MILJØOVERVÅKNING M-540 2016 ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2015
KOLOFON Utførende institusjon NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Hilde C. Trannum Kontaktperson i Miljødirektoratet Karen Fjøsne M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 540 2016 22 16078024 Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Torbjørn M. Johnsen, Evy R. Lømsland og Hilde C. Trannum Tittel norsk og engelsk ØKOKYST delprogram Møre og Romsdal. Årsrapport 2015. ØKOKYST subprogram Møre og Romsdal. 2015 report. Sammendrag summary Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. I delprogram Møre og Romsdal ble pelagiske parametere overvåket i 2015 på to stasjoner (VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden). Samlet ble den økologiske tilstanden «God» på begge stasjonene ut fra pelagisk innsamling foretatt i perioden 2013-2015. The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - ØKOKYST" aims at monitoring the environmental status in selected areas along the Norwegian coast. In subprogram Møre og Romsdal pelagic parameters were monitored in 2015 on two stations (VT#1 Skinnbrokleia and VT#2 Herøyfjorden). The ecological status was «Good» on both stations based on pelagic sampling in 2013-2015. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, Water Framework Directive, environmental biomangfold status, nutrients, biodiversity Forsidefoto Runde Miljøsenter 1
Forord Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. I tillegg til Møre og Romsdal inkluderer programmet i dag også Helgeland, Hordaland, Rogaland, Skagerrak, Trøndelag, Nordland og Finnmark. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn og planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktdyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkingen er rullerende i enkelte områder (herunder Møre og Romsdal), hvilket innebærer at undersøkelser på hardbunn og bløtbunn gjennomføres hvert fjerde år, mens pelagisk prøvetaking finner sted hvert år. I Møre og Romsdal ble det i 2015 som i 2014 og 2013 kun gjennomført innsamling av støtteparametere og planteplankton (klorofyll a og planteplanktonsammensetning). Resultatene rapporteres i en forenklet rapport, og klassifiseres uten utdypende tolkning. Grimstad, 7. april 2016. Hilde C. Trannum forsker, NIVA 2
Innhold 1. Om ØKOKYST... 4 2. Sammendrag... 6 2.1 Summary... 8 3. Områdebeskrivelse... 9 4. Metodikk... 11 5. Biologiske kvalitetselement... 12 5.1 Planteplankton... 12 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 12 5.1.1 Klassifiserte resultater... 13 5.1.2 Utvikling over tid... 14 6. Støtteparametere... 16 6.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 16 6.2 Næringssalter... 17 6.3 Siktdyp... 18 6.4 Oksygen... 18 6.5 Årsvariasjon... 19 6.5.1 Hydrografi/-kjemi... 19 7. Konklusjon og samlet vurdering... 21 8. Referanser... 22 3
1. Om ØKOKYST Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften, og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Programmet ØKOKYST omfattet i 2015 overvåking i 8 områder, se Tabell 1. 4
Tabell 1. ØKOKYST. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og frekvens. X = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse, *opsjon. Delprogram Type undersøkelse 2013 2014 2015 2016 Skagerrak Makroalger x x x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x* Planteplankton (taxa) x x x x* Hydrografi/kjemi x x x x* Rogaland Makroalger x x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x* Hordaland Makroalger x x* Møre og Romsdal Makroevertebrater (bløtbunn) x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x* Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Helgeland Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x X x x x x x x Finnmark Makroalger x x* Makroevertebrater (bløtbunn) x x* Planteplankton (taxa) x x x* Hydrografi/kjemi x x x* 5
2. Sammendrag Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn og planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktdyp, temperatur og saltholdighet). I Møre og Romsdal fant det i 2015, som i 2013 og 2014, kun sted pelagisk prøvetaking, og slike resultater skal kun rapporteres i en forenklet rapport. Pelagisk prøvetaking er utført på to stasjoner (Figur 1); VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden. Stasjon VT#1 Skinnbrokleia er en vertikalstasjon, mens stasjon VT#2 Herøyfjorden er en overflatestasjon. Klassifisering basert på klorofyll a for perioden 2013-15 ga «Svært god» økologisk tilstand for stasjon VT#1 Skinnbrokleia (Tabell 2), men her påpekes det at våroppblomstringen i 2015 ikke ble detektert fordi innsamlingen ikke var hyppigere enn månedlig. På stasjon VT#2 Herøyfjorden, hvor innsamlingsfrekvensen var hyppigere i 2015, ble tilstanden basert på klorofyll a «God». Våroppblomstringen for marint planteplankton er en årlig blomstring med en normal varighet på kun 1-2 uker, og det er derfor helt avgjørende for klassifiseringen at innsamlingsfrekvensen er tilstrekkelig hyppig. På begge stasjonene var spesielt sommerkonsentrasjonene både for fosfat og totalt fosfor noe høye slik at tilstanden ble «God». Dermed ble VT#1 Skinnbrokleia nedklassifisert fra tilstand «Svært god» til «God». For de tre årene samlet ble tilstanden i dypvann på stasjon VT#1 Skinnbrokleia basert på oksygen, klassifisert som «God». Klassifiseringen av siktdyp på denne stasjonen viste «Svært god» tilstand. Samlet ble den økologiske tilstanden «God» (II) på begge stasjonene (Tabell 2 og Figur 1). Dette er innenfor Vanndirektivets mål om minst «God» økologisk tilstand. Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Møre og Romsdal. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr. stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement Samlet forekomst type Makroalger RSLA vurdering Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a Støtteparameter tilstands- V Tilstands- V klasser a Skinnbrokleia H3 - - VT#1 VT#1 II I. Svært god Herøyfjorden H2 - - VT#2 VT#2 II II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6
Figur 1. Kart som viser plassering av de to hydrografistasjonene for ØKOKYST Møre og Romsdal samt tilstandsklassifisering basert på data innhentet i 2013-15. 7
2.1 Summary The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - ØKOKYST" aims at monitoring the environmental status in selected areas along the Norwegian coast. The program includes sampling of biological communities (hard bottom, soft bottom and phytoplankton) and environmental parameters (nutrients, oxygen, Secchi-depth, temperature and salinity). In Møre og Romsdal only place pelagic sampling took place in 2015, like in 2013 and 2014, and such results are only reported in a simplified report. Pelagic sampling has been performed on two stations; VT#1 Skinnbrokleia and VT#2 Herøyfjord. Station VT#1 Skinnbrokleia is a vertical station, while station VT#2 Herøyfjord is a surface station. Classification based on chlorophyll a for the period 2013-15 gave "Very good" ecological status for station VT#1 Skinnbrokleia, but here it should be noted that the spring bloom in 2015 was not detected, as the sampling was not more frequent than monthly. At station VT # 2 Herøyfjord, where the sampling was more frequent in 2015, the status based on chlorophyll was "Good". The spring bloom of marine phytoplankton has a normal duration of only 1-2 weeks, and it is therefore crucial for the classification that the sampling is sufficiently frequent. At both stations summer concentrations of phosphate and total phosphorus were slightly elevated, which gave Good status. Thus, VT#1 Skinnbrokleia was downgraded from status "Very good" to "Good." From the three years the condition in deep water at station VT#1 Skinnbrokleia based on oxygen was classified as "Good". The classification based on Secchi-depth at this station showed "Very good" (I) status. Overall, the ecological state was classified as "Good" for both stations. This is within the Water Directive's goal of at least "Good" ecological status. 8
3. Områdebeskrivelse I 2015 er det under ØKOKYST Møre og Romsdal kun utført prøveinnsamling i de frie vannmassene, dvs. innsamlinger av planteplankton og støtteparametere. Det er resultatene av dette pelagiske programmet som presenteres i denne forenklede rapporten. Innsamlingene i de frie vannmassene foretas på to stasjoner (Figur 1). Stasjon VT#1 Skinnbrokleia ligger i en seilingsled, men omgis av større og mindre øyer og holmer og skjær slik at området blir beskyttet. Skinnbrokleia ligger i vannforekomsten Steinsfjorden (Tabell 3). I området rundt stasjonen er det et dypbasseng med maksdybde på i overkant av 60 m. Der er ingen dyprenner som gir dypbassenget forbindelse ut mot havet, slik at bunnvannet tidvis kan være stagnerende. Stasjon VR#2 Herøyfjorden ligger i vannforekomsten Herøyfjorden Røyrasundet, men like ved overgangen til vannforekomsten Herøyfjorden litt lenger vest (Tabell 3). Stasjonen er moderat eksponert, spesielt for vind fra vest. Også denne stasjonen ligger i et område med et dypbasseng, hvor maksimal dybde er i overkant av 50 m. En dyprenne på ca. 30 m ut mot øst og eksponering fra vest antas å forhindre at dypvannet stagnerer over lengre tid. De to stasjonene hvor det er gjennomført innsamling i 2015, ligger i økoregion Norskehavet Sør (H), men like nord for grensen mellom Norskehavet Sør og Nordsjøen Nord (M) (Figur 2). Stasjon VT#1 Skinnbrokleia ligger i vanntypen H3, mens stasjon VT#2 Herøyfjorden tilhører vanntypen H2 (Tabell 3). Tabell 3. Oversikt over hydrografistasjoner som inngår i ØKOKYST Møre og Romsdal 2015. HYDv = Hydrografi vannsøyle. HYDo = Hydrografi overflate. Vanntype er hentet fra oversikt i «Revidert stasjonsnett for Basisovervåkning» (Miljødirektoratet). Type St.nr. Stasjon Område Vannforekomst Vanntype Prøvedyp (Maks m) Frekvens POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) HYDv VT#1 Skinnbrokleia Norskehavet sør Steinsfjorden H3 50/70* HYDo VT#2 Herøyfjorden Norskehavet sør Herøyfjorden- Røyrasundet H2 4 *Næringssaltprøver tas ned til 50 m, mens hydrografi tas med sonde ned til ca. 70 m. 12 (1/mnd) 12 (1/mnd) 62,32841 5,75517 62,30660 5,58770 9
Figur 2. Oversikt over regioner og vanntyper i kystvann Veileder 02:2013 - rev. 2015. 10
4. Metodikk På stasjon VT#1 Skinnbrokleia utføres det hydrografiske målinger, måling av siktdyp og innsamlinger av vannprøver av personell fra Runde Miljøsenter. De hydrografiske målingene gjennomføres ved bruk av kalibrert profilerende sonde, mens vannprøver tas ved bruk av vannhenter (0,5, 5, 10, 20, 30 og 50 m). På stasjon VT#2 Herøyfjorden tas prøver av overflatelaget (ca. 4 m dyp) ved hjelp av det automatiske prøvetakingssystemet (Ferrybox-systemet) montert om bord på hurtigruteskipet «Trollfjord». Stasjonene er plassert slik at måle- /analyseresultatene vil kunne anvendes for tolking av resultater både fra hardbunns- og bløtbunnsundersøkelsene som skal gjennomføres i 2016. Alle næringssalt- og klorofyll a-prøver er analysert ved NIVAs laboratorium i Oslo, som er akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025 (TEST 009). Analyser av turbiditet og oksygen er utført av Runde Miljøsenter i henhold til NS-EN ISO 7027 og NS-ISO 5813. Målte parametere og tilhørende metodikk er vist i Tabell 4. Tabell 4. Oversikt over analysemetoder for kjemiske, fysiske og biologiske analyser i forbindelse med pelagisk overvåkning benyttet i ØKOKYST Møre og Romsdal. Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Hydrografi / kjemi Plankton Klorofyll a µg/l Spektrofotometer, NS 4767 Cellekarbon µg/l Menden-Deuer & Lessard 2000 Artsammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Temperatur C NS 9425-3 Salinitet NS 9425-3 Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Total fosfor (Tot-P) µg P/l Skalar autoanalysator, NS 4725 Fosfat (PO 4 ) µg P/l Skalar autoanalysator, NS 4724 Støtteparameter Total nitrogen (Tot-N) µg N/l Skalar autoanalysator, NS 4743 Nitrat og Nitritt (NO 3 +NO 2 ) µg N/l Skalar autoanalysator, NS 4745 Ammonium (NH 4 ) µg N/l Skalar autoanalysator, intern NIVAmetode Silikat (SiO 2 ) µg Si/l Grasshoff et al., 1985 Siktdyp Meter Secchi-skive Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027 11
5. Biologiske kvalitetselement Vannforskriftens klassifiseringssystem for vann er beskrevet i Veileder 02:2013 - rev 2015. Hovedprinsippet er at økologisk tilstand i vann skal klassifiseres på grunnlag av biologiske kvalitetselement (BKE). For marint miljø er de biologiske kvalitetselementene planteplankton, bunndyr, makroalger og ålegress. Fysiskkjemiske parametere skal benyttes som støtteparametere. For hvert kvalitetselement er det utviklet metoder som angir i hvor stor grad den økologiske tilstanden avviker fra naturtilstanden, og klassifiseringen gjøres på grunnlag av graden av avvik. For ØKOKYST Møre og Romsdal er det i 2013, 2014 og 2015 kun samlet inn data for klassifisering for BKE planteplankton. 5.1 Planteplankton Planteplankton har ofte vært referert til som «havets gress». Det er encellede, frittsvevende organismer som vokser hurtig når næringstilgang, lys, stabilitet i vannsøylen mm. er gunstig. Som for andre planter er tilgangen på næring viktig, og for planteplanktonet betyr det i hovedsak tilgang på nitrat og fosfat. I tillegg er silikat viktig for algeklassen kiselalger som omslutter seg med et kiselskall. Planteplankton responderer hurtig på endringer i vekstforholdene, og ved økte tilførsler av næringssalter, responderer algene ved å vokse hurtig hvis lys og andre nødvendig vekstbetingelser er til stede. Resultatet av en slik økning av næringssalter er det som ofte kalles eutrofiering. Under slike forhold får en gjerne masseoppblomstringer som kan påvirke artsmangfoldet. Endringer i artssammensetning og mengdefordeling mellom de ulike algeartene fremkommer gjennom identifisering og kvantifisering av de ulike artene, mens økt algebiomasse fanges opp gjennom bestemmelse av mengden av pigmentet klorofyll a. Metoden er basert på en kjemisk analyse og er en indirekte metode for å angi algebiomasse. Foreløpig er klassifiseringen for BKE planteplankton basert på denne parameteren. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomasse, og algenes innhold av klorofyll a varierer i takt med miljøforholdene de lever under (f.eks. endringer i lysintensitet og næringsforhold). Klorofyll a-innholdet i en algecelle om våren når lystilgangen er liten, er ofte mange ganger høyere enn om sommeren. En annen måte å angi algebiomasse på, er cellekarbon beregnet med antall celler per volumenhet for hver enkelt art, og denne metoden påvirkes ikke av endringer i algenes vekstforhold. 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier Den eneste parameteren som foreløpig inngår i klassifiseringssystemet for planteplankton, er klorofyll a. Vanndirektivet setter krav om at artsforekomster skal være en del av BKE planteplankton, og dataene fra ØKOKYST Møre og Romsdal vil inngå som en del av grunnlaget for utvikling av et klassifiseringsverktøy hvor artssammensetning, frekvens og intensitet av algeblomstringer og forholdet mellom funksjonelle algegrupper inngår. 12
I klassifiseringsveilederen (Veileder 02:2013 - rev 2015) er det utarbeidet klassegrenser for klorofyll a, og disse er angitt i Tabell 5. Det er ulike klassegrenser for de ulike økoregioner og vanntyper. Det må presiseres at datagrunnlaget for fastsettelse av klassegrensene for klorofyll a har vært mangelfull, spesielt for økoregionene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I klassifiseringen benyttes 90-persentilen for klorofyll a. I beregningene benyttes klorofyll a-målinger gjennom hele vekstsesongen som sør for Stadt er definert å gjelde for perioden februar-oktober med to innsamlinger per måned de to første månedene og deretter månedlig (minimum 11 innsamlinger), mens nord for Stadt er denne perioden satt til mars-september med samme innsamlingsfrekvens som sør for Stadt (minimum 9 innsamlinger). Beregning av 90-persentil og det faktum at mengden planteplankton er sterkt varierende gjennom vekstsesongen, innebærer at det kreves et betydelig datagrunnlag for at beregningene skal være pålitelige. Derfor skal 90-persentil beregnes på bakgrunn av minimum tre års data med innsamlingsfrekvensen som angitt ovenfor. Dataene skal være representative for de øvre vannlag (0-10 m). For klassifisering for BKE planteplankton for ØKOKYST Møre og Romsdal foreligger det så langt data fra tre år, men det påpekes likevel at innsamlingsprogrammet ikke har hatt så hyppig innsamlingsfrekvens gjennom året som angitt i Veileder 02:2013 - rev 2015. Her er det satt krav om innsamlinger hver 14. dag i starten av vekstsesongen for at biomassenivået målt som klorofyll a under våroppblomstringen skal kunne fanges opp, mens innsamlingen i dette programmet har vært månedlig året gjennom. Tilstandsklassifiseringen for BKE planteplankton i denne rapporten er derfor satt som tentativ. Tabell 5. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. 5.1.1 Klassifiserte resultater Det er foretatt månedlige innsamlinger av vannprøver for analyse av klorofyll a gjennom tre år. Beregninger av 90-persentil for klorofyll a og tentativ klassifisering basert på analyseresultatene fra 2013-15, er vist i Tabell 6. Klassifiseringen basert på 90-persentil for klorofyll a for årene 2013-15 fra stasjonen Skinnbrokleia gir tilstandsklasse «Svært god». Her må det bemerkes at 13
våroppblomstringen ikke ble fanget opp i 2015 (se også Figur 3a), hvilket fører til lavere 90-persentil for klorofyll a og dermed bedre økologisk tilstand enn det som antas å være reelt. På stasjonen Herøyfjorden ble det på eget initiativ lagt inn tre ekstra innsamlinger våren 2015 for at innsamlingsfrekvensen skulle tilfredsstille kravene i klassifiseringsveilederen og for å vurdere en evt. betydning til månedlig vs. 14-dagers innsamlingsfrekvens. Våroppblomstringen ble gjennom denne utvidelsen detektert på denne stasjonen, og klassifiseringen på denne stasjonen basert på disse resultatene tilsvarte «God» tilstand. Dersom en antar at klorofyll a-nivået under våroppblomstringen på stasjon Skinnbrokleia var den samme som på stasjon Herøyfjorden, ville klassifiseringen også for Skinnbrokleia blitt «God» når 90-persentil for klorofyll a legges til grunn. Tabell 6. Klassifisering av planteplankton basert på beregnet 90-persentil (ved bruk av percentil.exe i Excel) for klorofyll a (Chl a) normalisert EQR verdi (neqr) for stasjonene VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden i Møre og Romsdal. Verdier er gitt for innsamlede data for perioden 2013-2015. Klassifiseringen er satt som tentativ som følge av at innsamlingsfrekvensen ikke var hver 14. dag i oppblomstringsperioden. Klassifisering 90-Persentil Stasjon Vanntype Vannforekomst År Chl a neqr VT#1 Skinnbrokleia H3 Steinsfjorden 2013-2015 2,32 0,83 VT#2 Herøyfjorden H2 Herøyfjorden- Røyrasundet 2013-2015 2,75 0,76 5.1.2 Utvikling over tid Klorofyll a-verdiene gjennom året fra 5 m dyp på VT#1 Skinnbrokleia og fra 4 m dyp i VT#2 Herøyfjorden i 2013-15 er vist i Figur 3. Resultatene fra Skinnbrokkleia viser at våroppblomstringen ikke ble fanget opp gjennom innsamlingen i 2015 på denne stasjonen. I Herøyfjorden framkommer det tydelig at våroppblomstringen fant sted i mars også dette året, hvilket ble fanget opp gjennom den utvidede innsamlingen (jfr. pkt.5.1.2). Figur 3. Utviklingen av klorofyll a i 2013-15 gjennom året på a) 5 m dyp på stasjon VT#1 Skinnbrokleia og på b) 4 m dyp på stasjon VT#2 Herøyfjorden (desembermålingen i 2015 inngår ikke i årets rapport). Klorofyll a- verdiene for månedene mars-mai 2015 i Herøyfjorden er snittverdier for målingene utført disse månedene. Prøver for analyser av planktoniske alger har i 2015 blitt tatt månedlig i perioden januar-november på stasjon VT#1 Skinnbrokleia. Utviklingen av algebiomasse i form av beregnet cellekarbon per volumenhet gjennom vekstsesongen 2015 er 14
vist i Figur 4. Beregningen av cellekarbon er basert på algetellinger med påfølgende beregninger av cellekarbon for hver enkelt art. Figuren viser at den tradisjonelle våroppblomstringen av kiselalger ikke ble registrert. Det ble i mars registrert økte forekomster av vårblomstrende kiselalger som Chaetoceros furcellatus, C. socialis og Skeletonema, men på grunn av lav hyppighet i prøveinnsamlingen ble ikke selve våroppblomstringen detektert. I april var det gruppen flagellater og monader (som er en sammenslåing av alle algeklasser/- grupper utenom kiselalger og dinoflagellater) som dominerte algebiomassen, hvilket er typisk når våroppblomstringen av kiselalger er avsluttet. Dette indikerer at våroppblomstringen har funnet sted en gang i tidsrommet mellom innsamlingsdatoene 11. mars og 13. april. Den høyeste algebiomassen i form av cellekarbon ble registrert i siste halvdel av juli. Dette var den eneste episoden gjennom innsamlingsperioden med høy algebiomasse. Kiselalger dominerte med Leptocylindrus danicus (0,9 millioner celler per liter) og Dactyliosolen fragilissimus (0,4 mill. celler per liter) som de mest framtredende artene. Kiselalgene utgjorde da hele 77 % av den totale algebiomassen i form av cellekarbon. Samtidig hadde kalkflagellaten Emiliania huxleyi (0,6 millioner celler per liter) sin høyeste registrering i innsamlingsperioden. Dinoflagellatene (fureflagellatene) var også i 2015 den gruppen som var minst framtredende. Den høyeste forekomsten var i juni med arten Tripos muelleri som den mest framtredende arten. Figur 4. Algebiomasse i form av beregnet cellekarbon (µg C/liter) på 5 m dyp på stasjon VT#1 Skinnbrokleia gjennom vekstssesongen 2015. 15
6. Støtteparametere Fysiske og kjemiske støtteparametere benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske kvalitetselementene, men gir også viktig informasjon i seg selv med hensyn til graden av organisk belastning og evt. oksygensvinn i bunnvannet. I klassifiseringssystemet benyttes konsentrasjonen av næringssaltene fosfor og nitrogen, samt oksygen og siktdyp, ettersom det er disse som gir informasjon om miljøtilstanden. I tillegg måles temperatur og salinitet for å få informasjon om temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. 6.1 Klassegrenser og EQR-verdier Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifiseringen, er vist i Tabell 7. For næringssaltene er klassifiseringen basert på vinter- og sommerkonsentrasjoner, hvor vinterkonsentrasjonene gir informasjon om overkonsentrasjoner utover naturlig konsentrasjon (dvs. før planteplanktonets vekst har påvirket næringssaltene), mens sommerkonsentrasjoner gir informasjon om tilførsler fra avrenning eller større utslipp. Også for næringssalter skal tilstanden bedømmes etter minimum tre års datainnsamling, og innsamlingen i ØKOKYST Møre og Romsdal har nå pågått i tre år slik at en klassifisering kan foretas. Tabell 7. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter over 18 (Veileder 02:2013 - rev 2015, modifisert fra SFT 97:03). 16
6.2 Næringssalter Vannprøver for analyse av næringssalter har blitt samlet inn månedlig fra januar 2013 til november 2015. For vinterklassifisering er det benyttet data fra desember-februar, mens data fra perioden juni-august er benyttet til klassifisering av sommersituasjonen. For å kunne klassifisere sommersituasjonen, anbefales det minimum data fra 10 innsamlinger med innsamlingsfrekvens hver 14. dag, men dette kan kompenseres ved innsamlinger over flere år. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av næringssalter for vinter- og sommerperiodene (2013-2015) for stasjonene VT#1 Skinnbrokleia (0-10 m dyp) og VT#2 Herøyfjorden (4 m dyp) er presentert i Tabell 8. For VT#1 Skinnbrokleia tilsvarer sommerverdiene for fosfat, totalt fosfor og ammonium tilstandsklasse «God» (II), og det samme gjør gjennomsnittlig vinterverdien for fosfat. Gjennomsnittlige sommerkonsentrasjoner av ammonium (neqr = 0,63) og totalt fosfor (neqr = 0,65) var relativt høye og ga «God» (II) tilstand. I henhold til klassifiseringssystemet nedklassifiseres derfor den økologiske miljøtilstanden i de frie vannmassene på stasjon Skinnbrokleia fra «Svært god» til «God». For stasjonen VT#2 Herøyfjorden tilsvarer de gjennomsnittlige sommerverdiene for totalt fosfor og fosfat og gjennomsnittlig vinterkonsentrasjon av ammonium tilstandsklasse «God» (II) (Tabell 8). For totalt fosfor er den gjennomsnittlige sommerkonsentrasjonen helt opp mot grenseverdien mellom tilstandsklassene «God» (II) og «Moderat» III (neqr = 0,60), men også fosfat gir lav neqr (0,64). Stasjon Herøyfjorden beholder sin økologiske miljøtilstand «God», men ligger helt på grensen til å bli nedgradert til «Moderat». Tabell 8. Klassifisering av miljøtilstand for stasjonene VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden i Møre og Romsdal for vinter og sommerperioden. For Skinnbrokleia er tallene gjennomsnittlige konsentrasjoner av næringssalter fra 0-10 m, mens for Herøyfjorden er det gjennomsnittsverdier for prøver tatt på 4 m dyp. Verdier er oppgitt i µg/l. Klassifisering vinterverdier (des-feb) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH4 Tot N VT#1 Skinnbrokleia Steinsfjorden 2013-2015 16,2 18,7 79,6 14,8 189 VT#2 Herøyfjorden Herøyfjorden - Røyrasundet 2013-2015 14,4 16,9 74,9 33,3 212 Klassifisering sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH4 Tot N VT#1 Skinnbrokleia Steinsfjorden 2013-2015 5,7 13,3 3,2 40,4 227 VT#2 Herøyfjorden Herøyfjorden Røyrasundet 2013-2015 5,8 15,9 2,4 17,4 170 17
6.3 Siktdyp Siktdyp gir informasjon om vannets gjennomskinnelighet. En rekke faktorer påvirker siktdypet som for eksempel mengden planktoniske alger, oppløste stoffer i vannet og avrenning av partikler fra vann. Redusert siktdyp gir mindre lys til både planktoniske og fastsittende alger og dermed redusert algevekst. Siktdyp måles i sommerperioden juni-august. Klassegrensene for siktdyp er angitt i Veileder 02:2013-rev 2015 og vist i Tabell 7. Også for siktdyp skal klassifiseringen baseres på minimum tre års innsamlede data. For stasjon VT#1 Skinnbrokleia viser klassifiseringen «Svært god» (I) tilstand, se Tabell 9. Tabell 9. Klassifisering av siktdyp på stasjon VT#1 Skinnbrokleia i Møre og Romsdal. Data er hentet fra sommerperioden. Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Siktdyp (m) VT#1 Skinnbrokleia Steinsfjorden 2013-2015 11,3 6.4 Oksygen Målinger av oksygen i dypvannet over tid gir informasjon om oksygenforbruket og den organiske belastningen. Resultatene må sammenholdes med informasjon om topografien i området, dvs. informasjon om tersker og hyppigheten av vannutskiftninger. Klassifiseringen baserer seg på den lavest målte oksygenkonsentrasjon i dypvannet, og for å fange opp den naturlige variasjonen skal data fra minst tre år inngå i vurderingen. Klassegrensene for oksygen er gitt i Tabell 7. På 50 m dyp ved Skinnbrokleia varierte oksygenkonsentrasjon betydelig gjennom perioden fra desember 2013 til november 2015 med høyeste konsentrasjon i mars 2013 (7,20 ml O 2 /l, 99,9 % metning) og laveste målte verdi i oktober 2014 (2,98 ml O 2 /l, 44,8 % metning), se Tabell 10. Oktobermålingen tilsvarte tilstandsklasse "Moderat" (III). Gjennomsnittet av laveste oksygenkonsentrasjoner om høsten (september-november) i perioden 2013-2015 er 3,68 ml O 2 /l (56,8 % metning), som tilsvarer tilstandsklasse «God» (II). Tabell 10. Klassifisering av oksygenkonsentrasjon ved stasjon VT#1 Skinnbrokleia i Møre og Romsdal. Oksygenkonsentrasjon og metning er snittet av verdiene hentet fra de månedene på høsten med lavest oksygenkonsentrasjon. Klassifisering Høst (sept-nov) Stasjon Vannforekomst År Oksygen (ml O 2 /l) 0ksygen metning (%) VT#1 Skinnbrokleia Steinsfjorden 2013-2015 3,68 56,8 18
6.5 Årsvariasjon 6.5.1 Hydrografi/-kjemi Hydrografiske data har blitt samlet inn samtidig med næringssalter og klorofyll a. Midlet temperatur og salinitet over de øvre 10 m på stasjon VT#1 Skinnbrokleia og fra 4 m på stasjon VT#2 Herøyfjorden gjennom året er framstilt i Figur 5. I 2015 ble laveste gjennomsnittlige salinitet for de øvre 10 m i Skinnbrokleia registrert i juli, mens høyeste gjennomsnittlige temperatur for dette vannsjiktet ble registrert i august både i Skinnbrokleia og i Herøyfjorden. Den høyeste temperaturen om sommeren ble observert i 2015 på begge stasjonene, 16 C i Skinnbrokleia (gjennomsnitt 0-10 m) og hele 18 C i Herøyfjorden (4 m dyp). På Skinnbrokleia var det liten variasjon i saltholdigheten fra januar til mai og temperaturen varierte relativt lite i samme tidsrom, men begynte å stige noe i mai. På stasjonen Herøyfjorden var saltholdigheten i 2015 relativt høy i perioden januar-juni sammenlignet med tidligere år. Næringssaltutviklingen i perioden 2013-15 på de to stasjonene er presentert i Figur 6. Her framkommer det at næringssaltkonsentrasjonene for de enkelte månedene kan variere noe fra år til år på de to stasjonene, men den vanlige hovedtrenden er som normalt en oppbygging av næringssalter spesielt i de tre første månedene av året. I løpet av våroppblomstringen forbrukes de opplagrede næringssaltene, og nitrat ser ut til å være det vekstbegrensende næringssaltet gjennom perioden etter våroppblomstringen og fram til oktober. Figur 5. Utviklingen av temperatur (a og b) og salinitet (c og d) gjennom året på stasjon VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden for perioden 2013-15 (desembermålingen i 2015 inngår ikke i årets rapport). 19
Figur 6. Utviklingen av fosfat (a og b), nitrat (c og d) og silikat (e og f) på stasjon VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden for perioden 2013-2015 (desembermålingen i 2015 inngår ikke i årets rapport). 20
7. Konklusjon og samlet vurdering I programmet ØKOKYST Møre og Romsdal er det i perioden 2013-2015 gjennomført pelagisk prøvetaking på to stasjoner; VT#1 Skinnbrokleia og VT#2 Herøyfjorden. Stasjon VT#1 Skinnborkleia er en vertikal stasjon, mens stasjon VT#2 Herøyfjorden er en overflatestasjon. Klassifisering basert på klorofyll a for perioden 2013-15 ga «Svært god» økologisk tilstand for stasjon VT#1 Skinnbrokleia, men her påpekes det at våroppblomstringen ikke ble detektert. På stasjon VT#2 Herøyfjorden, hvor innsamlingsfrekvensen var hyppigere i 2015, ble tilstanden basert på klorofyll a «God». Basert på tre års innsamling av næringssalter på de to stasjonene viste spesielt sommerverdiene for fosfat og totalt fosfor verdier som indikerer overkonsentrasjoner, slik at tilstandsklassen for begge ble «God». For de tre årene samlet ble tilstanden i dypvann på stasjon VT#1 Skinnbrokleia basert på oksygen, klassifisert som «God». Klassifiseringen av siktdyp på denne stasjonen viste «Svært god» (I) tilstand. Samlet ble den økologiske tilstanden «God» på begge stasjonene. Dette er innenfor Vanndirektivets mål om minst «God» økologisk tilstand. 21
8. Referanser Grasshoff, K., M. Erhardt, K. Kremling, 1985. Methods of seawater analysis. F. Koroleff: Determination of silicon, side 174 185. Menden-Deuer, S., & E.J. Lessard. 2000. Carbon to volume relationships for dinoflagellates, diatoms, and other protist plankton. Limnol. Oceanogr.Vol. 45, no.3, pp.569-579. NS 4724. Bestemmelse av fosfat. 2. Utg. 1984. Modifisert ved at metoden er automatisert. NS 4725. Bestemmelse av totalfosfor Oppslutning med peroksodisulfat. 3. Utg. 1984. Modifisert ved at bestemmelsestrinnet er automatisert. NS 4743. Vannundersøkelse Bestemmelse av nitrogen etter oksidasjon med peroksodisulfat. 2. utgave, 1993. NS 4745. Bestemmelse av summen av nitritt- og nitratnitrogen. 2. Utg, 1991. Modifisert ved automatisering av bestemmelsen. NS 4746. Vannundersøkelse. Bestemmelse av ammonium-nitrogen. 1. utg. 1975. Modifisert ved bruk av testkit. NS 4767. Vannundersøkelse - Bestemmelse av klorofyll a, spektrofotometrisk måling i metanolekstrakt. NS-EN ISO/IEC 17025. Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Norsk Standard. NS-ISO 6777. Bestemmelse av nitritt. Spektrofotometrisk metode. 1. utg. 1993. Metoden er modifisert gjennom automatisering av bestemmelsen. NS-ISO 5813. Vannundersøkelse - Bestemmelse av oppløst oksygen - Iodometrisk metode - (= EN 25813:1992) (ISO 5813:1983). NS 9425-3. Oseanografi - Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-EN 15972:2011. Vannundersøkelse - Veiledning for kvantitative og kvalitative undersøkelser av marine planktonalger. NS-ISO 7027. Bestemmelse av turbiditet. 2. Utg. 2000. Veileder 02:2013 - rev 2015. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 22
Miljødirektoratet Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Nett: www.miljødirektoratet.no Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klimaog miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klimaog miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring. Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.