..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt? Alle tar alle priser for gitt Ingen eksterne effekter Ingen fellesgoder Det finnes markeder for alle goder Perfekt informasjon
..28 Andre sentrale velferdsteorem En hvilken som helst Paretoeffektiv allokering kan realiseres som en markedslikevekt.. Omfordel 2. La markedet realisere Paretooptimum Krever samme forutsetninger som perfekt FK Krever i tillegg: Ikke stordriftsfordeler Generelt strengere krav til produkt og nyttefunksjoner (holder under våre forutsetninger Inntekt kan omfordeles kostnadsfritt Intuisjon bak velferdsteoremene Frikonkurransemarked: Alle tilpasser seg gitte, relative priser Konsumentene: MSB = relativ pris Tar hensyn til alt som er relevant for nytte Produsentene: MTB = relativ pris Tar hensyn til alle relevante kostnader Likevekt: Prisene bestemmes slik at tilbud = etterspørsel Derfor: I FK er alle kostnads og nytteforhold reflektert i prisene som koordinerer økonomien effektivt Brister hvis aktørene kan påvirke prisene det finnes nytte eller kostnadskomponenter konsumenter og produsenter ikke tar hensyn til i sin tilpasning Omfordeling 2
..28 Markedsmakt Hva hvis noen ikke tar prisene for gitt? Monopol: Står overfor fallende etterspørselskurve P p (x ) x Prod. av x tilpasser seg ikke gitt pris, men gitt etterspørselskurve P = p (x ), der p <. Profittmax x = F(N ) F >, F < Hvis bedriften tar P for gitt: Max π = P F(N ) wn mhp N Førsteordensbetingelse: P = w/f Pris = grensekostnad (per produsert enhet) Hvis bedriften er monopolist: P = p (x ) = p (F(N )) Max π = p (F(N ))F(N ) wn mhp N [f(x)g(x)] ()g() = f (x)g(x) ()g() + f(x)g (x) ()g() π/ N =p F F(N ) + p (F(N ))F w = => p F x + P F = w (deler med F :) p x + P = w/ F Grenseinntekt = grensekostnad (per prod. enhet) 3
..28 Monopoltilpasningen P P = p (x ) w/f P + p x Grenseinntekt: P + p x Vi vet: p < => P > P +p x Grensekostnaden w/f stigende i x Kvantum: Mindre enn ved pris = grensekostnad x Generell likevekt () x =F(N ) Produsent er monopolist. F >, F < (2) x 2 =G(N 2 ) Mange like pristakere, G >, G < (3) N + N 2 = N Gitt tilgang på arbeidskraft Konsumentene er pristakere: MSB = P / /P 2 Prod. i sektor 2 er pristakere: P 2 = w/g Prod. er monopolist: p x + P = w/ F Alle prod. tar lønna for gitt, tilpasser seg w P 2 G = w = F (p x + P ) => G /F = (p x + P )/P 2 < P /P 2 = MSB MTB < MSB Sammensetningen av prod. ikke optimal: For lite x, for mye x 2! 4
..28 x 2 Markedet gir ikke optimalitet Relative priser reflekterer ikke relative marginalkostnader Med én konsument (eller mange like): Får tilpasning der indiff.kurve tangerer budsjettlinja, men ikke T kurven pris Helning: P /P 2 Med to konsumenter (A,B): MSB A = MSB B MTB U max U mon Helning: MTB x Tiltak Økt konkurranse, fjerne etableringshindringer Hindringer kan være institusjonelle, skattemessige, iscenesatt av monopolisten Subsidier monopolistens produksjon! Gir insentiv til å produsere mer Kan evt. finansieres ved lumpsum skattskatt på monopolistens profitt (eller monopolistens eiere) 5
..28 Markedsmakt versus FK Størst markedsmakt: Monopolist Også påvirkning åiki av egen produktpris: Oligopol, l monopolistisk konkurranse Jo større markedsmakt, jo større avvik fra FKløsningen Kjøpere kan også ha markedsmakt Makt : I et frikonkurransemarked har ingen makt (ikke neglisjerbar påvirkningskraft) over andre Naturlig monopol: Stordriftsfordeler Skal nå se på produksjonsstrukturer med store faste kostnader konstante/fallende/ubetydelige grensekostnader Eksempler: Togtransport: Må investere i skinnegang Produksjon av (enkelt)bok: Må først skrive manus Mange produsenter: Mange faste kostnader Monopol vanlig i slike tilfeller: Ser sjelden parallelle toglinjer Samme manus gis ikke ut på flere forlag 6
..28 Stordriftsfordeler Har antatt konkave produktfunksjoner Anta nå, sektor : (Stykkevis) lineær produktfunksjon; faste, produksjonsavhengige gg kostnader x = f(n ) = hvis N <N a(n N ) hvis N N x f(n ) N Faste, prod.avhengige kostnader Grenseproduktiviteten (stykkevis) konstant: f (N ) = hvis N <N f = a hvis N >N Konstant grensekostnad (når N > N ): w/f (N )= w/a Total kostnad: C = wn (= wn + w(n N ), faste + var. kostn.) Gjennomsnittskostnad (per prod. enhet): C / f(n ) = Ikke definert hvis N <N wn /(a(n N ) ) hvis N N 7
..28 Fallende gjennomsnittskostnader Gjennomsnittskostnad : C /f(n ) = wn /(a(n N ) ) hvis N N Kan skrives som (deler med N over&under): C /f(n ) = w/[a( (N /N )] Høyere N > lavere (N /N ) > høyere a( (N /N )] > lavere w/[a( (N /N )] C /f(n ) er lavere jo høyere N (for pos. prod.) Stordriftsfordeler: Fallende gjennomsnittskostnader krever ikke stigende grenseproduktivitet (f >)! Kostnadsstruktur, stordriftsfordeler Jo flere produserte enheter, jo lavere faste kostnader pr produsert enhet C /x Husk: x = korresponderer til N =N w/a gjennomsnittskostnad grensekostnad x =f(n ) 8
..28 Gjennomsnitts og grensekostnader Ved positiv produksjon(n >N ): Gjennomsnittskostnad: w/(a[ (N /N )] Hvis N > N så er [ (N /N )] < Altså: w/(a[ (N /N )] > w/a Dvs: Gjennomsnittskostnad > grensekostnad Intuisjon: Hver ny enhet belastes egen kostnad (grensekostnaden) + sin andel av faste kostnader. Bør x produseres? Hvor mye? Betrakt flg. økonomi: () x = f(n ) Stordriftsfordeler (2) x 2 = G(N 2 ) Vare 2: Mange like pristakere (3) N + N 2 = N Gitt arbeidstilbud (4) U = u(x, x 2 )Én husholdning (alt konsumeres) Indifferenskurver: Upåvirket av teknologi Transformasjonskurven: Konkav hvis (G f + f G ) < Vi vet: G >, G <, og (for x >) f >, f = => G f <, f G = => T kurven konkav (for x >) 9
..28 Planløsningen: Nyttemaksimum Transformasjonskurven vertikal for x =: Faste kostnader kunne alternativt produsert mer x 2. Ved pref. som ved svarte linjer: x bør produseres Ved pref. som orange linjer: x bør ikke produseres x 2 x Markedsløsningen Anta at x produseres Konsumentene er pristakere: MSB = P /P 2 Prod. i sektor 2 er pristakere: P 2 = w/g Markedet gir optimalitet hvis MSB=MTB, dvs. hvis MSB = P /P 2 = G /f = G /a dvs. hvis : P = w/a (pris = grensekostnad) Vil produsent tilpasse seg slik? Vi vet: Gjennomsnittskostnad > grensekostnad Derfor: Hvis pris = grensekostnad, går produsenten med underskudd
..28 Produsentens tilpasning Hvis P ble tatt for gitt (pristaker): F.o.b. for indre profittmax: P = w/f = w/a Men: Hvis både pris og grensekostnad er konstant, finnes det antakelig ikke noe slikt punkt Produsentens tilpasning Hvis P ble tatt for gitt: F.o.b. for indre profittmax: P = w/f = w/a Men: Hvis både pris oggrensekostnad grensekostnad erkonstant konstant, er det generelt ikke noe slikt punkt C /x Ved P =P vil prod. være lønnsom om x > x Ved P =P vil prod. aldri være lønnsom P w/a gjennomsnittskostnad grensekostnad P x x =f(n )
..28 Produsenttilpasning forts. Ved P =P vil prod. være lønnsom om x > x Jo høyere produksjon, jo høyere profitt: Produsenten vil ønske å produsere så mye som mulig Realistisk at prisen er konstant? uendelig produksjon vil gi fallende priser Realistisk at det bare er en bedrift? uendelig profitt vil føre til nyetablering gir effektivitetstap pga flere faste kostnader Hvis bedriften forutser at prisen vil bli presset ned til grensekostnad: Vil ikke starte opp Markedet gir ikke optimalitet Et uregulert marked kan ikke gi optimal (flere konsumenter: Pareto optimal) produksjon ved stordriftsfordeler. Ved samfunnsøkonomisk optimal produksjon skal produsenten gå med underskudd. Hvis markedet er uregulert og produsenten går med overskudd, er pris > grensekostnad, og produksjonen for liten! jf. NSB, Ruter/Oslo Sporveier 2
..28 Instruer produsenten: Tiltak Produser optimal mengde (jf. figur) Selg til grensekostnad Dekk produsentens underskudd Finansieres ved lumpsum beskatning Forbehold: Skattekostnad Ineffektivitet i drift av selskapet, ufullstendig informasjon Neste gang: Eksterne virkninger 3