Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Silje Lund Sørland PhD- student ved GFI (UiB) Asgeir Sorteberg (UiB) og Roy Rassmusen (NCAR)

Like dokumenter
Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

IPCC, From emissions to climate change

Frekvens Volum Intensitet

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

GEF2200 Atmosfærefysikk 2017

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange

SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer

Satellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

Sammenlikning av værforhold hos søkere til VM i alpint 2025

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Slope-Intercept Formula

Kan klima bli næring?

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Downscaling for impact studies

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days dager/4 days NY/NEW dager/5 days NY/NEW 1090

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23

Flomnivåer er beregnet for forskjellige gjentaksintervaller og er presentert i tabellen nedenfor:

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste årene

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Data Sheet for Joysticks

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Data Sheet for Joysticks

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Fremtidens klima i Sautso- endringer i vannføring, vanntemperatur og isforhold. Knut Alfredsen, NTNU

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Accuracy of Alternative Baseline Methods

Vær og temperatur. Nivå 2.

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Supplementary Materials for

BPS TESTING REPORT. December, 2009

SOS 301 og SOS31/ SOS311 MULTIVARIAT ANALYSE

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hvor står vi hvor går vi?

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Klimavariasjoner og -endring

Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Framtidige klimaendringer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

UNIVERSITETET I OSLO

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

Repeterte målinger. Repeterte målinger. Eirik Skogvoll. Gjentatte observasjoner på samme individ:

Klimautfordringen globalt og lokalt

Arktiske værfenomener

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)

UNIVERSITETET I OSLO

Hva står vi overfor?

Økosystemene på kysten og i fjordene

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

STRAUMMÅLING. Firda Sjøfarmer AS, lok. Gråvika

Tor Halmrast Sjefingeniør, akustiker: Musikkrom

Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

NorACIAs klimascenarier

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Klimautfordringen globalt og lokalt

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Facebook Social Report for Folkehøgskolene. Jul 01, Jul 31, 2017

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø

In honour of Thor Heyerdahl bridge builder, challenger and boundary breaker

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

Appendix 1: All 26 cases with statistics

Facebook Social Report for Dyreparken. Aug 01, Aug 31, 2017

En TAF skal være så kort som mulig og med så få endringsgrupper som mulig.

Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø

Transkript:

NGF Geilo- symposium 2012 Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Silje Lund Sørland PhD- student ved GFI (UiB) Asgeir Sorteberg (UiB) og Roy Rassmusen (NCAR)

Innhold Bakgrunn og mo;vasjon Introduksjon ;l monsunlavtrykk Data og metode LiA resultat Vidare arbeid

Definisjon av monsun

# #

Indiske monsun Dry monsoon 15 (i) Constant-pressure surface Height (km) 10 C2 W2 5 C1 W1 0 40 S 30 20 10 0 10 20 30 40 Latitude 50 N

Indiske monsun Moist monsoon Height (km) 15 10 (i) C2 Constant-pressure surface W2 5 0 C1 W1 40 S 30 20 10 0 10 20 30 40 Latitude 50 N

Indiske monsun Juli august 850 hpa vind

Indiske monsun 4 N 25 3 N 20 2 N 15 10 1 N 5 6 E 7 E 8 E 9 E 10 E 0 Dagelig gjennomsnias nedbør i JJAS

Monsunlavtrykk 15 AUGUST 2010 K R I S H N A M U R T H Y A N D A J A Y A M OHAN 4289 Krishnamurthy and Ajayamohan, 2010 FIG. 2. Evolution of a typical LPS during its life cycle. The circulation is represented by 850-hPa streamlines (m s 21 ) and precipitation is represented by shaded contours (mm h 21 ). The dates of the LPS, its intensity (LW: low, DP: depression) are indicated in each panel.

Monsunlavtrykk FIG. 3. Composites of daily precipitation (mm day 21 ) during (a) LPS days, (b) non-lps days, and (c) difference between LPS-days composite and non-lps-days composite. The composites are cal- Nedbør for dagar med lavtrykk nedbør dagar uten lavtrykk

FIG. 3. Composites of daily precipitation (mm day 21 ) during (a) LPS days, (b) non-lps days, and (c) difference between LPS-days Monsunlavtrykk Dagar uten lavtrykk

FIG. 3. Composites of daily precipitation (mm day 21 ) during (a) LPS days, (b) non-lps days, and (c) difference between LPS-days Monsunlavtrykk Dagar med lavtrykk L

Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Målsetning: Studere monsunlavtrykka i reanalyse/ observasjonsdatasea. Plukke ut ekstreme ;lfeller, og sjå på kor oue det er ekstrem nedbør når det er eit lavtrykk, og evt kva som er årsaken ;l at det blir ekstrem nedbør.

Data og metode: Data: ERA- Interim, IMD nedbør Tidsperode: 1979-2010 (1) Tracking algoritme ζ,8max Data: Reanalyse ERA- Interim rela;v virvling (ζ ) ved 850hPa kvar 6. ;me Kriterier: Virvling maksimum ForflyAesle av lavtrykket Leve;d Mslp minimun i nærheten av lavtrykket Kald kjærne i nedre del av atm, og varm kjærne lenger oppe. Fjernar LPS over høg topografi Plukkar iut lavtrykk som er innanfor 10-30N, 65-100E og dei som beveg seg i nordvest retning ζ,7max ζ,6max ζ,5max ζ,4max ζ,3max ζ,2max ζ,1max

Data og metode: Data: ERA- Interim, IMD nedbør Tidsperode: 1979-2010 (1)Tracking algoritme Track density Tot 234 LPS på 32 år= 7 lavtrykk per sesong (Obs: Gj.sniA 13 lavtrykk per sesong) 3 N 2 1.8 1.6 1.4 2 N 1.2 1 0.8 1 N 0.6 0.4 0.2 7 E 8 E 9 E 10 E 0

Data og metode: Data: ERA- Interim, IMD nedbør Tidsperode: 1979-2010 ERA- Interim 4 N 99.5prctile of JJAS precip from ERA Interim (1979 2007) 140 120 Nedbørsdata: (1) ERA- Interim (2) IMD- nedbørsdatasea 3 N 2 N 1 N 100 80 60 40 20 7 E 8 E 9 E 10 E Ekstremnedbør definert som 99.5 prosen;len 4 N IMD rainfall 99.5%tile precip JJAS 200 180 3 N 160 140 120 2 N 100 80 60 1 N 40 20 7 E 8 E 9 E 10 E 0

Data og metode: Data: ERA- Interim, IMD nedbør Tidsperode: 1979-2010 (2) Nedbørsdata- ekstreme hendingar 4 N Prosent of events that exceed99.5percentile in both IMD and ERA (1979 2010) 55 50 45 3 N 40 35 2 N 30 25 % 20 1 N 15 10 5 6 E 7 E 8 E 9 E 10 E

Data og metode: Data: ERA- Interim, IMD nedbør Tidsperode: 1979-2010 1) IdenIfisere monsunlavtrykk i ERA- Interim 2) Felles ekstreme nedbørshendingari IMD og ERA: 3) Kombinere dei ekstreme nedbørshendingane med monsunlavtrykk Viss det er ein ekstrem hendelse innan for eit influens område av lavtrykket, vi seie lavtrykket kan knyaast ;l ein ekstrem nedbørshending.

Data og metode: Data: ERA- Interim, IMD nedbør Tidsperode: 1979-2010 (3) Kombinere dei ekstreme nedbørshendingane med monsunlavtrykk TRACKS with extreme precip (99.5percentile). Total 39 tracks. 4 N 32 o N 24 o N 16 o N 8 o N 64 o E 72 o E 8 E 88 o E 96 o E

KomposiA: Nedbør Mean P(all timesteps) N=1019 18 W 8 N 10 Mean P(max precip 24h) N=306 18 W 8 N 10 Mean P (only max timestep) N=64 18 W 8 N 10 9 9 9 8 8 8 7 7 7 9 W 9 E 6 5 9 W 9 E 6 5 9 W 9 E 6 5 4 4 4 3 3 3 2 2 2 1 1 1 Bevegelsesretning

KomposiA: Ver;kal has;ghet (omega) Mean w750(all timesteps) N=1019 18 W 8 N 0.2 Mean w750(max precip 24h) N=306 18 W 8 N 0.2 Mean w750 (only max timestep) N=64 18 W 8 N 0.2 0.15 0.15 0.15 0.1 0.1 0.1 0.05 0.05 0.05 9 W 9 E 0 9 W 9 E 0 9 W 9 E 0 0.05 0.05 0.05 0.1 0.1 0.1 0.15 0.15 0.15 0.2 0.2 0.2 Bevegelsesretning

KomposiA: Ver;kal has;ghet vs nedbør Mean w750 (only max timestep) N=64 18 W 8 N 0.25 Mean P (only max timestep) N=64 18 W 8 N 12 0.2 0.15 10 0.1 0.05 8 9 W 9 E 0 9 W 9 E 0.05 6 0.1 0.15 4 0.2 0.25 2 Det som styrer ekstremnedbør er: Den fuk;gadiaba;ske lapsrate Ver;kal has;ghet (oppover) Temperaturen der nedbørsekstreme skjer Tykkelsen på skya

Nedbør vs omega 1 All timestep.1 highest number: corr= 0.62357 N=1019 0 all timestep. 1 highest numbers: corr= 0.78181 N=1019 0 1 1 2 2 omega omega 3 3 4 4 5 5 6 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 max P 6 0 20 40 60 80 100 120 140 160 max P Plukka ut den høgaste nedbørsverdien for kvart ;dssteg ;l lavtrykket Plukka ut den lavaste omega for kvart ;dssteg ;l lavtrykket

Arbeid vidare Modellere lavtrykka knyaa ;l ekstrem nedbør med den regionale Weather Research and Forcas;ng modellen (WRF). Skal bruke ein ny versjon; WRF- Hydro. Studere sensi;viteten ;l lavtrykka mhp eit varmare klima (pertubere SST). Analysere resultata med fokus på korleis ekstrem nedbør knyaa ;l monsunlavtrykk påvirkar avrenning.

Takk for oppmerksonheten!