KVU E6 Høybuktmoen-Kirkenes Politisk samråd, Kirkenes 21. mai 2014
Tema 1. Stamnett-terminal som nasjonalt Nordområdeprosjekt. - Kirkenes plass i Felles Barents Transportplan - Mandat for KVUen 2. Status KVU-rapporten. - Konsepter havn - Byutvikling - Samfunnsøkonomiske beregninger 4. Videre prosess - Forholdet mellom kommunedelplan og KVU. - Reindrifta og Sametinget - Sd og høringsprosessen
KVU E6 Høybuktmoen-Kirkenes Fra ord til handling i Nordområdene 1. Bakgrunn JBTP og Nordområdepolitikk. 2. Stamnett-terminal som nasjonalt prosjekt. 3. Spesielle utfordringer strategiske og politiske. 4. Mandatet for KVU Kirkenes. 5. Hvordan griper vi muligheten?
Fra ord til handling i Nordområdene Kirkenes strategiske betydning trekkes fram i Felles Barents Transportplan (2013) Den nordlige maritime korridor er en av tre transportkorridorer som framheves. Kirkenes har naturgitte forutsetninger som internasjonal containerhavn for godstransport til/fra Nordvest-Russland og mellom Asia og Europa. Vekst i transport av malm, mineraler, sjømat. Petroleumsaktivitet på norsk og russisk side.
Fra ord til handling i Nordområdene Regjeringens politikk Rapporten «Nordkloden» lagt fram av utenriksminister Børge Brende Hammerfest 10. november 2014. Vi skal videreføre samarbeidet med Russland der vi kan. Sterkere næringssamarbeid. Utvikle transport og infrastruktur i Barentsregionen. Regionalpolitisk perspektiv. «Respekt for folkeretten og internasjonalt samarbeid bidrar til stabilitet og forutsigbarhet i nord.»
Fra ord til handling i Nordområdene Stamnett-terminal er et nasjonalt prosjekt Tilrettelegging for en stamnett-terminal er et statlig ansvar. Høye krav til maritime forhold, kapasitet og utviklingspotensial. Staten har ikke ansvar for å tilrettelegge for kommunal virksomhet eller lokale næringsaktører. Utfordringer: En stamnett-terminal må ha et konkret innhold. Realisering er avhengig av både offentlige bevilgninger og private investorer. Ekstra krevende å dokumentere prosjektutløsende behov og samfunnsøkonomisk gevinst. Veg til stamnett-terminal må konkurrere mot andre samferdselsprosjekter i sør og nord (eks. E6 i Nordland, E8 innfartsvegen mot Tromsø, rv.94 Hammerfest - Skaidi)
Fra ord til handling i Nordområdene Omfattende mandat for KVU Kirkenes Samferdselsdepartementet fastsatte mandat for KVU Høybuktmoen-Kirkenes 2. september 2014: Samfunnsmål: «Kirkenes skal innen 2035 ha et effektivt transportsystem som betjener internasjonale passasjerer og godstrafikk i Barentsregionen.» Tidsperspektiv fram mot 2062. Understreker at vekstpotensialet i regionen skal vektlegges. Prosjekt av nasjonal og internasjonal betydning.
Innhold i KVUen
Mulighetsanalyse havner Ellinghavn: - Ok nautiske krav -Ikke tilknyttet vegnett. - Forkastes pga store veginvesteringer.
4 Konsepter 21.04.2015 10
Byutviklingstiltak 21.04.2015 11
Byutvikling er en del av KVUen Byutviklingstiltak er en del av KVUen. Det er et mål at Kirkenes skal være attraktiv som bosted og som møteplass. Ingen konseptuelle valg knyttet til byutviklingstiltakene. Konkret planlegging skjer i tett samarbeid med kommunen i neste fase.
Byutviklingspakken Byutviklingstiltak Tiltak Gang/- sykkelveg/ fortau og utberding av kjøreveg Kollektiv Parkering E6 fra 30-sonen til Hurtigrutekai Fv 367 Tilrettelegging UU, estetikk Miljøtiltak gater/plasser og opphøyde 30 gangfelt Totalt byutviklingstiltak Storgata, kommunal veg Havnepromenade UU på alle holdeplasser Oppstillingsplass ved Hurtigruta Frekvensøkning buss Parkerings restriks joner/ parkeringsavgift Kostnadsoverslag (mill kr) 63 27 8 12 10 10 160 21.04.2015 13
0+ konsept 0+ - Konsept Tiltak Ha vn Eksisterende havn 0 Veg Rundkjøring ved Førstevann 8 Byutviklingstiltak Sum veg og sentrumstiltak Utbedring av E6 Høybukta vest - Hesseng UU på holdeplasser og vedlikehold kantstein Kostnadsoverslag (mill kr) 590 12 610 21.04.2015 14
Kostnader stamnetterminal Ny stamnetterminal Tiltakshaver Kostnadsoverslag (mill kr) Sta ten Farled 0 0 Kommunal del Private Private Kaier Sum stamnetterminal Landarealer Bygninger 90 100 Kaier, dybde 12 m 90 Kaier, dybde 22 m 100 190 Byggklart industriareal 1000 1000 Bygninger 525 525 30 220 2000 15 21.04.2015
Konsept Leirpollen Konsept Leirpollen Kostnadsoverslag mill. kr Tiltak Kostnadsoverslag (mill. kr) Leirpollen med to adkoms ter fra øs t (A) Leirpollen - Førstevann fra øs t (B) Leirpollen - Andrevann fra øs t (C ) Leirpollen - ves t (D) Ha vn Ny stamnetterminal på Leirpollen * * * * Veg Byutviklingstiltak Sum veg og byutviklingstiltak Ny adkomstveg fra E6 til Leirpollen Utbedring av E6 Høybukta vest - Hesseng Gang/-sykkelveg/fortau, UU, estetikk gater og plasser og kollektiv 1070 720 930 460 590 590 590 590 160 160 160 160 1820 1470 1680 1210 * Kostnader for etablering stamnetterminal se forrige tabell 16 21.04.2015
Konsept Pulkneset og Høybukta vest Konsept Pulkneset Tiltak Ha vn Ny stamnetterminal på Pulkneset * Veg Ny adkomstveg fra E6 til Pulkneset 280 Sum veg og byutviklingstiltak Utbedring av E6 Høybukta vest - Hesseng Gang/-sykkelveg/fortau, UU, estetikk gater og plasser og kollektiv Kostnadsoverslag (mill kr) 590 160 1030 21.04.20155 Konsept Høybukta vest Tiltak Kostnadsoverslag (mill kr) Ny stamnetterminal på Høybukta Ha vn * ves t Veg Ny adkomstveg fra E6 til Høybukta ves t 100 Byutviklingstiltak Byutviklingstiltak Sum veg og byutviklingstiltak Utbedring av E6 Høybukta vest - Hesseng Gang/-sykkelveg/fortau, UU, estetikk gater og plasser og kollektiv 590 160 850 17
Samfunnsøkonomi Programmet som brukes er ikke totalt dekkende for all offentlig trafikk på veg og sjø. Inneholder ikke tall for verdiskapning. Finnes ikke gode etablerte modeller for dette. Alle konsept gir økte kostnader for vegtrafikantene i forhold til dagens lokasjon og negativ nettonytte. Utbedring av E6 er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom. Forskjell skipstrafikk er beskjeden. Litt lenger å seile til Høybukta vest. Forskjell mellom skipstrafikk er beskjeden i forhold til forskjell mellom konseptene i vegtrafikk. Høybukta kommer best ut med de samla prissatte virkninger. Høybukta vest gir økte kostnader for bil- og skipstrafikk, men lave investingskostnader. Høybukta vest gir lavest negativ nytte sammenlignet med øvrige pga veginvesteringer.
KVU E6 Høybukta - Kirkenes Ikke prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvens veg Leirpollen Leirpollen Leirpollen Pulkneset Høybukta alt. A alt. B/C alt. D Landskap Negativ Liten/ingen Negativ Negativ Negativ Kulturmiljø Liten/ingen Liten/ingen Liten/ingen Negativ Negativ Friluftsliv Negativ Liten/ingen Liten/ingen Liten/ingen Negativ Natur Negativ Negativ Negativ Negativ Liten/ingen Reindrift Negativ Negativ Stor negativ Stor negativ Negativ Ikke prissatte konsekvenser veg Sentrum Utbedring E6 Hesseng - Høybuktmoen Utbedring E6 vest for Høybuktmoen Bybilde/landskap Liten/ingen Liten/ingen Liten/ingen Kulturmiljø Liten/ingen Liten/ingen Liten/Ingen Friluftsliv Positiv Liten/ingen Liten/Ingen Natur Ikke vurdert Liten/ingen Negativ Reindrift Ikke vurdert Negativ Negativt Ikke prissatte konsekvenser havn Leirpollen Pulkneset Høybukta Landskap Negativ Negativ Stor negativ Kulturmiljø Liten/ingen Negativ Negativ Friluftsliv Liten/ingen Liten/ingen Negativ Natur Liten/ingen Negativ Negativ Reindrift Stor negativ* Stor negativ Negativ
KVU E6 Høybukta - Kirkenes Effektmål
KVU E6 Høybukta - Kirkenes Mål og usikkerheter Ressurser: Resultatmål: Effektmål: Samfunnsmål: Ny stamnett- Multifunksjonell Kirkenes skal i 2062 ha et terminalhavn havneterminal som kan effektiv transportsystem som Ny veg betjene ulike betjener internasjonal marit fartøystyper virksomhet, passasjer- og godstrafikk i Barentsregione Konseptene er Det inngås Økt godsmengde og Økt lokal aktivitet pga. olje- vurdert i et avtale med maritim virksomhet over gassressurser i samfunnsøkono- reindrifts- Kirkenes havn. Barentsregionen. misk perspektiv. næringa. Forutsetning Stortinget vedtar å finansiere vegen. Havnen finansieres Kontekstuell usikkerhet Løsning for strøm, vann og avløp til havn. Det inngås avtale med Forsvaret. 1 Trafikk langs Nordlige sjørute vil bruke havna. Havna og vegen har kapasitet til å ta trafikken. Økt lokal aktivitet pga. trafik langs Den nordlige sjørute o Nordøstpassasjen. Dagens handel med varer og tjenester med Russland fortsetter å øke. Nok utviklingsarealer for Handel med varer og tjenest havn og industri med Finland.
KVU E6 Høybukta - Kirkenes Momenter Lik kostnad for etablering av stamnetterminal. Alle har mulighet for jernbanetilknytning. Alle konsept er negative for reindrifta. Investeringskostnad til vegadkomst skiller. Trafikken til havna blir liten (ÅDT 750-1000) Alle konsept, unntatt 0, 0+. 21.04.2015 22
Avstand mellom havner 21.04.2015 23
KVU E6 Høybukta - Kirkenes Fordel/ulemper Konsept Fordel Ulempe Ikke rangert Leirpollen Kommunen har utpekt vedtak om stamnetthavn i Leirpollen febr. 2013. Dyreste vegadkomst Leirpollen A-C:1070-720 mill. og Leirpollen D må Tschudi bygge tilknytning Norterminal AS kan bygge veg fra Leirpollen til Gamneset ca. 3,3 km. over Langfjorden. Tschudi Kirkenes AS vil få vegadkomst. Kirkenes Maritime Park AS vil ikke få noen effekt av infrastrukturen. Pulkneset Nest lavest Tschudi Kirkenes AS vil ikke Norterminal AS kan investeringskostnad på ha nytte av infrastruktur på bygge veg fra vegadkomst (280 mill.kr). KILA. Pulkneset til Gamneset Tschudi Kirkenes AS vil ikke ca. 4,1 km. ha nytte av infrastruktur til Pulkneset. Høybukta vest Lavest Tschudi AS vil ikke ha nytte Alle aktører må bygge investeringskostnad på av infrastruktur fra egen infrastruktur til veg (100 mill. kr.) Høybukta vest på KILA. sine havner, alternativt kan de samlokaliseres ett sted.
KVU E6 Høybukta - Kirkenes Innspill fra kommunen - svar Overordna veg til stamnetterminal dvs. ikke KILA (KILA e r ikke stamnetterminal) Utbedring av E6> alternativer gjøres senere. Gjelder alle tiltak. Areal i havn > vurdere dagens areal/utfylling. Arbeidsplasser settes til 500. Endret effektmål. Justert kategori. Sykling i byen. Trafikkanalysen viser t/r stamnetthavn for arbeidsreisende. Trafikk: alle kjøretøy over 5,5 m. Bo arbeid. Styrke sentrum for boliger. Stamnetthavn flyttes pga. støy. Avtaler med reinbeite og forsvaret er tatt ut. Ikke prissatte konsekvenser er gjort en ny vurdering.
Fra ord til handling i Nordområdene En unik sjanse for Kirkenes Samferdselsdepartementets KVU-bestilling uttrykker vilje til å gjøre en nasjonal satsing i Kirkenes. Et sjeldent konkret og målrettet Nordområdeprosjekt. Utenrikspolitiske utfordringer mellom Russland og EU/Norge gjør ikke en havnesatsing i Kirkenes mindre aktuell. Satsing i et svært langt tidsperspektiv. Er det ønskelig? Hvordan få det til?
Utførte by-kvuer Tromsø Bodø Harstad Alta
Utførte strekningskvuer E6 Mørsvikbotn - Ballangen E10/rv 85 Evenes - Sortland E6 Fauske - Mørsvikbotn Fv 17 Brønnøysund - Sandnessjøen
KVUer under utarbeiding E6 Høybuktmoen Kirkenes juni? E10 Fiskebøl Å?
umg
Kommunedelplan for Tømmerneset Grunnlag for innsigelse KVU Kirkenes utreder flere alternative lokaliseringer for framtidig stamnetterminal, inkludert Leirpollen. Vedtak av KDP Tømmernes kan fastsette arealbruk som kan komme i konflikt med regjeringens valg av konsept. Innsigelsen gjelder vegforbindelsen via KILA til Leirpollen. KDP Tømmernes for øvrig berøres ikke
Framdriftsplan Vedtak KS1 Høring Behandl. i VD KVU Mandat Utfordring for KVU Bestilling 2016 2015 2014 2 1 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 32
KVU E6 Kirkenes - Høybuktmoen Prosess Lyttemøte/ innspills møte med Sd? Konsultasjonsplikt med Sametinget Når høringsperiode? Sør-Varanger kommunestyre? Finnmark fylkesting oktober?