Idéhefte for. Flerkulturelle kvinnegrupper



Like dokumenter
Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

ÅRSPLAN FOR KNØTTENE 2013/2014

Årsplan for. Hjartevarmen

Min troshistorie. Navn: Jeg tilhører (kirke/religion/livssynsamfunn) Jeg ble døpt/barnevelsignet/hadde navnefest den. i (kirke/forsamlingshus/aula)

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage PERIODEPLANER 2015/2016

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015

Oppmuntringen. Oppfordringen. - Intern markering - Ekstern markering. Tips. Ressurser

Skrevet av Karen Holford

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

Fester og høytid i Norge -bursdag

Desember-brev fra Tigergutt

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

KORTE ANDAKTER. ImF-UNG. for de eldste barna. Juni 2014

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps Facebook: frelsesarmeen farsund

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

KORTE ANDAKTER for de eldste barna November 2012 ImF- UNG

Oppgaver knyttet til filmen

November brev fra sommerfuglen

Vi ber for Forbønnsopplegg

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Meg selv og de andre

Frøystad Andelsbarnehage

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Hvem er Den Hellige Ånd?

Salvasjonisten. Nov - des korpsblad for Bodø korps. Frelsesarmeen, Bodø Korps siden 1893

Barn som pårørende fra lov til praksis

Månedsplan. Temaer vi arbeider med på avdelingen denne måneden: Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode

Halvårsplan høst 2017

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Årsplan SFO 2015/2016

Merkedager og. høytider i. Norge

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. September 2014

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Learning activity: a personal survey

Høsttakkefest med en ekstra dimensjon

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015.

GALLERYWALK 2013 Foreldremøte 7 mai 2013

ÅRSPLAN 2013/2014 YTTERØY BARNEHAGE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

Hva er din drøm? Degernes

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

ÅRSPLAN I KRLE FOR 1.TRINN

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud?

INFORMASJON OM HAMANG BARNEHAGE

MÅLTIDET SOM EN SOSIAL ARENA Folkehelse

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

Tema: Dele tid FAMILIE- MIDDAG

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?

REFERAT FRÅ FORELDREMØTE I MYRSNIBÅ BARNEHAGE INVOLVERING AV FORELDRE.

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Merke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.

Tilbakeblikk fra april

Januar Introduksjon: Film om kirken:

Ordning for nattverd Hva nattverden er Nattverden i Luthers lille katekisme Noen praktiske råd Nattverdhandlingen...

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Nær gud - nær mennesker

Troens Liv Barnehage

Den røde tråden gjennom hele året blir «VI REISER MED PIPPI I FORTIDEN, NÅTIDEN OG FREMTIDEN»

Årsplan for gul og grønn gruppe

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien Tyristrand Tlf

MÅNEDSBREV FOR AUGUST MANGE GODE VENNER

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Andedammen. Hva har vi gjort i september?

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Korpsnytt. Januar og februar «Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i sannhet» Salme 86,11

O jul med din glede. Periode plan for

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp?

+TIL deg som er. eller fyller det GANSKE SÅ snart!!

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

ST. HANSBERGET BARNEHAGE

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Gulspurven og Grønnfinken -April 2015

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: blåmeis EVALUERING AV PERIODE 1: Høst 2016: september-november

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Tema for denne måneden er: Vår og påske

Korpsnytt. Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Nr januar mars Johannes åpenbaring, Kap. 3 vers 20

Transkript:

Idéhefte for Flerkulturelle kvinnegrupper

Flerkulturelle kvinnegruppe Hensikten med flerkulturell kvinnegruppe er å møte behov, skape fellesskap og være brobyggere mellom kvinner med ulik etnisk bakgrunn og kultur og det norske samfunn Dette arbeidet skal drives med vekt på brobygging inn til Frelsesarmeens aktiviteter og menighetsarbeid. Verdigrunnlag Vi skal: Ha en klar kristen profil med respekt for ulike trosretninger Skape trygge fellesskap Se enkeltmennesket Legge til rette for nettverksbygging Være en verdifull del av korpsets aktiviteter Temaer skal ha fokus på å utforske og øke forståelse for hverandres kulturer. Det bibelske fundamentet for Frelsesarmeens arbeid: Bibelen er inspirert av Gud, og rettesnoren for kristelig tro lære og liv Gud er en treenig Gud: Fader, Sønnen og Den hellige ånd Jesus Kristus er Guds sønn og menneskenes frelser Alle mennesker har syndet og trenger Guds tilgivelse Alle som tar i mot Jesus blir Guds barn Alle mennesker er like verdifulle, fordi menneskets verdi er gitt utenfra av Gud Alle mennesker har mulighet til forandring, utvikling og vekst Materiellet er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av : Magda Iversen Liv Anne Joensen Heidi Langås Liv Berit Alvestad Tveito Birgit Taarnesvik Fosen Med vennlig hilsen og ønske om Guds velsignelse Birgit Taarnesvik Fosen Territorial sekretær for Frelsesarmeens kvinner September 2012 1

Tips til tilrettelegging: Hvordan få kontakt med innvandrere i din kommune: Ta kontakt med Introduksjonssenteret/Innvandrersenteret i kommunen. Alle kommuner har et introduksjonsprogram rettet mot nyankomne innvandrere som får oppholdstillatelse i Norge. www.imdi.no (Integrerings og mangfoldsdirektoratet) Dette nettstedet gir mange nyttige opplysninger. Tid og mat: Mat er viktig i alle kulturer. Det kan være praktisk å starte med mat, slik at det ikke er så synlig om noen kommer sent. Dette gir en naturlig åpning til å bli kjent med den enkelte. Buffé skaper en god mulighet til å gå litt rundt og bli kjent med fler. Ulike trosretninger har forskjellige regler for hva en kan spise. Muslimer spiser ikke svinekjøtt, andre kan ikke spise storfe. Velg derfor mat som alle kan spise, f. eks. vegetar eller fisk. Erfaringen har vist at mange liker/ønsker å bidra med mat fra egen kultur, hjelpe til med kaffekoking og lignende. Trygge rammer for gjennomføringen: En adresseliste er praktisk for å kunne ta kontakt ved forandringer av programmet eller minne om spesielle aktiviteter i korpset generelt. Navneskilt: Navneskilt er en god hjelp for å lære navn og å bli bedre kjent med hver enkelt. Generelt: Det bør legges til rette for at tilbudet kun er for kvinner. Det kan f.eks. gjøres ved å sette opp en plakat med menn ingen adgang, og at man trekker for gardinene slik at det ikke er innsyn fra gaten. Bruk fortrinnsvis kvinnelige foredragsholdere. Kommer det mannlige foredragsholdere, bør en gi beskjed på forhånd. Mange kvinner har aleneansvar for barna. Uansett tidspunkt, er det lurt å tenke igjennom om barna kan være med. Det er fint om en klarer å lage et tilbud til barna, slik at kvinnene kan ha sin egen tid. En fin måte å samle damene på etter måltidet, er å begynne med en sang, for eks.: Jeg blir så glad når jeg ser deg. De fleste som har disse gruppene har ikke andakter. Gjennom samtaler snakker en om tro. Da blir det naturlig å komme inn på den kristne troen. (Dette gjelder grupper med mange muslimer). Gjør det som er naturlig for deres gruppe. Til de forskjellig høytidene blir det fortalt hvorfor disse feires. Ønsker en å starte en flerkulturell gruppe er det viktig å være bevisst på at det er mange forskjeller. En må ofte la veien bli til mens en går. Det er viktig at en viser toleranse og raushet! 2

Ladys day De fleste kvinner synes det er kjempekoselig å møtes en kveld hvor tema er spesielt rettet mot dem. Dette er kanskje et tema hvor innvandrerkvinnene /deltagerne kan være med å vise noe fra sin kultur. Eller en kan få en fra en av yrkesgruppene til å fortelle og vise litt fra sitt fag. Forslag til tema: Make-up Fargeanalyse Frisør Fotterapi Manikyr Tråding - Arabisk metode for fjerning av ansiktshår. Magedans 3

Mat og kosthold Mattradisjonene har vi med oss fra barndommen og fra våre hjemsteder. Slik er det også for de som kommer fra andre deler av verden. I en flerkulturell gruppe er det hensyn vi må ta: muslimer spiser ikke svinekjøtt (også som ingrediens i en matvare) eller blodmat. Andre spiser ikke storfe eller de er vegetarianere. Tips til program: Inviter helsesøster, diabetessykepleier eller lege Tema: Sunt kosthold, forebygging av forskjellige sykdommer. En kokk, baker eller en flink «husmor» kan inviteres. De kan vise hvordan de lager en matrett eller foreslå variasjoner av en råvare, som for eksempel fisk. Lag norsk mat sammen Norske kjøttkaker, fårikål eller komler (blainnaball, for de som kjenner den) seibiff eller norsk julemat. Da er ribbe kanskje ikke så aktuell, men pinnekjøtt. Mat fra andre kulturer Kvinner fra andre kulturer vise hvordan de lager mat fra sitt hjemland. Lag en fest Alle har med mat fra sitt hjemland, slik at alle kan smake. Merk hvilke land rettene kommer fra hvis de er fra mange forskjellige land. Det samme gjelder ved baking. Vi har forskjellige tradisjoner på kaker. Det er ikke sikkert alle har smakt vår bløtkake! Matpakke Ikke alle har tilgang til kantine på skole, jobb, eller har råd til å gå dit. En kan vise forskjellige alternativer til brødskivene med ost, lage hjemmelaget pizza (som kan deles opp og fryses). Lage pastasalat eller annen salat, wraps, frukt eller grønnsaker. 4

Håndarbeid og hobby En kan ha samlinger med håndarbeid eller hobbyarbeid, eller en kan la håndarbeid være en del av hver samling. Noen av kvinnene er sikkert flinke og kreative, bruk dem til å vise noe fra sitt hjemland. Strikking: Finn enkle oppskrifter, kopier opp slik at alle får. En enkel oppskrift er lommetøfler med bare rettstrikk. Hekling, hakking og annet er også aktuelt og krever ikke mye utstyr. Toving: Ull kan kjøpes i mange farger og toves: Sitteunderlag, grytekluter, tøfler, votter, såler, kuler med rangle inni, epler til pynt. (Vann på 45 gr. + grønnsåpe er viktige deler av prosessen). Strikkede sokker og votter kan toves i vaskemaskinen på 60 gr.. Søm: Har en tilgang til symaskin, kan en reparere klær eller annet. Sy gardiner eller lage enkel lappeteknikk. Kortlaging/Scrapbooking. Du kan kjøpe kort som kan dekoreres, eller man skjærer ut i kartong. Mye fint dekorasjonsmateriell kan kjøpes. Visdomsord, dikt eller bibelsitat kan skrives på kortet. Fotoalbum kan lages over forskjellige tema. Hent gjerne ideer fra nettet. Decoupage. Her brukes servietter og et spesielt lim. Brukes på tre, glass og til lys. Du kan laminere serviettbilder og lage lyslykt. Lys kan pyntes, og egg kan dekoreres. Maling: Hver enkelt kan få lage en akvarell eller et oljemaleri. Et minikurs i maling over 3-4 ganger kan også være en idé.. Pynting av bord: Vis borddekking, serviettbretting og lag blomsteroppsatser. Inviter gjerne en fra en blomsterforretning til å vise hvordan man lager enkle oppsatser. Det kan trekkes lodd om hvem som skal få oppsatsene. Ved å søke på nettet kan du finne mange ideer. Det er mange som blogger eller har hjemmesider og legger ut bilder. 5

Høytidsfeiring Feiring av høytider er av stor betydning i alle kulturer. Gruppen er ikke bare flerkulturell, den er også flerreligiøs. Religion er en viktig del av alle kulturer, og her kan vi lære mye av hverandre Advent: Bruk en samling i adventstiden til å informere om advent, hva vi legger i dette. Lys/farger. I løpet av adventstiden kan en eventuelt lage noe julepynt. Kristen jul Hva betyr jul i kristen tro? Invitere til norsk julefeiring med julemat (obs. ikke svinekjøtt). Påske: I løpet av fastetiden forklare de enkelte dagers betydning. Lage påskepynt, male påskeegg etc. Pinse: Hvorfor feirer vi pinse? Det er en fin tid for utflukt og igjen en fin anledning til å snakke om pinsens betyning/det nye livet i naturen. 17.mai: Arranger 17. mai feiring. Server Nasjonal mat. Invitere noen til å fortelle om sin først 17. mai. Tur til Eidsvoll via powerpoint Nyttår: La noen fortelle om nyttårsfeiring fra sitt hjemland. FN dagen: Bruk nasjonaldrakter og ha mat fra ulike land. Invitere noen hvor en snakker om hva en kan gjøre for å få en forent verden uten krig, folk på flukt etc. Alt begynner i det små! Muslimske høytider: Ramadan og id. Hajj - pilgrimsreise til Mekka. Viktig at andre religioner blir presentert. Hvorfor og hvordan feires disse? Nasjonaldager: Noen land har fått sin uavhengighet etter å ha vært koloni i mange år. Sette av en samling til å snakke om/feire en slik dag. Alle er heller ikke muslimer (eller andre religioner)/det kan være kristne fra andre kulturer/ortodokse kristne også. Det er viktig at alle får anledning til å si noe om hvordan de praktiserer sin tro. 6

Språk/Historiefortelling Sagn og eventyr: Fortelle/lese norske eventyr finn paralleller i andre kulturer. Spesielle norske ordtak eller fraser er det greit å vite betydningen av, som: svart katt over veien eller bank i bordet. Du kan også invitere en god forteller. Dette bør også gå andre veien. Babels forvirring: Språkforvirring. Les historien slik vi finner den i 1. Mos. 11. Dette kan være en god innledning til samtale/diskusjon om språk generelt. Ord med flere meninger: ( i det norske språket) Vi har mange ord som gir flere meninger. Det kan jo bli komisk når ordene kommer helt ute av sin sammenheng., for eks: Bønner - bønn, grønnsaker og bønder. Dette blir svært forvirrende for folk med liten norsk kunnskap. 7

Møte med det offentlige For mange vil et møte med det offentlige være nyttig, og det kan bryte ned noen grenser eller fordommer. Der det er mulig, benyttes en kvinne som foredragsholder. Nedenfor er det noen forslag på hvem en kan invitere og noen aktuelle tema. Politiet: Forebyggende arbeid blant barn og unge. Vold i hjemmet. Brannvesenet: Hvordan forebygge brann i hjemmet. Helsesøster: Vaksinasjon Barnesykdommer etc. Diabetessykepleier: Kosthold. Mange innvandrerkvinner får diabetes. Hvor viktig er kostholdet? Røde Kors: Førstehjelp. Lærer: Hvilken betydning har foreldremøter? Hva er leirskole? Hva er dugnad? Hvorfor er det viktig å delta på dette? Bankpersonell: Hvordan ordne med bankkort nettbetaling etc Valg: Besøk fra IMDI eller fra innvandrerrådet. Upolitisk. Orientering om valg/valgordning. De forskjellige partier. Viktigheten i å delta. 8

Trim/Turer Det er viktig med fysisk aktivitet, og det er både hyggelig og sosialt. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Trim: Inviter noen, eller bruk noen av de som er der allerede på disse samlingene til å instruere i: Vanlig, enkel trim Yoga, i kristen sammenheng Magedans Dans fra andre land Du trenger: CD-spiller og musikk som passer til de forskjellige aktivitetene. Turer: Til stranden. Aktivitet: Bading, grilling og lek. I nærområdet. Spør Friluftsrådet eller andre om å organisere turer for dere. Til bondegård. I et turområde. I skogen, plukke bær, sopp, etc. 9

Frelsesarmeen Det er viktig at også denne gruppen blir kjent med hva Frelsesarmeen står for og hvilke type tiltak og frivillige aktiviteter som drives. Inviter også de i kvinnegruppene til andre møter/aktiviteter i Frelsesarmeen. Få noen til å fortelle om: Frelsesarmeens arbeide - lokalt - sentralt - internasjonalt Dere kan vise en kortfilm, som forklarer litt om FA s arbeid i Norge. Film er tilgjengelig fra kommunikasjonsavdelingen, Frelsesarmeens Hovedkvarter, Oslo. Korpset ditt (korpsleder) Hjemforbundet Kvinneforum Ungdoms- og barneaktiviteter Andre relevante grupper/aktiviteter Sosialt arbeide (diakoner/diakoniarbeider) FA s arbeid i det landet de kommer fra (f.eks India, Pakistan osv.) Hvis det ikke er noe FA virksomhet i lande, fortell heller om FA i den verdensdelen. (Bruk FA Year Book som kilde) Sally Ann, Krigsropet, Ettersøkelsen. Det finnes en god del info på www.perleportalen.no. Du kan også vise bilder fra nettsiden. Fretex. Er det Fretex i nærheten, kan dere be noen om å komme å fortelle om dette arbeidet - vise ting en kan kjøpe der - ting som lages - ha mannekengoppvisning. Dere kan også spørre om gruppen kan komme på besøk til Fretex. 10

11