Årsberetning } Godt resultat tross utfordringer i tømmermarkedet. } Stor økning i tømmeromsetningen. } Forslag om etterbetaling på tømmer.
|
|
- Eirik Rasmussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsberetning } } Godt resultat tross utfordringer i tømmermarkedet. } Stor økning i tømmeromsetningen. } Forslag om etterbetaling på tømmer. Ny organisasjonsmodell er iverksatt.
2 Innholdsfortegnelse 3 Hovedtall Styrets beretning: 4-5 Virksomheten Glommen Skog BA er et andelslag for skogeiere i Hedmark. Hovedkontoret er i Elverum Virksomhetsområde Skog ivaretar tømmerkjøp, tømmersalg, avvirkningstjenester, skogkulturtjenester og annen skogfaglig tjenesteyting Virksomhetsområde Næringspolitikk omfatter alle de tiltak og aktiviteter som er med på å påvirke de rammer som skognæringen arbeider innenfor Virksomhetsområde Organisasjon og Informasjon omfatter andelslaget og dets eiere, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. 16 Virksomhetsområde Investering omfatter forvaltning av organisasjonens eierengasjement. 17 Bedriftsorganisasjonen og økonomi Samlet ble konsernets omsetning 701 millioner kroner, driftsresultatet ble 7 millioner kroner Virksomhetens utfordringer Glommens oppgave er overordnet å bidra til økt avkastning på andelseiernes eiendommer Regnskapet Statistikker 32 Tillitsvalgte Skogeierområdenes aktivitetsrapport Førtrykk: Typisk Bjørseth AS. Trykk: RK Grafisk. Der annet ikke er nevnt er bildene fra Glommens fotoarkiv.
3 Hovedtall 2010 MORSELSKAPET Virkesomsetning Totalt tømmerkjøp i m Herav tømmerkjøp fra andelseiere i m Tømmeromsetning i mill. kroner Tjenester Adm. av skogsdrifter i m Adm. skogsdrift og kultur i mill. kroner Andelseiere Andelseierer, antall Leverandører, antall Gjennomsnittsleveranse pr leverandør i m Skogeierområder (skogeierlag), antall 6 19 Andelseiernes produktive skogareal i da Ansatte Antall Økonomi Driftsinntekter, mill. kroner Driftsresultat, mill. kroner 7 6 Finansresultat, mill. kroner Årsresultat, mill. kroner Egenkapitalandel, %
4 S T Y R E T S B E R E T N I N G Virksomheten Visjon: Med kjærlighet til naturen og mennesket i sentrum skal vi sammen skape større verdier. Virksomhetsidé: Vi er andelseiernes eget redskap for å utvikle størst mulig arealnytte. Glommen Skog BA er et andelslag eid av skogeiere. Hovedkontoret er i Elverum. Etableringen i 1903 markerte gjennombruddet for det organiserte skogbruket i Norge. Skogeierne ville ved samlet opptreden bedre økonomien i sitt skogbruk gjennom felles salg av tømmer og nærings - politisk arbeid. Siden den gang har Glommen hatt stor oppslutning og innflytelse som omsetningsorganisasjon av skogsråstoff, i industrieierskap og som næringspolitisk organisasjon. G L O M M E N S F O R M Å L Glommens formål er å bidra til best mulig avkastning på andelseiernes eiendommer ved å: tilby best mulig pris og avsetning for andelseiernes tømmer og et godt tilbud av konkurransedyktige tjenester, investere i en rasjonell og konkurransedyktig skogindustri, fremme vilkår som ivaretar og utvikler andelseiernes eiendoms- og forvaltningsrett, la andelseierne ta del i den verdiutvikling som Glommens kapital får. Formålet skal søkes fremmet i samarbeid med de øvrige skogeierandelslag og med Norges Skogeierforbund. G L O M M E N S V E R D I E R Vi skal spille på lag. Vi skal være åpne for nye inntrykk og ha mot til å tørre å feile. Vi skal anerkjenne hverandres ulikhet. G L O M M E N S S T R A T E G I Glommen ønsker å være en tydelig organisasjon med konkrete mål. Eierne skal vite hvilke hovedlinjer det arbeides etter og dermed lettere kunne komme med innspill til forbedringer. Dette er hva vi ønsker å opp - nå i perioden : S T R A T E G I O M R Å D E R Skogproduksjon Glommen skal i strategiperioden bidra til å øke volum og kvali tet i eiernes skogproduksjon ved å: etablere tynningskapasitet tilsvarende 35 % av total virkesomsetning, etablere kapasitet til å utføre ungskogpleie på inntil da pr år, etablere kapasitet til å kunne plante inntil 2,5 mill. planter pr år, etablere en forsyning av foredlet plantemateriale tilstrekkelig til å dekke andelseiernes behov, redusere elgens beitetrykk om vinteren til et bærekraftig nivå. Tømmeromsetning Glommen skal være det mest konkurransedyktige alternativet ved å: tilby tilstrekkelig avsetning, i sum ha de beste tømmerprisene, gjennomføre den mest verdifulle utnyttelsen av tømmeret, arbeide med en kontinuerlig effektivisering av avvirkning, transport og administrasjon. Industri Tremekanikk Som aktiv eierdeltaker i tremekanisk industri skal vi bidra til at det utvikles en norsk industri med betalingsevne på høyde med de beste i Europa og med en foredlingskapasitet stor nok til å dekke vårt avvirkningsbehov. Dette skal løses ved å: utvikle industribedrifter som er ledende mot definerte ferdigvare - markeder, etablere eierallianser med felles mål og tilstrekkelig kapitalbase som gir en langsiktig eierstruktur. Bioenergi Vi skal i vårt område bidra til økt avsetning til energiformål på minimum m 3 pr år ved å: etablere, sammen med trelastindustrien, felles distribusjonsselskap for energiråstoff (flis, grener, topp og rundvirke), påvirke offentlige beslutningstakere, delta som eier i bioenergiselskaper når det er nødvendig for å utløse igangsetting. 4
5 Rammebetingelser Vi skal styrke eiernes rammebetingelser for utøvelse og utvikling av nær - in gen ved å: søke forankring og samstemmighet om organisasjonens nærings - politiske program, bygge allianser med andre interessegrupper, bygge nettverk, framstå med faglig tyngde. Glommens økonomi Den samlede ressursbruk skal tilpasses slik at organisasjonen også i år med tømmeromsetning ned mot m 3 oppnår et positivt driftsresultat. Egenkapitalen skal over tid forrentes med 10 % pr år. Den obligatoriske andelskapitalen skal forrentes tilsvarende 3 mnd. NIBOR + 1 %, og tilleggskapitalen med ytterligere 1 %. Personal For å nå våre mål skal vi framstå som en attraktiv arbeidsplass for kompe - tente medarbeidere ved å: Bidra til medarbeidernes identifikasjon med Glommen og Glommens mål gjennom; - målstyrt organisering, - tydelige roller, ansvar og forventning til medarbeiderne, - medarbeiderinnflytelse til hvordan mål skal nås. Skape motiverte medarbeidere gjennom å: - utøve et lederskap som stimulerer og utvikler, - utvikle en lagånd med felles spilleregler og avklarte forventninger til hverandre. Tilby våre medarbeidere konkurransedyktige betingelser. V I R K S O M H E T S O M R Å D E R Konsernets virksomhet er inndelt i ulike virksomhetsområder. De enkelte virksomhetsområdene har samme overordnede formål og er enhetlig med hensyn til fagområde. Virksomhetsområdene er: Område Skog ivaretar tømmerkjøp, tømmersalg, avvirkningstjenester, skogkulturtjenester og annen skogfaglig tjenesteyting. Overordnet formål er å bidra til høyest mulig rot netto. Område Næringspolitikk omfatter arbeidet med rammebetingelser for skogbrukets næringsutøvelse og skogeiers råderett over egen eiendom. Overordnet formål er å sikre de beste rammebetingelsene for vår nær - ings utøvelse. Område Organisasjon og informasjon omfatter vår andelseierorganisasjon, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. Overordnet formål er å skape en organisasjon preget av aktivt eierskap. Område Investering omfatter forvaltning av organisasjonens ulike eier - engasjement. 5
6 S T Y R E T S B E R E T N I N G Skog Virksomhetsområde Skog ivaretar tømmerkjøp, tømmersalg, avvirkningstjenester, skogkulturtjenester og annen skogfaglig tjenesteyting. Glommen omsatte i % ( m 3 ) mer tømmer enn i Dette var en noe større økning i tømmeromsetning enn gjennomsnittet for alle skogeierandelslag tilsluttet Norges Skogeierforbund. Når vi vurderer økningen, må vi huske at hogsten i Norge i 2009 var den laveste på 34 år. Gjennom første halvår 2010 viste det seg at markedssituasjonen for viktige segmenter innen treforedlingsindustrien utviklet seg svært bra. Dette gjaldt i første rekke for celluloseprodusentene som opplevde tidenes beste priser for langfibret cellulose. Men også kartong- og emballasjeprodusentene opplevde et godt og stigende marked. Avispapir var imidlertid fortsatt svakt, selv om det på slutten av året ble klart at avispapirprisene endelig var på vei opp. Etterspørselen etter massevirke av både gran og furu økte gjennom året. Det samme gjorde prisene, og ved inngangen til 2011 opplevde vi den beste etterspørsel og de beste prisene på mange år. I 2010 etablerte vi også leveranser til den nyetablerte innkjøps - organisasjonen Södra Skog AS som i 2009 ble etablert for å kjøpe virke til Södra Cells cellulosefabrikk på Tofte i Hurum. Tynningsandelen ble opprettholdt på de foregående års høye nivå. Fra 2010 settes fokus i sterkere grad på den viktige 1. gangs tynning. Denne alene bidro med 14 % ( m 3 ) av vår totale tømmeromsetning i Driftsforholdene gjennom vinter og sommer var gode. Det kom mye nedbør utover høsten og det ble til dels svært bløtt i skogen. Men en tidlig vinter bidro til at driftsforholdene igjen bed ret seg mot slutten av året. Det var godt med oppdrag for skogsentreprenør ene som arbeidet for oss gjennom hele året. Vår aktivitet innen planting og ungskogpleie/forhåndsrydding har utviklet seg svært positivt de siste fem år, men ble i 2010 litt lavere enn året før. T Ø M M E R O M S E T N I N G Glommen kjøpte i ,061 mill. m 3 tømmer fra skogeierne. Inklusive datterselskaper omsatte Glommen konsern 1,246 mill. m 3 tømmer. Økt kvantum og høyere priser medførte at verdien av vårt tømmerkjøp fra skogeierne i 2010 ble kr 146,5 mill. (59 %) høyere enn året før var året da konsekvensene av finanskrisen i Europa og USA for fullt slo inn over skognæringen i form av lav byggeaktivitet og sterkt svekket etterspørsel etter trelast. Den lave avvirkningen i hele Europa og Nord- Amerika medførte imidlertid at produksjonen på sagbrukene, og trelastlagrene, raskt ble redusert til et lavt nivå. Samtidig ble det klart at den økende eksport av trelast fra Nord-Europa til Nord-Afrika og Kina til en viss grad kompenserte for den reduserte etterspørsel i Europa. Ved inngangen til 2010 var etterspørselen etter sagtømmer derfor stor. Sag tøm - merprisene økte betydelig gjennom første halvår og avvirkningen økte igjen til et normalt nivå. Etterspørselen etter trelast i Europa og USA var imidlertid gjennom hele 2010 fortsatt lav. Mot slutten av året ble det derfor klart at den økte produksjon på sagbrukene igjen førte til en betydelig økning av trelastlagre og sagtømmerprisen begynte igjen å falle. 6
7 I 2010 var vår andel av det totale tømmerkjøp i distriktet som blir innrapportert til skogfondsregnskapet (markedsandelen) på 52 %. Dette var høyere enn året før, men litt i underkant av tidligere års gjennomsnitt. Våre datterselskaper hadde en markedsandel på 11 % i vår geografi. G J E N N O M S N I T T S T Ø M M E R V E R D I T I L S K O G E I E R Gjennomsnitt sagtømmerpris inkl. spesialtømmer og utlegg, kr/m Gjennomsnitt sagtømmerstokk, m 3 0,166 0,168 0,164 0,171 0,174 Gjennomsnitt massevirke inkl. energivirke og gjerdestolper, kr/m Massevirke andelen av gran og furu 46,5 % 45,8 % 48,4 % 49,5 % 45,9 % Verdiene i tabellen er gjennomsnitt totalt for Glommen som følge av treslagsfordeling, sortimentsfordeling, og størrelsen på gjennomsnitts sagstokk. Furuandelen var på 32 %. Dette var litt lavere enn normalt og 8 prosentpoeng lavere enn i 2009, hvor vi hadde en svært høy furuandel. Spesialtømmerandelen av sagtømmer furu ble på m 3. Dette tilsvarte 21 % og var i underkant av det som har vært andelen gjennom mange år. Prisnivået for massevirke nådde bunnen i 4. kvartal Prisene økte både i 1. og 2. halvår 2010 og ved utgangen av året var gjennomsnittsverdien i sum for alle massevirkesortimentene av gran og furu kr 259 pr m 3. Dette var kr 56 (28 %) høyere enn ved utgangen av I 4. kvartal 2009 løftet sagtømmerprisene seg betydelig. De fortsatte å øke gjennom 2010 og i 4. kvartal var gjennomsnittsverdien av sagtømmeret (inkl. spesialtømmer og utlegg) over kr 500 pr m 3. Dette var kr 55 (12 %) høyere pr m 3 enn i samme periode året før. 7
8 B I O E N E R G I I 2009 startet vi omsetning av biovirke, et rundvirkesortiment som fan get opp virke som ikke kunne selges som ordinært massevirke eller energi - virke. Sortimentet omfattet alle treslag og har en romslig toleranse for rotråte. I 2010 ble det kjøpt m 3 av dette virket, ca m 3 mer enn året før, til en gjennomsnittspris på kr 142 pr m 3. Vi startet med å kjøpe heltrevirke til energiformål i Virket er i hovedsak lauvtre etter rydding av jordekanter. Dette fortsatte vi med i 2010, da det i distriktene fra Våler og sydover ble kjøpt lm 3 av slikt virke. Virket bør tørke over sommeren før det hugges til brenselsflis. Erfaringen viser at produksjonskostnaden for flis levert hos energiprodusent er høy i forhold til prisen som kan oppnås. Uten statstilskuddet til denne type energiflisproduksjon, som i 2010 var på kr 70 pr lm 3, er det under våre forhold i Hedmark, hvor det er langt til markeder av noen volummessig betydning, vanskelig å oppnå tilfredsstillende økonomi og betalingsevne for virket til skogeier. A V V I R K N I N G S T J E N E S T E R Vi hadde i 2010 driftsledelse av m 3 i sluttavvirkning, lukkede hogster og tynning. Dette ga en driftsandel på 78 %, hvilket var den høyeste som til da var registrert. I tillegg ble våre samarbeidende entreprenører benyttet ved Nordisk Tre sine avvirkninger i det indre østlandsområde. Totalt driftskvantum ble som følge av dette på m 3. Dette var m 3 (30 %) mer enn året før. S K O G K U L T U R I 2010 hadde vi ca. 55 personer i arbeid med planting, ungskogpleie og forhåndsrydding gjennom skogkultursesongen. Dette var noen færre enn året før. Sesongen ble litt kortere og totalt plantetall og ungskogpleieareal ble litt lavere enn i Av de sysselsatte skogkulturarbeiderne var ca. 50 utenlandske, vesentlig fra Polen. De aller fleste hadde arbeidet for Glommen i en eller flere sesonger tidligere og hadde gjennomgått grundig opplæring. Det var også i 2010 et utmerket samarbeid med skogavdelingen hos Fylkes - mannen i Hedmark om finansiering av tiltak for å realisere felles ambisjoner og mål om et høyt og kvalitetsmessig godt nivå på skogkultur. 8
9 Utførte arbeider Markberedning, da Plantesalg, mill. stk 1,035 1,709 2,000 2,243 2,185 1,764 Plantearbeide, mill. stk 0,702 1,137 1,492 1,640 1,712 1,437 Ungskogpleie, da Forhåndsrydding, da Skogeiers kostnad Markberedning, kr/da Plantesalg, kr/stk 1,88 1,72 1,72 1,75 1,76 1,77 Plantearbeide, kr/stk 2,22 1,82 2,09 2,51 2,62 2,55 Ungskogpleie, kr/da Forhåndsrydding, kr/da året helt ut av selskapet. Tømmeromsetningen i selskapet har de siste årene hatt en negativ trend, og vi ser det ikke lenger som et strategisk eierskap. O R G A N I S A S J O N Ved utgangen av 2010 bestod den administrative bemanningen i Virk - som hetsområde Skog av 25 personer som utførte 24 årsverk. Dette var 1 person og 0,6 årsverk mer enn i ,7 årsverk var engasjert i tømmerkjøp og tjenesteyting i distriktene og 6,3 årsverk i tømmersalg, ut - syning og andre fellesfunksjoner. Det var 1 kvinne ansatt i Virk somhets - område Skog. Personal og kontorkostnader var i ,4 % høyere enn i D A T T E R S E L S K A P E R Glommens datterselskaper Nordisk Tre AS og Glåmdal Tre AS inngår under aktivitetsområdene til Virksomhetsområde Skog. Nordisk Tre AS (eierandel 100 %) driver med skogforvaltning, tømmeromsetning, annen skoglig tjenesteyting samt utleie av arbeidskraft til skog kulturarbeider. Fra 1. januar 2009 overtok selskapet forvaltningsoppdragene for henholdsvis Statens skogeiendommer i Trøndelag og på Øst - landet og for Forsvarets skogeiendommer. Høsten 2010 la Statskog sitt skogforvaltningsoppdrag ut på ny anbudskonkurranse. Nordisk Tre vant igjen konkurransen og inngikk avtale om forvaltning av Statens skog eiendommer i Trøndelag og på Østlandet for to nye år. Tømmer omsetningen i selskapet var i 2010 på m 3. Utleie av utenlandsk arbeidskraft til skogkulturarbeider lå på samme nivå som i Glåmdal Tre AS omsatte tømmer og utførte avvirkningsoppdrag for skog - eiere som ikke benyttet seg av skogeierandelslagenes tjenester. Selskapet omsatte i 2010 ca m 3 tømmer. Glommen solgte seg på slutten av Ø K O N O M I For Virksomhetsområde Skog, uten datterselskaper, ble driftsresultatet i 2010 kr 13,7 mill. Foto: Trygve Øvergård 9
10 M I L J Ø S E R T I F I S E R I N G I G L O M M E N Glommen er på lik linje med det øvrige skogbruket i Norge miljøsertifisert. Gjennom miljøsertifiseringen dokumenterer vi et bærekraftig skogbruk, der vi også tar hensyn til miljøet. Dette er nødvendig for å sikre avsetning av virke fra skogen. Oppgaver skogeier er pålagt med bakgrunn i sertifisering: Gjennomføre miljøregistrering på eiendommen. Sørge for at all aktivitet på skogeiendommen blir gjennomført iht. miljøstandard. Dokumentere miljøhensyn som blir tatt under avvirkning. 1 0 Å R M E D M I L J Ø S E R T I F I S E R I N G Glommen ble miljøsertifisert etter ISO etter prinsippene i Levende Skog standard i juni I løpet av disse 10 årene har det skjedd mye: Miljø har fått en vesentlig plass i vår virksomhet. Kunnskapsnivået knyttet til god og bærekraftig skogbehandling er hevet. Nesten alle skogeiendommer har gjennomført nøkkelbiotopregistrering. Arbeidet knyttet til nøkkelbiotoper har vært spesielt omfattende. Nøk - kelbiotoper er blitt registrert. Det er også brukt mye tid og ressurser for å sikre at vi evner å ivareta de registreringer som er gjort. Dette er arbeid knyttet til kvalitetssikring og utarbeidelse av kartdata med nøkkelbiotoper og bruk av GPS. Det er knyttet strenge rutiner til hogst i områder med nøkkelbiotoper. Her spiller skogbruksleder en sentral rolle. Vi opplever hele tiden en innstramming av miljøkravene. Det resulterer i økte kostnader som den enkelte skogeier og Glommen må betale. Stadig skjerpende miljøkrav bygger ikke oppunder økt forståelse for miljøet. M I L J Ø P O L I T I K K I G L O M M E N S K O G B A Glommen forurenser ikke det ytre miljø gjennom sin virksomhet. Vår miljø politikk er utarbeidet av styret og omfatter hele bedriften. Glommen vil gjennom sin virksomhet bidra til at skogeierne vi kjøper tømmer fra driver et bærekraftig skogbruk som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs, bevarer det biologiske mangfoldet og ivaretar skog- og utmarksarealenes betydning for kultur, miljø og friluftsliv. I Glommens daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser gjen nomføres på en slik måte at miljøet ivaretas. Glommen vil dokumentere sitt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser. Glommen vil arbeide aktivt med å formidle kunnskap om miljøspørsmål til skogeierne. For å realisere dette vil vi i vår virksomhet: Følge gjeldende lover og forskrifter. Følge Levende Skogs standarder fra Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved å sette tydelige mål, og etterse at disse nås. Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO N E M K O Miljøsertifiseringen innebærer at en ekstern bedrift skal sertifisere (kontrollere) vår evne til å følge våre miljørutiner. I Norge er det to selskaper som gjennomfører slik sertifisering, Veritas og Nemko Certifikation. Glom men har vært sertifisert gjennom Nemko. Nemko har nå gitt beskjed om at de vil legge ned sitt engasjement knyttet til skogsertifisering. Vi må i løpet av 2011 knytte kontakt med en ny sertifiseringsbedrift. Revisjon for 2010 ble gjennomført i Åsnes. Nemko var godt fornøyd med kvaliteten på vår miljødokumentasjon. I N T E R N - R E V I S J O N Sertifiseringen krever også at det blir gjennomført intern-revisjon. Internrevisjon blir gjennomført på avvirkningsoppdrag, kulturoppdrag og på systemet knyttet til sertifiseringen. Det er for 2010 gjennomført stikkprøvebasert intern-revisjon på 48 av - virkningsoppdrag. Erfaringene avviker ikke vesentlig fra tidligere år. Miljø - dokumentasjon etter avvirkning er i større grad på plass nå enn tidligere. Glommen har imidlertid fortsatt en utfordring med å heve kvalitet på dokumentasjonen. Når det gjelder den operative virksomhet ute i skogen er erfaringene alt vesentlig gode. Det har i 2010 vært fokus på avvirkning hvor det er avvirket inn mot nøkkelbiotoper. B R U D D I L E V E N D E S K O G I slutten av juni brøt miljøsiden samarbeidet i Levende Skog. Det var miljø - sidens absolutte krav om nye sertifiseringsregler knyttet til tilplanting av gran på Vestlandet og i Nord-Norge, som var stridens kjerne. Dette var regelendringer som skogsiden ikke kunne godta. Å gi fra seg muligheten for tilplanting av disse områdene vil være i strid med regjeringens satsing på skog i norsk klimapolitikk, og vårt ønske om å drive skogproduksjon. Norsk skogbruk er fortsatt sertifisert etter miljøstandarden ISO og de krav til skogbehandling som er nedfelt i Levende Skogs standard fra
11 S T Y R E T S B E R E T N I N G Næringspolitikk Virksomhetsområde næringspolitikk omfatter alle de tiltak og aktiviteter som er med på å påvirke de rammer som skognæringen arbeider innenfor. Næringspolitisk arbeid innebærer ofte samarbeid med andre aktører som helt eller delvis deler våre prioriteringer og målsettinger. Slik sett er næringspolitikken «det muliges kunst». Våre samarbeidspartnere skifter fra sak til sak ut i fra at det er resultatene som teller ikke hvem man krysser mållinja med. S A M F E R D S E L Skognæringen er en av Norges største transportbrukere. I Hedmark er denne næringen definitivt den største transportbrukeren. Det forklarer bakgrunnen for Glommens engasjement i samferdselsspørsmål i samarbeid med andre aktører som Jernbaneforum Røros- og Solørbanen, Trans - port fellesskapet Østlandet (TFØ), NHO Innlandet med flere. V E G På vegsektoren er det ikke iverksatt mange nye prosjekter i Ut byg - gingen av E6, Rv 2 og breddeutvidelsene på Rv 3 fortsetter stort sett etter tidligere planer. En viktig sak har imidlertid vært på høring i Det gjelder høydebegrensning på lastebiler, der forslaget er at denne settes til 4 meter i tråd med EUs regelverk. Kravet om tilpasning til EUs regelverk blir litt underlig når vi vet at det i Sverige er en høydebegrensning på 4,5 meter. I tillegg til dette har jo Sverige høyere tillatt totalvekt og lengde på sine vogntog. Forslaget vil ramme tømmertransport med 19,5 meters vogn tog og ikke minst transport av ferdigvarer på en måte som ytterligere vil gjøre norsk skogbruk og skogindustri mindre konkurransedyktig i forhold til svensk. Saken er foreløpig ikke avklart, resultatet og konsekvensene av høringen vil først bli kjent i Et annet utviklingstrekk er innføring av bompengefinansiering ved større vegutbygginger. Det koster i dag kr 10 pr m 3 bare i bompenger å kjøre tømmer fra Kongs vinger til Tofte. Bomavgifene utgjør ca 8 % av de totale transportkostnadene på denne strekningen. Dette er en utvikling vi vet vil fortsette også på andre vegstrekninger med økte transportkostnader som resultat. Det vil for norsk skogindustri over tid være svært vanskelig å konkurrere med svensk industri med så store forskjeller i rammevilkår også på transportsektoren. Det er en tanke om man ikke skulle la representanter for personbiltrafikken og næringslivet klippe snorene ved åpning av vegutbygginger i stedet for politikere, ettersom det er privatbilisten og næringslivet som finansierer størstedelen ved mange vegutbygginger. S K O G B I L V E G E R Tyngre og lengre vogntog vil stille andre krav også til skogsbilvegene våre. Mest med hensyn på stigning, kurvatur og snuplasser. Det er en kjensgjerning at det er behov for økt vedlikehold på deler av skogbilvegnettet. Disse utfordringene er bakgrunnen for at Glommens tillitsvalgte på årets Høstmøte ba styret om økt fokus på skogbilvegnettet i Glommens nye strategiplan for J E R N B A N E Den positive prisutviklingen for tømmertransport på jernbane i forhold til veg har fortsatt i Statens landbruksforvaltning og Jernbaneverket la i november fram rapporten Økt virkestransport på jernbane. Arbeids grup - pen som står bak rapporten peker blant annet på at det er viktig å oppgradere terminalene på Norsenga, Vestmo og Koppang i vårt område i tillegg til Hovemoen og Formofoss til en kostnad på om lag 100 mill. kr. Videre anbefales det utbygging av kryssingsspor på Kongsvingerbanen i tillegg til kryssingsspor allerede nevnt i Nasjonal transportplan. Arbeids - gruppen sier videre at det er behov for tiltak innenfor organisering og endringer av regelverket for godstransport på bane, for at regjeringens målsetting om økt tømmertransport på jernbane skal oppnås. For Røros- og Solørbanen, Glommens viktigste strekning for tømmertrans port, er det ansatt en prosjektleder som skal arbeide med høyhas tighetstog gjennom Østerdalen og videreutvikling av Røros- og Solør banen med tanke på elektrifisering av banen og bedret tilbud for person- og godstransport. R O V D Y R Glommens styre finner dagens rovviltforvaltning svært lite tilfredsstillende. Bestanden av rovvilt anses for å være for stor, samtidig som det er små muligheter for lokal påvirkning av forvaltningen. For å redusere an - tallet rovdyr tok styret i Glommen initiativ til å samle jord- og skogbruksorganisasjonene i Hedmark, med tillegg av Hedmark Jeger- og Fiske for - bund og Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk. Formålet var med utgangs punkt i Soria Moria II å fremme forslag til nye bestandsmål for ulv og bjørn. Konklusjonen i dette arbeidet ble som følger: Bestandsmål for ulv Målet om 3 årlige ynglinger holdes uendret. Bestandsmålet for ulv endres slik at grenseflokkene inkluderes i be - stands målet. Så snart bestandsmålet er nådd må det bli åpnet for uttak av ulv ut over det bestandsmål som er satt. Ulv som befinner seg utenfor ulvesonen må fjernes umiddelbart. 11
12 Bestandsmål for bjørn Bjørnestammen i Hedmark skal ikke overstige dyr. Maksimalt 2 årlige ynglinger i Hedmark. Årlige DNA-analyser for å dokumentere sikrest mulig bestandstall. Lisensjakt på bjørn vil være et viktig virkemiddel. Lisenskvote som ikke blir tatt ut på høsten, må tas ut på våren. Lisensjakta må bygge på historiske tapstall. Lisensområdet for jakt på bjørn må utvides til alle områder som har bjørn i Hedmark. I etterkant av dette arbeidet har det vært jobbet mot de politiske partiene i Hedmark og på landsplan, for å få gjennomslag for forslaget. Så langt er det ikke fremmet noe forslag om nye bestandsmål for ulv og bjørn, slik at det blir en sak vi tar med oss inn i H J O R T E V I L T Prosjektet Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark ble avsluttet i Glommen tok initiativet og ledet prosjektarbeidet som var et samarbeid med Mjøsen Skog og Norskog. Prosjektets formål var å fremme forslag til hvilke prinsipper som i framtida skal legges til grunn i forvaltningen av hjortevilt. I prosjektets konklusjon er det fastslått at det også i framtida skal være rettighetshaverne som har hovedansvaret for forvaltningen av hjorteviltet. Videre sier prosjektet at det er tre prinsipper som må legges til grunn i en framtidsrettet, bærekraftig hjorteviltforvaltning, den må være: 1. Biologisk forsvarlig 2. Økonomisk forsvarlig 3. Etisk forsvarlig Prosjektet konkluderer videre med at det i framtida må legges mer vekt på bruk av beitetakster i forvaltningen av hjorteviltet. Slike takster gir mer konkret informasjon om bestandsstørrelsen i forhold til beiteproduksjonen enn «sett elg» og Cercim-beregninger. Bruk av vektstatistikk gir i tillegg informasjon over hjorteviltbestandenes sunnhet. Deltagere i prosjektet: Mikael Løken Glommen Skog (leder) Haaken W. Mathiesen NORSKOG Ole R. Klokkerengen Mjøsen Skog Lise Berger Svenkerud Lars Buttingsrud Hans Th. Kiær Ove Sætereng Jo Petter Grindstad sekretær S K O G F O N D Etter fallet i 2009 økte avvirkningen i Dette har hatt som konsekvens at innestående skogfond igjen har økt. Omløps hastig het en på skogfondsmidlene er imidlertid fortsatt under 2,5 år. Dette må regnes som rimelig med tanke på at de første investeringene for etablering av ny skog først kommer 2 3 år etter avvirkning. Om lag 25 % av skogfonds - midlene brukes til vegvedlikehold. Dette er positivt sett i sam menheng med at det er stort behov for å intensivere vedlikeholdet av skogsbilveger i Hedmark. Bruk av skogfond i Hedmark Tiltak Skogkultur Skogbruksplaner Skogsveger m/skattefordel Skogsveger u skattefordel Bioenergiformål Andre formål Sum forbruk Innestående pr F R I V I L L I G V E R N A V S K O G Frivillig vern innebærer at grunneier tilbyr myndighetene et område for fredning. Under forutsetning av enighet om erstatning og fredningsbestem melser, blir området fredet som naturreservat etter naturmangfoldloven. Ved utgangen av 2010 er sju områder på til sammen ca daa totalareal fredet gjennom ordningen med bistand fra Glommen. Dette utgjør ca daa produktiv skog og involverer 32 skogeiere. Klokken i Åsnes og Brødalen i Trysil ble fredet av kongen i statsråd i mars. Det er gjennomført forhandlinger med staten vedrørende utvidelse av Led sager en naturreservat i Stor-Elvdal, utvidelse av Eidsfjellet naturreservat i Våler samt for tre bekkekløfter i Åmot/Hamar; Gita, Jernåa og Lavåa. Videre er det sendt tilbud om 6 nye områder i Dette er Vålerberget og Holmby i Kongsvinger, Juvberget i Våler, Borgåsen i Elverum, Raud - fjellet/viengskletten og en utvidelse av Ledsageren naturreservat i Stor- Elvdal. Områdene som er tilbudt i 2010 utgjør ca daa totalareal. Av dette er anslagsvis daa produktiv skog. 10 skogeiere er involvert. N A S J O N A L PA R K E R O G L A N D S K A P S V E R N O M R Å D E R Forslaget om opprettelse av Sølen landskapsvernområde i Rendalen ligger fortsatt i Miljøverndepartementet i påvente av endelig vernevedtak. Det samme er tilfelle for forslaget om opprettelse av Fulufjellet nasjonalpark og Fregn naturreservat øst for Ljøra i Trysil. Det forventes vernevedtak for disse områdene i Erstatningsoppgjørene for de store verneområdene i Forollhogna og Ron - dane-dovrefjellområdet er i prosess. Glommen har sammen med Mjøsen og bondelagene i Hedmark og Oppland bidratt med informasjon og formidlet juridisk bistand til de som har ønsket det i forbindelse med krav om erstatning. R E G I O N A L P L A N E T T E R P L A N - O G B Y G N I N G S L O V E N Det er under utarbeidelse en regional plan for Rondane-Sølnkletten området. Formålet med planen er å ta vare på villreinen gjennom bærekraftig bruk av områdene. Planen ble sendt på høring sist i november med høringsfrist i februar Slik vi leser planen vil konsekvensene bli at innenfor det meste av arealet (Nasjonalt villreinområde sone 1) vil det ikke bli anledning til å etablere nye tekniske inngrep og slik sett gjøre det svært vanskelig for grunneier å drive framtidig næringsutvikling med basis i area l ene. Med en slik plan blir plan- og bygningsloven brukt som verneplan uten at det utløser noen rett til erstatning. Dette er en problematisk 12
13 konstruksjon. Planen er i seg sjøl ikke rettslig bindene, men gir så klare føringer til kommunenes arealplanlegging at virkningen for arealbruken likevel blir som om områdene var vernet. K U R S A K T I V I T E T Det ble utviklet et nytt kurs kalt «Innføring i skogbruk» i samarbeid med Skogbrukets kursinstitutt. Kurset er beregnet på nye andelseiere og an - dels eiere med begrenset skogfaglig kompetanse. Kurset ble kjørt i skogeierområdene Vinger og Odal, Sør-Østerdal, Midt-Østerdal og Trysil fordelt på 5 kurskvelder med til sammen ca 55 deltagere. R E K R U T T E R I N G I 2008 etablerte skognæringen Skoglauget for å iverksette tiltak for å styrke rekrutteringen til næringen. Bakgrunnen var at søkningen til de ulike skogstudiene var falt til nivåer som er klart lavere enn næringens framtidige behov. Faktisk var antall søkere kommet ned på et nivå som ga usikkerhet omkring opprettholdelsen av flere studiealternativ. Parallelt med dette ble det i Hedmark startet et eget rekrutteringsprosjekt Velg Skog. Selv om begge initiativene ennå er i en startfase kan vi konstatere at antall søkere er klart stigende. Særlig er det grunn til å framheve den gledelige økningen ved fagskolen på Sønsterud. Glommen deltok under året i finansieringen av en stipendordning rettet mot studenter ved skogstudiene ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. V I N D K R A F T Vindkraft kan bli et område for å bidra til økt avkastning på andelseiernes arealer. Dette har aktualisert seg gjennom innføringen av grønne sertifikater. Glommen har inngått et samarbeid med Austri Vind DA (eid av Eidsiva, Gudbrandsdal Energi og Stange Energi) med formål å bidra til at andelseiere som sitter på en aktuell vindressurs kan få vurdert denne og komme i kontakt med en profesjonell aktør. Når prosjekter blir aktuelle kan Glommen bistå med organisering av grunn eiersiden slik at denne er best mulig rustet til forhandlinger med utbygger om å oppnå best mulige vilkår. S A L G E T A V B O R R E G A A R D S K O G E R A S Før påske ble det kjent at Orkla-konsernet ville selge Borregaard Skoger AS. Dette selskapet eier ca da produktiv skog i vår geografi. Vi engasjerte oss i denne prosessen for å finne en løsning hvor våre eiere skulle komme i posisjon for å skaffe seg tilleggsareal. Det ble utarbeidet løsningsforslag som ville ha bidratt til at våre eiere kunne ha fått kjøpt tilleggsarealer, og like viktig, kunne ha oppnådd en bedre arrondering gjennom omfattende makeskifter. For at denne løsningen skulle ha ført fram forutsatte det myndighetenes aktive medvirkning innen konsesjonsbehandling samt skattelempe for de salgsgevinster som ville oppstå ved videresalget. Tross et betydelig arbeid fra oss selv og våre samarbeids partnere førte dette ikke fram. Ø K O N O M I Samlet ressursbruk for virksomheten næringspolitikk var i 2010 kr 2,8 mill. Dette er kr 0,6 mill. lavere enn året før. Av den samlede ressursbruken utgjorde overføringer til Norges Skogeierforbund kr 2,1 mill. 13
14 S T Y R E T S B E R E T N I N G Organisasjon og informasjon Virksomhetsområde organisasjon og informasjon omfatter andelslaget og dets eiere, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. S E R V I C E A V G I F T Serviceavgiften for 2010 ble i årsmøtet i 2009 vedtatt uendret. Den faste delen pr andelseier er på kr 500, i tillegg betales kr 36 pr obligatoriske andel. I 2010 ble det innbetalt kr 2,74 mill. i serviceavgift fra andels eierne. S K O G E I E R O M R Å D E N E Glommens nye lokalledd trådte i funksjon etter andelseiermøtene i mars Skogeierområdene valgte for første gang sine representanter til årsmøtet. De 33 representantene fyller samtidig rollen som lokale tillitsvalgte. Fordeling av representantene skjer på bakgrunn av antall andelseiere og innkjøpt tømmervolum fra disse, etter en vekting på 35/65. Etter omorganiseringen er antall tillitsvalgte lokalt mer enn halvert. Kongsvinger Skogeierlag fremmet overfor årsmøtet forslag til endringer i Glommens formålsparagraf. Endring av formålsparagrafen krever 2/3 flertall etter dobbelt avstemming, dvs. både etter ordinær avstemming og Stor interesse: Skjøtsel av bjørk var tema på skogdag i Nord-Østerdal 6. september
15 Fellessamling for tillitsvalgte ble avholdt dagen før årsmøtet. Styret og administrasjonen hadde en gjennomgang av Glommens overordnede målsetting, vedtekter, og rollen de tillitsvalgte skal inneha lokalt. Videre ble Glommens etiske retningslinjer og hva Glommen bør forvente av lojalitet fra de tillitsvalgte spesielt med henblikk på tømmersalg, diskutert. Forsamlingen konkluderte ikke, men det var i stor grad enighet om at tillitsverv i Glommen forplikter. For første gang gjennomførte Glommen åpent årsmøte. Alle andelseiere er velkommen til å delta med talerett, men det er kun representantene som har stemmerett. Nærmere 20 andelseiere hadde benyttet seg av muligheten. I tillegg til ordinære årsmøtesaker deltok professor Hans Chr. Bugge fra Institutt for offentlig rett ved universitetet i Oslo med foredraget Storsamfunnets styring av privat grunn i lys av Grunnloven og sammenlignet med andre nordiske land. Et interessant foredrag som konkluderte med at det beste vernet fra storsamfunnet er en aktiv ressursutnyttelse av arealet. I november ble det avholdt andelseiermøter i alle skogeierområdene og for Oslo-skogeierne. Senere i måneden ble Glommens Høstmøte gjennomført i Trysil. Tema på alle møtene var Glommens strategi de neste fem årene. Strategisk forvaltning/eiendomsforvaltning ble presentert som et nytt satsningsområde. Med ansettelsen av Yngve Holth ønsker vi å styrke vår rådgivningskompetanse og bidra på et bredere tjenestespekter enn hva vi gjør i dag. Skogeierområdene har nå vært virksomme i et år. Det arbeides med å finne en egnet arbeidsform og gode møteplasser for andelseierne på lokalplanet. Skogeierområdene er en del av Glommen, og det er derfor naturlig å rapportere fra aktivitetene i de seks skogeierområdene (side 33 38). Fordeling av årsmøterepresentanter mellom skogeierområdene Antall Volum Tillitsvalgte i andelseiere fra andelseiere skogeierområdet Glommen Skog Nord-Østerdal Glommen Skog Midt-Østerdal Glommen Skog Sør-Østerdal Glommen Skog Trysilvassdraget Glommen Skog Solør Glommen Skog Vinger og Odal Sum totalt V Å R E A N D E L S E I E R E Antall andelseiere viser en svak nedgang fra i 2009 til i 2010 (2.643 andelseiendommer). Dette er en uønsket utvikling, og det vil bli arbeidet mer aktivt framover for å snu denne trenden. etter andeler. En slik sak blir derfor avgjort i andelseiermøtene. Det var første gang vi gjennomførte dobbelavstemming. Forslaget fra Kongs - vinger fikk liten tilslutning. I N F O R M A S J O N Tidsskriftet GLOMMEN har i løpet av året økt sitt opplag fordi vi ønsker å nå flere enn våre andelseiere. Den siste utgaven i 2010, som også er vedlagt vår almanakk, hadde et opplag på og ble sendt alle skogeiere i Glommens geografi. Tidsskriftet utgis fire ganger årlig og hovedmålgruppen er andelseiere, fylkespolitikere, hedmarksbenken på Stortinget og samarbeidspartnere i virkeskjeden. Sammen med andre andelslag og NSF har vi tatt initiativ til å utrede muligheten for å slå sammen alle andelslagenes medlemsblader og bladet «Skogeieren» til et felles magasin. Dette for å løfte kvaliteten og bli mer kostnadseffektive. Ø K O N O M I Samlet ressursbruk for virksomheten organisasjon og informasjon var i 2010 kr 3 mill. Dette er kr 1,8 mill. lavere sammenliknet med Overføringen til skogeierlagene var på kr 0,3 mill. 15
16 S T Y R E T S B E R E T N I N G Investering Virksomhetsområdet omfatter forvaltning av organisasjonens ulike eierengasjement. B A K G R U N N O G H E N S I K T Skognæringens produkter selges i et marked hvor prissettingen blir påvirket av de internasjonale markedene, samtidig som alle innsatsfaktorene er underlagt oljenasjonens høye kostnadsnivå. Gitt at vi som næring skal ha den samme lønnsomhet som aktørene i andre land oppnår må vi i alle ledd være smartere, mer effektive og mer innovative. Denne utfordrin gen omfatter vårt skogbruk i like stor grad som den norske skogindustrien. Skogeierorganisasjonens hensikt med sine engasjement i norsk skogindu - stri har alltid vært forankret i målet om at slike engasjement skal bidra til at det i Norge utvikles en industri med god internasjonal konkurransekraft. Dette fordi de er grunnleggende for den etterspørsel og verdi vi kan oppnå for råvarene fra skogen. Framtidig avsetning og verdi av våre skogsråvarer kan som hoveddel aldri bli basert på salg til industrier utenfor Norge. Vårt skogsråstoff vil i disse markedene alltid ha en kostnadsulempe i forhold til de lokale leverandørene. Våre engasjement i skogindustri har i de siste ti årene dreid fra treforedling til den tremekaniske industrien. Årsakene til denne endringen har vært at eierengasjement i treforedling av en størrelse som gir innflytelse på selskapenes utvikling krever tilgang på en høyere egenkapital enn det som var innen rekkevidde for vår organisasjon. Som en konsekvens av dette solgte vi i løpet av året våre aksjer i Norske Skogindustrier ASA. Samtidig så vi tidlig at den for skogen meget viktige trelastindustrien var på veg inn i en større strukturell endring. Driverne i denne utviklingen har vært og er; Byggevarehandelen konsolideres mot færre og større aktører både nasjonalt og internasjonalt. Tilgang til kapital og kompetanse framstår som stadig større begrensninger for selskapene. Innovasjonsbehovet for å forsvare og forsterke treets posisjon mot andre materialer er økende. Alle disse faktorene driver utviklingen mot større selskapsdannelser hvor gevinsten er økt evne til å møte disse utfordringene. Denne utviklingen har i Norge kommet langt. I dag representerer de tre største trelastselskapene ca 80 % av all norsk trelastproduksjon, de to største drøyt 70 %, og den største som er Moelven Industrier ASA ca 40 %. På 90-tallet representerte til sammenligning de tre største ca 45 % av all norsk produksjon. Vi mener det er helt sentralt at vi som leverandører er i posisjon til å påvirke denne industriens videre utvikling. S E L S K A P S K O M M E N T A R E R ( T I L K N Y T T E D E S E L S K A P E R ) Moelven Industrier ASA (25,1 %) Selskapets virksomhet er delt inn i divisjonene Moelven Byggsystem, Moelven Wood og Moelven Timber. De økonomiske resultatene for alle divisjonene ble i 2010 bedret. Driftsresultatet for konsernet ble kr 242 mill. (kr 91 mill.), og må betegnes som tilfredsstillende hensyntatt de rådende markedsforhold. Resultatbedringen forklares hovedsakelig ved at omsetningen innen alle forretningsområder økte i forhold til Etter at byggemarkedene falt i 2008 gikk produsentene av byggevarer gjen - nom en kraftig reduksjon i produksjonsvolumene. Denne produksjons - begrensningen normaliserte lagerbeholdningene og skapte en situasjon hvor det var mulig å øke både omsetning og salgsprisene. Totalt økte omsetningen til kr mill. (kr mill.). Byggevaremarkedene i Europa, Japan og Nord- Amerika er fortsatt på et lavt nivå. Markedene er derfor følsomme for en situasjon hvor produsentene øker produksjonen. En slik situasjon oppstod i kvartal 2010, og de økonomiske resultatene ble svekket mot slutten av året. Konsernet har en egenkapitalandel på 45,0 % (50,1 %). Denne reduksjonen skyldes økt omsetning og gjennomførte bedriftsoppkjøp. Alvdal Skurlag AL (35 %) Selskapets virksomhet er rettet inn mot byggevarehandelen og prosjektmarkedet. For å bli tilpasse disse markedene er det de siste årene gjen - nomført omfattende nyinvesteringer i oppgradering av høvleri, fingerskjøt anlegg, og anlegg for oljebehandling av trelast til eksteriørformål. Selve sagbruket ble i 2009 lagt om fra standard sagtømmer til skur av ulike spesialdimensjoner. Årsaken til dette var at sagbruksvirksomheten hadde en svak lønnsomhet grunnet eldre teknisk utstyr, og et for lite natur lig tømmergrunnlag til å forsvare større investeringer. Etter en forsøks periode på ett år med skur av spesialdimensjoner ble det besluttet at også denne virksomheten skulle nedlegges da en ikke klarte å oppnå en akseptabel lønnsomhet. Selskapet oppnådde en omsetning på kr 118 mill. (kr 99 mill.), og et økonomisk resultat før skatt på kr 11,6 mill. (kr 3,4 mill.). Egenkapitalandelen er 59,9 % (52,9 %). Materialbanken (41 %) Selskapet leverer trelast og rundtømmer hovedsakelig til restaurerings- og prosjektmarkedet. Det største enkeltproduktet er trelast av furu kjerneved. Selskapets omsetning økte til kr 25,3 mill. (kr 23,7 mill.). På grunn av tap på enkeltprosjekter ble det økonomiske resultatet før skatt kr 0,02 mill. (kr 0,48 mill.). Resultatet er ikke tilfredsstillende. Egenkapitalandelen ble 27,7 % (30,2 %). 16
17 S T Y R E T S B E R E T N I N G Bedriftsorganisasjonen og økonomi P E R S O N A L H E L S E, M I L J Ø O G S I K K E R H E T Glommen har de siste årene vært tilsluttet bedriftshelsetjenesten ved Medi3 Innlandet. Avtalen omfatter en årlig helsesjekk for alle ansatte. I tillegg utarbeider legesenteret en årlig rapport basert på intervjuer med de enkelte ansatte om hvordan de opplever arbeidsforholdene i bedriften. Rapporten er en del av beslutningsunderlaget for hvilke forbed rings tiltak Glommens arbeidsmiljøutvalg ønsker å iverksette det enkelte år. Sykefravær Sykefraværet var på 2,07 % i 2010 mot 3,22 % i Av sykefraværet representerte sykemeldt fravær 1,78 % og egenmeldt fravær 0,29 %. Det var i 2010 ingen alvorlige skader eller ulykker. Likestilling Glommen har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling. Av 46 ansatte er 7 kvinner. I styrende organer er kvinneandelen drøye 25 % og avspeiler andelen kvinner blant andelseierne. Ø K O N O M I Konsernets morselskap, Glommen Skog BA, hadde i 2010 en omsetning på kr 636 mill., mot kr 442 mill. i Årsaken til økningen var at vårt skogbruk vendte tilbake til et normalnivå fra finanskrisens virkninger i Driftsresultatet ble kr 7,5 mill. (kr 5,5 mill.). Bedringen i driftsresultatet forklares med økningen i aktivitetsnivå innen tømmeromsetning og avvirkning. Finansresultatet ble kr 8,5 mill. (kr 135 mill.). Ned gangen skyldes at en i 2009 tok ut et større aksjeutbytte fra det heleide datterselskapet Glommen Fond AS. I noen tid har det vært arbeidet med å fusjonere andelslaget og det heleide datterselskapet Glommen Fond AS. Begrun - nelsen har vært å forenkle selskapsstrukturen i konsernet og skape en kapitalstruktur hvor det vesentlige av egenkapitalen ble samlet i morselskapet Glommen Skog BA. En slik fusjon har vært vanskelig å gjennomføre da en her har stått overfor fusjon av selskaper med ulik selskapsform. Det ble tidlig på året funnet en løsning for hvordan dette kunne gjennomføres og selskapene ble sammenslått med virkning fra 1. januar Regnskapet for konsernet er forenklet ved at det nevnte datterselskapet Glommen Fond AS er innfusjonert og at datterselskapet Glåmdal Tre AS (90 %) ble solgt med virkning fra Etter dette er Nordisk Tre AS det eneste datterselskapet som blir konsolidert (100 %). Selskaper hvor eierandelen er større enn 20 % og vår innflytelse ikke betraktes som bestemmende behandles som tilknyttede selskaper og vår andel av det enkelte selskaps økonomiske resultat er tatt inn i konsernresultatet. Resul - tatet i det enkelte datter- og tilknyttede selskap er vist i note 8. Kon sern - ets årsresultat ble et overskudd på kr 49 mill. (kr -1,1 mill.), egenkapitalen kr 625,8 mill. (kr 582,5 mill.) og egenkapitalandelen 87,6 % (87,3 %). Styret vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende da omløps - midlene på kr 153 mill. skal sees i forhold til en samlet kortsiktig gjeld på kr 85 mill. Konsernets kredittrisiko er knyttet til at tømmerkundene ikke får økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Denne risikoen begrenses gjennom bruk av bankgarantier for mellomværende, samt en løpende kontroll av omfanget av mellomværende mot de enkelte kunder. Kon ser - net har en begrenset valutarisiko da det meste av inntekter og kostnader er i norske kroner. Deler av vår overskuddslikviditet er plassert i markedsbaserte aksjer og obligasjoner. Denne forvaltningen foretas innen rammer fastsatt av styret som gir begrenset risiko. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et korrekt bilde av Glommens stilling ved årsskiftet. Det framlagte konsernregnskapet og balanse gir etter styrets oppfatning en fyllestgjørende informasjon om driften av an - dels laget og konsernet. I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn. Etter styrets vurdering er det ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelsen av årsregn skapet for andelslaget og konsernet. D I S P O N E R I N G A V Å R E T S R E S U L T A T En av andelslagets viktigste oppgaver er å arbeide for økt pris og avsetning på andelseiernes tømmer. Som et redskap for å påvirke dette har den norske skogeierorganisasjonen lang tradisjon i å utøve innflytelse gjen nom eierengasjement i skogindustrien. Styret har de siste årene lagt til grunn at slike eierengasjement ikke skal være belånt, samt at andels - laget til enhver tid skal ha finansiell handlefrihet til å kunne delta i nye engasjement og å kunne delta med kapital i allerede eksisterende eier - engasjement når dette blir vurdert som hensiktsmessig ut fra våre mål med eierskapet. Bakgrunnen for dette synet på krav til egenkapital ligger i at de fleste deler av skogindustrien er sterkt syklisk og hvor mangel på finansiell soliditet i en lavkonjunktur lett kan bli en kritisk faktor. Styret er tilfreds med andelslagets solide egenkapital som skaper en stabil plattform i skiftende økonomiske konjunkturer. Likevel er vurderingen at investeringsberedskapen over tid bør styrkes med opp mot kr 100 mill. for i den neste strategiperioden å bedre beredskapen til å møte kapitalbehov som kan oppstå. Årsresultatet i morselskapet Glommen Skog BA viser et overskudd etter skattekostnad på kr 14,3 mill. før årsoppgjørsdisposisjoner. Styret foreslår at kr 1,8 mill. betales som avkastning på innskutt andelskapital. Det er lagt til grunn at ordinær andelskapital forrentes med gjennomsnittlig NIBOR 3 måneders rente for 2010 tillagt 1 %, totalt 3,51 %. For tilleggs - kapitalen betales ytterligere 1 % rente, totalt 4,51%. For andelseiernes tømmerleveranser i 2010 utbetales kr 6 pr m 3, totalt kr 5,1 mill. Av kast - ning på andelskapitalen og etterbetalinger på samlet kr 6,9 mill. dekkes gjennom årets overskudd. Egenkapitalen i andelslaget blir etter dette kr 495,3 mill. (349,4 mill.). 17
18 S T Y R E T S B E R E T N I N G Virksomhetens utfordringer Glommens rolle er overordnet å bidra til økt avkastning på andelseiernes eiendommer. Uavhengig av de rådende markedsforholdene skal Glom - mens innsats utgjøre en forskjell i eiernes økonomi. Hvordan organisasjonen prioriterer sine ressurser for å nå denne ambisjonen er avhengig av endringer i markedene for våre produkter, de politiske rammebetingelsene og eierorganisasjonens prioriteringer. Disse prioriteringene er nedfelt i vår langtidsstrategi som har et tidsperspektiv på fem år. Det å ha en slik strategi bidrar til at organisasjonens virksomhet får en langsiktig kurs i sin utvikling, og både retning og tid er forutsetninger for å skape resultater. I løpet av året ble det sammen med andelseiere, tillits - valgte og ansatte gjennomført en prosess hvor formålet var å gå opp retningen for de neste fem årene. I evalueringen kom det opp flere momenter som igjen ble holdt opp mot de utviklingstrekk vi mente å se. Lønnsomheten i skogbruket har de siste årene vist en positiv utvikling. Ser vi bort fra den ekstraordinære situasjonen som oppsto i forbindelse med finanskrisen har tømmerprisene vist en reell økning, dette i sterk motsats til det foregående tiåret hvor regelen var at tømmerprisene utviklet seg svakere enn konsumprisindeksen. Denne effekten kom på toppen av en utvikling hvor kostnadene i nær sagt alle ledd har gått tilbake i forhold til andre deler av samfunnet. Disse resultatene er oppnådd gjennom bedre organisering, færre ansatte og høyere produktivitet. Det er derfor et faktum at vår skognæring i dag har et kostnadsnivå som tåler sammenligning med våre naboland. Dette er oppnådd på tross av at vi i Norge har et klart høyere kostnadsnivå for mange av innsatsfaktorene. Effektene av bedre inntekter og lavere kostnader er at nettoen pr m 3 for skogeieren har utviklet seg positivt over de siste fem årene. Foto: Moelven Industrier ASA 18
19 Samtidig ser vi at den tremekaniske industrien fortsetter sin konsolideringsprosess. Drivkreftene i denne prosessen er at industriens kunder blir større da selskapene innen byggevarehandelen blir større og mer internasjonale, mindre industrier har begrensninger i tilgang på økt egenkapital og konkurransen om kompetansen er stigende. Utviklingen har akselerert de siste årene og vi har i dag en situasjon hvor to selskaper representerer drøyt 70 % av denne industrien i Norge. Ingen andre land har opplevd en tilsvarende konsolidering. Det positive i dette bildet for oss skogeiere er at vi har sett framveksten av norske treindustrier som er internasjonalt konkurransedyktige, og en konkurransedyktig industri vil over tid være den beste garantisten for en positiv utvikling av tømmerprisene. Innen det næringspolitiske området har vi opplevd at storsamfunnet fortsetter sitt press på hvordan vi grunneiere forvalter våre arealer. Dette gjelder hvordan vi skal drive vårt skogbruk, en rovdyrforvaltning som i praksis fjerner beitebruken som ressurs og svekker utvikling av jakt som næring, begrensninger mot ny næringsutvikling på arealene og et erstatningsregime som er klart svakere enn det vi finner ellers i Europa. Den ferske naturmangfoldloven sammen med plan- og bygningsloven gir myndighetene enda bedre verktøy for å styre grunneiers bruk av egne arealer. Listen over restriksjoner kan gjøres lengre, men fellesnevneren er at innholdet i vår eiendomsrett gradvis blir uthulet. Det er derfor innen arbeidet med å sikre innholdet i eiendomsretten at vi ikke har oppnådd tilfredsstillende resultater. Dette er stikkord for hva som har vært utviklingen i løpet av de siste årene. Mye har vært bra og kan bygges videre på, mens vi på andre området ikke kan si å ha nådd de ambisjoner vi satte oss. Når vi som en del av strategiprosessen forsøkte å se framover var det noen utviklingstrekk vi tilla ekstra betydning. Dagens positive kostnadsbilde er delvis en effekt av at vi har gjort store sprang i effektivitet på grunn av en bedre organisering i flere ledd i vårt skogbruk. Dette gjelder områder som avvirkning, transport, skogkultur, tømmermåling og ulike fellesfunksjoner. Samtidig er dette engangseffekter vi ikke kan påregne å ta ut på nytt. Imens ser vi at økonomien hos skogbrukets underleverandører som skogsentreprenører og tømmertransportører ikke er tilfredsstilende. Derfor vil vi de neste årene stå overfor et kostnadspress som gjør at det blir en krevende oppgave å sikre en kostnadsutvikling som fortsatt øker mindre enn den generelle kostnads - veksten i samfunnet. Ser vi på industristrukturen legger vi til grunn at utviklingen med at de store aktørene i den tremekaniske industrien fortsatt vil øke sin andel av norsk trelastproduksjon. Konsekvensen blir at antallet norske sagtømmerkjøpere vil bli ytterligere redusert. Samtidig ser vi en utvikling hvor de store svenske produsentene vil øke sin markedsandel i det norske trelastmarkedet. Sammen kan dette gi en situasjon hvor markedskampen i de norske ferdigvaremarkedene vil tilta, og at en større del av norsk trelastproduksjon må finne sin avsetning på eksportmarkedene. Som tømmerleverandører står vi derfor i en situasjon med i realiteten to kunder for vårt sagtømmer, og det er kunder som vi antar vil møte en sterkere konkurransesituasjon i sine ferdigvaremarkeder. Hvordan de store norske produsentene møter denne utviklingen vil ha stor betydning for framtidig pris og avsetning for vårt sagtømmer. Når det gjelder rammebetingelsene, og særlig presset mot eiendomsretten legger vi til grunn at dette vil fortsette. Dreininger i det politiske landskapet kan redusere trykket, men det er langt igjen til å ta tilbake de skanser som er tapt. På bakgrunn av evalueringen av hva vi faktisk har oppnådd og de framtidsutsikter vi mener å se har vi samlet oss om en del sentrale utfordrin - ger i årene som kommer. Vi må fortsatt i all vår operative virksomhet være opptatt av stikkordene kvalitet og kostnadseffektivitet. Framover vil resultatene ikke skapes gjen - nom de store grepene, men være summen av de små tiltakene som hver for seg betyr lite, men som samlet gir effekt. Vi må bli bedre til å treffe de rette beslutningene. Dette gjelder for Glommens egen virksomhet og vi vil etablere kompetanse og kapasitet til å gi våre eiere bedre råd i sin arealforvaltning. Vi skal bredde vårt perspektiv fra avkastning per m 3 til avkastning på arealet. For næringspolitikken skal vi bli bedre til å prioritere og samordne innsatsen med Norges Skogeierforbund og andre organisasjoner som deler vårt formål. Våre eierposisjoner i skogindustrien skal benyttes til å ivareta våre leverandørinteresser og vi skal styrke organisasjonens egenkapital for å delta i utviklingen av en konkurransedyktig skogsindustri. Denne oppsummeringen vil være vår rettesnor i årene som kommer. Elverum, den 15. februar 2011 Styret Mikael Løken Egil Magnar Stubsjøen Børre Rogstadkjærnet Maren Kværness Halberg Ann Merete Furuberg Odd Herud Roy Arne Martinsen Even Ifarnes Helge Urstrømmen Disponent 19
20 Resultatregnskap 2010 Alle tall i kr MORSELSKAPET KONSERNET Note Driftsinntekter Salgsinntekter Salg av varer og tjenester Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 8, Driftskostnader Vareforbruk Innkjøpte varer og tjenester Lønn og sosiale kostnader 3, 4, Ordinære avskrivninger 6, Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og -kostnader Aksjeutbytte Konsernbidrag Inntekt på investering i tilnyttet selskap Renteinntekter fra konsernselskaper Rente- og obligasjonsinntekter Gevinst ved aksjesalg Verdiendring finansielle omløpsmidler Rentekostnader til konsernselskap Annen rentekostnad Nedskr./tap av finansielle anleggsmidler/omløpsmidler Resultat finansinntekter og -kostnader (13.605) Ordinært resultat før skattekostnad (6.887) Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat (9.359) Ekstraordinær inntekt Årsresultat (1.113) Disponeringer Utbytte andelskapital Etterbetaling andelseiere Overføring fra/til annen egenkapital (6.241) Sum disponert (1.113) Minoritets andel av årsresultatet
Strategier og verdier
Strategier og verdier 2011-2015 2 STRATEGIer og verdier 2011-2015 Glommen skal gi økt avkastning på andelseiernes eiendommer. Glommens innsats skal gi et positivt utslag i eiernes økonomi uavhengig av
DetaljerStyret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare
HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,
DetaljerVelkommen til andelseiermøte
Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling
DetaljerKortversjon Utkast til fusjonsplan mellom Glommen Skog SA og
Kortversjon Utkast til fusjonsplan mellom Glommen Skog SA og Mjøsen Skog SA Lange tradisjoner for samarbeid Østlandet er «indrefileten» i norsk skogbruk. Vi har de beste naturlige forutsetninger for å
DetaljerKortversjon Utkast til fusjonsplan mellom Glommen Skog SA og Mjøsen Skog SA
Kortversjon Utkast til fusjonsplan mellom Glommen Skog SA og Mjøsen Skog SA Lange tradisjoner for samarbeid Hvorfor fusjon? Østlandet er «indrefileten» i norsk skogbruk. Vi har de beste naturlige forutsetninger
DetaljerMed ny energi mot nye mål
Havass + Glommen = sant! Med ny energi mot nye mål Styrene i Havass og Glommen er enige om å slå seg sammen. Sammenslåing handler om å skape ny energi for å videreutvikle virksomhetenes kvalitet og styrke.
DetaljerSkogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011
Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader
DetaljerVirkesanalyse for Hedmark og Oppland
Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets
DetaljerSkogeiersamvirkets framtid
KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert
DetaljerÅrsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer
Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler
DetaljerKlimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av
Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det
DetaljerKvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000
Kvartalsrapport 2/00 Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Resultatregnskap for konsernet (Beløp i NOK mill.) 2. kvartal 2000* 2000* Driftsinntekt 1.282,7 939,9 826,3 2.408,7 1.751,7 1.402,6 3.525,7 3.027,4
DetaljerTømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018
Tømmer og marked - industriutvikling Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Ca. 9 500 andelseiere Salgsinntekter
DetaljerKvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999
Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6
DetaljerAndelseier. - sammen er vi sterke
Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den
DetaljerHOVEDUTSKRIFT. Styret og årsmøtets ordfører
HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og årsmøtets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 24. august 2010 Til stede: Styret og årsmøtets ordfører. Merete Furuberg hadde meldt forfall og i hennes sted møtte vara
DetaljerINNHOLD. Årsberetning 2013
ÅRS BERETNING 2013 1 Årsberetning 2013 INNHOLD 03 Hovedtall 04 Virksomheten 06 Tømmeromsetning 08 Skogproduksjon 10 Industri 11 Eiendomsrådgivning 12 Næringspolitikk 14 Organisasjon og informasjon 16 Årsberetning
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 03 Hovedtall 04 Styrets beretning 04 Virksomheten 06 Tømmeromsetning 08 Skogproduksjon 10 Industri 11 Eiendomsrådgivning 12 Næringspolitikk 14 Organisasjon og informasjon 16 Bedriftsorganisasjon
DetaljerMILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS
MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.
DetaljerKystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes
Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur
DetaljerNorsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013
Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri
DetaljerSTERKERE SAMMEN. KORTVERSJON Fusjonsplan mellom Glommen Skog SA og Mjøsen Skog SA
STERKERE SAMMEN KORTVERSJON Fusjonsplan mellom Glommen Skog SA og Mjøsen Skog SA Fra samarbeid til fusjon Glommen Skog og Mjøsen Skog er begge ledende aktører innenfor hver sin geografi, er samvirkeforetak
DetaljerOppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016
Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og
DetaljerStyret og representantskapets ordfører. Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per Skaare. 2008/43 AVDELINGSREGNSKAP Saksbeh.
HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 20. august 2009 Tilstede: Styret og representantskapets ordfører Fra adm.: Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per
DetaljerKvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000
Kvartalsrapport 1/00 Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Resultatregnskap (Beløp i NOK mill.) 2000 1999 1998 1999 1998* Driftsinntekt 923,3 811,8 576,3 3.525,7 3.027,4 Avskrivning 29,4 27,9 18,7 110,1
DetaljerInformasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008
Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI
DetaljerBegrensinger og muligheter for avvirkningsnivået
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt
DetaljerHvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund
Hvorfor SKOG Norge Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund 1 Fordi vi trenger det! 2 Skognæringens andel av BNP synker Kilde: SSB 3 Skjerpet konkurranse utfordrer felles innsats for
Detaljer«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»
Landbruksfaglig samling i Oppland «Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Øyer 16.10.2014 Olav Bjella Organisasjonssjef Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR ALLSKOG
STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG 2011-20152015 ALLSKOGs formålsparagraf ALLSKOGs formål er å arbeide for andelseiernes økonomiske interesser tilknyttet deres eiendom, ved å: Tilby omsetning av tømmer, og arbeide
DetaljerProspekt for sammenslutning av Nore og Uvdal skogeierlag, Rollag og Veggli skogeierlag og Flesberg skogeierlag
Prospekt for sammenslutning av Nore og Uvdal skogeierlag, Rollag og Veggli skogeierlag og Flesberg skogeierlag Utarbeidet av styret for skogeierlagene i Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg Høringsfrist:
DetaljerAVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT
HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.3 2013-01-22 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM
DetaljerTale årsmøte. NSI kjøpet
Tale årsmøte 2008 et år der alt snudde kraftig ned. Vi kom fra høykonjunktur med prisoppganger og full avsetning på alle sortimenter. Det var fullt trøkk gjennom hele kjeden, og alt steg. Så kom problemene.
Detaljer= lønnsomt for skogeier
-skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper
DetaljerAVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT
HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.4 2014-02-26 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM
DetaljerRapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00
Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere
DetaljerFusjon Vestskog og AT Skog Lokale valgkretsmøter 2019
Fusjon Vestskog og AT Skog Lokale valgkretsmøter 2019 Styrene i AT Skog og Vestskog har enstemmig vedtatt å fremme forslag til fusjon Om Vestskog Fusjon mellom Rogaland Skogeierlag og Hordaland Skogeierlag
DetaljerRåvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef
Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan
DetaljerØsterdalen stedet for nye grønne næringer?
Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling
DetaljerMulighetene for å reise skogeierkapital
Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har
DetaljerFare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen
Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader
DetaljerInnføringskurs i skogbruk er først
kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.
DetaljerRapport for 3. kvartal 2001
01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets
DetaljerAdministrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013
Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 1 Treindustri er primært en byggevareindustri 2 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig
DetaljerSkog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012
Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%
DetaljerÅrsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju
Årsmøte i Allskog 17-18.april 2012 Helge Evju NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Norge versus Europa og slik går nå dagene. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeierforbundets årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye
DetaljerResultatregnskap NOK mill. Balanse. Hele. NOK mill *
Kvartalsrapport 2/2001 for første halvår på NOK 72,3 mill. Prispress i det norske markedet for treprodukter som en følge av svak svensk krone. Svakere etterspørsel etter industritre i de internasjonale
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009
Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte
DetaljerÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015
ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 Dette er skogeierområdets femte virkeår siden omorganiseringen til skogeierområde. Skogeierområdet har nå 390 (408 i 2014 og 429 i 2013) andelseiere.
DetaljerTertialrapport 1/97. Styrets rapport per 1. tertial Miljø i praksis.
Tertialrapport 1/97 Styrets rapport per 1. tertial 1997 Miljø i praksis. Resultatregnskap Moelven Industrier ASA Konsernet Hele 1. tertial 1. tertial Hele 1996 1996 1997 (Beløp i NOK mill.) 1997 1996 1996
DetaljerResultatregnskap NOK mill. Balanse
Kvartalsrapport 3/2001 et etter ni måneder var NOK 92,8 mill., før engangskostnader. For tredje kvartal var tilsvarende resultat NOK 20,4 mill. Omstrukturering av Moelven Treindustri medfører engangskostnader
DetaljerMØTEBOK. Representantskap SAK 2008/15 ORGANISASJONSGJENNOMGANG
MØTEBOK Utvalg Møtedato Representantskap 23. - 24.10.08 SAK 2008/15 ORGANISASJONSGJENNOMGANG Forslag til vedtak: Glommens organisasjonsmessige utfordringer er: Vi må forenkle organiseringen ved å skape
DetaljerSkogstrategi i Buskerud
Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,
DetaljerÅrsmelding for 2017, Lardal og Siljan skogeierlag/skogeierområde
smelding for 217, Lardal og Siljan skogeierlag/skogeierområde Styret besto fram til årsmøtet i april 217 av styreleder Tor Erik Hustuft-Riis, Svend Ole Øverbø, Liv Aakre, Marikken Røsholt, Bjørn Ruberg,
DetaljerRAPPORT 1. KVARTAL 2006
WINDER ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2006 Winder ASA, Akersgaten 20, Postboks 35 Sentrum, 0101 Oslo Tel. 23100700 Fax. 23100701 www.winder.no Org.nr. 983 670 067 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER ASA - 1. KVARTAL 2006
DetaljerFAGSAMLING FOR SKOGBRUKET I TELEMARK. Bø Hotell 7 juni 2017
FAGSAMLING FOR SKOGBRUKET I TELEMARK Bø Hotell 7 juni 2017 Tema Produksjon og salg av tømmer i Telemark Tømmerforbrukende industri i Telemark og nærliggende områder Industriutvikling Kaier og jernbaneterminalers
DetaljerStrategisk plan. Vedtatt i representantskapet 24. november 2011
Strategisk plan Vedtatt i representantskapet 24. november 2011 FORORD Rammene for driften av Viken Skog BA er definert i vedtektene, som kan beskrives som Viken Skogs grunnlov. 2 sier hva som er formålet
DetaljerProsjekt Ungskogpleie
Prosjekt Ungskogpleie Delrapport Spørreundersøkelse Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen ligger i målene for prosjektet: Delmål 2 Prosjektet skal utvikle en modell for god kommunikasjon og inspirasjon
DetaljerINNHOLD. Årsrapport 2014
ÅRS rapport 2014 1 Årsrapport 2014 INNHOLD 03 Hovedtall 04 Virksomheten 06 Tømmeromsetning 08 Skogproduksjon 10 Industri 11 Eiendomsrådgivning 12 Næringspolitikk 14 Organisasjon og informasjon 16 Årsberetning
DetaljerKvartalsrapport Tredje kvartal 2007
Kvartalsrapport Tredje kvartal 2007 SalMar ASA Tredje kvartal 2007 1 Høyere slaktevolum og god produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske utviklingen og har i tredje kvartal 2007 slaktet det høyeste
DetaljerSkogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer:
Møtereferat Møte i Glommen Skog Vinger og Odal Dato: 13.10.2010. kl 18.00 21.30 Sted: Kongsvingerkontoret Til stede: Sigvart Øiseth, Anne Marie Flo Hvidsten, Geir Tjugum, Anne Gunn Pramm Platek, Reidar
DetaljerTorghatten ASA. Halvårsrapport
Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot
DetaljerRøroskonferansen Anna CB Moe Næringspolitisk sjef ALLSKOG. Skog er genialt
Røroskonferansen 2014 Anna CB Moe Næringspolitisk sjef ALLSKOG Skog er genialt FORRETNINGSIDE Vi skal kjøpe tømmer fra, og levere skogtjenester til skogeiere, slik at de får best mulig avkastning på sin
DetaljerForedling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien
Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder 18. september 2019 Industriens visjon: grønn vekst gjennom innovasjon og fornybare råvarer Norske naturressurser er et konkurransefortrinn,
DetaljerÅrsrapport 2007. BN Boligkreditt AS
Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
DetaljerKvartalsrapport Andre kvartal 2007
Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.
DetaljerSterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST
Oslo, 18. februar 1999 Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Veidekkes mål om en resultatmargin på nivå 5 % og en egenkapitalrentabilitet på 20 % ble nådd også i 1998. marginen ble 5
Detaljer1. Hovedpunkter for kvartalet
Status Mesta AS Strategi Mesta er en av de største aktørene innen drift og vedlikehold av vei. Selskapet er godt posisjonert i et marked i vekst. Mesta har en klar ambisjon om å øke sin markedsandel innen
DetaljerI n n l an dsskogb ru ket
I n n l an dsskogb ru ket - verdiskaper og samfunnsaktør Kjetil Lundemoen/Lasse Juliussen Leder/nestleder styringsgruppa for Skogoffensiven Trysil. juni Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskaping
DetaljerInvitasjon til høringsmøter
Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Invitasjon til høringsmøter Har vi for mye elg? Ønsker vi hjorten velkommen? Bør fôringen av elg opphøre? Tar rettighetshaver ansvar i forvaltningen av hjorteviltet?
DetaljerResultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011
Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner
DetaljerUtsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013
Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utbygging infrastruktur større tempo Temperaturmåling gjennom Sparebanken Hedmark Med vår
DetaljerHandelshøyskolen BI. Rapport 1. halvår 2012
Handelshøyskolen BI Rapport 1. halvår 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Rapportering for første halvår 2012... 4 2.1. Finansiell status... 4 2.2. Måloppnåelse... 4 3. Vedlegg... 6 3.1. Halvårsregnskap
DetaljerVerdivurdering skogeiendom
Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen
Detaljer2015 Konsernpresentasjon
Konsernpresentasjon 2015 Skog er genialt 2 18.09 ALLSKOG KONSERNSTRUKTUR ALLSKOG ALLSKOG SA konsern og industrieierskap ALLSKOG SA ALLSKOG Holding AS (100) %) ALLSKOG Bio (100%) Nord Energi AS (100 %)
DetaljerÅrsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2015
SKOGTILTAKSFONDET Årsberetning 2015 Årsberetning Skogtiltaksfondets virksomhet i 2015 Skognæringen tok i 2000 initiativet til å revitalisere Skogtiltaksfondet for å øke næringens evne til å stille med
DetaljerBØRSMELDING TINE GRUPPA
BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for
DetaljerWINDER AS KVARTALSRAPPORT
WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 4. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 4. KVARTAL 2009 / FORELØPIG ÅRSRESULTAT Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap
DetaljerMed bakgrunn i det store verdifallet i pensjonsmidlene høsten 2008 økte pensjonskostnadene med ca. 280 millioner kroner fra 2008 til 2009.
Solid resultatutvikling for TINE TINE leverer en solid resultatutvikling for 2009 med en omsetning på 18,9 milliarder kroner, og et årsresultat på 674 millioner kroner etter skatt. Høyt kostnadsfokus og
DetaljerAkershus Energi Konsern
Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus
DetaljerØK-prosjekt i Ringerike og Hole
ØK-prosjekt i Ringerike og Hole Arvid Hagen, Landbrukskontoret i Ringerike og Hole Kola-viken Fredrikstad 22-23/10-2013 Ringerike og Hole Ca 1,2 mill. da produktiv skog Ca 1100 skogfondskontoer totalt
DetaljerDrammen Drift KF. Rapport for 1. tertial 2017
Drammen Drift KF Rapport for 1. tertial 217 Drammen, 23. mai 217 1. Økonomi Per 1. tertial 217 Ved utgangen av 1. tertial har foretaket et underskudd på kr 2,6 mill. Dette er kr 1,1 mill. svakere enn budsjett
DetaljerMarkedsrapport ALLSKOG oktober 2018.
Markedsrapport ALLSKOG oktober 2018. Er toppen nådd? Massevirke: Etter en kraftig prisøkning på massevirke ved inngangen til sommeren har markedene nå roet seg litt. Det er fortsatt lite fiber i omløp,
DetaljerÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår
ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil
DetaljerStø kurs i urolig marked
Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerForestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer
Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite
DetaljerTil statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015
Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Arbeidsprosessen Statskog har brukt både interne og eksterne ressurser i arbeidet
DetaljerSKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene
SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges
DetaljerPåstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene
Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene FoU-investeringer Etablering av nye bedrifter Grunnlagsinvesteringer
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerRegionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus
Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus 2013 2019 Skogbruket i Oslo og Akershus Oslo og Akershus er Norges 4. største skogfylke målt i avvirkning med ca 700 000 m 3 i året. Bruttoproduktet
DetaljerVEDTEKTER FOR GLOMMEN SKOG SA
1 Firma VEDTEKTER FOR GLOMMEN SKOG SA Vedtatt i ekstraordinært årsmøte 16. oktober 2015 Endringer vedtatt i årsmøte 25. april 2017 Glommen Skog SA er et samvirkeforetak for skogeiere, med vekslende kapital
DetaljerNORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999
NORSKE SKOG Regnskap pr. 3. kvartal - strategisk Ekspansjon innenfor kjerneområdet: Golbey PM 2 Pan Asia Paper Co. Union er innfusjonert Frasalg utenfor kjerneområdet: Forestia Trelast Langmoen Parkett
Detaljer1. KVARTALSRAPPORT 2003
1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.
DetaljerÅrsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen
Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør
Detaljerw T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1
Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et
DetaljerFylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak:
Saknr. 08/4813-7 Ark.nr. HDOK NØK HOLMEN BIOVARME AS Saksbehandler: Geir Aalgaard Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget
DetaljerStatus Mesta AS pr 1. halvår 2018
Status Mesta AS pr 1. halvår 2018 Strategi Mesta er en av de største aktørene innen drift og vedlikehold av vei i Norge. Selskapet er godt posisjonert i et marked i vekst. Mesta har en klar ambisjon om
Detaljer