SETT-ELG RAPPORT 2009 Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Ann Cathrin Aasen Lierne kommune
Innhold 1. Innledning... 3 2. Resultater... 6 2.1 Jaktinnsats... 6 2.2 Bestandsstørrelse... 6 2.3 Produktivitet... 8 2.4 Kjønnssammensetning... 10 2.5 Avskyting... 12 2.6 Irregulær avgang... 15 2.7 Jakttrykk... 15 2.8 Slaktevekter... 17 3. Bakgrunnsmaterial... 19 4. Sammendrag... 22 5. Nøkkeltall for 2009... 23 6. Litteratur... 23 Foto: Lars Erik Lindahl 2
1. Innledning For å kunne gjennomføre en målrettet bestandsforvaltning av elgen kreves det at man har kunnskap om tre forhold: I. Bestandsutviklingen fram til i dag. II. Dagens bestandsstatus. III. Konkrete mål for den framtidige bestandsutviklingen. Fellingsstatistikken er et av verktøyene som kan benyttes som et mål på bestandsstørrelsen. Dette betinger imidlertid at jaktinnsatsen er stabil, d.v.s. at det skytes et fast antall elg hvert år. Uten en oversikt over eksakt hvor mange levende elg det er i skogen kan vi ikke vite dette. Vi antar at jakttrykket er relativt stabilt når bestanden er i vekst, men mindre enn tilveksten. Likeledes når bestandstettheten avtar, men da er uttaket større enn tilveksten. Det største problemet med å benytte fellingsstatistikken som mål for bestandsutviklinger oppstår når man ønsker å stabilisere bestanden eller i overgangen mellom bestandsøkning og bestandsreduksjon. Ved en bestandsreduksjon økes fellingstallene bevist til et høyre nivå enn tilveksten, for å oppnå en reduksjon. I slike tilfeller vil det være nødvendig og kombinere flere kunnskapsbaser. Sett-Elg vil være et nyttig tilleggsverktøy ved en slik reduksjonsavskytning. Gjennom antall sett elg per jegerdagsverk vil man kunne registrere nedgangen tidligere enn ved kun å benytte fellingstallene (se figur 1). Denne forsinkelsen vil kunne medvirke til at man flater ut avskytningen noen år for seint, og dermed reduserer bestanden til et lavere nivå enn det som var målsetningen i utgangspunktet. Figur 1. Figuren viser utviklingen i antall felte elg og antall elg sett per jegerdagsverk i perioden 1987-2008. De stiplede linjene viser hvilket år en kan observere bestandsnedgang ved å benytte sett elg per jegerdagsverk og fellingstallene som indekser på bestandsstørrelsene. Sett elg tallene viser bestandsnedgangen 3 år før avskytningstallene. En tilsvarende figur for Audnesdal kommune i Vest-Agder viser en forsinkelse på 4 år (Kilde: Hjorteviltet 2008, Sett og felt hjortevilt, - Muligheter og begrensninger?, Vebjørn Veiberg, Christer Moe Rolandsen & Erling J. Solberg, NINA.) 3
Når jaktuttaket nærmer seg eller overstiger tilveksten i bestanden vil også behovet for mer eksakt kunnskap om kjønns- og alderstrukturen i bestanden øke. Den faktiske bestandssammensetningen er i stor grad et resultat av tidligere forvaltningspraksis (avskytningsmodeller). Et generelt problem er at etter mange års skjev kjønnssammensetning i jaktuttaket er eldre okser en mangelvare i norske skoger. En tilsynelatende god kjønnsbalanse i dagens avskytning vil kunne medføre at man går fra vondt til verre, hvis jaktuttaket er stort nok. Sett elg er ikke en presis nok metode for å ha en god oversikt over utviklingen i de eldre aldersklassene. For å få en best mulig oversikt vil det være nødvendig med mer eksakt aldersbestemmelse, jfr. overvåkningsprogrammet for hjortevilt. Sett elg gir ikke et eksakt mål på hvor elgbestanden er, men en rekke indekser som beskriver bestandssituasjonen. Sett elg baserer seg på jegerobservasjoner som samles inn gjennom hele jaktperioden. Tanken bak dette er at sammenstillingen av et stort antall observasjoner av elg skal gi et representativt bilde av kjønns- og alderssammensetningen i bestanden. Sett elg metoden forutsetter konstant oppdagbarhet for alle dyrekategorier uavhengig av jaktform og sesongtidspunkt. Denne forutsetningen gir åpenbart en rekke utfordringer, som knytter seg til tolkningen av resultatet: I. Alders- og kjønnssammensetningen endrer seg gjennom jakta. II. Ulike alders- og kjønnsgrupper kan ha forskjellig oppdagbarhet. III. Oppdagbarheten kan endre seg gjennom jakta. IV. Enkelte jeger/jaktlag jakter mer enn andre, som vil kunne føre til betydelige skjevfordeling av antall jegerdagsverk innen kommunen. På tross av disse utfordringene har erfaringene vist at indeksene som utarbeides fra sett elg observasjonene har stor nytteverdi. Fordelen med metoden er at den generer store datamengder, bruk av lik systematikk over en lang tidsperiode, og at dataene i hovedsak omfatter de levende elgene i bestanden. Sett elg observasjonene kan også brukes som bakgrunnsdata for enkle og mer avanserte statistiske beregninger, bl.a. i form av bergninger av prognoser for bestandsutvikling ved ulike typer avskytningsmodeller. VIKTIG! Kvaliteten på de bearbeidede resultatene av sett elg dataene blir aldri bedre enn det innsamlende datagrunnlaget. Dvs. at kvaliteten på de indeksene som presenteres i denne rapporten ikke har en høyere kvalitet enn det de innsendte observasjonene fra jegerne innehar. Derfor er det viktig at alle jegere/jaktlag tar sett elg på alvor og utfører en best mulig innsamling og innrapportering av sine observasjoner. Husk også på at det ikke er kommunen man lurer ved å slurve med sett elg registreringen, men seg selv og alle de andre jegerne. Derfor er det viktig at den enkelte jeger, det enkelte jaktfelt og de enkelte vald fokuserer på at et viktig element i elgforvaltningen er en best mulig gjennomført sett elg registrering. Det er absolutt et forbedringspotensial i Lierne, og valdene må klart gi uttrykk for at det ikke er akseptabelt å slurve med dette arbeidet. Samtidig er det viktig å understreke at mange av sett elg skjemaene vitner om en grundig og samvittighetsfull oppslutning om sett elg som forvaltningsverktøy. 4
I de vurderingene som er gjennomført ved bearbeiding av de ulike indekser og diagrammer er det ikke benyttet stastistiske beregningsmetoder eller andre vitenskapelige metoder. Under vurderingen av resultatene er disse vurdert opp mot deler av tilgjengelig litteratur. Deler av vurderingene må derfor sees på som hypoteser og ikke konklusjoner. Deler av sett elg materialet for Lierne kommune bør være interessant for forskningen, gjennom at resultatene ikke umiddelbart framstår som logiske. Det er selvfølgelig en mulighet at den lokale kompetansen ikke er stor nok til å tolke alle sider av resultatene. Foto: Ann Cathrin Aasen Foto: Kaare Daniel Totland Mat er viktig for å kunne telle rett. Foto: Jorunn Granheim Mattias og Texas med en elgkrok. 5
2. Resultater 2.1 Jaktinnsats Det vil være flere ulike faktorer som vil påvirke jaktinnsatsen. Antall fellingstillatelser, tettheten i elgbestanden (hvor enkelt det er å finne skytbare dyr), jegernes kunnskap og effektivitet, vilje til å prioritere elgjakt, økonomi (pris, betalingsvilje/-evne), m.m. Figur 2. Figuren viser at variasjonen i jaktinnsatsen målt i jegerdagsverk (en jeger jaktet i 8 timer) er sammenfallende med antall (fellings-tillatelser)/felte elger (se figur 20 over felte dyr på s. 12). Sammenligner vi jaktinnsats med indeksen for sett elg per jegerdagsverk er det en klar tendens til at jaktinnsatsen øker de årene hvor det er sett relativt mindre elg enn i andre år. Dette tyder på at jegerne tilpasser jaktinnsatsen til tilgjengeligheten av elg. 2.2 Bestandsstørrelse Sett elg per jegerdagsverk uttrykker den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antall elg i bestanden. Som vist i figur 1 vil man gjennom sett elg registrere endringer i bestandstettheten på et tidligere tidspunkt enn i forhold til fellingsstatistikken. Figur 3. Figuren viser bestandstetthetsutviklingen i perioden 1987 og til og med 2009. Det er lagt inn en lineær trendlinje i figuren som viser er en økning i bestandstettheten, selv om figuren viser en nedgang de 5 siste årene. I perioden 1999-2005 er det relativt store variasjoner fra år til år. Dette kan skyldes tilfeldigheter, eller spesielle forhold under jakta som kan forklare variasjonene. 6
Figur 4. I denne figuren ser en bare på de siste ti årene. Her er det også lagt inne en lineær trendlinje, som viser at man er inne i periode med en svak nedgang i bestandstettheten. Det kraftige avviket i 2002 kan skyldes tilfeldigheter eller spesielle forhold under jakta. Den gjennomsnittelige indeksen for sett elg per jegerdagsverk de ti siste årene er 0,7, med 0,50 som laveste verdi og 0,86 som høyeste verdi. I 6 av 10 år ligger verdien i mellom 0,6 og 0,7. Disse små variasjonene som svinger litt opp og ned kan skyldes tilfeldigheter. Ved en målsetning om å stabilisere elgbestanden på dagens nivå vil det være viktig å følge med på utviklingen og iverksette tiltak hvis trenden fortsetter å peke nedover. Figur 5. Figuren viser indeksen for sett elg per jegerdagsverk for Nordli (Alle vald i Nordli, med unntak av statsallmenningen) de 6 siste årene. Trenden for indeksen peker entydig svakt nedover. Indeksen har gått ned fra 0,7 i 2004 til 0,59 i 2009, som gir en nedgang på 0,11. Figur 6. Figuren viser indeksen for sett elg per jegerdagsverk for Sørli (tildelingsområde, inklusiv Nordli statsallmenning) de 6 siste årene. Trenden for indeksen peker entydig nedover. Indeksen har gått ned fra 0,74 i 2004 til 0,46 i 2009, som gir en nedgang på 0,24. Årsaken til at det bare er de 6 siste årene er at før 2004 er sett elg dataene lagt inn samlet for hele kommunen, og kan derfor ikke splittes opp i mindre geografiske områder. Fra 2004 kan vi splitte og lage indekser helt ned på jaktfeltnivå, men dette er ikke hensiktsmessig da datagrunnlaget bak hver indeks vil bli for snevert og dermed mer utsatt for tilfeldigheter. Enkelt observasjoner og/eller enkelt feil vil bli langt mer utslagsgivende. Sammenligner man indeksene for Nordli og Sørli med hele Lierne er trenden sammenfallende, med små 7
variasjoner mellom Nordli og Sørli. Indeksen i Nordli ligger litt høyere enn for hele kommunen, mens den i Sørli ligger litt under. Som det framkommer i indeksene har nedgangen vært dobbelt så kraftig i Sørli som i Nordli. Det er derfor grunnlag for å vurdere ulike tiltak i Nordli og Sørli, eller kraftigere tiltak i Sørli enn i Nordli. 2.3 Produktivitet Med bakgrunn i sett elg data er det utviklet fire rekrutteringsindekser, sett kalv i prosent av totalbestanden (totalt sette dyr), sett kalv per ku, sett kalv per kalvku (tvillingraten) og prosent ku med kalv av alle kyr. Disse parameterne viser seg å sammenfalle med uavhengige data på kalv/ku forholdet i bestanden. Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av sette kyr har tvillingkalver indikerer dette at en stor andel kyr ligger i aldersklassen 4 år og eldre (Kilde: Sett elg, Lierne kommune 1987-2007, NINA naturdata as). Figur 7. Figuren viser kalv i prosent av totalbestanden og uttrykker utviklingen i andelen kalv av observerte dyr i totalbestanden. Den lineære trendlinjen viser en jevn nedgang i prosentandelen kalv i bestanden. I løpet av en 23 års periode har det vært en nedgang på ca. 5 prosent, som gir en årlig nedgang på ca. 0,2 prosent. Detter er ikke dramatisk, spesielt ikke hvis årets oppgang på 3 prosent ikke bare er et forbigående fenomen men faktisk medfører en endring i trenden. Figur 8. Den lineære trendlinjen viser en nedgang i produktiviteten fra ca. 0,8 til ca. 0,7. Det er relativt store svingninger i perioden 2007-2009, som kan skyldes tilfeldigheter. Hvis utviklingen for indeksen stabiliserer seg rundt 0,7 vil Lierne fremdels være blant de kommunene med høyest andel sett kalv per ku, jf. artikkel i Hjorteviltet 2009, side 49. 8
Indeksen for de ti siste årene er sammenfallende med indeksen for hele perioden, men med en noe sterkere nedgang i trenden p.g.a. den lave indeksen for 2008. Sammenligner vi indeksene for Nordli og Sørli i perioden 2004-2008 viser de to forskjellige grader av samme utviklingstrend. Nedgangen i Nordli er relativt liten, men med store årlige variasjoner. I Sørli er utvikling mer stabil og gir en kraftigere nedadgående trend. Figur 9. Figuren viser sett kalv per ku i Nordli for perioden 2004-2008. Figur 10. Figuren viser sett kalv per ku i Sørli tildelingsområde (inkl. Nordli statsallmenning) for perioden 2004-2008. Det vil ikke være unaturlig å tro at det vil være en hvis sammenheng mellom sett kalv per ku og antall bjørn i området, og antall sau på beite og antall tapt sau på beite. I de samlede tapstallene er alle typer tapsårsaker på beite inkludert. Figuren under understøtter ikke teorien om at bjørn tar mer elgkalver når det er lite sau på beite og lite tap. Figur 11. Figuren viser at det er en lavere andel sett kalv i de årene hvor det er høye tapstall for sau på beite, og motsatt i år med lave tapstall. Dette indikerer at det er flere faktorer som påvirker kalveproduksjon. Foto: Ove Gjertsås 9
Figur 14. Figuren viser hvor mange prosent av kyrne i bestanden som er observert med kalv. Gjennomsnittet for hele 23 års perioden er 54,7 prosent. Høyest prosentandel var det i 1991 med 62 prosent og lavest i 2008 med 46 prosent. Figur 13. Figuren viser indeksen for sett kalv per kalvku (tvillingraten), som gir uttrykk for andelen av tvillingfødsler i bestanden, for perioden 1987-2008. Den lineære trendlinjen viser er jevn og svak nedgang i andelen tvillingfødsler, fra ca. 1,4 til ca.1,3. Gjennomsnittet for hele 23 års perioden er 1,35. Figur 14. Figuren viser en tilnærmet lik utvikling for ti års perioden, 2000-2009, som for hele 23 års perioden. Men gjennomsnittelig indeks er noe lavere, 1,31 kalv per kalvku. Dette skyldes bl.a. en lavere utgangsverdi. Det kan være flere årsaker til den trenden man ser gjennom hele 23 års perioden. Bjørn som tar kalver er faktor, men i tillegg vil bl.a. kondisjonen til kyrne i bestanden være avgjørende. Små og unge kyr vil gi en lavere andel tvillingfødsler. Årsaken kan også ligge hos oksene. En lav andel eldre okser vil også kunne gi færre tvillingfødsler, gjennom at små og unge okser som blir tvunget til å delta i parringen av kyrne, som igjen vil føre til seinere brunst og fødsel, som igjen medfører kortere sommerbeitesesong for kalven, som igjen blir mindre av vekst, som igjen fører til en negativ spiral, som på lengre sikt vil gi kyr som føder færre tvillingkalver. 2.4 Kjønnssammensetning Kjønnssammensetningen er en viktig faktor når det gjelder den totale produktiviteten i bestanden, ikke minst når det gjelder kvaliteten. Er det en målsetning om å ha en bestand av dyr med høy vekt og relativt mange fullvoksne okser å jakte på, bør man ikke ha mer enn 1,5 ku per okse, og kanskje ned mot 1. Dette vil medføre en lavere produktivitet målt i antall fødte kalver, p.g.a. av færre kyr i bestanden. Er målet å produsere flest mulig kalver må 10
andelen kyr økes opp mot 2 kyr per okse. Ku/okseforholdet bør ikke overstige 2. Forskning har vist at et ku/okseforhold som ikke overstiger 2,0, gjør at man unngår de fleste problemer som følger med en lav okseandel i bestanden. I Lierne ligger ku/okseforholdet og svinger rundt 2, med 1,96 i gjennomsnitt for de ti siste årene (se figur 17.). Ser vi på hele 22 års perioden fra 1987-2008 er gjennomsnittet noe høyere, 2,06 og med 1,5 som laveste verdi og 3 som høyeste verdi. Det bør være en målsetning om å komme ned på et stabilt nivå rundt 1,5 kyr per okse. Figur 15. Figuren viser at i perioden før år 2000 var det periodiske store variasjonen i ku/okseforholdet. Fra 1998 har ku/okseforholdet ligget rundt 2, med en variasjon i mellom 1,75 og 2,1. Figur 16. Det ser ut som at det er en direkte sammenheng mellom andelen felte okser av sette okser og ku/okseforholdet. Figur 17. Figuren viser at ku/okseforholdet har ligget relativt stabilt rundt 2,0 (1,97 i gj.snitt.) i de ti siste årene, men er stigende (over 2 i 08 & 09). Lierne er derfor en av 3-4 kommuner i Trøndelag som har en ku/oksefordeling som er lavere enn 2. Ser man på Nordli og Sørli separat har begge områdene den samme svake oppadgående trendutviklingen i indeksen. Gjennomsnittsnivået er imidlertid lavere i Nordli med 1,75 mot som er et mer ønskelig nivå enn i Sørli med 2,19, (figur 18 og 19). 11
Figur 18. Sett ku per okse i Nordli for perioden 2004-2009. Figur 19. Sett ku per okse i Sørli for perioden 2004-2009. Ku/okseindeksen viser at det er hensiktsmessig å sette ku/okseforholdet på dagsorden. Det bør fastlegges en framtidig målsetning/strategi for dette viktige forholdet i elgforvaltningen. Resultatene viser at de siste år har vært en lang berg- og dalbanetur. De siste fire årene viser en tendens til at man på nytt er på vei mot et høyere nivå, over 2. 2.5 Avskyting Ved å kombinere opplysningen fra fellingsstatistikken og irregulær avgang med sett elg indekser vil man ha et godt grunnlag for kommende års målsetninger og strategier for avskytningen. Figur 20. Figuren viser antall felte elg i Lierne i perioden 1987-2009. Uttaket har vært jamt stigende med to topper med påfølgende nedgang. En årsak til nedgangene etter toppene kan være at man i kortere perioder har hatt en høyre avskytning enn årlig tilvekst. Høsten 2009 ble det felt 386 elg i Lierne. Foto: Jorunn Granheim Siste skyss. 12
Figur 21. Figuren viser antall felte dyr og fellingsprosent per vald, og for alle valdene i Nordli samlet, og Lierne totalt. Figur 22. Figuren viser kjønns- og aldersammensetningen i avskytningen, for perioden 1987-2009. God kjønnsbalanse i kalveuttaket, mens det er en overvekst av okser i uttaket på voksne dyr. Figur 23. Kjønns- og aldersammensetningen i avskytningen høsten 2008 og 2009. Se for øvrig tabell 1 for 2009. Tabell 1. Tabellen viser den prosentvise fordelingen av de felte dyrene under jakta høsten 2009, se figur 23. Okse 1,5 Ku 1,5 Eldre Eldre Oksekalv Kukalv år år okse ku 2009 22,5 19,7 18,4 8,0 20,7 10,6 Kalv 1,5 åringer Voksne dyr Sum 42,2 26,4 31,3 13
Med mindre det er andre årsaker enn jaktdødelighet som regulerer kjønnssammensetningen, vil en slik skjevhet i uttaket på sikt føre til endringer i kjønnssammensetningen i bestanden. Figur 24. Figuren viser den totale prosentfordelingen som kalver, 1 ½ åringer og hva disse kategoriene samlet har utgjort av det totale fellingsresultatet for hele kommunen i perioden 1987-2009. Figur 25. Figuren viser tilsvarende prosentfordeling for okser og ku 1 ½ år og eldre i samme periode. Figur 26. Viser antall felte oksekalver, og hvor mange prosent dette utgjør av totalt antall felte dyr i 2009. Figur 27. Viser antall felte kukalver, og hvor mange prosent dette utgjør av totalt antall felte dyr i 2009. Figur 28. Viser antall felte okser 1,5 år, og hvor mange prosent dette utgjør av totalt antall felte dyr i 2009. Figur 29. Viser antall felte kyr 1,5 år, og hvor mange prosent dette utgjør av totalt antall felte dyr i 2009. 14
Figur 30. Viser antall felte eldre okser, og hvor mange prosent dette utgjør av totalt antall felte dyr i 2009. Figur 31. Viser antall felte eldre kyr, og hvor mange prosent dette utgjør av totalt antall felte dyr i 2009. Figur 28-31 viser det prosentvise uttaket av hver enkelt kjønns- og aldersgruppe, for hele kommunen og fordelt på områdene Sørli tildelingsområde (inkl. Nordli statsallmenning) og Nordli. 2.6 Irregulær avgang Figur 32. Viser antall elg som er registrert død som følge av en annen årsak enn jakt, trafikk, rovdyr, m.m. Det hefter en usikkerhet rundt verdien for jaktåret 2007-2008. Rapporteringsperioden er 1.4.-31.3. 2.7 Jakttrykk Figur 33. Figuren viser hvor hardt jakttrykket har vært og er på de enkelte alders- og kjønnsgrupper. De sorte linjene viser utviklingen i trenden, når det gjelder jakttrykket. For hele 23 års perioden viser trenden at felte okser av sette okser har gått jevn nedover, for så å flate ut. Når det gjelder kalv og ku har det vært en jevn økning i jakttrykket, med størst økning på kalv (ca. 5 %). Utviklingen i jakttrykket på ku har gått i litt forskjellig retning i 3-5 års perioder. 15
Figur 34. Figuren viser at det har vært ca. 5 % økning i jakttrykket på kalv de ti siste årene. Dette er sammenfallende med utviklingen for hele 23 års perioden fra og med 1987 (se figur 33). Figur 35. Figuren viser at jakttrykket på kyr har økt med ca. 2 % de siste ti årene. Dette er sammenfallende med utviklingen for hele 23 års perioden fra og med 1987 (se figur 33). Figur 36. Figuren viser et økt jakttrykk på sette okser de ti siste årene. Jakttrykket varierer litt fra år til år, men trendutviklingen viser økende jakttrykk. Dette er motsatt at utviklingen for hele 23 års perioden fra og med 1987 (se figur 33). Hvis utviklingstrendene for ku og okse får fortsette i samme retning, som de siste 10 årene, vil dette føre til en ytterligere ubalanse mellom ku- og okseandelen i bestanden. 16
2.8 Slaktevekter Slaktevekter brukes som en indikator på kondisjonen i bestanden. Siden det er naturlige forskjeller i slaktevekter fra område til område, p.g.a. naturgitte faktorer, er det viktig at man forholder seg til endringer i vektene og ikke vektnivået. Figur 37. Figuren viser gjennomsnittsvekter for alle veide dyr i årene 2004-2009. Færre veide dyr enn 30 i hver kjønns- og aldersgruppe gir dårligere statistisk sikkerhet enn ved flere enn 30 veide dyr, se tabell 2. Tabell 2. Tabellen viser gjennomsnittlige vekter og antall veide dyr (i parentes) innen hver kjønns- og aldersgruppe, for perioden 2007-2009. Hannkalv Hunnkalv Hann 1½ år Hunn 1½ år Eldre hann År Eldre hunn (antall) (antall) (antall) (antall) (antall) (antall) 2007 66,3 (49) 66,0 (45) 142,0 (29) 132,4 (24) 220,6 (38) 175,4 (26) 2008 74,0 (45) 66,7 (42) 152,5 (42) 137,2 (13) 226,1 (42) 183,9 (18) 2009 69,4 (92) 68,9 (66) 151,8 (47) 140,7 (35) 224,0 (72) 181,9 (43) Figur 38. Figuren viser gjennomsnittsvekter for kalver og 1 ½ åringer, fordelt på okse og ku. 17
En negativ utvikling i slaktevektene kan være en indikasjon på at bestandstettheten er større enn det beitgrunnlaget tilsier at tettheten bør være. Reduksjon i slaktevektene kan også skyldes en uballanse i alders- og kjønnssammensetningen i bestanden. Avvikende slaktevekter for enkelt år kan skyldes beitekvaliteten det enkelte år. Dette gjelder spesielt for kalv og ungdyr. Kjølig og fuktig sommer gir en høyere kvalitet på sommerbeitet enn en tørr og varm sommer. Likeledes vil kalver skutt seint i jakta være yngre enn de som er skutt tidlig. Okser skutt i begynnelsen av jakta vil være tyngre enn okser skutt etter brunsten. Jo flere variabler som påvirker vekta og jo færre veide dyr man har veid i hver kategori, jo mer usikret blir resultatet. For å oppnå en rimelig sikkerhet for gjennomsnittsvektene er det bare veide dyr det skal oppgis vekt på. For å oppnå tilfredsstillende statistisk sikkerhet bør det veies minst 30 dyr i hver kategori. Har man ikke vekt som kan veie hele dyret, må alle delene veis. Deler man elgen i 2 veies begge delene, deler man i 6 deler veies alle 6 delene, også videre. Det er også hensiktsmessig at alle dyr veies etter like mange døgn etter felling (p.g.a. vektreduksjon). Foto: Leo Lyngstad 18
3. Bakgrunnsmaterial Tabell 3. Tabellen viser jaktinnsatsen, antall sette dyr og antall sette elg, samt gjennomsnitt for hele 22 års perioden. År Jaktinnsats Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Jaktdager Jegerdagsverk Timer jaktet Okse Ku Ku + 1 kalv Ku + 2 kalver Alle kalver 1988 688 3871-222 202 185 105 402 84 1200 26 25 22 7 37 3 120 45 1989 661 3417-279 266 179 87 350 121 1282 37 20 36 6 37 8 144 46 1990 625 3590-313 211 176 131 441 111 1383 35 41 39 9 45 5 174 48 1991 720 3836-320 237 214 172 560 148 1651 40 35 36 18 40 11 180 45 1992 615 3525-414 277 207 156 526 153 1733 42 38 69 32 38 14 233 47 1993 821 4600-449 356 294 160 626 243 2128 58 60 67 26 74 25 310 50 1994 839 5265-309 365 289 234 770 190 2157 60 71 56 29 51 30 297 50 1995 755 4418-273 346 246 137 523 131 1656 54 48 57 21 43 25 248 45 1996 821 4600-306 414 261 173 616 187 1957 46 50 38 27 45 25 231 47 1997 749 4250-302 427 289 146 602 188 1954 50 52 34 7 41 15 199 45 1998 645 4287-473 397 297 135 582 186 2070 42 50 42 9 47 10 200 44 1999 712 3768-455 412 350 201 766 198 2382 47 53 41 13 53 14 221 43 2000 686 4169-450 445 313 142 606 195 2151 59 53 38 32 57 16 255 41 2001 608 4094-558 447 407 211 845 266 2734 67 75 58 24 59 26 309 52 2002 622 3628-658 469 464 253 977 299 3120 77 73 66 27 66 25 334 42 2003 704 4572-587 528 403 252 929 324 3023 86 94 66 49 72 44 411 42 2004 704 4572 4581 732 563 489 226 962 330 3302 103 94 66 38 89 53 443 50 2005 764 4975 5559 618 626 430 201 853 344 3072 86 94 77 38 84 50 429 50 2006 775 4837 4756 614 605 467 187 856 299 3028 91 83 71 29 65 37 376 46 2007 754 4829 5089 605 510 472 217 923 277 3004 90 84 55 48 70 35 382 49 2008 764 4991 5035 605 664 465 107 697 306 2844 80 77 72 34 84 36 383 50 2009 810 5012 5147 492 510 365 158 696 264 2485 89 63 47 34 72 41 346 47 Gj.s. 718 4120 1312 443 410 322 168 669 213 2224 60 59 51 24 57 25 261 46 Ukjent Sum Okse kalv Ku kalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku Sum Antall skjema
Tabell 4. Tabellen viser de ulike indeksene som er beregnet på bakgrunn av sett elg. År Sett elg per jegerdagsverk Sett ku per okse Sett kalv per ku Sett kalv per kalvku %ku m/kalv av alle kyr % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr Antall skjema 1987 0,22 2,47 0,77 1,33 56,83 37,84 18,73 6,28 45 1988 0,31 2,22 0,82 1,36 58,94 26,58 12,69 2,03 45 1989 0,38 1,91 0,66 1,33 50 26,16 16,29 2,63 46 1990 0,39 1,65 0,85 1,43 59,27 26,84 17,23 2,7 48 1991 0,43 1,95 0,9 1,45 61,96 23,75 13,39 4,65 45 1992 0,49 1,55 0,82 1,43 56,72 25,85 15,21 7,19 47 1993 0,46 1,8 0,77 1,35 56,05 31,4 18,85 6,3 50 1994 0,41 2,87 0,87 1,45 58,9 34,63 17,01 6,64 50 1995 0,37 2,67 0,72 1,36 52,54 36,63 19,5 6,31 45 1996 0,43 2,77 0,73 1,4 51,18 27,12 15,58 6,13 47 1997 0,46 2,85 0,7 1,34 50,46 24,83 16,94 2,55 45 1998 0,48 1,75 0,7 1,31 52,11 18,82 15,81 2,29 44 1999 0,63 2,12 0,8 1,36 57,22 20,66 13,05 2,8 43 2000 0,52 2 0,67 1,31 50,56 21,11 18,48 5,33 41 2001 0,67 1,91 0,79 1,34 58,03 20,97 16,8 4,69 52 2002 0,86 1,8 0,82 1,35 60,46 20,06 15,35 4,38 42 2003 0,66 2,02 0,79 1,38 55,37 23,51 19,38 7,86 42 2004 0,72 1,75 0,75 1,32 55,95 21,17 20,48 7,12 50 2005 0,62 2,03 0,68 1,32 50,2 26,05 21,1 7 50 2006 0,63 2,05 0,68 1,29 51,95 22,15 20,33 5,24 46 2007 0,62 1,98 0,77 1,31 57,46 20,66 18,85 6,92 49 2008 0,57 2,04 0,56 1,19 46,28 25,79 22,53 5,66 50 2009 0,5 2,1 0,67 1,3 50,63 24,19 21,84 7,26 47 Gj.s. 0,51 2,10 0,75 1,35 54,74 25,51 17,63 5,22 49 20
Tabell 5. Tabellen viser antall felte dyr i hele 23 års perioden 1987-2008, fordelt på kjønn og alder, og antall tildelte fellingstillatelser og fellingsprosent. År Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre okse Eldre ku Felt totalt Tildelt Fellings % 1987 29 29 14 5 44 25 146 241 60,6 % 1988 27 26 22 7 38 4 124 199 62,3 % 1989 36 21 36 6 37 8 144 192 75,0 % 1990 36 41 39 8 45 6 175 201 87,1 % 1991 41 38 38 17 43 11 188 220 85,5 % 1992 45 37 74 33 41 15 245 257 95,3 % 1993 59 59 64 25 78 25 310 333 93,1 % 1994 62 71 53 28 54 31 299 335 89,3 % 1995 56 48 59 24 44 25 256 305 83,9 % 1996 46 50 39 27 44 25 231 275 84,0 % 1997 50 51 34 7 41 15 198 236 83,9 % 1998 41 51 42 9 47 10 200 214 93,5 % 1999 48 49 41 13 55 15 221 244 90,6 % 2000 62 56 37 31 59 20 265 286 92,7 % 2001 70 74 56 24 61 27 312 323 96,6 % 2002 77 73 65 27 66 26 334 349 95,7 % 2003 89 98 66 44 72 45 414 436 95,0 % 2004 102 95 67 36 88 55 443 504 87,9 % 2005 90 94 74 40 90 46 434 503 86,3 % 2006 91 88 74 26 71 42 392 461 85,0 % 2007 95 80 53 44 71 39 382 479 79,7 % 2008 87 76 70 31 89 40 393 479 82,0 % 2009 95 71 50 36 78 45 375 443 84,7 % Gj.s. 58 59 49 22 56 24 265 37 86,3 % Tabell 6. Tabellen viser gjennomsnittlige slaktevekter, fordelt på kjønn og alder, samt totalt antall kilo kjøtt (gjelder bare veide dyr hvor vekt er oppgitt). n = antall veide dyr Hann Hunn Eldre Eldre Sum År Hannkalv n Hunnkalv n n n n n 1½ år 1½ år hann hunn kjøtt 2004 73 102 66 90 146 62 143 37 233 91 186 51 48932 2005 70 82 65 92 145 74 134 40 238 88 187 43 48754 2006 72 80 67 80 145 69 139 25 240 65 189 37 40200 2007 66 49 66 45 142 29 132 24 221 38 175 26 58896 2008 74 45 67 42 153 42 137 13 226 42 184 18 60971 2009 69 92 69 66 152 47 141 35 224 72 182 43 46940 Gj.s. 71 75 67 67 147 54 138 29 230 66 184 36 304693 1) Beregnet kjøttverdi for perioden 2004-2009: 304 693 kg * 70 kr/kg = 21 328 510 kr / 6 år 3,5 million kr/år 1) Samlet vekt for perioden 2004-09.
Beregnet kjøttverdi synliggjør verdien på den ressursen elgen faktisk utgjør. Den beregnede verdien er en minimumsverdi, siden den ikke omfatter alle skutte dyr og bare kjøttverdien. I tillegg til kjøttverdien vil det tilkomme verdier som genereres gjennom jakta, videreforedling, m.m. 4. Sammendrag Det framkommer ingen direkte alarmerende momenter i resultatene. Det er imidlertid et moment som framstår litt ulogisk. Sett ku per okse indeksen viser en stabil trend rundt 2,0, men felte okser av sette okser øker og felte kyr av sett kyr reduseres. Logisk sett skulle dette medføre økt skjevhet i forholdet ku per okse. Årsaken til at det ikke framkommer en slik utvikling i materialet kan være den samme årsaken som man fant under en undersøkelse i Vefsn-dalføret. Ved et skjevt ku/okseforhold i sett elg viste det seg at det virkelige forholdet var enda skjevere. Dette trolig p.g.a. at oksene er mer aktive når det er mange kyr per okse. Oksene blir derfor sett oftere. Dette er ikke entydige resultater, da det også er funnet motsatt effekt. Sett elg gir ingen absolutte tall for de ulike forholdene i elgbestanden, men metoden gir verdifull kunnskap om bestanden. Hovedkonklusjonen er imidlertid at sett elg er et enkelt, billig og godt redskap til bruk i elgforvaltningen. Dette betinger at materialet for en god og riktig behandling hele veien fra jegerens observasjoner via bearbeidingen av dataene til presentasjon. Derfor er det viktig at det kontinuerlig er en konstruktiv og kritisk evaluering av hele gjennomføringen av sett elg. 22
5. Nøkkeltall for 2009 2008 tall i parentes Totalt antall jaktdager: 810 (764) Antall jegerdagsverk: 5012 (4991) Timer jaktet: 5147 (5035) Sett elg per jegerdagsverk: 0,5 (0,57) Sett ku per okse: 2,1 (2,04) Sett kalv per ku: 0,67 (0,56) Sett kalv per kalvku: 1,3 (1,19) % ku m/kalv av alle kyr: 50,63 (46,28) % okse felt av sette okser: 24,19 (25,70) % kalv felt av sette kalv: 21,84 (22,53) % ku felt av sette kyr: 7,26 (5,66) Antall fellingstillatelser: 443 (479) Totalt antall felte dyr: 375 (393) Fellingsprosent: 84,7 (82,0) Oksekalv: 95 (87) Kukalv: 71 (76) Okse 1,5 år: 50 (70) Ku 1,5 år 36 (31) Eldre okse 78 (89) Eldre ku 45 (40) 6. Litteratur - HJORTEVILTET, 2009, Sett og felt hjortevilt Muligheter og begrensninger? Vebjørn Veiberg, Christer Moe Rolandsen & erling J. Solberg, NINA - Målrettet ELGFORVALTNING bedre ressursutnytting, Kurt Jerstad, Knut Solbraa og Svein Knutsen, Landbruksforlaget 2003 - SETT ELG Lierne kommune 1987-2007, NINA naturdata as 23
Foto: Kaare Daniel Totland 24