UiU ressurslærersamling pulje 3

UiU ressurslærersamling pulje 3 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL - i klasserom, organisasjoner og nettverk 5. april 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Plan for økta 1. Løfte blikket og se etter sammenheng mellom satsninger 2. Læringsfremmende vurdering 3. Kollektiv utvikling på skoler og i nettverk

Hvorfor er elevene på skolen?

Fra Opplæringslova, 1.1 Formålet med opplæringa Elevane og lærlingane skal - utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet - få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong - lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst

Læring i ulike tidsspenn Enkeltemner Fagkompetanse

Formål matematikk Utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den enkelte treng. Leggje grunnlag for vidare utdanning og livslang læring, for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar. Elevane skal kunne: - bruke problemløysing og modellering til å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er. - setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. - kommunisere matematikk skriftleg, munnleg og digitalt (formidle, samtale om og resonnere omkring idear)

Baklengs planlegging handler om å ha fokus på mål for den lange kompetansereisen først Hvilke komplekse utfordringer skal elevene trenes til å kunne møte og løse?

Mål Langsiktig mål Du støtter utviklingsprosesser i organisasjoner og nettverk slik at de på en optimal måte fremmer lærernes læringsledelse HANDLING Kortsiktig mål Du skal kunne forklare hvorfor elever og lærere trenger fokus på den lange kompetansereisen, og du kan avdekke elementer som hindrer dem i dette KUNNSKAP

Hvorfor er lærerne på skolen?

Fra Opplæringslova, 1.1 Formålet med opplæringa Elevane og lærlingane skal - utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet - få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong - lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst Opplæringa i skole og lærebedrift skal: - opne dører mot verda og framtida - fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte - gi utfordringar som fremjar danning og lærelyst

Formål matematikk Utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den enkelte treng. Leggje grunnlag for vidare utdanning og livslang læring, for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar. Elevane skal kunne: - bruke problemløysing og modellering til å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er. - setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. - kommunisere matematikk skriftleg, munnleg og digitalt (formidle, samtale om og resonnere omkring idear) Opplæringa skal fremje: - utforskande, leikande, kreativ og problemløysande ferdigheitstrening

Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven trener

Læringsledelse Motivasjon Krav Fjerning av forstyrrelser

Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven trener 2. på det som er viktig i faget

Vet elevene hva som er viktigst i faget når de kommer fra barneskolen?

Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Diskuter språket engelsk, dropp kultur, samfunn og litteratur

Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

Kompetansemål i engelsk

velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker forstå hovedinnhold og detaljer i selvvalgte tekster lese, forstå og vurdere ulike typer tekster av varierende omfang om forskjellige emner bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng bruke sentrale mønstre for rettskriving, ordbøying, setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst bruke digitale verktøy og formkrav for informasjonsbehandling, tekstproduksjon og kommunikasjon velge og bruke ulike lytte- og talestrategier tilpasset formålet forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner lytte til og forstå varianter av engelsk fra forskjellige autentiske situasjoner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon uttrykke og begrunne egen mening om forskjellige emner innlede, holde i gang og avslutte samtaler om forskjellige emner ved å stille spørsmål og følge opp innspill bruke sentrale mønstre for uttale, intonasjon, ordbøying og ulike setningstyper i kommunikasjon forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk kommentere eget arbeid med å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og ulikheter mellom engelsk og eget morsmål, og bruke dette i egen språklæring velge ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte i egen språklæring

Kultur, samfunn og litteratur drøfte levesett og omgangsformer i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land beskrive og reflektere over situasjonen til urfolk i engelskspråklige land lage, formidle og samtale om egne tekster inspirert av engelskspråklig litteratur, film og kulturelle uttrykksformer samtale om og formidle aktuelle og faglige emner

Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven trener 2. på det som er viktig i faget 3. med smarte strategier

Alle elever må oppleve: å mestre å komme videre å medvirke å bli satt krav til å bli trodd på å bli sett

How people learn (Bransford m.fl. 2001) Elevene kommer til den nye kunnskapen med forforståelser Elevene må forstå i en helhetlig ramme - organisere kunnskapen på en måte som muliggjør gjentakelser og ny informasjon Elevene må lære å ta kontroll over sin egen læring ved å definere læringsmål og overvåke progresjonen i retning av dem.

Læringsmiljøer som fremmer læring, preges av at: elevene engasjeres aktivt i egen læring og forstår egne læringsprosesser elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer elevene møter tydelige forventninger til hva de skal lære, og får tilbakemeldinger og råd om videre læring elevenes relasjoner, motivasjon og følelser tas hensyn til i undervisningen lærerne tar i bruk varierte metoder, arbeidsmåter og organisering som er tilpasset det elevene skal lære og den enkelte elev og elevgruppe. (NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole)

Del 2 Læringsfremmende vurdering

Intensjoner med vurdering 3.11: Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at = VEKST eleven aukar kompetansen sin i fag. 3.17: Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i fag (standpunktkarakter og eksamenskarakter) = RETTFERDIGHET

Underveisvurdering Uheldig vurdering Elevene får mindre lyst til å lære Uklart for elevene hva de skal strekke seg mot (drukner i mål og kriterier) Uklart for elevene hvordan de bør jobbe (gjør det læreren sier) Optimal vurdering Elevene blir motivert til å lære videre Elevene skjønner hva de skal strekke seg mot (fokus på det viktigste) Elevene skjønner hvordan de skal jobbe (selvregulering)

Sentrale mål for vurderingsarbeidet 1. Timing: Elevene opplever vurderingen som støtte underveis i læringsprosessene 2. Målorientering: Elevene forstår, underveis i læringsprosesser i ulike tidsspenn, hva som forventes av dem til slutt 3. Feedback: All feedback støtter elevenes kompetanseutvikling 4. Elevinvolvering: Elevene reflekterer jevnlig over egen kompetanseutvikling

Læring underveis, rettferdighet til slutt Enkeltemner Fagkompetanse

Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering

Læringslabyrinten MÅL

Deliberate practice Panic zone Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2009

«Den som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt» Albert Einstein

En optimal situasjon Å få gode svar fra alle elever, når som helst i skoleåret, på spørsmålet: - Hva er sammenhengen mellom det du trener på i dag og det du skal mestre når faget avsluttes?

Sluttprøve Hva er samsara, trisanara og aryasatya? Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn? Nevn de fire hellige sannheter. Osv Osv Osv Osv

eller Gjør rede for hva som er det sentrale i buddhismen, og sammenlign religionen med andre religioner og livssyn

Påstand Når vi innser at læringsarbeid i kortere tidsspenn er underordnet den lange kompetansereisen, klarer vi å inkludere: Grunnleggende ferdigheter Sosial kompetanse Underveisvurdering Lære å lære Hele den generelle delen

Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) Ha fokus på videre læringsarbeid

Anbefalt ted-video (du kan velge norsk tekst) Carol Dweck: The power of believing that you can improve

Følelser står i veien Feedback må snike seg forbi emosjoner og treffe eleven kognitivt

Hva får jeg bra til? Hva må jeg klare bedre? Hva må jeg spørre læreren om? Hvor skal jeg? Hvor er jeg? Hvordan komme videre? MÅL

Trenger skolen hjelp i arbeidet med vurdering? Nettkurset SkoleVFL er lagt opp slik at hele skolen blir ledet gjennom en kollektiv utviklingsprosess i læringsfremmende vurderingsarbeid Fri start og fri fart innenfor åpningstiden (2,3 år) Kursavgift dekkes av Utdanningsdirektoratet

SkoleVFL 1.0 Start: Mars-15 Stenger: juni-17 215 skoler 6000 lærere SkoleVFL 2.0 Start: Mars-16 Stenger: Juni-18 3000 lærere Påmelding pågår SkoleVFL 2.1? Starter: Mars-17 Stenger: Juni-19 Påmelding fra 1.des

Del 3 Kompetanseutvikling for lærere i skole og i nettverk

Standarder for den profesjonelle lærer (Australia) 1. Know students and how they learn 2. Know the content and how to teach it 3. Plan for and implement effective teaching and learning 4. Create and maintain supportive and safe learning environments 5. Assess, provide feedback and report on student learning 6. Engage in professional learning 7. Engage professionally with colleagues, parents/carers and the community

Viktige faktorer i kompetanseutvikling 1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning) 2. Eierskap (til innhold og prosess) 3. Forpliktelser 4. Ekspertise/kunnskap 5. Utprøving 6. Refleksjon 7. Erfaringsdeling

Utvikling langt tidsspenn 2019 Des-16 Ønsket situsjon f.eks august-17 Begge nivå 2015 Situasjon: april-16 Nivå 2: koll.praksis Nivå 1: ind.praksis

Tiltak mellomlangt tidsspenn: Aksjonslæring Deling Planlegging Refleksjon ind./grupper om læring Gjennomføring m/erfaringsinnsamling inkl kollegaobservasjon

Noen grøfter i utviklingsarbeid 1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning) 2. Eierskap (til innhold og prosess) 3. Forpliktelser 4. Ekspertise/kunnskap 5. Utprøving 6. Refleksjon 7. Erfaringsdeling

Erfaringstyranniet vs Teorityranniet Tone Kvernbekk

Noen på skolen må ha høy kompetanse innen læringsledelse, vurdering og læreplanforståelse Trenger DU mer kompetanse? Ta videreutdanning!

Forpliktelsesnivå Skoleledelse/nettverksledelse kan Sørge for at de ansatte/deltakerne får «påfyll» Håpe at de følger det opp Oppfordre til å følge opp Forvente at det blir fulgt opp Kreve at det blir fulgt opp Kontrollere at det blir fulgt opp

Lykke til! egil.hartberg@hil.no Mer info om SkoleVFL og Læringsledelse og vurdering hil.no/skole