Møteinnkalling Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 102 Fylkeshuset, Molde Dato: 21.05.2014 Tid: 10.30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf. 71 25 88 48 eller e-post politikk@mrfylke.no, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Det er sett opp slik tidsplan for møtet: 10.30: Saksbehandling etter saklista. 12.00: Lunsj Representantar frå BDO AS er til stades og presenterer rapporten «Klima- og miljøsatsinga innan samferdselsektoren» (sak Ko-18/14). Representantar frå administrasjonen er innkalla til saka for å svare på spørsmål frå medlemmene og avklare eventuelle andre saksforhold. 12.30: Behandling av sak Ko-22/14. Gruppeleiar Eivind Vartdal Ryste, regional- og næringsavdelinga, er til stades for å svare på spørsmål frå medlemmene. Deretter saksbehandling etter saklista av ev. resterande saker m.m. Medlemene blir bedt om å evaluere høyringsmøtet den 23. april d.å., og får elles orientering om opplegget for neste møte den 24. juni i Sunndal. Det er sett opp slik sakliste: Side1
Saksnr KO 18/14 KO 19/14 KO 20/14 KO 21/14 KO 22/14 KO 23/14 Innhald Forvaltningsrevisjonsprosjekt nr 2/ 2014: Klima og miljøsatsinga innan samferdselssektoren Kontrollutvalet - melding om status for oppfølging av tidlegare forvaltningsrevisjonar og statlege tilsynsrapportar Deltaking i ny interkommunal revisjonsordning i Møre og Romsdal, val av organisasjonsform Tilsetting i engasjement som fylkesrevisjonssjef Rapport om evlauering av omstillingsprogrammet i Vanylven Økonomirapport pr 30.04.14 for Sentrale kontrollorgan Godkjenning av protokoll Side2
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 28.04.2014 28170/2014 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO 18/14 Kontrollutvalet 21.05.2014 Fylkestinget 16.06.2014 Forvaltningsrevisjonsprosjekt nr 2/2014: Klima og miljøsatsinga innan samferdselssektoren Bakgrunn Forvaltningsrevisjonsprosjektet «Klima- og miljøsatsinga innan samferdselssektoren» vart vedtatt av fylkestinget i sak T-51/12, og prioritert som nr 4 av prosjekta i 2013. Prosjektskissa for bestillinga av prosjektet vart vedtatt av kontrollutvalet i sak Ko-49/13, men vart ytterlegare presisert i sak Ko-1/14, etter at fylkesrevisjonen etter ein anbodsrunde engasjerte revisjonsselskapet BDO AS til å utføre undersøkinga. BDO sitt løysingsforslag tok utgangspunkt i kva fylkeskommunen har gjort for å følgje opp den vedtatte regionale energi- og klimaplanen på samferdselsområdet. Utanom å vurdere om klima- og miljøtiltak var sett i verk etter planen, var det ønskeleg å få undersøkt kva fylkeskommunen har gjort for å følgje opp planen med andre relevante aktørar, og om fylkeskommunen har eit formålstenleg system for å vurdere måloppnåing etter planen. BDO sin rapport frå undersøkinga følgjer vedlagt. Det er innleiingsvis gitt eit kort samandrag av rapporten, medan konklusjonane og anbefalingane går fram av kap. 2.4, 3.4 og 4.3. Det er innhenta fråsegn til rapporten frå fylkesrådmannen, jf. vedlegg i rapporten, der merknadene er innarbeidd i den endelege rapporten. Vurdering Energi- og klimaplanen vart vedtatt av fylkestinget i 2009, og skal reviderast i år. Innan samferdsel var det særleg fokus på å redusere utsleppa av klimagassar frå kollektivtransporten, men rapporten viser at det det ikkje finst målbare data som kan seie noko om kva ein har oppnådd. Det er eit gjennomgåande trekk at det manglar opplysningar om graden av måloppnåing for fleire av dei strategiske måla som var sett for samferdselssektoren i planen, og for effekten av tiltaka. Samhandlinga med andre aktørar på samferdselsområdet får godkjent karakter av revisjonen. Samhandlinga med Fylkesmannen og Statens Vegvesen blir likevel vurdert å ha eit forbetringspotensiale. Styringssystemet gjennom planverket er blitt meir oversiktleg og logisk oppbygd, men som nemnt kan rapportering på måloppnåing forbetrast. Side3
Side 2 Det kjem fram i rapporten at mange av dei planlagde tiltaka med effekt på klimaog miljø innan samferdsel har fått lide som følgje av store vedlikehaldskostnader i vegnettet og monaleg auke i kostnader ved ferje- og bussanboda. Forslag til vedtak: Fylkestinget tar rapporten «Klima- og miljøsatsing innan samferdselsområdet» til vitande, og ber om at konklusjonane og anbefalingane i rapporten blir følgde opp. Hans Blø kontrollsjef Vedlegg 1 Forvaltningsrevisjonsrapport nr 2/2014: Klima og miljøsatsinga innan samferdselssektoren Side4
Forvaltningsrevisjon Klima- og miljøsatsing SAK nr. 2013/76 Oslo, mai 2014 Rapporten er utarbeida for oppdragsgivar, og dekkjer berre dei føremål som er avtalt med denne. All anna bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivaren si eiga rekning og risiko. BDO vil ikkje kunne gjerst ansvarleg overfor ein tredjepart. Side5
Møre og Romsdal fylkeskommune Innhaldsliste SAMANDRAG... 3 1. INNLEIING... 4 1.1. KORT OM KLIMA- OG MILJØARBEIDET I FYLKET... 4 1.2. METODE... 5 1.3 GENERELT OM REVISJONSKRITERIER... 5 2. FYLKESKOMMUNENS KLIMA- OG MILJØTILTAK... 6 2.1. REVISJONSKRITERIER... 6 2.2 FAKTAUTGREIING... 7 2.3 VURDERING... 15 2.4 KONKLUSJON... 16 3 FYLKESKOMMUNENS SAMHANDLING MED RELEVANTE AKTØRAR... 17 3.1 REVISJONSKRITERIER... 17 3.2 FAKTAUTGREIING... 17 3.3 VURDERING... 19 3.4 KONKLUSJON... 20 4. FYLKESKOMMUNENS STYRINGSSYSTEM FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅING... 21 3.2 REVISJONSKRITERIER... 21 4.1 FAKTAUTGREIING... 22 4.2 VURDERING... 25 4.3 KONKLUSJON... 25 HØYRINGSFRÅSEGN... 26 REFERANSELISTE... 27 Side 2 av 27 Side6
Møre og Romsdal fylkeskommune Samandrag Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok regional energi- og klimaplan i 2009. Hovudformålet med planen er å redusere utslepp av klimagassar. Planen synleggjer mange ulike områder som krev tiltak og oppfølging, både når det gjeld fylkeskommunen si eiga verksemd og i forhold til eksterne aktørar. Revisjonen har gått gjennom kva fylkeskommunen har gjort for å følgje opp planen på samferdselsområdet. Som hovudkonklusjon finn revisjonen at miljø og klima verker å vere eit høgt prioritert innanfor samferdselsområdet. Fylkeskommunen har langt på veg lukkast med å inkludere miljø- og klimaomsyn i samferdselsarbeidet sitt. Det er positivt at fylkeskommunen har satt seg ambisiøse mål, og at dei har satt i gang ei rekkje tiltak som er klima- og miljøretta. Dei har òg etablert samarbeidsrelasjonar med relevante aktørar på området, som i hovudsak verker å fungere tilfredsstillande. Fylkeskommunen har eit omfattande, men oversikteleg planverk med brei involvering i utforminga og godt samsvar mellom mål og resultatkrav. Dette styrkjer moglegheita for at klimatenkinga implementeras på alle nivå i fylket si verksemd. Det er vanskeleg å dømme om hovudmålet om utsleppsreduksjon og dei tilhørande strategiske måla i regional energi- og klimaplan er nådde på grunn av den generelle utforminga deira. Sjølv om det er satt i verk ei rekkje tiltak i tråd med handlingsprogrammet for 2013 viser det seg at det ikkje alltid finst tilstrekkelege måleverktøy eller oversikt over status og effekt av desse tiltaka. Dette er ei svært krevjande side ved miljø- og klimaarbeidet og revisjonen har forståing for at dette ikkje i tilstrekkeleg grad er etablert. Vi vil likevel oppmode om å sette inn konkrete og målbare tiltak som gjer det mogleg til dømes å berekne CO 2 -utslepp i framtida. Dette bør vere ein sentral del av arbeidet med den nye regionale energi- og klimaplanen som fylkeskommunen for tida arbeider med. Side 3 av 27 Side7
Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal har engasjert BDO AS (BDO) til å gjere ein forvaltningsrevisjon av klima- og miljøsatsinga i fylkeskommunen. Føremålet er å få innsikt i kva Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort for å følgje opp den regionale energi- og klimaplanen (2009) på samferdselsområdet. Prosjektet inneberer etterlevingsrevisjon av at tiltak er sette i verk etter planen, kva fylkeskommunen gjer for å samhandle og samordne oppfølging av planen med andre relevante aktørar, og kor vidt fylkeskommunen har eit hensiktsmessig system for å vurdere måloppnåing i regional energi- og klimaplan. I høve til standarden for forvaltningsrevisjon skal prosjektet konkludere opp mot problemstillingane. Kontrollutvalet har vedtatt følgjande problemstillingar 1 : Tabell 1 Kontrollutvalets vedtekne problemstillingar for forvaltningsrevisjonen Problemstillingar 1 2 3 Er klima- og miljøtiltak iverksett etter planen? Kva har fylkeskommunen gjort for å samhandle og samordne oppfølging av planen med andre relevante aktørar, høvesvis kommunar og SVV? Har fylkeskommunen eit hensiktsmessig system for å vurdere måloppnåing i regional klima- og energiplan? 1.1. Kort om klima- og miljøarbeidet i fylket Per 1. januar 2013 var det om lag 260 000 innbyggjar i Møre og Romsdal. Folketalet har i løpet av dei siste ti åra vakse med 6,2 prosent. Til samanlikning var veksten i landet på 11 prosent i same periode. Dette tyder at Møre og Romsdal er på 11. plass i fylkesoversikten 2. Folketilveksten er venta å halde seg oppe, og dei neste ti åra er folketalet venta å auke med 27 000 innbyggjar. I følgje framskrivingane 3 vil aukinga vere på nærmare 50 000 innbyggjar fram mot 2032. I 2012 var det 2,7 prosent meir trafikk i Møre og Romsdal enn i 2011. For landet elles økte trafikken med 1,7 prosent. Statistikken viser at fylket heilt frå 2008 har hatt ei større prosentvis auking i trafikken samanlikna med resten av landet. Fylket er eit pendlarfylke, og det er høg utveksling av arbeidskraft kommunane i mellom. Ein av fire sysselsette kryssar minst ei kommunegrense på veg til og frå arbeid. I følgje fylkesstatistikken for 2013 kan fylket delast inn i fire regioner; Eikesundsregionen, Ålesundsregionen, Molderegionen og Kristiansunds regionen. Sidan sentraliseringa av arbeidsplasser er sterkare enn sentraliseringa av busetjing vil truleg mange framleis vere avhengige av å pendle til arbeidsplassen også i framtida. Utviklinga gir ei auking i klimagassutslepp. Kommunane, derunder fylkeskommunane skal gjennom planlegging og anna myndigheits- og verksemdsutøving stimulere og bidra til reduksjon av klimautslepp, samt omlegging til miljøvennlige energiformer. 1 Sak KO-49/13 2 Fylkesstatistikk 2013; s. 8 3 Føresetnadane for denne utviklinga er at den følgjer SSB sitt mellomalternativ (MMMM) som er definert som middels nasjonal vekst med middels fødselstal, middels levealder, middels innanlandsk mobilitet og middels nettoinnvandring. Side 4 av 27 Side8
Møre og Romsdalfylkeskommune Klimaforliket i 2008 viste eit politisk fleirtal for omfattande klimatiltak innan 2020. Det nasjonale målet er ein reduksjon på 30 % med utgangspunkt i eit referansenivå i 1991. I følgje Kyotoprotokollen, som setter rammer for utslipp frå norsk territorium, skulle norske utslipp i 2012 berre være 1 %høgare enn i 1991. I Noreg har klimautsleppa økt med 8 %(1998-2008). I følgj e regional energi- og kli maplan hadde utsleppa av klimagassar i Møre og Romsdal gått opp med over 60 % i perioden 1990 til midten av 2000-talet. (gjelder ikkj e HFK, PFKog SF 4 6 ) 5. Vidare sette fylket i 2007 eit mål om å redusere utsleppa frå samferdselssektoren med meir enn 10 %innan 2020 i forhold til utsleppa i 2007. 1.2. Metode Rapporten er bygd opp med fakta utgreiing, vurderingar og konklusjon for kvar problemstilling. I knyting til vurderingane har vi nytta symbol som eit visuelt uttrykk for den subjektive oppfatning a av resultatet av gjennomgangen. Symbolbruken og tydinga av denne illustrera st i figur 2. Figur1 VisualiserIng av subjektivoppfatningav kvalitet Symbol Vurdering av kvalitet Kvaliteten må betrast Det analyserte tilhøvet møter ikkje den forventa standarden, eller krava i høve til målekriteria. Kvaliteten bør betrast Det analyserte tilhøvet møter ikkje alle aksepterte standardar eller krav i høve til målekriteria. Kvaliteten er tilfredsstilla nde Det analyserte tilhøvet møter de fleste aksepterte standardar og krav. Analyser, vurderingar, konklusjonar og forslag t il tiltak er basert på innhenta dokumentasjon og intervju med nøkkelpersonar i fylkeskommunen, framsend rapportering frå fylkeskommunen og saksframlegg frå administrasjon til politisk leiing. Alle intervju har, så langt det har vært mogleg, blitt kvalitetssika og godkjent av informant ane. Dessutan vert rapporten send til fylkesrådmannen på høyring for kvalitetssikring av fakta utgreiinga. Høyringsfråsegna finns på side 26 i rapporten. Dette styrker påliteleghe it a til rapporten. Det vil likevel alltid vere ein risiko for at tilhøve som ikkje er omfatta av revisjonen, kunne ha ført til andre vurderingar og konklusjonar. Arbeid et vårt er gjennomført innanfor ei avgrensa tidsramme og tidsperiode, og omfanget og fullstendigheta av analysane som er gjort må sjåast i lys av dette. Vi kan ikkj e gå gode for at alle relevante forhold er avdekkja eller analysert. 1.3 Generelt om revisjonskriterier Revisjonskriterier er ei samlenemning på dei normene og standardane som er relevante på området for den aktuelle forvaltningsrevisjonen. Funksjonen til revisjonskriteri a er å gi det normative grunnlaget for analysen av avvik og svakheiter. Følgja nde revisjonskriterier er knytt til problemstillinga ne: - Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk - Nasjonal transportplan 2014-2023 - Statleg planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunane - Lov-2008-06-27-71 Lov om planlegging og byggesaksbehandling(plan- og bygningsloven) - Fylkeskommunensplandokument 4 Hydrofluorkarboner(HFK),perfluorkarboner(PFK),svovelheksafluorid(SF 6 ) 5 Regionalenergi- ogklimaplan,pkt 2.3. Side 5 av 27 Side9
Møre og Romsdal fylkeskommune 2. Fylkeskommunens klima- og miljøtiltak Problemstilling 1 Er klima- og miljøtiltak iverksett etter planen? 2.1. Revisjonskriterier Fylkeskommunane skal gjennom planlegging og anna myndigheits- og verksemdsutøving stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslepp, samt auka miljøvennleg energiomlegging. Som det går frem av Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk, har kommunane og fylkeskommunane ulike roller og sit på ulike verkemiddel i sektorar som er ansvarlege for store klimagassutslepp i Noreg. Fylkeskommunane er både politiske og kommersielle aktørar, tenesteytarar, myndigheitsutøvarar, innkjøparar og jordeigarar, og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkninga. Fylkeskommunane kan difor bidra til å redusere Noregs utslipp av klimagassar, og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. I Møre og Romsdal fylkeskommunes fylkesplan 2013-2016 er miljø og klima definert som eit av seks gjennomgåande perspektiv med følgjande resultatmål: «Å legge til rette for berekraftig arealbruk og samfunnsutvikling, der miljø- og klimaomsyn skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak». I tillegg til dette er samferdsel definert i fylkesplanen som eit av i alt fire satsingsområde med følgjande hovudmål: «Fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem.» I handlingsplan for samferdsle 2013-2022 blir hovudmålet i fylkesplanen operasjonalisert i seks resultatmål. Dei resultatmåla som er relevante for denne revisjonen er: - I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. - Barrierane ferjestrekningane representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. - Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, skal at det blir differensiert, men effektiv, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasé for framtidig lyntog gjennom Gudbrandsdalen. I handlingsprogrammet for 2013 for samferdsel vart dei seks resultatmåla operasjonalisert til seks innsatsområde med tilhøyrande tiltak. I tillegg til det nemnde planverket har fylkeskommunen ein eigen regional energi- og klimaplan frå 2009 6 der det er definert sektorvise mål på reduksjonar av klimagassutslepp. For samferdselssektoren gjeld følgjande målsetting: «Utslepp av klimagassar frå samferdselssektoren i Møre og Romsdal skal reduserast med 10 % (ca. 80 000 CO2-e) innan 2020, i forhold til utsleppa i 2007» I knyting til denne målsettinga er det definert seks strategiar som vil vere revisjonskriterium for revisjonen. 6 Regional energi- og klimaplan 2014-2020 er under behandling og går derfor ikkje inn som revisjonskriterium for denne forvaltningsrevisjonen. Side 6 av 27 Side10
Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeskommunen har i tillegg utarbeida strategiar innanfor samferdselssektoren for iverksetting av fylkesdelplan Transport 7. Eksisterande strategiar innan transport er: - Ferjestrategien for Møre og Romsdal 2006-2015, vedteke desember 2005 - Kollektivstrategien 2012-2021 - Strategi for ferjefri E39 - Luftfartsstrategi 2007-2015 Møre og Romsdal, vedteke april 2007 - Gang- og sykkelstrategi for Møre og Romsdal 2010-2019, vedteke juni 2007 - Finansieringsstrategi (utarbeida av Møreforsking Molde AS, mars 2006) Av desse er ferjestrategien, kollektivstrategien og gang- og sykkelstrategien dei mest relevante for denne revisjonen. 2.2 Faktautgreiing I denne delen vil vi gjere greie for fylkeskommunens arbeid med mål og resultatkrav i dei ulike plandokumenta. I følgje gjeldande regional energi- og klimaplanens første strategiske mål på samferdselsområdet skal: 1. Møre og Romsdal fylke medverke til ei samordna areal og transportutvikling som reduserer transportbehov og bilbruk, og gir ei berekraftig utvikling. Administrasjonen har rapportert følgjande på dette strategipunktet i saksframlegget til Fylkesutvalet oktober 2013: «Fylkeskommunen handterer dette gjennom krav i anbod og innkjøp, gjennom regionale planar og handlingsprogram, og i tilbakemeldingar til kommunale planar». Gjennom stikkprøvekontroll på et utval anbod i Doffin-databasen ser vi at fylkeskommunen stiller krav om at tilbyder legg fram plan for ytre miljøpåverknad (YM-plan). Sjølve strategipunktet blir ytterlegare konkretisert i handlingsplan med handlingsprogram. I intervju får vi opplyst at det er gjort ei rekkje tiltak for å minske transportbehovet i fylkeskommunen. Mellom anna gjennom å leggje fylkeskommunale verksemder i nærleiken av kollektivknutepunkt. Det er også jobba for å få på plass vedtak om planar for å byggje ladestasjonar for el-bilar. 2. Møre og Romsdal fylke skal satse på betre kollektiv-, gang og sykkeltrafikk, spesielt i byområda samt overføring av meir godstransport til sjø og jernbane. Administrasjonen rapporterer i saksframlegget til Fylkesutvalet i oktober 2013 at det grunna det omfattande etterslepet på vedlikehald på fylkesvegane, og stadig aukande kostnader til drift av ferjer og bussar, er utfordrande å prioritere midlar til desse satsingane. Investeringsprogrammet knytt til fylkesveg inneheld ei betydeleg satsing på gang- og sykkelvegar, og har auke frå 4 mnok per år, før forvaltningsreforma, til i gjennomsnitt 25 mnok per år etter forvaltningsreforma 8. Vi kan mellom anna lese av saksgangen til Samferdselsutvalet og Fylkesutvalet at fylkeskommunen gjennomfører gang- og sykkelvegprosjekt frå Sve - Helstad - Gjerde Rødset og frå Torsethøgda Kalveneset. Av saksframlegga går det fram at prosjekta vil bli mykje dyrare enn tidligare venta og at administrasjonen si tilråding om å redusere omfanget, samt vegbreidde for Sve-Rødset prosjektet, samt kutte i standard for å redusere totalkostnad for Torsethøgda til Kalveneset vart vedteke av fylkestinget i desember 2013. Revisjonen har ikkje sett rapportar som omhandlar overføring av godstransport til sjø og jernbane, men vi har fått opplyst i intervju at det gjerast ein del politisk arbeide for å behalde godstrafikk på Raumabanen. I tillegg er desse omsyna inkludert i Regional Transportplan for Midt-Norge og Regional Transportplan Vestlandet. 7 Regional planstrategi 2012-2016, S. 20 8 Informasjon oppgitt i intervju med tilsette i Samferdsleavdelinga. Side 7 av 27 Side11
Møre og Romsdal fylkeskommune 3. Kollektivtransporten i Møre og Romsdal skal energieffektiviserast og skal i størst mogleg grad nytte fornybare energikjelder og gass som drivstoff. I saksframlegget frå administrasjonen til fylkesutvalet i oktober 2013 går det fram at dette er ei målsetting og ein strategi som ikkje er fullført. Ein har vurdert alternative drivstoffkjelder for bussane, men har kome fram til at kostnaden blir uforholdsmessig stor, og at det vil bli utfordrande å få infrastrukturen til å hengje saman i fylket. Fylkeskommunen greier ut om det kan vere mogleg å prøve ut elektroniske båtar, bussar eller bestillingstransport (bil) nokre stader i fylket. Det går ikkje fram av rapporten når dette arbeidet skal vere ferdig. 4. Møre og Romsdal fylke skal medverke til ein takstpolitikk innan samferdsel som medverkar til best mogleg kapasitetsutnytting. Fylkeskommunen har etter forvaltningsreforma gått over til bruttoanbod med moglegheit til å styre takstpolitikken i sterkare grad enn før. Fylkeskommunen har innført elektronisk billetteringssytem og eit sanntidssystem som vil gjere det enklare å måle kollektivandel og kapasitetsutnytting. 5. Forvaltningsreforma vil leggje til rette for større regionalpolitisk styrt samferdsel. Møre og Romsdal fylke skal i samråd med transportetatane søkje ein heilskapleg verkemiddelbruk for å nå overordna mål for god tilgang og eit trygt og miljøvenleg transportsystem. I følgje saksframlegget til fylkesutvalet i oktober 2013 har forvaltningsreforma ført til både moglegheiter og utfordringar for fylkeskommunen. Administrasjonen melder om at satsinga på drift og vedlikehald av vegnettet og utbygging av gang- og sykkelvegar er auka, men som følgje av omfattande etterslep på vedlikehald og kostnadsauke ved nye anbod på ferjer og bussar, er det utfordrande å sette av nok ressursar til miljøvennlege løysingar. For ytterlegare informasjon om fylkeskommunen sitt samarbeid med andre etatar viser vi til omtalen under problemstilling 2. 6. Klimaomsyn skal leggjast til grunn for fylket sin samferdselspolitikk Administrasjonen rapporterer at dette mellom anna blir gjort gjennom krav i anbod og innkjøp, gjennom regionale planer og handlingsprogram, og i tilbakemeldingar til kommunale planer. Ein gjennomgang av dei ulike handlingsprogramma og planane viser at miljø og klima inngår som eit hovudtema i mange av dei fastsette tiltaka i både handlingsprogram for samferdsel, og dei einskilde transportstrategiane (t.d gang- og sykkelstrategi, kollektivstrategi). Ei intern arbeidsgruppe er sett ned for å arbeide med rullering av energi- og klimaplan. I følgje sakframlegget til miljøutvalet i januar 2013 skal arbeidsgruppa greie ut informasjon om klimagassutslepp, framskrivingar og innsparingspotensial for ei rekkje sektorar, mellom anna samferdsel. I gruppa er det representantar med kompetanse på samferdsel, regional- og næring, utdanning, bygg- og vedlikehald, kulturminner og friluftsliv, i tillegg til at assisterande fylkesrådmann er med. Planprogrammet blei vedteke i april 2013. I følgje framdriftsplanen skal den nye energi- og klimaplanen leggjas fram for fylkestinget i april 2014. Fylkeskommunen har opplyst at arbeidet er forsinka og skal etter planen vere ferdig hausten 2014. Etter ein gjennomgang av saker lagt fram for fylkestinget i 2013 og til no i 2014 kan vi ikkje finne rapportering på klimagassutslepp, framskrivingar eller innsparingspotensiale. Av intervju går det fram at manglande rapportering på klimagassutslepp i hovudsak skyldas at det er vanskeleg å måle, og mangel på tilgjengeleg statistikk. I intervju får vi også opplyst at administrasjonen arbeider med konkrete tiltak som skal gjere det mogleg å måle utslepp på sikt. Side 8 av 27 Side12
Møre og Romsdal fylkeskommune Følgjande tiltak har blitt nemnd: - Erfaringsutveksling om kva type klimaregnskap som er hensiktsmessig - Digitalisering av planteikningar - Innføre elektronisk billettering i kollektivtransporten - ENØK kartlegging - Digitale reiserekningar - Planar om å sette i gang med passasjermålingar - Overgang til hovedkontormodellen for miljøfyrtårn (som vil gje kvalitetssikring av klimarekneskapet til kvar enkelt eining) Fylkeskommunen arrangerte ei to dagers samling i mars 2014 med ulike kommunar, fylkeskommunar, statlege etatar og organisasjonar som fylkesmannen, KS, og SVV, mellom anna for å finne ut kva som er dei beste og mest effektive metodane for å utarbeide klimarekneskap. Fylkeskommunen har valt å ikkje kjøpe inn klimarekneskap frå eksterne konsulentar fordi det ennå ikkje er gode nok tal og statistikkar. I intervju får vi opplyst at når fylkeskommunen får god nok intern oversikt vil dei vurdere om fylkeskommunen kan utføre klimarekneskapet sjølv slik Sør- Trøndelag fylkeskommune har gjort. I tabellen nedafor er det ein oversikt over hovudmålsettingar med tilhøyrande resultatmål og tiltak frå handlingsplanen med handlingsprogram for 2013. Revisjonen gir fortløpande kommentarar på kor vidt tiltaka er satt i verk etter planen. Rapporteringa byggjer på informasjon gitt i intervju, saksframlegg for politisk leiing og rapport til BDO i samband med forvaltningsrevisjonsarbeidet. Handlingsprogram for samferdsel pkt. 2.1 Kollektivtransport - Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. Mål Tiltak Statusrapport med revisjonen si vurdering Innsatsområde 1: «Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012» Jobbe med posisjon, merkevarestrategi og namneutvikling for å få opp ein marknadsplan for kollektivtilbodet. Informasjonsarbeid: Starte arbeidet med å kjøpe inn informasjonssystem som samordnar all publikumsinformasjon for buss ferje og hurtigbåt. Betra den trykte haldeplassinformasjonen i Ålesund, Giske og Sula Ny merkevarestrategi for kollektiv i fylket er nesten ferdigutvikla. Denne er planlagt å skulle gjelde for alle nye kontraktar. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Informasjonssystemet for ferje og hurtigbåt er kome på plass. Systemet er også planlagt å skulle være klart for å testast på buss. Det skal gjeres forsøk med enkelte busstrekningar i løpet av 2014. Betring av informasjon på haldeplassar er noko forsinka. Tiltak verkar å vere delvis satt i verk etter plan. Side 9 av 27 Side13
Møre og Romsdal fylkeskommune Billettering: Starte nettbutikk for påfylling av reisekort, samt utgreie løysingar for reduksjon av kontantar på buss. Tiltak om nettbutikk for påfylling av reisekort skal lanserast i 2014 og er satt i verk etter plan. Det manglar rapportering på reduksjon av kontantar på buss. Innsatsområde 2: «Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring» Evaluere, og eventuelt vidareføre prøveprosjektet om framføring med flybuss/taxi til Molde lufthamn Årø Utgreie terminal- og haldeplasstruktur og tilbod. (Utarbeide terminal- og haldeplass-strategi) Totalgjennomgang av rutestrukturen for å oppnå betre effektivitet og betre skoleskyss Prøveprosjektet er evaluert og foreslått vidareført. Prosjektet er dessutan blitt betra gjennom eit samarbeid med Aukra Auto AS, Netbuss Midt-Norge og Molde Taxi AS. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. I følgje saksoversikta frå Samferdselsutvalet blei utvalet orientert om framdriftsplan for strategiarbeidet i mai 2013 og med plan om endeleg vedtak i fylkestinget desember 2013. Vi kan frå saksoversikta ikkje sjå at saken er behandla i fylkestinget i slutten av 2013 eller hittil i 2014. Fylkeskommunen rapporterer til revisjonane at arbeidet med terminal- og haldeplass-struktur har blitt overført til prosjektet med utarbeiding av terminalstrategi som vil halde fram i 2014. Dei rapporterer at det er arbeida intensivt med nye avtalar for terminalar og salskontor i byane, spesielt i Ålesund. Det er samla inn mye grunnlagsmateriale og ein har starta arbeidet med eit dokument. Arbeidet her har i følgje fylkeskommunen sin rapport til revisjonen inngått som ein del av ruteendringsprosessen. Det er ikkje klart om ein har gått gjennom rutestrukturen. Side 10 av 27 Side14
Møre og Romsdal fylkeskommune Innsatsområde 3: «Ekspressruta Volda- Ørsta-Ålesund-Molde- Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta» Ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta. I følgje rapport frå administrasjonen til revisjonen er det oppretta ei arbeidsgruppe, men det er uklart i kva grad haldeplassane langs ekspressurta er rusta opp. Revisjonen har ikkje mottatt rapport som viser om rutar er blitt kopla opp mot ekspressruta. Innsatsområde 4: «Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket» Vidareutvikle busstilbodet i Ålesund. Vidareføre arbeidet med bypakkane i dei tre største byane, mellom anna starte utvikling av kollektivtilbodet og infrastrukturen kombinert med restriksjonar på t.d. parkering. Tiltaket er, så langt vi kan sjå, ikkje konkretisert. Det er med andre ord vanskeleg å vurdera kva som ligg i å «vidareutvikle busstilbodet» og difor vanskeleg å vurdere måloppnåing på dette tiltaket. Vi ser berre indirekte rapportering gjennom at bypakkearbeidet i perioden har dreia seg kring kollektivplanar i dei ulike byane. Sjølve innsatsområdet er konkret og målbart, men ut frå rapporteringa som revisjonen har hatt tilgjengeleg har vi ikkje sett anslag på om den samla kollektivandelen har auka, minka eller haldt seg stabil i 2013. Vi har kun fått opplyst at det har vore ei nedgang i passasjertal på TIMEkspressen frå 2008-2012. Det vert rapportert om arbeid med reguleringsplanar, sykkelplanar og kollektivplaner men dette er ikkje spesifisert vidare. Det er satt av 15 mill. kroner til planlegging i bypakkearbeidet. Alt arbeidet er på planstadiet, og skal gje grunnlag for bompengesøknadane for bypakkane. Tiltak verkar berre delvis å vere satt i verk etter plan. Side 11 av 27 Side15
Møre og Romsdal fylkeskommune Innsatsområde 5: «Nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggjast ned eller gjerast om til bestillingstransportar» Vidareføre anbodsutsettinga av dei rutene som enno ikkje er konkurranseutsett. Dette er ruter i Molde by og resten av Romsdal, Søndre Sunnmøre og delar av Nordmøre. Opprette nye og/eller erstatte bussruter med bestillingstransport på enkelte strekningar. Fylkeskommunen rapporterer at dei har fått på plass kontraktar i Kristiansund, Averøy, Aure og Smøla (anbodspakke 2). Det er også sett ut anbod på rutepakkar i Molde og Gjemnes. I tillegg er det arbeida med fleire anbodspakkar etter ein korrigert framdriftsplan. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Vi merker oss at Samferdselsutvalet bad om at administrasjonen startar opp arbeidet med redusert volum på TIMEkspress og innstilling av trafikksvake avgangar i Fjord 1 Buss Møre AS sitt område. Tiltaka må i følgje protokollen frå Samferdselsutvalet mars 2013 setjast i verk så snart som råd er. Av rapporteringa som revisjonen har mottatt er tiltak berre delvis satt i verk etter plan. Det rapporterast ikkje om nedlagte bussruter, berre vidareføring av gamle ordningar. Prosjektet med bestillingsrutar i Herøy og Halsa er vidareført. I høyringsrunden kjem det fram at eit prosjekt om utvikling av bestillingstransportar i Møre og Romsdal er starta opp. Det er også sett nærmare på ei Flexbuss-løysing som er i bruk i Østfold. Handlingsprogram for samferdsel, Ferjetrafikk - Resultatmål 2: «Barrierane ferjestrekningane representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar.» Mål Tiltak Statusrapport med revisjonen si vurdering Innsatsområde 1: «Eit balansert og miljøtilpassa ferjetilbod som heile tida er på høgd med utviklinga i trafikken» Starte arbeidet med å utarbeide ny ferjestrategi i samarbeid med dei andre store ferjefylka Fylkeskommunen deltek i eit nasjonalt samarbeid for å mellom anna opprette kontraktsmalar. Det er også arbeida for å få eit meir heilskapleg rutetilbod på tvers av transportmidlane. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Side 12 av 27 Side16
Møre og Romsdal fylkeskommune Innsatsområde 2: «Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet» Innsatsområde 3: «Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferjetilbodet til alle grupper» Innsatsområde 4: «Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene, slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet.» Lyse ut tre anbodspakker. Betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser. Tydelegare kontraktsoppfølging for å tryggje kvaliteten på tilbodet Lansere ein app med sanntidsinformasjon for ferjer og hurtigbåtar. Starte arbeidet med å få opp informasjonsskjermar på ferjekaiene. Enklare betalingsløysingar, m.a. betalingsløysingar på internett (Sjå infotiltak tiltak under resultatmål 1 under Kollektivtransport.) Mindre utbetringar på ferjekaiene Sæbø, Koparnes, Lauvstad, Årvik, Magerholm og Sykkylven. Fylkeskommunen rapporterer at dei har lyst ut anbodspakkar for Sølsnes, Åfarnes og Nye ytre Sunnmøre. Tiltaka verkar å vere satt i verk etter plan. Arbeidet inngår i den årlege ruteendringsprosessen. Det er etablert eit særprosjekt som skal sjå på tilbodet på tvers av transportmiddel i fleire område. Arbeidet med tiltak er sett i gang, men ikkje implementert. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Det er innført elektronisk kontraktsoppfølgingsverktøy. Fylkeskommunen deltek også i nasjonalt samarbeid for å opprette kontraktsmalar. Tiltak verkar å vere satt i verk etter planen. App er ferdig utvikla for fleire plattformer. Løysing for 30 infoskjermar på ferjekaiene er valt. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Nettbutikk for påfylling av reisekort skal lanserast i 2014. Tiltaket vil vere satt i verk i løpet av 2014. I investeringsprogram for fylkesvegar 2013-2022 går det fram at fylkeskommunen har satt av 93 mill. kroner til mindre utbetringar av ferjekaier. Fylkeskommunen rapporterer til revisjonen at fire ferjekaier er utbedra, og at ei er under bygging. Det er også satt på plass nye krav til anbodspakkane. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Side 13 av 27 Side17
Møre og Romsdal fylkeskommune Handlingsprogram for samferdsel, Transportsystemet - Resultatmål 3: «Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasé for framtidig lyntog gjennom Gudbrandsdalen.» Mål Tiltak Statusrapport med revisjonens vurdering Innsatsområde 1: «Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, overgangs- og knutepunkt som fungerer godt, stor grad av trafikktryggleik, som reduserer transportbehovet.» Innsatsområde 2: «Samanhengande gangog sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet.» Gjennomføre miljø- og servicetiltak som t.d. opprydding, tettstadutvikling, støytiltak, skilting ved hendingar. Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar og oppgradering av kollektivinfrastrukturen kring skular, store arbeidsplassar og knutepunkt. Utvikle samanhengande gang og sykkelvegnett, og skilte sykkelruter. Sjå dette i samanheng med utgreiing om terminalar og haldeplassar. I rapport til revisjonen meldast det om godt samarbeid med både SVV og NSB. Det er også lagt vekt på å inkludere ENØK-tiltak i investeringsprosjekter som ein del av prosjektkostnadane. Fylkeskommunen rapporterer om at det er gjort mykje arbeid med arealplanlegging gjennom bypakka. Fylkeskommunen deltek også aktivt i anbodsprosessar for driftskontraktar av fylkesveger og jobbar aktivt med miljøomsyn i kommunenes arealplanar. Innsatsområdet er veldig omfattande og dekkjer eit vidt spekter av område. Det er vanskeleg å avgjere om tiltak er satt i verk etter plan. Det rapporterast om fire ferdigstilte gang- og sykkelvegar, med ytterligare ni under arbeid og prosjektering. Her nemnes det også i intervju at det er eit samarbeid med folkehelseavdelingane i kommunane for å få innbyggjarar til å ta i bruk gang- og sykkelvegnett. Det er i programområdet gang- og sykkelvegar teke omsyn til at skulevegar er prioritert ut frå avstand til skule, vegbreidde, trafikksituasjon og kor stor trafikkmengda er på staden. Utgreiingsarbeid om terminalar og haldeplassar har kome i gang, og vil bli vidareført i 2014 med ny organisering. Tiltak verker å vere delvis satt i verk etter plan, men det finst ikkje per i dag ei fullstendig oversikt over sykkelvegutbygginga dei siste 10 åra. Side 14 av 27 Side18
Møre og Romsdalfylkeskommune I årsrapport 2013 går det fram at internasjonale prosjekt har vore eit særskilt viktig fokusområde i 2013. Mot slutten av året vart det innvilga støtte frå EU og Enova til prosjektet BEAST,der Møre og Romsdal fylkeskommune saman med partnarar frå åtte andre europeiske land skal bidra til gjennomføring av regionale og lokale klima - og energiplanar. I dette prosjektet skal fylkeskommunen ha særskilt ansvar for at prosjektpartnarane i samarbeid finn gode sett å gjennomføre miljøvennlege samferdselsprosjekt. Overbyggande for prosjektet er betre klimaplanlegging, og innspel frå samarbeidet blir brukt i den pågåande revideringa av regional delplan for energi og klima i Møre og Romsdal. 2.3 Vurdering Problemstilling 1 Er klima - og miljøtiltak satt i verk etter planen Klima- og miljøarbeid skal vere eit høgt prioritert område innanfor alle planar og tilta k som gjerast innanfor samferdselssektoren. Det er difor positivt at miljø og klima inngår som eit hovudtema i mange av dei fastsette tiltaka i både handlingsprogram for samferdsel, og dei ulike transportstrategiane. Fylkeskommunen har som målsetting å redusere klimagassutsleppet med 10 % innan 2020 jamført med utsleppa i 2007. Men det finns per i dag ikkje noko spesifikk måling/ anslag på reduksjon i klimautslepp. Det er difor vanskeleg å seie noko om korleis fylkeskommunen ligg an på målsettinga om utsleppsreduksjon innan 2020. Grøn Gul Om fylkeskommunen ynskjer å oppretthalde målsettinga ser revisjonen det som viktig at den nye regionale energi og klimaplan a omtalar korleis fylkeskommunen vil følgje opp og måle klimagassutsleppa i framtida. Revisjonen legg merke til at ingen av de seks strategimåla i regional energi- og klimaplan er ført opp under lista over gjennomførde tiltak i rapporteringa til fylkesutvalet. Det er likevel positivt at fylkeskommunen er i gang med ny plan og har gjort ei eiga vurdering av måloppnåing i samband med det. Revisjonen legg vekt på at fylkeskommunen gjer ein rekkje miljø - og klimatiltak på samferdselsområdet og har inga merknader til desse tiltaka. Rapporteringa på måloppnåing er likevel ikkje alltid konkret nok til at vi kan vurdere om tiltaka er gjennomført etter plan eller effekten av tiltaka. Innan kollektivtransport er målsettinga å auke kollektivandelen og gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt. Fylkeskommunen har satt i verk tiltak som bør imøtekomme desse målsettingane, mellom anna med elektronisk billettering og info rmasjonssystem for ferje og hurtigbåt som dei viktigaste tiltaka. Revisjonen saknar informasjon om den samla kollektivandelen faktisk har auka i perioden og kva for oppleving dei reisande har av kollektivtilbodet. Gul Innan ferjetrafikk verker fylkeskommunen å ha gjennomført tiltak etter plan. Fylkeskommunen har satt seg som mål om å ha eit miljøtilpassa ferjetilbod. Revisjonen meiner at fylkeskommunen ikkje godt nok har spesifisert kva som legg i «miljøtilpassa ferjetilbod». Det er positivt at fylkeskommunen sett miljøkrav i anbodsprosessane. Side 15 av 27 Side19
Møre og Romsdal fylkeskommune Innan transportsystemet sett fylkeskommunen som mål å gjennomføre investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar. Det er positivt at fylkeskommunen har inkludert miljø- og klimatiltak i investeringsprosjekter og driftskontraktar. Samstundes vektlegg revisjonen at fylkeskommunen har investert i gang- og sykkelvegnett. Vi saknar også her ein betre oversikt over status og effekt av tiltaka. Er det auke i tal på syklistar, kor mange kilometer meir sykkelveg er bygga osv. 2.4 Konklusjon Fylkeskommunen har lukkast i å gjere miljø- og klimatiltak til eit prioritert område i både planar og tiltak i samferdselssektoren. Dei tiltaka som er spesifikke og konkrete, verker det som fylkeskommunen har gjennomført etter plan. Revisjonen ser at det framleis står att eit arbeid på å måle effektar av dei tiltaka, som mellom anna er retta mot reduksjon av klimagassutslepp. Side 16 av 27 Side20
Møre og Romsdal fylkeskommune 3 Fylkeskommunens samhandling med relevante aktørar Problemstilling 2 Kva har fylkeskommunen gjort for å samhandle og samordne oppfølging av planen med andre relevante aktørar, høvesvis kommunar og SVV? 3.1 Revisjonskriterier Gjennom forvaltningsreforma fekk fylkeskommunane større ansvar og handlingsrom, mellom anna til å prioritere mellom ulike fylkeskommunale ansvarsområder. Endringane førte også til endringar i statsbudsjettet for offentlig veg. Midlar som tidlegere vart løyva til andre riksveger ble fjerna som øyremerka midlar og innarbeidas no i rammetilskotet til fylkeskommunane. Då ansvaret for landtransport er delt mellom dei ulike forvaltningsnivåa, er det naudsynt med samordning og koordinering på tvers av forvaltningsnivåa. 3.2 Faktautgreiing Fylkeskommunen har gjort greie for dei samarbeidsrelasjonane som nyttast. Desse kan delast inn i formelt og uformelt samarbeid. Dei formelle samarbeidsrelasjonane er etablert som ein del av den offentlige forvaltninga, både på administrativt og politisk nivå. Samarbeidet består i hovudsak av planarbeid, deltaking i utviklingsprosjekt, nettverk og samarbeidsorganisasjonar og påverknadsarbeid. Nedanfor gjer vi greie for både formelle og uformelle samarbeidsrelasjonar. Vi får opplyst at det føregår utstrakt samarbeid med kommunane i fylket. Det lokale planarbeidet gjennomførast i samarbeid med kvar enkelt kommune for å få innspel og informasjon på behova og prioriteringane av vedlikehald av vegar, gangstiar/bruer og kollektivtrafikk. Det er oppretta kommunale samarbeidsgrupper innanfor fylket, regionale grupper og samarbeid gjennom bypakkearbeid. Bybakkearbeidet gjeld byane Molde, Kristiansund og Ålesund. I tillegg arrangerer fylkeskommunen regionale møter med kommunane kvar haust. Hensikta med desse møta er å få innspel frå kommunane på ferjedrift, infrastruktur og kollektivtransport. I intervjua vert det opplyst at det er ein god struktur på desse arrangementa. Kvart arrangement har ulike tema der Fylkeskommunen også har individuelle møte med kommunane. Dette opplevas som ei nyttig måte å kome i dialog med kommunane på. Fylkeskommunen har også formelle samarbeidsgrupper med tilgrensande fylker (Sogn og Fjordane, Oppland, Sør- og Nord-Trøndelag Vestlandsrådet, Samarbeidsforum Midt-Norge, Grønn fjordgruppa). Det er utarbeida ein regional transportplan saman med Trøndelagsfylka og ei transportplan for Vestlandet saman med Vestlandsfylka. Fylkeskommunen deltek også i fylkeskommunalt klimanettverk. På statleg nivå har fylkeskommunen i følgje dei fleste informantane eit tett og godt samarbeid med fylkesmannen. Fylkesmannen har ingen samferdselsavdeling, men dei er involvert i arealplanleggingsarbeidet, både når det gjeld miljø og beredskap. Mykje av dette samarbeidet er knytt til plan- og analyseavdelinga i Fylkeskommunen. Fylkesmannen følgjer også opp regionale planar, mellom anna strukturplanen. Fylkesmannen har stor innverknad på bruk av areal ved regulering av for eksempel bygging av vegar, gang og sykkelstiar, ferjekaier. Eit døme på godt samarbeid vert opplyst å vere arbeidet med klimatilpasning, som på samferdselsområdet mellom anna påverkar vegplanlegging og planlegging av kaier. Leiinga i fylket gav innspel til at dette arbeidet kunne vært betre organisert. Det er oppgitt at ansvarsfordelinga mellom fylkeskommunen og fylkesmannen ikkje er heilt klarlagt og at samferdselsavdelinga manglar eit systematisert og formalisert samarbeid med fylkesmannen. Side 17 av 27 Side21
Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeskommunen arbeider saman med SVV i planarbeidet. Dei har óg eit strategisk- og driftsmessig samarbeid med SVV på vei og ferje. Det jobbes med å betre samarbeidet med SVV gjennom eit OUprosjekt på Samferdselsavdelinga. I planarbeidet forgår samarbeidet på ulike nivå, frå strategisk planarbeid til realisering og prioritering av konkrete prosjekt. På operativt nivå møtes partane anna kvar uke. Dei fleste personene vi har intervjua opplyser at samarbeidet fungerer godt, men det har også kome fram opplysningar om at samarbeidet og ansvarsdeling mellom fylkeskommunen og SVV ikkje har kome heilt på plass. Blant anna blei det nemnt at det med forvaltningsreforma oppstår dobbeltarbeid ved at fylkeskommunen må bemanne opp med bestiller-kompetanse for å kunne høva seg til bestillingar og oppfølging av SVV. Fylkeskommunen har ca to til tre årsverk som jobber med bestillingar til SVV. Dette er kompetanse som allereie er til stades hos SVV. I høyringsrunden kjem det fram at ikkje alle deler oppfatninga om at samarbeidet ikkje er heilt på plass. Fylkeskommunen har for tida eit samarbeid om eit Transnovaprosjekt med Vegdirektoratet og ein rekkje andre fylkeskommunar. Prosjektet omhandlar ferjestrekningar med fokus på drivstoff. Sogn og Fjordane fylkeskommune er prosjektleiar. Fylkeskommunen har kontakt med Avinor mellom anna i arbeidet med å sikre gode kollektivløysingar mot flyplassane. Arbeidet med nasjonal transportplan går gjennom tilbakemelding under høyringsrunde til Samferdselsdepartementet. I dette arbeidet utarbeider Fylkeskommunen fråsegn både i eigen regi og gjennom deltaking i kollektivforeininga som inngir ei felles fråsegn med tilbakemelding til departementet. Det same skjer gjennom Samferdselssjefskollegiet. Det føregår også samarbeid gjennom deltaking i råd/grupperinger i Samferdselssjefskollegiet, Kollektivforeningen, Nordisk Transportpolitisk Nettverk, Arealklim (Vestlandsforskning), Fylkeskommunalt Klimanettverk. Vidare opplysast det om samarbeid med prosjektgrupper som utviklingsprosjektet Ferjefri E39 9, Jernbaneforum og EU-program. I arbeidet med den nye senterstrukturplanen er det satt saman ei tverrsektoriell arbeidsgruppe med representantar frå ulike organisasjonar, næringsliv, statlege etatar og ulike einingar i fylkeskommunen. Fylkeskommunen deltek også i EU-prosjekt som prosjekt CPMR 10 og Nordsjøkommisjonen. I tillegg til dei formelle samarbeidsrelasjonane har fylkeskommunen og uformell kontakt med privat næringsliv, kommunane og deltaking i nettverksgrupper. Mellom anna får vi opplyst i intervju at politisk og administrativ leiing utfører ein del arbeid for å påverke avgjerder for å bedra rammevillkåra for fylket. Dette gjeld særskild for jernbanesatsing der Fylkeskommunen arbeider for å styrke strekninga Trondheim-Oslo gjennom Gudbrandsdalen. Det er kartlagt ei rekkje samarbeidspartnarar. Ingen av intervjuobjekta nemner at dei saknar samarbeid på særskilde område. Samarbeidet med dei ulike aktørane nemnt ovanfor er relatert til ulike oppgåver fylkeskommunen utfører. Dette er oppgåver som følgjer: 9 Prosjektet gjeld for E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Arbeidet blir leia av ei styringsgruppe. Fylkesordførarar frå seks fylker, regionvegsjefane i vest, sør og midt og direktørane for Trafikktryggleik, miljø og teknologiavdelinga (TMT) og Veg- og transportavdelinga i Statens vegvesen. 10 Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe Side 18 av 27 Side22
Møre og Romsdalfylkeskommune 3.3 Vurderin g Problemstilling 2 Kva har fylkeskommunen gjort for å samhandle og samordne oppfølging av planen med andre relevante aktørar, høvesvis kommunar og SVV? Fylkeskommunen har ei rekkje samarbeidsrelasjonar som i hovudsak verker å fungere tilfredsstillande og som informantane opplever å vere dekkjande. Det verker som dei tilsette i fylkeskommunen har adekvat samarbeid med relevante partnarar, og deltek på dei arenaene som er naudsynte fo r å utføre arbeidsoppgåvene sine. Samarbeidet med kommunane verker å vere tilfredsstillande. Revisjonen vektlegg at fylkeskommunen har etablert faste møtepunkter i tillegg til å ha kontakt av meir uformell art. Det er vidare positivt at fylkeskommunen gjer planarbeid i samarbeid med kommunane og at fylkeskommunen går i gjennom og vurderer alle planane til kommunane. Det verkar også i dette arbeidet å vere eit etablert samarbeid på fleir e nivå med kommunane opp mot ulike problemstillingar, tiltak og prosjekt. Det er positivt at det føregår planarbeid med tilgrensande fylker og at det er etablert ei regional transportplan saman med Trøndelagsfylka og ei transportplan for Vestlandet saman med Vestlandsfylka. Det at Samferdselsavdelinga samarbeider operativt med fleire ulike organisasjonar, for eksempel Avinor, kan medverke til økt kompetanse og innverknad på overordna retningslinjer, planer og budsjett som dannar rammevillkåra for fylkeskommunen sitt arbeid og tiltaksmoglegheiter. Samarbeidet omkring innspel til nasjonal transportplan verkar å fungere godt mellom fylkeskommunen og Samferdselsdepartement. Det er også positivt at det skjer eit samarbeid om dette arbeidet på fleire organisatoriske plan og med fleire aktørar. Grøn Grøn Grøn Grøn Fylkeskommunane deltek i fleire utviklingsprosjekt der målet er å bedra rammevillkåra for fylket på ulike vis. Fleire nivå i fylkesadministrasjonen deltek i dette arbeidet med ulike oppgåver. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og fylkesmannen skjer på fleire nivå i fylket. Fylkeskommunen verker å ha eit godt samarbeid med fylkesmannen om arbeidet med arealplanlegging og klimatilpasning. Likevel har det kome innspel på at dette samarbeidet kunne vore betre organisert og formalisert. Revisjonen kan likevel ikkje på dette grunnlag konkludere eintydi g med at samarbeidet ikkje er tilfredsstellande. SVV er ein svært relevant aktør for fylkeskommunen å samarbeide med på samferdselsområdet. Det er difor positivt at det er etablert eit formelt samarbeid med denne verksemda. Revisjonen legg også vekt på at det føregår faste møter med SVV.Vi ser samstundesat forvaltningsreforma kan ha ført til noe uklar ansvarsfordeling mellom partane. Revisjonen oppfattar at det er usemje i fylkeskommunen når det gjeld dette punktet. Gul n.a Side 19 av 27 Side23