INNHOLD. Årsrapport 2014

Transkript

1 ÅRS rapport

2 Årsrapport 2014 INNHOLD 03 Hovedtall 04 Virksomheten 06 Tømmeromsetning 08 Skogproduksjon 10 Industri 11 Eiendomsrådgivning 12 Næringspolitikk 14 Organisasjon og informasjon 16 Årsberetning Regnskap 32 Statistikker 34 Tillitsvalgte 35 Skogeierområdenes aktivitetsrapport 2

3 hovedtall 2014 Glommen Skog SA er et andelslag eid av andelseiere med hovedkontor i Elverum. Selskapet ble etablert i MORSELSKAPET Virkesomsetning Totalt tømmerkjøp i 1000 m Herav tømmerkjøp fra andelseiere i 1000 m Tømmeromsetning i mill. kroner Leverandører antall Gjennomsnittsleveranse pr leverandør i m Tjenester Adm. av skogsdrifter i 1000 m Adm. av skogsdrift og skogkultur i mill. kroner Andelseiere Andelseiere antall Skogeierområder antall 6 6 Andelseiernes produktive skogareal i 1000 daa Ansatte Antall Økonomi Driftsinntekter, mill. kroner Driftsresultat, mill. kroner 20,6 25,8 Finansresultat, mill. kroner 3,0 3,8 Ordinært resultat før skatt, mill. kroner 2,2 8,8 Andelseiertillegg, mill. kroner 21,4 20,8 Egenkapitalandel, %

4 Årsrapport 2014 VIRKSOMHETEN Visjon: Med kjærlighet til naturen og mennesket i sentrum skal vi sammen skape større verdier. Virksomhetsidé: Vi er andelseiernes eget redskap for å utvikle størst mulig arealnytte. Formål: Glommen Skog SAs formål er å bidra til best mulig avkastning på andelseiernes eiendommer ved å; tilby best mulig pris og avsetning for andelseiernes tømmer og et godt tilbud av konkurransedyktige tjenester, investere i en rasjonell og konkurransedyktig skogindustri, fremme vilkår som ivaretar og utvikler andelseiernes eiendomsog forvaltningsrett, la andelseierne ta del i den verdiutvikling som Glommen Skog SAs kapital får. Hovedoverskrifter i 2014 Satsing i ny geografi Konkurransen i tømmermarkedet har vært intens og markedsandelene har vært i endring de siste to til tre årene. Generelt har skogsamvirket mistet volumer på bekostning av andre aktører. Vår posisjon i Hedmark er tilnærmet uendret. Vi registrerte at tømmerprisene til skogeiere rundt Oslofjorden, både på sagtømmer og massevirke var langt lavere enn i Hedmark. Vi opplevde et tømmermarked i ubalanse i et industrinært og strategisk viktig område. Dette ville igjen kunne påvirke prisdannelse i et større område. Styret, og senere årsmøtet, la til grunn til en vekststrategi som medførte etablering av aktivitet utenfor Hedmark. Rekordhøyt tilskudd til skogsbilveger I november ble det klart at den samlede tildelingen til skogsbilveger for 2015 ble 121 millioner kroner. Det er bra at det i en situasjon der det står dårlig til med vegene gis uttelling i tilskuddene. Etter 20 år nesten uten vegbygging på Østlandet, økte klimaproblemer, lavt vedlikehold og endret trafikkmønster, er vegene i dårlig forfatning. Vi vil sette fokus på hvor samfunnet får størst nytte av at disse midlene blir brukt. Det vi ser i skogstrøkene, er et stort behov og at de samme skogstrøkene får en svært liten del av midlene. Fusjon mellom Materialbanken og Alvdal Skurlag Det formelle vedtaket om fusjon mellom Materialbanken AS og Alvdal Skurlag AS ble fattet i månedsskiftet mai/ juni. Materialbanken spesialiseres mot elementbygg og gårdssagprodukter, mens Alvdal Skurlag vil håndtere den tradisjonelle høvlingen. Samlingen av salgsavdelingene vil styrke den samlede konkurransekraften for det nye selskapet. Kartlegger flaskehalser Glommen og Norskog fremmet en felles søknad til landbruks- og matdepartementet om finansiering for å gjøre en kartlegging av skog- og trenæringens flaskehalser. En prosjektgruppe ble dannet og har i tillegg til initiativtagerne bestått av Skog og Landskap, Damvad, Norges Skogeierforbund, Treteknisk Institutt og NMBU. Prosjektet leverte sin rapport til departementet i februar. Ut i fra dette arbeidet kom det også fram hvilke strekninger det ikke var mulig å åpne for 60 tonn. I all hovedsak var dette veistrekninger med bruer med for liten bæreevne, eller bruer det var nødvendig å beregne på nytt for 60 tonns akseltrykk. Skipsmaster Fra tid til annen får vi forespørsler om å skaffe tømmerstokker med helt spesielle krav til toppmål, lengde eller kvalitet. Sist var det Hardanger fartøyvernsenter som etterlyste furutømmer til seks master, hvorav den grøvste og lengste skulle bli ny mast på hardangerjakten Mathilde. Selv i skogfylket Hedmark finnes det ikke mange furuer av dette kaliberet, men etter en intern etterlysning fant vi stokken som ble betalt med kroner. En lang skogkultursesong avsluttet i november Fine forhold i skogen i høst gjorde at vi kunne forlenge skogkultursesongen med nesten en måned i forhold til tidligere år. Vi solgte over fem millioner planter og plantet ut nærmere tre millioner av disse. Det ble i tillegg utført ungskogpleie og forhåndsrydding på nærmere dekar og markberedning på ca dekar. Nytt annonsebilag Vi har laget to fyldige annonsebilag. Det første ble utgitt i 2013 i forbindelse med skogseiersamvirkets 100-årsmarkering, det andre ble utgitt i november i 2014 samme dag som vi samlet våre tillitsvalgte til vårt årlige høstmøte. Siste utgave hadde et opplag på og ble distribuert som bilag til lokalavisene i Hedmark, Østfold og Akershus. På denne måten når vi også ut til miljøer som ikke kjenner vår virksomhet fra før. Glommen og TFØ på klattjakt Under overskriften «Hjelp oss å bli bedre» sender vi ut en enkel kundetilfredshets-undersøkelse på e-post. Gjennomgående får vi veldig gode og hyggelige tilbakemeldinger i svarene fra skogeierne. Men etter å ha gjennomført disse undersøkelsene i et par år, ser vi at tømmerklatter har vært en gjenganger og en kilde til frustrasjon. Det hjelper ikke at hogstoppdraget for øvrig har gått på skinner, dersom det ligger igjen tømmer som skulle vært hentet. Da blir fort 4

5 helhetsinntrykket dårlig. Prosjekt «Klattjakt» er et eksempel på at vi setter inn ressurser for å bli kvitt de negative tilbakemeldingene knyttet til tømmerklatter som blir liggende lenge. Film om skogens verdi Lanseringen av Glommens omdømmefilm fikk en mottagelse som var over alle forventninger. I løpet av kort tid hadde vi rekordbesøk på våre nettsider og sosiale medier. Vår nye film handler om å stå sammen for skogen, ta ansvar og sikre vekst og utvikling. Siden 1903 har vi bidratt til skogens verdiskapning. Konsesjonsloven på høring Regjeringen sendte i løpet av året ut et høringsdokument om opphevelse av konsesjonsloven i sin helhet. Eiendomsstrukturen i skogbruket er stivnet og uhensiktsmessig og det er behov for å endre og liberalisere eiendomslovgivningen. Vi er usikre på om avvikling av alt lovverk er det mest tjenelige virkemiddelet. Denne diskusjonen ønsket vi å ta med våre tillitsvalgte, og i høstmøtet ble den interne prosessen igangsatt. Vårt høringsnotat ble oversendt Norges Skogeierforbund i januar Skifte av daglig leder i Moelven Styret i Moelven Industrier ASA kunngjorde 16. september at Hans Rindal fratrådte stillingen som konsernsjef. Moelven Industrier ASA har vært igjennom en krevende periode siden finanskrisen og har slitt med svake resultater. Styret konstituerte Morten Kristiansen som ny konsernsjef fra samme dato. 20 prosent vekst i tømmeromsetningen Vi har aldri tidligere hatt en så sterk vekst som i I løpet av året økte tømmeromsetningen med 20 prosent sammenliknet med Inkludert datterselskap ble det omsatt et volum på 1,75 millioner kubikkmeter. Sagtømmerpriser på rekordnivå har vært den viktigste driveren til den høye avvirkningen. En aktivitetsdrivende effekt har også vært den sterke konkurransen mellom omsetningsleddene. At skogeierne slutter opp om oss viser at vi er konkurransedyktige i et utfordrende marked. 5

6 Årsrapport 2014 tømmer- OMSETNING Med tømmeromsetning mener vi kjøp og salg av tømmer, hogst, transport, bygging og vedlikehold av skogsbilveger. I 2014 omsatte Glommen Skog SA m 3 tømmer. Det er en økning på m 3 i forhold til Glommens heleide datterselskap Glommen Skog AS bidro i tillegg med en tømmeromsetning på m 3. Tømmerkjøp, 1000 m Store deler av 2014 var preget av gode driftsforhold og stor aktivitet i skogen. Spesielt var det gode driftsforhold i det meste av barmarkssesongen. På senhøsten ble det et fuktigere vær. Regn og temperaturer som vekslet mellom plussog minusgrader vanskeliggjorde uttransport på bil og førte til krevende driftsforhold i sørlige geografier. Nominelle virkesverdier, kr pr m Sagtømmer Massevirke positivt inn på trelastetterspørselen fra skandinaviske produsenter. De fleste sagbruk var godt forsynt med tømmer fra og med våren 2014 og resten av året. Dette som et resultat av rekordhøyt hogstvolum i mange geografier. Gode driftsforhold i store deler av barmarksesongen, sammen med sterk konkurranse mellom omsetningsaktørene, har bidratt til god tømmertilgang i både Glommens geografi og hele Sør-Norge. Det er viktig å finne en riktig balanse mellom avsetning til lokal industri samtidig som vi kan utnytte mulighetene og følge tømmermarkedet i Europa. Massevirke Massevirkeprisene har vært stabile gjennom året både for gran og furu, på et nivå som må betegnes som forholdsvis lavt. Prisene gjenspeiler industriens tilgang på virke. Til tross for stor nedleggelse av treforedlingsindustri de siste årene har det vært tilfredsstillende avsetning av massevirke gran og furu i I hovedsak er det svensk industri som har kjøpt et større volum i Norge. Men det eksporteres også til andre europeiske land, først og fremst Tyskland. Treforedlingsindustrien har god tilgang på virke i Skandinavia og ikke minst har den store produksjonen av trelast gitt rikelig tilgang på celluloseflis fra sagbrukene. Trykkpapirindustrien sliter fortsatt med overkapasitet og dårlige økonomiske resultater, mens emballasje og hygienepapir opplever bedre markeder. Fabrikker som produserer cellulose har et marked med forholdsvis god etterspørsel og celluloseprisene har vært stabilt høye gjennom året. Det er først og fremst Kina som har økt sin import av cellulose de siste årene for videre bearbeiding til egen industri. Glommen har gjennom året opprettet kontakt og påfølgende avtaler med ny industri. Et bredt kontaktnett i Norge og utlandet gir en bedre og mer utfyllende informasjons- og markedsforståelse. Dette igjen medfører en mer robust avsetning ved skiftende markedsituasjoner. Tømmerkjøp pr skogeierområde, m Sagtømmer Etterspørselen etter sagtømmer gran og furu har vært god hele året, men med en avtagende utvikling mot slutten av året. Dette medførte også en marginal nedgang i sagtømmerprisene fra og med desember. Sagbrukene har hatt et år med god etterspørsel etter trelast og valutakursene har bidratt til gode resultater i bransjen, særlig for de som driver på eksportmarkedet. Prisene på eksportmarkedene i Europa viste en svakt fallende tendens ut over høsten. Oppgang i USA vil etter hvert kunne virke N-Ø Utbyttepolitikk M-Ø Vår innkjøps- og utbyttepolitikk har vært uendret i Andelseiertillegg på kr 20 pr kubikkmeter er utbetalt samtidig med tømmeroppgjøret, tilsvarende Avvirkningstjenester TVS V og O Glommen sto for driftsledelse av mill. m 3. Dette er en andel av innkjøpt tømmervolum på nivå med tidligere år. S-Ø Solør 6

7 Et nivå som gir Glommen god styring på tømmerstrømmen mot industrien. 20 % av driftsvolumet kommer fra tynning. Tynningsvolumet er jevnt fordelt mellom tynning i hkl 3 og 4. Andelen tynning er noe lavere enn tidligere. Noe av årsaken er lavere massevirkepris som gir liten netto på tynninger med minst gjennomsnittsdimensjon. Lavere tynningsandel påvirker også gjennomsnittlig driftspris som ligger 4,4 % under Skogsbilveier Med bakgrunn i Glommens strategi for er skogsbilveger et prioritert område. I 2013 etablerte vi et treårig prosjekt «Standardheving av skogbrukets vegnett». Prosjektet avsluttes ved utgangen av Hovedmålet for prosjektet er å heve standarden på skogsvegnettet og å øke vedlikeholdet. For å få til en aktivitetsøkning bør vi tilby veitjenester som vedlikehold, ombygginger og merkantil støtte til vegeierne. I prosjektet ligger det også en gjennomgang av offentlige og markedsmessige rammebetingelser for å se om noe bør endres for å få en aktivitetsøkning. I tillegg blir det i prosjektet gjennomført feltforsøk for å se nærmere på alternative løsninger knyttet til bæreevneforsterkninger av skogsbilveger. I tillegg til dette hovedprosjektet er vi også inne i et prosjekt i Rendalen med formål å bedre standarden på skogsvegnettet i Rendalen. Dette prosjektet startet høsten 2014 og skal være ferdig innen utgangen av Glommen Skog AS (100 %) Glommen Skog AS driver med skogforvaltning, tømmeromsetning, regnskapstjenester og annen skoglig tjenesteyting, samt utleie av arbeidskraft. Glommen Skog AS har i 2014 videreført sin satsing i privatmarkedet vest for Oslofjorden. Vi har hatt tre ansatte i 2014, i tillegg har vi hatt noe provisjonsbasert innkjøp. Vi opplever å bli meget godt mottatt i denne geografien. Vi har hatt tre forvaltningsoppdrag i Vi har startet på gjennomføring av ny 5-års avtale med Statskog i geografien Hedmark Nord og Oppland. Vi har videreført forvaltningsavtalen for Forsvarsbygg sine arealer i Norge. I tillegg har vi sammen med GM Skogsdrift startet på avtalen om gjennomføring av planlegging, avvirkning og transportadministrasjon hos Romedal og Stange Almenning. Høg aktivitet hos våre oppdragsgivere og satsingen i privat markedet medførte at omsetningen i selskapet økte til kr 140,37 mill. (kr 125,56 mill.). Tømmeromsetningen var i 2014 på m 3 ( m 3 ). 7

8 Årsrapport 2014 SKOGPRODUKSJON og miljø Med skogproduksjon mener vi den skogbehandlingen som påvirker volum- og kvalitetsproduksjon av tømmer på skogarealene. Utførte arbeider * Markberedning, daa Plantesalg, mill. stk Plantearbeide, mill. stk Ungskogpleie, daa Forhåndsrydding, daa ,185 1,764 2,186 3,364 4,065 4,270 1,712 1,437 1,774 2,672 3,124 3, Skogeiers kostnad * Markberedning, kr/daa Plantesalg, kr/stk 1,76 1,77 1,77 1,95 1,94 1,97 Plantearbeide, kr/stk 2,62 2,55 2,47 2,43 2,49 2,40 Ungskogpleie, kr/daa Forhåndsrydding, kr/daa * Fra og med 2014 er vår aktivitet i Østfold og Akershus lagt inn. I 2014 har vi hatt 60 skogkulturarbeidere som har bistått oss i planting, ungskogpleie og forhåndsrydding. Antallet skogkulturarbeidere er noe lavere enn tidligere. Dette er kompensert ved at sesongen for den enkelte er forlenget sammenlignet med tidligere år. Vi er gjennomgående godt fornøyd med kvaliteten på det utførte arbeidet. Planting Planteomsetningen har stabilisert seg på et nivå rundt 4 mill. planter solgt gjennom Glommen. Det er et høyt nivå. Men samtidig har det nå i tre år vært historisk høy avvirkning i skogen. Sett i forhold til det nivået burde antall utsatte planter vært enda høyere. En annen faktor som nå gir muligheter for økt skogproduksjon er den lave elgstammen. Elgstammen kan igjen øke raskt, så dette kan fortone seg som et tidsvindu vi ikke helt vet lengden på. Vi har områder i Hedmark hvor naturlig foryngelse av furu ikke har forekommet de siste årene. Tiltak som markberedning og planting av furu kan her være det rette. Planting av furu gjøres det lite av i Norge. Ser vi over til Sverige plantes nesten all furumark. Ungskogpleie Ungskogpleie og forhåndsrydding er på nivå med året før. Dette nivået er for lavt. Og det må arbeides mer intensivt for at dette arealet skal økes. Ungskogpleie er et av de aller viktigste skjøtselstiltak i skog for å utvikle et kvalitetsmessig godt bestand og sikre en verdifull sluttavvirkning. Generelt kommer vi for sent inn med ungskogpleie, noe som fordyrer selve arbeidet og som også gjør bestanden mer ustabilt for vær, snøbrekk og vind. Det er grunn til bekymring for at dette viktige tiltaket ikke utføres i større omgang i hele geografien. Med dagens gunstige skogfondordning og tilskuddspolitikk, vil skogeiere med normal marginalskatt ha en beskjeden egenandel på rundt 10%. Markberedning Markberedningsarealet er litt lavere enn året før, men har stabilisert seg på et høyere nivå enn tidligere. Dette er bra. Utfordringen vi står ovenfor fremover er å få til et økt areal fra Solør og sørover. I denne geografien markberedes det for lite. I tillegg til at markberedning legger grunnlag for en høyere skogproduksjon er fremdeles dette tiltaket det beste middelet vi har mot gransnuteangrep på de små plantene. Jo lengre sørover vi kommer jo større er problemet med snutebilleangrep. Vi vil derfor fremover satse hardt på å få til et økt areal i denne geografien. Glommen har tilbud om flere typer markberedningsutstyr tilpasset de ulike marktyper og forhold. Miljøsertifisering På lik linje med det øvrige skogbruket i Norge er vi miljøsertifisert. Miljøsertifisering er viktig for å dokumentere at vi utøver et bærekraftig skogbruk som har aksept i samfunnet, og en forutsetning for videresalg av tømmer til industrien. Miljøpolitikk Vår miljøpolitikk er utarbeidet av styret og omfatter hele bedriften: Vi vil gjennom vår virksomhet bidra til at skogeierne vi kjøper tømmer fra driver et bærekraftig skogbruk som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs, bevarer det biologiske mangfoldet og ivaretar skog- og utmarksarealenes betydning for kultur, miljø og friluftsliv. Vi skal ikke direkte eller indirekte være involvert i noen av følgende aktiviteter: a) Ulovlig hogst eller handel med ulovlig tre eller skogsprodukter b) Brudd på tradisjonelle - og menneskerettigheter relatert til skogbruket c) Ødeleggelse av skog med høye verneverdier (nøkkelbiotoper) d) Vesentlig konvertering av skog til plantasjer eller ikkeskog bruk e) Innføring av genmodifiserte organismer i skogbruket 8

9 PEFC sertifisering Vi er sertifisert i henhold til PEFC som er verdens største skogsertifiseringssystem. PEFC har som formål å arbeide for at miljømessige, sosiale og økonomiske interesser blir ivaretatt i skogbruket (dette innebærer et bærekraftig skogbruk). Norsk PEFC Skogstandard (tidligere Levende Skog standard) er under revisjon. Revidert standard vil komme i Glommen har gjennom en arbeidsgruppe i Norges Skogeierforbund og høring vært deltaker i revisjon av standarden. FSC sertifisering I løpet av 2014 ble vi FSC Controlled Wood (FSC CW) og FSC Chain of Custody (FSC CoC) sertifisert. Sertifiseringen innebærer at vi har et FSC godkjent system for å dokumentere at det ikke kjøpes inn tømmer fra områder med høye miljøverdier (FSC CW) og at tømmeret kan spores fra skogen fram til industrien (FSC CoC). Vår miljøpolitikk er endret for å fange opp FSC sine grunnleggende prinsipper. FSC CW og FSC CoC sertifisert tømmer kan kun videreselges til industri som er FSC sertifisert. Glommen Skog sin FSC sertifiseringen må ikke forveksles med en FSC Skogsertifisering som vil involvere den enkelte skogeier i klart større grad. Nøkkelbiotopregistrering Nøkkelbiotoper er områder som innholder spesielle biologiske verdier. Nøkkebiotopregistrering må være gjennomført på eiendommen for at vi skal kunne kjøpe tømmeret. I vår geografi det registret over nøkkelbiotoper. Det avdekkes et mindre antall nøkkelbiotoper som er berørt av hogst. I tilfeller der nøkkelbiotop er forringet ved hogst må det letes etter erstatningsområder. Nytt område blir innrapporteres i offentlig database. Intern revisjon Intern revisjon er den kontrollen som vi selv utfører på vår virksomhet. Revisjonen blir spisset inn mot områder hvor det er spesielt viktig med fokus. Hovedinntrykket er bra. For 2014 har vi avdekket forhold knyttet til kulturminner. Forhold registrert under revisjon blir lagt til grunn for vårt forbedringsarbeid. Ekstern revisjon Vi blir sertifisert av Intertek, et internasjonalt selskap med kontorer i Sverige. Intertek er store på sertifisering og har høy markedsandel i det svenske skogbruket. Tilbakemeldingene fra Intertek er gode. Revisjon i felt ble i 2014 gjennomført i Aurskog, Sør-Odal og Nord-Odal, uten at det ble registrert avvik. Miljøstatus Vi legger ned store ressurser på miljøarbeidet knyttet til opplæring, kontroll, planlegging og gjennomføring av diverse aktiviteter. Vår aktivitet forurenser ikke det ytre miljøet. Vårt fokus vil fortsatt være knyttet til hogst i områder hvor det er registrert nøkkelbiotoper. Med bedre kartløsninger og hjelpemidler som GPS er vi i dag bedre rustet til å ivareta registrerte nøkkelbiotoper enn tidligere. 9

10 Årsrapport 2014 industri Med industri mener vi virksomheter som mottar og foredler tømmer. Bakgrunn og hensikt Skognæringens produkter selges i et marked hvor prissettingen blir påvirket av de internasjonale markedene, samtidig som alle innsatsfaktorene er underlagt oljenasjonens høye kostnadsnivå. Gitt at vi som næring skal ha den samme lønnsomheten som aktørene i andre land må vi i alle ledd være smartere, mer effektive og mer innovative. Denne utfordringen er felles for norsk skogbruk og skogindustri. Skogeierorganisasjonens hensikt med sine industriengasjement har alltid vært forankret i målet om at slike engasjement skal bidra til at det i Norge utvikles en industri med god internasjonal konkurransekraft. Dette fordi det er helt grunnleggende for den etterspørsel og verdi vi kan oppnå for råvarene fra skogen. Framtidig avsetning og verdi av våre skogsråvarer kan som hoveddel aldri bli basert på salg til industrier utenfor Norge. Vårt skogsråstoff vil i disse markedene alltid ha en kostnadsulempe i forhold til lokale leverandører. Alle våre eierinteresser er i dag knyttet til den tremekaniske industrien. Denne industriens utvikling er helt grunnleggende for lønnsomheten i skogbruket. Samtidig er dette en industri som opplever endringer drevet fram av den økende konsolideringen inne byggevarehandelen, og et økende innovasjonsbehov for å forsvare og forsterke treets posisjon mot andre materialer. Alle disse faktorene driver utviklingen mot større selskapsdannelser hvor gevinsten er å utnytte mulighetene i disse utfordringene. Denne utviklingen har i Norge kommet langt. I dag representerer de tre største trelastselskapene ca 80 % av all norsk trelastproduksjon, de to største ca 70 %. På 90-tallet representerte til sammenligning de tre største ca 45 % av all norsk produksjon. Dagens eierengasjement er knyttet til Moelven Industier ASA og Alvdal Skurlag AS. Moelven representerer alene ca 40 % av norsk trelastproduksjon og har en betydelig videreforedling gjennom bearbeiding av trelast, limtreproduksjon og byggsystemer. Alvdal Skurlag er spesialisert mot trebaserte eksteriørprodukter. Moelven Industrier ASA (25,1%) Moelven er et skandinavisk industrikonsern som produserer byggevarer og systemer for byggebransjen. Fra trelast av lokal furu og gran for videre bearbeiding i annen industri, til kledninger, konstruksjonsvirke og interiørprodukter av mange slag. Dessuten store konstruksjoner i limtre, hele byggmoduler og fleksible kontorinnredningsløsninger. Moelvens produkt- og tjenestespekter favner vidt og gjør selskapet til en av de førende aktørene i bransjen. Sagbrukene i Moelven er organisert i 2 divisjoner; Timber og Wood. Timber produserer industritre i form av trelast og foredlede industrikomponenter, samt skurlast, mens Wood utvikler og produserer et stort utvalg trebaserte bygg- og interiørprodukter. 12 av Moelvens sagbruk er organisert i divisjon Timber. I divisjon Wood er det 6 sagbruk med høvleri som hovedsaklig leverer sine høvlede produkter inn mot det skandinaviske handelsmarkedet. På det internasjonale markedet for industritre har det vært en positiv trend gjennom året. I fjerde kvartal viste markedet en avventende holdning etter lageroppbygning og et visst prispress, særlig på produkter av gran. Etterspørselen fra byggvarehandelen i Skandinavia var på et normalt nivå ved utgangen av 3. kvartal. I 4.kvartal var leveransevolumene lavere enn i samme periode 2014, men til høyere priser. Råstofftilgangen på tømmer har vært stabilt god fom 2. kvartal. For de norske selskapene har prisene for flis og fiberprodukter vært stabile til svake, sammenlignet med 4. kvartal i fjor. Gjennom hele året har det vært fokus på bedret resultat og interne effektiviserings- og forbedringstiltak. De iverksatte forbedringstiltak er godt i gang, men har tatt noe lengre tid enn forutsatt ved noen enheter. Enkelte enheter har uakseptable svake resultater. Morten Kristiansen ble konstituert som ny konsernsjef i september. Total omsetning ble NOK 8,828 mrd. (8,009 mrd). Driftsresultatet endte på NOK 203,6 mill. (minus 44,7 mill.), som er det beste driftsresultatet siden Det ble totalt investert NOK 195,1 (351,2 mill.) i anleggsinvesteringer og oppkjøp. Ved inngangen til 2015 er det en sunn og god ordrereserve som er ca. NOK 360 mill. høyere enn på samme tid i fjor. Alvdal Skurlag AS (36,6 %) Virksomheten er rettet inn mot byggevarehandel og prosjektmarkedet. Skurlaget har spesialisert seg på eksteriørprodukter i gran og furu (tretak, terrassebord og kledninger) og har på enkeltområder en betydelig markedsposisjon i Norge. Det er de siste årene gjennomført omfattende nyinvesteringer og oppgraderinger av anlegget. Selskapets markedsorganisasjon er også styrket. Alvdal Skurlag ble i 2014 fusjonert med Materialbanken AS. Dette har bidratt til at det fusjonerte selskapet har økt bredden av sin produktportefølje og henter ut samkjøringsgevinster for de deler som var overlappende. De økonomiske resultatene har over tid vært blant de beste i bransjen. I 2014 var omsetningen på NOK 183,4 mill. (137,2) med et driftsresultat på NOK 10,9 mill. (13,0). Egenkapitalandelen er78 % (75 %). 10

11 EIENDOMSRÅDGIVNING Med eiendomsrådgivning mener vi rådgivning i skjæringspunktet mellom aralbruk, eiendomsrett, økonomi og jus. Målet med å bedrive rådgivning innenfor krysningspunktet mellom jus, økonomi og skogbruk, er tredelt: Det utvider Glommens produktspekter og bidrar til at Glommen kan være en totalleverandør av tjenester og kompetanseoppgaver i skogbruket. Medlemmene får et helhetlig og godt tilbud. Som næringsorganisasjon er det Glommens oppgave å påvirke politiske prosesser og andre forhold som berører skogeiernes økonomi og rammevilkår. Det er lettere å ha meninger når man har kunnskap om hvordan ting faktisk virker. Ved å arbeide innenfor feltet utvides Glommens erfaringsbase. Selskapets operative virksomhet har et miljø i eget hus å trekke veksler på når man kommer borti eiendomskonflikter og avtaleforhold. Dette styrker Glommens totale tilbud. Eiendomsjuridiske rammevilkår 2014 brakte ikke frem de store endringene av rammevilkår. Fremdeles må halvparten betales i skatt når man selger landbrukseiendommer ut av familien og det er ikke lansert noen nye skattemodeller for inntektsbeskatning. Det som er oppnådd, er at skogbruket har maktet å få kunnskapen ut om at vi trenger et skattesystem som ikke virker konserverende på eiendomsstrukturen. Men den politiske viljen til å ta opp hansken, har uteblitt. Regjeringen har gjennom året lagt frem lovforslag om å oppheve prisreguleringen og sendt forslag om opphevelse av konsesjonsloven på høring. Glommen mener at konsesjonsloven bør videreføres, men er åpen for justeringer og forenklinger. Rådgivning Gjennom 2014 har generasjonsskifte, skatterådgivning og kjøp/salg vært store arbeidstemaer. Mange skogeiere sitter i bedre skatteposisjoner ifm salg enn de er klar over pga ulike overgangsordninger og unntaksbestemmelser. Det gjør at salg av eiendom faktisk ikke stopper helt opp. I flere typer slike salg vil Glommens sammensatte skogkompetanse kunne bidra til bedre økonomi for selger og større muligheter for strukturelle løsninger enn man hadde fått til uten vårt bidrag. Opphevelsen av arveavgiften har ført til en stor forenkling av generasjonsskifter som er større enn det rene avgiftsbortfallet. I dag kan familien selv bestemme de vilkårene som skal gjelde uavhengig av en tvangsmessig tilpasning til et avgiftssystem. Men den avledede innføringen av prinsippet om skattemessig kontinuitet på de fleste typer objekter (unntatt bolig, fritidseiendom og «alminnelig gårdsbruk og skogbruk») har ført til behov for skattemessige analyser ved en rekke generasjonsskifter. Det er derfor fremdeles behov for å få bistand til å skatteoptimalisere generasjonsskiftene. Den offentlige satsingen på samferdsel (vegutbygging og jernbane) fører til et økt omfang av offentlige eiendomsinngrep. Det økte volumet grunnerverv som f.eks. Statens Vegvesen gjennomfører, har ført til at de har oppbemannet seg kraftig både mht personell og kompetanse. Glommen opplever ofte at tiltakshaverne i sin iver etter å få fremdrift og stor grad av forlik, ofte blir vel strømlinjeformede i sin behandling av grunneierne. Vi erfarer at små og store erstatningstemaer hos de enkelte berørte eiere derved kan få en stemoderlig behandling. Vi oppfordrer derfor berørte grunneiere til å søke bistand. Tiltakshaverne er ikke så flinke til å opplyse grunneierne om at de har et ubetinget krav på å få dekket sine kostnader til teknisk og juridisk bistand i slike saker. I 2014 har vi bistått eiere i flere fredningssaker og ekspropriasjonssaker. Der det er behov for advokatbistand, formidler vi kontakt med de beste advokatmiljøene på dette. Dersom en grunneier mottar slike henvendelser fra en tiltakshaver, bør man ikke nøle med å ta kontakt med Glommen. 11

12 Årsrapport 2014 NÆRINGSPOLITIKK Næringspolitikk omfatter alle de tiltak og aktiviteter som er med på å påvirke de rammer som skognæringen arbeider innenfor. Frivillig vern av skog Frivillig vern innebærer at grunneier tilbyr myndighetene et område for fredning. Under forutsetning av enighet om erstatning og fredningsbestemmelser, blir området fredet som naturreservat etter Naturmangfoldloven. Ved utgangen av 2014 er 19 områder på til sammen ca daa totalareal fredet gjennom ordningen med bistand fra Glommen. Dette utgjør ca daa produktiv skog og involverer 55 skogeiere. Følgende områder ble fredet i 2014: Tegningdalen i Rendalen, Hanestadvola i Stor-Elvdal og Rendalen, Viengskletten i Stor-Elvdal, Tanarkjølen i Åmot, Kalvmyra, Ytterøya og Hakaskallen i Elverum, Utvidelse av Eidsfjellet i Våler, Holmby og Vålerberget i Kongsvinger samt Trautskogen og Mørkåa i Nord-Odal. Det er sendt tilbud om 7 nye områder i Dette er Luvdalen, Luvdalssetra og Halasbukjølen i Åmot, Korpereiret i Elverum, Lindberget, Tyskeberget og Brenninga i Åsnes. Disse områdene utgjør til sammen ca daa totalareal. Det har vært forholdsvis stor aktivitet knyttet til frivillig vern i Dette skyldes delvis økte bevilgninger til gjennomføring av fredningene og delvis at ordningen etter hvert er mere kjent blant skogeierne. Saksbehandlingen er fortsatt påvirket av lite stabilitet og forutsigbarhet når det gjelder bevilgningene over statsbudsjettet. Nasjonalparker og landskapsvernområder Sølen landskapsvernområde i Rendalen ble fredet i februar Her har vi avholdt grunneiermøte og meldt inn krav om erstatning for de grunneierne som har ønsket dette. Det var ventet at forhandlinger skulle starte i Dette har ikke skjedd, men det vil bli gjennomført forhandlinger i Fulufjellet nasjonalpark og Fregn naturreservat øst for Ljøra i Trysil ble fredet i april Her er det avholdt grunneiermøter og vi har bistått grunneierne med å melde krav om erstatning. Det forventes at forhandlinger om erstatning blir gjennomført i Samferdsel De siste årenes satsing på samferdsel begynner nå å materialisere seg i form av nye veistrekninger som har blitt åpnet i løpet av I september ble den nye strekningen på Rv 3 ved Åsta åpnet. Den er om lag 6 kilometer lang inkludert ny bru over Åsta elv. Første trinn i prosessen med åpning av det fylkeskommunale veinettet for 60 tonn ble avsluttet med nye veilister som kom i februar Skognæringen hadde da, sammen med Statens Vegvesen, gjennomgått og prioritert strekninger med betydelig tømmertransport. Ut i fra dette arbeidet kom det også fram hvilke strekninger det ikke var mulig å åpne for 60 tonn. Resultatet fra dette arbeidet var prioritering av Sundfloen bru ved Koppang. Denne er i dag kun tillatt for 50 tonn. For Moelven Østerdalsbruket og tømmerterminalen på Koppang er det imidlertid av avgjørende betydning at også denne brua tillates for kjøretøy på 60 tonn. Etter lokalt påtrykk fra både skognæringen og ordførerne i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner bevilget fylkestinget 20 millioner kroner i 2015 til forsterkning av brua. En viktig lokal næringspolitisk seier. Når det gjelder det kommunale veinettet var man i starten av 2014 igjennom en lignende prosess med identifisering og prioritering av de viktigste veistrekningene. Det resulterte i at med unntak for et par kommuner i Glommens område av Hedmark, ble de viktigste delene av det kommunale veinettet åpnet for 60 tonn i løpet av I de resterende delene av Hedmark og Oppland er også store deler av det kommunale veinettet åpnet for 60 tonn, mens det i Østfold, Akershus og Vestfold fortsatt gjenstår mye. Røros- og Solørbanens betydning og potensiale for godstransport også ut over tømmer synes undervurdert eller ikke forstått. Utarbeidede rapporter viser at det er både mulig og interesse for en OPS-finasiering (offentlig-privat samarbeid) av en elektrifisering. Utfordringen ligger i å få politiske myndigheter til å se muligheten i å etablere «dobbeltsporet» til Trondheim. Videre er det i 2014 besluttet en nødvendig oppgradering og utbygging av tømmerterminalen på Koppang. Dette er viktig for skognæringen i Midt-Østerdal med tanke på framtidig tømmeromsetning. Høstskudd på gran I samarbeid med Skog og Landskap og Skogfrøverket har Glommen et prosjekt om høstskudd på gran. Formålet med prosjektet er å redusere kostnader og økonomisk tap forbundet med toppskader (høstskudd) i ung granskog. Prosjektets delmål er: Forekomsten av toppskader og dobbelttopper skal kartlegges i Hedmark. Beregne effekten av skogskjøtsel og planteforedling. Beregne framtidige tap for skogeier/skogindustri med bakgrunn i slike toppskader. Prosjektet er en videreføring av tidligere registreringer, samtidig som man ønsker å lære mer om hvor og hvorfor høstskuddene forekommer. Prosjektet er utvidet til å beregne de økonomiske konsekvensene av høstskudd, samt at Skogfrøverket ønsket å plukke ut trær og provenienser der forekomsten av høstskudd ikke er framtredende og som kan benyttes i videre planteforedling. 12

13 Glommens engasjement i prosjektet består av registrering og beregning av økonomiske konsekvenser. Prosjektet vil videreføres og avsluttes i Beitetaksering - hjortevilt Prosjektet som Glommen har ledet og gjennomført er ferdigstilt. Metoden er utprøvd av Skogkurs, Mjøsen Skog og Utmarksavdelingen i Østfold og Akershus. Takstopplegget ser ut til å fungere bra. Skogkurs vil implementere metoden i sitt kursopplegg for elgbeitetaksering og i Skogkurs utvikling av en elektronisk registreringsplattform for elgbeitetaksering. Skogfond Skogfondordningen er en god stimulans til et aktivt skogbruk. Man kan se på skogfondsordningen på to måter: Med dagens store skattebelastning i skogbruket, vil et høyt investeringsnivå i skogkultur og veger finansiert med skogfond, føre til at skattenivået reduseres vesentlig. En annen måte å se det på, er at investeringene nær blir gratis. Konsekvensen er uansett at tiltak som kan finansieres over skogfond, er svært lønnsomt. Lønnsomheten etter skatt er så stor at investeringer i skogkultur og veger er det mest lønnsomme en skogeier kan gjøre. Glommen vil bidra til at næringen legger seg på et høyt aktivitetsnivå også enda høyere enn der vi er i dag. Den høye aktiviteten i skogbruket i Hedmark fortsatte i 2014 med en avvirkning på mill m 3 rundvirke og flis. Dette er om lag m 3 lavere enn i 2013, men med fjerningen av flistilskuddet i 2013 er flisvolumet redusert slik at avvirket rundvirke var marginalt høyere i 2014 enn i Vi ser at både avsetningen på Skogfond og investeringene finansiert med Skogfond økte med 10 % i Dette er positivt og viser at skogeierne i Hedmark følger opp den høye avvirkningen med økt bruk av Skogfond. I gjennomsnitt settes det av om lag 13 % av brutto tømmerverdi på skogfond. Avsetningene varierer imidlertid sterkt fra kommune til kommune. Vi ser at i kommunene der andelen gran i avvirkningen er større enn 50 %, øker Skogfondstrekket per kubikkmeter jo lengre nord i Hedmark vi kommer. Variasjonen er fra 33 til 62 kr per kubikkmeter. Disse forskjellene er en problemstilling vi må gå nærmere inn i. er viser økningen i ombygging og nybygging at skogvegnettet i Hedmark også utvikles videre. Glommen har gjennom sitt skogsvegprosjekt beregnet at det årlige investeringsbehovet til vedlikehold og ombygging av skogvegnettet er om lag kr 50 mill., mens det i 2014 ble investert kr 35 mill. Det er fortsatt et sprik mellom dagens investeringsnivå og behovet. Skogkulturinvesteringene viser også en økning fra 2013 til 2014 og ser vi noen år tilbake har det vært en svært positiv utvikling. Etableringen av Regionfelt Østlandet I Åmot kommune har medført et lavt avvirknings- og investeringsnivå de senere årene i kommunen. Etter at jordskiftesaken for det meste er avsluttet og eiendomsforholdene avklart har denne trenden snudd og både avvirkning og investeringer økte betydelig i Dette er både gledelig og nødvendig for utviklingen av skogbruket i denne kommunen. Påvirkningsarbeid Samarbeid med Norges Skogeierforbund er en vesentlig del av Glommens næringspolitiske arbeid. Ved å dels være trukket inn som ressurs på spesialområder og dels være deltager i de generelle prosessene, har Glommen vært med på å legge premisser for Skogeierforbundets arbeid. Det er viktig at skogeierne er organisert i et sentralledd som kan ivareta de landsdekkende problemstillingene. I tillegg til dette har Glommen gjennom året vært med i ulike møter og kontaktflater med interessegrupper, politikere, myndigheter og andre grupperinger som arbeider med ulike saker. Ved å bringe inn kompetanse i lokale prosesser og spille på lag med ulike beslutningstagere, ser vi at vi kan bidra til å bringe næringens synspunkter og erfaring inn i prosessene. Glommen ønsker også videre å spille en slik rolle lokalt og regionalt. Vi kan gjennom dette påvirke våre egne rammevilkår. Gjennom 2014 har Glommen også deltatt med flere personer i prosessen rundt Skog22 som ble lansert i januar Tiltak Skogkultur Skogbruksplaner Skogsveger m. skattefordel Bioenergiformål Andre formål Sum forbruk Innestående pr Investeringene i skogkultur, skogsveger og annet gjennom Skogfondssystemet økte i Ser man nærmere på tallene er det slik at investeringene i vegvedlikehold ble redusert med ca 5 % i 2014 i forhold til 2013, mens investeringene i ombygging og nybygging økte. Totalt økte investeringene i skogsveger med om lag 5 millioner kroner og det er positivt. Nedgangen i vegvedlikehold er betenkelig med tanke på den standard skogvegnettet i dag holder. Samtidig 13

14 Årsrapport 2014 organisasjon og informasjon Virksomhetsområde organisasjon og informasjon omfatter andelslaget og dets eiere, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. Skogeierområdene Glommen Skog Nord-Østerdal Folldal Skogeierområdene fungerer både som valgkretser og som bindeledd mellom andelseierne og andelslagets styre og ledelse. Skogeierområdets oppgave er å være kommunikasjonskanal mellom den enkelte andelseier, styret og administrasjonen. I tillegg til å være den arenaen hvor du som eier kan påvirke organisasjonens prioriteringer, er skogeierområdene et faglig forum for medlemmene. Stabil medlemsoppslutning Medlemstallet er tilnærmet uendret. Serviceavgift Tynset Alvdal Stor-Elvdal Glommen Skog Midt-Østerdal Tolga Glommen Skog Sør-Østerdal Serviceavgiften for 2014 ble i årsmøtet i 2013 vedtatt uendret. Dette innebærer en fast del pr andelseier på kr 500, Os Rendalen Glommen Skog Solør Åmot Engerdal Elverum Nord- Odal Glommen Skog Vinger og Odal Våler Sør- Odal Glommen Skog Trysilvassdraget Trysil Åsnes Grue Kongsvinger Eidskog i tillegg betales kr 36 pr obligatoriske andel. I 2014 ble det innbetalt kr 2,76 mill. i serviceavgift fra andelseierne. Dette er en viktig del av finansieringen av vårt næringspolitiske arbeid. Andelseier- og valgkretsmøter I henhold til vedtektene ble det avholdt andelseiermøter i de seks skogeierområdene i løpet av mars måned. Andelseiermøtene behandler innstillingen til andelslagets årsmøte om årsberetning og regnskap og velger representanter fra skogeierområdet til andelslagets årsmøte. Oslo-skogeierne har ikke den samme formelle rollen som andelseiermøtene, men vi har lang tradisjon for å avholde et tilsvarende møte for dem hvor det velges to observatører for denne gruppen. Årsmøte Årsmøtet ble avholdt 30. april på Rica Elgstua Hotell i Elverum. I årsmøtet ble det enstemmig vedtatt å endre vedtektenes 1 Firma for å legge til rette for den strukturendingen styret mener vil være nødvendig for å sikre skogeiernes interesser i framtida. Endringen innebærer åpenhet for skogeiere og organisasjoner i andre geografiske områder som ønsker å dele den samme ambisjonen som eier og medlem. Redegjørelsen fra Norges Skogeierforbund var ved styreleder Olav Veum og administrerende direktør Erik Lahnstein. Sammensetning av representanter til årsmøte 2014: Skogeierområde Antall andelseiere pr Volum fra andelseiere Antall årsmøterepr./ tillitsvalgte GS Nord-Østerdal GS Midt-Østerdal GS Sør-Østerdal GS Trysilvassdraget GS Solør GS Vinger og Odal Sum totalt Høstmøte Hver høst inviterer vi våre tillitsvalgte til høstmøte. I år ble møtet lagt til Trysil 12. og 13. november. Høstmøtet er et arbeidsmøte for tillitsvalgte, styret og administrasjonen hvor viktige saker settes på dagsordenen. I møtet ble det lagt opp til gruppearbeid for å diskutere og gi innspill på de viktigste elementene og prinsippene i konsesjonsloven og tilliggende lovverk. Høstmøtet og gruppene uttrykte stort engasjement i saken. Det var en konstruktiv tone som samtidig speilet kompleksiteten og spennvidden i holdninger. På bakgrunn av høstmøtets innspill ble Glommens høringsuttalelse til NSF utarbeidet. 14

15 Konstituert konsernsjef Morten Kristiansen i Moelven Industrier ASA var invitert til høstmøte for å orientere om tiltakene som gjennomføres for sikre god drift og en konkurransedyktig virksomhet framover. Skogkvelder og fagarrangement Vårt behov for å være synlig på flere arenaer blir viktigere. I samarbeid med tillitsvalgte og skogavdelingen har vi hatt flere treffpunkter gjennom året. Vi har hatt fagarrangementer på skogeierområdenivå, på kommunenivå og i form av lokale miniskogdager. Det enkelte arrangementet er omtalt under skogeierområdenes rapporter på s 35 til 40. Kursaktivitet Det er gjennomført seks kurs i Innføring i skogbruk, ett i hvert skogeierområde. Det var 55 deltakere. Informasjon Synliggjøring, omdømmebygging og formidling av Glommens standpunkter er den røde tråden i informasjonsarbeidet. Våre interne kanaler er det opplagte valget for informasjonen til medlemmene våre, men vi har også behov for å nå ut over egne rekker. I løpet av året har vi jevnlig fått redaksjonell omtale i lokalpressen, utgitt nok et annonsebilag og laget film. Annonsebilag Til nytte siden 1903 hadde et opplag på og ble distribuert som bilag til lokalavisene i Hedmark, Østfold og Akershus. På denne måten når vi ut til miljøer som ikke kjenner vår virksomhet fra før. Glommenfilm Filmen handler om å stå sammen for skogen, om å ta ansvar og sikre vekst og utvikling. Gjennom filmen forteller vi om skogens avgjørende betydning for vår eksistens og om hvordan Glommen har sørget for at skogen har vært i stand til å takle menneskenes ulike behov. Filmen kan du se på og YouTube. Oppgradering av Hjemmesiden leses i dag fra mobiler, nettbrett og PCskjermer som alle har forskjellige størrelse og oppløsninger. I løpet av våren fikk vi et responsivt design på vår hjemmeside for å skape en god brukeropplevelse også fra mindre skjermflater. 15

16 Årsrapport 2014 årsberetning 2014 Personal helse, miljø og sikkerhet Sykefravær og HMS Vi er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv). Sykefraværet steg fra 2,74 % i 2013 til 3,02 % i Av dette representerte sykemeldt fravær 2,80 % og egenmeldt fravær 0,22 %. Gjennomsnittlig ansiennitet er 15,5 år og gjennomsnittsalderen 50 år. Det var ingen alvorlige skader eller ulykker i Likestilling Vi har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Av 53 ansatte er 8 kvinner. I valgperioden 2014/2015 er 11 av 33 tillitsvalgte i skogeierområdene kvinner. I styret er 3 av de 6 årsmøtevalgte medlemmene kvinner. Miljø Selskapet forurenser ikke det ytre og indre miljø. Økonomi Konsernets morselskap, Glommen Skog SA, hadde i 2014 en omsetning på kr 853 mill. (kr 700 mill.). Økningen forklares med økt tømmeromsetning. Driftsresultat I ble kr 25,8 mill. (kr 20,6 mill.). Etter utbetalt pristillegg på andelseiernes leveranser på kr 20,8 mill. ble driftsresultatet kr 5,0 mill. Finansresultatet ble kr 3,8 mill. (kr 3,0 mill.). Resultat før skatt ble kr 8,8 mill. (kr 2,2 mill.). Morselskapet hadde pr en egenkapitalandel på 86 %. I konsernregnskapet er Glommen Skog AS, Glommen Skogstjenester AS og Borgheim Eiendom Elverum AS konsolidert (100 %). Selskaper hvor eierandelen er større enn 20 %, og vår innflytelse ikke betraktes som bestemmende, behandles som tilknyttede selskaper. Vår andel av det enkelte selskaps økonomiske resultat er tatt inn i konsernresultatet. Resultatet i det enkelte datter- og tilknyttede selskap er vist i note 8. Konsernets årsresultat ble på kr 15,8 mill. Konsernets egenkapital er kr 559,1 mill. (kr 552,3 mill.) og egenkapitalandelen 85,8 % (88,7 %). Styret vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende da omløpsmidlene på kr 185 mill. skal sees i forhold til samlet kortsiktig gjeld på kr 89 mill. Konsernets kredittrisiko er i hovedsak knyttet til at tømmerkundene ikke får økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Denne risikoen begrenses gjennom bruk av bankgarantier for mellomværende, samt en løpende kontroll av omfanget av mellomværende mot de enkelte kunder. Konsernet har en begrenset valutarisiko da det meste av inntekter og kostnader er i norske kroner. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et korrekt bilde av Glommens stilling ved årsskiftet. Det framlagte konsernregnskapet og balanse gir etter styrets oppfatning en fyllestgjørende informasjon om driften av andelslaget og konsernet. I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn. Etter styrets vurdering er det ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelsen av årsregnskapet for andelslaget og konsernet. Konsernet er i liten grad utsatt for finansiell risiko knyttet til valuta og likviditet. Dette skyldes at det vesentligste av kjøp og salg skjer i NOK. Videre har selskapet god likviditet, og ingen forestående større likviditetsbelastninger som truer dette. Konsernet har gjennom økt satsning i nye markeder eksponert seg for noe markedsrisiko, dette er omtalt i årsrapporten side 4. I disse områdene opplever man større press på marginer, noe som over tid kan utgjøre en finansiell risiko. Selskapet binder mye kapital i kundefordringer og driftsforskudd. Historisk sett har konsernet opplevd få tap på fordringer, dette underbygger at kredittrisikoen i konsernet er lav. Konsernet har også egne strategier for å redusere kredittrisikoen ytterligere. Disponering av årets resultat Et av andelslagets viktigste oppgaver er å arbeide for økt pris og avsetning på andelseiernes tømmer. Som et redskap for å påvirke dette har den norske skogeierorganisasjonen lang tradisjon i å utøve innflytelse gjennom eierengasjement i skogindustrien. Styret har de siste årene lagt til grunn at slike eierengasjement ikke skal være belånt. Andelslaget skal til enhver tid ha finansiell handlefrihet til å kunne delta i nye engasjement og å kunne delta med kapital i allerede eksisterende eierengasjement når dette blir vurdert som hensiktsmessig ut fra våre mål med eierskapet. Bakgrunnen for dette synet på krav til egenkapital ligger i at de fleste deler av skogindustrien er sterkt syklisk og hvor den finansielle soliditet i en lavkonjunktur lett kan bli en kritisk faktor. Årsresultatet i morselskapet viser et overskudd etter skattekostnad på kr 7,0 mill. før årsoppgjørsdisposisjoner. Styret foreslår at kr 1,4 mill. betales som avkastning på innskutt andelskapital. Det er lagt til grunn at ordinær andelskapital forrentes med gjennomsnittlig NIBOR 3 måneders rente for 2014 tillagt 1 % totalt 2,7 %. For tilleggskapital betales ytterligere 1 % rente, totalt 3,7 %. Styret foreslår at kr 5,6 mill. overføres til annen egenkapital. Egenkapitalen i andelslaget blir etter dette kr 513,7 mill. (kr 509,2 mill.). Utsikter For to til tre år tilbake opplevde vi nedleggelsen av halvparten av norsk treforedlingskapasitet. Med et slikt bakteppe var det vanskelig å se lyspunktene i næringens framtid. Derfor var det få som spådde at 2014 skulle bli et år avvirkningen nådde rekordnivåer i store deler av landet. Årsakene er sammensatt. Trelastkonkunjunkturen og dermed sagtømmerprisene fikk en reell økning. Omsetningsaktørene 16

17 har bidratt til å finne nye kunder og logistikkløsninger, og det offentlige Norge har bidratt med tiltak som har redusert transportkostnadene. Fra vårt ståsted opplever vi en næring som har lagt problemene bak seg og har blikket rettet mot mulighetene. Skogen og skogproduktene er blitt anerkjent som en viktig del av klimaløsningen noe som vil skape nye muligheter for alle ledd i vår verdikjede. Det vil ta tid, men de vil komme. I det korte ser vi en avmatting av konjunkturene og en tiltagende finansiell uro. Vi tror derfor at valutakursene vil være den enkeltfaktor som sterkest vil påvirke skognæringens inntektsutvikling i Vi forventer likevel et år med høy aktivitet og full avsetning. Styret vil rette en stor takk til andelseiere, tillitsvalgte, ansatte og samarbeidspartnere for innsatsen i Elverum, 9. februar Styret. Egil Magnar Stubsjøen Dag-Henrik Sandbakken Per Olav Løken Gro Svarstad Henriette Svenneby Anne S. Trolie Ingar Brennodden Simen Bredvold Helge Urstrømmen disponent 17

18 Årsrapport 2014 Resultatregnskap 2014 alle tall i kr MORSELSKAPET KONSERNET NOTE Driftsinntekter Salgsinntekter Salg av varer og tjenester Gevinst ved salg av anleggsmider Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 9, Driftskostnader Vareforbruk Innkjøpte varer og tjenester Lønn- og sosiale kostnader 3,4, Ordinære avskrivninger 6, Andre dritfskonstnader Sum driftskostnader Driftsresultat I Andeleiertillegg (787) Driftsresultat II (7 851) (582) Finansinntekter og kostnader Aksjeutbytte Inntekt/kostnad på investering i datterselskap Resultat i tilknyttede selskap (26 960) Rente- og obligasjonsinntekter (103) 29 Gevinst ved aksjesalg 29 (103) Renteinntekter markedsbaserte omløpsmidler Annen finansinntekt 0 0 (3 740) 0 Nedskriving/tap av finansielle anleggmidler 0 (1 716) (388) (388) Annen rentekostnad (488) (393) (259) Verdiendring finansielle omløpsmidler (259) Resultat finansinntekter og -kostnader (23 672) Ordinært resultat før skattekostnad (24 254) Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat (26 031) Disponering av årsresultat Overføring fra/til annen egenkapital (26 031) Avsatt utbytte andelseiere Sum disponert (26 031) 18

19 BALANSE 2014 alle tall i kr MORSELSKAPET KONSERNET NOTE EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 0 0 Utsatt skattefordel Goodwill Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 6, Maskiner og anlegg 6, Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l. 6, Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap Investeringer i tilknyttede selskap Lån datterselskap Aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer konsern Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Beholdning avvirkningstjenester Fordringer Forskudd tømmerleverandører Mellomværende med konsernselskaper Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Markedsbaserte aksjer og obligasjoner Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

20 Årsrapport 2014 BALANSE 2014 forts. alle tall i kr MORSELSKAPET KONSERNET NOTE EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt andelskapital Obligatorisk andelsinnskudd Tilleggsandelsinnskudd Sum innskutt andelskapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Spareinnskudd andelseiere Utbytte til andelseiere Etterbetalinger til andelseiere Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Elverum, 9. februar Styret. Egil Magnar Stubsjøen Dag-Henrik Sandbakken Per Olav Løken Gro Svarstad Henriette Svenneby Anne S. Trolie Ingar Brennodden Simen Bredvold Helge Urstrømmen disponent 20

21 KONTANTSTRØMOPPSTILLING MORSELSKAPET KONSERNET Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad (24 254) (1 740) (1 815) Periodens betalte skatter (1 815) (1 740) Ordinære avskrivninger (12 063) Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler (29) 99 (1 358) (1 495) Verdijusteringer finansielle omløpsmidler (1 495) (1 358) Nedskrivninger av anleggsmidler/ omløpsmidler 0 0 (1 308) (451) Endringer i lager/ beholdninger (2 400) (1 308) (18 993) 890 Endringer i kundefordringer og andre fordringer (12 194) (13 964) Endringer i leverandørgjeld og annen gjeld (1 606) 397 (158) Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn- og utbetalt (157) 397 i pensjonsordningen 0 0 Endring i tilknyttede selskaper (26 680) (1 308) Endringer i andre tidsavgrensningsposter (15 142) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (13 282) Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 5 (751) (4 054) Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (4 054) (751) Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler (11 723) 21 (15 599) Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak 0 0 (730) (4 099) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (15 723) (725) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 604 (2 131) Endring spareinnskudd (2 131) Innbetaling av opptat av ny kortsiktig gjeld 0 (799) 903 Innbetaling avkastning renter 903 (799) Nettoendring kassakreditt (11 685) Utbetaling av ny langsiktig fordring 0 (172) 155 Nettoendring av andelskapital 155 (172) (1 714) 0 Utbetaling av utbytte/etterbetalinger 0 (1 714) (2 080) (6 699) Sum finansielle anleggsmidler (2 080) (17 951) (8 430) Netto endring i bankinnskudd (10 329) (16 087) Beholdning av bankinnskudd ved periodens begynnelse Beholdning av bankinnkudd ved periodens slutt

22 Årsrapport 2014 NOTER TIL REGNSKAPET Note 1: Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og note opplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk gjeldende per 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/ kortsiktig gjeld. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. K O N S O L I D E R I N G S P R I N S I P P E R Konsernregnskapet viser virksomheten til morselskapet Glommen Skog SA og dets datterselskaper og tilknyttede selskaper som en økonomisk enhet, basert på regskapsprinsipper som beskrevet nedenfor. Selskapenes interne transaksjoner, gevinster og mellomværender er eliminert i konsernregnskapet. Konsernbalansen pr omfatter de aksjeselskaper der Glommen Skog SA selv eller gjennom datterselskaper eier 50 % eller mer av aksjene og har bestemmende innflytelse. Konsolideringen er foretatt etter kostpris. Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi eller mindreverdi utover hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill. Merverdier i konsernregnskapet avskrives lineært over de oppkjøpte eiendelers forventede levetid. Selskaper som er innarbeidet er Glommen Skog AS, Glommen Skogstjenester AS og Borgheim Eiendom Elverum AS med eierandel 100 % i alle selskap. Med tilknyttede selskap menes selskap der konsernet har eierandel større enn 20 %, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor konsernet ikke har en bestemmende innflytelse. Tilknyttede selskap innarbeides etter egenkapitalmetoden i konsernselskapet. Konsernets andel av resultatet i et tilknyttet selskap er basert på resultat etter skatt i det tilknyttede selskapet med fradrag for eventuell avskrivninger på merverdier som skyldes at kostpris og eierandelene var høyere enn den ervervede andel av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er andel av resultatet i tilknyttede selskap vist under finansposter. I balansen vises eierandelen i tilknyttede selskap under anleggsmidler. R E G N S K A P S P R I N S I P P E R F O R V E S E N T L I G E R E G N S K A P S P O S T E R Inntektsføringstidspunkt / kostnadsføringstidspunkt / sammenstilling Inntekt for varer eller tjenester resultatføres når den er opptjent eller levert. Tømmeret er levert når tømmeret er innmålt av Norsk Virkesmåling. For identifiserte tapsprosjekter, foretas det avsetning for hele det forventede tapet. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Vesentlige inntekter og kostnader som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, klassifiseres som andre drifts-inntekter og -kostnader. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler/ ordinære avskrivninger Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler balanseføres og avskrives over forventet levetid. Direkte vedlikehold kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges kostpris og avskrives i takt med kostpris ellers. Avskrivninger er klassifisert som ordinær driftskostnad. Utgifter til forskning og utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført forskning og utvikling avskrives lineært. Finansielle eiendeler Aksjer og andeler med et strategisk langsiktig eie er klassifisert som anleggsmidler. Andre aksjer og andeler er klassifisert som omløpsmidler. Aksjene er vurdert til laveste verdi av kostpris og virkelig verdi (markedsverdi) på balansedagen. Finansielle omløpsmidler vurderes til virkelig verdi. Urealiserte kurstap kostnadsføres og urealiserte kursgevinster inntektsføres under finansielle poster. Obligasjoner og langsiktige fordringer er ført opp i regnskapet til kostpris, eventuelt til virkelig verdi når verdinedgangen ikke er av forbigående art. Beholdninger Tømmerbeholdningen er vurdert til kostpris. Årets varekostnad består av kostpris solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. 22

23 Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet har to kollektive pensjonsordninger for sine ansatte i et livsforsikringsselskap, en ytelsespensjon og en innskuddspensjon. Ytelsespensjon har i hovedbetingelsene 30 års opptjening, 66 % av pensjonsgrunnlag, livsvarig, pensjon i forhold til pensjonsgrunnlaget 1. januar det året man fyller 67 år. Innskuddspensjon er avhengig av innskuddsnivå, avkastning og alder. Årlig sparebeløp blir avsatt på hver ansatt etter maksimale innskuddssatser, 5 % av lønn mellom 1 6 G og 8 % mellom 6 12 G. Pensjonens løpetid bestemmes individuelt, minimum 10 år fra 67 år. Alle pensjonsytelser samordnes med forventede ytelser fra folketrygden. Per har ordningene 52 medlemmer, hvorav 29 på ytelsespensjon og 23 på innskuddspensjon. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplanene, kostnadsføres i det året planendringen oppstår. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer), kostnadsføres over fem år. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, korrigert for fordelt virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Selskapet har besluttet å avvikle begge de to pensjonsordningen pr. 31/ for de fleste ansatte, to ansatte med 50% uføregrad og to ansatte over 62 år fortsetter med ytelsespensjon. De andre ansatte starter på en nye innskuddsbasert innskuddspensjon med maks sparesatser fra Årets aktuarberegningen tar hensyn til denne endringen. Selskapet deltar i LO/NHO-ordningen (AFP). AFP gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterlige opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig målinger og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalingen kostnadsføres løpende., og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er betalt kr til AFP-ordningen i Valuta Valutatransaksjoner bokføres til transaksjonskurs. Balanseposter omregnes til valutakurs ved årsskifte. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Utsatt skatt og skattekostnad Utsatt skatt/skattefordel beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negativeforskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Visse poster vurderes likevel særskilt, herunder merverdier ved oppkjøp og pensjonsforpliktelser. 23

24 Årsrapport 2014 Note 2: Varer MORSELSKAPET KONSERNET Lager ferdigvare Sum Note 3: Lønn og sosiale kostnader MORSELSKAPET KONSERNET Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre godtgjørelser Andre personalkostnader Lønnskostnader Antall årsverk Lån til ansatte utgjør kr 3,7 mill. pr Disse nedbetales over 5 år. Renten skal ligge 3 % under normrenten, dog minimum 2 %. Note 4: Pensjoner MORSELSKAPET KONSERNET Periodens pensjonskostnader Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen (1 069) (1 040) Avkastning på pensjonsmidler (1 040) (1 069) Resultatført virkning av estimatavvik Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad MORSELSKAPET KONSERNET Avstemming av pensjonsordningen (29 446) (4 173) Beregnede forpl. inkl. framtidig lønnsregulering (4 173) (29 446) Pensjonsmidler til markedsverdi Ikke resultatført estimatavvik (1 580) (1 099) Netto pensjonsforpliktelse (1 099) (1 580) (2 439) (2 762) Avsetning egenfinasiert pensjonsforpliktelse (2 762) (2 439) (4 019) (3 861) Herav balanseført forpliktelse (3 861) (4 019) 24

25 MORSELSKAPET KONSERNET Økonomiske forutsetninger ,30 % 2,70 % Diskonteringsrente 2,70 % 3,30 % 3,75 % 3,80 % Forventet lønnsregulering/ pensjons-økning 3,80 % 3,75 % 3,50 % 3,50 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,50 % 3,50 % 4,40 % 3,80 % Forventet avkastning på fondsmidler 3,80 % 4,40 % Årets innbetaling til innskuddsbasert ordning utgjør kr 974 for selskapet og kr for konsernet og er utgiftsført under lønnskonstnader med tillegg av arbeidsgiveravgift. Inneståede pensjonsinnskudd utgjør kr 719. Note 5: Ytelser og andeler til ledende personer MORSELSKAPET Daglig leder Styreleder Øvrig styre Tillitsvalgte Lønn, styrehonorar Ytelse til pensjonsforpliktelse Annen godtgjørelse Sum Daglig leder har ordinære oppsigelsesvilkår til fylte 62 år. Det er skrevet en egen avtale som regulerer arbeidsforholdet fra 62 år til han fyller 67 år. Hvis daglig leder går av med AFP i denne perioden vil han i tillegg motta pensjon fra Glommen. Selskapet setter årlig av kr 240 per år fom Beløpet indeksreguleres og tilføres renter tilsvarende spareinnskudd fra andelseiere. Avsetningen dekker avtalt pensjonsutbetaling på avtalen med daglig leder fom MORSELSKAPET Tittel Antall andeler Helge Urstrømmen Disponent 60 Egil Magnar Stubsjøen Styreleder 9 Dag-Henrik Sandbakken Nestleder 21 Gro Svarstad Styremedlem 8 Henriette Svenneby Styremedlem 51 Anne S. Trolie Styremedlem 6 Per Olav Løken Styremedlem 116 MORSELSKAPET Ytelser revisor KOnsernet 130 Ordinær revisjon Andre tjenester Sum 264 Note 6: Varige driftsmidler Tomter og bygninger Maskiner og anlegg MORSELSKAP Løsøre og inventar Sum Sum Tomter og bygninger Maskiner og anlegg KONSERN Løsøre og inventar Sum Sum Anskaffelseskost Tilgang kjøpte/ fusjonert driftsmidler (9 973) 0 0 (9 973) 0 Avgang Anskaffelseskost (19 608) (4 572) (2 491) (26 671) (25 644) Akkumulerte avskrivninger (26 115) (4 673) (2 491) (33 279) (25 706) (642) (371) (102) (1 115) (1 027) Årets avskrivninger (642) (384) (102) (1 128) (1 065) (13 719) (4 775) (2 593) (21 087) (26 671) Akkumulerte avskrivninger (20 226) (4 889) (2 593) (27 708) (26 771) Balanseførte verdier år lineær 3-10 år lineær 3-10 år lineær Økonomisk levetid Avskrivningsplan år lineær 3-10 år lineær 3-10 år lineær Leie av anleggsmidler

26 Årsrapport 2014 Note 7: Immaterielle eiendeler KOnsernet Goodwill pr Goodwill pr Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler 0 0 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger (10 813) (9 897) Årests avskrivninger (916) (916) Akkumulerte avskrivninger (11 729) (10 813) Balanseførte verdier Goodwill avskrives over 10 år. Begrunnelsen for dette er at økonomisk levetid på infusjonert selskap vurderes betydelig lengre enn 5 år. Note 8: Aksjer og andeler i datterselskap, tilknyttede selskaper m.v. MORSELSKAPET Datterselskap Forretningskontor Eierandel Kostpris Bokført verdi Årsresultat 2014 Egenkapital Glommen Skog AS Elverum 100 % Glommen Skogstjenester AS Elverum 100 % Borgheim Eiendom Elverum AS Elverum 100 % Totalt i konsernet MORSELSKAPET/KONSERN Aksjer og andeler i andre foretak Antall eierandel Balanseført verdi Kostpris Markedspris Markedsbaserte aksjer og obligasjoner Schrøder ISF CEP G Pareto aktiv Sum markedsbaserte aksjer Pareto høyrente Obligasjon, Sparebank-kreditt DNB Obligasjoner Odin Kreditt Sum markedsbaserte renter og obligasjoner Aksjer og andeler SIA Forestate 435 Skogbrukets Konferansesenter AS 4 % 148 Skog Data AS 6 % 63 TreTorget AS 9 % 100 Tømmerterminal AS 13 % 64 Drammensregionens Virkesterminal 25 % 503 Landbrukets Dataflyt SA 330 Øvrige foretak 39 Sum aksjer og andeler

27 MORSELSKAPET Konsern Tilknyttede selskaper; Forretningskontor Eierandel Kostpris Bokført verdi Bokført verdi Utbytte 2014 Tilgang/ avgang i året Andre endringer i konserne Resultatandel 2014 Bokført verdi Merverdi/ goodwill Aksjer Moelven Industrier ASA Ringsaker 25,1 % (5 237) Foran AS Oslo 46,7 % Alvdal Skurlag AS Alvdal 36,6 % (609) (4 710) Transportfellesskapet Østlandet AS Ringsaker 25,0 % (50) Totalt i konsernet (659) (9 947) Avskrivning goodwill og tilbakeført internfortjeneste (3 593) Resultat tilknyttede selskaper Goodwill kommer fra aksjekjøp i Moelven Industrier ASA og avskrives over økonomisk levetid på 10 år. I 2014 er goodwill avskrevet med kr 3,3 mill., opprinnelig goodwill var på kr 56,7 mill. Etterfusjon med Glommen Fond i 2010 er aksjene i tilknyttede selskaper som ble inn fusjonert fra datterselskaper tatt inn i selskapets balanse etter reglene i fusjonsstandarden. Dette utgjør forskjellen mellom kostpris og bokført verdi for Moelven Industrier ASA. Note 9: Mellomværende med selskaper i samme konsern Glommen Skog AS MORSELSKAPET Glommen Skogstjenester AS Borgheim Eiendom Elverum AS Fordring Lån til datterselskap Andre langsiktige fordringer konsern Mellomværende med konsernselskap Sum fordringer Gjeld Leverandørgjeld Gjeld KKS konsern Sum gjeld Kjøp Salg Note 10: Garanti - og kausjonsansvar Morselskap KONSERN Annet Sum Glommen Skog SA er deltaker i Oppgjørs- og driftskredittordningen for landbruket, og er derved forpliktet til til å dekke vår andel av eventuelt framtidige tap som måtte oppstå innefor den gjeldende ordningen. Det har ikke vært noen regnskapsmessige tap på driftskredittordningen i

28 Årsrapport 2014 Note 11: Pantsatt gjeld og bokført verdi pantsatte eiendeler MORSELSKAPET Gjeld sikret ved pant Balanseført verdi av pantsatte eiendeler Varige driftsmidler Kundefordringer Sum Eiendelene er i tillegg stillet som sikkerhet for : Ubenyttet kassekreditt Konsernet har kosernkontosystem (KKS) i Sparebanken Hedmark og en kassakreditt på kr 10 mill. som er sikret med et factoringpant på kr 15 mill. og et pant i driftstilbør med kr 10 mill. Note 12: Bankinnskudd Morselskap KONSERN Bundne bankinnskudd Andre bankinnskudd Sum bankinnskudd Ubenyttet trekk på kassakreditten Note 13: Egenkapital Andelskapital Morselskap Annen egenkapital Sum egenkapital Andelskapital Konsern Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital pr Endringer andelskapital Årets resultat (1 448) (1 448) Avsatt til utbytte (1 448) (1 448) (1 307) (1 307) Direkteføring tilknyttede selskap m.m. (7 664) (7 664) Egenkapital

29 Note 14: Skatter Morselskapet Midlertidige forskjeller (hele 1000) Konsernet Grunnlag utsatt skatt/skattefordel (7 190) Fordringer (7 290) (2 361) Anleggsmidler (2 407) Gevinst og tapskonto (3 860) Pensjonsmidler/forpliktelser (3 860) (54 424) Skattemessig fremførtbart underskudd (54 424) (250) Regnskapsmessige avsetninger (250) (55 386) Sum midlertidig forskjeller (55 532) (14 954) Utsatt skatt/skattefordel (14 994) Ikke balanseført utsatt skattefordel Netto utsatt skatt/skattefordel (39) Resultat før skattekostnad Eleminering i konsern (8 632) (359) Permanente forskjeller (342) 112 Mottatt konsernbidra 0 (7 397) Endring i midlertidig forskjeller (7 401) (1 136) Anvendelse av framførbart underskudd (1 136) 0 Grunnlag betalbar skatt 0 Årets skattekostnad 0 Skatt på inntekt 31 0 Skatteeffekt konsernbidrag (31) Formueskatt Sum Endringer utsatt skatt Skattekostnad Utsatt skattefordel er ikke balanseført i Glommen Skog SA da det ikke forventes tilstrekkelig skattepliktig overskudd i overskuelig framtid til å nyttiggjøre fordelen. Selskapet er omfattet av fritaksmodellen og aksjeutbyttet m.m. er ikke skattepliktig inntekt. Note 15: Fordringer Morselskap KONSERN Kortsiktig fordringer netto Langsiktig fordringer netto Forfall senere enn ett år På grunn av en kontraktstvist med en tømmerkjøper og økte utestående fordringer per har selskapet økt avsetning til tap på fordringer. Note 16: Fordeling av driftsinntekter etter geografiske markeder Morselskap Konsern Norge Sverige Sum

30 Årsrapport

31 31

32 Årsrapport 2014 STATISTIKKER Virkeskjøp 2014 Kommune Gran Furu MASSEVIRKE SAGTØMMER SPESIALTØMMER ROTKJØP Gjerdestolper Lauv Biovirke Gran Furu Gran Furu Gran/furu Røros m Os Folldal Alvdal Tynset Tolga GS Nord - Østerdal Rendalen m Stor Elvdal GS Midt - Østerdal Engerdal m Trysil GS Trysilvassdraget Åmot m Elverum GS Sør - Østerdal Våler m Åsnes Grue GS Solør Eidskog m Sør-Odal Nord-Odal Kongsvinger GS Vinger og Odal GS Østfold/ Akershus m Kjøp andre Sum kjøp fra m 3 skogeiere i kr/m andel Sum kjøp fra m 3 skogeiere i kr/m andel

33 Virkeskjøp siden 1981 KJØP I 2014 KJØP I 2013 m3 kr m3 kr År Antall leverand. **** Virkeskjøp i 1000 m 3 **** Virkeskjøp i mill. kr* Gj.snitt virkespris totalt Pris kr/m 3 *** Pris kr/m 3 i 2014 kr** Gj.snitt sagtømmer gran og furu Pris kr/m 3 *** Pris kr/m 3 i 2014 kr** Gj.snitt massevirke gran og furu Pris kr/m 3 *** Pris kr/m 3 i 2014 kr** *) Fra og med 2002 er Trysilvassdraget skogeierlag en del av Glommen og inkl. i tabellen. **) For beregning av gjennomsnittlig virkespris i verdifaste kroner, er korrigeringen for inflasjon gjort med utgangspunkt i konsumprisindeksen. ***) Fra og med 2012 er andelseiertillegg på kr 20 inkl. i virkesprisen. ****) Fra 2014 er leverandører og omsetning i region Østfold/Akershus inkl. i tabellen. 33

34 Årsrapport 2014 tillitsvalgte Ordfører, styre og valgkomité På valg Valgt Valgt 1. gang Varamedlem på valg 2015 ÅRSMØTETS ORDFØRER: Dag Rønning, Engerdal Ole Th. Holth, Nord-Odal STYRETS LEDER: Egil Magnar Stubsjøen, Tynset NESTLEDER: Dag-Henrik Sandbakken, Tynset STYREMEDLEMMER: Gro Svarstad, Trysil Anne S. Trolie, Kongsvinger Per Olav Løken, Elverum Henriette Svenneby, Våler Dag-Henrik Sandbakken, Tynset ANSATTES REPRESENTANTER: Ingar Brennodden, Rendalen Simen Bredvold, Åsnes VALGKOMITÉ: Distrikt Representant På valg Vararepresentant Nord-Østerdal Midt-Østerdal Sør-Østerdal Solør Vinger og Odal Trysilvassdraget Valgkomiteens leder: Siri Storrøsten Ole Sollien Gunnar Sætersmoen John A. Nymoen Ivar K. Hoff Jorunn Graff Bjørnersen Siri Storrøsten Helene Bjørnstad Eide Hans Th. Kiær Knut Løvlien Vara trådte inn som fast representant. Nils Haagenrud Are Nordgaard Varaleder: John A. Nymoen 1. Runa E. Skyrud, Trysil 2. Guri Ulltveit-Moe, Elverum 3. Lars Gjersøyen Rolstad, Sør-Odal 1. Hans Næss, Kongsvinger 2. Terje Hammer, Elverum Representasjon i organisasjoner og selskaper 2014 Navn Datter- og tilknyttede selskaper Glommen Skog AS Glommen Skogstjenester AS Borgheim Eiendom Elverum AS Alvdal Skurlag AS Foran AS Representant Helge Urstrømmen, Even Ifarnes, Håkon Bakken Christian Svenkerud, Per Skaare, Even Ifarnes Kjell Andersen, Helge Urstrømmen, Egil Magnar Stubsjøen Helge Urstrømmen Yngve Holth Navn Andre selskaper Moelven Industrier ASA TFØ AS Skoginvest AS Organisasjoner: Norges Skogeierforbund Skogbrukets Kursinstitutt Representant Egil Magnar Stubsjøen (ordfører i bedriftsforsamlingen) Helge Urstrømmen Helge Urstrømmen Egil Magnar Stubsjøen Dag-Henrik Sandbakken 34

35 Glommen skog nord-østerdal Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte * Vararepresentanter Lokal valgkomité** På valg Antall andelseiere pr kommune Stein Olav Lilleeng 1. Ivar Bekkevold Siri Storrøsten Os Ole Sørhuus 2. Sæming Nystuen Morten Reiten Tolga Embret Rønning 3. Leif Langodden Klaus Motrøen Tynset Tore Høsøien 4. Thor Arne Steien 156 Alvdal 61 Folldal 9 Røros * Navn med uthevet skrift er leder for de tillitsvalgte i skogeierområdet. Årsmøterepresentanter/tillitsvalgte og vararepresentanter er på valg hvert år. ** Navn med uthevet skrift er leder i lokal valgkomité og medlem av Glommens sentrale valgkomité. Valgkomiteens medlemmer er på valg hvert tredje år. Tillitsvalgte i skogeierområdet har hatt fire møter i løpet av året. I tillegg til de fire årsmøterepresentantene har første og andre vara deltatt i møtene. Arrangementer Fag- og sosiale arrangementer i skogeierområdet i 2014: 5. mars Miniskogdag på lunnplassen hans Per Kolstad på Tolga. Skogbruksleder Erling Birger Semmingsen bød på følgende fagtema: Tømmerstokker i grenseland mellom skur og slip og treavstand ved 1. gangstynning. 17. mars Andelseiermøte i valgkretsen ble avholdt på Taverna Alvdal. Styreleder Egil Magnar Stubsjøen og disponent Helge Urstrømmen gjenomgikk virksomheten i året som gikk og markedsutsiktene framover. 11. september Miniskogdag på saga til Tore Høsøien, Røros med tema framtidig lønnsomhet i Contorta- og vanlig furubestand. Det ble diskutert tidspunkt for når bestandet bør ungskogpleies og tynnes og hvordan arealavkastningen maksimeres ved tiltak på riktig tidspunkt. 11. desember Førjulstreff på Taverna Alvdal med tradisjonell julemat. Regionsjef Ingar Brennodden og skogbruksleder Erling Birger Semmingsen innledet kvelden med disse fagtemaene: Priser, betingelser og maskinkapasitet, samt en gjennomgang av virkesavregningen. Virkeskjøp Skogkulturaktiviteter m 3 Gj.snittspris Beløp Sagtømmer gran Massevirke gran Sagtømmer furu Massevirke furu Biovirke Gjerdevirke Massevirke løv Spesialtømmer gran Spesialtømmer furu Tiltak Plantesalg, stk Utsatte planter, stk Forhåndsrydding/ ungskogpleie daa Markberedning daa Kontaktutvalg: Skogeierområdet er representert i kommunenes kontaktutvalg. 35

36 Årsrapport 2014 Glommen skog midt-østerdal Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte * Vararepresentanter Lokal valgkomité** På valg Antall andelseiere pr kommune Johan Grindflek 1. Eirik Messelt Ole Sollien Rendalen Tollef Lønnrusten Lau 2. Anne Lene Ophuus Moen Ole Anton Brænd Stor-Elvdal Anne Herud True Strand Schildman 3. Roar Stormoen 4. Torgeir Før * Navn med uthevet skrift er leder for de tillitsvalgte i skogeierområdet. Årsmøterepresentanter/tillitsvalgte og vararepresentanter er på valg hvert år. ** Navn med uthevet skrift er leder i lokal valgkomité og medlem av Glommens sentrale valgkomité. Valgkomiteens medlemmer er på valg hvert tredje år. Tillitsvalgte i skogeierområdet har hatt fire møter i løpet av året. Arrangementer Fag- og sosiale arrangementer i skogeierområdet i 2014: 29. januar inviterte skogeierområdet til nyttårstreff med et interessant fagprogram og påfølgende gryterett på Øiseth Hotell. Disponent Helge Urstrømmen og næringspolitisk rådgiver Lars Ole Rundfloen stod for fagprogrammet med tema: Tømmer som internasjonal handelsvare og utfordringer knyttet til skogsbilvegvedlikehold. 18. mars Andelseiermøte i valgkretsen ble avholdt på Koppangskontoret. Styreleder Egil Magnar Stubsjøen og disponent Helge Urstrømmen gjenomgikk virksomheten i året som gikk og markedsutsiktene framover. 16. juni Skogdag med tema, Contorta som et alternativt treslag, ble arrangert hos Ellen Cathrine Burchardt på Søndre Fiskvik i Rendalen. Per Holm Nygaard, forsker ved Skog og Landskap fortalte om treslagets opprinnelse, historikk i Norden, omfang, samt positive og negative egenskaper. Representanter fra fylkesmannen redegjorde for forskriftene og praktiseringen av disse. 14. august inviterte vi til guidet vandring i Hirkjølen Forsøksområde. Guide på turen var Ole Sollien. 18. september Fagkveld med tema skogsbilveger ble arrangert i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark, kontaktutvalget for skogbruket i Rendalen og Rendalen kommune. Kontaktutvalg: Representanter fra skogeierområdet har deltatt på møter i kontaktutvalget og møter i fm revidering av tiltaksstrategien SMIL/NMSK. Virkeskjøp Skogkulturaktiviteter m 3 Gj.snittspris Beløp Sagtømmer gran Massevirke gran Sagtømmer furu Massevirke furu Biovirke Gjerdevirke Massevirke løv Spesialtømmer gran Spesialtømmer furu Tiltak Plantesalg, stk Utsatte planter, stk Forhåndsrydding/ ungskogpleie daa Markberedning daa september Miniskogdag hos Tollef Lønnrusten Lau som var i full gang med å utføre ungskogpleie og tynning i gran. Det ble invitert til skogs for å diskutere forskjellige tiltak og det ble gitt nyttig info om økonomi, mm. 36

37 Glommen skog trysilvassdraget Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte * Vararepresentanter Lokal valgkomité** På valg Antall andelseiere pr kommune Dag Rønning 1. Synnøve Galaasen Olsen Jorunn Graff Bjørnersen Engerdal Runa Elisabeth Skyrud 2. Per Arne Holth Seeland Odd Magne Horten Trysil Trygve Øvergård 3. Ingrid Bentzen Jan Erik Nordgaard 2015 Jon Rohnny Talaasen 4. Jo Evald Sletmoen * Navn med uthevet skrift er leder for de tillitsvalgte i skogeierområdet. Årsmøterepresentanter/tillitsvalgte og vararepresentanter er på valg hvert år. ** Navn med uthevet skrift er leder i lokal valgkomité og medlem av Glommens sentrale valgkomité. Valgkomiteens medlemmer er på valg hvert tredje år. Tillitsvalgte i skogeierområdet har hatt to møter i løpet av året. Arrangementer Fag- og sosiale arrangementer i skogeierområdet i 2014: 23. januar Nyttårstreff ble arrangert på Trysil Hotell med 3-retters middag og et variert fagprogram. Markedssjef Håkon Bakken orienterte om: Markedsutsikter og tømmerpriser 1. halvår Hvordan ser tømmermarkedet ut i det globale perspektivet? Ny etterspørsel etter massevirke i Norge må komme gjennom anvendelse av ny teknologi hvilke utviklingsprosjekter arbeider vi med som kan bidra til økt etterspørsel av massevirke? 8. mars Andelseiermøte i valgkretsen ble avholdt på Trysil Hotell. Status for Glommens virksomhet i året som gikk og markedsutsiktene for tømmer framover var blant temaene. 17. juni Kveldsskift i skogen på Kabbediket med tema skogsvegvedlikehold og demonstrasjon av forskjellige tiltak, nyttig info om økonomi, regelverk og organisering. Tore Holaker fra fylkesmannen i Hedmark og Lars Ole Rundfloen fra Glommen stod for fagprogrammet. Olav Kornstad og Morten Lutnæs fra Trysil kommune supplerte med noen ord om erfaringer bl.a. i forhold til vegvedlikeholdsforeninger og generelt om aktivitet. Pål Akre demonstrerer utstyr til vedlikehold av vegnettet. Virkeskjøp Skogkulturaktiviteter m 3 Gj.snittspris Beløp Sagtømmer gran Massevirke gran Sagtømmer furu Massevirke furu Biovirke Gjerdevirke Massevirke løv Spesialtømmer gran Spesialtømmer furu Tiltak Plantesalg, stk Utsatte planter, stk Forhåndsrydding/ungskogpleie daa Markberedning daa Kontaktutvalg: Skogeierområdet er representert i kommunenes kontaktutvalg. 37

38 Årsrapport 2014 Glommen skog sør-østerdal Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte * Vararepresentanter Lokal valgkomité** På valg Antall andelseiere pr kommune Jan Henrik Opsahl 1. Ann Jeanett Kjæstad Gunnar Sætersmoen Åmot Øystein Aamodt 2. Stig Ole Stener Anne-Marit Bekkoset Elverum Petter Økseter 3. Nils Ingar Mæhlen Stig Ole Stener 2015 Caroline Rolstad 4. Inger Camilla Løken Anders Grønli * Navn med uthevet skrift er leder for de tillitsvalgte i skogeierområdet. Årsmøterepresentanter/tillitsvalgte og vararepresentanter er på valg hvert år. ** Navn med uthevet skrift er leder i lokal valgkomité og medlem av Glommens sentrale valgkomité. Valgkomiteens medlemmer er på valg hvert tredje år. Tillitsvalgte i skogeierområdet har hatt tre møter i løpet av året. Skogens gang Da Elverum Skogeierlag ble nedlagt, ble det besluttet at historien om laget skulle skrives. Skriveoppdraget gikk til Knut Fjeld, og han har løst oppgaven på en flott måte. Redaksjonskomiteen og Knut Fjeld presenterte boka på Glommens stand under Jakt- og Fiskedagene. Arrangementer Fag- og sosiale arrangementer i skogeierområdet i 2014: 10. februar inviterte skogeierområdet til nyttårstreff på Rica Hotell Elgstua. Disponent Helge Urstrømmen innledet med et interssant fagprogram før suksessforfatteren Thor Gotaas fortalte om femmilsheltene på ski. 7. og lørdag 8. mars Sparebanken Hedmark og Glommen inviterte alle martnsbesøkende med interesse for skogbruk til åpen lavvo. 24. mars Andelseiermøte ble avholdt i kantina på Borgheim. Styreleder Egil Magnar Stubsjøen og disponent Helge Urstrømmen innledet med status for Glommens virksomhet i året som gikk og markedsutsiktene for tømmer framover. 10. juni Miniskogdag med tema ungskogpleie i Bjølsetgrenda. Regionsjef Sverre Holm og skogbrukslederne Edward Johannessen og Terje Hammer stod for fagprogrammet hvor forebygging av stormskader stod i fokus. Kontaktutvalg: Skogeierområdet er representert i kommunenes kontaktutvalg. Virkeskjøp Skogkulturaktiviteter m 3 Gj.snittspris Beløp Sagtømmer gran Massevirke gran Sagtømmer furu Massevirke furu Biovirke Gjerdevirke Massevirke løv Spesialtømmer gran Spesialtømmer furu Tiltak Plantesalg, stk Utsatte planter, stk Forhåndsrydding/ ungskogpleie daa Markberedning daa desember ble det invitert til førjulstreff i kantina på Borgheim med servering av tradisjonell julemat. Fagtema var ved regionsjef Sverre Holm som blant annet stilte spørsmål om naturlig foryngelse av furua er det optimale. 38

39 Glommen skog solør Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte * Vararepresentanter Lokal valgkomité** På valg Antall andelseiere pr kommune John Amundgaard 1. Kristen Madshus John Nymoen Våler Lise Berger Svenkerud 2. Anita Lilleåsen Sagerud Sverre Rolsdorph Åsnes Tore H. Christensen 3. Dag Kjetil Gjerdrum Pia Knøsen Lund Grue Peter Melsnes 4. Hilde Omsted Paal Hansen-Møllerud Arne Rønaasen Torunn Knudsen Nina Bogerud Caspari * Navn med uthevet skrift er leder for de tillitsvalgte i skogeierområdet. Årsmøterepresentanter/tillitsvalgte og vararepresentanter er på valg hvert år. ** Navn med uthevet skrift er leder i lokal valgkomité og medlem av Glommens sentrale valgkomité. Valgkomiteens medlemmer er på valg hvert tredje år. Tillitsvalgte i skogeierområdet har hatt fire møter i løpet av året. Arrangementer Fag- og sosiale arrangementer i skogeierområdet i 2014: 19. mars Andelseiermøte i valgkretsen ble avholdt på Skaslien Gjestgiveri. Styreleder Egil Magnar Stubsjøen og disponent Helge Urstrømmen gjennomgikk virksomheten i året som gikk og markedsutsiktene for tømmer framover. 6. juni Åpen skogdag i Solør på Søndre Fløgen med tema; Tilskuddsordninger og skogfond, ungskogpleie i praksis og beiteskade på gran. Arrangører var Glommen og landbrukskontoret for Våler og Åsnes. 20. juni Miniskogdag i Grue med tema gjødsling ble avholdt i Bredesen Opset skoger ved Frysjøen. En vellykket gjødsling i barskog vil øke tilveksten med 0,1-0,2 m 3 per daa pr år i en 6-10 års periode etter gjødslingen. Denne tilvekstøkningen gjør gjødsling til en av de mest lønnsomme investeringer i skog. 9. desember ble det invitert til førjulstreff på Skaslien Gjestgiveri. Tradisjonell julemat og faginnlegg ved organisasjonssjef Ivar Stuve stod på programmet. Tema var status for Glommens satsing i det nye området rundt Oslofjorden. Virkeskjøp Skogkulturaktiviteter m 3 Gj.snittspris Beløp Sagtømmer gran Massevirke gran Sagtømmer furu Massevirke furu Biovirke Gjerdevirke Massevirke løv Spesialtømmer gran Spesialtømmer furu Tiltak Plantesalg, stk Utsatte planter, stk Forhåndsrydding/ ungskogpleie daa Markberedning daa Kontaktutvalg: Skogeierområdet er representert i kommunenes kontaktutvalg. 39

40 Årsrapport 2014 Glommen skog vinger og odal Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte * Vararepresentanter Lokal valgkomité** På valg Antall andelseiere pr kommune Ole Th. Holth 1. Anders Holth Ivar K. Hoff Kongsvinger Kari Holth 2. Laila F. Sidselrud Ole Johnny Aastebøl Eidskog Astri Kløvstad 3. Simen Haagenrud Hans Marius Krogsrud Nord-Odal Anne Gunn Pramm Platek 4. Sigvardt Pran 146 Sør-Odal Tor Welo Geir Tjugum Thor Roar Hesbøl Anne Rørholt * Navn med uthevet skrift er leder for de tillitsvalgte i skogeierområdet. Årsmøterepresentanter/tillitsvalgte og vararepresentanter er på valg hvert år. ** Navn med uthevet skrift er leder i lokal valgkomité og medlem av Glommens sentrale valgkomité. Valgkomiteens medlemmer er på valg hvert tredje år. Tillitsvalgte i skogeierområdet har hatt fire møter i løpet av året. Arrangementer Fag- og sosiale arrangementer i skogeierområdet i 2014: 20. mars Andelseiermøte ble avholdt på Slobrua Gjestegård. Styreleder Egil Magnar Stubsjøen og disponent Helge Urstrømmen innledet med status for Glommens virksomhet i året som gikk og markedsutsiktene for tømmer framover. 25. april Nord-Odal skogeierlag ble nedlagt i Den gang ble det gjort et vedtak om at nedleggelsen skulle markeres med en tur. Turen gikk til Borregaard Industrier i Sarpsborg med påfølgende middag på Refsnes Gods. 2. oktober ble det invitert til miniskogdag hos skogeier Anne-Gunn Pramm Platek i Eidskog. Temaene var veg- og vegvedlikehold, samt markberedning. Deltakerne diskuterte løsninger og forskjellige tiltak, fikk nyttig info om økonomi, regelverk, organisering mm. 20. november ble det invitert til skogkveld i Sør-Odal Rådhus hvor temaet var næringspolitiske utfordringer, skogfond med skattefordel og utsikter i tømmermarkedet og konkurransesituasjonen. Fagprogrammet var ved disponent Helge Urstrømmen og avdelingsleder Yngve Holth. Virkeskjøp Skogkulturaktiviteter m 3 Gj.snittspris Beløp Sagtømmer gran Massevirke gran Sagtømmer furu Massevirke furu Biovirke Gjerdevirke Massevirke løv Spesialtømmer gran Spesialtømmer furu Tiltak Plantesalg, stk Utsatte planter, stk Forhåndsrydding/ ungskogpleie daa Markberedning daa Kontaktutvalg: Skogeierområdet er representert i kommunenes kontaktutvalg. 40

41 41

42 Årsrapport 2014 Grindalsveien 3 Pb Vestad 2405 Elverum Tlf.: Faks: [email protected] Tid for skog 42