Etterslep vedlikehold av infrastruktur veier og trafikkarealer Delrapport Etterslep vedlikehold av infrastruktur veier og trafikkarealer I Økonomiplanen 2012-2015 skriver rådmann at dersom etterslepet skal tas igjen er det nødvendig med budsjettøkninger i størrelsesorden: 1. Ca 25 mill kroner pr år i 10 år til rehabilitering i investeringsbudsjettet 2. 8-10 mill kroner til vedlikehold av dekker på veier, fortau og gangs/sykkelveier i driftsbudsjettet. Videre at arbeidet med rullering av Hovedplan for vei og trafikk vil starte i 2012 med forventet ferdigstillelse innen utgangen av høsten 2012. Det legges opp til at en delrapport med analyser og strategier knyttet til etterslep vil kunne foreligge allerede til 1. tertial 2012. Fakta om etterslep og konsekvenser manglende vedlikehold Utsatt eller manglende vedlikehold av veier reduserer levetid og funksjonsevne. Veikonstruksjonen brytes gradvis ned som følge av bruk og elde. Veidekkene har stor betydning for veiens levetid. Dersom det øverste laget av konstruksjonen ikke holdes vedlike fører det til oppsprekking, hull, krakelering og uttørking som gjør at vann trenger inn i veikonstruksjonen. Da starter en raskere nedbrytning av konstruksjonen som igjen fører til at reparasjonsomfanget kan bli svært omfattende. Optimalt vedlikehold handler derfor mye om å holde veidekkene i tilstrekkelig god stand og gjøre tiltak før skadene oppstår. Etterslep skyldes forsømt vedlikehold over tid og beregnes normalt som kostnader til tiltak som bringer veinettet opp til normal standard (gjenvinne kapital). En betydelig del av det kommunale veinettet, fortauene og gang- og sykkelveiene har en urovekkende dårlig tilstand. Det er ikke lenger tilstrekkelig å reasfaltere men også nødvendig med masseutskifting og oppbygging av nytt fundament før det legges nytt dekke. De årlige budsjettmidlene har over lang tid hovedsakelig dekket kostnader til drift (vinterdrift, renhold, vegetasjonsrydding osv). Det har ikke vært rom for tilstrekkelig systematisk vedlikehold. Reasfaltering og tilhørende rehabiliteringer er gjennomført innenfor investeringsrammene der dette er mulig. Når tilstanden faller under et visst nivå skal nødvendige tiltak bringe veiens funksjonsevne opp til opprinnelig nivå. Det vil derfor alltid være et spørsmål om hvilken tilstand veien hadde som ny. En rekke kommunale veier er gamle og bygget etter gamle standarder. Rehabilitering av disse innebærer i realiteten en ombygging eller oppgradering til dagens 1
standard ihht Gatenormene. Denne kategorien veier inngår imidlertid i det ordinære veinettet og er en del av datagrunnlaget for etterslep. I de årlige prioriteringer av tiltak må en ta stilling til om disse veiparsellene skal føres tilbake til en tilstand som opprinnelig bygget eller til dagens krav. Det handler med andre ord om man skal akseptere et todelt veinett hva angår standard. Status etterslep I forkant av Hovedplan 2007 ble det gjennomført et svært omfattende arbeid med registrering av vedlikeholdsbehov for å gi veinettet en veinormalstandard etter gjeldene normer. Denne registreringen førte til at administrasjonen uttalte et årlig bevilgningsbehov på 20 25 mill kroner pr år i 10 år for å ta igjen etterslepet. Registreringene omfattet kjøreveien, sidearealer, konstruksjoner (bruer, murer) og en rekke viktige objekter som dreneringssanlegg, kantstein osv. Gang- og sykkelveiene har imidlertid vært holdt utenfor registreringene. De spesielt viktige sentrumsområdene torg og plasser - og elvepromenadene er heller ikke inne i datagrunnlaget. Siden 2009 har administrasjonen lagt fram oversikt over status etterslep i veinettet i økonomiplan og årsmeldinger. Datagrunnlaget for noen tiltakstyper har imidlertid vært usikkert. Arbeidet med rullering av hovedplanens del om etterslep har i stor grad handlet om å ajourføre og komplettere data for etterslep på ulike veiobjekter. Ajourføringen har tatt høyde for både prisstigning for ulike tiltakstyper og den årlige økningen av etterslep som følge av manglende tiltak i perioden. Modellen er ajourført for tiltak som faktisk er gjennomført. Tabell over etterslep pr 1.5.2012 inneholder nå kostnadstall 2010-2011 som tidligere er benyttet i rapportering, mens kolonnen for 2012 viser korrigerte og ajourførte data. Det er dessuten lagt inn en kolonne som antyder om tiltaksgruppen er rent vedlikehold (driftsbudsjett) eller oppgradering/rehabilitering til investeringsbudsjettet. 2010 2011 2012 Merknad, bevilgningskategori Veidekker 63 66 55 Vedlikehold Forsterkning/masseutskiftning 42 44 44 Investering Rehabilitering av fortau 64 63 25* Vedlikehold/investering Rehabilitering gang- og sykkelveier 74 65 Vedlikehold/investering Bruer (eks Bybrua) 30 31 31* Vedlikehold/investering Murer 8 8 8* Investering Diverse drenering mm 9 12 12 Vedlikehold/Investering Veiobjekter; skilt, rekkverk, sperrer ol Sum etterslep veier og veianlegg 216 298 243 3 Vedlikehold 2
Viktige forklaringer til tabellen: Rehabilitering av fortau er vesentlig redusert etter en detaljert registrering. En rekke fortau har ikke dagens standard med granittkantstein. Det er derfor usikkerhet knyttet til omfang av utskifting av gammel kantstein (betong/asfalt) til ny vedtatt standard. Bruinspeksjon med tiltaksbehov er ikke gjennomført på flere år. Av vel 40 veimurer er svært mange gamle. Utrasninger/brudd forekommer stadig oftere og må repareres eller bygges om fortløpende. Nedgangen i samlet etterslep i 2012 skyldes i hovedsak fortau der tidligere benyttet tallgrunnlag ikke var basert på registreringer, men rene estimater. Årlig vedlikeholdsbehov Veinett Hele veinettet blir vurdert årlig. Tilstand, skade og lignende blir registrert og lagt inn i en datamodell som beregner tiltaksbehov. Modellen tar ikke inn i seg fortau og har spesielt fokus på veikonstruksjonens øvre lag. Behovet for forsterkning før ulike typer dekketiltak blir registrert i en særskilt ingeniørvurdering. Imidlertid bekrefter modellen betydningen av at dekkene og bærelaget er veiens viktigste del, jfr faglige vurderinger innledningsvis i notatet. I modellen kan man simulere ulike scenarier for optimalt vedlikehold ut fra en bevilgningssisuasjon og prioritere mellom ulike veier ut fra en nytte/kost-modell der trafikkbelastning og restlevetid er viktige parametre. Dagens etterslep på veidekker er 55 mill kroner. Med en tenkt innsats i første år på 55 mill har man gjenvunnet denne delen av veikapitalen. For å opprettholde denne er det deretter nødvendig med ca 7 mill pr år. 7 mill kroner er med andre ord behovet for å opprettholde veikapital for dekkene. Dersom man skal ta igjen etterslepet som er registrert i dag i løpet av 10 år vil det være nødvendig med årlig dekkefornyelse på 12 mill kroner. Her tar beregningen også høyde for den kontinuerlige nedbrytningen av veidekkene. Å ta igjen etterslep er det samme som å gjenvinne kapital. Kurvene i etterfølgende figur viser kapitalverdien for dekkekonstruksjonene ved ulike bevilgningsnivåer. Når kapitalen er gjenvunnet er det nødvendig med ca 7 mill i årlig dekkevedlikehold. Behovet for forsterkning av veikonstruksjonen under dkke/bærelag er ikke med i tallene. 3
Figur: Kapital ulike bevilgningsnivåer Forsterkning og masseutskifting Dette er den vanskeligste faktoren å registrere og beregne. Etterslepet på 44 mill er i hovedsak knyttet til det sekundære veinettet, så som eldre boligveier og lavtrafikerte veier utenfor tettbebyggelsen. Disse veiene er vanligvis ikke bygget etter en normalstandard. Spørsmålet om Drammen kommune skal operere med to typer standarder er relevant i forhold til prioritering av tiltak og budsjettrammer. Sideanlegg (fortau) Fortau og kantstein er en del av veien men å betrakte som et sideanlegg. Etterslep på fortau er 25 mill kroner. Når man velger veier som skal dekkefornyes er det naturlig å velge veier der også fortauet blir rehabilitert samtidig. Gang- og sykkelveier Gang- og sykkelveier er den delen av vegnettet som har størst utfordringer. Gang- og sykkelveier er ikke dimensjonert for annet enn lett trafikk og skadeomfanget er stort. Tiltakene er fra full masseutskifting til kun å legge nytt dekke. Samlet kostnad for bringe gang- og sykkelveiene opp til normalstandard er 65 mill kroner. Tiltak kan gjennomføres uavhengig av tiltak i veinett og fortau. Gang- og sykkelveinettet er viktig for å legge til rette for økt bruk av sykkel og for å gi barn en trygg skolevei. Rehabilitering av dette veinettet påvirker med andre ord viktige satsingsområder for Drammen. Sentrum, torg og elvepromenadene Det er siste 10 år bygget gode anlegg i sentrum med høy kvalitet. For de eldste arealene, for eksempel Bragernes torg, ser man gryende tegn til forfall. Reparasjon av skader blir normalt prioritert høyt. Rådmann Etter hvert som disse anleggene/arealene krever vedlikehold vil fremtidige kostnader betydelige. I økonomiplan 2013 2016 vil rådmann drøfte sammenhengen mellom bevaring av standard i sentrumsormådene, økt areal med høy kvalitet og vedlikeholdsbehov. 4
Hovedmålet må være at det ikke oppstår etterslep i vedlikehold i arealene i sentrum på Bragernes og Strømsø og anleggene langs elva. Samordning med andre tiltaksområder Handlingsplan for trafikksikring av myke trafikanter i Drammen. er til behandling i Bystyret. En del foreslåtte tiltak i handlingsplanen berører eller er sammenfallende med behovet for rehabilitering. Rådmann vil legge opp til at rehabiliteringsprogrammet for veinett (etterslep) koordineres med trafikksikkerhetstiltakene, spesielt kan det gjelde rekkefølge for gjennomføring. Det samme gjelder i noen grad de rullerende handlingsplanene for tiltak i kollektivnettet. Rehabilitering som følge av VA-anlegg Virksomhet Vann og avløp foretar viktig oppgradering av veinettet når det foretas sanering og ledningsfornyelse, men det enkelte VA-anlegget omfatter vanligvis ikke hele veien og sidearealene. Budsjettposten Fellesanlegg VA/VNI på 4 mill kroner er svært viktig for å sikre at det blir utført en helrenovering av veier og fortau som supplement til ledningsanlegget i bredde eller lengderetning. Drøfting av strategier for å ta igjen etterslep i vei og trafikkarealer En strategi for å ta igjen etterslep vil handle om å prioritere innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer. Det er svært begrensede muligheter for ekstern finansiering. Belønningsordningen i Buskerudbyprosjektet kan være en mulighet for enkelte tiltakstyper, for eksempel gang- og sykkelveier. Det samme kan gjelde spesielle trafikksikkerhetstiltak som det kan søkes om støtte til. Men disse eksterne kildene vil uansett være beskjedne i forhold til behovet. Gjeldende Graveinstruks for Drammen med kontroll og krav som ble innført i 2009 har stanset forfall pga graveskader. Graveinstruksen vil fortsatt være et viktig virkemiddel i forhold til bevaring av kapital. Rådmann kommer tilbake til egen sak i forbindelse med evaluering av Graveinstruks. For å kunne drøfte en strategi som gjør det mulig med målrettet satsing og prioritering i Økonomiplan 2013-2016. Det synliggjøres en oppdeling av investeringsposten Rehabilitering av infrastruktur (som også dekker tiltak innenfor grønt og idrett) i dagens økonomiplan. Eksempel på strategi for å ta igjen etterslep på vegnettet i en 10-årsperiode Veinettet deles inn i 4 tiltaksområder. Etterslepet for hvert tiltaksområde kombinerer kostnadsbehovene vist tabellen for etterslep. Tiltaksområde 1: Gang- og sykkelveier. Gjelder 68 km veinett med komplett beregning av etterslep. Tiltaksområde 2: Rehabilitering av veier og gater med fortau 5
Omfatter også veier med viktig trafikk, kollektivtraseer og lignende. Denne gruppen er bygget etter gatenormstandard. Behovet for forsterkning er begrenset. Fortauene vil bli rehabiliert sammen med veikonstruksjonen. Tiltaksområde 3: Rehabilitering av øvrige veier. Sekundærveier med liten trafikk og veier utenfor normalstandard. En del av dekkeetterslepet (15 mill) og store deler av forsterkningsbehovet er knyttet til denne gruppen. Tiltaksområde 4: Bruer og murer. Behandles uavhengig av andre tiltak i veinettet. Gr Tiltaksområde Tidsplan for å ta igjen etterslep 1 Gang- og sykkelveier 2 Rehabilitering av veier og gater med fortau 3 Rehabilitering av øvrige veier 4 Bruer og murer (eks Bybrua) Samlet behov Årlig bevilgningsbehov Utfyllende komentarer 6 år 65 mill 11 mill Koordineres med HP trafikksikkerhet 10 år 40 + 25 = 7 mill* Koordineres med HP 65 mill trafikksikkerhet. Tar + 12 mill også med drenering drensanlegg 10 år 15 + 44= 59 mill 6 mill Hoveddel av disse veiene krever masseutskifting 10-12 år 39 mill 3 mill Årlig bevilgn er avhengig av det aktuelle objektet 27 mill * VA/VNI-anleggene vil kunne føre til noe reduksjon av dette beløpet. Fellesanlegg VA/VNI Årlig bevilgningsbehov 4 mill Koordineres løpende med VA saneringsplaner Driftsbudsjett: Som eksempel er det i denne rapporten synliggjort et behov for et styrket driftsbudsjett på 7 mill årlig for å opprettholde standarden på vegdekkene. Nødvendig styrking av driftbudsjettet for å hindre forfall for andre infrastrukturelement, slik som eksempelvis torg og bybrua analyseres nærmere i arbeidet med hovedplanen for veg og trafikk. Altenativ strategi ved lavere bevilgning Store deler av veinettet i tiltaksgruppe 4 er eldre veier og veier med liten trafikk utenfor tettbebyggelse. Som oftest er disse ikke bygget etter dagens standard. For disse veiene kan en lavere standard enn Gatenormens krav vurderes. Det innebærer enklere tiltak for å unngå kostbar masseutskifting. Levetiden etter forenklet istandsetting er kortere enn full rehabilitering. 6