Årsberetning 2010 10 } } Godt resultat tross utfordringer i tømmermarkedet. } Stor økning i tømmeromsetningen. } Forslag om etterbetaling på tømmer. Ny organisasjonsmodell er iverksatt.
Innholdsfortegnelse 3 Hovedtall Styrets beretning: 4-5 Virksomheten Glommen Skog BA er et andelslag for skogeiere i Hedmark. Hovedkontoret er i Elverum. 6-10 Virksomhetsområde Skog ivaretar tømmerkjøp, tømmersalg, avvirkningstjenester, skogkulturtjenester og annen skogfaglig tjenesteyting. 11-13 Virksomhetsområde Næringspolitikk omfatter alle de tiltak og aktiviteter som er med på å påvirke de rammer som skognæringen arbeider innenfor. 14-15 Virksomhetsområde Organisasjon og Informasjon omfatter andelslaget og dets eiere, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. 16 Virksomhetsområde Investering omfatter forvaltning av organisasjonens eierengasjement. 17 Bedriftsorganisasjonen og økonomi Samlet ble konsernets omsetning 701 millioner kroner, driftsresultatet ble 7 millioner kroner. 18-19 Virksomhetens utfordringer Glommens oppgave er overordnet å bidra til økt avkastning på andelseiernes eiendommer. 20-29 Regnskapet 30-31 Statistikker 32 Tillitsvalgte 33-38 Skogeierområdenes aktivitetsrapport Førtrykk: Typisk Bjørseth AS. Trykk: RK Grafisk. Der annet ikke er nevnt er bildene fra Glommens fotoarkiv.
Hovedtall 2010 MORSELSKAPET 2010 2009 Virkesomsetning Totalt tømmerkjøp i 1.000 m 3 1.061 783 Herav tømmerkjøp fra andelseiere i 1.000 m 3 842 665 Tømmeromsetning i mill. kroner 474 314 Tjenester Adm. av skogsdrifter i 1.000 m 3 831 571 Adm. skogsdrift og kultur i mill. kroner 127 106 Andelseiere Andelseierer, antall 2.544 2.576 Leverandører, antall 1.539 1.267 Gjennomsnittsleveranse pr leverandør i m 3 547 618 Skogeierområder (skogeierlag), antall 6 19 Andelseiernes produktive skogareal i 1.000 da 5.616 5.647 Ansatte Antall 46 46 Økonomi Driftsinntekter, mill. kroner 636 442 Driftsresultat, mill. kroner 7 6 Finansresultat, mill. kroner 9 135 Årsresultat, mill. kroner 14 147 Egenkapitalandel, % 86 85 3
S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 0 Virksomheten Visjon: Med kjærlighet til naturen og mennesket i sentrum skal vi sammen skape større verdier. Virksomhetsidé: Vi er andelseiernes eget redskap for å utvikle størst mulig arealnytte. Glommen Skog BA er et andelslag eid av 2.544 skogeiere. Hovedkontoret er i Elverum. Etableringen i 1903 markerte gjennombruddet for det organiserte skogbruket i Norge. Skogeierne ville ved samlet opptreden bedre økonomien i sitt skogbruk gjennom felles salg av tømmer og nærings - politisk arbeid. Siden den gang har Glommen hatt stor oppslutning og innflytelse som omsetningsorganisasjon av skogsråstoff, i industrieierskap og som næringspolitisk organisasjon. G L O M M E N S F O R M Å L Glommens formål er å bidra til best mulig avkastning på andelseiernes eiendommer ved å: tilby best mulig pris og avsetning for andelseiernes tømmer og et godt tilbud av konkurransedyktige tjenester, investere i en rasjonell og konkurransedyktig skogindustri, fremme vilkår som ivaretar og utvikler andelseiernes eiendoms- og forvaltningsrett, la andelseierne ta del i den verdiutvikling som Glommens kapital får. Formålet skal søkes fremmet i samarbeid med de øvrige skogeierandelslag og med Norges Skogeierforbund. G L O M M E N S V E R D I E R Vi skal spille på lag. Vi skal være åpne for nye inntrykk og ha mot til å tørre å feile. Vi skal anerkjenne hverandres ulikhet. G L O M M E N S S T R A T E G I Glommen ønsker å være en tydelig organisasjon med konkrete mål. Eierne skal vite hvilke hovedlinjer det arbeides etter og dermed lettere kunne komme med innspill til forbedringer. Dette er hva vi ønsker å opp - nå i perioden 2007 2011: S T R A T E G I O M R Å D E R Skogproduksjon Glommen skal i strategiperioden bidra til å øke volum og kvali tet i eiernes skogproduksjon ved å: etablere tynningskapasitet tilsvarende 35 % av total virkesomsetning, etablere kapasitet til å utføre ungskogpleie på inntil 30.000 da pr år, etablere kapasitet til å kunne plante inntil 2,5 mill. planter pr år, etablere en forsyning av foredlet plantemateriale tilstrekkelig til å dekke andelseiernes behov, redusere elgens beitetrykk om vinteren til et bærekraftig nivå. Tømmeromsetning Glommen skal være det mest konkurransedyktige alternativet ved å: tilby tilstrekkelig avsetning, i sum ha de beste tømmerprisene, gjennomføre den mest verdifulle utnyttelsen av tømmeret, arbeide med en kontinuerlig effektivisering av avvirkning, transport og administrasjon. Industri Tremekanikk Som aktiv eierdeltaker i tremekanisk industri skal vi bidra til at det utvikles en norsk industri med betalingsevne på høyde med de beste i Europa og med en foredlingskapasitet stor nok til å dekke vårt avvirkningsbehov. Dette skal løses ved å: utvikle industribedrifter som er ledende mot definerte ferdigvare - markeder, etablere eierallianser med felles mål og tilstrekkelig kapitalbase som gir en langsiktig eierstruktur. Bioenergi Vi skal i vårt område bidra til økt avsetning til energiformål på minimum 250.000 m 3 pr år ved å: etablere, sammen med trelastindustrien, felles distribusjonsselskap for energiråstoff (flis, grener, topp og rundvirke), påvirke offentlige beslutningstakere, delta som eier i bioenergiselskaper når det er nødvendig for å utløse igangsetting. 4
Rammebetingelser Vi skal styrke eiernes rammebetingelser for utøvelse og utvikling av nær - in gen ved å: søke forankring og samstemmighet om organisasjonens nærings - politiske program, bygge allianser med andre interessegrupper, bygge nettverk, framstå med faglig tyngde. Glommens økonomi Den samlede ressursbruk skal tilpasses slik at organisasjonen også i år med tømmeromsetning ned mot 900.000 m 3 oppnår et positivt driftsresultat. Egenkapitalen skal over tid forrentes med 10 % pr år. Den obligatoriske andelskapitalen skal forrentes tilsvarende 3 mnd. NIBOR + 1 %, og tilleggskapitalen med ytterligere 1 %. Personal For å nå våre mål skal vi framstå som en attraktiv arbeidsplass for kompe - tente medarbeidere ved å: Bidra til medarbeidernes identifikasjon med Glommen og Glommens mål gjennom; - målstyrt organisering, - tydelige roller, ansvar og forventning til medarbeiderne, - medarbeiderinnflytelse til hvordan mål skal nås. Skape motiverte medarbeidere gjennom å: - utøve et lederskap som stimulerer og utvikler, - utvikle en lagånd med felles spilleregler og avklarte forventninger til hverandre. Tilby våre medarbeidere konkurransedyktige betingelser. V I R K S O M H E T S O M R Å D E R Konsernets virksomhet er inndelt i ulike virksomhetsområder. De enkelte virksomhetsområdene har samme overordnede formål og er enhetlig med hensyn til fagområde. Virksomhetsområdene er: Område Skog ivaretar tømmerkjøp, tømmersalg, avvirkningstjenester, skogkulturtjenester og annen skogfaglig tjenesteyting. Overordnet formål er å bidra til høyest mulig rot netto. Område Næringspolitikk omfatter arbeidet med rammebetingelser for skogbrukets næringsutøvelse og skogeiers råderett over egen eiendom. Overordnet formål er å sikre de beste rammebetingelsene for vår nær - ings utøvelse. Område Organisasjon og informasjon omfatter vår andelseierorganisasjon, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. Overordnet formål er å skape en organisasjon preget av aktivt eierskap. Område Investering omfatter forvaltning av organisasjonens ulike eier - engasjement. 5
S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 0 Skog Virksomhetsområde Skog ivaretar tømmerkjøp, tømmersalg, avvirkningstjenester, skogkulturtjenester og annen skogfaglig tjenesteyting. Glommen omsatte i 2010 35 % (279.000 m 3 ) mer tømmer enn i 2009. Dette var en noe større økning i tømmeromsetning enn gjennomsnittet for alle skogeierandelslag tilsluttet Norges Skogeierforbund. Når vi vurderer økningen, må vi huske at hogsten i Norge i 2009 var den laveste på 34 år. Gjennom første halvår 2010 viste det seg at markedssituasjonen for viktige segmenter innen treforedlingsindustrien utviklet seg svært bra. Dette gjaldt i første rekke for celluloseprodusentene som opplevde tidenes beste priser for langfibret cellulose. Men også kartong- og emballasjeprodusentene opplevde et godt og stigende marked. Avispapir var imidlertid fortsatt svakt, selv om det på slutten av året ble klart at avispapirprisene endelig var på vei opp. Etterspørselen etter massevirke av både gran og furu økte gjennom året. Det samme gjorde prisene, og ved inngangen til 2011 opplevde vi den beste etterspørsel og de beste prisene på mange år. I 2010 etablerte vi også leveranser til den nyetablerte innkjøps - organisasjonen Södra Skog AS som i 2009 ble etablert for å kjøpe virke til Södra Cells cellulosefabrikk på Tofte i Hurum. Tynningsandelen ble opprettholdt på de foregående års høye nivå. Fra 2010 settes fokus i sterkere grad på den viktige 1. gangs tynning. Denne alene bidro med 14 % (148.000 m 3 ) av vår totale tømmeromsetning i 2010. Driftsforholdene gjennom vinter og sommer var gode. Det kom mye nedbør utover høsten og det ble til dels svært bløtt i skogen. Men en tidlig vinter bidro til at driftsforholdene igjen bed ret seg mot slutten av året. Det var godt med oppdrag for skogsentreprenør ene som arbeidet for oss gjennom hele året. Vår aktivitet innen planting og ungskogpleie/forhåndsrydding har utviklet seg svært positivt de siste fem år, men ble i 2010 litt lavere enn året før. T Ø M M E R O M S E T N I N G Glommen kjøpte i 2010 1,061 mill. m 3 tømmer fra skogeierne. Inklusive datterselskaper omsatte Glommen konsern 1,246 mill. m 3 tømmer. Økt kvantum og høyere priser medførte at verdien av vårt tømmerkjøp fra skogeierne i 2010 ble kr 146,5 mill. (59 %) høyere enn året før. 2009 var året da konsekvensene av finanskrisen i Europa og USA for fullt slo inn over skognæringen i form av lav byggeaktivitet og sterkt svekket etterspørsel etter trelast. Den lave avvirkningen i hele Europa og Nord- Amerika medførte imidlertid at produksjonen på sagbrukene, og trelastlagrene, raskt ble redusert til et lavt nivå. Samtidig ble det klart at den økende eksport av trelast fra Nord-Europa til Nord-Afrika og Kina til en viss grad kompenserte for den reduserte etterspørsel i Europa. Ved inngangen til 2010 var etterspørselen etter sagtømmer derfor stor. Sag tøm - merprisene økte betydelig gjennom første halvår og avvirkningen økte igjen til et normalt nivå. Etterspørselen etter trelast i Europa og USA var imidlertid gjennom hele 2010 fortsatt lav. Mot slutten av året ble det derfor klart at den økte produksjon på sagbrukene igjen førte til en betydelig økning av trelastlagre og sagtømmerprisen begynte igjen å falle. 6
I 2010 var vår andel av det totale tømmerkjøp i distriktet som blir innrapportert til skogfondsregnskapet (markedsandelen) på 52 %. Dette var høyere enn året før, men litt i underkant av tidligere års gjennomsnitt. Våre datterselskaper hadde en markedsandel på 11 % i vår geografi. G J E N N O M S N I T T S T Ø M M E R V E R D I T I L S K O G E I E R 2006 2007 2008 2009 2010 Gjennomsnitt sagtømmerpris inkl. spesialtømmer og utlegg, kr/m 3 430 516 475 411 485 Gjennomsnitt sagtømmerstokk, m 3 0,166 0,168 0,164 0,171 0,174 Gjennomsnitt massevirke inkl. energivirke og gjerdestolper, kr/m 3 204 225 264 226 244 Massevirke andelen av gran og furu 46,5 % 45,8 % 48,4 % 49,5 % 45,9 % Verdiene i tabellen er gjennomsnitt totalt for Glommen som følge av treslagsfordeling, sortimentsfordeling, og størrelsen på gjennomsnitts sagstokk. Furuandelen var på 32 %. Dette var litt lavere enn normalt og 8 prosentpoeng lavere enn i 2009, hvor vi hadde en svært høy furuandel. Spesialtømmerandelen av sagtømmer furu ble på 38.500 m 3. Dette tilsvarte 21 % og var i underkant av det som har vært andelen gjennom mange år. Prisnivået for massevirke nådde bunnen i 4. kvartal 2009. Prisene økte både i 1. og 2. halvår 2010 og ved utgangen av året var gjennomsnittsverdien i sum for alle massevirkesortimentene av gran og furu kr 259 pr m 3. Dette var kr 56 (28 %) høyere enn ved utgangen av 2009. I 4. kvartal 2009 løftet sagtømmerprisene seg betydelig. De fortsatte å øke gjennom 2010 og i 4. kvartal var gjennomsnittsverdien av sagtømmeret (inkl. spesialtømmer og utlegg) over kr 500 pr m 3. Dette var kr 55 (12 %) høyere pr m 3 enn i samme periode året før. 7
B I O E N E R G I I 2009 startet vi omsetning av biovirke, et rundvirkesortiment som fan get opp virke som ikke kunne selges som ordinært massevirke eller energi - virke. Sortimentet omfattet alle treslag og har en romslig toleranse for rotråte. I 2010 ble det kjøpt 9.700 m 3 av dette virket, ca. 2.000 m 3 mer enn året før, til en gjennomsnittspris på kr 142 pr m 3. Vi startet med å kjøpe heltrevirke til energiformål i 2009. Virket er i hovedsak lauvtre etter rydding av jordekanter. Dette fortsatte vi med i 2010, da det i distriktene fra Våler og sydover ble kjøpt 28.100 lm 3 av slikt virke. Virket bør tørke over sommeren før det hugges til brenselsflis. Erfaringen viser at produksjonskostnaden for flis levert hos energiprodusent er høy i forhold til prisen som kan oppnås. Uten statstilskuddet til denne type energiflisproduksjon, som i 2010 var på kr 70 pr lm 3, er det under våre forhold i Hedmark, hvor det er langt til markeder av noen volummessig betydning, vanskelig å oppnå tilfredsstillende økonomi og betalingsevne for virket til skogeier. A V V I R K N I N G S T J E N E S T E R Vi hadde i 2010 driftsledelse av 831.000 m 3 i sluttavvirkning, lukkede hogster og tynning. Dette ga en driftsandel på 78 %, hvilket var den høyeste som til da var registrert. I tillegg ble våre samarbeidende entreprenører benyttet ved Nordisk Tre sine avvirkninger i det indre østlandsområde. Totalt driftskvantum ble som følge av dette på 909.000 m 3. Dette var 214.000 m 3 (30 %) mer enn året før. S K O G K U L T U R I 2010 hadde vi ca. 55 personer i arbeid med planting, ungskogpleie og forhåndsrydding gjennom skogkultursesongen. Dette var noen færre enn året før. Sesongen ble litt kortere og totalt plantetall og ungskogpleieareal ble litt lavere enn i 2009. Av de sysselsatte skogkulturarbeiderne var ca. 50 utenlandske, vesentlig fra Polen. De aller fleste hadde arbeidet for Glommen i en eller flere sesonger tidligere og hadde gjennomgått grundig opplæring. Det var også i 2010 et utmerket samarbeid med skogavdelingen hos Fylkes - mannen i Hedmark om finansiering av tiltak for å realisere felles ambisjoner og mål om et høyt og kvalitetsmessig godt nivå på skogkultur. 8
Utførte arbeider 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Markberedning, da 4.800 11.500 5.800 8.500 7.700 9.600 Plantesalg, mill. stk 1,035 1,709 2,000 2,243 2,185 1,764 Plantearbeide, mill. stk 0,702 1,137 1,492 1,640 1,712 1,437 Ungskogpleie, da 12.100 9.500 24.200 25.000 26.200 22.450 Forhåndsrydding, da 3.200 6.700 6.300 7.180 Skogeiers kostnad 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Markberedning, kr/da 167 170 187 196 204 212 Plantesalg, kr/stk 1,88 1,72 1,72 1,75 1,76 1,77 Plantearbeide, kr/stk 2,22 1,82 2,09 2,51 2,62 2,55 Ungskogpleie, kr/da 331 312 312 364 351 354 Forhåndsrydding, kr/da 188 253 291 275 året helt ut av selskapet. Tømmeromsetningen i selskapet har de siste årene hatt en negativ trend, og vi ser det ikke lenger som et strategisk eierskap. O R G A N I S A S J O N Ved utgangen av 2010 bestod den administrative bemanningen i Virk - som hetsområde Skog av 25 personer som utførte 24 årsverk. Dette var 1 person og 0,6 årsverk mer enn i 2009. 17,7 årsverk var engasjert i tømmerkjøp og tjenesteyting i distriktene og 6,3 årsverk i tømmersalg, ut - syning og andre fellesfunksjoner. Det var 1 kvinne ansatt i Virk somhets - område Skog. Personal og kontorkostnader var i 2010 1,4 % høyere enn i 2009. D A T T E R S E L S K A P E R Glommens datterselskaper Nordisk Tre AS og Glåmdal Tre AS inngår under aktivitetsområdene til Virksomhetsområde Skog. Nordisk Tre AS (eierandel 100 %) driver med skogforvaltning, tømmeromsetning, annen skoglig tjenesteyting samt utleie av arbeidskraft til skog kulturarbeider. Fra 1. januar 2009 overtok selskapet forvaltningsoppdragene for henholdsvis Statens skogeiendommer i Trøndelag og på Øst - landet og for Forsvarets skogeiendommer. Høsten 2010 la Statskog sitt skogforvaltningsoppdrag ut på ny anbudskonkurranse. Nordisk Tre vant igjen konkurransen og inngikk avtale om forvaltning av Statens skog eiendommer i Trøndelag og på Østlandet for to nye år. Tømmer omsetningen i selskapet var i 2010 på 125.000 m 3. Utleie av utenlandsk arbeidskraft til skogkulturarbeider lå på samme nivå som i 2009. Glåmdal Tre AS omsatte tømmer og utførte avvirkningsoppdrag for skog - eiere som ikke benyttet seg av skogeierandelslagenes tjenester. Selskapet omsatte i 2010 ca. 60.000 m 3 tømmer. Glommen solgte seg på slutten av Ø K O N O M I For Virksomhetsområde Skog, uten datterselskaper, ble driftsresultatet i 2010 kr 13,7 mill. Foto: Trygve Øvergård 9
M I L J Ø S E R T I F I S E R I N G I G L O M M E N Glommen er på lik linje med det øvrige skogbruket i Norge miljøsertifisert. Gjennom miljøsertifiseringen dokumenterer vi et bærekraftig skogbruk, der vi også tar hensyn til miljøet. Dette er nødvendig for å sikre avsetning av virke fra skogen. Oppgaver skogeier er pålagt med bakgrunn i sertifisering: Gjennomføre miljøregistrering på eiendommen. Sørge for at all aktivitet på skogeiendommen blir gjennomført iht. miljøstandard. Dokumentere miljøhensyn som blir tatt under avvirkning. 1 0 Å R M E D M I L J Ø S E R T I F I S E R I N G Glommen ble miljøsertifisert etter ISO-14001 etter prinsippene i Levende Skog standard i juni 2000. I løpet av disse 10 årene har det skjedd mye: Miljø har fått en vesentlig plass i vår virksomhet. Kunnskapsnivået knyttet til god og bærekraftig skogbehandling er hevet. Nesten alle skogeiendommer har gjennomført nøkkelbiotopregistrering. Arbeidet knyttet til nøkkelbiotoper har vært spesielt omfattende. Nøk - kelbiotoper er blitt registrert. Det er også brukt mye tid og ressurser for å sikre at vi evner å ivareta de registreringer som er gjort. Dette er arbeid knyttet til kvalitetssikring og utarbeidelse av kartdata med nøkkelbiotoper og bruk av GPS. Det er knyttet strenge rutiner til hogst i områder med nøkkelbiotoper. Her spiller skogbruksleder en sentral rolle. Vi opplever hele tiden en innstramming av miljøkravene. Det resulterer i økte kostnader som den enkelte skogeier og Glommen må betale. Stadig skjerpende miljøkrav bygger ikke oppunder økt forståelse for miljøet. M I L J Ø P O L I T I K K I G L O M M E N S K O G B A Glommen forurenser ikke det ytre miljø gjennom sin virksomhet. Vår miljø politikk er utarbeidet av styret og omfatter hele bedriften. Glommen vil gjennom sin virksomhet bidra til at skogeierne vi kjøper tømmer fra driver et bærekraftig skogbruk som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs, bevarer det biologiske mangfoldet og ivaretar skog- og utmarksarealenes betydning for kultur, miljø og friluftsliv. I Glommens daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser gjen nomføres på en slik måte at miljøet ivaretas. Glommen vil dokumentere sitt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser. Glommen vil arbeide aktivt med å formidle kunnskap om miljøspørsmål til skogeierne. For å realisere dette vil vi i vår virksomhet: Følge gjeldende lover og forskrifter. Følge Levende Skogs standarder fra 2006. Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved å sette tydelige mål, og etterse at disse nås. Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO-14001. N E M K O Miljøsertifiseringen innebærer at en ekstern bedrift skal sertifisere (kontrollere) vår evne til å følge våre miljørutiner. I Norge er det to selskaper som gjennomfører slik sertifisering, Veritas og Nemko Certifikation. Glom men har vært sertifisert gjennom Nemko. Nemko har nå gitt beskjed om at de vil legge ned sitt engasjement knyttet til skogsertifisering. Vi må i løpet av 2011 knytte kontakt med en ny sertifiseringsbedrift. Revisjon for 2010 ble gjennomført i Åsnes. Nemko var godt fornøyd med kvaliteten på vår miljødokumentasjon. I N T E R N - R E V I S J O N Sertifiseringen krever også at det blir gjennomført intern-revisjon. Internrevisjon blir gjennomført på avvirkningsoppdrag, kulturoppdrag og på systemet knyttet til sertifiseringen. Det er for 2010 gjennomført stikkprøvebasert intern-revisjon på 48 av - virkningsoppdrag. Erfaringene avviker ikke vesentlig fra tidligere år. Miljø - dokumentasjon etter avvirkning er i større grad på plass nå enn tidligere. Glommen har imidlertid fortsatt en utfordring med å heve kvalitet på dokumentasjonen. Når det gjelder den operative virksomhet ute i skogen er erfaringene alt vesentlig gode. Det har i 2010 vært fokus på avvirkning hvor det er avvirket inn mot nøkkelbiotoper. B R U D D I L E V E N D E S K O G I slutten av juni brøt miljøsiden samarbeidet i Levende Skog. Det var miljø - sidens absolutte krav om nye sertifiseringsregler knyttet til tilplanting av gran på Vestlandet og i Nord-Norge, som var stridens kjerne. Dette var regelendringer som skogsiden ikke kunne godta. Å gi fra seg muligheten for tilplanting av disse områdene vil være i strid med regjeringens satsing på skog i norsk klimapolitikk, og vårt ønske om å drive skogproduksjon. Norsk skogbruk er fortsatt sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001 og de krav til skogbehandling som er nedfelt i Levende Skogs standard fra 2006. 10
S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 0 Næringspolitikk Virksomhetsområde næringspolitikk omfatter alle de tiltak og aktiviteter som er med på å påvirke de rammer som skognæringen arbeider innenfor. Næringspolitisk arbeid innebærer ofte samarbeid med andre aktører som helt eller delvis deler våre prioriteringer og målsettinger. Slik sett er næringspolitikken «det muliges kunst». Våre samarbeidspartnere skifter fra sak til sak ut i fra at det er resultatene som teller ikke hvem man krysser mållinja med. S A M F E R D S E L Skognæringen er en av Norges største transportbrukere. I Hedmark er denne næringen definitivt den største transportbrukeren. Det forklarer bakgrunnen for Glommens engasjement i samferdselsspørsmål i samarbeid med andre aktører som Jernbaneforum Røros- og Solørbanen, Trans - port fellesskapet Østlandet (TFØ), NHO Innlandet med flere. V E G På vegsektoren er det ikke iverksatt mange nye prosjekter i 2010. Ut byg - gingen av E6, Rv 2 og breddeutvidelsene på Rv 3 fortsetter stort sett etter tidligere planer. En viktig sak har imidlertid vært på høring i 2010. Det gjelder høydebegrensning på lastebiler, der forslaget er at denne settes til 4 meter i tråd med EUs regelverk. Kravet om tilpasning til EUs regelverk blir litt underlig når vi vet at det i Sverige er en høydebegrensning på 4,5 meter. I tillegg til dette har jo Sverige høyere tillatt totalvekt og lengde på sine vogntog. Forslaget vil ramme tømmertransport med 19,5 meters vogn tog og ikke minst transport av ferdigvarer på en måte som ytterligere vil gjøre norsk skogbruk og skogindustri mindre konkurransedyktig i forhold til svensk. Saken er foreløpig ikke avklart, resultatet og konsekvensene av høringen vil først bli kjent i 2011. Et annet utviklingstrekk er innføring av bompengefinansiering ved større vegutbygginger. Det koster i dag kr 10 pr m 3 bare i bompenger å kjøre tømmer fra Kongs vinger til Tofte. Bomavgifene utgjør ca 8 % av de totale transportkostnadene på denne strekningen. Dette er en utvikling vi vet vil fortsette også på andre vegstrekninger med økte transportkostnader som resultat. Det vil for norsk skogindustri over tid være svært vanskelig å konkurrere med svensk industri med så store forskjeller i rammevilkår også på transportsektoren. Det er en tanke om man ikke skulle la representanter for personbiltrafikken og næringslivet klippe snorene ved åpning av vegutbygginger i stedet for politikere, ettersom det er privatbilisten og næringslivet som finansierer størstedelen ved mange vegutbygginger. S K O G B I L V E G E R Tyngre og lengre vogntog vil stille andre krav også til skogsbilvegene våre. Mest med hensyn på stigning, kurvatur og snuplasser. Det er en kjensgjerning at det er behov for økt vedlikehold på deler av skogbilvegnettet. Disse utfordringene er bakgrunnen for at Glommens tillitsvalgte på årets Høstmøte ba styret om økt fokus på skogbilvegnettet i Glommens nye strategiplan for 2011 2015. J E R N B A N E Den positive prisutviklingen for tømmertransport på jernbane i forhold til veg har fortsatt i 2010. Statens landbruksforvaltning og Jernbaneverket la i november fram rapporten Økt virkestransport på jernbane. Arbeids grup - pen som står bak rapporten peker blant annet på at det er viktig å oppgradere terminalene på Norsenga, Vestmo og Koppang i vårt område i tillegg til Hovemoen og Formofoss til en kostnad på om lag 100 mill. kr. Videre anbefales det utbygging av kryssingsspor på Kongsvingerbanen i tillegg til kryssingsspor allerede nevnt i Nasjonal transportplan. Arbeids - gruppen sier videre at det er behov for tiltak innenfor organisering og endringer av regelverket for godstransport på bane, for at regjeringens målsetting om økt tømmertransport på jernbane skal oppnås. For Røros- og Solørbanen, Glommens viktigste strekning for tømmertrans port, er det ansatt en prosjektleder som skal arbeide med høyhas tighetstog gjennom Østerdalen og videreutvikling av Røros- og Solør banen med tanke på elektrifisering av banen og bedret tilbud for person- og godstransport. R O V D Y R Glommens styre finner dagens rovviltforvaltning svært lite tilfredsstillende. Bestanden av rovvilt anses for å være for stor, samtidig som det er små muligheter for lokal påvirkning av forvaltningen. For å redusere an - tallet rovdyr tok styret i Glommen initiativ til å samle jord- og skogbruksorganisasjonene i Hedmark, med tillegg av Hedmark Jeger- og Fiske for - bund og Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk. Formålet var med utgangs punkt i Soria Moria II å fremme forslag til nye bestandsmål for ulv og bjørn. Konklusjonen i dette arbeidet ble som følger: Bestandsmål for ulv Målet om 3 årlige ynglinger holdes uendret. Bestandsmålet for ulv endres slik at grenseflokkene inkluderes i be - stands målet. Så snart bestandsmålet er nådd må det bli åpnet for uttak av ulv ut over det bestandsmål som er satt. Ulv som befinner seg utenfor ulvesonen må fjernes umiddelbart. 11
Bestandsmål for bjørn Bjørnestammen i Hedmark skal ikke overstige 15 20 dyr. Maksimalt 2 årlige ynglinger i Hedmark. Årlige DNA-analyser for å dokumentere sikrest mulig bestandstall. Lisensjakt på bjørn vil være et viktig virkemiddel. Lisenskvote som ikke blir tatt ut på høsten, må tas ut på våren. Lisensjakta må bygge på historiske tapstall. Lisensområdet for jakt på bjørn må utvides til alle områder som har bjørn i Hedmark. I etterkant av dette arbeidet har det vært jobbet mot de politiske partiene i Hedmark og på landsplan, for å få gjennomslag for forslaget. Så langt er det ikke fremmet noe forslag om nye bestandsmål for ulv og bjørn, slik at det blir en sak vi tar med oss inn i 2011. H J O R T E V I L T Prosjektet Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark ble avsluttet i 2010. Glommen tok initiativet og ledet prosjektarbeidet som var et samarbeid med Mjøsen Skog og Norskog. Prosjektets formål var å fremme forslag til hvilke prinsipper som i framtida skal legges til grunn i forvaltningen av hjortevilt. I prosjektets konklusjon er det fastslått at det også i framtida skal være rettighetshaverne som har hovedansvaret for forvaltningen av hjorteviltet. Videre sier prosjektet at det er tre prinsipper som må legges til grunn i en framtidsrettet, bærekraftig hjorteviltforvaltning, den må være: 1. Biologisk forsvarlig 2. Økonomisk forsvarlig 3. Etisk forsvarlig Prosjektet konkluderer videre med at det i framtida må legges mer vekt på bruk av beitetakster i forvaltningen av hjorteviltet. Slike takster gir mer konkret informasjon om bestandsstørrelsen i forhold til beiteproduksjonen enn «sett elg» og Cercim-beregninger. Bruk av vektstatistikk gir i tillegg informasjon over hjorteviltbestandenes sunnhet. Deltagere i prosjektet: Mikael Løken Glommen Skog (leder) Haaken W. Mathiesen NORSKOG Ole R. Klokkerengen Mjøsen Skog Lise Berger Svenkerud Lars Buttingsrud Hans Th. Kiær Ove Sætereng Jo Petter Grindstad sekretær S K O G F O N D Etter fallet i 2009 økte avvirkningen i 2010. Dette har hatt som konsekvens at innestående skogfond igjen har økt. Omløps hastig het en på skogfondsmidlene er imidlertid fortsatt under 2,5 år. Dette må regnes som rimelig med tanke på at de første investeringene for etablering av ny skog først kommer 2 3 år etter avvirkning. Om lag 25 % av skogfonds - midlene brukes til vegvedlikehold. Dette er positivt sett i sam menheng med at det er stort behov for å intensivere vedlikeholdet av skogsbilveger i Hedmark. Bruk av skogfond i Hedmark Tiltak 2008 2009 2010 Skogkultur 56.276.205 51.521.761 49.721.750 Skogbruksplaner 3.457.328 2.901.248 7.452.671 Skogsveger m/skattefordel 27.029.018 20.382.070 21.606.558 Skogsveger u skattefordel 292.198 Bioenergiformål 1.977 Andre formål 8.946.233 8.221.114 8.167.908 Sum forbruk 96.00.982 83.026.193 86.950.864 Innestående pr 31.12 193.559.582 182.670.648 205.759.598 F R I V I L L I G V E R N A V S K O G Frivillig vern innebærer at grunneier tilbyr myndighetene et område for fredning. Under forutsetning av enighet om erstatning og fredningsbestem melser, blir området fredet som naturreservat etter naturmangfoldloven. Ved utgangen av 2010 er sju områder på til sammen ca 49.000 daa totalareal fredet gjennom ordningen med bistand fra Glommen. Dette utgjør ca 31.500 daa produktiv skog og involverer 32 skogeiere. Klokken i Åsnes og Brødalen i Trysil ble fredet av kongen i statsråd i mars. Det er gjennomført forhandlinger med staten vedrørende utvidelse av Led sager en naturreservat i Stor-Elvdal, utvidelse av Eidsfjellet naturreservat i Våler samt for tre bekkekløfter i Åmot/Hamar; Gita, Jernåa og Lavåa. Videre er det sendt tilbud om 6 nye områder i 2010. Dette er Vålerberget og Holmby i Kongsvinger, Juvberget i Våler, Borgåsen i Elverum, Raud - fjellet/viengskletten og en utvidelse av Ledsageren naturreservat i Stor- Elvdal. Områdene som er tilbudt i 2010 utgjør ca 5.700 daa totalareal. Av dette er anslagsvis 4.700 daa produktiv skog. 10 skogeiere er involvert. N A S J O N A L PA R K E R O G L A N D S K A P S V E R N O M R Å D E R Forslaget om opprettelse av Sølen landskapsvernområde i Rendalen ligger fortsatt i Miljøverndepartementet i påvente av endelig vernevedtak. Det samme er tilfelle for forslaget om opprettelse av Fulufjellet nasjonalpark og Fregn naturreservat øst for Ljøra i Trysil. Det forventes vernevedtak for disse områdene i 2011. Erstatningsoppgjørene for de store verneområdene i Forollhogna og Ron - dane-dovrefjellområdet er i prosess. Glommen har sammen med Mjøsen og bondelagene i Hedmark og Oppland bidratt med informasjon og formidlet juridisk bistand til de som har ønsket det i forbindelse med krav om erstatning. R E G I O N A L P L A N E T T E R P L A N - O G B Y G N I N G S L O V E N Det er under utarbeidelse en regional plan for Rondane-Sølnkletten området. Formålet med planen er å ta vare på villreinen gjennom bærekraftig bruk av områdene. Planen ble sendt på høring sist i november med høringsfrist i februar 2011. Slik vi leser planen vil konsekvensene bli at innenfor det meste av arealet (Nasjonalt villreinområde sone 1) vil det ikke bli anledning til å etablere nye tekniske inngrep og slik sett gjøre det svært vanskelig for grunneier å drive framtidig næringsutvikling med basis i area l ene. Med en slik plan blir plan- og bygningsloven brukt som verneplan uten at det utløser noen rett til erstatning. Dette er en problematisk 12
konstruksjon. Planen er i seg sjøl ikke rettslig bindene, men gir så klare føringer til kommunenes arealplanlegging at virkningen for arealbruken likevel blir som om områdene var vernet. K U R S A K T I V I T E T Det ble utviklet et nytt kurs kalt «Innføring i skogbruk» i samarbeid med Skogbrukets kursinstitutt. Kurset er beregnet på nye andelseiere og an - dels eiere med begrenset skogfaglig kompetanse. Kurset ble kjørt i skogeierområdene Vinger og Odal, Sør-Østerdal, Midt-Østerdal og Trysil fordelt på 5 kurskvelder med til sammen ca 55 deltagere. R E K R U T T E R I N G I 2008 etablerte skognæringen Skoglauget for å iverksette tiltak for å styrke rekrutteringen til næringen. Bakgrunnen var at søkningen til de ulike skogstudiene var falt til nivåer som er klart lavere enn næringens framtidige behov. Faktisk var antall søkere kommet ned på et nivå som ga usikkerhet omkring opprettholdelsen av flere studiealternativ. Parallelt med dette ble det i Hedmark startet et eget rekrutteringsprosjekt Velg Skog. Selv om begge initiativene ennå er i en startfase kan vi konstatere at antall søkere er klart stigende. Særlig er det grunn til å framheve den gledelige økningen ved fagskolen på Sønsterud. Glommen deltok under året i finansieringen av en stipendordning rettet mot studenter ved skogstudiene ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. V I N D K R A F T Vindkraft kan bli et område for å bidra til økt avkastning på andelseiernes arealer. Dette har aktualisert seg gjennom innføringen av grønne sertifikater. Glommen har inngått et samarbeid med Austri Vind DA (eid av Eidsiva, Gudbrandsdal Energi og Stange Energi) med formål å bidra til at andelseiere som sitter på en aktuell vindressurs kan få vurdert denne og komme i kontakt med en profesjonell aktør. Når prosjekter blir aktuelle kan Glommen bistå med organisering av grunn eiersiden slik at denne er best mulig rustet til forhandlinger med utbygger om å oppnå best mulige vilkår. S A L G E T A V B O R R E G A A R D S K O G E R A S Før påske ble det kjent at Orkla-konsernet ville selge Borregaard Skoger AS. Dette selskapet eier ca 660.000 da produktiv skog i vår geografi. Vi engasjerte oss i denne prosessen for å finne en løsning hvor våre eiere skulle komme i posisjon for å skaffe seg tilleggsareal. Det ble utarbeidet løsningsforslag som ville ha bidratt til at våre eiere kunne ha fått kjøpt tilleggsarealer, og like viktig, kunne ha oppnådd en bedre arrondering gjennom omfattende makeskifter. For at denne løsningen skulle ha ført fram forutsatte det myndighetenes aktive medvirkning innen konsesjonsbehandling samt skattelempe for de salgsgevinster som ville oppstå ved videresalget. Tross et betydelig arbeid fra oss selv og våre samarbeids partnere førte dette ikke fram. Ø K O N O M I Samlet ressursbruk for virksomheten næringspolitikk var i 2010 kr 2,8 mill. Dette er kr 0,6 mill. lavere enn året før. Av den samlede ressursbruken utgjorde overføringer til Norges Skogeierforbund kr 2,1 mill. 13
S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 0 Organisasjon og informasjon Virksomhetsområde organisasjon og informasjon omfatter andelslaget og dets eiere, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. S E R V I C E A V G I F T Serviceavgiften for 2010 ble i årsmøtet i 2009 vedtatt uendret. Den faste delen pr andelseier er på kr 500, i tillegg betales kr 36 pr obligatoriske andel. I 2010 ble det innbetalt kr 2,74 mill. i serviceavgift fra andels eierne. S K O G E I E R O M R Å D E N E Glommens nye lokalledd trådte i funksjon etter andelseiermøtene i mars 2010. Skogeierområdene valgte for første gang sine representanter til årsmøtet. De 33 representantene fyller samtidig rollen som lokale tillitsvalgte. Fordeling av representantene skjer på bakgrunn av antall andelseiere og innkjøpt tømmervolum fra disse, etter en vekting på 35/65. Etter omorganiseringen er antall tillitsvalgte lokalt mer enn halvert. Kongsvinger Skogeierlag fremmet overfor årsmøtet forslag til endringer i Glommens formålsparagraf. Endring av formålsparagrafen krever 2/3 flertall etter dobbelt avstemming, dvs. både etter ordinær avstemming og Stor interesse: Skjøtsel av bjørk var tema på skogdag i Nord-Østerdal 6. september 2010. 14
Fellessamling for tillitsvalgte ble avholdt dagen før årsmøtet. Styret og administrasjonen hadde en gjennomgang av Glommens overordnede målsetting, vedtekter, og rollen de tillitsvalgte skal inneha lokalt. Videre ble Glommens etiske retningslinjer og hva Glommen bør forvente av lojalitet fra de tillitsvalgte spesielt med henblikk på tømmersalg, diskutert. Forsamlingen konkluderte ikke, men det var i stor grad enighet om at tillitsverv i Glommen forplikter. For første gang gjennomførte Glommen åpent årsmøte. Alle andelseiere er velkommen til å delta med talerett, men det er kun representantene som har stemmerett. Nærmere 20 andelseiere hadde benyttet seg av muligheten. I tillegg til ordinære årsmøtesaker deltok professor Hans Chr. Bugge fra Institutt for offentlig rett ved universitetet i Oslo med foredraget Storsamfunnets styring av privat grunn i lys av Grunnloven og sammenlignet med andre nordiske land. Et interessant foredrag som konkluderte med at det beste vernet fra storsamfunnet er en aktiv ressursutnyttelse av arealet. I november ble det avholdt andelseiermøter i alle skogeierområdene og for Oslo-skogeierne. Senere i måneden ble Glommens Høstmøte gjennomført i Trysil. Tema på alle møtene var Glommens strategi de neste fem årene. Strategisk forvaltning/eiendomsforvaltning ble presentert som et nytt satsningsområde. Med ansettelsen av Yngve Holth ønsker vi å styrke vår rådgivningskompetanse og bidra på et bredere tjenestespekter enn hva vi gjør i dag. Skogeierområdene har nå vært virksomme i et år. Det arbeides med å finne en egnet arbeidsform og gode møteplasser for andelseierne på lokalplanet. Skogeierområdene er en del av Glommen, og det er derfor naturlig å rapportere fra aktivitetene i de seks skogeierområdene (side 33 38). Fordeling av årsmøterepresentanter mellom skogeierområdene Antall Volum 2006 2010 Tillitsvalgte i andelseiere fra andelseiere skogeierområdet Glommen Skog Nord-Østerdal 566 195.483 4 Glommen Skog Midt-Østerdal 252 549.984 4 Glommen Skog Sør-Østerdal 374 789.106 6 Glommen Skog Trysilvassdraget 281 492.597 4 Glommen Skog Solør 455 1.044.116 7 Glommen Skog Vinger og Odal 715 1.001.887 8 Sum totalt 2.643 4.073.173 33 V Å R E A N D E L S E I E R E Antall andelseiere viser en svak nedgang fra 2.576 i 2009 til 2.544 i 2010 (2.643 andelseiendommer). Dette er en uønsket utvikling, og det vil bli arbeidet mer aktivt framover for å snu denne trenden. etter andeler. En slik sak blir derfor avgjort i andelseiermøtene. Det var første gang vi gjennomførte dobbelavstemming. Forslaget fra Kongs - vinger fikk liten tilslutning. I N F O R M A S J O N Tidsskriftet GLOMMEN har i løpet av året økt sitt opplag fordi vi ønsker å nå flere enn våre andelseiere. Den siste utgaven i 2010, som også er vedlagt vår almanakk, hadde et opplag på 5.500 og ble sendt alle skogeiere i Glommens geografi. Tidsskriftet utgis fire ganger årlig og hovedmålgruppen er andelseiere, fylkespolitikere, hedmarksbenken på Stortinget og samarbeidspartnere i virkeskjeden. Sammen med andre andelslag og NSF har vi tatt initiativ til å utrede muligheten for å slå sammen alle andelslagenes medlemsblader og bladet «Skogeieren» til et felles magasin. Dette for å løfte kvaliteten og bli mer kostnadseffektive. Ø K O N O M I Samlet ressursbruk for virksomheten organisasjon og informasjon var i 2010 kr 3 mill. Dette er kr 1,8 mill. lavere sammenliknet med 2009. Overføringen til skogeierlagene var på kr 0,3 mill. 15
S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 0 Investering Virksomhetsområdet omfatter forvaltning av organisasjonens ulike eierengasjement. B A K G R U N N O G H E N S I K T Skognæringens produkter selges i et marked hvor prissettingen blir påvirket av de internasjonale markedene, samtidig som alle innsatsfaktorene er underlagt oljenasjonens høye kostnadsnivå. Gitt at vi som næring skal ha den samme lønnsomhet som aktørene i andre land oppnår må vi i alle ledd være smartere, mer effektive og mer innovative. Denne utfordrin gen omfatter vårt skogbruk i like stor grad som den norske skogindustrien. Skogeierorganisasjonens hensikt med sine engasjement i norsk skogindu - stri har alltid vært forankret i målet om at slike engasjement skal bidra til at det i Norge utvikles en industri med god internasjonal konkurransekraft. Dette fordi de er grunnleggende for den etterspørsel og verdi vi kan oppnå for råvarene fra skogen. Framtidig avsetning og verdi av våre skogsråvarer kan som hoveddel aldri bli basert på salg til industrier utenfor Norge. Vårt skogsråstoff vil i disse markedene alltid ha en kostnadsulempe i forhold til de lokale leverandørene. Våre engasjement i skogindustri har i de siste ti årene dreid fra treforedling til den tremekaniske industrien. Årsakene til denne endringen har vært at eierengasjement i treforedling av en størrelse som gir innflytelse på selskapenes utvikling krever tilgang på en høyere egenkapital enn det som var innen rekkevidde for vår organisasjon. Som en konsekvens av dette solgte vi i løpet av året våre aksjer i Norske Skogindustrier ASA. Samtidig så vi tidlig at den for skogen meget viktige trelastindustrien var på veg inn i en større strukturell endring. Driverne i denne utviklingen har vært og er; Byggevarehandelen konsolideres mot færre og større aktører både nasjonalt og internasjonalt. Tilgang til kapital og kompetanse framstår som stadig større begrensninger for selskapene. Innovasjonsbehovet for å forsvare og forsterke treets posisjon mot andre materialer er økende. Alle disse faktorene driver utviklingen mot større selskapsdannelser hvor gevinsten er økt evne til å møte disse utfordringene. Denne utviklingen har i Norge kommet langt. I dag representerer de tre største trelastselskapene ca 80 % av all norsk trelastproduksjon, de to største drøyt 70 %, og den største som er Moelven Industrier ASA ca 40 %. På 90-tallet representerte til sammenligning de tre største ca 45 % av all norsk produksjon. Vi mener det er helt sentralt at vi som leverandører er i posisjon til å påvirke denne industriens videre utvikling. S E L S K A P S K O M M E N T A R E R ( T I L K N Y T T E D E S E L S K A P E R ) Moelven Industrier ASA (25,1 %) Selskapets virksomhet er delt inn i divisjonene Moelven Byggsystem, Moelven Wood og Moelven Timber. De økonomiske resultatene for alle divisjonene ble i 2010 bedret. Driftsresultatet for konsernet ble kr 242 mill. (kr 91 mill.), og må betegnes som tilfredsstillende hensyntatt de rådende markedsforhold. Resultatbedringen forklares hovedsakelig ved at omsetningen innen alle forretningsområder økte i forhold til 2009. Etter at byggemarkedene falt i 2008 gikk produsentene av byggevarer gjen - nom en kraftig reduksjon i produksjonsvolumene. Denne produksjons - begrensningen normaliserte lagerbeholdningene og skapte en situasjon hvor det var mulig å øke både omsetning og salgsprisene. Totalt økte omsetningen til kr 7.184 mill. (kr 6.247 mill.). Byggevaremarkedene i Europa, Japan og Nord- Amerika er fortsatt på et lavt nivå. Markedene er derfor følsomme for en situasjon hvor produsentene øker produksjonen. En slik situasjon oppstod i 3. 4. kvartal 2010, og de økonomiske resultatene ble svekket mot slutten av året. Konsernet har en egenkapitalandel på 45,0 % (50,1 %). Denne reduksjonen skyldes økt omsetning og gjennomførte bedriftsoppkjøp. Alvdal Skurlag AL (35 %) Selskapets virksomhet er rettet inn mot byggevarehandelen og prosjektmarkedet. For å bli tilpasse disse markedene er det de siste årene gjen - nomført omfattende nyinvesteringer i oppgradering av høvleri, fingerskjøt anlegg, og anlegg for oljebehandling av trelast til eksteriørformål. Selve sagbruket ble i 2009 lagt om fra standard sagtømmer til skur av ulike spesialdimensjoner. Årsaken til dette var at sagbruksvirksomheten hadde en svak lønnsomhet grunnet eldre teknisk utstyr, og et for lite natur lig tømmergrunnlag til å forsvare større investeringer. Etter en forsøks periode på ett år med skur av spesialdimensjoner ble det besluttet at også denne virksomheten skulle nedlegges da en ikke klarte å oppnå en akseptabel lønnsomhet. Selskapet oppnådde en omsetning på kr 118 mill. (kr 99 mill.), og et økonomisk resultat før skatt på kr 11,6 mill. (kr 3,4 mill.). Egenkapitalandelen er 59,9 % (52,9 %). Materialbanken (41 %) Selskapet leverer trelast og rundtømmer hovedsakelig til restaurerings- og prosjektmarkedet. Det største enkeltproduktet er trelast av furu kjerneved. Selskapets omsetning økte til kr 25,3 mill. (kr 23,7 mill.). På grunn av tap på enkeltprosjekter ble det økonomiske resultatet før skatt kr 0,02 mill. (kr 0,48 mill.). Resultatet er ikke tilfredsstillende. Egenkapitalandelen ble 27,7 % (30,2 %). 16
S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 0 Bedriftsorganisasjonen og økonomi P E R S O N A L H E L S E, M I L J Ø O G S I K K E R H E T Glommen har de siste årene vært tilsluttet bedriftshelsetjenesten ved Medi3 Innlandet. Avtalen omfatter en årlig helsesjekk for alle ansatte. I tillegg utarbeider legesenteret en årlig rapport basert på intervjuer med de enkelte ansatte om hvordan de opplever arbeidsforholdene i bedriften. Rapporten er en del av beslutningsunderlaget for hvilke forbed rings tiltak Glommens arbeidsmiljøutvalg ønsker å iverksette det enkelte år. Sykefravær Sykefraværet var på 2,07 % i 2010 mot 3,22 % i 2009. Av sykefraværet representerte sykemeldt fravær 1,78 % og egenmeldt fravær 0,29 %. Det var i 2010 ingen alvorlige skader eller ulykker. Likestilling Glommen har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling. Av 46 ansatte er 7 kvinner. I styrende organer er kvinneandelen drøye 25 % og avspeiler andelen kvinner blant andelseierne. Ø K O N O M I Konsernets morselskap, Glommen Skog BA, hadde i 2010 en omsetning på kr 636 mill., mot kr 442 mill. i 2009. Årsaken til økningen var at vårt skogbruk vendte tilbake til et normalnivå fra finanskrisens virkninger i 2009. Driftsresultatet ble kr 7,5 mill. (kr 5,5 mill.). Bedringen i driftsresultatet forklares med økningen i aktivitetsnivå innen tømmeromsetning og avvirkning. Finansresultatet ble kr 8,5 mill. (kr 135 mill.). Ned gangen skyldes at en i 2009 tok ut et større aksjeutbytte fra det heleide datterselskapet Glommen Fond AS. I noen tid har det vært arbeidet med å fusjonere andelslaget og det heleide datterselskapet Glommen Fond AS. Begrun - nelsen har vært å forenkle selskapsstrukturen i konsernet og skape en kapitalstruktur hvor det vesentlige av egenkapitalen ble samlet i morselskapet Glommen Skog BA. En slik fusjon har vært vanskelig å gjennomføre da en her har stått overfor fusjon av selskaper med ulik selskapsform. Det ble tidlig på året funnet en løsning for hvordan dette kunne gjennomføres og selskapene ble sammenslått med virkning fra 1. januar 2010. Regnskapet for konsernet er forenklet ved at det nevnte datterselskapet Glommen Fond AS er innfusjonert og at datterselskapet Glåmdal Tre AS (90 %) ble solgt med virkning fra 31.12.2010. Etter dette er Nordisk Tre AS det eneste datterselskapet som blir konsolidert (100 %). Selskaper hvor eierandelen er større enn 20 % og vår innflytelse ikke betraktes som bestemmende behandles som tilknyttede selskaper og vår andel av det enkelte selskaps økonomiske resultat er tatt inn i konsernresultatet. Resul - tatet i det enkelte datter- og tilknyttede selskap er vist i note 8. Kon sern - ets årsresultat ble et overskudd på kr 49 mill. (kr -1,1 mill.), egenkapitalen kr 625,8 mill. (kr 582,5 mill.) og egenkapitalandelen 87,6 % (87,3 %). Styret vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende da omløps - midlene på kr 153 mill. skal sees i forhold til en samlet kortsiktig gjeld på kr 85 mill. Konsernets kredittrisiko er knyttet til at tømmerkundene ikke får økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Denne risikoen begrenses gjennom bruk av bankgarantier for mellomværende, samt en løpende kontroll av omfanget av mellomværende mot de enkelte kunder. Kon ser - net har en begrenset valutarisiko da det meste av inntekter og kostnader er i norske kroner. Deler av vår overskuddslikviditet er plassert i markedsbaserte aksjer og obligasjoner. Denne forvaltningen foretas innen rammer fastsatt av styret som gir begrenset risiko. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et korrekt bilde av Glommens stilling ved årsskiftet. Det framlagte konsernregnskapet og balanse gir etter styrets oppfatning en fyllestgjørende informasjon om driften av an - dels laget og konsernet. I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn. Etter styrets vurdering er det ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelsen av årsregn skapet for andelslaget og konsernet. D I S P O N E R I N G A V Å R E T S R E S U L T A T En av andelslagets viktigste oppgaver er å arbeide for økt pris og avsetning på andelseiernes tømmer. Som et redskap for å påvirke dette har den norske skogeierorganisasjonen lang tradisjon i å utøve innflytelse gjen nom eierengasjement i skogindustrien. Styret har de siste årene lagt til grunn at slike eierengasjement ikke skal være belånt, samt at andels - laget til enhver tid skal ha finansiell handlefrihet til å kunne delta i nye engasjement og å kunne delta med kapital i allerede eksisterende eier - engasjement når dette blir vurdert som hensiktsmessig ut fra våre mål med eierskapet. Bakgrunnen for dette synet på krav til egenkapital ligger i at de fleste deler av skogindustrien er sterkt syklisk og hvor mangel på finansiell soliditet i en lavkonjunktur lett kan bli en kritisk faktor. Styret er tilfreds med andelslagets solide egenkapital som skaper en stabil plattform i skiftende økonomiske konjunkturer. Likevel er vurderingen at investeringsberedskapen over tid bør styrkes med opp mot kr 100 mill. for i den neste strategiperioden å bedre beredskapen til å møte kapitalbehov som kan oppstå. Årsresultatet i morselskapet Glommen Skog BA viser et overskudd etter skattekostnad på kr 14,3 mill. før årsoppgjørsdisposisjoner. Styret foreslår at kr 1,8 mill. betales som avkastning på innskutt andelskapital. Det er lagt til grunn at ordinær andelskapital forrentes med gjennomsnittlig NIBOR 3 måneders rente for 2010 tillagt 1 %, totalt 3,51 %. For tilleggs - kapitalen betales ytterligere 1 % rente, totalt 4,51%. For andelseiernes tømmerleveranser i 2010 utbetales kr 6 pr m 3, totalt kr 5,1 mill. Av kast - ning på andelskapitalen og etterbetalinger på samlet kr 6,9 mill. dekkes gjennom årets overskudd. Egenkapitalen i andelslaget blir etter dette kr 495,3 mill. (349,4 mill.). 17
S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 0 Virksomhetens utfordringer Glommens rolle er overordnet å bidra til økt avkastning på andelseiernes eiendommer. Uavhengig av de rådende markedsforholdene skal Glom - mens innsats utgjøre en forskjell i eiernes økonomi. Hvordan organisasjonen prioriterer sine ressurser for å nå denne ambisjonen er avhengig av endringer i markedene for våre produkter, de politiske rammebetingelsene og eierorganisasjonens prioriteringer. Disse prioriteringene er nedfelt i vår langtidsstrategi som har et tidsperspektiv på fem år. Det å ha en slik strategi bidrar til at organisasjonens virksomhet får en langsiktig kurs i sin utvikling, og både retning og tid er forutsetninger for å skape resultater. I løpet av året ble det sammen med andelseiere, tillits - valgte og ansatte gjennomført en prosess hvor formålet var å gå opp retningen for de neste fem årene. I evalueringen kom det opp flere momenter som igjen ble holdt opp mot de utviklingstrekk vi mente å se. Lønnsomheten i skogbruket har de siste årene vist en positiv utvikling. Ser vi bort fra den ekstraordinære situasjonen som oppsto i forbindelse med finanskrisen har tømmerprisene vist en reell økning, dette i sterk motsats til det foregående tiåret hvor regelen var at tømmerprisene utviklet seg svakere enn konsumprisindeksen. Denne effekten kom på toppen av en utvikling hvor kostnadene i nær sagt alle ledd har gått tilbake i forhold til andre deler av samfunnet. Disse resultatene er oppnådd gjennom bedre organisering, færre ansatte og høyere produktivitet. Det er derfor et faktum at vår skognæring i dag har et kostnadsnivå som tåler sammenligning med våre naboland. Dette er oppnådd på tross av at vi i Norge har et klart høyere kostnadsnivå for mange av innsatsfaktorene. Effektene av bedre inntekter og lavere kostnader er at nettoen pr m 3 for skogeieren har utviklet seg positivt over de siste fem årene. Foto: Moelven Industrier ASA 18
Samtidig ser vi at den tremekaniske industrien fortsetter sin konsolideringsprosess. Drivkreftene i denne prosessen er at industriens kunder blir større da selskapene innen byggevarehandelen blir større og mer internasjonale, mindre industrier har begrensninger i tilgang på økt egenkapital og konkurransen om kompetansen er stigende. Utviklingen har akselerert de siste årene og vi har i dag en situasjon hvor to selskaper representerer drøyt 70 % av denne industrien i Norge. Ingen andre land har opplevd en tilsvarende konsolidering. Det positive i dette bildet for oss skogeiere er at vi har sett framveksten av norske treindustrier som er internasjonalt konkurransedyktige, og en konkurransedyktig industri vil over tid være den beste garantisten for en positiv utvikling av tømmerprisene. Innen det næringspolitiske området har vi opplevd at storsamfunnet fortsetter sitt press på hvordan vi grunneiere forvalter våre arealer. Dette gjelder hvordan vi skal drive vårt skogbruk, en rovdyrforvaltning som i praksis fjerner beitebruken som ressurs og svekker utvikling av jakt som næring, begrensninger mot ny næringsutvikling på arealene og et erstatningsregime som er klart svakere enn det vi finner ellers i Europa. Den ferske naturmangfoldloven sammen med plan- og bygningsloven gir myndighetene enda bedre verktøy for å styre grunneiers bruk av egne arealer. Listen over restriksjoner kan gjøres lengre, men fellesnevneren er at innholdet i vår eiendomsrett gradvis blir uthulet. Det er derfor innen arbeidet med å sikre innholdet i eiendomsretten at vi ikke har oppnådd tilfredsstillende resultater. Dette er stikkord for hva som har vært utviklingen i løpet av de siste årene. Mye har vært bra og kan bygges videre på, mens vi på andre området ikke kan si å ha nådd de ambisjoner vi satte oss. Når vi som en del av strategiprosessen forsøkte å se framover var det noen utviklingstrekk vi tilla ekstra betydning. Dagens positive kostnadsbilde er delvis en effekt av at vi har gjort store sprang i effektivitet på grunn av en bedre organisering i flere ledd i vårt skogbruk. Dette gjelder områder som avvirkning, transport, skogkultur, tømmermåling og ulike fellesfunksjoner. Samtidig er dette engangseffekter vi ikke kan påregne å ta ut på nytt. Imens ser vi at økonomien hos skogbrukets underleverandører som skogsentreprenører og tømmertransportører ikke er tilfredsstilende. Derfor vil vi de neste årene stå overfor et kostnadspress som gjør at det blir en krevende oppgave å sikre en kostnadsutvikling som fortsatt øker mindre enn den generelle kostnads - veksten i samfunnet. Ser vi på industristrukturen legger vi til grunn at utviklingen med at de store aktørene i den tremekaniske industrien fortsatt vil øke sin andel av norsk trelastproduksjon. Konsekvensen blir at antallet norske sagtømmerkjøpere vil bli ytterligere redusert. Samtidig ser vi en utvikling hvor de store svenske produsentene vil øke sin markedsandel i det norske trelastmarkedet. Sammen kan dette gi en situasjon hvor markedskampen i de norske ferdigvaremarkedene vil tilta, og at en større del av norsk trelastproduksjon må finne sin avsetning på eksportmarkedene. Som tømmerleverandører står vi derfor i en situasjon med i realiteten to kunder for vårt sagtømmer, og det er kunder som vi antar vil møte en sterkere konkurransesituasjon i sine ferdigvaremarkeder. Hvordan de store norske produsentene møter denne utviklingen vil ha stor betydning for framtidig pris og avsetning for vårt sagtømmer. Når det gjelder rammebetingelsene, og særlig presset mot eiendomsretten legger vi til grunn at dette vil fortsette. Dreininger i det politiske landskapet kan redusere trykket, men det er langt igjen til å ta tilbake de skanser som er tapt. På bakgrunn av evalueringen av hva vi faktisk har oppnådd og de framtidsutsikter vi mener å se har vi samlet oss om en del sentrale utfordrin - ger i årene som kommer. Vi må fortsatt i all vår operative virksomhet være opptatt av stikkordene kvalitet og kostnadseffektivitet. Framover vil resultatene ikke skapes gjen - nom de store grepene, men være summen av de små tiltakene som hver for seg betyr lite, men som samlet gir effekt. Vi må bli bedre til å treffe de rette beslutningene. Dette gjelder for Glommens egen virksomhet og vi vil etablere kompetanse og kapasitet til å gi våre eiere bedre råd i sin arealforvaltning. Vi skal bredde vårt perspektiv fra avkastning per m 3 til avkastning på arealet. For næringspolitikken skal vi bli bedre til å prioritere og samordne innsatsen med Norges Skogeierforbund og andre organisasjoner som deler vårt formål. Våre eierposisjoner i skogindustrien skal benyttes til å ivareta våre leverandørinteresser og vi skal styrke organisasjonens egenkapital for å delta i utviklingen av en konkurransedyktig skogsindustri. Denne oppsummeringen vil være vår rettesnor i årene som kommer. Elverum, den 15. februar 2011 Styret Mikael Løken Egil Magnar Stubsjøen Børre Rogstadkjærnet Maren Kværness Halberg Ann Merete Furuberg Odd Herud Roy Arne Martinsen Even Ifarnes Helge Urstrømmen Disponent 19
Resultatregnskap 2010 Alle tall i 1.000 kr MORSELSKAPET KONSERNET 2009 2010 Note 2010 2009 Driftsinntekter 323.553 501.069 Salgsinntekter 541.839 401.309 108.156 127.900 Salg av varer og tjenester 152.190 135.706 10.271 7.097 Andre driftsinntekter 7.160 12.263 441.980 636.066 Sum driftsinntekter 8, 16 701.189 549.278 Driftskostnader 295.846 467.747 Vareforbruk 507.778 367.451 99.713 117.349 Innkjøpte varer og tjenester 135.488 123.084 25.547 27.694 Lønn og sosiale kostnader 3, 4, 5 33.355 32.572 1.084 871 Ordinære avskrivninger 6, 7 1.800 2.207 14.250 14.938 Andre driftskostnader 15.636 17.245 436.439 628.598 Sum driftskostnader 694.057 542.560 5.541 7.468 Driftsresultat 7.132 6.719 Finansinntekter og -kostnader 156.671 6.477 Aksjeutbytte 910 42 774 0 Konsernbidrag 0 0 0 0 Inntekt på investering i tilnyttet selskap 8 41.279 5.387 440 0 Renteinntekter fra konsernselskaper 0 0 1.690 1.733 Rente- og obligasjonsinntekter 1.755 2.552 4 585 Gevinst ved aksjesalg 585 4 0 556 Verdiendring finansielle omløpsmidler 556 0 3.515 0 Rentekostnader til konsernselskap 0 0 1.264 451 Annen rentekostnad 453 1.598 19.972 378 Nedskr./tap av finansielle anleggsmidler/omløpsmidler 378 19.992 134.827 8.522 Resultat finansinntekter og -kostnader 44.254 (13.605) 140.369 15.990 Ordinært resultat før skattekostnad 51.385 (6.887) 1.588 1.677 Skattekostnad på ordinært resultat 14 1.858 2.472 138.781 14.312 Ordinært resultat 49.528 (9.359) 8.246 0 Ekstraordinær inntekt 17 0 8.246 147.026 14.312 Årsresultat 13 49.528 (1.113) Disponeringer 1.801 1.849 Utbytte andelskapital 1.849 1.801 3.327 5.052 Etterbetaling andelseiere 5.052 3.327 141.898 7.411 Overføring fra/til annen egenkapital 42.626 (6.241) 147.026 14.312 Sum disponert 49.528 (1.113) Minoritets andel av årsresultatet 0 60 20