Kravdokument DOKUMENT 3 - KONSEPTVALGSUTREDNING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO

Like dokumenter
Mulighetsstudien DOKUMENT 4 - KONSEPTVALGSUTRENDING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Overordnet strategidokument DOKUMENT 2 - KONSEPTVALGSUTREDNING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO

Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet

En campus for framtiden

Campusutvikling NTNU 2013

Anlegg for livsvitenskap

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

Universitets- og høgskolekommunen Trondheim

ÅRSPLAN Institutt for spesialpedagogikk

UTDANNINGSSTRATEGI

Strategisk plan

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås,

Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

NMBUs målstruktur

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

HVORDAN KAN UMB FÅ EN BYGNINGSMASSE SOM GIR GODE ARBEIDSFORHOLD FOR STUDENTER OG ANSATTE? TERJE HOLSEN 24. AUGUST 2011

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi og eksempler ved UiO

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Strategisk plan

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Forberedelse til etatsstyringsmøtet

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Føringer for forprosjektfasen DOKUMENT 6 -KONSEPTVALGSUTRENDING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst

Veikart for forskningsinfrastruktur

Framtidig campus Oslo. Utredning av framtidig campus

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008

4. Hovedutfordringer Konkretisering av tiltak

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

NTNU S-sak 17/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/PEK Arkiv: 2012/2508 N O T A T

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Utkast til UBs strategi

Samla campus i Trondheim

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Torsdag, 18. februar Informasjonsarbeid. Jørgen G. Bramness. Senter for rus og avhengighetsforskning, IKM/UiO

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Årsplan Sosialantropologisk institutt

22. september 2014 Visjoner for utnyttelsen av bygningsmassen ved UiO og oppspill til prosess for utvikling av MNs organisasjon frem mot 2030

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo. Masterplan for UiOs eiendommer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Strategi for universitetets IT-virksomhet

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Strategisk plan

Innspill S2020. Forskning, internasjonalisering, rekruttering (Grensesprengende)

KVU regjeringskvartalet

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010

Strategisk plan

UIO: UTDANNINGSKVALITET

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund

FORNY StudENT. Odd M Reitevold, spesialrådgiver Norges forskningsråd

NMBU Rektors ledergrupper. Ledersamling 8.okt.2013

Strategisk plan UTKAST

Veileder tidligfase. Eksempel: Utredning av behov for fengselskapasitet

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

Oslo Science City. Norges første innovasjonsdistrikt

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Strategidokument for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Felles begrepsapparat KS 1

Handlingsplan for

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

NTNU S-sak 36/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/LTS Arkiv: N O T A T

Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11.

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Et grensesprengende universitet

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Prosjektleder skal ha god kompetanse innen prosjektledelse slik at han/hun kan representere UiO i byggeprosjekt.

Campusutviklingsprosjektet

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et grensesprengende universitet

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

Strategisk plan

Sterkere sammen. Strategi for

Transkript:

Kravdokument DOKUMENT 3 - KONSEPTVALGSUTREDNING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO 05.11.2011

Side 2 av 5 3. KRAVDOKUMENTET 3.1 SAMMENDRAG AV KRAVDOKUMENTET De viktigste kravene kan oppsummeres som følger: Valg av konsept skal ikke være til hinder for opprettholdelse av virksomheten med dagens aktivitet i hele byggeperioden. Valg av konsept skal kunne realiseres innenfor definert geografisk område. Valg av konsept skal ta hensyn til at alle fredningsbestemmelser overholdes. Valg av konsept skal ivareta behovet for utdannings- og forskningskapasitet og sikre bruker tidsmessige og fleksible løsninger. 3.2 KRAVDOKUMENTETS FORMÅL Det overordnende kravdokumentet skal sammenfatte betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføring av prosjektet. Formålet med dette dokumentet er å kartlegge og fastsette de samlede krav som stilles. Det skilles mellom skal-krav og bør-krav. Førstnevnte er diskvalifiserende, det vil si at alternativer som ikke tilfredsstiller krav må forkastes, Bør-krav er rangerende, dvs. at grad av oppfyllelse vurderes som evalueringskriterier i alternativanalysen. Alle krav har en forpliktende bestiller (som for eksempel eier, forvalter, bruker eller myndigheter) og en utfører som er ansvarlig for at kravene oppfylles. Prosjektene skal svare på kravene, verken mer eller mindre. De samlede kravene bygger på behovsanalysen beskrevet i kapittel 1, og prosjektets samfunnsmål og effektmål beskrevet i strategikapitlet kapittel 2. Kravdokumentet skal danne grunnlag for en vurdering av ulike alternativer, i tillegg til kostnader, for å komme frem til valg av konsept. 3.3 GENERELT OM KRAV KNYTTET TIL NYTT FORKSNINGS- OG UNDERVISNINGSANLEGG FOR LIVSVITENSKAP Universitetet i Oslo har en rekke lovpålagte oppgaver gjennom Universitets- og høyskoleloven og krav i forhold til kvalitative sektormål og virksomhetsmål satt av Kunnskapsdepartementet. Mange av målene fra Kunnskapsdepartementet er kvalitative målsettinger/delmål eksempelvis: ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskning, konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder, samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Dette er viktige oppgaver og mål for Universitetet i Oslo sin virksomhet, og grunnleggende for å bevare og viderebygge kompetansen som skal til for at fakulteter og institutter på kort og lang sikt får utført sine oppgaver.

Side 3 av 5 3.4 EIERS KRAV RAMMEBETINGELSER 3.4.1 Krav knyttet til funksjonalitet i byggeperioden UiO har løpende lovpålagte oppgaver i forhold til forskning og undervisning for studenter og kandidater. Dette er grunnleggende oppgaver hvor fagmiljøene må være operative for at universitetet skal bevare og videreutvikle kompetanse innen livsvitenskap. Det er dermed et overordnet skal - krav fra Kunnskapsdepartementet at det skal være normal drift under hele byggeperioden. 3.4.2 Krav til vern av eksisterende lokaler iht. gjeldende fredningsbestemmelser Det er et absolutt skal-krav at alle fredningsbestemmelser for eksisterende bygg som er vernet eksteriørmessig, skal overholdes. Dette innebærer at riving/bygging på eksisterende tomter og tilbygg til eksisterende bygningsmasse er uaktuelt. 3.4.3 Krav til lokalisering UiOs virksomhet innenfor livsvitenskap, inkludert kjemi og farmasi, er i hovedsak lokalisert på Blindern. Det er utstrakt samarbeid med Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet, Forskningsparken og miljøer der. Mange fagmiljøer fra øvrige institutter og fakulteter (se fig. side 6 i behovsdokumentet) har felles nedslagsfelt og kontaktpunkter med kjemi, farmasi. Erfaringsmessig endres og utvides disse kontaktflatene over tid. Det er derfor et overordnet skal-krav fra Kunnskapsdepartementet at et forsknings- og undervisningsanlegg for livsvitenskap, inklusive kjemi og farmasi, lokaliseres i nærhet til Blindern og de øvrige fagmiljøene, samt Forskningsparken og Oslo Universitetssykehus. 3.4.4 Krav knyttet til økonomi Det er et krav fra Kunnskapsdepartementet at investeringsprosjektet ikke medfører behov for økte bevilgninger som følge av investeringstiltaket, for eksempel økte bevilgninger til drift eller lønn. Driftsmessig stilles det krav til at investeringstiltaket må være kostnadseffektivt, og en økning i omfang av forskere må dekkes innen UiOs egne rammer. 3.5 BRUKERS KRAV Brukers krav fremkommer i hovedsak fra behovsanalysen. 3.5.1 Krav knyttet til forskning (samfunnsmål og effektmål mål) Det er et overordnet krav fra bruker at det er tidsmessige og fleksible laboratorier, som kan tilpasses ulike forskningsoppgaver og organiseringer, med nærhet til avansert vitenskapelig utstyr og kjernefasiliteter. 3.5.2 Krav knyttet til utdanning Det er et overordnet krav fra bruker at det er tidsmessige og fleksible undervisningsarealer, med nødvendig kapasitet, tilpasset dagens undervisningsformer.

Side 4 av 5 3.5.3 Krav knyttet til innovasjon Det er et krav fra bruker at lokalene er tilpasset tverrfaglig forskning og undervisning tilrettelagt for samarbeid med eksterne aktører og at det er arealer dedikert innovasjonsrettet virksomhet. 3.5.4 Krav knyttet til infrastruktur Livsvitenskap blir stadig mer utstyrstungt og teknologidrevet. Dette er ressurskrevende og det er derfor nødvendig at utstyrsinnkjøp samordnes, og at det samles og utnyttes av flere aktører. Ved UiO har det vokst fram flere små teknologimiljøer med tungt vitenskapelig utstyr som er geografisk spredt. Det er derfor et krav fra bruker at det etableres tidsmessige og fleksible arealer for samling av avansert vitenskapelig utstyr. For mer detaljerte krav knyttet til funksjonalitet og arealer henvises det til rom- og funksjonsprogrammet. 3.6 MYNDIGHETERS KRAV Det er en rekke lover og forskrifter som er relevant for UiO og som det påtenkte investeringsprosjektet må oppfylle. 3.7 RANGERING AV KRAV Kravene gir overordnede kravspesifikasjoner for investeringsprosjektet, uavhengig av løsningsalternativene. Det er tre absolutte skal-krav for investeringsprosjektet, og disse har ingen rangering: Krav til kontinuitet og funksjonalitet i byggeperioden Krav til vern av eksisterende lokaler iht. gjeldende fredningsbestemmelser Krav til lokalisering Øvrige krav knyttet til forskning, utdanning, innovasjon og infrastruktur og økonomi er rangert med følgende begrunnelse: Etter universitets- og høyskoleloven ( 1-3) er det et krav at universiteter skal tilby høyere utdanning og at utdanningen skal være forskningsbasert. Krav knyttet til tidsmessige og fleksible lokaler med nødvendig kapasitet for utdanning og forskning er derfor likestilte. Det er også et krav til universiteter at de skal bidra til innovasjon. Dette kravet er løsere formulert i universitets- og høyskoleloven - bidra til, og har mer fleksibilitet. Kravet rangeres derfor etter utdannings- og forskningskravet. Det er videre et brukerkrav å samle tungt vitenskapelig utstyr. En samling av vitenskapelig utstyr vil gi fleksibilitet og sannsynlig kostnadseffektiv drift, men dersom andre løsninger i alternativer totalt sett er bedre, er dette ikke et absolutt krav. Avslutningsvis er det et krav fra eier at investeringsprosjektet ikke skal medføre behov for økte bevilgninger over statsbudsjettet som følge av investeringstiltaket, for eksempel økte bevilgninger til drift eller lønn. Sammendrag av alle krav innenfor de ulike temaene er listet i en nummerert og rangert kravmatrise. I kolonnene med temaer er det indikert hvem kravene kommer fra samt gradering. Kravene er fordelt etter funksjoner og bestilt av : Eier (KD)

Side 5 av 5 Myndigheter Bruker (UiO) Nr Krav Bestiller Utfører 1 Drift i byggeperioden ( skal- krav ) 1.1 UiO skal ha full drift for alle fagdisipliner som er omfattet av investeringsprosjektet gjennom hele Eier Bruker - UiOs ledelse prosjektperioden. 2 Vern av eksisterende lokaler iht. gjeldende fredningsbestemmelser 2.1 ( skal-krav ) Fredningsbestemmelser for Eier Byggherre eksisterende bygg som er vernet eksteriørmessig skal overholdes. 3 Krav til lokalisering ( skal-krav ) Forsknings- og undervisningsanlegget skal lokaliseres i nærhet til Blindern og Eier Eier øvrige fagmiljøer i omegn. 4 Krav knyttet til forskning 4.1. Tidsmessige og fleksible laboratorier, Bruker Byggherre som kan tilpasses ulike forskningsoppgaver og organiseringer, med nærhet til avansert vitenskapelig utstyr og kjernefasiliteter. 5 Krav knyttet til utdanning 5.1 Tidsmessige og fleksible Bruker Byggherre undervisningsarealer, med nødvendig kapasitet, tilpasset dagens undervisningsformer. 6 Krav knyttet til innovasjon 6.1 Tverrfaglig forskning og undervisning Bruker Byggherre skal være tilrettelagt for samarbeid med eksterne aktører i arealer dedikert innovasjonsrettet virksomhet. 7 Krav knyttet til infrastruktur 7.1 Tidsmessige og fleksible arealer for Bruker Byggherre samling av avansert vitenskapelig utstyr. 8 Krav knyttet til økonomi 8.1 Investeringsprosjektet ikke skal medføre behov for økte bevilgninger over statsbudsjettet som følge av investeringstiltaket. Eier Eier