tilpasset organisasjonsstrukturen og systemet for risikostyring. Metoder og teknikker skal ta hensyn til arten, omfanget og kompleksiteten av de risikoer som følger av virksomheten. Metodene som benyttes kan være alt fra enkle stresstester til sofistikerte modeller for økonomisk kapital. Side 13
Styret Styrets rolle Styret skal aktivt delta i prosessen, herunder fastsette hvordan vurderingen skal gjennomføres. Prosessen må sikre at styret forstår risikoene selskapet er eksponert mot og kapitalbehovet selskapets risikoeksponering medfører. Styret skal utfordre administrasjonens identifisering og vurdering av risikoer, sentrale forutsetninger og resultatet av prosessen. Styret bør gi retningslinjer for hvilke tiltak som skal iverksettes dersom gitte risikoer materialiserer seg. Styret skal godkjenne selskapets kapitalplan på kort og lang sikt på bakgrunn av egenvurderingen og selskapets vedtatte forretnings- og risikostrategier. Side 14
Styret Styrets retningslinjer Styret skal vedta selskapets retningslinjer for egenvurdering av risiko og solvens. Retningslinjene bør inkludere: en beskrivelse av etablerte prosesser og prosedyrer en vurdering av sammenhengen mellom selskapets risikoprofil, vedtatte rammer for risikotoleranse og det samlede kapitalbehovet informasjon om: hvordan og hvor ofte stresstester, sensitivitetsanalyser, omvendte stresstester eller andre relevante analyser skal utføres datakvaliteten frekvensen (og begrunnelsen for denne særlig tatt i betraktning selskapets risikoprofil og volatiliteten til det samlede kapitalbehovet sett i forhold til tilgjengelig kapital) tidspunktet for gjennomføringen av en regulær egenvurdering og omstendighetene som ville utløse behovet for en ekstraordinær egenvurdering Side 15
Styret Strategi- og beslutningsprosesser Selskapet skal ta hensyn til resultatene fra egenvurderingen og de erfaringer som er gjort i denne prosessen i det minste når det gjelder: kapitalstyring forretningsplaner utvikling og utforming av produkter Når selskapet fastsetter sin forretningsstrategi, må det ta hensyn til resultatene fra egenvurderingen. Som en integrert del av forretningsstrategien, bør selskapet etablere egne strategier for å styre samlet kapitalbehov og regulatoriske kapitalkrav og integrere dette i styringen av alle vesentlige risikoer. Egenvurderingen skal reflektere forretningsstrategien. Styret må være klar over konsekvensene av strategiske beslutninger på selskapets risikoprofil og samlede kapitalbehov og vurdere om effektene er ønskelige og beslutningen gjennomførbar gitt nivået og kvaliteten på selskapets solvenskapital. Side 16
Vurderinger Samlet kapitalbehov Selskapet skal uttrykke det samlede kapitalbehovet kvantitativt og utfylle med en kvalitativ beskrivelse av de vesentlige risikoene. Identifiserte risikoer skal utsettes for et tilstrekkelig bredt spekter av stresstester/scenarioanalyser for å gi et tilstrekkelig grunnlag for vurdering av det samlede kapitalbehovet. Vurderingen bør dekke alle vesentlige risikoer, inkludert ikkekvantifiserbare risikoer som blant annet omdømmerisiko og strategisk risiko. Selskapet bør begrunne sine vurderinger. Selskapet må avgjøre om risikoene skal dekkes med kapital eller styres/avdekkes med risikoreduserende metoder eller begge deler. Dersom en risiko skal dekkes med kapital, må selskapet estimere tapspotensialet og identifisere graden av vesentlighet. For vesentlige risikoer må selskapet vurdere kapitalbehovet og forklare hvordan risikoen skal styres. Side 17
Vurderinger Samlet kapitalbehov (forts.) Selskapet bør vurdere virkningen av gjenforsikring og andre risikoreduserende teknikker. Dersom det ikke foreligger en effektiv risikooverføring må dette tas hensyn til i vurderingen av det samlede kapitalbehovet. Selskapet kan ta hensyn til tiltak som antas vil bli gjennomført i en stresset situasjon. Selskapet bør særlig drøfte muligheten til faktisk å kunne gjennomføre tiltaket i en slik situasjon. Selskapet bør vurdere om det har tilstrekkelige finansielle ressurser og realistiske planer for hvordan det skal innhente ytterligere kapital dersom/når det er nødvendig (utarbeide en kapitalplan). I vurderingen bør selskapet ta hensyn til solvenskapitalens kvalitet og volatilitet og særlig vurdere dens tapsabsorberende evne under forskjellige scenarioer. Side 18
Samlet kapitalbehov Framoverskuende perspektiv Selskapet må analysere sin evne til fortsatt drift: vurderingen må være framoverskuende. Selskapet bør vurdere risikoene det vil eller kan møte på lang sikt og utføre langsiktige framskrivninger av virksomheten. bør ta hensyn til forretningsplaner og prognoser for selskapets balanse samt gjøre variasjonsanalyser Selskapet bør minst framskrive sitt kapitalbehov over planperioden (strategiperioden) framskrivningen bør ta hensyn til sannsynlige endringer i selskapets risikoprofil og forretningsstrategi og følsomheten til forutsetningene som legges til grunn Eventuelle nye/reviderte forretningsplaner må gjenspeiles i egenvurderingen gjennom forventede endringer i risikoprofil, forretningsvolum og sammensetning av virksomheten. et utvalg av mulige scenarioer bør testes Side 19
Samlet kapitalbehov Framoverskuende perspektiv (forts.) Selskapet bør identifisere og ta hensyn til eksterne faktorer som kan ha en negativ innvirkning på selskapets samlede kapitalbehov eller solvenskapital. eksterne faktorer kan for eksempel være: økonomiske forhold (makrobildet) det juridiske rammeverket forsikringsmarkedet teknisk utvikling som har betydning for forsikringsrisiko Selskapet bør som en del av sin kapitalplan (og framskrivning av kapitalen) vurdere hvordan det kan reagere på uventede endringer i eksterne faktorer. Side 20
Samlet kapitalbehov Prinsipper for verdivurdering mv. I vurderingen av samlet kapitalbehov kan selskapet legge til grunn andre prinsipper for verdivurdering mv. i sine beregninger enn i Solvens II. for eksempel bruke andre forutsetninger om samvariasjon dersom dette sikrer bedre avspeiling av selskapets faktiske risikoprofil Selskapet skal imidlertid forklare hvorfor dette sikrer en bedre vurdering av selskapets risikoprofil, rammer for risikotoleranse og forretningsstrategi, herunder sikrer god og forsvarlig styring av virksomheten. Selskapet skal (fra 2015) oppgi anslag på effekten på det samlede kapitalbehovet av de ulike verdivurderingsprinsippene mv. når selskapets grunnlag avviker fra Solvens II. [Når de regulatoriske kapitalkravene beregnes må (selvsagt) spesifikasjonene i Solvens II legges til grunn.] Side 21
Vurderinger Kapitalkravene Selskapet skal analysere om det løpende kan etterleve kapitalkravene i Solvens II. Det følger av EIOPAs anbefalinger om forberedelser til Solvens II, at dette ikke er et krav før i 2015 og da kun for de største selskapene. Finanstilsynet anbefaler at alle selskaper også i 2014 gjør en vurdering av sin evne til å etterleve kapitalkravet i framtiden. Finanstilsynet har videre uttalt at det som ledd i forberedelsene må utarbeides en konkret plan for kapitalisering i forhold til Solvens II-kravet. Det kan ikke uten videre legges til grunn at Finanstilsynet vil godkjenne overgangsordninger/de permanente tiltakene som er fastsatt i Omnibus II-direktivet. For selskaper som har behov for å styrke soliditeten før Solvens II trer i kraft, bør kapitalplanen omfatte tiltak som kan iverksettes raskt. Finanstilsynet forventer at disponering av årsresultatet for 2014 og 2015 inngår i kapitalplanen. Finanstilsynet legger til grunn at alle selskaper skal gjøre slike vurderinger fra og med 2015. Side 22
Vurderinger Kapitalkravene (forts.) Vurderingen bør inkludere framskrivninger av kapitalkravene og solvenskapitalen over planperioden. Framskrivningene bør minst inkludere: potensielle framtidige endringer i risikoprofilen over planperioden størrelse og kvalitet på solvenskapitalen over planperioden sammensetningen av solvenskapitalen og hvordan denne sammensetningen kan endres over planperioden Vurderingen bør ta hensyn til endringer i solvenskapitalen som kan oppstå i stressede situasjoner. Selskapet bør som en del av sin prosess for forretnings- og kapitalplanlegging, jevnlig gjennomføre stresstester/scenarioanalyser for å vurdere virksomhetens robusthet. Selskapet bør identifisere og vurdere relevante og realistiske tiltak som kan gjennomføres for å gjenopprette eller forbedre kapitalsituasjonen eller selskapets kontantstrømmer i framtidige stressede situasjoner. Side 23
Vurderinger Tekniske avsetninger Selskapet (aktuarfunksjonen) skal: vurdere om det løpende vil kunne overholde kravene til beregning av tekniske avsetninger identifisere potensielle risikoer som følge av usikkerheten ved disse beregningene Vurdering av om kravene til beregningen av de tekniske avsetningene etterleves løpende, krever at det er etablert prosesser og prosedyrer for jevnlig gjennomgang av beregningene. [krav fra 2015] Side 24
Vurderinger Avvik fra forutsetningene i solvenskapitalkravet Selskapet skal vurdere om den faktiske risikoprofilen avviker fra forutsetningene som er lagt til grunn for beregning av solvenskapitalkravet (SCR) og om disse avvikene er betydelige. [krav fra 2015] Prosessen skal hindre at selskapet automatisk legger til grunn at det regulatoriske kapitalkravet er tilstrekkelig for sin virksomhet. Skal sikre at kapitalkravet er risikobasert. Selskapet kan som et første skritt utføre en kvalitativ analyse. Dersom analysen viser at avviket ikke er vesentlig, er en kvantitativ vurdering ikke nødvendig. Selskapet bør vurdere avvik som følger av risikoer som ikke er vurdert i standardmetoden og risikoer som er under- eller overvurdert. Selskapet bør vurdere avvik i forhold til risikomoduler (og undermoduler), sammenhenger (korrelasjoner) mellom modulene og elementene innenfor modulene. Side 25
Grupper Omfang Gruppens egenvurdering skal gjenspeile gruppens struktur og risikoprofil. Egenvurderingen skal omfatte alle forsikringsselskaper og andre selskaper (både regulerte og ikke-regulerte), i og utenfor EØS. alle vesentlige risikoer som følger av regulerte selskaper i gruppen som ikke er forsikringsselskaper, må vurderes ikke-regulerte enheter må inkluderes dersom de omfattes av gruppetilsynet Side 26
Grupper Særegenheter og risikoer Gruppens egenvurdering skal dekke alle særegenheter ved gruppen som: spesifikke risikoer knyttet til gruppen, avhengighetsforhold innad i gruppen og deres innvirkning på gruppens risikoprofil risiko for smitteeffekter fra risikoer som har manifestert seg i andre deler av gruppen risikoer som følge av konserninterne transaksjoner og risikokonsentrasjoner operasjonell risiko som følge av gruppestrukturens kompleksitet eventuelle forskjeller mellom selskaper i gruppen, for eksempel knyttet til forretningsstrategi, planperiode og risikoprofil nasjonale særegenheter, effekten av disse og hvordan de gjenspeiles på gruppenivå Side 27
Rapportering Informasjonen som formidles til styret må være så detaljert at styret kan bruke den i sine strategiske beslutningsprosesser. Når styret har godkjent prosessen og resultatene/konklusjonene skal i det minste resultatene kommuniseres til alle relevante ansatte. Informasjonen må være så detaljert og presis at disse ansatte kan gjennomføre eventuelle nødvendige oppfølgingstiltak. Dersom selskapet anser at den interne rapporten har et passende detaljnivå også for tilsynsformål kan den samme rapporten oversendes den nasjonale tilsynsmyndigheten. Finanstilsynet har lagt til grunn at rapporten som sendes Finanstilsynet er identisk med den som vedtas av selskapets styre. Rapporten skal sendes tilsynsmyndigheten innen to uker etter at styret har gjennomgått og godkjent egenvurderingen. Første gang i 2014. Side 28
Frekvens Egenvurderingen skal utføres regelmessig og minst årlig. Skal utføres umiddelbart ved vesentlig endring i selskapets risikoprofil Selskapet bestemmer selv når det skal utføre en regulær egenvurdering. Skal som hovedregel legge til grunn samme referansedato som for beregningen av solvenskapitalkravet Dersom det ikke har skjedd vesentlig endring i risikoprofilen kan forskjellige referansedatoer aksepteres. Endringer som kan utløse behov for en ekstraordinær egenvurdering, kan følge både av interne beslutninger og eksterne faktorer. Eksempler: oppstart i nye bransjer vesentlige endringer i nivået på rammene for risikotoleranse endringer i interne modeller porteføljeoverføringer eller vesentlige endringer i sammensetningen av eiendelene mv. Side 29
FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo www.finanstilsynet.no