INNHOLDS- FORTEGNELSE

Transkript

1

2 INNHOLDS- FORTEGNELSE 03 Hovedtall 04 Styrets beretning 04 Virksomheten 06 Tømmeromsetning 08 Skogproduksjon 10 Industri 11 Eiendomsrådgivning 12 Næringspolitikk 14 Organisasjon og informasjon 16 Bedriftsorganisasjon og økonomi 18 Utsikter Regnskap 31 Tillitsvagte 32 Statistikker 34 Skogeierområdenes aktivitetsrapport 2

3 HOVEDTALL 2012 Glommen Skog SA er et andelslag eid av andelseiere med hovedkontor i Elverum. Selskapet ble etablert i MORSELSKAPET Virkesomsetning Totalt tømmerkjøp i 1000 m Herav tømmerkjøp fra andelseiere i 1000 m Tømmeromsetning i mill. kr Leverandører antall Gjennomsnittsleveranse pr leverandør i m Tjenester Adm. av skogsdrifter i 1000 m Adm. skogsdrift og kultur i mill. kr Andelseiere Andelseiere antall Skogeierområder antall 6 6 Andelseiernes produktive skogareal i 1000 daa Ansatte Antall Økonomi Driftsinntekter, mill. kroner Driftsresultat i mill. kroner 7,4 19,2 Finansresultat, mill. kroner 16,2 7,0 Ordinært resultat før skatt, mill. kroner 15,1 5,9 Andelseiertillegg, mill. kroner 8,5 20,2 Egenkapitalandel, %

4 Styrets beretning 2012 VIRKSOMHETEN Visjon: Med kjærlighet til naturen og mennesket i sentrum skal vi sammen skape større verdier. Virksomhetsidé: Vi er andelseiernes eget redskap for å utvikle størst mulig arealnytte. Formål: Glommen Skog SAs formål er å bidra til best mulig avkastning på andelseiernes eiendommer ved å; tilby best mulig pris og avsetning for andelseiernes tømmer og et godt tilbud av konkurransedyktige tjenester, investere i en rasjonell og konkurransedyktig skogindustri, fremme vilkår som ivaretar og utvikler andelseiernes eiendoms- og forvaltningsrett, la andelseierne ta del i den verdiutvikling som Glommen Skog SAs kapital får. Formålet skal søkes fremmet i samarbeid med de øvrige skogeierandelslag og med Norges Skogeierforbund. HOVEDOVERSKRIFTER 2012 Åpent møte etter stormen Dagmar Fra berørte skogeiere kom det mange spørsmål i kjølvannet av stormfellingen i romjula Vi ønsket å belyse noen av disse og var raskt ute med invitasjon til et åpent møte i Auditoriet på Norsk Skogmuseum. Styreleder, Mikael Løken, ledet torsdag 5. januar møtet som tok opp temaer som verdiberegning og skadeoppgjør, skattemessige konsekvenser, operative utfordringer ved stormfelling og biologiske konsekvenser og forringelse av kvalitet på stormfelt virke. Dagmar kvalifiserte til en såkalt 20-årsstorm. Glommen gikk fra BA til SA Samvirkeloven stilte krav om at alle samvirkeforetak innen 1. januar 2013 tilpasset seg den nye loven. I årsmøtet den 17. april ble nye vedtekter for Glommen Skog SA vedtatt. Endringen av vedtektene fikk ikke så stor betydning for den enkelte andelseier, bortsett fra på ett område. Loven begrenser våre muligheter til å utbetale utbytte til andelseierne og forrente andelskapitalen. På bakgrunn av dette igangsatte styret arbeidet med å vurdere andre modeller for andelseierutbytte enn ordningen med etterbetaling på tømmeromsetningen. Andelseiertillegg på 20 kr pr m 3 Modellen som ble valgt gjorde vår utbyttepolitikk enkel og oversiktelig. Styret besluttet å øke utbyttenivået. Fra 1. januar 2012 ble medlemmenes tømmerleveranser til andelslaget premiert med et tillegg på kr 20 pr m 3. Andelseiertillegget utbetales samtidig med det ordinære tømmeroppgjøret, og erstatter ordningen med etterbetaling. Styret etterstreber å opprettholde nivået på kr 20 pr m 3 de neste årene. 20 millioner i utbytte til medlemmene Det har vært stor interesse for avvirkning gjennom hele året. Årets samlede tømmeromsetning har gitt en utbetaling av andelseiertillegg på kr 20 mill. i Medlemmene har respondert svært positivt på omleggingen av vår utbyttepolitikk. Utbetalingen av utbytte som et tillegg på tømmerprisen til andelseierne oppleves som mer forutsigbar enn den gamle ordningen med etterbetaling. Nytt konsept for prising av sagtømmer Fra 1. mai tok vi i bruk et nytt konsept for prising av sagtømmer. Bakgrunnen for omleggingen var et generelt behov for å forenkle og tydeliggjøre prisbildet på sagtømmer. Forenklingen var også et resultat av signaler fra andelseierne, deriblant en spørreundersøkelse i andelseiermøtene hvor en enklere prising av sagtømmer kom fram som det klart mest foretrukne. Unntaket er Nord-Østerdal hvor dimensjonsprisliste ble foretrukket. Tømmerprisene i avisa Samtidig som vi lanserte det nye konseptet, gikk vi åpent ut med tømmerprisene. Gjennom året annonserte vi tømmerprisene med helsides og halvsides annonser i Østlendingen og i Glåmdalen. Dette som et svar på flere medlemmers ønske om at tømmerprisene skal være lett tilgjengelige. Økende interesse for medlemskap Omleggingen av utbyttepolitikken kombinert med en tydelig og transparent tømmerprising har ført til økende interesse for medlemskap. Felleskontorer for skogbrukslederne I løpet av første halvår ble den administrative bemanningen i skogavdelingen konsentrert på færre kontorer. I situasjoner med nyansettelser og sykefravær kom ulempen med enmanns kontorer tydelig frem. Skogavdelingen ble i løpet av året konsentrert rundt kontorene på Koppang, Elverum, Flisa og Kongsvinger. I tillegg ble kontorene i Trysil og på Tynset opprettholdt. 4

5 Økende oppdragsmengde for rådgivningsavdelingen I 2011 styrket vi vår rådgivningskompetanse for å bidra på et bredere spekter enn kjøp og salg av tømmer. Det ble etablert et område med et helhetlig fokus på eiendommen. Gjennom 2012 har oppdragsmengden økt og det er stadig flere som søker hjelp hos oss til å treffe beslutninger innen skogbruk, økonomi, jus og skatt eller ved planlegging av kjøp, salg eller generasjonsoverdragelse. Nordisk Tre vant anbudet om Forsvarsbygg Vårt heleide datterselskap, Nordisk Tre AS, vant anbudet om å forvalte Forsvarsbyggs skogeiendommer. Oppdraget inkluderer rydding, parkmessig skjøtsel rundt festningsanlegg mv. I et møte mellom Nordisk Tre og Forsvarsbygg den 30. november ble kontrakten inngått. Rekordomsetning i 2012 Vi kan vise til svært høy tømmeromsetning for Inkludert vårt datterselskap Nordisk Tre har vi totalt omsatt 1,4 millioner kubikkmeter tømmer. Til sammenlikning ble det omsatt 1,2 millioner kubikkmeter i Vindfallshogsten i første halvår er en del av forklaringen, men forenklingen av sagtømmerprisingen og en mer offensiv utbyttepolitikk har også bidratt til det gode resultatet. Drøyt skogeiere har gjort rekordomsetningen mulig. Høyt oppe på skogkulturstatistikken Vi har ligget høyt oppe på skogkulturstatistikken gjennom flere år. Det har vært fokus på å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft samtidig som myndighetene har gjort det uvanlig lønnsomt å drive skogkultur. I 2012 har vi hatt 64 sesonginnleide skogsarbeidere til disposisjon for å etterkomme skogeiernes ønsker om skogkulturtjenester planter hver dag Ny skog er i anmarsj i vårt område planter ble satt i bakken hver eneste dag i plantesesongen. Sammenliknet med fjoråret har vi økt planteomsetningen med 40 %, og har nå passert 3,3 millioner solgte planter. I fjor var det tilsvarende tallet 2,2 millioner. I tillegg har vi ungskogpleid og forhåndsryddet i overkant av dekar og markberedt dekar. 5

6 Styrets beretning 2012 TØMMER- OMSETNING Med tømmeromsetning mener vi hogst, transport, vedlikehold og bygging av skogsbilveger, samt salg av tømmer. I 2012 kjøpte vi m 3 tømmer direkte fra skogeiere. Det er en økning på m 3 eller 14 % i forhold til Tømmerkjøp, m Vårt heleide datterselskap Nordisk Tre AS bidro i tillegg med en tømmeromsetning på m 3. Stormfellingene etter Dagmar, som hovedsakelig herjet i Solør og Sør-Østerdal i vår geografi, ga utfordringer både til driftsapparat og tømmerlogistikk i første halvår. Likevel var det alt vesentlige av vindfallet drevet ut og transportert før ferien. Sensommeren og høsten var preget av unormalt mye nedbør. Skogsmarkas og skogsbilveienes bæreevne ble satt kraftig på prøve, og i perioder var det store områder som ikke var tilgjengelig for avvirkning og uttransport av tømmer. Dette medførte et etterslep på transport i flere geografier i perioder av året før vinteren endelig kom mot slutten av året med gode driftsforhold. Massevirke To store treforedlingsfabrikker er blitt borte i løpet av det siste året i Norge, Norske Skog Follum ved Hønefoss og M. Peterson & Søn AS i Moss. Den først nevnte var planlagt nedleggelse, den andre konkurs. Til sammen hadde de to fabrikkene et fiberforbruk tilsvarende ca 1,5 millioner m 3 rundvirke og flis. Södra Tofte stoppet sin produksjon i første kvartal som en markedstilpasning. Tross det markante fallet i forbruk av massevirke har vi klart å omsette volumet uten store vanskeligheter. Riktignok hadde vi et etterslep ved utgangen av halvåret grunnet mangel på transportkapasitet, men ble i praksis à jour i løpet av juli. Vår geografiske nærhet til det svenske markedet er et viktig element for framtidig avsetning og prisutvikling. Og vi er avhengig av en kostnadseffektiv logistikk som bidrar til høyest mulig råvareverdi for skogeieren. Nedgangen i prisnivået på massevirke ved inngangen i året på en to-tre tikroninger ble ytterligere et par tikroninger ved inngangen i andre halvår. Det forventes at prisene på cellulose vil bedre seg utover Sagtømmer Fjoråret var preget av fallende priser på sagtømmer som fortsatte i inngangen av året. Sagbrukene hadde da store lagre av trelast som det ikke nødvendigvis er stor etterspørsel av på denne årstiden. Likevel har nordiske trelastlagre sunket betydelig i løpet av det siste året. Årsaken er de «nye» markedene nord i Afrika og Kina. Vestens økonomiske tilbakefall har gjort disse markedene meget interessante for sagbruksindustrien. Her er det økonomisk vekst og byggeaktivitet. Prisen vil likevel utvikles deretter når mange trelastselgere byr under hverandre for å sikre avsetning av volumer. Det er krevende å drive sagbruksvirksomhet i det rådende markedet preget av overutbud av trelast og konkurranse om volum i råstoffmarkedet. Mange sagbruk i Skandinavia sliter med økonomien. Samtidig viser investeringsviljen at det må ligge optimistiske prognoser til grunn. Prisfallet for sagtømmer på rundt kr 25 pr m 3 ved inngangen i året ble i praksis utlignet og vel så det av prisøkningen pr 1. mai. Som igjen ble korrigert ned ved inngangen i 4. kvartal. Spesialtømmer Vi har lange tradisjoner innen spesialtømmersegmentet. Allerede i 2001 opprettet vi en egen utsyningsavdeling for spesialtømmer. Bakgrunnen for satsningen var å dekke et etterspørselsbehov i markedet og å øke verdien på skogeiernes tømmerleveranser. I 2012 kom 67 % av det totale spesialtømmeruttaket i vår geografi fra våre leverandører. Spesialtømmersortimentene fra sluttavvirkning i furu har en gjennomsnittlig merpris i forhold til sagtømmer på ca kr 155 pr m 3. Uttak av gjerdevirke fra furu tynning gir en tømmerpris på kr 55 pr m 3 kontra massevirke. Ledningsstolper ble i 2012 betalt med kr 625 pr m 3. Nominelle virkesverdier. Kr pr m 3 Sagtømmer Massevirke

7 Tømmerkjøp pr region. m N-Ø M-Ø Trysil/Eng. S-Ø Solør K.vinger/Odal Gjennomsnitts tømmerverdi til skogeier Gjennomsnitt tømmerverdi totalt, kr pr. m Gjennomsnitt sagtømmerpris, kr pr. m Gjennomsnitt spesialtømmerpris, kr pr. m Gjennomsnitt sagtømmerstokk, m 3 0,164 0,171 0,174 0,176 0,175 Gjennomsnitt massevirke inkl. energivirke og gjerdestolper, kr pr. m Massevirkeandelen av gran og furu, % 48,4 49,5 45,9 49,6 47,5 Forenklet tømmerprising og endret utbyttepolitikk Fra 1. mai innførte vi ny modell for prising av tømmeret. Sagtømmerprisen ble avregnet med en pris for småtømmer (under 18 cm toppmål) og en pris for sagtømmer (over 18 cm toppmål). Modellen ble ikke tatt i bruk i Nord-Østerdal hvor det fortsatt var et ønske om at tømmeret ble avregnet mot en prismatrise som tidligere. Fra andelseierne har vi fått gode tilbakemeldinger på den nye tømmerprismodellen. Fra 1. januar 2012 endret vi vår utbyttepolitikk overfor andelseierne fra en etterbetaling til et andelseiertillegg på kr 20 pr kubikkmeter som utbetales samtidig med tømmeroppgjøret. Sammen med den nye prismodellen vil det nå være enklere for skogeieren å kjenne til verdien av tømmeret på salgstidspunktet. Avvirkningstjenester I 2012 stod vi for driftsledelse av m 3 tømmer fordelt mellom sluttavvirkning, tynning og lukket hogst. Volumet utgjorde en andel på 80 prosent og tilsvarer nivået i m 3 av driftsvolumet var vindfallhogst etter stormen Dagmar. I de senere årene har mellom 25 og 30 % av driftsvolumet kommet fra tynninger. I 2012 sank dette volumet til 17,5 %. Dette kan delvis forklares med at store deler av vår disponible maskinpark ble satt til å avvirke vindfall, delvis med at 2012 var et meget nedbørsrikt år. Samlet hadde vi en prisøkning på 4,6 % på avvirkning. Stormen Dagmar Som følge av stormen er det avvirket m 3 med vindfall fordelt på over 500 ulike oppdrag. I Våler og Åsnes, som var de hardest rammede kommunene, ble ikke vindfallhogsten avsluttet før etter ferien. På det meste gikk 30 hogstmaskiner i stormfelt skog. Tre maskinlag ble hentet inn utenfor vår geografi, mens det internt skjedde en omrokering av maskinkapasitet til områder som var hardt rammet. Nordisk Tre AS Nordisk Tre AS (eierandel 100 %) driver med skogforvaltning, tømmeromsetning, annen skoglig tjenesteyting samt utleie av arbeidskraft til skogkulturarbeider. Nordisk Tre har to hovedoppdragsgivere. Det er forvaltningsoppdrag for Statens skogeiendommer i Trøndelag og på Østlandet samt for Forsvarsbygg sine arealer i Norge var et år med høy aktivitet hos våre oppdragsgivere. Det medførte at omsetningen i selskapet økte til kr 113,5 mill. (kr 105 mill.). Tømmeromsetningen var i 2012 på m 3 ( m 3 ). Utleie av arbeidskraft til skogkulturarbeider lå på samme høye nivået som i de to foregående årene. Etter en anbudsrunde ble det inngått en ny avtale med Forsvarsbygg gjeldende fra

8 Styrets beretning 2012 SKOG- PRODUKSJON Regionsjef Sverre Holm bruker relaskopet til å måle grunnflatesummen i bestandet. Med skogproduksjon mener vi den skogbehandlingen som påvirker volum- og kvalitetsproduksjon av tømmer på skogarealene. Utførte arbeider Markberedning, daa Plantesalg, mill. stk Plantearbeide, mill. stk Ungskogpleie, daa Forhåndsrydding, daa Skogeiers kostnad Markberedning, kr/daa Plantesalg, kr/stk. 1,72 1,75 1,76 1,77 1,77 1,95 Plantearbeide, kr/stk. 2,09 2,51 2,62 2,55 2,47 2,34 Ungskogpleie, kr/daa Forhåndsrydding, kr/daa Skogproduksjon I 2012 har 64 personer har bistått oss med planting, ungskogpleie og forhåndsrydding. Dette er en økning på tre personer fra Skogkulturarbeiderne har arbeidet for oss i mange år. Deres fagkunnskap og lokalkunnskap øker for hvert år. Planteomsetning og planting økte med over 50 % sammenlignet med Dette er en ønsket utvikling, selv om vi ennå ikke har nådd det nivået vi bør være på. Årsaken til det svært positive resultatet er sammensatt, men ny standard for plantetetthet, økt foryngelseskontroll fra kommunene, god tilgang på planter og økt fokus internt hos oss er faktorer som har bidratt sterkt. Skogeierne blir stadig mer bevisst gode offentlige rammebetingelser gjennom skogfondsordningen. Ungskogpleie og forhåndsrydding ble litt lavere i 2012 enn i Vi burde hatt en økning i ungskogpleid areal, men dette må sees i sammenheng med disponibel arbeidskraft. I 2012 ble store ressurser satt inn på planting. Utført markberedning endte på nivå med 2011, ca daa. Dette er et viktig tiltak, spesielt i vår søndre region, hvor en stor del av plantene blir utsatt for gnag fra snutebiller. Store nedbørsmengder er delvis årsaken til at arealet ikke er blitt høyere, og hovedårsaken at markberedning ennå ikke har den status vi mener dette tiltaket skal ha. Fylkesmennene i Hedmark og Oppland har sammen med skogeierandelslagene og andre tømmeromsetningsledd, arbeidet med en ny standard for markberedning som skal være klar til sesongen Miljøsertifisering På lik linje det øvrige skogbruket i Norge er vi miljøsertifisert. Miljøsertifisering er viktig for å dokumentere at vi utøver et bærekraftig skogbruk som har aksept i samfunnet, og en forutsetning for videresalg av tømmer til industrien. Miljøpolitikk Vår miljøpolitikk er utarbeidet av styret og omfatter hele bedriften: Glommen vil gjennom sin virksomhet bidra til at skogeierne vi kjøper tømmer fra driver et bærekraftig skogbruk som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs, bevarer det biologiske mangfoldet og ivaretar skogog utmarksarealenes betydning for kultur, miljø og friluftsliv. I Glommens daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser gjennomføres på en slik måte at miljøet ivaretas. Glommen vil dokumentere sitt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser. Glommen vil arbeide aktivt med å formidle kunnskap om miljøspørsmål til skogeierne. For å realisere dette vil vi i vår virksomhet: Følge gjeldende lover og forskrifter. Følge Norsk PEFC skogstandard. Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved å sette tydelige mål, og etterse at disse nås. Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO PEFC PEFC er verdens største skogsertifiseringssystem. PEFC Norge har som formål å arbeide for et bærekraftig skogbruk, gjennom sertifisering av skog og sertifisering av at skogprodukter kommer fra skogen. Norsk PEFC Skogstandard er skogstandarden for PEFC systemet. Norsk PEFC skogstandard er identisk med Levende Skog standard av Vi er miljøsertifisert på grunnlag av Norsk PEFC skogstandard. 8

9 Nøkkelbiotopregistrering Nøkkelbiotoper er områder som innholder spesielle biologiske verdier. Norsk PEFC Skogstandard krever at; «Nøkkelbiotoper skal registreres, velges ut, dokumenteres og kartfestes». At nøkkelbiotopregistrering er gjennomført på eiendommen er et krav for at vi skal kunne kjøpe tømmeret. Nøkkelbiotopregistrering blir gjennomført sammen med skogbruksplanlegging. Registreringen går nå mot slutten. De områdene som ennå ikke er avsluttet, er områder som har stått på vent på grunn av jordskifte. For Åsnes vestside er miljøregistreringen nå foretatt mens det for restområde i Åmot er sendt ut tilbud om registrering. Kontroll av nøkkelbiotoper Det er registrert tilfeller der nøkkebiotoper er hogd. Gjennom PEFC Norge har vi fått i oppdrag å sjekke ut om det er gjennomført hogster som har forringet nøkkebiotopenes verdi på skogeiendommer som omfattes av vårt gruppesertifikat. Kontrollen gjennomføres ved å sjekke nye flybilder. I vår geografi det registret over nøkkelbiotoper. Det er avdekket et mindre antall nøkkelbiotoper som er berørt av hogst. Hogsten er hovedsak gjennomført for flere år siden. I en del tilfeller ble nøkkelbiotopen hogd i tidsrommet mellom registrering i felt og til informasjon om nøkkelbiotop forelå hos skogeier. I tilfeller der nøkkelbiotop er forringet ved hogst må det letes etter erstatningsområder. Dette arbeidet er igangsatt. Kontroll av nøkkelbiotoper vil være en kontinuerlig prosess som vil starte opp hver gang det foreligger nye flybilder for et område. Internrevisjon Internrevisjon er den kontrollen som vi selv utfører på vår virksomhet. Revisjonen blir spisset inn mot områder det er spesielt viktig å ha fokus på, for eksempel avvirkning inn mot nøkkelbiotoper og avvirkning hvor det skal settes igjen kantsone mot vann, vassdrag og myr. Hovedinntrykket er bra. Antall registrerte avvik ligger på samme nivå som tidligere år. Ved internrevisjon er det ikke avdekket tilfeller hvor nøkkelbiotop er rørt av hogst. Det er registret enkelte avvik knyttet til miljødokumentasjon. Dette området vil få økt fokus i Ekstern revisjon Vi blir sertifisert av Intertek, et internasjonalt selskap med kontorer i Sverige. Intertek er store på sertifisering og har høy markedsandel i det svenske skogbruket. Tilbakemeldingene fra Intertek er gode. Under revisjonen i felt i Åsnes og Kongsvinger ble det ikke avdekket avvik på feltbefaringene. Det ble gitt to avvik relatert til oppfølging og dokumentasjon av maskinførernes kompetanse og på manglende kontroll av entreprenørbedriftene. Miljøstatus Fokus vil fortsatt være knyttet til hogst i områder hvor det er registrert nøkkelbiotoper. Våre rutiner er forbedret og vi har fått hjelpemidler som bedre kart og GPS. I dag er vi bedre rustet til å ivareta registrerte nøkkelbiotoper enn tidligere. Kontroll av eventuell hogst av nøkkelbiotoper vil foregå kontinuerlig ettersom nye flybilder foreligger. Der det blir avdekket at nøkkelbiotop er hogd, vil det bli søkt for å finne best mulig erstatningsareal. Kompetansen hos de som utfører arbeidet i skogen er viktig. Vi har gjennomgått våre rutiner knyttet til kompetanse. Det legges opp til kontinuerlig opplæring og oppfølging av maskinførere og skogbruksledere. 9

10 Styrets beretning 2012 INDUSTRI Med industri mener vi virksomheter som mottar og foredler tømmer. Bakgrunn og hensikt Skognæringens produkter selges i et marked hvor prissettingen blir påvirket av de internasjonale markedene, samtidig som alle innsatsfaktorene er underlagt oljenasjonens høye kostnadsnivå. Gitt at vi som næring skal ha den samme lønnsomhet som aktørene i andre land oppnår må vi i alle ledd være smartere, mer effektive og mer innovative. Denne utfordringen omfatter vårt skogbruk i like stor grad som den norske skogindustrien. Skogeierorganisasjonens hensikt med sine engasjement i norsk skogindustri har alltid vært forankret i målet om at slike engasjement skal bidra til at det i Norge utvikles en industri med god internasjonal konkurransekraft. Dette fordi de er grunnleggende for den etterspørsel og verdi vi kan oppnå for råvarene fra skogen. Framtidig avsetning og verdi av våre skogsråvarer kan som hoveddel aldri bli basert på salg til industrier utenfor Norge. Vårt skogsråstoff vil i disse markedene alltid ha en kostnadsulempe i forhold til de lokale leverandørene. Våre engasjement i skogindustri har i de siste ti årene dreid fra treforedling til den tremekaniske industrien. Årsakene til denne endringen har vært at eierengasjement i treforedling av en størrelse som gir innflytelse på selskapenes utvikling krever tilgang på en høyere egenkapital enn det som er innen rekkevidde for vår organisasjon. Samtidig så vi tidlig at den for skogen meget viktige trelastindustrien var på veg inn i en større strukturell endring. Driverne i denne utviklingen har vært og er; Byggevarehandelen konsolideres mot færre og større aktører både nasjonalt og internasjonalt. Tilgang til kapital og kompetanse framstår som stadig større begrensninger for selskapene. Innovasjonsbehovet for å forsvare og forsterke treets posisjon mot andre materialer er økende. Alle disse faktorene driver utviklingen mot større selskapsdannelser hvor gevinsten er økt evne til å møte disse utfordringene. Denne utviklingen har i Norge kommet langt. I dag representerer de tre største trelastselskapene ca 80 % av all norsk trelastproduksjon, de to største drøyt 70 %, og den største - som er Moelven Industrier ca 40 %. På 90-tallet representerte til sammenligning de tre største ca 45 % av all norsk produksjon. Vi mener det er helt sentralt at vi som leverandører er i posisjon til å påvirke denne industriens videre utvikling. Selskapskommentarer (tilknyttede selskaper) Moelven Industrier ASA (25,1 %) Byggevaremarkedet i de deler av verden som har den største andelen av det globale treforbruket fortsatte den svake utviklingen fra Det internasjonale trelastmarkedet er inne i den mest langvarige lavkonjunkturen siden andre verdenskrig. Denne utviklingen presset trelastprisene ned til et nivå hvor bruttomarginene for produksjon av trelast rettet mot eksportmarkedene ble presset ned til et meget lavt nivå. Denne utviklingen rammet Moelvens Timber divisjon og driftsresultatet ble negativt med kr 74,6 mill. Moelvens Wood divisjon som i hovedsak er rettet mot det skandinaviske byggevaremarkedet, opplevde også en nedgang i sitt driftsresultat til kr 29,6 mill. En viktig årsak til dette var et tiltakende overutbud særlig i andre halvår. Byggedivisjonen opprettholdt en tilfredsstillende økonomi med et driftsresultat på kr 97 mill. (kr 50,8 mill.). Total omsetning ble kr 8,12 mrd. (kr 8,06 mrd.). Resultatet før skatt på kr - 64,3 mill. er ikke tilfredsstillende. Det ble totalt investert kr 340,4 mill. i anleggsinvesteringer og oppkjøp. Alvdal Skurlag AL (37 %) Selskapets virksomhet er rettet inn mot leveranse av trelast til byggevarehandelen og prosjektmarkedet. For å tilpasse seg disse markedene er det de siste årene gjennomført omfattende nyinvesteringer i oppgradering av høvleri, fingerskjøtanlegg, og anlegg for oljebehandling av trelast til eksteriørformål. Parallelt med dette er selskapets markedsorganisasjon forsterket. Selve sagbruket ble i 2010 besluttet avviklet da en ikke fant det økonomisk forsvarlig å fortsette. Selskapet oppnådde i 2012 en omsetning på kr 130,5 mill. (kr 114 mill.), og et økonomisk resultat før skatt på kr 13,6 mill. (kr 7,8 mill.). Egenkapitalandelen er 75 % (64 %). Materialbanken (41 %) Selskapet er rettet inn mot markedet for tradisjonsbruk av tre. Typisk er det restaurering av eldre bygninger og leveranser til nye prosjekter. I de siste par årene har leveranser av elementbygg av laftetømmer hovedsakelig til landbruket vokst til å bli et nytt stort produkt. Det største enkeltproduktet er trelast av furu kjerneved. Selskapets omsetning økte til kr 32,8 mill. (kr 31 mill.). Det økonomiske resultatet før skatt ble kr -0,3 mill. (kr 0,6 mill.). Egenkapitalandelen ble 22,1 % (25,9 %). 10

11 EIENDOMSRÅDGIVNING Med eiendomsrådgivning mener vi rådgivning i skjæringspunktet mellom arealbruk, eiendomsrett, økonomi og jus. Rådgivningsvirksomheten hadde sitt andre driftsår i I løpet av året har virksomheten utviklet seg positivt. Den tverrfaglige kompetansen Glommen nå kan tilby med skogavdelingens erfaring og rådgivningens spisskompetanse, gir et bredere og bedre tilbud til skogeiere enn det andre tilbyr i Hedmark. Generasjonsskifte og skatt Avdelingen opplever en stor etterspørsel etter kompetansetjenester innen generasjonsskifte. Slike skifter involverer problemstillinger som bl.a. vurdering av langsiktige kontantstrømmer, skattetilpasning, planlegging av konkrete drifter og finansiering. Her arbeides det integrert slik at alle disse forholdene betraktes i sammenheng og ikke som løsrevne temaer. Der det avdekkes problemstillinger som Glommen ikke har spisskompetanse på, engasjerer vi advokater, økonomirådgivere e.l. som vi har i vårt nettverk og som er spesialister på nettopp dette. Etter at skattereformen av 2006 brakte beskatningen av skoginntekter fra 28 % opp til om lag 50 %, har kunnskap om beskatningen og tilpasningen til skatteordningene blitt svært viktig. Særlig ved forserte drifter og finansiering av investeringer må man tilpasse seg riktig. Det er likevel viktig å finne en balansegang. I alt for mange generasjonsskifter ser vi at man kan bli så fokusert på skattetilpasning at man glemmer det store bildet. Det er ofte liten hensikt i å spare mye skatt dersom den nye generasjonen må greie seg uten inntekter. Eiendomslovgivningen Gjennom 2012 har det vært arbeidet med mange enkeltsaker innenfor prisregulering, boplikt, konsesjon, konsesjonsvilkår, oppdeling av eiendom m.m. I tillegg til å forsøke å bidra til best mulige løsninger for våre oppdragsgivere, gir arbeid med slike forhold en unik kunnskap om hvordan vi som næringsorganisasjon kan påvirke dette regelverket. Her opplever vi stor synergieffekt av å ha kompetansetjenester og næringspolitikk under samme tak. Det er f.eks. ikke vanskelig å ha sympati for det ideologiske grunnlaget for boplikten, men når vi etter hvert får inngående kjennskap til hvordan reglene virker i praksis, kan det jo tenkes at man bør la sine næringspolitiske standpunkt bli påvirket av slik faktisk kunnskap? I kommende stortingsperiode ser vi for oss at det kan bli igangsatt prosesser for å endre deler av lovgivningen knyttet til landbrukseiendommer. Prisregulering, boplikt, deling, driveplikt og odel kan bli satt i spill. Det er viktig at vi har god kunnskap om hvordan disse reglene virker når vi skal bidra næringspolitisk. Andre områder Gjennom 2012 har vi vært engasjert i oppdrag knyttet til organiseringsformer (samvirkelov), utredninger om alternative utnyttelsesformer, oppgjør ved klausulering av kraftlinjer, verdsetting av eiendommer og mange andre problemstillinger i skjæringspunktet mellom arealbruk, eiendomsrett, økonomi og jus. 11

12 Styrets beretning 2012 NÆRINGS- POLITIKK Næringspolitikk omfatter alle de tiltak og aktiviteter som er med på å påvirke de rammer som skognæringen arbeider innenfor. Frivillig vern av skog Frivillig vern innebærer at grunneier tilbyr myndighetene et område for fredning. Under forutsetning av enighet om erstatning og fredningsbestemmelser, blir området fredet som naturreservat etter naturmangfoldloven. Ved utgangen av 2012 er sju områder på til sammen ca daa totalareal fredet gjennom ordningen med bistand fra våre fagpersoner. Dette utgjør ca daa produktiv skog og involverer 32 skogeiere. Ingen områder ble fredet i vår geografi i Det er sendt tilbud om sju nye områder i Dette er Rogberget Nord i Åsnes, Misterlia i Rendalen, Lille Sølensjø i Rendalen (utvidelse av- og endring av fredningsforskrift eksisterende naturreservat), Bjellneset-Blekeren i Eidskog, Rokkåa og Eldåa i Stor-Elvdal og Verdensløpet i Våler. Områdene som er tilbudt i 2012 utgjør ca daa totalareal. Av dette er anslagsvis daa produktiv skog. 30 skogeiere er involvert. Det blir for tiden tilbudt flere områder enn det årlig blir bevilget penger over statsbudsjettet til å frede. Dermed tar fredningsprosessen lengre tid enn den burde. Det har vært arbeidet med å øke bevilgningene til erstatninger slik at saksbehandlingstiden kan gå ned. Det ble bevilget kr 100 mill. ekstra over statsbudsjettet for Nasjonalparker og landskapsvernområder Sølen landskapsvernområde i Rendalen ble fredet i februar Her har vi avholdt grunneiermøte og meldt inn krav om erstatning for de grunneierne som har ønsket dette. Det har ikke startet noen forhandlinger om erstatninger. Fulufjellet nasjonalpark og Fregn naturreservat øst for Ljøra i Trysil ble fredet i april. Her er det avholdt grunneiermøter og vi har bistått grunneierne med å melde krav om erstatning. I begge sakene vil vi følge prosessen med erstatningsoppgjør tett og gi de berørte bistand. Erstatningsoppgjørene for Rondane-Dovrefjellområdet er i prosess. Sammen med Mjøsen og bondelagene i Hedmark og Oppland har vi bidratt med informasjon og formidlet juridisk bistand i forbindelse med erstatningskrav. Regional plan etter planog bygningsloven Fylkestingene i Hedmark og Oppland har vedtatt regional plan for Rondane-Sølnkletten området. Formålet med planen er å ta vare på villreinen gjennom bærekraftig bruk av områdene. Slik vi leser planen vil konsekvensene bli at innenfor det meste av arealet vil det ikke bli anledning til å etablere nye tekniske inngrep. Dette vil gjøre det svært vanskelig for grunneier å drive framtidig næringsutvikling med basis i arealene. Med en slik regional plan blir plan- og bygningsloven brukt som verneplan uten at det utløser noen rett til erstatning. Dette er en problematisk konstruksjon. Planen ble til gjennom en omfattende prosess der det har vært egne prosesser i alle 16 berørte kommuner med deltagelse også fra grunneiersiden. Resultatet fra denne prosessen er ikke optimalt for grunneiersiden, men kan bli ennå verre når statlig myndighet nå overstyrer Fylkeskommunens plan. Fylkesmennene har levert innsigelse til planen fordi de mener at planen ikke tar nok hensyn til villreininteressene. Dette er statlig overstyring av en bred lokal prosess, og det er en reell fare for at grunneierinteressene i ennå større grad blir overkjørt. Vi har hatt dialog med fylkeskommunen for å få hjelp til å begrense mulig negativ effekt av statlig overstyring. Vindkraft Vindkraft kan bli et område som bidrar tiløkt avkastning på andelseiernes arealer. Dette har aktualisert seg gjennom innføringen av grønne sertifikater. Vi har bistått grunneiere med organisering og forhandlinger med Austri Vind i Raskiftet vindkraftverk i Åmot/Trysil og Storfjellet vindkraftverk i Rendalen. Skogsbilveier I vår strategi for er skogbilveger er prioritert område. Det ble derfor i 2012 gjennomført et forprosjekt «Skogsbilveier i de tradisjonelle skogstrøk trenger vi et løft?» Bakgrunnen for prosjektet er at man i mange områder ser at mer intensiv bruk av skogbilvegene gjennom hele året og tyngre og lengre vogntog, stiller andre krav til kvaliteten på vegene i dag enn det som ble lagt til grunn da de ble bygd. Over tid forringes kvaliteten på mange veger og transportkostnadene øker. En slik utvikling er svært uheldig. Forprosjektet viste at det er for liten aktivitet på vedlikehold og ombygginger. Det er færre personer som har spesiell kompetanse på vei. Det er også liten aktivitet på forskning og undervisning knyttet til skogsbilveier. Med bakgrunn i resultatene fra forprosjektet ble det søkt om støtte til et nytt treårig prosjekt «Standardheving av skogbrukets veinett». Prosjektet er innvilget støtte fra Forskningsrådet, Skogtiltaksfondet og Fylkesmannen i Hedmark og vil starte i januar

13 Samferdsel Stadig tøffere konkurransevilkår for norsk massevirkeindustri, har gjort gode og konkurransedyktige transportløsninger for massevirke stadig viktigere for skognæringen i Norge. Slik sett er regjeringens og Stortingets økte satsing på utbygging av veg og bane både viktig og riktig. Spørsmålet er om vilkårene er de rette når en så stor andel av utbyggingskostnadene belastes brukerne gjennom bompenger. Med dagens satser koster det kr 195 (uten rabatt) for en lastebil å kjøre til Oslo. Når utbyggingen av E 6 langs Mjøsa er ferdig vil det komme ytterligere bomstasjoner. Vi trenger sårt utbyggingen av E6, E16 og Rv 3, men det må være lov å stille spørsmål omkring finansieringen av utbyggingen av en framtidsrettet infrastruktur på veg i Norge. På jernbanen er det kapasitetsproblemer så snart tømmeret skal bevege seg utenfor aksen Røros Kongsvinger Karlstad. Norge har verdensrekord i kapasitetsutnyttelse på ensporet jernbanenett. Kapasiteten er med dagens utbygging nærmest fullt utnyttet 24 timer i døgnet. Persontrafikken prioriteres, naturlig nok, og godstransporten må tilpasse seg. Konsekvensen av dette er en stadig synkende andel av gods på bane, til tross for regjeringens målsetting om det motsatte. I denne settingen er vi av den oppfatning at elektrifisering av Røros- og Solørbanen vil være en god løsning. Ikke bare for tømmertransporten, men også for utbyggingen av InterCity - triangelet på Østlandet. Der en sannsynlig utbyggingsperiode på opptil år vil forårsake store utfordringer for avviklingen av både person- og godstransport i byggeperioden. Med strøm på Røros og Solørbanen får vi det «dobbelsporet til Trondheim» vi så sårt trenger. Selv om det er store utfordringer på samferdselssektoren skjer det imidlertid positive ting i Hedmark i tillegg til de store utbyggingene på E 6 og E 16. På Rv 3 er breddeutvidelsen mellom Opphus - Søkkunda på det nærmeste sluttført i 2012, mens prosjektet på Åsta har startet opp. I Kongsvinger er det startet opp planarbeider for bygging av ny bru ved Norsenga. For skognæringen er bestemmelsene omkring vogntoglengde og vektbestemmelser viktige. 24-meters vogntog og 60 tonns totalvekt vil gi økt konkurransekraft for norsk skogindustri. Innføring av 24-meters vogntoglengde var på høring i 2012 og bestemmelsen om 60 tonns totalvekt forventes å komme på høring i En annen sak er selvsagt om våre private skogsbilveger er rustet til å møte enda tyngre vogntog. Hjortevilt Vi fikk i 2012 bevilget penger til prosjektet Beitetaksering for elg i Hedmark. Formålet med prosjektet er å utvikle en enhetlig metode for taksering og overvåkning av beiteressursene og beiteskadene på skog i vinterleveområdene for elg i Hedmark. Prosjektets målsetting er å: utvikle en metode for gjennomføring av beitetakster som tilfredsstiller behovene til beiteregistreringer fra privat og offentlig forvaltning fremme forslag til organisering av beitetakseringen i Hedmark framover med særlig vekt på ansvars- og rollefordeling mellom offentlig forvaltning og rettighetshavere fremme forslag til en framtidig finansieringsmodell for beitetaksering i Hedmark Prosjektets styringsgruppe er sammensatt av representanter for Glommen og Norskog, mens faggruppen består av representanter for den kommunale viltforvaltningen, Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark samt andelseiere i Glommen. Prosjektet avsluttes i Rovdyr Vi har avgitt høringssvar på ny rovviltforskrift, der det særlig ble fokusert på reduksjon i antall ynglinger av bjørn i Hedmark. Vår oppfatning er at det må ligge et byrdefordelingsprinsipp til grunn for bestandsmålene. Videre deltok styreleder på et erfarings- og fagseminar på Gardermoen. Her opprettholdt han Glommens standpunkt mot ulvesone. Han fokuserte på betydningen av regional forvaltning - ikke bare i navnet, men også i gavnet. Med opprettholdelse av ulvesonen må grenseflokkene telle inn i bestandsmålet og det må tildeles raske fellingstillatelser på skadedyr både innenfor og utenfor sonen. Utenfor ulvesonen må det videre åpnes for lisensjakt slik at dyr som befinner seg utenfor sonen felles raskt. Skogfond Det har aldri tidligere vært høyere innestående beløp på skogfond i Hedmark. Samtidig har det heller aldri vært investert større beløp på skogkultur og veier enn i Investeringene i vedlikehold av skogsveger finansiert over skogfondskonto, har økt fra om lag 22 til 28 mill. kroner. Innestående på skogfond i Hedmark er nå så vidt over 2 ganger de årlige investeringene. Dette viser at skogeierne i Hedmark tar signalene om økte investeringer i skogkultur og skogsveger på alvor og benytter skogfondet aktivt. Skogeierne i Hedmark skiller seg fra resten av landet ved at det investeres mer i vårt fylke. Bruk av skogfond i Hedmark Tiltak Skogkultur Skogbruksplaner Skogsveger m/skattefordel Skogsveger u/skattefordel Bioenergiformål Andre formål Sum forbruk Innestående pr

14 Styrets beretning 2012 ORGANISASJON OG INFORMASJON Organisasjon og informasjon omfatter andelslaget og dets eiere, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. Andelseiermøter I henhold til vedtektene ble det avholdt andelseiermøter i de seks skogeierområdene i løpet av mars måned. Andelseiermøtene behandler innstillingen til andelslagets årsmøte om årsberetning og regnskap og velger representanter fra skogeierområdet til andelslagets årsmøte. Oslo-skogeierne har ikke den samme formelle rollen som andelseiermøtene, men vi har lang tradisjon for å avholde et tilsvarende møte for dem hvor det velges to observatører for denne gruppen. Skogeierområdene Vårt lokalledd har lagt bak seg sitt andre hele driftsår. Erfaringene så langt er at modellen er god, og at oppgavene som skal løses i stor grad blir løst. Alle skogeierområdene har avholdt tre til fire møter for tillitsvalgte i løpet av året. Representanter fra administrasjonen deltar i samtlige møter. Hensikten med møtene er å holde tillitsvalgte orientert om den løpende driften av andelslaget og å få innspill i enkeltsaker. Vi opplever at intensjonen for møtene med tillitsvalgte er oppfylt. Detaljer om saker som har vært behandlet finnes på s i rapportene fra de seks skogeierområdene. Referater fra samtlige møter med tillitsvalgte finnes på Glommen Skog Nord-Østerdal Folldal Os Tolga Tynset Alvdal Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Glommen Skog Trysilvassdraget Antall andelseiere og deres gjennomsnittlige tømmervolum de siste fem årene vektlegges etter forholdet 35/65 ved beregningen av årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte i skogeierområdene. Årsmøtet i 2011 besluttet følgende fordeling av årsmøterepresentanter mellom skogeierområdene: Glommen Skog Midt-Østerdal Åmot Trysil Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte i Antall Volum skogeierandelseiere fra andelseierne områdene GS Nord-Østerdal GS Midt-Østerdal GS Sør-Østerdal GS Trysilvassdraget GS Solør GS Vinger og Odal Sum total Glommen Skog Sør-Østerdal Glommen Skog Vinger og Odal Elverum Nord- Odal Våler Sør- Odal Åsnes Grue Kongsvinger Eidskog Glommen Skog Solør Våre andelseiere Det har vært økende interesse for medlemskap i Medlemstallet har steget fra i 2011 til i Serviceavgift Årsmøtet i 2011 vedtok å holde serviceavgiften for 2012 uendret. Serviceavgiften består av en fast del pr andelseier på kr 500, i tillegg betales kr 36 pr obligatoriske andel. I 2012 ble det innbetalt kr 2,66 mill. i serviceavgift fra medlemmene. Årsmøte Årsmøtet ble avholdt 17. april på Forstmann, Norsk Skogmuseum i Elverum. Umiddelbart etter at det åpne årsmøtet var avsluttet ble representantene innkalt til et nytt møte for å diskutere modeller for etterbetaling. Diskusjonen ble ledet av disponent Helge Urstrømmen. Skogkvelder og andre fagarrangement Vårt behov for å være synlig på flere arenaer blir viktigere. I samarbeid med tillitsvalgte og skogavdelingen har vi forsøkt 14

15 å etablere flere treffpunkter gjennom året. Vi har hatt fagarrangementer på skogeierområdenivå, på kommunenivå og i form av lokale miniskogdager. Det enkelte arrangementet er omtalt under skogeierområdenes rapporter på s 34 til 39. For å gi disse arenaene et lokalt preg er det er de tillitsvalgte i skogeierområdene som kommer med innspill til tema og innhold, og som står for møteledelse. Høstmøte Hver høst inviterer vi våre tillitsvalgte til høstmøte. I år ble møtet lagt til Elverum 14. og 15. november. Høstmøtet er et ikke vedtektsfestet arbeidsmøte for tillitsvalgte, styret og administrasjonen med formål å sette viktige saker på dagsordenen. Årets møte inneholdt en markedsmessig- og en næringspolitisk sekvens. Det ble gitt en virksomhetsorientering fra skogavdelingen og det ble foretatt en evaluering av samarbeidet i og med skogeierområdene. Valgkomiteene Det blir lagt stor vekt på å legge til rette for at valgkomiteens arbeid skal bli så godt som mulig. Valgkomiteens innledet sitt arbeid med et møte/ kurs for alle medlemmene i den sentrale og de lokale komiteene 26. oktober på Borgheim. Informasjon Markedsføring av prisbudskapet Vi har gjennomført en omfattende markedsføringskampanje av vårt nye prisbudskap. Tømmerprisene er annonsert i Østlendingen og Glåmdalen og vi har fått redaksjonell omtale i begge lokalavisene og i skogeiersamvirkets magasin Skog. Prisbudskapet er også tatt inn i en flyer som vi adresserte til skogeiere som ikke er medlemmer i Glommen. Medlemmene er jevnlig oppdatert gjennom våre interne informasjonskanaler Glommen Nytt, via sms-varsling, på Facebook og e-post. Kampanjer Våre interne kanaler er det opplagte valget for informasjon til medlemmene våre, men vi har også behov for å nå utover egne rekker. Årsrapporten for 2011 og vår almanakk er eksempler på informasjon som er sendt samtlige skogeiere i vår geografi. Årlig har en vi en rekke samarbeidspartnere som er med og annonserer i almanakken vår. En stor takk til disse. Magasinet Skog Magasinet Skog utgis åtte ganger årlig. Det første nummeret kom i september Etter et drøyt år som skogeiersamvirkets felles informasjonskanal vil det bli iverksatt en leserundersøkelse etter utgivelsen av Skog nr

16 Styrets beretning 2012 BEDRIFTSORGANISASJONEN OG ØKONOMI Personal helse, miljø og sikkerhet Sykefravær og frisklivsprosjekt Vi er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv). I 2012 startet vi et «frisklivsprosjekt» for alle ansatte i samarbeid med vår bedriftshelsetjeneste Medi3 Innlandet AS. Formålet med prosjektet er å bidra til bedre fysisk helse for å opprettholde et lavt sykefravær og over tid legge til rette for at ansatte står lengst mulig i jobb. Vi har hatt en nedgang i sykefraværet fra 4,68 prosent i 2011 til 1,49 prosent i Av dette representerte sykemeldt fravær 1,03 prosent og egenmeldt fravær 0,46 prosent. Gjennomsnittlig ansiennitet er 16 år og gjennomsnittsalderen på 50,8 år. Det var i 2012 ingen alvorlige skader eller ulykker. Likestilling Vi har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Av 52 ansatte er 7 kvinner. I valgperioden 2012/2013 er åtte av 33 tillitsvalgte i skogeierområdene kvinner. I styret er tre av de seks årsmøtevalgte medlemmene kvinner. Hedret for lang og solid innsats Tømmersekretær Berit Søsæter ble overrakt gullklokke og skogbrukslederassistent Jan Enderud (Kongsvinger og Eidskog) ble tildelt Norges Vels medalje for henholdsvis 25 og 30 års fartstid. Overrekkelsen fant sted under den tradisjonelle julelunsjen for ansatte den 21. desember. Her blir Jan Enderud overrakt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste av disponent Helge Urstrømmen 16

17 Region Nord Valgkomité Valgkomité Skogavdeling Stab miljø -sertifisering Region Syd Andelseiere Skogeierområder Årsmøte Styre Disponent Markedsavdeling Økonomi/ administrasjon Organisasjon/ informasjon Rådgivingsavdeling Organisasjons- og personalendringer Ole Erik Dufseth (25) ble ansatt som ny skogbruksleder i Åmot fra 1. august Olav Petter Nergaard (42) har fått sin geografi utvidet og er skogbruksleder i Elverum og Åmot. Fredrik Fossum Sunde (32) ble ansatt som skogbruksleder i Sør-Odal 1. mars. Hans Næss (48) ble ansatt som ny skogbruksleder i Kongsvinger fra 1. april. Magnus Vestre (33) ble engasjert som skogkulturleder i Elverum. Skogkultur er etablert som et eget prosjekt med varighet ut Økonomi Konsernets morselskap, Glommen Skog SA, hadde i 2012 en omsetning på kr 695 mill. (kr 687 mill.). Økningen forklares med økt tømmeromsetning og tjenestesalg. Driftsresultatet ble kr 19,2 mill. (kr 7,4 mill.). Etter utbetalt pristillegg på andelseiernes leveranser på kr 20,2 mill. ble driftsresultatet kr -1,0 mill. Finansresultatet ble kr 7,0 mill. (kr 16,2 mill.). Svekkelsen skyldes reduksjon av aksjeutbytte fra Moelven Industrier ASA. Resultat før skatt ble kr 5,9 mill. (kr 15 mill.). Morselskapet hadde pr en egenkapitalandel på 89 %. I konsernregnskapet er Nordisk Tre AS det eneste datterselskapet som blir konsolidert (100 %). Selskaper hvor eierandelen er større enn 20 % og vår innflytelse ikke betraktes som bestemmende behandles som tilknyttede selskaper og vår andel av det enkelte selskaps økonomiske resultat er tatt inn i konsernresultatet. Resultatet i det enkelte datter- og tilknyttede selskap er vist i note 8. Konsernets årsresultat ble kr -4,9 mil. (kr -28,4 mill.). Konsernets egenkapital er kr 562,8 mill. (kr 565,5 mill.) og egenkapitalandelen 88,7 % (86,5 %). Styret vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende da omløpsmidlene på kr 168 mill. skal sees i forhold til en samlet kortsiktig gjeld på kr 68 mill. Konsernets kredittrisiko er i hovedsak knyttet til at tømmerkundene ikke får økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Denne risikoen begrenses gjennom bruk av bankgarantier for mellomværende, samt en løpende kontroll av omfanget av mellomværende mot de enkelte kunder. Konsernet har en begrenset valutarisiko da det meste av inntekter og kostnader er i norske kroner. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et korrekt bilde av Glommens stilling ved årsskiftet. Det framlagte konsernregnskapet og balanse gir etter styrets oppfatning en fyllestgjørende informasjon om driften av andelslaget og konsernet. I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn. Etter styrets vurdering er det ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelsen av årsregnskapet for andelslaget og konsernet. Disponering av årets resultat Et av andelslagets viktigste oppgaver er å arbeide for økt pris og avsetning på andelseiernes tømmer. Som et redskap for å påvirke dette har den norske skogeierorganisasjonen lang tradisjon i å utøve innflytelse gjennom eierengasjement i skogindustrien. Styret har de siste årene lagt til grunn at slike eierengasjement ikke skal være belånt, samt at andelslaget til enhver tid skal ha finansiell handlefrihet til å kunne delta i nye engasjement og å kunne delta med kapital i allerede eksisterende eierengasjement når dette blir vurdert som hensiktsmessig ut fra våre mål med eierskapet. Bakgrunnen for dette synet på krav til egenkapital ligger i at de fleste deler av skogindustrien er sterkt syklisk og hvor den finansielle soliditet i en lavkonjunktur lett kan bli en kritisk faktor. Årsresultatet i morselskapet viser et overskudd etter skattekostnad på kr 4,2 mill. før årsoppgjørsdisposisjoner. Styret foreslår at kr 1,7 mill. betales som avkastning på innskutt andelskapital. Det er lagt til grunn at ordinær andelskapital forrentes med gjennomsnittlig NIBOR 3 måneders rente for 2012 tillagt 1 %, totalt 3,24 %. For tilleggskapital betales ytterligere 1 % rente, totalt 4,24 %. Avkastning på andelskapitalen på kr 1,7 mill. dekkes gjennom årets overskudd. Egenkapitalen i andelslaget blir etter dette kr 509,0 mill. (kr 505,8 mill.). 17

18 Styrets beretning 2012 Synnøve Galaasen Olsen Akre Gård, Søre Trysil UTSIKTER 2013 Året som har gått har blitt kjennetegnet av lav økonomisk vekst i Europa, Nord-Amerika og Japan. Mye av svekkelsen har blitt kompensert av fortsatt stor vekst i økonomier som for eksempel Kina, India og Nord- Afrika. Disse megatrendene er viktige for oss skogeiere fordi markedene for tømmerets sluttprodukter har sterk sammenheng med den generelle økonomiske utviklingen i verden. Vi legger til grunn at den generelle økonomiske utviklingen i 2013 langt på veg vil være den samme som i Dette innebærer at de produktene som baseres på massevirke vil ha en svak positiv utvikling bortsett fra papir som tvinges tilbake i forhold til elektroniske medier. I 2012 fikk vi beslutningen om at Norske Skog Follum skulle stanse produksjonen, noe senere kom konkursen i M. Peterson & Søn AS. Dette er en direkte konsekvens av at papirforbruket går tilbake. Det vi skal merke oss er at dette bortfallet i forbruk nærmest umiddelbart ble overtatt av svensk skogindustri. Dette er massevirkeforbrukere som arbeider i andre produktområder hvor de ser vekstmuligheter og derfor vil sikre seg økte andeler av massevirkeutbudet som grunnlag for økt produksjon. Trelastmarkedet har etter finanskrisen vært svakt. Årsaken er at det største trelastforbruket er i de land hvor den økonomiske svekkelsen har vært sterkest. Konsekvensen av dette er at trelastbransjen i Europa og Nord-Amerika de senere årene har hatt en betydelig overkapasitet. Trelastprisenes utvikling vil derfor stå og falle med bransjens evnet til å beregne sin produksjon. Vi har ikke tillit til at bransjen klarer denne oppgaven og forventer derfor et svakt trelastmarket helt fram til byggeaktiviteten i de store treforbrukende deler av verden igjen skyter fart, med utviklingen i USA som det med størst betydning. Disse svake markedsutsiktene vil bidra til at våre investeringer i denne industrien må påregne en svak avkastning også i Samlet forventer vi et 2013 hvor det er full avsetning, massevirkepriser over siste 10-års gjennomsnitt og sagtømmerpriser som under vinteren vil være lavere enn 2012, men muligheter for prisløft mot sommer og høst. Styret vil rette en stor takk til andelseiere, tillitsvalgte, ansatte og samarbeidspartnere for innsatsen i Elverum, den 06. februar Styret. Milkael Løken Egil Magnar Stubsjøen Marit Astrup Terje Austad Maren Kværness Halberg Anne Marie Flo Hvidsten Tom Kristiansen Even Ifarnes Helge Urstrømmen Disponent 18

19 19

20 RESULTATREGNSKAP 2012 alle tall i kr MORSELSKAPET KONSERNET NOTE Driftsinntekter Salgsinntekter Salg av vare og tjenester Gevinst ved salg av anleggsmidler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 9, Driftskostnader Vareforbruk Innkjøpte vare og tjenester Lønn og sosiale kostnader 3, 4, Ordinære avskrivninger 6, Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat I Etterbetaling samhandel Andelseiertillegg (1 146) (1 048) Driftsresultat II (287) (1 213) Finansinntekter og -kostnader Aksjeutbytte Inntekt/kostnad på investering i datterselskap Resultat i tilknyttede selskap 8 (7 455) (19 948) Rente- og obligasjonsintekter Gevinst ved aksjesalg Renteinntekter markedsbaserte omløpsmidler (6 801) (200) Nedskrivning/tap av finansielle anleggsmidler (200) (5 601) (467) (426) Annen rentekostnad (426) (468) (3 918) Verdiendring finansielle omløpsmidler (3 918) Resultat finansinntekter og (kostnader (2 832) (25 106) Ordinært resultat før skattekostnad (3 119) (26 320) Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat 13 (4 857) (28 395) Disponering av årsresultat Overført fra/til annen egenkapital (6 579) (30 402) Avsatt utbytte andelseiere Sum disponert (4 857) (28 395) 20

21 BALANSE 2012 alle tall i kr MORSELSKAPET KONSERNET NOTE EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 0 0 Utsatt skattefordel Goodwill Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter,bygninger og annen fast eiendom 6, Maskiner og anlegg 6, Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l. 6, Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap Investeringer i tilknyttede selskap Aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Forskudd tømmerleverandører Mellomværende med konsernselskaper Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Markedsbaserte aksjer og obligasjoner Bankinnskudd,kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

22 BALANSE 2012 forts. alle tall i kr MORSELSKAPET KONSERNET NOTE EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt andelskapital Obligatorisk andelsinnskudd Tilleggsandelsinnskudd Sum innskutt andelskapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Spareinnskudd andelseiere Utbytte til andelseiere Etterbetalinger til andelseiere Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Elverum, den 06. februar Styret. Milkael Løken Egil Magnar Stubsjøen Marit Astrup Terje Austad Maren Kværness Halberg Anne Marie Flo Hvidsten Tom Kristiansen Even Ifarnes Helge Urstrømmen Disponent 22

23 KONTANTSTRØMOPPSTILLING MORSELSKAPET KONSERNET Kontanstrømmen fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad (3 119) (26 320) (1 872) (1 834) Periodens betalte skatter (1 834) (2 079) Ordinære avskrivninger (1 579) (3 793) Gevinst/ tap ved salg av anleggsmidler (3 793) (1 579) (2 488) Verdijusteringer fin. Omløpsmidler (2 488) Nedskrivinger av anleggsmidler/omløpsmidler Endring i lager/beholdninger (4 918) Endring i kundefordringer og andre fordringer (3 747) (14 610) (7 965) Endring i leverandørgjeld og annen gjeld (10 177) (13 703) (608) 551 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn- og utbet. i pensjonsordningen 551 (608) 0 (1 420) Poster klassifisert som inv./fin. aktivitet (1 420) Endring tilknyttede selskap Endring i andre tidsavgrensningsposter (14 665) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (15 698) Kontanstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler (899) (3 418) Utbetalinger ved kjøp av varige driftmidler (3 418) (1 013) Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler (16 790) (262) Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (219) (16 449) (8 563) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (8 336) Kontanstrømmer fra finansieringsaktiviteter (1 774) Endring spareinnskudd (1 774) (504) 737 Nettoendring av andelskapital 737 (504) (6 730) (10 500) Utbetaling av utbytte/etterbetalinger (10 500) (6 730) (5 967) (11 537) Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (11 537) (5 967) Netto endring i bankinnskudd Beholdning av bankinnskudd ved periodens begynnelse Beholdning av bankinnskudd ved periodens slutt

24 NOTER TIL REGNSKAPET Alle tall i kr Note 1: Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og note opplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk gjeldende per 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. K O N S O L I D E R I N G S P R I N S I P P E R Konsernregnskapet viser virksomheten til morselskapet Glommen Skog SA og dets datterselskaper og tilknyttede selskaper som en økonomisk enhet, basert på regnskapsprinsipper som beskrevet nedenfor. Selskapenes interne transaksjoner, gevinster og mellomværender er eliminert i konsernregnskapet. Konsernbalansen per omfatter de aksjeselskaper der Glommen Skog SA selv eller gjennom datterselskaper eier 50 % eller mer av aksjene og har bestemmende innflytelse. Konsolideringen er foretatt etter oppkjøpsmetoden. Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi eller mindreverdi utover hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill. Merverdier i konsernregnskapet avskrives lineært over de oppkjøpte eiendelers forventede levetid. Selskaper som er innarbeidet er Nordisk Tre AS med eierandel 100 %. Med tilknyttede selskap menes selskap der konsernet har eierandel større enn 20 %, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor konsernet ikke har en bestemmende innflytelse. Tilknyttede selskap innarbeides etter egenkapitalmetoden i konsernselskapet. Konsernets andel av resultatet i et tilknyttet selskap er basert på resultat etter skatt i det tilknyttede selskapet med fradrag for eventuell avskrivninger på merverdier som skyldes at kostpris og eierandelene var høyere enn den ervervede andel av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er andel av resultatet i tilknyttede selskap vist under finansposter. I balansen vises eierandelen i tilknyttede selskap under anleggsmidler. R E G N S K A P S P R I N S I P P E R F O R V E S E N T L I G E R E G N S K A P S P O S T E R Inntektsføringstidspunkt / kostnadsføringstidspunkt / sammenstilling Inntekt for varer eller tjenester resultatføres når den er opptjent eller levert. For identifiserte tapsprosjekter, foretas det avsetning for hele det forventede tapet. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Vesentlige inntekter og kostnader som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, klassifiseres som andre driftsinntekter og -kostnader. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler / ordinære avskrivninger Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler balanseføres og avskrives over forventet levetid. Direkte vedlikehold kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges kostpris og avskrives i takt med kostpris ellers. Avskrivninger er klassifisert som ordinær driftskostnad. Utgifter til forskning og utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført forskning og utvikling avskrives lineært. Finansielle eiendeler Aksjer og andeler med et strategisk langsiktig eie er klassifisert som anleggsmidler. Andre aksjer og andeler er klassifisert som omløpsmidler. Aksjene er vurdert til laveste verdi av kostpris og virkelig verdi (markedsverdi) på balansedagen. Finansielle omløpsmidler vurderes til virkelig verdi. Urealiserte kurstap kostnadsføres og urealiserte kursgevinster inntektsføres under finansielle poster. Obligasjoner og langsiktige fordringer er ført opp i regnskapet til kostpris, eventuelt til virkelig verdi når verdinedgangen ikke er av forbigående art. Beholdninger Beholdninger av skog- og kulturtjenester er vurdert til tilvirkningskost. Tømmerbeholdningen er vurdert til kostpris. Kostpris for tilvirkede tjenester er direkte innkjøpskostnader, direkte lønn samt andel av indirekte tilvirkningskostnader, mens kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet har to kollektive pensjonsordninger for sine ansatte i et livs-forsikringsselskap, en ytelsespensjon og en innskuddspensjon. Ytelsespensjon har i hovedbetingelsene 30 års opptjening, 66 % av pensjonsgrunnlag, livsvarig, pensjon i forhold til pensjonsgrunnlaget 1. januar det året man fyller 67 år. Innskuddspensjon er avhengig av innskuddsnivå, avkastning og alder. Årlig sparebeløp blir avsatt på hver ansatt etter maksimale innskuddssatser, 5 % av lønn mellom 1 6 G og 8 % mellom 6 12 G. Pensjonens løpetid bestemmes individuelt, minimum 10 år fra 67 år. Alle pensjonsytelser samordnes med forventede ytelser fra folketrygden. Per har ordningene 54 medlemmer, hvorav 30 på ytelsespensjon og 24 på innskuddspensjon. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplanene, kostnadsføres i det året planendringen oppstår. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer), kostnadsføres over fem år. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, korrigert for fordelt virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Selskapet deltar i LO/NHO-ordningen (AFP). AFP gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterlige opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig målinger og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalingen kostnadsføres løpende., og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er betalt 363 til AFP-ordningen i Utsatt skatt og skattekostnad Utsatt skatt/skattefordel beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Visse poster vurderes likevel særskilt, herunder merverdier ved oppkjøp og pensjonsforpliktelser. Valuta Valutatransaksjoner bokføres til transaksjonskurs. Balanseposter omregnes til valutakurs ved årsskifte. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. 24

25 MORSELSKAPET KONSERNET Lager ferdigvarer Note 2: Varer Sum MORSELSKAPET KONSERNET Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre godtgjørelser Annen personalkostnader Lønnskostnader Antall årsverk Note 3: Lønn og sosiale kostnader MORSELSKAPET KONSERNET Periodens pensjonskostnader Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen ) (1 506) Avkastning på pensjonsmidler (1 506) (1 325) Resultatført virkning av estimatavvik Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad Note 4: Pensjoner MORSELSKAPET KONSERNET Avstemming av pensjonsordningen Beregnede pensjonsforpliktelser inkl (34 691) (34 036) framtidig lønnsregulering (34 036) (34 691) Pensjonsmidler til markedsverdi Ikke resultatførte estimatavvik (1 241) (1 494) Netto pensjonsforpliktelse (1 494) (1 241) Avsetning egenfinansiert (1 829) (2 128) pensjonsforpliktelse (2 128) (1 829) (3 070) (3 622) Herav balanseført forpliktelse (3 622) (3 070) MORSELSKAPET KONSERNET Økonomiske forutsetninger ,30 % 2,70 % Diskonteringsrente 2,70 % 3,30 % Forventet lønnsregulering/ 4,00 % 3,25 % pensjonsøkning 3,25 % 4,00 % Regulering av folketrygdens 3,75 % 3,00 % grunnbeløp 3,00 % 3,75 % 4,80 % 3,60 % Forventet avkastning på fondsmidler 3,60 % 4,80 % Årets innbetaling til innskuddsbasert ordning utgjør kr 682 for selskapet og kr 747 for konsernet, og er utgiftsført under lønnskostnader med tillegg av arbeidsgiveravgift. 25

26 MORSELSKAPET Daglig leder Styreleder Øvrig styre Tillitsvalgte Lønn, styrehonorar Ytelser til pensjonsforpliktelse Annen godtgjørelse Sum MORSELSKAPET Tittel Antall andeler Helge Urstrømmen Disponent 60 Mikael Løken Styreleder 130 Egil Magnar Stubsjøen Nestleder 9 Anne Marie Flo Hvidsten Styremedlem 4 Maren Kværness Halberg Styremedlem 80 Marit Astrup Styremedlem 83 Terje Austad Styremedlem 120 Even Ifarnes Styremedlem 39 Note 5: Ytelser og andeler til ledende personer MOR- SELSKAPET Ytelser revisor KONSERNET 161 Ordinær revisjon Andre tjenester Sum 302 Daglig leder har ordinære oppsigelsesvilkår til fylte 62 år. Det er skrevet en egen avtale som regulerer arbeidsforholdet til daglig leder fra 62 år til han fyller 67 år. Hvis daglig leder går av med AFP i denne perioden, vil han i tillegg motta pensjon fra Glommen. Selskapet setter årlig av kr 240 pr år fom Beløpet indeksreguleres og tilføres renter tilsvarende spareinnskudd for andelseiere. Avsetningen dekker avtalt pensjonsutbetaling på avtalen med daglig leder fom Note 6: Varige driftsmidler MORSELSKAPET KONSERNET Tomter og bygninger Maskiner og anlegg Løsøre og inventar Sum pr Sum pr Tomter og bygninger Maskiner og anlegg Løsøre og inventar Sum pr Sum pr Anskaffelseskost Tilgang kjøpte/fusjonerte driftsmidler Avgang (41) (41) Anskaffelseskost (18 122) (734) 0 (2 048) (68) 0 (4 477) (196) 0 (24 647) (998) 0 (23 742) (905) 0 Akkumulerte avskrivninger Årets avskrivninger Akk. ord. avskr. for utrangerte driftsmidler (18 122) (734) 0 (2 073) (106) 0 (4 503) (196) 27 (24 698) (1 036) 27 (23 756) (943) 0 (18 856) (2 116) (4 673) (25 645) (24 647) Akkumulerte avskrivninger (18 856) (2 179) (4 672) (25 707) (24 699) Balanseførte verdier år lineær 3-10 år lineær 3-10 år lineær Økonomisk levetid Avskrivningsplan Leie av anleggsmidler år Lineær 3-10 år lineær 3-10 år lineær KONSERNET Goodwill Goodwill pr pr Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler 0 0 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger (8 981) (8 065) Årets avskrivninger (916) (916) Akkumulerte avskrivninger (9 897) (8 981) Balanseførte verdier Note 7: Immaterielle eiendeler Goodwill er lineært avskrevet over forventet inntjeningsperiode 10 år. 26

27 Note 8: Aksjer og andeler i datterselskap, tilknyttede selskaper m.v. MORSELSKAPET Datterselskap Forretningskontor Eierandel Kostpris Bokført verdi Årsresultat 2012 Egenkapital Nordisk Tre AS Elverum 100,0 % Totalt i konsernet MORSELSKAPET KONSERNET Tilknyttede selskaper Forretnings Eierandel Kostpris Bokført verdi Bokført verdi Utbytte Tilg/avg Andre endr Resultat- Bokført verdi Merv/goodwill kontor i året i konsernet and Aksjer Moelven Industrier ASA Ringsaker 25,1 % (609) (7 649) Foran AS Oslo 46,7 % (55) Alvdal Skurlag AL Alvdal 37,2 % (609) Materialbanken AS Røros 42,9 % (5) (133) Transportfellesskapet Østlandet AS Ringsaker 25,0 % (62) Sum (671) 43 (235) (4 087) Avskrivning goodwill og tilbakeført internfortjeneste (3 368) Resultatandel tilknyttede selskaper (7 455) Goodwill kommer fra aksjekjøp i Moelven Industrier ASA og avskrives over økonomisk ledetid på 10 år. I 2012 er goodwill avskrevet med kr 3,3 mill., opprinnelig goodwill var på kr 56,9 mill. Etter fusjon med Glommen Fond i 2010 er aksjene i tilknyttede selskaper som ble innfusjonert fra datterselskapet tatt inn i selskapets balanse etter reglene i fusjonsstandarden. Dette utgjør forskjellen mellom kostpris og bokført verdi for Moelven Industrier ASA og Alvdal Skurlag AL. MORSELSKAPET/KONSERNET Markedsbaserte aksjer og obligasjoner Antall eierandeler Balanseført verdi Kostpris Markedspris Pareto høyrente Pareto aktiv Sum markedsbaserte aksjer og obligasjoner Aksjer og andeler SIA Forestate 435 Skogbrukets Konferansesenter AS 4 % 148 Skogdata AS 6 % 63 Cambi Bioenergi AS 50 % 0 Mistralaft AS 10 % 110 Tretorget AS 9 % 100 Skoginvest AS 25 % 25 Tømmerterminal AS 13 % 64 Øvrige foretak 41 Sum aksjer og andeler 986 Note 9: Transaksjoner med selskaper i samme konsern FORDRING GJELD SALG KJØP MOTTATT KONS.BIDRAG Nordisk Tre AS

28 MORSELSKAPET KONSERNET Garantiansvar Annet Sum garantiansvar Note 10: Garanti- og kausjonsansvar Glommen Skog SA er deltaker i Oppgjørs- og driftskredittordningen for landbruket, og er derved forpliktet til å dekke vår andel av eventuelt fremtidige tap som måtte oppstå innenfor den gjeldende ordning. Det har ikke vært noen regnskapsmessige tap på driftskredittordningen i Note 11: Pantsatt gjeld og bokført verdi pantsatte eiendeler I konsernet er det ikke gjeld som forfaller mer enn 5 år etter balansedagen. Det er ingen pantsatt gjeld i morselskapet eller i konsernet. Note 12: Endring av prissetting tømmer Fra 2012 avregnes priser på tømmer løpende gjennom året. Pristillegget som gis til andelseiere vises på egen linje i resultatregnskapet. Fra 2012 settes det ikke av for etterbetaling til andelseiere. MORSELSKAPET KONSERNET Bankinnskudd Bundne bankinnskudd Andre bankinnskudd Sum bankinnskudd Ubenyttet trekk på kassakreditten 0 0 Note 13: Bankinnskudd Selskapet eller konsernet har ingen kassakredittavtale. Note 14: Egenkapital MORSELSKAPET KONSERNET Annen Annen Andelskapital egenkapital Sum egenkapital Andelskapital egenkapital Sum egenkapital Egenkapital pr Endring andelsinnskudd Årets resultat 0 (4 857) (4 857) For mye avsatt utbytte (1 722) (1 722) Avsatt utbytte 0 (1 722) (1 722) Direkteføring tilknyttede selskap Sum egenkapital

29 MORSELSKAPET KONSERNET Grunnlag utsatt skattefordel Midlertidige forskjeller: (1 774) 0 Varelager 0 (1 774) (4 337) (3 748) Fordringer (3 936) (4 537) (4 218) (4 201) Anleggsmidler (4 235) (4 254) Gevinst og (taps)konto (3 070) (3 621) Pensjonsforpliktelser (3 621) (3 070) (61 068) (61 466) Skattemessig framførbart underskudd (61 466) (61 068) (1 238) (700) Regnskapsmessige avsetninger (700) (1 238) (14 845) (14 844) Ubenyttet godtgjørelse (14 844) (14 845) (86 173) (82 124) Sum midlertidige forskjeller (82 346) (86 409) Utsatt skattefordel (24 128) (22 995) Ikke balanseført utsatt skattefordel (22 995) (24 128) 0 0 Netto utsatt skattefordel Resultat før skattekostnad (3 119) (26 320) 0 0 Eliminering i konsern (17 337) (1 860) Permanente forskjeller (1 862) (17 311) (2 726) 0 Anvendt framførbart underskudd 0 (2 726) (4 446) Endring i midlertidige forskjeller (4 460) (398) Sum (398) 0 Årets skattekostnad Skatt på formue Eliminering konsern (473) (66) For mye (-)/for lite (+) avsatt i fjor (66) Sum Endring utsatt skattefordel Skattekostnad Note 15: Skatter Utsatt skattefordel er ikke balanseført i Glommen Skog SA da det ikke forventes tilstrekkelig skattepliktig overskudd i overskuelig framtid til å nyttiggjøre fordelen. Selskapet er omfattet av fritaksmodellen og aksjeutbyttet m.m. er ikke skattepliktig inntekt. MORSELSKAPET KONSERNET Grunnlag utsatt skattefordel Midlertidige forskjeller: Brutto kortsiktige fordringer (1 300) (700) Avsetning til tap på fordringer (900) Kortsiktig fordringer netto Langsiktig fordring (3 100) (3 100) Avsetning til tap på fordringer (3 100) (3 100) Langsiktig fordringer netto Forfall senere enn ett år Note 16: Fordringer Lån til ansatte utgjør kr 2,4 mill. pr Disse nedbetales over 5 år. Renten skal ligge 3 % under normrenten, dog minimum 2 % MORSELSKAPET KONSERNET Norge Sverige Sum Note 17: Fordeling av driftsinntekter etter geografiske markeder 29

30 30

31 TILLITSVALGTE Ordfører, Styre og Valgkomité På valg: Valgt: Valgt 1. gang Varamedlem på valg 2013 ÅRSMØTETS ORDFØRER: Dag Rønning, Engerdal Lars Gjersøyen Rolstad STYRETS LEDER: Mikael Løken, Elverum NESTLEDER: Egil Magnar Stubsjøen STYREMEDLEMMER: Anne Marie Flo Hvidsten, Nord-Odal Gro Svarstad Egil Magnar Stubsjøen, Tynset Ola Cato Lie Marit Astrup, Våler Pia Mo Maren Kværness Halberg, Rendalen Terje Austad, Stor-Elvdal ANSATTES REPRESENTANTER: Even Ifarnes, Osen Simen Bredvold Tom Kristiansen, Åmot Øyvind Sørlie VALGKOMITÉ:: Distrikt Representant På valg Vararepresentant Nord-Østerdal Siri Storrøsten 2015 Helene Bjørnstad Eide Midt-Østerdal Jo Øvergaard 2014 Hans Håkon Westlund Sør-Østerdal Per Dahl 2013 Olav Sjølie Solør Torstein A. Opdahl 2015 John Nymoen Vinger og Odal Marius Skogstad 2014 Finn Gjems Trysilvassdraget Knut Løken 2013 Elin Ramleth Østli Valgkomiteens leder: Knut Løken 2013 Varaleder: Per Dahl Representasjon i organisasjoner og selskaper 2012 Navn Datter- og tilknyttede selskaper Nordisk Tre AS Alvdal Skurlag AL Foran AS Materialbanken AS Representant Yngve Holth, Helge Urstrømmen, Per Skaare og Håkon Bakken Helge Urstrømmen Helge Urstrømmen Per Skaare Navn Andre selskaper Moelven Industrier ASA TFØ AS Skoginvest AS Organisasjoner Norges Skogeierforbund Skogtiltaksfondet Skogbrukets Kursinstitutt Representant Egil Magnar Stubsjøen (styret) og Mikael Løken (bedriftsforsamlingen) Helge Urstrømmen Helge Urstrømmen Mikael Løken Mikael Løken Mikael Løken 31

32 STATISTIKKER Virkeskjøp 2012 MASSEVIRKE SAGTØMMER SPESIALTØMMER ROTKJØP Gjerde- Bio- Gran/ Kommune Gran Furu stolper Lauv virke Gran Furu Gran Furu furu Røros Os m Folldal Alvdal Tynset Tolga GS* Nord - Østerdal Rendalen m Stor Elvdal GS* Midt - Østerdal Engerdal m Trysil GS* Trysilvassdraget Åmot m Elverum GS* Sør - Østerdal Våler m Åsnes Grue GS* Solør Eidskog m Sør-Odal Nord-Odal Kongsvinger GS* Vinger og Odal Utenfor Glommens distrikt m Sum kjøp m fra skogeiere kr/m i 2012 andel 47,5 % 52,5 % Sum kjøp m fra skog eiere kr/m i 2011 andel 49,6 % 50,4 % *GS = Glommen Skog 32

33 Virkeskjøp siden 1981 KJØP I 2012 KJØP I 2011 m3 Kr m3 Kr ,24 Gj.snitt virkespris totalt Gj.snitt skurtømmer gran og furu Gj.snitt massevirke gran og furu Antall Virkeskjøp Virkeskjøp Pris Pris kr/m 3 Pris Pris kr/m 3 Pris Pris kr/m 3 År leverand. i m 3 * i mill kr* kr/m 3 *** 2012-kr** kr/m 3 *** 2012-kr** kr/m 3 *** 2012-kr** , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , *) Fra og med 2002 er Trysilvassdraget skogeierlag en del av Glommen og inkl. i tabellen. **) For beregning av gjennomsnittlig virkespris i verdifaste kroner, er korrigeringen for inflasjon gjort med utgangspunkt i konsumprisindeksen. ***) Fra og med 2012 er andelseiertillegg på kr 20 pr m 3 inkl. i virkesprisen. 33

34 Skogeierområdenes aktivitetsrapport 2012 GLOMMEN SKOG NORD-ØSTERDAL Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte * Per Kolstad Tore Høsøien Ole Sørhuus Stein Olav Lilleeng Vararepresentanter 1. Ivar Bekkevold 2. Sæming Nystuen 3. Leif Langodden 4. Thor Arne Steien Lokal valgkomité** Siri Storrøsten Per M. Bangen Per Eivind Husom På valg Antall andelseiere pr kommune Os Tolga Tynset Alvdal Folldal Røros * Navn med uthevet skrift er leder for de tillitsvalgte i skogeierområdet. Årsmøterepresentanter/tillitsvalgte og vararepresentanter er på valg hvert år. ** Navn med uthevet skrift er leder i lokal valgkomité og medlem av Glommens sentrale valgkomité. Valgkomiteens medlemmer er på valg hvert tredje år. Tillitsvalgte i skogeierområdet har avholdt tre møter i løpet av året. I tillegg til de fire årsmøterepresentantene har første og andre vara har deltatt i møtene. De tillitsvalgte har vært opptatt av at Glommen sikrer tilstrekkelig maskinkapasitet og at overordnede kjøreruter gjøres kjent for skogeierne i Nord- Østerdal. Kjørerutene ligger tilgjengelig på no. Driftsforholdene har gjennom flere år vært utfordrende og kostnadene til opprydding har økt. Kjøreskader har vært tema for diskusjoner på møtene med tillitsvalgte, og saken ble tatt opp som eget tema på julemøtet. Referat fra møtene finnes på Skogkulturaktivitet Tiltak Plantesalg, stk Utsatte planter, stk Forhåndsrydding/ ungskogpleie daa Markberedning daa Arrangementer for andelseierne i skogeierområdet har i løpet av året vært følgende: Andelseiermøte i valgkretsen ble avholdt 8. mars på Tynset Næringshage. Status for Glommens virksomhet i året som gikk og markedsutsiktene for tømmer framover var blant temaene. Skogdag med tema skogproduksjon ble arrangert skogdag torsdag 11. oktober. De 30 frammøtte ble presentert et variert fagprogram i det flotte høstværet i Alvdal. Turen gikk blant annet innom tre ulike plantefelt fra 90-tallet med gran, furu og contorta. Det ble også avlagt et besøk i et brannfelt og et plantefelt i høyereliggende skog, faktisk opp til 800 moh. Det ble invitert til julemøte med hovedoverskriftene status og utsikter i tømmermarkedet, jernbanepolitikkens betydning for skogbrukets lønnsomhet og skogsdrift og kjøreskader på Taverna Alvdal den 10. desember. I alt 65 personer var påmeldt til julemøtet. Virkeskjøp 2012 m 3 Sagtømmer gran Massevirke gran Sagtømmer furu Massevirke furu Biovirke 0 Gjerdevirke 712 Massevirke løv Spesialtømmer gran 131 Spesialtømmer furu Rotkjøp gran/furu I alt Pris Pris Kontaktutvalg Tillitsvalgte i Glommen Skog Midt-Østerdal har vært representert i kontaktutvalgene. I Rendalen jobbes det med organisering av vei. I Stor-Elvdal har tillitsvalgte deltatt i takstutvalg og MiS-utvalg i forbindelse med ny områdetakst. 34

35 GLOMMEN SKOG MIDT-ØSTERDAL Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte * Johan Grindflek Ole Sollien Hilde Nystuen Knut B. Nicolaysen Vararepresentanter 1. Torgeier Før 2. Janne Mellum 3. Ole Anon Brænd 4. Erik Ola Helstad Lokal valgkomité** Jo Øvergaard Sverre O. Øverby Leif Gunnar Bjørke På valg Antall andelseiere pr kommune Rendalen Stor-Elvdal * Navn med uthevet skrift er leder for de tillitsvalgte i skogeierområdet. Årsmøterepresentanter/tillitsvalgte og vararepresentanter er på valg hvert år. ** Navn med uthevet skrift er leder i lokal valgkomité og medlem av Glommens sentrale valgkomité. Valgkomiteens medlemmer er på valg hvert tredje år. Tillitsvalgte i Glommen Skog Midt-Østerdal har hatt tre møter i Referater fra møtene finnes på Møtene har vært i avholdt hjemme hos tillitsvalgte. Glommens tømmerprodukt er en av gjengangerne i diskusjonene. Det legges vekt på at produktet utvikles ytterligere slik at det oppleves som en trygg merkevare. Hjortevilt og skogproduksjon er også blant temaene som er diskutert. Det er stadig en utfordring å nå de som normalt ikke kommer på de «tradisjonelle» arrangementene, og det er brukt tid på å komme fram til temaer som appellerer bredere blant skogeierne. Disse arrangementene har vært avholdt i skogeierområdet i løpet av året: Andelseiermøte i valgkretsen ble avholdt 13. mars på Koppang-kontoret. Status for Glommens virksomhet i året som gikk og om markedsutsiktene for tømmer framover var blant temaene. Den 19. april hadde skogeierne mulighet til å lære mer om mulighetene på web, og hvordan webbaserte verktøy kan være til hjelp i forvaltningen av en skogeiendom. For å gjøre reiseavstanden akseptabel for flere, ble kurset lagt til Rendalen kommunehus om formiddagen og til Koppangskontoret om ettermiddagen. Skogproduksjon eller mer skogareal var et av temaene for skogkvelden i Midt-Østerdal 24. april. Det var regionsjef Sverre Holm som holdt innlegget i denne saken. Avdelingsleder Yngve Holth orienterte om tilpasninger til samvirkeloven. Et aktuelt tema som følge av at svært mange lag og sammenslutninger i landbruket mottok henvendelse ved inngangen til 2012 fra Brønnøysundregistrene med krav om tilpasning til samvirkeloven. Skogeierområdet stilte på Landbrukets dag i Rendalen 10. juli med diverse aktiviteter for unger, info om Glommen og skogeierområdet og i tillegg hadde Tore Jevnaker (HMS/ Aktivt skogbruk), demonstrasjon av stell og vedlikehold motorsag. I forbindelse med Fossedagene i Sollia er Glommen Skog Midt-Østerdal medarrangør for en regional skogdag. Den ble avholdt fredag 31. august med vandring i kultur- og naturlandskapet. Glommen Skog Midt-Østerdal var vertskap for skogdag med tema tynning den 19. september. De ca 45 deltakerne koste seg i det fine høstværet og fikk blant annet høre Stig Ole Stener fra Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad redegjøre for tynning i gran- og furuskog. Severin Myrbakken på Opphus hadde stilt sin skog til disposisjon. Fredag 14. desember ble det invitert til skogfrokost hos Johan Grindflek på Fonnaas Gård. Frokostmenyen bestod for øvrig av sosialt samvær og faglige skogdiskusjoner. Kontaktutvalg Tillitsvalgte i Glommen Skog Midt-Østerdal har vært representert i kontaktutvalgene. I Rendalen jobbes det med organisering av vei. I Stor-Elvdal har tillitsvalgte deltatt i takstutvalg og MiS-utvalg i forbindelse med ny områdetakst. Skogkulturaktivitet Tiltak Plantesalg, stk Utsatte planter, stk Forhåndsrydding/ ungskogpleie daa Markberedning daa Virkeskjøp 2012 Sagtømmer gran Massevirke gran Sagtømmer furu Massevirke furu Biovirke Gjerdevirke Massevirke løv Spesialtømmer furu Rotkjøp gran/furu I alt m Pris Pris

36 Skogeierområdenes aktivitetsrapport 2012 GLOMMEN SKOG SØR-ØSTERDAL Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte * Elisabeth Gjems Per Olav Løken Caroline Rolstad Jan Henrik Opsahl Gudmund Alme Petter Økseter Vararepresentanter 1. Øystein Aamodt 2. Anders Grønli 3. Helge Øverseth 4. Olav Sjølie Lokal valgkomité** Per Dahl Nils Storberget Stig Ole Stener På valg Antall andelseiere pr kommune Åmot Elverum * Navn med uthevet skrift er leder for de tillitsvalgte i skogeierområdet. Årsmøterepresentanter/tillitsvalgte og vararepresentanter er på valg hvert år. ** Navn med uthevet skrift er leder i lokal valgkomité og medlem av Glommens sentrale valgkomité. Valgkomiteens medlemmer er på valg hvert tredje år. Tillitsvalgte i Glommen Skog Sør-Østerdal har hatt fire møter i Skogeierområdet har hatt en lang rekke temaer oppe til diskusjon. Tømmersalg og tømmermarkedet har vært en gjenganger. Skogeierområdet er opptatt av at Glommens tømmerprodukt videreutvikles og at innsats settes inn mot økt bruk av tre og treprodukter. De tillitsvalgte har tatt opp temaer som andelseierne føler på kroppen rutiner rundt planlegging av skogskjøtsel, tiltak mot insektangrep og konkurransesituasjonen i tømmermarkedet. Referater fra møtene finnes på: Arrangementer for andelseierne i skogeierområdet har i løpet av året vært følgende: Andelseiermøte i valgkretsen ble avholdt 14. mars i kantina på Borgheim, Elverum. Status for Glommens virksomhet i året som gikk og om markedsutsiktene for tømmer framover var blant temaene. Det var et vellykket konsept som ble prøvd ut i Julussdalen den 26. juni. Glommen Skog Sør-Østerdal inviterte til miniskogdag i skogen til Elisabeth Gjems med tema foryngelse av furu. De 25 frammøtte fikk tips til hvor mye som skal investeres, hva som betaler seg og hva som fungerer. Tillitsvalgte og ansatte har bidratt under Bondens dag på. Leder i skogeierområdet bisto på Åmot kommunes skogdag for 9. klassinger. Glommen Skog Sør-Østerdal inviterte andelseiere med ledsager til julemøte på Borgheim 27. november. Programmet for kvelden var både faglig og underholdende og ble avsluttet med julebuffé. Glommens prispolitikk og generell markedsinformasjon ble gitt av markedssjef Håkon Bakken, i tillegg var globetrotter Jan Liberg invitert til å vise bilder og fortelle om en av sine mange reiser verden rundt. Drøyt 60 personer var påmeldt til førjulskvelden. Kursaktivitet Det er gjennomført to kurs i «Innføring i skogbruk» i Sør Østerdal med ca 15 deltakere. Kontaktutvalg Tillitsvalgte i Glommen Skog Midt-Østerdal har vært representert i kontaktutvalgene. I Rendalen jobbes det med organisering av vei. I Stor-Elvdal har tillitsvalgte deltatt i takstutvalg og MiSutvalg i forbindelse med ny områdetakst. Bemanning Skogbrukslederkapasiteten i Sør-Østerdal ble styrket i Ole Erik Dufseth (25) ble ansatt som ny skogbruksleder i Åmot fra 1. august Olav Petter Nergaard (42) har fått utvidet sin geografi og er skogbruksleder både i Elverum og Åmot. Alle skogbrukslederne i skogeierområdet har kontoradresse på Glommens hovedkontor i Elverum. Magnus Vestre (33) ble engasjert som skogkulturleder i Elverum. Skogkultur er etablert som et eget prosjekt med varighet ut Skogkulturaktivitet Tiltak Plantesalg, stk Utsatte planter, stk Forhåndsrydding/ ungskogpleie daa Markberedning daa Virkeskjøp 2012 Sagtømmer gran Massevirke gran Sagtømmer furu Massevirke furu Biovirke Gjerdevirke Massevirke løv Spesialtømmer gran Spesialtømmer furu Rotkjøp gran/furu m Pris Pris I alt

37 GLOMMEN SKOG SOLØR Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte * Vararepresentanter Lokal valgkomité** På valg Antall andelseiere pr kommune John Amundgaard 1. Torunn Knudsen Torstein A. Opdahl Våler Ola Cato Lie 2. Kristen Madshus Kjetil Opsahl Åsnes Paal Hansen-Møllerud 3. Dag Kjetil Gjerdrum Henriette Svenneby Grue Ingrid Folkvord Mehl 4. Anne Svenneby Tore H. Christensen Arne Rønaasen Peter Melsnes * Navn med uthevet skrift er leder for de tillitsvalgte i skogeierområdet. Årsmøterepresentanter/tillitsvalgte og vararepresentanter er på valg hvert år. ** Navn med uthevet skrift er leder i lokal valgkomité og medlem av Glommens sentrale valgkomité. Valgkomiteens medlemmer er på valg hvert tredje år. Tillitsvalgte i Glommen Skog Solør har hatt tre møter i Tømmeromsetning og skogkultur har vært en gjenganger, men også temaer som grunneierrettigheter, hjorteviltforvaltning og naturmangfoldlov er diskutert. Referater fra møtene finnes på Arrangementer for andelseierne har i løpet av året vært følgende: Andelseiermøte i valgkretsen ble avholdt 19. mars på Skaslien Gjestegård, Kirkenær. Status for Glommens virksomhet i året som gikk og om markedsutsiktene for tømmer framover var blant temaene. Glommen Skog Solør inviterte andelseiere med ledsager til julemøte på Skaslien Gjestegård 6. desember. Fagprogrammet ble innledet med markedsbetraktninger for 2013 av markedssjef Håkon Bakken, deretter fulgte et innlegg om førstegangs tynning av skogbruksleder Kjell Ivar Iversen. Tillitsvalgte benyttet også anledningen til å få innspill fra medlemmene om hva som ønskes av medlemsaktiviteter i Kvelden ble avsluttet med servering av juletallerken. Drøyt 70 personer var påmeldt til førjulskvelden. Kontaktutvalg Tillitsvalgte i Glommen Skog Solør er representert i kontaktutvalgene i kommunene i geografien. Skogkulturaktivitet Tiltak Plantesalg, stk Utsatte planter, stk Forhåndsrydding/ ungskogpleie daa Markberedning daa Virkeskjøp 2012 m 3 Pris Beløp Sagtømmer gran Massevirke gran Sagtømmer furu Massevirke furu Biovirke Gjerdevirke Massevirke løv Spesialtømmer gran Spesialtømmer furu Rotkjøp gran/furu I alt

38 Skogeierområdenes aktivitetsrapport 2012 GLOMMEN SKOG VINGER OG ODAL Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte * Ole Th. Holth Geir Tjugum Anne Gunn Pramm Platek Reidar Steffenstorpet Øyvind Taugl Astri Kløvstad Kari Holth Thor Roar Hesbøl Vararepresentanter 1. Tor B. Welo 2. Anders Holth 3. Simen Haagenrud 4. Sigvardt Pran Lokal valgkomité** Marius Skogstad Astrid Bergersen Ivar Hoff På valg Antall andelseiere pr kommune Kongsvinger Eidskog Nord-Odal Sør-Odal * Navn med uthevet skrift er leder for de tillitsvalgte i skogeierområdet. Årsmøterepresentanter/tillitsvalgte og vararepresentanter er på valg hvert år. ** Navn med uthevet skrift er leder i lokal valgkomité og medlem av Glommens sentrale valgkomité. Valgkomiteens medlemmer er på valg hvert tredje år. De tillitsvalgte i Glommen Skog Vinger og Odal har hatt fire møter i Samtlige møter har vært avholdt på Kongsvinger-kontoret. De tillitsvalgte i Vinger og Odal legger spesiell vekt på at Glommens tømmerprodukt utvikles ytterligere slik at det oppleves som en trygg merkevare. Referater fra møtene finns på Arrangementer for andelseierne har i løpet av året vært følgende: Andelseiermøte i valgkretsen ble avholdt 22. mars på Vinger Hotell. Status for Glommens virksomhet i året som gikk og markedsutsiktene for tømmer framover var blant temaene. Åpen skogdag med tema planting, ungskogpleie og markberedning fredag 8. juni. De drøyt 70 skoginteresserte som møtte på skogdagen fikk mange råd om hvordan skogen skal forynges for å sikre god produksjon for framtidsskogen. Senior prosjektleder Trygve Øvergård ved SKI om den nye plantestandarden som skogbruket i Hedmark og Oppland har blitt enige om og kom med gode råd til hvordan plantingen skal utføres. Skogbruksleder Lars Erik Engebretsen kom med klare anbefalinger om å foreta ungskogpleie til rett tid. Orientering om planting og en ny type granplante, Conniflex, som skal være godt beskyttet mor snutebilleangrep, stod skogbruksleder Fredrik Fossum Sunde for. Fagsjef Christian Svenkerud orienterte om Glommens skogkultursatsing. Skogdagen ble ledet av regionsjef Håkon Skaraberget som også viste til statistikk som sammen- liknet omfanget av Glommens skogkulturtjenester med omfanget på fylkesnivå. Tømmermarkedet var tema for et åpent møte på Skogtun 23. august. Mellom 30 og 40 personer benyttet anledningen til å høre hvordan disponent Helge Urstrømmen og markedssjef Håkon Bakken vurderte tømmermarkedet i Norge og resten av verden andre halvår Glommen Skog Vinger og Odal inviterte andelseiere med ledsager til julemøte på Slobrua 6. desember. I tillegg til fagtema, Tømmermarkedet status og utsikter v/disponent Helge Urstrømmen og historien om gjenåpning av Slobrua, ble det servert julebuffé. Drøyt 70 personer var påmeldt til førjulskvelden. Kontaktutvalg Tillitsvalgte i Glommen Skog Vinger og Odal har vært representert i kontaktutvalgene i samtlige kommuner i geografien. Bemanning Fredrik Fossum Sunde (32) ble ansatt som skogbruksleder i Sør-Odal 1. mars. Hans Næss (48) ble ansatt som ny skogbruksleder i Kongsvinger. Han begynte i stillingen 1. april. Skogbruksledere i skogeierområdet har kontoradresse på Kongsvinger. Skogkulturaktivitet Tiltak Plantesalg, stk Utsatte planter, stk Forhåndsrydding/ ungskogpleie daa Markberedning daa Virkeskjøp 2012 Sagtømmer gran Massevirke gran Sagtømmer furu Massevirke furu Biovirke Gjerdevirke Massevirke løv Spesialtømmer gran Spesialtømmer furu I alt m Pris Pris

39 GLOMMEN SKOG TRYSILVASSDRAGET Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte * Dag Rønning Runa Elisabeth Skyrud Trygve Øvergård Øivind Larsen Vararepresentanter 1. Synnøve Galaasen Olsen 2. Jon Rohnny Talaasen 3. Dorthe Pentzen 4. Ola Næsheim Lokal valgkomité** Knut Løken Odd Magne Horten Hanne Heggeriset På valg Antall andelseiere pr kommune Engerdal Trysil * Navn med uthevet skrift er leder for de tillitsvalgte i skogeierområdet. Årsmøterepresentanter/tillitsvalgte og vararepresentanter er på valg hvert år. ** Navn med uthevet skrift er leder i lokal valgkomité og medlem av Glommens sentrale valgkomité. Valgkomiteens medlemmer er på valg hvert tredje år. Tillitsvalgte i skogeierområdet har hatt tre møter i En lang rekke temaer har vært oppe til diskusjon. Avvirkning og tømmersalg har vært en gjenganger. Tillitsvalgte har også vært opptatt av at det ikke er gitt tilstrekkelig informasjon til berørte grunneiere i fm opprettelsen av nasjonalparken i Fulufjellet i Ljørdalen. Siden arealene ble vernet eksisterer det kun en foreløpig grense. Oppmålingsoppdraget er satt bort til jordskifteretten, og dette kan ta flere år. Trolig vil eksisterende grense bli lagt til grunn for utarbeidelse av skogbruksplaner, men siden dette er uavklart kan det by på problemer for berørte grunneier som ønsker å hogge. Referater fra møtene finner dere på: Skogkulturaktivitet Tiltak Plantesalg, stk Utsatte planter, stk Forhåndsrydding/ ungskogpleie daa Markberedning daa Virkeskjøp 2012 Glommen fokuserer på skog- og skogproduksjon både i sine vedtekter og strategi. Skogeierområdet kan vise til gledelig høye plantetall og et godt resultat for ungskogpleie. Glommen har hatt to gjenger på til sammen sju mann som har tatt seg av skogkulturoppdragene i Trysil og Engerdal. Andelseiermøte i valgkretsen ble avholdt 23. mars på Norlandia Trysil Hotell. Status for Glommens virksomhet i året som gikk og om markedsutsiktene for tømmer framover var blant temaene. personer var påmeldt til førjulskvelden. Kontaktutvalg Tillitsvalgte i Glommen Trysilvassdraget er representert i kommunenes kontaktutvalg. Sagtømmer gran Massevirke gran Sagtømmer furu Massevirke furu Biovirke Gjerdevirke Massevirke løv Spesialtømmer gran Spesialtømmer furu Rotkjøp gran/furu I alt m Pris Pris Sammenslåing av skogeierlagene TVS og Osen TVS fattet i sitt årsmøte i mars 2011 et positivt vedtak om å gå videre i prosessen om sammenslutning av de to skogeierlagene, Osen og TVS. I årsmøtet i Osen Skogeierlag i desember samme år ble et tilsvarende vedtak fattet. Saken blir lagt fram for årsmøtene i de to skogeierlagene i mars 2013 for nødvendige vedtak. 39

40 Grindalsveien 3 Pb Elverum Tlf: Faks: [email protected] Design/layout: jöss Tid for skog