Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011
Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag. Representanten skal påse at planog bygningslovens intensjoner om å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår, ivaretas. Dette kan gjelde saker som bl.a. omhandler barns leke- og oppholdsarealer og skoleveier. Det er viktig å være oppmerksom på at barnerepresentanten ikke skal fungere som et lokalt barneombud, men konsentrere sin virksomhet rundt barn og unges interesser i arealplanleggingen.
Farer knyttet til fortetting 1. Fare for at grønne lunger bygges ned 2. Fortetting kan gi uheldige trafikkbelastninger i nærområdet 3. Fortetting kan gi reduserte bokvaliteter (sol, utsikt, innkikk og støy) 4. Fortetting kan forstyrre eller ødelegge stedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk
Fortett med vett
God boligutbygging? Bygge variert boligmasse inklusive familieboliger det bygges i dag for mye små boliger på utbyggers premisser. Stor variasjon fører til mindre utflytting, mer stabile og trygge oppvekstmiljø. Vi må stille krav til uterommets størrelse og til sol og lysforhold Jeg mener dagens normer for lekeplasser osv. er for knappe. De fleste prosjektene får til en småbarnslekeplass, men når det gjelder innredning og utstyr utvises det lite oppfinnsomhet. Dette blir barna fort lei av. Å reduserte krav til utearealer der det ikke bor barn blir feil. Studier viser at man ikke kan vite hvor det bor barn, og at det bor barn overalt (Gabrielsen et al. 2004). Bygninger vil aldri fungere optimalt om ikke omgivelsene fungerer
Uteområder i barnehagene Uteområdet skal være omlag 6 ganger leke og oppholdsareal inne. Det er godkjenningsmyndigheten, det vil si kommunen, som fastsetter barnehagens innendørs leke- og oppholdsareal. Utemiljøen har mange fortrinn som innemiljøet ikke har. Utemiljøet gir muligheter for frisk luft, opplevelse av klima, årstid og natur, god fysisk aktivitet/bevegelse, støyende og arealkrevende aktiviteter, allsidige lekeformer og stimulans av sansene. Naturlig vegetasjon bør i størst mulig grad bevares på tomta. Barn som leker i naturen, får bedre koordinasjon, balanse, orienteringsevne og styrke (Fjørtoft, 2000). Norske og svenske studier viser at naturområder og naturlike områder betyr mye for barns lek og utvikling. I barnehager med mye plass og stor variasjon i terreng og vegetasjon, leker barna flere fantasileker, tempoet blir roligere, konfliktene færre og den motoriske utviklingen er bedre enn i barnehager med liten plass, lite natur og få utfoldelsesmuligheter for lek (Grahn m.fl. 1997). Uforutsigbarhet er et stikkord for barns oppførsel i trafikken. De har ennå ikke utviklet sanser og dømmekraft for å få et overblikk over trafikksituasjoner. Derfor bør dette vektlegges i planleggingen. Full barnehagedekning bør ikke gå på bekostning av kvaliteten
Skolens uteområder I dag har heldagsskolen og seksårsreformen gjort at skolegården faktisk er blitt ett av de viktigste uteområder for barna. Derfor er det ikke lenger nok med store asfaltflater. Et variert uteområde, helst med naturinnslag, er mest gunstig. Det gjør barna roligere, senker konfliktnivået, gjør at barna blir mer fantasifulle i leken, øker den fysiske motorikken og bedrer konsentrasjonen. Gode skolegårder påvirker dessuten læringen i positiv retning. Undersøkelser viser at gode skolegårder reduserer mobbing, vold og uro blant elevene, samt stimulerer til trivsel, motivasjon og læring. I følge Dan Olweus' program mot mobbing er en godt utrustet skolegård et viktig element i arbeidet mot mobbing. Det at barn og unge er blitt mindre fysisk aktive, er også en viktig grunn til at vi må gjøre noe med skolegårdene. Vektøkning blant barn og unge skyldes sannsynligvis at de beveger seg mindre enn før. Vi trenger skolegårdene som innbyr til fysisk aktivitet for alle, både gutter og jenter, barn og ungdom. I de fleste byer og tettsteder er det blitt færre friarealer de siste 40-50 årene, på grunn av fortetting vil skolegårdene ha stadig viktigere rolle som uteareal for nærmiljøet. "Skolen bør være nærmiljøanlegg for hele nærmiljøet
Noen frie tanker? I Oslo har man formulerte krav til en bestemt prosentdel familieboliger i reguleringsbestemmelsene er dette aktuelt i Stavanger? Tenk mer på antall rom enn kvadratmeter. Utbyggere og administrasjonen argumenterer ofte med at de ikke får solgt de store familieboligene grunnet høy pris. Vi bør studere dette forholdet nærmere. Tilbud/etterspørsel?????????? Barnefamilier, og da særlig barnefamilier med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, er overrepresenterte i kommunalt disponerte utleieboliger hvor både bolig- og bomiljøkvaliteter kan karakteriseres som mangelfulle. Det bør derfor tilrettelegges for innvandrerfamilier i nye boligområder for å unngå gettofisering og stimulere til utjevning av levekår i Stavanger. Tenker mer og mer flerbruk Skole/bydelshus/idrettshall osv. (Eks. Gautesete skole) Tilrettelegge for store barnehager med høy kvalitet på inne/uteområde med sikker og gode tilgjengelighet. Utstrakt bruk av befaring bidrar til økt kvalitet på byutviklingen. Barnefamilier bør ha høyest prioritet i å få tilbud om egen, eid bolig i et trygt bomiljø