INNHOLD. Årsberetning 2013

Transkript

1 ÅRS BERETNING

2 Årsberetning 2013 INNHOLD 03 Hovedtall 04 Virksomheten 06 Tømmeromsetning 08 Skogproduksjon 10 Industri 11 Eiendomsrådgivning 12 Næringspolitikk 14 Organisasjon og informasjon 16 Årsberetning Regnskap 30 Statistikker 32 Tillitsvalgte 33 Skogeierområdenes aktivitetsrapport Foto: Geir Fjeld 2

3 hovedtall 2013 Glommen Skog SA er et andelslag eid av andelseiere med hovedkontor i Elverum. Selskapet ble etablert i MORSELSKAPET Virkesomsetning Totalt tømmerkjøp i 1000 m Herav tømmerkjøp fra andelseiere i 1000 m Tømmeromsetning i mill. kroner Leverandører antall Gjennomsnittsleveranse pr leverandør i m Tjenester Adm. av skogsdrifter i 1000 m Adm. av skogsdrift og skogkultur i mill. kroner Andelseiere Andelseiere antall Skogeierområder antall 6 6 Andelseiernes produktive skogareal i 1000 daa Ansatte Antall Økonomi Driftsinntekter, mill. kroner Driftsresultat, mill. kroner 19,2 20,6 Finansresultat, mill. kroner 7,0 3,0 Ordinært resultat før skatt, mill. kroner 5,9 2,2 Andelseiertillegg, mill. kroner 20,2 21,4 Egenkapitalandel, %

4 Årsberetning 2013 VIRKSOMHETEN Visjon: Med kjærlighet til naturen og mennesket i sentrum skal vi sammen skape større verdier. Virksomhetsidé: Vi er andelseiernes eget redskap for å utvikle størst mulig arealnytte. Formål: Glommen Skog SAs formål er å bidra til best mulig avkastning på andelseiernes eiendommer ved å; tilby best mulig pris og avsetning for andelseiernes tømmer og et godt tilbud av konkurransedyktige tjenester, investere i en rasjonell og konkurransedyktig skogindustri, fremme vilkår som ivaretar og utvikler andelseiernes eiendomsog forvaltningsrett, la andelseierne ta del i den verdiutvikling som Glommen Skog SAs kapital får. Hovedoverskrifter i 2013 Vi fikk stor oppmerksomhet fra de politiske partiene før Stortingsvalget: Glommen møtte samferdselsministeren Dagen etter at regjeringen la fram sin redningspakke for skognæringen avla samferdselsminister Marit Arnstad Elverum et besøk.vårt signal var behovet for en sterk satsing på utbygging av vei og bane. Ikke minst vil en elektrifisering av Røros- og Solørbanen bety mye. Ikke bare for skognæringen i Hedmark, men også for regjeringens målsetting om å tredoble godstransporten på bane. SV leder på besøk i Glommen SV-leder Audun Lysbakken på besøk til Glommen. Møtet kom i stand etter spørsmål fra Hedmark SV. Erna lyttet til Yngves innspill Yngve Holth fra Glommen ga Høyrelederen innspill til skattelovgivingen, transportløsninger og det stadig økende offentlige presset på grunneierretten. Rådene fra Yngve til Erna var blant annet å gjøre noe med det samlede skatte-trykket, hvor utlikning av den urimelige forskjellsbehandli-ngen i beskatning av aksjeselskaper og enkeltmannsforetak kan være et av tiltakene. 30 millioner ekstra til skogsbilveier Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget 30 millioner kroner ekstra til skogsveier. Statens landbruksforvaltning har nå fordelt disse midlene ut til fylkene. Ekstrabevilgningen var en del av tiltakspakken for skognæringen, som regjeringen kom med tidligere i år. SKOG 22 Landbruks- og matdepartementet etablerte en strategigruppe som skal utarbeide en strategi for styrking av konkurranseevnen i de skogbaserte verdikjedene. Det er nødvendig med en bred tilnærming for å sikre effektivitet i verdikjedene og redusere kostnadene. Samtidig må det legges til rette for en omfattende forsknings- og utviklingsinnsats. Her vil nye produkter og produksjonsmetoder stå sentralt. Ny standard for markberedning Markberedningsstandarden er grunnlaget for den skogfaglige veiledningen på fagområdet framover. Initiativtakerne er skogeierandelslagene Glommen, Viken og Mjøsen, SB Skog, Norskog, Statskog SF og fylkesmennene i Hedmark og Oppland. Skogbrukets Kursinstitutt har hatt prosjektledelsen og prosjekteierskapet. Södra Cell Tofte lagt ned Driften av anlegget ble avsluttet 24. august i Trevaremarkedet snudde Bunnen er nådd, bedringen kommer fra vest, skrev Danske Bank i høstens utgave av Skog&Ekonomi. Vi ser nå tydelige signaler på at trevareforbruket øker i USA og Storbritannia. Samtidig har produksjonen gått ned i hele Europa og ferdigvarelagrene er rekordlave. Med dagens tømmerpriser antar vi at produksjonen holdes i sjakk. Vi ser derfor en endring i markedet og forsiktig høyere trelastpriser. Skogeiere i Hedmark hogger mest i landet Hele 25 % av skogeierne i Hedmark avvirket tømmer for salg i Det er den høyeste andelen på landsbasis rett foran Buskerud viser tall fra SSB. Gjennomsnittlig avvirkning på landsbasis på eiendomsnivå var 600 m 3 i fjor, mens snittet for Hedmark var på 960 m m 3 er en dobling i forhold til hva som ble avvirket i snitt for ti år siden. Totalvekten øker til 60 tonn Statens vegvesen økte tillatt totalvekt for tømmervogntog til 60 tonn. Økningen gjelder i første omgang utvalgte riksveier. Tillatt totalvekt på tilhengeren økes til 36 tonn. Før økt totalvekt kan innføres på fylkesveinettet, må det gjennomføres styrkeberegning og kontroll av de lange bruene. Det arbeidet vil pågå fram mot sommeren Med innføringen av 60 tonn åpnes det også for at kommunene kan øke tillatt totalvekt på sitt veinett. På kommunale 4

5 veier uten lange bruer, og hvor det fra før er tillatt med 10 tonns aksellast og 24 m vogntoglengde, er det ingen ting i veien for å innføre 60 tonn totalvekt. Kamp om tømmerstokken Glommen har ansatt tømmerkjøpere i Akershus og Østfold. Våre kunder blir større. Skal vi klare å opprettholde vår posisjon må vi vokse i volum. Samtidig trenger vi å styrke vår evne til å delta på eksportmarkedet. Norges Skogeierforbund blir SKOG Norge Styret i Norges Skogeierforbund har vedtatt ny strategi som innebærer forslag om ny organisasjonsmodell samt navnebytte til SKOG Norge. Endringen skaper grunnlag for et sterkere og mer samlet næringspolitisk arbeid. Fem fikk gullklokke Vi har tradisjon for å dele ut gullklokke til ansatte som har vært 25 år i bedriften. Markeringen skjer på den tradisjonelle julelunsjen. De fem som ble hedret med gullklokke var skogsjef Per Skaare, driftsleder Roy Arne Martinsen, skogsarbeider Arne Olav Haraldsen, skogsarbeider Egil Skullerud og utsyner spesialtømmer Hans Velten. Stor prisøkning på sagtømmer Gjennom hele høsten har prisene på sagtømmer hatt en meget positiv utvikling. Gjennomsnittsprisen på gran sagtømmer har økt med kr 45 pr m 3 (opp 12 %) gjennom 2.halvår På furu sagtømmer er økningen kr 55 pr m 3 (opp 15 %). Nordisk Tre AS skifter navn til Glommen Skog AS Bakgrunnen for navneendringen er å vise utad det nære slektskapet til morselskapet Glommen Skog SA som hundre prosent eier. Navneendringen medfører ingen andre endringer for selskapet. Tømmeromsetningen i Glommen satte ny rekord Det ble kjøpt nærmere 1,5 mill. m 3 tømmer i Tallene inkluderer omsetningen i vårt heleide datterselskap Glommen Skog AS. Planter dobbelt så mye I løpet av to år er skogplanting gjennom vårt apparat nesten fordoblet, fra 2,2 mill. til 4 mill. planter utsatte planter. Antall solgte planter økte med nærmere en million i 2013, fra 3,4 mill. i 2012 til 4,1 mill. Planteomsetningen har satt nye rekorder hvert år de siste fem årene. 5

6 Årsberetning 2013 tømmer- OMSETNING Med tømmeromsetning mener vi kjøp og salg av tømmer, hogst, transport, vedlikehold og bygging av skogsbilveger. I 2013 kjøpte vi m 3 tømmer direkte fra skogeiere. Det er en økning på m 3 i forhold til Tømmerkjøp, 1000 m Vårt heleide datterselskap Glommen Skog AS bidro i tillegg med en tømmeromsetning på m 3 som er en økning på m 3 fra Vinteren 2013 var preget av gode driftsforhold og stor aktivitet i skogen som ble avløst av en fuktig vår og forsommer. En tørr sensommer og det meste av høsten ga igjen gode driftsforhold. Regn og temperaturer som vekslet mellom pluss- og minusgrader sent på høsten vanskeliggjorde uttransport på bil og ga lokalt vanskelige driftsforhold i skogen. Sagbrukene har hatt et år med god etterspørsel og økende priser på trelast. Samtidig har råvareprisene steget og det er fortsatt krevende å drive sagbruksindustri med tilfredsstillende økonomi. Sagtømmer er en etterspurt vare i hele Nord-Europa noe som setter sitt preg på prisutviklingen. En økende andel norsk sagtømmer eksporteres først og fremst til Sverige og Tyskland. I dette markedet må man ta hensyn til lokal industri og sørge for at det i framtiden også er avsetning lokalt for det alt vesentligste av volumet. Massevirke Treforedlingsindustrien har andre utfordringer enn sagbrukene. Nedleggelsen av Södra Cell Tofte i sommer var enda en spiker i kista for norsk treforedling. Tofte forbrukte ca 1,4 millioner m 3 massevirke og flis av gran og furu. Samtidig kan vi registrere at massevirket finner nye veier og et ikke uvesentlig volum eksporteres på tog og båt til industrier først og fremst i Sverige og Tyskland. I Norge og deler av Sverige er det et overskudd av massevirke som har ført til store lagre i skog og på terminaler. Virkesbalansen sør i Sverige er normal. Trykkpapirproduserende fabrikker sliter fortsatt med økonomien, mens emballasje og hygiene-produsenter lever i bedre markeder. Fabrikker som produserer cellulose for salg har et marked med forholdsvis god etterspørsel og celluloseprisene har steget gjennom året. Det er først og fremst Kina som har økt sin import av cellulose de senere årene for videre bearbeiding i egen industri. Vi har gjennom året opprettet kontakt og avtaler med nye industrier. Et bredt kontaktnett i Norge og utlandet gir en bedre og mer utfyllende informasjon og markedsforståelse. Ikke minst får vi økt kunnskap om ulike logistikksystemer, tog og båt, som er en nødvendighet for kostnadseffektiv transport over lengre avstander. Tømmerkjøp pr region, m 3 Nominelle virkesverdier, kr pr m Sagtømmer Massevirke N-Ø M-Ø TVS S-Ø Solør V og O Sagtømmer Utbyttepolitikk Etterspørselen av sagtømmer har vært god hele året, men med økende styrke i andre halvår. Noe som ga økende sagtømmerpriser ut over høsten. Prisene på sagtømmer økte kroner pr m 3 gjennom året, avhengig av sortiment og geografi. For massevirke var det motsatt. Massevirkeprisene sank med ca 20 kroner pr m 3 ved halvårsskiftet. Vår innkjøps- og utbyttepolitikk har vært uendret i Andelseiertillegg på 20 kroner pr kubikkmeter er utbetalt samtidig med tømmeroppgjøret, tilsvarende Avvirkningstjenester Vi sto for driftsledelse av m 3 tømmer. 25 % av 6

7 dette volumet er tynning i hogstklasse 3 og 4. Et nivå på linje med tidligere år, med unntak av Oppryddingen etter stormen Dagmar førte da til en lavere tynningsandel. Gjennomsnittlig avvirkningspris er 5 % lavere enn i 2012 og på nivå med Dette skyldes i hovedsak den fordyrende vindfallhoggingen i Skogsbilveier I vår strategi for er skogbilveier et prioritert område. Det ble derfor i 2012 gjennomført et forprosjekt Skogsbilveier i de tradisjonelle skogstrøk trenger vi et løft? I 2013 startet vi et treårig prosjekt kalt Standardheving av skogbrukets veinett. Samarbeidspartnere er Norsk institutt for skog og landskap, Fylkesmannen i Hedmark, Statskog, TFØ og Borregaard AS. Bakgrunnen for prosjektet er at vi ser at mer intensiv bruk av skogbilveiene gjennom hele året, tyngre og lengre vogntog og fuktigere klima stiller andre krav til kvaliteten på veiene i dag enn det som ble lagt til grunn da de ble bygd. Dette gjør at kravene til vedlikehold øker uten at dette alltid tas hensyn til. Dette fører til at kvaliteten på veiene forringes over tid, transportkostnadene øker og tømmerets konkurransekraft svekkes. Prosjektets hovedmål er å øke aktiviteten med å heve standarden på skogsveinettet og opprettholde denne standarden gjennom økt vedlikeholdsaktivitet. For å få til dette vil vi i prosjektet utvikle et profesjonelt tjenestetilbud for veitjenester. Tjenester som vedlikehold, ombygginger og merkantil støtte til veieierne. Vi vil analysere dagens rammebetingelser, både offentlige og markedsmessige, for å finne ut hvilke alternative løsninger som kan bidra til økt aktivitet. Det vil også bli gjennomført forsøk for å se nærmere på prestasjoner og kostnader knyttet til bæreevneforsterkning av skogsbilveier. Glommen Skog AS (Nordisk Tre AS) Glommen Skog AS (eierandel 100 %) driver med skogforvaltning, tømmeromsetning, annen skoglig tjenesteyting samt utleie av arbeidskraft til skogkulturarbeider. Glommen Skog AS har i 2013 hatt to hovedoppdrag. Det er forvaltningsoppdrag for Statens skogeiendommer i Trøndelag og på Østlandet samt for Forsvarsbygg sine arealer i Norge. Det ble i 2013 også gjort en forsiktig satsning på å kjøpe tømmer i privatmarkedet utenfor morselskapets geografi på Østlandet. Høg aktivitet hos våre oppdragsgivere og satsingen i privat markedet medførte at omsetningen i selskapet økte til 126,5 mill (113,5 mill). Tømmeromsetningen var i 2013 på m 3 ( m 3 ). Utleie av utenlandsk arbeidskraft til skogkulturarbeider lå på samme høge nivå som i de foregående årene. Statskog SF avholdt i 2013 ny anbudsrunde for forvaltningsoppdraget av sine arealer. Glommen Skog AS vant konkurransen om området som er definert som Hedmark nord og Oppland. Dette oppdraget har en varighet på 5 år. Sammen med GM Skogsdrift vant Glommen Skog AS anbudskonkurransen om gjennomføring av planlegging, avvirkning og transportadministrasjon hos Romedal og Stange Almenning. Avtalen har en varighet på 3 år. 7

8 Årsberetning 2013 SKOGPRODUKSJON Med skogproduksjon mener vi den skogbehandlingen som påvirker volum- og kvalitetsproduksjon av tømmer på skogarealene. Utførte arbeider Markberedning, daa Plantesalg, mill. stk Plantearbeide, mill. stk Ungskogpleie, daa Forhåndsrydding, daa ,243 2,185 1,764 2,186 3,364 4,065 1,640 1,712 1,437 1,774 2,672 3, Skogeiers kostnad Markberedning, kr/daa Plantesalg, kr/stk 1,75 1,76 1,77 1,77 1,95 1,94 Plantearbeide, kr/stk 2,51 2,62 2,55 2,47 2,43 2,49 Ungskogpleie, kr/daa Forhåndsrydding, kr/daa I 2013 har vi hatt 65 skogkulturarbeidere som har bistått med planting, ungskogpleie og forhåndsrydding. De fleste har arbeidet for oss i mange år. Planteomsetningen økte med 22 %, fra 3,4 mill. i 2012 til 4,1 mill. i Dette er imponerende når vi vet at vi i 2012 hadde en økning sammenlignet med året før på 50 %. Det er en ønsket utvikling at vi får en større tetthet av planter på nyetablerte plantefelt. I første omgang for å sikre en rask og god etablering av ny skog. Sett i et klimaperspektiv vil høy skogproduksjon binde opp mest karbon. I Hedmark og Oppland binder skogen 2,5 ganger det samlede utslippet av klimagasser fra denne geografien. Ungskogpleie og forhåndsrydding ble 6 % lavere enn året før. Det er ressurskrevende å finne frem til arealene som skal ryddes, og vi er i ferd med å etablere andre rutiner for dette arbeidet. Markberedningsarealet økte med 85 % sammenlignet med Dette har vært et satsingsområde i lengre tid og det er derfor ekstra gledelig å se så gode resultater. Det er ut-arbeidet en felles standard for markberedning for Hedmark og Oppland. Ekstra fokus, sammen med økt markberedningskapasitet, har bidratt til økningen. Det største markberedningsarealet finner vi i nordre del av vårt område. Trysil representerte 25 % av det totale markberedte arealet i Hedmark for Markberedning er et effektivt tiltak mot snutebillenes angrep på plantene vi setter ut. Jo lengre sør vi kommer i vår geografi jo større er problemet, derfor skulle vi gjerne sett en markant økning av markberedningsarealet i denne geografien. Miljøsertifisering På lik linje med det øvrige skogbruket i Norge er vi miljøsertifisert. Miljøsertifisering er viktig for å dokumentere at vi utøver et bærekraftig skogbruk som har aksept i samfunnet, og en forutsetning for videresalg av tømmer til industrien. Miljøpolitikk Vår miljøpolitikk er utarbeidet av styret og omfatter hele bedriften: Vi vil gjennom vår virksomhet bidra til at skogeierne vi kjøper tømmer fra driver et bærekraftig skogbruk som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs, bevarer det biologiske mangfoldet og ivaretar skog- og utmarksarealenes betydning for kultur, miljø og friluftsliv. I vår daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser gjennomføres på en slik måte at miljøet ivaretas. Vi vil dokumentere vårt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser. Vi vil arbeide aktivt med å formidle kunnskap om miljøspørsmål til skogeierne. For å realisere dette vil vi i vår virksomhet: Følge gjeldende lover og forskrifter. Følge Norsk PEFC skogstandard. Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved å sette tydelige mål, og etterse at disse nås. Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i NS- EN ISO PEFC sertifisering PEFC er verdens største skogsertifiseringssystem. PEFC har som formål å arbeide for at miljømessige, sosiale og økonomiske interesser blir ivaretatt i skogbruket (Bærekraftig Skogbruk). Norsk PEFC Skogstandard er skogstandarden for PEFC systemet. Norsk PEFC skogstandard er tilnærmet identisk med Levende Skog standard av Vi er miljøsertifisert på grunnlag av Norsk PEFC skogstandard. Nøkkelbiotopregistrering Nøkkelbiotoper er områder som innholder spesielle biologiske verdier. Norsk PEFC Skogstandard krever at; Nøkkelbiotoper skal registreres, velges ut, dokumenteres og kartfestes. 8

9 Nøkkebiotopregistrering må være gjennomført på eiendommen for at vi skal kunne kjøpe tømmeret. Registrering av nøkkelbiotoper har skjedd i forbindelse med skogbruksplanlegging og er nå tilnærmet avsluttet i vår geografi. Kontroll av nøkkelbiotoper I vår geografi det registret over nøkkelbiotoper. Det er avdekket et mindre antall nøkkelbiotoper som er berørt av hogst. Hogsten er i hovedsak gjennomført for flere år siden. I de fleste tilfellene ble nøkkelbiotopen hogd i tidsrommet mellom registrering i felt og til informasjon om nøkkelbiotop forelå hos skogeier. I tilfeller der nøkkelbiotop er forringet ved hogst må det letes etter erstatningsområder. Kontroll av nøkkelbiotoper vil være en kontinuerlig prosess som vil starte opp hver gang det foreligger nye flybilder for et område. Intern revisjon Intern revisjon er den kontrollen som vi selv utfører på vår virksomhet. Revisjonen blir spisset inn mot områder hvor det er spesielt viktig med fokus. Hovedinntrykket er bra. Det har i 2013 vært spesiell fokus på kantsoner og da spesielt kantsoner mot bekker. Her er det avdekket avvik. Dette området vil få økt fokus i Ekstern revisjon Vi blir sertifisert av Intertek, et internasjonalt selskap med kontorer i Sverige. Intertek er store på sertifisering og har høy markedsandel i det svenske skogbruket. Tilbakemeldingene fra Intertek er gode. I 2013 ble revisjonen gjennomført i Stor-Elvdal og Nord Østerdal. Det ble registret ett avvik relatert til svak kantsone og kjøreskader inn mot myr. Miljøstatus Vi legger ned store ressurser på miljøarbeidet knyttet til opplæring, kontroll, planlegging og gjennomføring av diverse aktiviteter. Vår aktivitet forurenser ikke det ytre miljøet. Vårt fokus vil fortsatt være knyttet til hogst i områder hvor det er registrert nøkkelbiotoper. Med bedre kartløsninger og hjelpemidler som GPS er vi i dag bedre rustet til å ivareta registrerte nøkkelbiotoper enn tidligere. 9

10 Årsberetning 2013 industri Med industri mener vi virksomheter som mottar og foredler tømmer. Bakgrunn og hensikt Skognæringens produkter selges i et marked hvor prissettingen blir påvirket av de internasjonale markedene, samtidig som alle innsatsfaktorene er underlagt oljenasjonens høye kostnadsnivå. Gitt at vi som næring skal ha den samme lønnsomhet som aktørene i andre land oppnår, må vi i alle ledd være smartere, mer effektive og mer innovative. Denne utfordringen omfatter vårt skogbruk i like stor grad som den norske skogindustrien. Skogeierorganisasjonenes hensikt med sine engasjement i norsk skogindustri har alltid vært forankret i målet om at slike engasjement skal bidra til at det i Norge utvikles en industri med god internasjonal konkurransekraft. Dette fordi de er grunnleggende for den etterspørsel og verdi vi kan oppnå for råvarene fra skogen. Framtidig avsetning og verdi av våre skogsråvarer kan som hoveddel aldri bli basert på salg til industrier utenfor Norge. Vårt skogsråstoff vil i disse markedene alltid ha en kostnadsulempe i forhold til de lokale leverandørene. Våre engasjement i skogindustri har i de siste ti årene dreid fra treforedling til den tremekaniske industrien. Årsakene til denne endringen har vært at eierengasjement i treforedling av en størrelse som gir innflytelse på selskapenes utvikling krever tilgang på en høyere egenkapital enn det som er innen rekkevidde for vår organisasjon. Samtidig så vi tidlig at den for skogen meget viktige trelastindustrien var på veg inn i en større strukturell endring. Driverne i denne utviklingen har vært og er; Byggevarehandelen konsolideres mot færre og større aktører både nasjonalt og internasjonalt. Tilgang til kapital og kompetanse framstår som stadig større begrensninger for selskapene. Innovasjonsbehovet for å forsvare og forsterke treets posisjon mot andre materialer er økende. Alle disse faktorene driver utviklingen mot større selskapsdannelser hvor gevinsten er økt evne til å møte disse utfordringene. Denne utviklingen har i Norge kommet langt. I dag representerer de tre største trelastselskapene ca 80 % av all norsk trelastproduksjon. De to største drøyt 70 %, og den største som er Moelven Industrier ASA, ca 40 %. På 90-tallet representerte til sammenligning de tre største ca 45 % av all norsk produksjon. Vi mener det er helt sentralt at vi som leverandører er i posisjon til å påvirke denne industriens videre utvikling. Selskapskommentarer (tilknyttede selskaper) Moelven Industrier ASA (25,1 %) Byggevaremarkedet i de deler av verden som har den største andelen av det globale treforbruket fortsatte den svake utviklingen fra Det internasjonale trelastmarkedet er inne i den mest langvarige lavkonjunkturen siden andre verdenskrig. Denne utviklingen presset trelastprisene ned til et nivå hvor bruttomarginene for produksjon av trelast rettet mot eksportmarkedene ble presset ned til et meget lavt nivå i første halvår. Denne utviklingen rammet Moelvens Timber divisjon og driftsresultatet ble negativt med kr 11,6 mill. (kr 74,6 mill.). Moelvens Wood divisjon som i hovedsak er rettet mot det skandinaviske byggevaremarkedet, opplevde også en nedgang i sitt driftsresultat til kr 23,5 mill. En viktig årsak til dette var et tiltakende overutbud av trelast. Begge divisjonene opplevde en klar resultatforbedring i fjerde kvartal grunnet svekkelsen av norsk og svensk valuta, og en generell markedsbedring. Total omsetning ble kr 8,60 mrd. (kr 8,12 mrd.). Resultatet på kr -64,3 mill. er ikke tilfredsstillene. Det ble totalt investert kr 340,4 mill. i anleggsinvesteringer og oppkjøp. Alvdal Skurlag AL (37,2 %) Selskapets virksomhet er rettet inn mot leveranse av trelast til byggevarehandelen og prosjektmarkedet. For å bli tilpasse seg disse markedene er det de siste årene gjennomført omfattende nyinvesteringer i oppgradering av høvleri, fingerskjøtanlegg, og anlegg for oljebehandling av trelast til eksteriørformål. Parallelt med dette er selskapets markedsorganisasjon forsterket. Selve sagbruket ble i 2010 besluttet avviklet da en ikke fant det økonomisk forsvarlig å fortsette. Selskapet oppnådde i 2013 en omsetning på kr 137,5 mill. (kr 131 mill.), og et økonomisk resultat før skatt på kr 12,1 mill. (kr 13,8 mill.). Egenkapitalandelen er 78 % (74 %). Materialbanken (43,1 %) Selskapet er rettet inn mot markedet for tradisjonsbruk av tre. Typisk er det restaurering av eldre bygninger og leveranser til nye prosjekter. I de siste par årene har leveranser av elementbygg hovedsakelig til landbruket vokst til å bli et nytt stort produkt. Det største enkeltproduktet er trelast av furu kjerneved. Selskapets omsetning økte til kr 41,4 mill. (kr 32,8 mill.). Det økonomiske resultatet etter skatt ble kr -0,9 mill. (kr 0,3 mill.). Resultatsvekkelsen skyldes tap knyttet til konkurs hos en større kunde. 10

11 EIENDOMSRÅDGIVNING Med eiendomsrådgivning mener vi rådgivning i skjæringspunktet mellom aralbruk, eiendomsrett, økonomi og jus. Rådgivning I 2013 har vi videreført prinsippet om første time gratis. Dette har ført til en bred kontakt med skogeiere og problemstillinger disse er involvert i. Enkelte henvendelser avsluttes etter denne første timen, mens mange videreutvikles til et oppdrag. Tjenestetilbudet har i 2013 vært innenfor en rekke områder. Som eksempler kan nevnes: Skatteplanlegging Insolvens/konkurs Refinansiering og taksering Eiendomskjøp og finansieringsmodeller Avvirkningsplanlegging Spørsmål knyttet til jordskifte og makeskifte Kjøp og salg av skog Omdanning av ulike enheter til samvirkeforetak Tvister om eiendomsrett Ulike rettstvister Fordelingsnøkler for skogsbilveger og kombinerte veger Virksomheten er mangfoldig og gir et vesentlig økonomisk bidrag til avdelingens finansiering. Noen produktområder vil vi nedenfor kommentere særskilt. Generasjonsskifte og taksering Det gjennomføres svært mange generasjonsskifter i skogbruket hvert år. Regnskapsførere og advokater arbeider innenfor disse feltene, men vår erfaring er at det ofte mangler skogfaglig kompetanse i slike prosesser. Vi påtar oss derfor bistand til generasjonsskifte enten som bidragsyter på enkelte temaer eller ved gjennomføring av hele prosessen. I enkelte kompliserte saker kobler vi inn ekstern, spisskompetent bistand. 1. januar 2014 opphørte arveavgiften. Dette gjør generasjonsskifte, særlig på de større eiendommene, mye enklere. Vår opplevelse er at det vil bli større etterspørsel etter kvalifiserte verdivurderinger på skog- og landbrukseiendommer fremover ved at kostprisen vil bli veldig sentral. Bistand ifm generasjonsskifte vil derfor åpenbart forandre seg som følge av dette avgiftsbortfallet, men bistandsbehovet vil faktisk kunne bli større. Ved at vi fremdeles har høyt skattetrykk i skogbruket, vil det være viktig å gjøre skatteplanlegging som en del av generasjonsskifte eller et eventuelt salg. Her har vi god kompetanse på å kombinere dette med anvendt skogbruk. Rammevilkår i endring Prisreguleringen på landbrukseiendommer synes nå å være under avvikling. Dette vil føre til at markedet for konsesjonsrelaterte verdivurderinger bortfaller. Men samtidig vil kompetansekravet til taksator øke ved at man må ha høy kunnskap om markedet. Her ser vi for oss at våre tjenester kan bli mer etterspurt. Den sittende regjeringen har varslet betydelig endringer innenfor eiendomslovgivningen. Enkelte elementer av dette har potensiale i seg til for å bli vedtatt og vil i så fall endre premissene for eiendomsomsetning. Hvilket utslag dette vil få, er vanskelig å si, men det er naturlig at en liberalisering vil føre til økt omfang av omsetninger. I regjeringsplattformen står det entydig at skattebelastningen ved salg av landbrukseiendommer skal reduseres fra full beskatning (rundt 50 %) til kapitalskatt (27 %). Ved at dette ikke er innfridd i statsbudsjettet for 2014, antar vi at dette vil redusere eiendomsomsetningen i Imidlertid er det viktig at de som ligger i startgropa for å selge sin eiendom, nå kjenner sin besøkelsestid og igangsetter prosessen slik at de kan trykke på knappen hvis skattereduksjonen blir et faktum. 11

12 Årsberetning 2013 NÆRINGSPOLITIKK Næringspolitikk omfatter alle de tiltak og aktiviteter som er med på å påvirke de rammer som skognæringen arbeider innenfor. Frivillig vern av skog Frivillig vern innebærer at grunneier tilbyr myndighetene et område for fredning. Under forutsetning av enighet om erstatning og fredningsbestemmelser, blir området fredet som naturreservat etter naturmangfoldloven. Ved utgangen av 2013 er 11 områder på til sammen ca daa totalareal fredet gjennom ordningen med bistand fra Glommen. Dette utgjør ca daa produktiv skog og involverer 42 skogeiere. Følgende områder ble fredet i 2013: Utvidelse av Ledsageren i Stor-Elvdal, Lavåa, Jernåa og Gita i Åmot samt Drevdalen i Trysil. Det er sendt tilbud om ett nytt område i Dette er Gammeldalen i Tynset. Gammeldalen utgjør ca daa. 34 skogeiere er involvert. Det er tilbudt flere områder enn det årlig har blitt bevilget penger over statsbudsjettet til å frede. Dette har gitt seg utslag i at prosessen fra det blir gitt tilbud fra grunneier til fredning blir gjennomført har tatt lenger tid enn det burde. Myndighetene har også takket nei til flere områder med lav biologisk verdi. Det har vært arbeidet med å øke bevilgningene til erstatninger slik at saksbehandlingstiden kan gå ned. Det ble bevilget 100 millioner kroner ekstra over statsbudsjettet for 2013, tilsvarende ekstra bevilgning ligger inne i statsbudsjettet for Det er håp om at dette bidrar til å få fortgang i saker som ligger på vent og at saksbehandlingen framover vil ta mindre tid. Nasjonalparker og landskapsvernområder Sølen landskapsvernområde i Rendalen ble fredet i februar Her har vi avholdt grunneiermøte og meldt inn krav om erstatning for de grunneierne som har ønsket dette. Det har ikke startet noen forhandlinger om erstatninger. Fulufjellet nasjonalpark og Fregn naturreservat øst for Ljøra i Trysil ble fredet i april Her er det avholdt grunneiermøter og vi har bistått grunneierne med å melde krav om erstatning. Det er håp om at forhandlinger om erstatning for begge områdene blir gjennomført i Regional plan etter plan- og bygningsloven Fylkestingene i Hedmark og Oppland har vedtatt regional plan for Rondane-Sølnkletten området. Formålet med planen er å ta vare på villreinen gjennom bærekraftig bruk av områdene. Denne planen kom til gjennom en bred prosess der samtlige berørte kommuner og aktuelle interesseorganisasjoner var involvert. Etter innsigelse fra fylkesmennene i Hedmark og Oppland har Miljøverndepartementet overprøvd planen og gitt villreinen strengere vern. Dette er statlig overstyring av en bred lokal prosess og grunneierinteressene kommer ennå dårligere ut enn de gjorde i den opprinnelige planen. Selv om planen i seg selv ikke er rettslig bindene, gir den så store føringer til kommunal arealplanlegging at virkningen blir som om området er underlagt vern. Med en slik plan blir plan- og bygningsloven brukt som verneplan uten at det utløser rett til erstatning. Nye næringspolitiske muligheter Etter åtte år med rødgrønn regjering medførte Stortingsvalget høsten 2013 regjeringsskifte. Erna Solberg overtok som statsminister fra Høyre med Fremskrittspartiet som regjeringspartner. Nye regjeringskonstellasjoner gir nye polititiske utfordringer og muligheter. Erna Solbergs regjering ønsker å forenkle landbruket med å bygge ned det offentlige regelverket. I Sundvollenplattformen står det: Gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbudet og priskontroll. Dette er vel og bra, men for oss er det grunnleggende at man også har fokus på å gi dagens og fremtidens eiere muligheter til næringsmessig utnyttelse av eiendommenes samlede ressurser at man gis tilgang til arealene. Det er tross alt gjennom langsiktige inntektsstrømmer at landbruksnæringen bygges og drives. Det er derfor også behov for en gjennomgang av både lovverk og forvaltningspraksis med hensyn på både skogsdrift og annen ressursutnyttelse på eiendomsnivå. Samferdsel Nedleggelsene av Norske Skog Follum og Peterson&Søn i 2012, samt Sødra Cell Tofte i august 2013 har synliggjort betydningen av et fungerende jernbanenett for tømmertransport. Bortfallet av om lag 3,5 millioner kubikkmeter tømmer og flis har medført et betydelig økt fokus på behovet for effektive og rimelige transportløsninger for tømmer både på sjø og bane. Drøyt ti år etter at Røros- og Solørbanen var truet av nedleggelse er betydningen av et fungerende jernbanenett i ferd med å vokse hos både politikere og hos andre aktører i skognæringen i Sør-Norge. Med de store reduksjonene i forbruk av massevirke innenlands har det vært tvingene nødvendig å finne andre omsetningskanaler for massevirket. Løsningen har vært økt eksport til svensk skogindustri. Som en følge av dette har transporten av tømmer på jernbane økt i 2013 ikke bare på Røros- og Solørbanen, men også på andre jernbanestrekninger i Sør-Norge. Utfordringen er at det er store kapasitetsproblemer på det norske jernbanenettet, og at deler av nettet ikke er elektrifisert. 12

13 Elektrifisering av Røros- og Solørbanen er en målsetting for oss. Sammen med andre aktører var vi med på å etablere Jernbaneforum for Røros- og Solørbanen. Jernbaneforumet fikk i 2013 utarbeidet rapporten: Utvikling av Røros- og Solørbanen Nødvendig utbygging for å få vekst i godstrafikken nord sør og livskraftig tømmertransport fra innlandet. Rapporten viser betydningen av å elektrifisere Røros- og Solørbanen. Ikke bare for tømmertransporten sin del, men også for at utbyggingen av Inter City-forbindelsen til Lillehammer skal gå raskest mulig og at Stortingets målsetting om en tredobling av godstransporten på bane innen 2040 skal kunne oppnås. Rapporten ble overlevert statssekretær i samferdselsdepartementet John-Ragnar Aarset i desember. Skognæringen har gjennom flere år arbeidet for å gjøre det tillatt med tømmervogntog på 60 tonn og 24-meters lengde. I april 2013 ble det tillatt med 24-meters lengde og i oktober kom endelig forskriftsendringen som tillater inntil 60 tonn på utvalgte riksveier. For å få effekt av denne forskriftendringen er det viktig at også det fylkeskommunale- og det kommunale veinettet åpnes for tilsvarende vogntog. Det er i hovedsak bruer med bæreevne under 60 tonn som er begrensende for vogntogenes totalvekt. I Hedmark har vi god oversikt over hvilke bruer det er som utgjør slike flaskehalser på det fylkeskommunale veinettet. Det er derfor en relativt enkel oppgave å oppskrive det resterende veinettet til 60 tonn. For det kommunale veinettet er det gjennomført møter med de fleste kommunene i Hedmark for å forklare skognæringens behov for økt totalvekt, og for å plukke ut de ønskede veistrekningene. Resultatet av gjennomgangen vil ikke bli kjent for de nye veilistene legges fram tidlig i Med tanke på at transportavstanden til den treforbrukende industrien har økt de siste årene, er det avgjørende at vi i Norge får rammebetingelser for transport på linje med våre konkurrenter, og at rammevilkårene i Norge utvikles i tråd med våre naboland. fra hele fargepaletten av politiske partier. Til tross for advarsler fra hele verdikjeden gjennom flere år måtte det dessverre denne type hendelser til før næringen ble tatt på alvor og politikerne responderte. Det medførte imidlertid en stortingsvalgkamp med mer fokus på skognæringens rammebetingelser enn på lenge. Nå er det næringens utfordring å holde på denne oppmerksomheten og utnytte den til bedrede rammebetingelser for skogbruket generelt og skogeierne spesielt. Skogfond Tømmeromsetningen i Hedmark i 2013 var drøye 3,0 mill. m 3. Det er den høyeste avvirkningen i fylket siden Koreaboomen. Aktiviteten i skogkultur og andre investeringer var også rekordhøy i Aldri tidligere har det blitt investert så mye i skogkultur og skogsveger, i nominelle kronebeløp. Til tross for det høye investeringsnivået er det ønskelig med ytterligere økning med tanke på framtidig skogproduksjon og nødvendig oppgradering og vedleikehold på skogsvegnettet. Tiltak Skogkultur Skogbruksplaner Skogsveger m. skattefordel Bioenergiformål Andre formål Sum forbruk Innestående pr Med den økte avvirkningen er det naturlig at innestående skogfond øker ved årsskiftet. Det gir grunnlag for en fortsatt positiv utvikling i investeringene i skogkultur og skogsveger i Hedmark i årene som kommer. Hjortevilt Prosjektet Beitetaksering for elg er på det nærmeste avsluttet. Prosjektet har hatt som målsetting å utvikle en metode som sikrer både offentlig og privat viltforvaltning nødvendig informasjon om elgens beite, beitegrunnlag og beiteskader på skog. Videre er det utarbeidet forslag til organisering og finansiering av beitetakstene. I tillegg til å registrere elgens beite på furu, gran og de viktigste lauvtreslagene, legges det opp til å registrere foryngelsen av furu i form av treantall av uskadde og skadde furutrær i vinterleveområdene for elg. For skogeierne i utsatte beiteområder er det viktig å få konkrete tilbakemeldinger på foryngelsen i beiteområdene og dermed få informasjon om muligheten for framtidig produksjon av tømmer med god kvalitet. Politisk oppmerksomhet Stortingsvalget 2013 Utfordringene i skognæringen, symbolisert med nedleggelsen av Peterson&Søn, Norsk Skog Follum og Södra Cell Tofte, tiltrakk seg politisk oppmerksomhet i Det medførte besøk til oss og til andre aktører i næringen i Hedmark 13

14 Årsberetning 2013 organisasjon og informasjon Virksomhetsområde organisasjon og informasjon omfatter andelslaget og dets eiere, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. Skogeierområdene Serviceavgift Serviceavgiften for 2013 ble i årsmøtet i 2012 vedtatt uendret. Dette innebærer en fast del pr andelseier på kr 500, i tillegg betales kr 36 pr obligatoriske andel. I 2013 ble det innbetalt kr 2,78 mill. i serviceavgift fra andelseierne. Dette er en viktig del av finansieringen av vårt næringspolitiske arbeid. Glommen Skog Nord-Østerdal Folldal Tolga Tynset Alvdal Stor-Elvdal Os Rendalen Engerdal Glommen Skog Trysilvassdraget Andelseier- og valgkretsmøter I henhold til vedtektene ble det avholdt andelseiermøter i de seks skogeierområdene i løpet av mars måned. Andelseiermøtene behandler innstillingen til andelslagets årsmøte om årsberetning og regnskap og velger representanter fra skogeierområdet til andelslagets årsmøte. Oslo-skogeierne har ikke den samme formelle rollen som andelseiermøtene, men vi har lang tradisjon for å avholde et tilsvarende møte for dem hvor det velges to observatører for denne gruppen. Glommen Skog Midt-Østerdal Glommen Skog Sør-Østerdal Glommen Skog Solør Åmot Elverum Våler Trysil Åsnes Årsmøte Årsmøtet ble avholdt 18. april på Terningen Arena i Elverum. I møtet fikk vi besøk av storingsrepresentant Steinar Reiten (KrF) og politisk rådgiver John Anders Røse som var på Hedmark-visitt sammen med direktør for kommunikasjonog samfunnskontakt Ellen Ahlsen og rådgiver Dag Skjølaas fra Norges Skogeierforbund. Økt vogntogvekt, utbedring av flaskehalser, skatt - fjerning av eiendomsskatt, stimulans mot fornybar energi og statlig deltakelse på eiersiden var signaler årsmøtet sendte med politikerne. Sammensetning av representanter til årsmøte 2014: Skogeierområdene fungerer både som valgkretser og som bindeledd mellom andelseierne og andelslagets styre og ledelse. Skogeierområdets oppgave er å være kommunikasjonskanal mellom den enkelte andelseier, styret og administrasjonen. I tillegg til å være den arenaen hvor du som eier kan påvirke organisasjonens prioriteringer, er skogeierområdene et faglig forum for medlemmene. Detaljer om arrangementer og saker som har vært behandlet i hvert enkelt skogeierområde finnes på s Økning i antall medlemmer Nord- Odal Glommen Skog Vinger og Odal Sør- Odal Grue Kongsvinger Eidskog Det har vært økende interesse for medlemskap i Medlemstallet har økt fra i 2012 til i Antall andelseiere pr Volum fra andelseiere Årsmøterepr./ tillitsvalgte i skogeierområdene GS Nord-Østerdal GS Midt-Østerdal GS Sør-Østerdal GS Trysilvassdraget GS Solør GS Vinger og Odal Sum totalt Høstmøte Hver høst inviterer vi våre tillitsvalgte til høstmøte. I år ble møtet lagt til Trysil 13. og 14. november. Høstmøtet er et arbeidsmøte for tillitsvalgte, styret og administrasjonen hvor viktige saker settes på dagsordenen. Følgende eksterne innledere deltok: Syreleder Asbjørn Reinkind i Moelven Industrier ASA orienterte om tiltakene som gjennomføres for sikre god drift og en konkurransedyktig virksomhet framover. 14

15 Statssekretær i Landbruks og Matdepartementet, Hanne Maren Blåfjelldal, takket ja til invitasjonen om å delta på Glommens høstmøte bare 10 dager etter utnevnelsen. Den ferske statssekretæren var tydelig på at hun ikke er «landbruksekspert». Hun besøkte oss derfor med et ønske om å lære mer om skognæringens utfordringer og muligheter. Skogkvelder og fagarrangement Vårt behov for å være synlig på flere arenaer blir viktigere. I samarbeid med tillitsvalgte og skogavdelingen har vi hatt flere treffpunkter gjennom året. Vi har hatt fagarrangementer på skogeierområdenivå, på kommunenivå og i form av lokale miniskogdager. Det enkelte arrangementet er omtalt under skogeierområdenes rapporter på s 33 til 38. Lørdag 24. august ble det arrangert jubileumsskogdager i samtlige skogeierområder for å markere vårt eget 110-årsjubileum og Norges Skogeierforbunds 100 års jubileum. Kursaktivitet Det er gjennomført seks kurs i Innføring i skogbruk, ett i hvert skogeierområde. Det var 44 deltakere. Informasjon Synliggjøring og omdømmebygging er den røde tråden i informasjonsarbeidet vårt. Våre interne kanaler er det opplagte valget for informasjonen til medlemmene våre, men vi har i tillegg behov for å nå ut over egne rekker. I løpet av året har vi jevnlig fått redaksjonell omtale i lokalpressen. Vårt jubileumsbilag Rike opplevelser på lag med skogen gjennom 110 år, gikk ut til samtlige abonnenter av Østlendingen og Glåmdalen 24. august. Medlemmene våre holdes oppdatert gjennom våre interne informasjonskanaler, Glommen Nytt, sms-varsling, på Facebook, e-post og gjennom skogeiersamvirkets felles informasjonskanal Skog. Lansering av ny nettside Vår nye netteside ble lansert i mai. Nyhetsstoff, vårt tjenestetilbud og informasjon om aktiviteter i skogeierområdene og den øvrige organisasjonen er hovedfokus på vår nye nettside. Den har fått en brukervennlig struktur og et oppdatert utseende. Besøk oss på 15

16 Årsberetning 2013 årsberetning 2013 Personal helse, miljø og sikkerhet Sykefravær og HMS Vi er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv). Sykefraværet steg fra 1,49 % i 2012 til 2,74 % i Av dette representerte sykemeldt fravær 2,12 % og egenmeldt fravær 0,62 %. Gjennomsnittlig ansiennitet er 15 år og gjennomsnittsalderen 50,8 år. Det var ingen alvorlige skader eller ulykker i Likestilling Vi har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Av 48 ansatte er sju kvinner. I valgperioden 2013/2014 er åtte av 33 tillitsvalgte i skogeierområdene kvinner. I styret er tre av de seks årsmøtevalgte medlemmene kvinner. Økonomi Konsernets morselskap, Glommen Skog SA, hadde i 2013 en omsetning på kr 700 mill. (kr 695 mill.). Økningen forklares med økt tømmeromsetning og tjenestesalg. Driftsresultat I ble kr 20,6 mill. (kr 19,2 mill.). Etter utbetalt pristillegg på andelseiernes leveranser på kr 21,4 mill. ble driftsresultatet kr -0,8 mill. Finansresultatet ble kr 3,0 mill. (kr 7,0 mill.). Svekkelsen i finansresultat skyldes nedskrivninger av aksjer og lån hovedsaklig i vårt tilknyttede selskap Foran AS. Resultat før skatt ble kr 2,2 mill. (kr 5,9 mill.). Morselskapet hadde pr en egenkapitalandel på 88 prosent. I konsernregnskapet er Glommen Skog AS det eneste datterselskapet som blir konsolidert (100 %). Selskaper hvor eierandelen er større enn 20 % og vår innflytelse ikke betraktes som bestemmende behandles som tilknyttede selskaper og vår andel av det enkelte selskaps økonomiske resultat er tatt inn i konsernresultatet. Resultatet i det enkelte datter- og tilknyttede selskap er vist i note 8. Konsernets årsresultat ble et underskudd på kr -26,0 mill. Konsernets egenkapital er kr 552,3 mill. (kr 562,8 mill.) og egenkapitalandelen 88,7 % (88,7 %). Styret vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende da omløpsmidlene på kr 173 mill. skal sees i forhold til samlet kortsiktig gjeld på kr 66 mill. Konsernets kredittrisiko er i hovedsak knyttet til at tømmerkundene ikke får økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Denne risikoen begrenses gjennom bruk av bankgarantier for mellomværende, samt en løpende kontroll av omfanget av mellomværende mot de enkelte kunder. Konsernet har en begrenset valutarisiko da det meste av inntekter og kostnader er i norske kroner. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et korrekt bilde av Glommens stilling ved årsskiftet. Det framlagte konsernregnskapet og balanse gir etter styrets oppfatning en fyllestgjørende informasjon om driften av andelslaget og konsernet. I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn. Etter styrets vurdering er det ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelsen av årsregnskapet for andelslaget og konsernet. Disponering av årets resultat Et av andelslagets viktigste oppgaver er å arbeide for økt pris og avsetning på andelseiernes tømmer. Som et redskap for å påvirke dette har den norske skogeierorganisasjonen lang tradisjon i å utøve innflytelse gjennom eierengasjement i skogindustrien. Styret har de siste årene lagt til grunn at slike eierengasjement ikke skal være belånt. Andelslaget skal til enhver tid ha finansiell handlefrihet til å kunne delta i nye engasjement og å kunne delta med kapital i allerede eksisterende eierengasjement når dette blir vurdert som hensiktsmessig ut fra våre mål med eierskapet. Bakgrunnen for dette synet på krav til egenkapital ligger i at de fleste deler av skogindustrien er sterkt syklisk og hvor den finansielle soliditet i en lavkonjunktur lett kan bli en kritisk faktor. Årsresultatet i morselskapet viser et overskudd etter skattekostnad på kr 0,4 mill. før årsoppgjørsdisposisjoner. Styret foreslår at hele resultatet overføres til annen egenkapital. Egenkapitalen i andelslaget blir etter dette kr 509,2 mill. (kr 509,0 mill.). Utsikter 2014 De siste to årene har vært meget krevende for skognæringene. Svake ferdigvaremarkeder kombinert med en sterk norsk krone har gitt svak lønnsomhet i skogindustrien. Dette sammen med et generelt høyt norsk kostnadsnivå har resultert i omfattende nedleggelser i norsk treforedlingsindustri. Dette skapte en situasjon hvor vårt massevirke måtte finne nye kunder og logistikkløsninger. Mot slutten av 2013 så vi en bedring i markedet for skogindustriens ferdigvaremarkeder. Dette kombinert med en svekkelse av den norske kronen bidro til en klart bedret lønnsomhet i skogindustrien. Vår oppfatning er at vi nå er på vei inn i en bedre konjunktur. Samlet forventer vi et 2014 med full avsetning og tømmerpriser over gjennomsnittet for Styret vil rette en stor takk til andelseiere, tillitsvalgte, ansatte og samarbeidspartnere for innsatsen i

17 Elverum, 12. februar Styret. Egil Magnar Stubsjøen Dag-Henrik Sandbakken Per Olav Løken Marit Astrup Henriette Svenneby Anne Marie Flo Hvidsten Even ifarnes Simen Bredvold Helge Urstrømmen Disponent 17

18 Årsberetning 2013 Resultatregnskap 2013 alle tall i kr MORSELSKAPET KONSERNET NOTE Driftsinntekter Salgsinntekter Salg av varer og tjenester Gevinst ved salg av anleggsmider Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 9, Driftskostnader Vareforbruk Innkjøpte varer og tjenester Lønn- og sosiale kostnader 3,4, Ordinære avskrivninger 6, Andre dritfskonstnader Sum driftskostnader Driftsresultat I Andeleiertillegg (1 048) (787) Driftsresultat II (582) (287) Finansinntekter og kostnader Aksjeutbytte Inntekt/kostnad på investering i datterselskap Resultat i tilknyttede selskap 8 (26 960) (7 455) Rente- og obligasjonsinntekter (103) Gevinst ved aksjesalg (103) Renteinntekter markedsbaserte omløpsmidler Annen finansinntekt 0 (200) (3 740) Nedskriving/tap av finansielle anleggmidler (1 716) (200) (426) (388) Annen rentekostnad (393) (426) Verdiendring finansielle omløpsmidler Resultat finansinntekter og -kostnader (23 672) (2 832) Ordinært resultat før skattekostnad (24 254) (3 119) Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat 13 (26 031) (4 857) Disponering av årsresultat Overføring fra/til annen egenkapital (26 031) (6 579) Avsatt utbytte andelseiere Sum disponert (26 031) (4 857) 18

19 BALANSE 2013 alle tall i kr MORSELSKAPET KONSERNET NOTE EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 0 0 Utsatt skattefordel Goodwill Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 6, Maskiner og anlegg 6, Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l. 6, Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap Investeringer i tilknyttede selskap Aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Beholdning avvirkningstjenester Fordringer Forskudd tømmerleverandører Mellomværende med konsernselskaper Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Markedsbaserte aksjer og obligasjoner Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER