Saksbehandler: Marianne Stokkereit Aasen. Dato: Forberedelse til workshop om nytt delegasjonsreglement for Longyearbyen lokalstyre.

Notat. Til: lokalstyret Fra: Marianne Stokkereit Aasen Deres referanse: Vår referanse: 2014/64-1-044 Saksbehandler: Marianne Stokkereit Aasen Dato: 24.01.2014 Forberedelse til workshop om nytt delegasjonsreglement for Longyearbyen lokalstyre. I møte 10.12.13, sak 81/2013 tok Lokalstyret til orientering følgende prinsipper for utarbeidelse av administrativt delegasjonsreglement: «Et organisasjonskart kan ikke forstås uten at det foreligger noen prinsipper for fremtidig delegasjonsreglement. I forarbeidende til dette har administrasjonssjefen hatt fokus på å: Synliggjøre enhetene og klargjøre hvem som har ansvar for enhetene Plassere myndighet til lavest mulig nivå Legge til rette for effektive vedtaksprosesser Ivareta og sikre likebehandling og rettigheter til innbyggerne Den endrede organisasjonsstrukturen vil stille nye krav til rutiner og strukturer. Det skal ikke være tvil om hvilke delegasjoner som gjelder. Administrasjonssjefen vil derfor sette i gang arbeidet med å utarbeide et felles delegasjonsreglement, der alle myndighetsområder er beskrevet, og samlet i en felles oversikt. Administrasjonssjefen vil også sørge for at det innarbeides en rutine slik at eventuelle framtidige endringer, enkeltvedtak som fattes eller nye delegasjoner blir skrevet inn i det samlede delegasjonsreglementet. Hovedprinsipper for nytt administrativt delegasjonsreglement: a) Formål Formålet med å delegere myndighet er at det oppnås en effektiv organisasjon og at det sikres en rask og effektiv tjenesteproduksjon. Lederne av enhetene skal gis den myndighet som er nødvendig for å sikre enhetens totale drift. Delegeringen skal også sikre effektiv arbeidsfordeling mellom administrasjonssjef og enhetsledere slik at strategitenkning og utvikling blir ivaretatt, se vedtak i lokalstyret den 18.6.2013. b) Generelle retningslinjer Generelle retningslinjer for delegasjonsreglementet er at myndighet utøves i forhold til lover, forskrifter, retningslinjer og planer gitt av overordnet organ, samt innenfor budsjettets rammer og forutsetninger. Følgende hensyn skal tas: - Rettssikkerheten til innbyggerne - Effektiv ressursbruk - Saksbehandlingstid/service

Side 2 av 5 - Enkeltavgjørelser skal være i samsvar med politisk mål og retningslinjer - Medarbeidernes utviklingsmuligheter - Tjenestekvalitet c) Hjemmel for delegering Lokalstyrets myndighet til å delegere til administrasjonssjefen fremgår av Svalbardlovens 39. d) Delegeringslinje og rapportering Det er lokalstyret som delegerer myndighet til administrasjonssjefen, som eventuelt delegerer myndighet videre til enhetslederne. Enhetslederne rapporterer til administrasjonssjefen, som rapporterer videre til lokalstyret. Longyearbyen lokalstyre skal ha en felles lokal lønnspolitikk. Det er administrasjonsutvalget som er delegert myndighet til å sette ramme og profil for de årlige lønnsforhandlinger, og det er administrasjonssjefen som gjennomfører forhandlingene på bakgrunn av bestemmelser i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen for KS, samt lokal lønnspolitikk. Lønnsforhandlingene kan ikke delegeres videre til enhetsledere. e) Videredelegering Økonomi- og personalansvar er delegert til enhetslederne, og kan ikke delegeres videre. Ansvar for fagområder kan delegeres videre, men delegering av myndighet innebærer ikke frasigelse av myndighet. f) Forholdet mellom administrasjonssjef og enhetsleder Administrasjonssjef inngår lederavtale med den enkelte enhetsleder. Denne vil danne grunnlaget for oppfølgingen av den enkelte enhetsleder og vurdering av resultater. Enhetsleder skal ikke bruke tildelt myndighet på en slik måte at avgjørelsen får konsekvenser utover eget arbeidsområde. I saker om oppsigelse eller avskjed er det kun administrasjonssjefen som kan fatte vedtak. g) Delegering av myndighet i økonomisaker Anvendelse av vedtatt budsjett for egen enhet skal være i samsvar med Longyearbyen lokalstyres mål, vedtak, intensjoner, og innenfor netto budsjettramme. Tiltak som binder opp senere års budsjetter faller utenfor fullmakten. h) Delegering av myndighet i personalsaker Enhetsledere gis myndighet til å: fatte enkeltvedtak i ansettelsessaker i tråd med "retningslinjer for tilsetting" for Longyearbyen lokalstyre. fatte vedtak i permisjonssaker i tråd med Longyearbyen lokalstyres permisjonsreglement. opprette nye stillinger, forutsatt at dette ligger innenfor de lønnsmessige budsjettrammer som er stilt til disposisjon. gjøre om stillinger innenfor vedtatte rammer og gjeldene lønns- og stilingsreglement, samt innenfor vedtatt organisasjonsstruktur. i) Rett til å gjøre om et vedtak og klagerett Det organ/den som har delegert myndighet, kan til en hver tid trekke fullmakten tilbake. Dette gjelder også for enkeltsaker. Det organ/den som har delegert myndighet, kan av eget tiltak omgjøre vedtak fattet av den som har fått fullmakt til å utøve myndigheten, men kun innenfor de rammer som gis i forvaltningsloven 35. Behandling av klage over enkeltvedtak følger forvaltningslovens regler med mindre annet er bestemt i særlov.»

Side 3 av 5 Videre arbeid med det administrative delegasjonsreglementet gjøres så snart det politiske delegasjonsreglementet er vedtatt. Effektmål i prosjektet for å endre den politiske organiseringen har vært: Etablere bedre redskap for politisk styring og styrke legitimiteten til lokalstyret. En organisasjonsmodell som er åpen, enkel og mer effektiv. Det er så langt i prosessen sagt lite om hva som skal delegeres til de nye utvalgene, hva som skal tilligge administrasjonsutvalget og hvilke saker som skal behandles av lokalstyret. Hovedprinsippet i organisasjonsendringen må legges til grunn samt prinsippene for administrativt delegasjonsreglement. Som forberedelse til workshopen er det viktig å se på det vi har i dag, vedlagt følger derfor delegasjonsreglement som ble etablert i 2005 som bakgrunnsinformasjon. Det er gjort en del tilleggs vedtak, og endringer etter 2005, disse er imidlertid ikke samlet i et eget dokument og følger derfor ikke med som vedlegg. Som dere ser mangler store deler av oppvekstområdet, vi antar at dette har sammenheng med at skolen og disse fagområdene ble overført etter at delegasjonsreglementene ble vedtatt. Det ble heller ikke i 2005 gjort en sammenstilling av hvilke vedtak som ligger igjen i lokalstyret, dette arbeider vi nå med å sette sammen. Når vi går gjennom vedlagte delegasjonsreglement som ble opprettet i 2005 i forbindelse med etablering av lokalstyret, ser vi at det bærer preg av nybrottsarbeid, og at organisasjonen var helt ny. Delegasjonene er veldig detaljerte på enkelte punkt, noe som sikkert var viktig og vesentlig ved etablering av Longyearbyen lokalstyre. En del av presiseringene er kanskje ikke er like viktig i dag. I kommune-norge finnes det nesten like mange forskjellige måter å utforme delegasjonsreglement på som det finnes kommuner. Ett av de nyere vi har funnet på nettet er delegasjonsreglementet for Spydeberg kommune som finnes her: http://www.spydeberg.kommune.no/reglementer.296704.no.html. Her finner dere ett annet delegasjonsreglement, fra Strand kommune: https://www.strand.kommune.no/politikk/. Som det fremgår er disse reglementene forskjellig i sin oppbygging og utforming, ett er ganske «strengt» i formen, mens det andre er mye løsere i snippen både på utforming og oppsett. Felles for de begge er at de er tydelige på delegasjonene og hvem som har ansvar for hva. Det viktigste prinsippet med et delegasjonsreglement er at det er entydig, at alle både politikere og administrasjonen skjønner hvem som gjør hva, altså hvem som kan ta hvilke beslutninger. I vedlegg 6 følger forslag til struktur for et nytt delegasjonsreglement hvor lovtekst knyttet til eksempelvis lokalstyrets myndighet er tatt inn, tilsvarende vil bli gjort for administrasjonsutvalget (se dagens delegasjonsreglement for administrasjonsutvalget), og for de nye utvalgene etter workshopen. Videre vil det bli tatt inn hvilke delegasjoner etter særlover som blir gitt de forskjellige utvalg, og hva som blir gitt til administrasjonssjefen. KS har fått utarbeidet rapporten «Hemmeligheten bak suksess. Hva kjennetegner kommuner med god demokratisk styring». Rapporten ble utgitt i desember 2013,og er således veldig «fersk». Sammendrag av rapporten følger vedlagt, rapporten i sin helhet kan lastes ned fra nettet her: http://www.ks.no/tema/innovasjon-og-forskning1/forskning-og-utredning/ferske-fou-rapporter/fou- Veier-til-godt-lokaldemokrati-gar-gjennom-apenhet/ Rapporten er basert på en bred undersøkelse i norske kommuner og danner en god bakgrunn for workshopen. Lovgrunnlaget for utarbeidelse av delegasjonsreglementet er Lov om Svalbard (Svalbardloven) kapittel 5,og de deler av kommuneloven som det er henvist til i Svalbardloven (det er kun disse delene som er gjort gjeldende for Svalbard). Svalbardloven finner dere her: http://lovdata.no/dokument/nl/lov/1925-07-17-11#kapittel_5. Dette danner basisen for hva som er lov å delegere, og til hvem. Som det fremgår er det en viktig forutsetning at administrasjonsutvalget (tilsvarende formannskap i kommuneloven) skal behandle saker vedrørende økonomiplan og årsbudsjett.

Side 4 av 5 I administrasjonsutvalgets møte 28.01.14, sak 6/14 «Valg av medlemmer til nyopprettede utvalg» var det enighet om følgende prinsipp: Leder og nestleder i utvalgene skal være de samme som leder og nestleder i administrasjonsutvalget. Det ble videre diskuter flere måter å sette sammen utvalgene på. Ett alternativ er å sette sammen medlemmene ut i fra sammensetningen i lokalstyret. Når dere skal diskutere det politiske delegasjonsreglementet blir det viktig å tenke gjennom hvor dere ønsker at de politiske diskusjonene skal foregå, og beslutningene skal tas. Her er noen spørsmål/eksempler til diskusjon og forberedelse til workshopen: Hvor skal den politiske diskusjonen foregå, i hvilke fora? Hvilke saker skal behandles i administrasjonsutvalget ut over økonomiplan og årsbudsjett? Skal saker som behandles i utvalgene også behandles i administrasjonsutvalget? Skal utvalgene ha beslutningsmyndighet, eller skal de kun være rådgivende overfor lokalstyret? Hvis utvalgene skal ha beslutningsmyndighet, hvilke saker skal de i så fall ha det i? Skal noen saker behandles direkte i lokalstyret for å få mer politisk diskusjon her, og i så fall hvilke saker skal dette være? Her er noen eksempler som kan diskuteres: Samfunnsutvikling Næringssaker Valg av representanter til styre/råd/ad hoc-komiteer og utvalg Hva er prinsipielle saker som skal behandles politisk, og hva er ikke prinsipielle saker som skal delegeres til administrasjonen? Altså hva ønsker dere å delegere til administrasjonssjefen, ut over de prinsipper som ble tatt til orientering i møte 10.12.13? Hvilken rolle skal dere som politikere ha, og hvilken rolle skal administrasjonen ha? Altså hvor ønsker dere å bruke politikken til å «dele ut goder», eller stramme inn? Ut i fra den prosessen som ble gjennomført i forbindelse med endret organisering kan følgende være målsettingene med delegasjonsreglementet: Etablere bedre redskap for politisk styring og styrke legitimiteten til lokalstyret. Vitalisere lokalstyret Sikre rettssikkerheten til innbyggerne Sikre at enkeltavgjørelser er i samsvar med politisk mål og retningslinjer Sikre kvalitet på tjenestene Sikre effektiv ressursbruk og effektiv saksbehandling. Stemmer det? Er det dette dere tenker er det viktige med delegasjonsreglementet, eller er det andre ting? Workshopen blir lagt opp til gruppearbeid hvor følgende gruppeoppgaver blir delt ut: 1. Hvor skal politikken utøves? a. Hva skal lokalstyret selv beslutte? b. Hvilke saker skal utvalgene behandle, og skal de ha beslutningsmyndighet eller være rådgivende? c. Hvilke saker skal administrasjonsutvalget behandle? 2. Hva skal delegeres til administrasjonssjefen?

Vedlegg: 1 Kopi: Delegasjon til Administrasjonsutvalget 2 Kopi: Delegasjon til Miljø- og næringsutvalget 3 Kopi: Delegasjon til lokalstyreleder 4 Kopi: Delegasjon til administrasjonssjefen 5 Veier til god lokaldemokratisk styring - sammendrag av rapport 6 Forslag til struktur på nytt delegasjonsreglement Side 5 av 5

DELEGASJON TIL ADMINISTRASJONSUTVALGET Vedtatt i lokalstyret 31.10.2005, PS 058/05 A. Delegasjon etter Svalbardloven I medhold av Svalbardloven delegerer lokalstyret til administrasjonsutvalget myndighet til å ta avgjørelse i alle saker som det etter samme lov er adgang til å delegere til administrasjonsutvalget, og som ikke lokalstyret har vedtatt å delegere til et annet folkevalgt organ eller administrasjonssjefen. Utvalget skal likevel ikke ha myndighet til å fastsette generelle regler og retningslinjer som kan få innvirkning på flere sektorer i Longyearbyen lokalstyre eller avgjøre saker som krever samordet behandling for flere sektorer, herunder vedta planer og lignende, med mindre slik delegasjon; a) følger av reglementer, retningslinjer ol fastsatt av lokalstyret eller konkrete vedtak gjort av lokalstyret, eller b) det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle lokalstyret. Administrasjonsutvalget skal behandle forslag til økonomiplan og årsbudsjett, årsmelding og årsregnskap og fremme innstilling til lokalstyret i disse saker. Videre skal administrasjonsutvalget behandle saker av tverrsektoriell karakter, og andre saker som lokalstyrelederen velger å forelegge for administrasjonsutvalget. Med mindre annet følger av lov, forskrift eller forvaltningsrettslige prinsipper kan administrasjonsutvalget treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av lokalstyret, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle lokalstyret. Melding om vedtak truffet etter denne bestemmelsen skal forelegges lokalstyret på neste møte. Administrasjonsutvalget delegeres myndighet som Longyearbyen lokalstyres høringsorgan der det ikke er praktisk/nødvendig med lokalstyrebehandling. Høringssaker, direkte rettet mot fagområder og hvor det ikke er praktisk/nødvendig med lokalstyrebehandling, behandles dog i de respektive underutvalg. Alle slike høringsuttalelser avgis på lokalstyrets vegne. Administrasjonsutvalget delegeres myndighet til å avgi uttalelse til Innovasjon Norge og andre instanser, der Longyearbyen lokalstyre er bedt om å uttale seg til søknader fra virksomheter som er etablert eller skal etablere seg i Longyearbyen. Administrasjonsutvalget delegeres myndighet til å avgjøre søknader om tilskudd fra disposisjonsfond næring innenfor de rammer som følger av retningslinjene for fondet. Administrasjonsutvalget delegeres myndighet til å avgjøre søknader om tilskudd til arrangementer og avgrensede prosjekter, tiltak osv. innenfor kultur- og fritidsområdet. Administrasjonsutvalget delegeres myndighet til å behandle og godkjenne forslag til hovedtariffavtaler (HTA), hovedavtaler (HA), sentralt og lokalt inngåtte særavtaler. Administrasjonsutvalget delegeres myndighet til i forkant av lokale forhandlinger å fastsette forhandlingsrammer for administrasjonssjefen, inkludert profil i lønnsforhandlinger. Administrasjonsutvalget er Longyearbyen lokalstyres valgstyre, og delegeres myndighet til å ta avgjørelse i alle saker vedrørende valg som kan delegeres i henhold til lov og forskrift.

B. Delegasjon etter særlover 1. Forskrift om overskuddsutdeling fra Nordpolet AS Lokalstyret selv fastsetter rammer og hovedprioriteringer i forkant av den årlige "korkpengetildelingen". Administrasjonsutvalget delegeres myndighet til å avgjøre søknader om tilskudd fra "korkpengeordningen", innenfor vedtatte rammer og hovedprioriteringer. 2. Forståelse med barne- og familiedepartementet om barnehager Longyearbyen lokalstyres myndighet på barnehageområdet delegeres til administrasjonsutvalget i den utstrekning det er anledning til det, og den ikke er delegert til annet utvalg eller administrasjonssjefen. Administrasjonsutvalget skal likevel ikke ha myndighet til å fastsette regler og generelle retningslinjer, samt vedta planer og lignende. 3. Helserådsmyndighet Longyearbyen lokalstyres myndighet etter forskrift om læge- og sundhetsforholdene på Svalbard delegeres til administrasjonsutvalget i den utstrekning det er anledning til det, og den ikke er delegert til annet utvalg eller administrasjonssjefen. 4. Forvaltningsloven av 10. februar 1967 Administrasjonsutvalget oppnevnes som "særskilt klagenemnd" i henhold til Forvaltningslovens 28, annet ledd. For enkeltvedtak fattet av administrasjonsutvalget som førsteinstans er lokalstyret klageinstans. For enkeltvedtak der administrasjonsutvalget er førsteinstans, og organer utenfor Longyearbyen lokalstyre er klageinstans, oversendes klagen direkte fra administrasjonsutvalget til klageinstansen. For enkeltvedtak fattet av lokalstyret som førsteinstans legges klagesaken direkte frem for lokalstyret uten behandling i den særskilte klagenemnda. For enkeltvedtak fattet av administrasjonssjefen og der organer utenfor Longyearbyen lokalstyre er klageinstans skal den særskilte klagenemnda ta stilling til klagen før den oversendes klageinstansen. Dette prinsippet gjelder dog ikke for klage på enkeltvedtak med hjemmel i barnevernstjenesteforskriften hvor klagen går direkte fra underinstansen til klageinstansen, og klage på saker behandlet etter byggesaksforskriften for Longyearbyen som forelegges det faste utvalget for plansaker før saken går til klageinstansen. Ovenstående prinsipper følges også der klagehjemmelen er en annen enn forvaltningsloven, med mindre lov eller forskrift er til hinder for dette. C. Delegasjon til partssammensatt administrasjonsutvalg Det partssammensatte administrasjonsutvalget delegeres myndighet til å treffe vedtak i saker som gjelder overordnet personal- og organisasjonspolitikk, personalpolitiske retningslinjer eller hvor det følger av lov og avtaleverk at beslutning skal fattes av partssammensatt utvalg. Delegasjonen omfatter ikke beslutninger som fører til at administrativ organisasjonsstruktur blir vesentlig endret. Slike saker skal forelegges lokalstyret for avgjørelse. Partssammensatt administrasjonsutvalg avgir innstilling til lokalstyret ved ansettelse av administrasjonssjef.

D. Ikrafttredelse Delegasjonen gjelder fra 01.01.2006. Fra samme tidspunkt oppheves alle tidligere gitte delegasjoner, med unntak av det som følger av budsjettvedtak eller retningslinjer, reglementer etc.

DELEGASJON TIL MILJØ- OG NÆRINGSUTVALGET Vedtatt i lokalstyret 31.10.2005, PS 058/05 A. Delegasjon etter Svalbardloven I medhold Svalbardloven 36 gir lokalstyret Miljø- og næringsutvalget myndighet til å ta avgjørelser i saker som gjelder utvalgets ansvarsområde og som det etter samme lov er adgang til å delegere til utvalg, med mindre myndigheten er delegert til annet folkevalgt organ eller administrasjonssjefen. Utvalget skal likevel ikke ha myndighet til å fastsette generelle regler og retningslinjer som kan få innvirkning på flere sektorer i Longyearbyen lokalstyre, eller til å avgjøre saker som krever samordnet behandling for flere sektorer. Utvalget skal i tillegg behandle og gi innstilling til lokalstyret i de saker lokalstyreleder velger å legge fram for utvalget. B. Delegasjon etter særlover 1. Svalbardmiljøloven Longyearbyen lokalstyres myndighet etter Svalbardmiljøloven delegeres til Miljø- og næringsutvalget i den utstrekning det er anledning til det, og den ikke er delegert til administrasjonssjefen. Miljø- og næringsutvalget er Longyearbyen lokalstyres faste utvalg for plansaker. Utvalget skal likevel ikke ha myndighet til å vedta planer i henhold til Svalbardmiljøloven 52 eller til å avgjøre saker som krever samordnet behandling for flere sektorer. 2. Byggesaksforskriften for Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyres myndighet etter Byggesaksforskriften for Longyearbyen delegeres til Miljø- og næringsutvalget i den utstrekning det er anledning til det, og den ikke er delegert til annet utvalg eller administrasjonssjefen. Klage på administrasjonssjefens vedtak etter byggesaksforskriften for Longyearbyen forelegges det faste utvalget for plansaker før saken går til klageinstansen. Det faste utvalget for plansaker kan likevel bestemme at klager skal gå direkte fra administrasjonssjefen (underinstansen) til klageinstans. 3. Forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag i Longyearbyen Longyearbyen lokalstyres myndighet etter forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag i Longyearbyen delegeres til Miljø- og næringsutvalget i den utstrekning det er anledning til det, og den ikke er delegert til annet utvalg eller administrasjonssjefen. Utvalget skal likevel ikke ha myndighet til å tildele eller inndra løyver etter forskriften. 4. Forskrift om brannvern på Svalbard 2-2 Longyearbyen lokalstyres myndighet etter forskrift om brannvern på Svalbard delegeres til Miljø- og næringsutvalget i den utstrekning det er anledning til det, og den ikke er delegert til annet utvalg, administrasjonssjefen eller andre. C. Ikrafttredelse Delegasjonen gjelder fra 01.01.2006. Fra samme tidspunkt oppheves alle tidligere gitte delegasjoner, med unntak av det som følger av budsjettvedtak eller retningslinjer, reglementer etc.

DELEGASJON TIL LOKALSTYRELEDER Vedtatt i lokalstyret 31.10.2005, PS 058/05 I medhold av Svalbardloven 35 gis lokalstyreleder følgende myndighet: 1 Beslutningsmyndighet 1.1 Lokalstyreleder kan i perioden fra siste møte i lokalstyret før sommerferien til første møte i administrasjonsutvalget etter sommerferien ta beslutninger i saker som ellers ville vært behandlet i lokalstyret, administrasjonsutvalget og/eller faste utvalg, så lenge sakene ikke er av prinsipiell karakter og det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig at vedtaket utsettes til første møte etter sommerferien. Ikke prinsipielle saker hvor det i henhold til lov eller forskrift kreves at vedtaket fattes av lokalstyret selv omfattes ikke av denne delegasjonen, og kan således ikke avgjøres av lokalstyreleder.. Som ikke prinsipielle vedtak etter foregående avsnitt regnes også endelige vedtak i saker med enstemmige innstillinger fra administrasjonsutvalget og/eller faste utvalg som normalt skulle vært avgjort av lokalstyret. Delegasjonen etter dette punktet gjelder tilsvarende i forbindelse med helligdagsperioder og når uforutsette saker og situasjoner oppstår, slik at det ikke er mulig å innkalle lokalstyret, administrasjonsutvalget, og hvor Longyearbyen lokalstyres interesser krever en rask avgjørelse. Saker avgjort med hjemmel i delegasjonen i dette punktet skal forelegges lokalstyret i første påfølgende møte med informasjon om beslutningen og en redegjørelse fra lokalstyreleder om grunnlaget og forutsetninger for avgjørelsen. Lokalstyret kan, dersom det er mulig og de finner grunnlag for det, endre beslutninger fattet av lokalstyreleder. 1.2 Lokalstyreleder, eller den han videredelegerer oppgaven til, representerer Longyearbyen lokalstyre i generalforsamlinger i selskaper hvor Longyearbyen lokalstyre har aksjer. Tilsvarende gjelder på årsmøte og lignende i selskaper hvor Longyearbyen lokalstyre har andeler. I aksjeselskaper hvor Longyearbyen lokalstyre har mer enn 30 % av aksjene/andelene skal lokalstyreleder ha innhentet fullmakter fra lokalstyret i forkant av generalforsamlingen. Tilsvarende gjelder i andre selskaper hvor Longyearbyen lokalstyre har aksjer/andeler, og hvor det skal behandles saker som har vesentlig interesse eller betydning for Longyearbyen lokalstyre. Lokalstyreleder skal i etterkant av generalforsamling, årsmøte etc. gi en redegjørelse for lokalstyret om utfallet av viktige saker eller spørsmål som ble behandlet i generalforsamlingen/årsmøtet. 1.3 Lokalstyreleder tar avgjørelse om deltagelse i kurs- eller konferanser for folkevalgte med kursavgift eller rett til kost- og reisegodtgjørelse, med unntak av Svalbardkurset og Studietur Nord som avgjøres av lokalstyret selv. 1.4 Lokalstyreleder avgjør hvem som skal delta når Longyearbyen lokalstyre har møter med stortingskomiteer, stortingsrepresentanter, statsråder og tilsvarende.

1.5 Lokalstyreleder avgjør hvem som skal møte når Longyearbyen lokalstyre har representasjonsoppgaver i forbindelse med besøk, møter, kurs, konferanser og lignende. 1.6 Lokalstyreleder tar avgjørelse i saker som gjelder politisk representasjon i møter med statlige myndigheter, møter med kommuner, fylkeskommuner, private bedrifter, organisasjoner og personer. 1.7 Lokalstyreleder tar avgjørelse i spørsmål om saksgang og behandlingsmåter i forbindelse med politisk behandling av en sak eller et spørsmål som trenger politisk avklaring. 1.8 Lokalstyreleder kan bestemme at det skal utarbeides en innstilling i en sak, eller at dette skal utelates i en sak som forelegges lokalstyret eller administrasjonsutvalget når bestemmelse om innstillingsmyndighet ikke er fastsatt i reglement eller instruks. 1.9 Lokalstyreleder avgjør i samråd med nestleder oppgavefordelingen i forhold til denne når lokalstyret ikke har bestemt noe annet. 1.10 Lokalstyreleder tar beslutning om hvordan "lokalstyrelederkjede" skal brukes dersom lokalstyret ikke har bestemt noe annet. 1.11 Myndighet til å begjære offentlig påtale delegeres til leder av lokalstyre og administrasjonssjef i fellesskap. 2 Innstillingsmyndighet 2.1 Lokalstyreleder kan utarbeide innstillinger i alle saker som skal til behandling i lokalstyret, administrasjonsutvalg eller andre politiske utvalg/komiteer når lokalstyret ikke har bestemt noe annet i eget vedtak, reglement eller instruks. 2.2 Lokalstyreleder kan utarbeide egen innstilling i alle saker som skal til behandling i lokalstyret og administrasjonsutvalget selv om det i vedtak, reglement eller instruks er bestemt at en annen instans skal innstille. Begge innstillingene skal i så fall følge saken, og lokalstyreleder skal gi en skriftlig redegjørelse som følger saken om grunnlaget for innstillingene. 3 Samhandling med administrasjonssjefen 3.1 Lokalstyreleder har på vegne av de folkevalgte ansvar for løpende kontakt og samhandling med administrasjonssjefen. 3.2 Lokalstyreleder skal ta initiativ til og lede forhandlingene om lønns- og arbeidsvilkår for administrasjonssjefen. 3.3 Lokalstyreleder skal minimum en gang i året gjennomføre medarbeidersamtaler med administrasjonssjefen. 4 Lokalstyreleders behov for arbeidshjelp 4.1 Lokalstyreleder kan ved behov for arbeidshjelp avtale dette med administrasjonssjefen.

5 Myndighet i enkeltsaker 5.1 Lokalstyret kan delegere beslutnings- og innstillingsmyndighet til lokalstyreleder i enkeltsaker og enkelttilfeller når det er behov for dette. 6 Ikrafttredelse 6.1 Denne delegasjonen gjelder fra 01.01.2006. Fra samme tidspunkt oppheves alle tidligere gitte delegasjoner, med unntak av det som følger av budsjettvedtak eller retningslinjer, reglementer etc.

DELEGASJON TIL ADMINISTRASJONSSJEFEN Vedtatt i lokalstyret 31.10.2005, PS 058/05 1. Delegasjon etter Svalbardloven 39 I medhold av Svalbardloven 39 gir lokalstyret administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og type saker som ikke er av prinsipiell betydning så langt lover og forskrifter tillater, herunder: A. Personalforvaltning Utøvende ansvar for lønns-, personal- og organisasjonsområdet, herunder oppfølging av politiske vedtak, ivareta kontakt med tillitsvalgte, gjennomføre forhandlinger, rekruttering og lønnsinnplassering for nytilsatte etc., samt forestå den daglige ledelsen av Longyearbyen lokalstyre. Organisering av Longyearbyen lokalstyres virksomhet så langt det ikke er i strid med hovedtrekkene i den administrative modellen som er vedtatt av lokalstyret. Fullmakt til å avskjedige etter AML 66 og si opp etter AML 59, 60, 63. Delegasjonen omfatter ikke oppgaver som er delegert til administrasjonsutvalget eller det partssammensatte administrasjonsutvalget. Administrasjonssjefen har innstillingsrett i slike saker. B. Kommunale foretak Koordineringsansvar ovenfor de kommunale foretakene, og utøvende ansvar for oppgaver som i henhold til lov, forskrift, vedtekter eller andre retningslinjer for kommunale foretak er tillagt administrasjonssjefen eller administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre. C. Anskaffelser Administrasjonssjefen delegeres myndighet til, innenfor vedtatte budsjettrammer, å foreta anskaffelser av varer og tjenester. Kontrahering eller kjøp av fast eiendom kan likevel først skje etter at lokalstyret eller administrasjonsutvalget har godkjent kostnadsramme og finansiering. D. Øvrige saker Delegert myndighet i henhold til budsjettvedtak, vedtatte retningslinjer, reglementer etc. Forvaltning av eid eller leid eiendom, herunder inngåelse og oppsigelse av leieforhold. Godkjenne godgjøring og erstatning for tapt arbeidsfortjeneste for ombudsmenn i henhold til vedtatte regler. Ta ut forliksklage og begjære utlegg for Longyearbyen lokalstyres pengekrav. Avskrive restanser innenfor en beløpsgrense i hvert enkelt tilfelle på kr. 50.000. Beslutte å avslå søknader fra kommersielle aktører om tilskudd over administrasjonsutvalgets budsjett som vurderes ikke å være i samsvar med kriterier fastsatt av lokalstyret.

2. Delegasjon etter særlovgivning Kart- og delingssaker - Svalbardloven 25 og delegasjon fra Sysselmannen Administrasjonssjefen har delegert myndighet til, på grunnlag av fattede vedtak, å begjære og gjennomføre kart- og delingsforretninger, og møter på disse på vegne av Longyearbyen lokalstyre. Svalbardmiljøloven og delegasjon fra Miljøverdepartementet Myndighet til på vegne av Longyearbyen lokalstyre å fatte enkeltvedtak og andre vedtak av ikke prinsipiell karakter delegeres til administrasjonssjefen. Administrasjonssjefen delegeres videre myndigheten som planansvarlig etter Svalbardmiljøloven, unntatt myndighet til å fatte enkeltvedtak og andre beslutninger som er av prinsipiell karakter, herunder godkjenning av planprogram beslutninger om å legge planforslag ut til offentlig ettersyn planspørsmålet etter Svalbardmiljøloven 51 Disse sakene avgjøres av det faste utvalget for plansaker. Byggesaker - Byggesaksforskriften for Longyearbyen Myndigheten til å avgjøre byggesaker som er i samsvar med arealplanen for Longyearbyen, og hvor det ikke er behov for dispensasjoner fra planer eller annet regelverk, delegeres til administrasjonssjefen. Administrasjonssjefen er i tillegg videredelegert myndighet fra det faste utvalget for plansaker til å avgjøre: dispensasjonssøknader vedr etablering av midlertidige tiltak i tilknytning til turistvirksomhet innenfor hytteområdene. Skjenkebevillinger - Delegasjon fra Sysselmannen Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å godkjenne skjenkestyrere og stedfortredere. Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å avgjøre søknader om tidsbegrensede endringer i eksisterende bevillinger og skjenkebevillinger for enkeltanledninger, fra det tidspunktet hvor Longyearbyen lokalstyre blir delegert denne myndigheten. "Korkpengeordningen" - Forskrift om overskuddsutdeling fra Nordpolet AS Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å: følge opp vedtakene om utbetaling av korkpenger i tråd med vedtatte prinsipper for korkpengetildeling, herunder varsle søker om mulig inndragning av bevilgning. avgjøre søknader om endring av bruken av tildelingen, dersom denne ikke er av vesentlig eller prinsipiell karakter. gi tillatelse til utsettelse av utbetaling av korkpenger. Persontransport - Forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag i Longyearbyen Myndighet til på vegne av Longyearbyen lokalstyre å fatte enkeltvedtak og andre vedtak av ikke prinsipiell karakter delegeres til administrasjonssjefen.

Helseråd - Læge- og sundhetsforskriften 3-12, og delegasjon fra Sosial- og helsedepartementet Myndighet til på vegne av Longyearbyen lokalstyre å fatte enkeltvedtak og andre vedtak av ikke prinsipiell karakter delegeres til administrasjonssjefen. Barnevern - Forskrift om lov om barnevernstjenesters anvendelse på Svalbard, og delegasjon fra Barne- og familiedepartementet Myndighet til å ta avgjørelser i alle enkeltsaker som behandles etter denne forskriften og lov om barnevernstjenester, delegeres til administrasjonssjefen. Barnehager - forståelse med barne- og familiedepartementet Myndighet til på vegne av Longyearbyen lokalstyre å fatte enkeltvedtak og andre vedtak av ikke prinsipiell karakter delegeres til administrasjonssjefen. Straffeloven 79 Myndighet til å begjære offentlig påtale delegeres til leder av lokalstyre og administrasjonssjef i fellesskap. 3 Anvisningsmyndighet Administrasjonssjefen har anvisningsmyndighet på alle konti i drifts- og kapitalregnskapet. 4 Klagebehandling Lokalstyret har oppnevnt administrasjonsutvalget som "særskilt klagenemnd" i henhold til forvaltningsloven 28. Klage på enkeltvedtak fattet av administrasjonssjefen skal forelegges for den særskilte klagenemnda, og der hvor klageinstansen er et organ utenfor Longyearbyen lokalstyre, med mindre lov eller forskrift er til hinder for dette. Dette prinsippet gjelder dog ikke for enkeltvedtak fattet med hjemmel i barnevernstjenesteforskriften hvor klage på enkeltvedtak går direkte fra underinstansen til klageinstansen, og vedtak etter byggesaksforskriften for Longyearbyen hvor klagen forelegges det faste utvalget for plansaker før saken går til klageinstansen. Det faste utvalget for plansaker kan bestemme at klage skal gå direkte fra administrasjonssjefen (underinstansen) til klageinstans. 5 Anbefaling i politiske saker Administrasjonssjefen har i tilknytning til sin utredning av saker for folkevalgte organer rett til å legge frem en anbefaling til vedtak, med mindre lokalstyret har bestemt noe annet. 6 Generelle bestemmelser Delegasjonene skal utøves i henhold til bestemmelser i lover, forskrifter, retningslinjer, reglementer etc. Delegasjonene skal utøves i henhold til inngåtte avtaler. Enkeltvedtak og andre beslutninger i henhold til vedtatte prinsipper, retningslinjer, planer etc. regnes alltid som ikke prinsipielle vedtak, med mindre annet følger av lov, forskrift eller annet regelverk.

7 Videredelegasjon Administrasjonssjefen har myndighet til å videredelegere innefor egen administrasjon den myndighet som er gitt etter dette delegasjonsreglementet. Eventuell delegasjon skal være skriftlig, og angi hvilke betingelser som er knyttet til bruk av delegert myndighet. Videredelegert myndighet utøves på administrasjonssjefens vegne og ansvar. 8 Ikrafttredelse Delegasjonen gjelder fra 01.01.2006. Fra samme tidspunkt oppheves alle tidligere gitte delegasjoner, med unntak av det som følger av budsjettvedtak eller retningslinjer, reglementer etc.

Sammendrag KS gjennomførte i 2009-2010 en spørreundersøkelse om lokalpolitikeres og folks opplevelse av ulike sider ved den demokratiske styringen i kommunene. I alt 91 kommuner deltok i undersøkelsen, og resultatene viser til dels store variasjoner mellom kommunene når det gjelder tilfredshet med ulike sider ved lokaldemokratiet. Dette prosjektet har undersøkt årsakene til variasjonene i folk og folkevalgtes tilfredshet med den lokaldemokratiske styringen. Demokratisk styre har flere sider, og i spørreundersøkelsen, definerte KS fire dimensjoner som god demokratisk styring skal ivareta: pålitelighet som sier noe om tillit til folkevalgtes redelighet og styringsorganenes virkemåte; ansvarlighet som sier noe om innbyggernes mulighet til å følge med i politikken og stille de styrende til ansvar; borgernærhet som sier noe om innbyggeres mulighet for å delta i og påvirke politikken; og effektivitet som sier noe om kommunens evne til å levere tjenester i samsvar med innbyggernes behov, samt de folkevalgtes evne til å styre kommunen. For de folkevalgtes del tilkom også en femte dimensjon: rolletrivsel som sier noe om hvorvidt de folkevalgte opplever at de har god mulighet til å utøve rolle som folkevalgt. Hensikten med prosjektet har vært å identifisere hvilke faktorer som fremmer og hvilke faktorer som hemmer god demokratisk styring langs hver av disse dimensjonene. Ulike datakilder er blitt brukt for å undersøke hva som kjennetegner kommuner med god demokratisk styring: For det første er det gjort en statistisk analyse av sammenhengen mellom tilfredshet med lokaldemokratiet og ulike strukturelle og organisasjonsmessige variabler. Videre er det gjennomført intervjuundersøkelser i 12 av de 91 kommunene som var inkludert i spørreundersøkelsen. Dernest er det gjort en medieanalyse i 3 av disse 12 casekommunene, og til sist er det gjennomført en litteraturstudie studie av relevant litteratur på feltet. Prosjektet har hatt spesiell fokus på forklaringsfaktorer som ligger innenfor de lokalt folkevalgtes handlingsrom altså faktorer som de folkevalgte har mulighet til å påvirke. Disse har vi ved en samlebetegnelse kalt for organisatoriske faktorer. For å kunne si noe om hvilke tiltak som kan iverksettes for å styrke den lokaldemokratiske styringen har det likevel vært viktig å forstå betydningen også av vanskelig manipulerbare faktorer, som for eksempel kommunestørrelse eller befolkningssammensetning. Disse har vi kalt strukturelle faktorer. I dette sammendraget oppsummerer vi kort hvilken påvirkning den statistiske analysen og analysen av casekommuner viste at de ulike strukturelle og organisatoriske variablene hadde på de ulike sidene ved god demokratisk styring. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen Kommunestørrelse: Den statistiske analysen viser at folk vurderer én av de fire dimensjonene ansvarligheten - som bedre i store enn i små kommuner. Den positive effekten skyldes først og fremst ett av spørsmålene om ansvarlighet, nemlig spørsmålet om det betyr noe hvilke partier som styrer. Ansvarlig styre har imidlertid flere komponenter. En forutsetning for å kunne holde de folkevalgte til ansvar er at innbyggerne har informasjon om hvem som har ansvar for hvilke beslutninger og på hvilket grunnlag beslutningene fattes. Casestudiene gir ingen indikasjon på at klarhet i ansvarslinjer er noe som varierer med kommunestørrelse. Kommuner av ulik størrelse

har imidlertid litt ulike utfordringer når det gjelder å sikre klare ansvarslinjer og god rolleavklaring. Mens kompleksitet og spesialisering er store kommuners utfordring, kan det i små kommuner være en utfordring at en og samme person gjerne har flere roller. Ifølge den statistiske analysen har kommunestørrelse ingen effekt på dimensjonen borgernærhet. Casestudiene antyder imidlertid at kommunestørrelse har betydning for den direkte kontakten mellom folk og folkevalgte: i små kommuner har de folkevalgte naturlig nok kontakt med en større andel av befolkningen enn i store kommuner. Når sammenhengen mellom borgernærhet og kommunestørrelse ikke er statistisk signifikant, kan dette skyldes at forventningene til borgernærhet er annerledes i små kommuner enn i store. Det at folk i små kommuner faktisk har mer kontakt med de folkevalgte gjør dem ikke mer fornøyde enn folk i store kommuner fordi de forventer mer utstrakt kontakt i utgangspunktet. Befolkningssammensetning: Kjennetegn ved individene - alder, utdanning, kjønn, inntekt og botid i kommunen - viser seg å bety mye for hvorvidt folk er tilfredse med de ulike sidene ved det lokaldemokratiske styret. Den statistiske analysen viser at eldre innbyggere gjennomgående er mer positive til den demokratiske styringen av egen kommune enn de som er yngre. Kvinner er mer positive enn menn langs alle andre indikatorer enn pålitelighet. Høyt utdannede vurderer gjennomgående den demokratiske styringen i egen kommune som bedre enn lavt utdannede, og jo lenger man har bodd i kommunen, desto mer negativt vurderer man styringen i egen kommune. For de folkevalgte gjelder det at de som sitter i formannskapet, og dermed har en sentral posisjon i kommunen, er mer positive enn andre. De som tilhører partier som i hovedsak er i opposisjon er mer kritiske enn de som tilhører partier i posisjon. Vi ser også at kvinnelige representanter gjennomgående er mer fornøyde enn mannlige med dimensjonen ansvarlighet, og at tilfredsheten øker med alder når det gjelder ansvarlighet, effektivitet og rollekomfort. Økonomi har så vidt signifikant betydning på både folk og folkevalgtes opplevelse av effektivitet (målt som tilfredshet med tjenestene), men har statistisk sett ingen betydning for de øvrige dimensjonene ved den lokaldemokratiske styringen. Casestudiene viser imidlertid at økonomi av en del folkevalgte oppleves som viktig for rolletrivselen, fordi god økonomi gir større handlingsrom og mulighet til å prioritere mellom ulike gode formål. I en stram økonomi der de fleste midlene er bundet opp i lovpålagte oppgaver er det lite rom for lokal politikk. Dette kan være en bakenforliggende årsak til at rolletrivselen er større i blant politikere i store kommuner der budsjettet og dermed handlingsrommet er større, også dersom økonomien er dårlig. Utover dette er det mange som påpeker at økonomi, nærmest på prinsipielt grunnlag, ikke skal ha noe å si for den demokratiske styringen, fordi demokratisk styring handler om demokratiske prosesser og om hvordan beslutninger fattes, og beslutninger kan fattes på demokratisk måte uavhengig av hvilke midler man har til fordeling. Lokalmedienes betydning for synet på ulike sider ved lokaldemokratiet er analysert både statistisk og gjennom casestudier. Den statistiske analysen viser at det å ha en avis som blir utgitt i kommunen påvirker folks oppfatning i negativ retning når det gjelder pålitelighet, borgernærhet og effektivitet. For de folkevalgtes del er det å ha en avis som er utgitt i kommunen negativt korrelert bare med pålitelighet. Casestudiene og medieanalysen nyanserer disse funnene. Avisenes funksjon som vaktbikkje gjør at de fokuserer på forhold knyttet til pålitelighet, som for eksempel forskjellsbehandling, maktmisbruk og habilitet. Dette kan bidra til å forklare hvorfor både folk og folkevalgte i kommuner med egen lokalavis er mer skeptiske til pålitelighetsdimensjonen ved det den lokaldemokratiske styringen. Videre viser casestudiene at sammenhengen mellom det å ha en lokalavis i kommunen og opplevelse av ulike sider ved lokaldemokratiet avhenger av kommunens relasjon til lokalavisen i kommuner der forholdet mellom avis og politikere er preget av harmoni kan en tenke seg at

effekten av å ha en avis er mindre negativ eller kanskje positiv, mens effekten av å ha en avis antakelig er mer entydig negativ i kommuner der relasjonen mellom avis og politikere eller kommune er preget av konflikt. Casestudiene viser også at det å havne i medieskyggen, noe kommuner uten egen avis gjerne gjør, ikke oppleves som spesielt positivt verken av politikerne eller av de kommunalt ansatte. Mange ville foretrukket en kritisk avis fremfor en uinteressert avis. Politisk kultur er her forstått som i hvilken grad befolkningen har en kultur for å delta i politiske prosesser. Engasjement i befolkningen er en viktig forutsetning for å involvere folk i kommunale beslutningsprosesser. Til tross for at engasjementet er større i små enn i store kommuner, bekymrer politikerne i de minste kommunene seg mest for manglende engasjement. Dette skyldes antakelig at det totale volumet på engasjementet uansett vil oppleves som større i en stor kommune, rett og slett fordi det er flere innbyggere per folkevalgt. I både store og små kommuner oppleves engasjementet å være knyttet til saker som angår innbyggerne direkte. Det er vanskelig å engasjere innbyggere i saker av mer overordnet karakter. Informantene er klar over at engasjementet er skjevt fordelt i befolkningen, og at noen grupper både er mer engasjert og kommer lettere til orde enn andre grupper. Kommunestyrets sammensetning: Utskiftningen i norske kommunestyrer er nokså stor nesten to tredjedeler av de folkevalgte byttes ut ved hvert valg. Intervjuobjektene i denne studien opplever imidlertid ikke utskiftning som noe problem og synes det er bra med en kombinasjon av erfarne og nyrekrutterte i kommunestyret. Det ses også på som en fordel at mange av kommunens innbyggere får prøvd seg som kommunestyrerepresentanter og dermed får innsikt i og forståelse for lokalpolitikkens utfordringer. Når det gjelder fragmentering, så er de kommunene som kommer dårlig ut i innbyggerundersøkelsen, alle relativt fragmenterte. Intervjuene støtter ikke entydig dette funnet, men viser tvert imot at både fragmenterte kommuner og ettpartikommuner kan fungere på ulikt vis. Konflikt og eksklusjon av enkeltpartier kan forekomme i begge typer kommuner, det er dette som eventuelt skaper misnøye. Forsøk på å inkludere andre og på å finne frem til kompromisser alle kan leve med, skaper trivsel og tilfredshet blant de folkevalgte og i administrasjonen. Konsensusbygging er imidlertid ikke entydig positivt, blant annet kan det svekke vekten av velgernes stemmegivning, og spesielt journalistene i utvalget er skeptiske til for sterk konsensusorientering. Organisatoriske faktorers betydning for den demokratiske styringen Styringsmodell har ingen statistisk signifikant effekt på den demokratiske styringen, kontrollert for andre faktorer. Gjennom intervjuer i casekommunene finner vi imidlertid at valg av styringsmodell har store implikasjoner for ulike sider ved den demokratiske styringen. I tråd med forventningene oppleves den parlamentariske styringsmodellen å styrke ansvarlighetsdimensjonen, fordi den tydelig plasserer ansvaret hos den politiske posisjonen. Parlamentarismen oppleves også som en svært effektiv styringsform, men den oppleves som dårligere enn formannskapsmodellen når det gjelder åpenhet og innsyn. Innenfor formannskapsmodellen skilles det mellom en utvalgsmodell, der ulike utvalg er blitt delegert beslutningsmyndighet, og en komitémodell, der komiteene bare er saksforberedende og alle beslutninger fattes av kommunestyret i fellesskap. I mange kommuner har man blandingsvarianter av de to modellene. I rendyrket form oppleves utvalgsmodellen å være mer motiverende for politikerne å arbeide innunder og mer effektive, men også mer sektoriserende. Effektiviteten kan altså gå på bekostning av helhetstenkningen. Komitémodellen oppleves å være mindre motiverende for politikerne, men helhetstenkningen har bedre vilkår fordi et samlet kommunestyre vurderer og prioriterer mellom alle saker.

Delegering er en måte å lette arbeidsbelastningen til politikerne på og har dermed en effektivitetsbegrunnelse. Delegasjon av myndighet er imidlertid ikke uproblematisk. Retten til å fatte beslutninger på vegne av fellesskapet er gitt av velgerne ved valg, og det er viktig at de folkevalgte har kontroll med de beslutningene de har delegert bort. En del informanter opplever at utstrakt delegering kan forkludre og utydeliggjøre ansvarslinjene i kommunen og at det er vanskelig å holde kontroll med implementeringen av overordnede vedtak når vedtak i enkeltsaker er delegert til administrasjonen. Videre opplevde noen at delegering gjorde det vanskelig for politikerne å utøve ombudsrollen, fordi de ikke hadde mulighet til å gå inn i enkeltsaker. Målstyring: Den statistiske analysen viser at kommuner med utstrakt bruk av målstyring skårer høyere på ansvarlighetsdimensjonen enn andre kommuner. Informantene knytter imidlertid målstyring først og fremst til effektivitet, i betydningen styringseffektivitet. Det oppleves som effektivt og hensiktsmessig at politikerne fatter overordnede beslutninger om mål, tilordner rammer og overlater enkeltvedtak til fagansatte i kommuneadministrasjonen. Mange informanter er likevel opptatt av at politikken ikke må bli for overordnet, og at de derfor i noen grad må involveres i mer konkrete vedtak. Som for delegasjon, knyttes målstyring til politikernes rolle som ombudsmann det er vanskeligere å utøve ombudsrollen når en bare skal fatte overordnede og strategiske beslutninger. Alt i alt virker det imidlertid som om informantene mener overordnet og strategisk målstyring er det beste styringsprinsippet - det gjør politikergjerningen mer spennende og bidrar til økt rolletrivsel. Interkommunalt samarbeid begrenser, ifølge informantene, muligheten for demokratisk kontroll, fordi beslutninger fattes utenfor kommunestyret. Ansvarlighetsdimensjonen ved den demokratiske styringen blir dermed berørt. Selv om informantene peker på dette som en utfordring oppleves det likevel ikke som et stort problem, og alt i alt er inntrykket at informantene mener den effektivitetsgevinsten slikt samarbeid gir oppveier mangelen på demokratisk kontroll. Det påpekes imidlertid som viktig at hele kommunestyret inkluderes og informeres så langt det er mulig i beslutninger som fattes i interkommunale samarbeidsrelasjoner. Interkommunalt samarbeid mellom jevnstore kommuner oppleves også som bedre for den demokratiske kontrollen enn samarbeid mellom kommuner av ulik størrelse. Formelle kanaler for innbyggerdeltakelse er statistisk korrelert med ansvarlighetsdimensjonen ved god demokratisk styring befolkningen i kommuner med mange kanaler for direkte deltakelse opplever den demokratiske styringen som mer ansvarlig enn befolkningen i kommuner med få slike kanaler. Antall kanaler er ikke korrelert med noen av de andre dimensjonene. Casestudiene antyder, i tråd med forventningen, at slike kanaler er viktigere i store enn i små kommuner, men at antallet kanaler later til å bety lite i begge typer kommuner. Det som betyr noe er hvordan kanalene brukes med andre ord at de brukes aktivt og at innspill som kommer gjennom disse kanalene kanaliseres inn i beslutningsprosessen. At slike kanaler finnes oppleves også som et signal til innbyggerne om at man ønsker deltakelse. Alle kommuner opplever det som problematisk at deltakelsen blant innbyggerne er for lav og at den er skjevt fordelt. Innbyggerdeltakelse oppleves å måtte balanseres mot kravene om likebehandling, ansvarlighet og effektivitet, og det fremstår som viktig at det er klare rammer rundt innbyggerdeltakelsen og at det klart formidles til innbyggerne hvilken innflytelse de kan forvente å få gjennom slik deltakelse. Intern organisasjonskultur forstått som normer for samhandling og tillit mellom de ulike aktørene i lokaldemokratiet later til å bety mye for den demokratiske styringen. Tilsynelatende likt styrte kommuner kan fungere veldig forskjellig i kommuner med gode og dårlige relasjoner mellom politisk opposisjon og posisjon, mellom politikere og administrasjon eller mellom kommunen og befolkningen. Tilliten mellom de ulike gruppene ser med andre ord ut til å betinge hvordan ulike organisasjonsmodeller fungerer. Forenklet kan en si at nesten alle måter å organisere på fungerer i kommuner med høy grad av tillit, mens kommuner med høyt konfliktnivå og stor grad av mistillit