P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning Tema Studentliv og sosialisering No 1 2007 Mobilitet er viktig! Landsmøtet 2007 Faddertid! Hurra! Studietur till Tanzania Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!
Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: 24 14 22 90 Faks: 24 14 22 91 ps@utdanningsforbundet.no www.pedagogstudentene.no Leder Knut Eri Bjelland Nestleder Erik Nygaard Arbeidsutvalg Stine C. Holtet Anne H. Horsberg Jahn-Ove Johansen 4 6 4 6 8 8 9 Innhold Mobilitet er viktig! Landsmøtet 2007 Krav og opptakskrav Ny ledelse i Pedagogstudentene 9 10 Under utdanning 10 Formålsparagrafen for skolen og barnehagen Redaktør Øystein Wormdal 12 Studietur til Tanzania Redaksjonen Øystein Wormdal Frode Lund Malin Krosby Bruland Therese Gabrielsen Tips oss redps@utdanningsforbundet.no 16 18 20 Noen ord fra avtroppende ledelse Faddertid! Hurra! Elevorganisasjonen og Pedagogstudentene 16 18 Bidragsytere Erik Nygaard Inger Marie Kleppan Kjell Hoem Ståle Nordøen Christine Haugsten Ellefsen Siri-Ann Eikrem Gullaksen Anja Burhol Kristine Ulveseth 12 22 Bevissthet om skikkethetsvurdering Design bybrick www.bybrick.se 20 Trykkeri Westerås Media Produktion www.mediap.nu Opplag 12 500 22 2
Kjære medlemmer! Vi går spennende tider i møte Så var det vår igjen. Tusenvis av studenter sitter inne, bleike og med vonde rygger etter mangfoldige timer bøyd over pensumbøkene ved et skrivebord eller på lesesalen. Hva passer vel da bedre enn å ta seg en pause i solen, for å lese på siste nummer av Under Utdanning? For oss i ledelsen har vinteren bydd på mange spennende utfordringer. Vi har reist land og strand rundt for å verve nye aktive og passive medlemmer. Dette har selvsagt vært et ledd i forberedelsene til landsmøtet 2007, som er den viktigste begivenheten for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS). Engasjement blant studentene er det vi har vært på jakt etter, og det har vi også funnet flere steder. For at PS skal fungere som en optimal organisasjon, kreves det dog at studentene engasjerer seg på alle studiestedene, slik at PS kan bygge sin politikk basert på meningene til flest mulig av medlemmene. Det er derfor vårt håp at enda flere velger å la sin stemme bli hørt innenfor vår organisasjon. Det være seg via lokallagsstyret, eller eksempelvis gjennom debattforumet på våre hjemmesider. På landsmøtet ble det vedtatt mye god politikk, deriblant et dokument som beskriver PS sine tanker omkring formålet ved skolen og barnehagen. Dette er et spennende dokument som vil være til stor nytte når det ut mot høsten vil foreligge forslag til endringer i den såkalte formålsparagrafen. Vi fikk også vedtatt et manifest om krav. Dette beskriver de forventningene de faglige og vitenskaplige ansatte til en hver tid skal ha til oss som studenter. I dokumentet er det også skissert en rekke tiltak vi mener utdanningsinstitusjonene må gjennomføre for å gi studentene den kvaliteten på utdanningen vi mener den bør ha. Til slutt vil jeg nevne at vi også har vedtatt nytt arbeidsprogram og ny handlingsplan, samt valgt nytt arbeidsutvalg. Jeg er overbevist om at disse personene som nå er valgt vil gjøre mye godt for organisasjonen i neste periode. Håper dere alle får en fortreffelig sommer! Knut Eri Bjelland, Leder Pedagogstudentene Så var tiden igjen kommet for en helt ny utgave av medlemsbladet. Det er en stund siden forrige utgave kom ut, og mye har skjedd siden sist. Den fjerde helgen i mars avholdt Pedagogstudentene (PS) sitt landsmøte. Landsmøtet er en viktig begivenhet i PS, da dette er det øverste demokratiske beslutningsorgan i organisasjonen. Det er her våre medlemmer har størst mulighet til direkte å påvirke samt bestemme organisasjonens politikk. Det var et høyt aktivitetsnivå på årets landsmøte, som resulterte i mange gode debatter. Det er godt å se at medlemmene engasjerer seg! Vi har i dette nummeret viet oss litt ekstra til studentlivet som lærerstudent, og de gleder og utfordringer det kan by på. Temaet studentliv og sosialisering forteller oss om at prosessen med å komme inn i rollen som lærerstudent ikke nødvendigvis trenger å være bare lett, og vi bør også i denne sammenheng gjøre oss opp noen tanker om studentenes engasjement og bevissthet. Å være en god lærerstudent handler ikke bare om å være faglig og mellommenneskelig dugelig, man må også vise at man har et engasjement! Vi er inne i spennende tider hva angår utdanning og skole. I begynnelsen av juni vil Bostad-utvalget komme med sin innstilling til en eventuell endring av formålsparagrafen, altså den lovbestemmelsen som forklarer skolens grunnleggende oppgaver. Det har vært omdiskutert hvorvidt vi ønsker å ha en formålsparagraf som inneholder kristne grunnverdier, eller om vi vil bygge barnas læring og utvikling på andre verdier. Noe annet som utvalget vil ta stilling til er om det er hensiktsmessig med en felles verdiplattform og et felles formål for barnehage og skole, eller om disse bør stå atskilt når det kommer til formål. Dette tok PS stilling til på landsmøtet, og du kan lese mer om dette under reportasjen om landsmøtet i dette nummeret. Denne høsten er det igjen tid for valg. Vi skal da velge de som skal representere våre interesser i fylke og kommune, og det er naturligvis mange hensyn man må ta når valget skal tas. Jeg vil oppfordre leserne om å la utdanning og skole være tungtveiende argumenter i valget. Lytt til politikerne, tenk med hodet og føl med hjertet. I alle fall: Bruk din stemmerett! Måtte alle leserne få en riktig god sommer! Øystein Wormdal, Redaktør
Mobilitet er viktig! Hvor skal du studere? Hva skal du studere? Har du funnet deg et sted å bo? Dette er vanlige spørsmål en student får høre. Svarene avhenger ofte av hvor studenten har kommet inn, hvilke linjer studenten søker på og hvilke plasser studenten ønsker å bosette seg. Tekst: Therese Gabrielsen
En student som har gått psykologi ved et universitet i én by, som ønsker å gå et annet fag, kan finne seg nødt til å flytte fra byen for å kunne ta dette faget. En student som er ferdigutdannet og som søker jobb, kan bli nødt til å flytte dit jobbtilbudene befinner seg. I det hele tatt er en students tilværelse nokså avhengig av en del ytre faktorer, slik som hvor ønsket studietilbud måtte befinne seg. Kan det dermed sies at dette også er problemfritt? Jeg vil driste meg til å svare nei på det spørsmålet. Mange vet at studenter flytter rundt på seg, både innenfor byen og innenfor landet eller til utlandet under studietiden. Likevel er det studenten som har ansvaret for å finne ut hvilke rettigheter man har, hvilke muligheter man har, og ikke minst om det er mulig å få den utdanningen der man selv ønsker. Dette er en del av det å bli voksen. Å ta ansvar for egen læring. Å selv passe på å overholde søknadsfrister, å ettersende nødvendige dokumenter, og det å møte opp første dag til registrering. Er alt i orden da? Når vi har kommet inn på ønsket studium? Neppe. I dag er lærerhøgskolene i Norge lite koordinerte, mener jeg. Skal du for eksempel etter endt andre studieår ved Høgskolen i Sør-Trøndelag flytte til Oslo og ta resten av utdanningen der, vil du få problemer med overflytting. Grunnen til det er at studiemodellen HiST benytter avviker noe fra den Høgskolen i Oslo benytter. Forskjellen er to uker praksis. Fordi HiST har to uker mindre praksis i løpet av de to første årene i allmennlærerutdanningen enn det HiO har, vil det å få tildelt plass ved overflytting være en komplisert affære. Rådet jeg kan gi her er å søke seg inn i førsteklasse gjennom Samordna Opptak, og å få innpasset de fagene du allerede har avsluttet. Dersom en student søker overflytting og har to uker for lite praksis: Er det riktig at det er studenten som skal lide for dette? Jeg mener svaret er nei. Studentene er taperne Studenter som ønsker å bli lærere, som bruker mye tid på å finne ut hvilke muligheter de har i de byene de ønsker å flytte til, er det rett at det er disse som havner på utsiden av systemet? Engasjerte studenter som ønsker å utdanne seg ved én av lærerhøgskolene, som av personlige grunner må forlate den skolen de begynte utdanningen på. Hvorfor er det disse studentene som er de minst ønskede? De har ingen rettigheter ved andre skoler enn der de selv er opptatt. Greit, kan man si, men er det egentlig det? Blir det ikke for enkelt å si at: Nei, du er ikke vårt ansvar, så det å hjelpe deg får bli opp til din egen skole. Det er studentene og dermed fremtidens lærere dette går utover! Tidligere var det slik at alle lærerhøgskolene hadde samme studiemodell i de to første årene av allmennlærerutdanningen. Hva skjedde? Muligheten til å opprettholde den mobiliteten så mange studenter er avhengig av forsvant. Ønsker skolene så hardt å tviholde på sine egne studenter at de glemmer alle de studentene de dermed stenger ute? Hvem har skylden? Hva kan gjøres? Lærerhøgskolene ønsker å lære sine studenter at vi skal ta godt vare på våre elever. Burde da ikke høgskolene også ta godt vare på sine egne studenter? Å bli lærer har vært en av de viktigste avgjørelsene i mitt liv. Å skulle arbeide med barn og unge gjør at jeg ser frem til å bli ferdigutdannet. Det er derfor synd at jeg må bruke mer enn normert tid på studiet dersom jeg, som mange andre studenter, vil velge et fag som min egen høgskole ikke tilbyr.
Landsmøte Landsmø Ivrige pedagogstudenter på landsmøte Sang og lek hører også med iblant de som er imot forslaget viser det med stemmetegn, og det stemmes! Aktive og oppmerksomme ordstyrere Her gjelder det å følge godt med Odd Einar Dørum ber de kommende lærerne ta ansvar! Daniel David Olsen og Inger Marie Kleppan var blant de som entret talerstolen Kommende leder Trine og nestleder Karl trives i hverandres selskap Anne Høy Horsberg holder herrenes tale under gallamiddagen
2007 te 2007 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) holdt 22-25.mars 2007 sitt 5. ordinære landsmøte på Elverum. Turen dit kan være lang for noen, men for de engasjerte som kom, var den absolutt verdt hvert sekund på buss, tog eller fly. Tekst: Frode Lund, Foto: Kjell Hoem Det hele startet med åpningstalen til leder, etterfulgt av hilsningstaler av representanter fra Utdanningsforbundet, rektor ved Høgskolen i Hedmark og representanter fra våre nordiske søsterorganisasjoner. Selv om oppmøtet nå var noe mindre enn det har vært tidligere, var det ingenting å si på engasjementet til de som møtte opp i løpet av disse dagene. PS visste å benytte anledningen når det skulle velges navn på grupper under landsmøtet: Guppyer, sølvhai og kyssegurami oversvømte Lærerskuurn denne helgen, for Akvariefiskdagene foregikk nemlig i Elverum samtidig med landsmøtet. Det ble dog ikke lekt i vann, da helgen heller ble brukt til å diskutere PS sin politikk, samt avgjøre organisasjonens syn i sentrale saker. For noen diskusjoner det ble! Det var kjempeflott å se at deltakere, nye som gamle, har et slikt engasjement. Det kom fram mange gode argumenter, da det tross alt er PS sin politikk utad man skulle komme til enighet om. Ingenting er bedre for organisasjonen enn at alle får vist sitt eget synspunkt før det skal voteres over hva organisasjonen skal mene om en sak. Når innlederne heter Odd Einar Dørum (V), Gunnar Gundersen (H), Lasse Kolstad og Dag Hareide, er det heller ikke rart det skaper litt ekstra engasjement. All debatt i landsmøtesalen foregår fra talerstolen. Enkelte synes nok terskelen for å ta turen opp var høy, men erfarne PS ere kan fortelle at det aldri før har vært så mange ferske delegater oppe for å si sin mening. Dette bidrar selvfølgelig til et bedre og mer demokratisk landsmøte, og alle som brukte anledningen fortjener ros. aldri før har det vært så mange ferske delegater oppe for å si sin mening De som deltok på landsmøtet, ble ikke bare foret med politikk og organisasjon. Lørdag formiddag kunne man oppleve at Elverum ikke bare har lærerskole å by på for kunnskapstørste unge mennesker. Det var lagt inn en utflukt til Skogmuseet, som er et museum for skogbruk, dyr og fisk. Lørdag ble det hele avsluttet med gallamiddag på Forstmann. Alle deltakerne fant seg en plass i den store fine salen. Her var det var nok av tid og plass ikke bare for mat og drikke, men også for alle som ville takke noen. Under og etter middagen kom det mange flotte ord som var skrevet til den anledningen. Resten av kvelden var det Dirty Idars Band som holdt scenen og stod for showet. Gallamiddag er tradisjon ved landsmøtet i PS. Det at det var mange trøtte mennesker i møtesalen på søndag var derfor ikke så rart. Søndagen var satt av til vedtakssesjon for mye av det som var blitt debattert de tidligere dagene, samt valg av personer til sentrale verv. Det ble valgt ny leder og nestleder, studentmedlemmer i arbeidsutvalget, valgkomité, samt redaktør til Under Utdanning. Valget var tradisjonen tro blant det mest spennende som skjedde på landsmøtet, og for dem som stilte til valg, virket det nok som om tiden sto stille mens stemmene ble telt opp. Det er femte gangen det har blitt holdt landsmøte i PS. Landsmøtet er en fin plass å kunne komme med sitt politiske syn på utdanning, og det er en plass der man blir hørt og meningen blir tatt på alvor. Det er godt å merke engasjementet blant fremtidens yrkesutøvere i skolesystemet, og dermed vite at politikken blir godt ivaretatt. 7
Opptakskrav til pedagogutdanninger Tekst: Øystein Wormdal Krav! Tekst: Øystein Wormdal Én av de større sakene på årets landsmøte, var at det ble vedtatt et manifest om krav. Pedagogstudentene (PS) har her fått vedtatt et dokument som handler om at vi ønsker flere krav til studentene. Et manifest er et politisk dokument, som inneholder organisasjonens syn på et gitt område. Det har ikke tidligere vært noen tradisjon i PS for å benytte denne typen dokument, da politikken har vært nedfelt i prinsipprogrammet. På dette området var det hensiktsmessig med et eget manifest, og dette fikk PS vedtatt på landsmøtet i år. Manifestet går ut på at PS ønsker at utdanningsinstitusjonene skal stille flere krav til studentene. PS mener at institusjonene må kunne kreve at studentene stiller forberedt til undervisning, at de leverer arbeid til avtalte frister og at de har et reflektert forhold til sin utdanning. Alt dette er krav som det er helt naturlig å stille til studentene, og som vil komme studentene selv til gode og gjøre dem til bedre pedagoger. Det er ikke bare studentene det må stilles krav til. Manifestet om krav sier også noe om hva utdanningsinstitusjonene bør gjøre. For å kunne stille tydelige krav til studentene må institusjonene selv fungere godt, blant annet ved å gi god og tilstrekkelig informasjon til studentene, ha kompetente undervisere og å ha felles standarder for praksis og kvalitet på undervisning. Dokumentet Krav! viser at PS tar utdanning på alvor, og at vi ikke bare vil kreve noe av studiestedene, men også av studentene. Dette er en viktig brikke i PS sin politikk! Det er stadig omdiskutert om det skal være opptakskrav til lærerutdanningen. Det er et spørsmål om det i det hele tatt skal være opptakskrav, og det er et minst like interessant spørsmål hva slags opptakskrav det eventuelt skal være. På landsmøte ble prosessen for å definere PS sin mening omkring opptakskrav påbegynt, slik at prinsipprogrammet som skal vedtas neste år kan ivareta dette. Pedagogstudentene (PS) har gjennom lengre tid vært sterkt imot karakterer som opptakskrav. Om ett år er det tid for å vedta et nytt prinsipprogram, og det er nå naturlig å se an holdningen blant studentene til karakterer og andre opptakskravkrav. Under landsmøtet ble dette debattert, og momentene som kom frem vil bli tatt med videre i arbeidet med nytt prinsipprogram. Under debatten hadde landsmøtet besøk av venstremann og tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Dørum gikk til dels hardt ut mot studentene, og han mente det er uhørt at vi går i mot karakterer som opptakskrav. Han fikk tunge debattanter mot seg i dette synet. Det var flere pedagogstudenter som entret talerstolen for å gjøre det tydelig at karakterer fra før man begynner på studiet, ikke avgjør kvaliteten på fremtidige lærere. Det generelle inntrykket fra debattene som utspilte seg på landsmøtet, er at studentene selv mener at intervju er det beste og mest hensiktsmessige opptakskravet. Argumentene er mange: Man kan ved å bruke intervju sile ut personer som ikke er egnet til å undervise og lede, og man klarer ved et intervju å få frem andre sider ved en person enn de som angår faglighet og prestasjoner. Generelt kan det sies at det ikke er gitt at en person er en god lærer fordi han har gode faglige resultater: Det er andre faktorer som spiller en større rolle. Det er tydelig at dette er et emne som engasjerte delegatene i meget stor grad. Det er viktig at vi som kommende pedagoger har klare tanker om hva som gjør oss til gode pedagoger. Det er godt å se at fremtidens pedagoger er så bevisste! Studentene selv mener at intervju er det beste og mest hensiktsmessige opptakskravet.
På landsmøtet ble det valgt ny leder og nestleder i Pedagogstudentenen (PS). De tiltrer begge sine verv 1. juli, men de har allerede nå klare tanker om sitt lederskap og om Pedagogstudentene for øvrig. Ny ledelse i Pedagogstudentene Tekst: Øystein Wormdal Foto: Pedagogstudentene Leder: Trine Berg Jacobsen Trine Berg Jacobsen er nyvalgt leder. Trine er 26 år, og hun er nå inne på sitt fjerde og avsluttende år på allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Hun har vært medlem i PS i fem år, og i hele fire og et halvt år har hun vært aktiv i PS. Trine har tidligere sittet i arbeidsutvalget, og hun ble valgt som nestleder på landsmøtet i 2005: 2005-2006 satt hun som nestleder i PS. Trine har klare mål med å ville lede Pedagogstudentene. Blant Trines viktigste mål er å gjøre PS mer synlig for alle pedagogstudenter. For å gjøre dette er det viktig å bygge opp gode og sterke lokallag. Hun poengterer også at det er viktig at studentene forstår at de har noe viktig å komme med i samfunns- og utdanningsdebatten. Trines hjertesak er å endre finansieringsmodellen for lærerutdanningen, slik at denne ikke straffer studiestedet økonomisk dersom en student ikke er skikket som pedagog. Av store saker fremover nevner hun den fremtidige evalueringen av førskolelærerutdanningen. Ellers blir det en viktig sak for henne å bygge opp organisasjonen PS, for dermed å øke engasjementet. Dette er et arbeid hun vil gjøre sammen med lokallagene, som er viktige byggesteiner i PS. Trine vil ellers poengtere at PS har gitt henne masse, både politisk og sosialt. Hun får erfaringer og glede gjennom arbeidet med PS som hun ikke ville vært foruten. Hun sier også at hun gleder seg veldig til å ta fatt på ledervervet! Nestleder: Karl Reksten Tellefsen Karl Reksten Tellefsen vil neste periode sitte som nestleder. Karl er 30 år, han studerer nå på Høgskolen i Bergen, hvor han er inne på sitt fjerde år på allmennlærerutdanningen. Han har vært med i PS i tre og et halvt år, og han har dermed vært med lenge nok til å ha god forståelse for hva PS er og gjør. Frem til landsmøtet satt Karl i arbeidsutvalget i PS. Karl vil som nestleder jobbe innover i organisasjonen. Det innebærer at han vil arbeide med medlemsmassen og lokallagene, og han har som ett av sine viktigste mål å styrke lokallagene. Karl mener at økt engasjement i lokallagene og blant studentene er viktig, og han fremholder god skolering av nye medlemmer som spesielt viktig: For å kunne engasjere seg politisk, må man ha kjennskap til politikken. Karl nevner førskolelærerne og deres status som én av hans viktigste saker. Han håper at finansieringsmodellen vil komme i fokus som én av de store sakene fremover. Ellers nevner han lengden på så vel allmennlærerutdanningen som førskolelærerutdanningen, og han ser for seg at det vil bli debatt rundt hvorvidt de begge bør bli femårige. Karl vil ellers si at han gleder seg enormt til oppgaven han har blitt valgt til å gjøre! Samtidig gruer han seg litt. Han nevner også spesielt at han gleder seg til å arbeide videre med det fantastisk gode grunnlaget som er skapt av tidligere ledelser og arbeidsutvalg. Vi ønsker Trine og Karl riktig lykke til med å lede Pedagogstudentene!
Formålsparagrafen Hvorfor går barna på skolen og Én av sakene som kom opp på landsmøtet til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS), var formålet for skolen og barnehagen, den såkalte formålsparagrafen. Denne bestemmelsen er i disse dager oppe til vurdering, og for PS er det viktig å ha en politikk som sier noe om dette. Tekst: Øystein Wormdal Formålsparagrafen: Formålsparagrafene begrunner opplæring og barnehage De finnes i lov om opplæring av 1998 og lov om barnehage av 2005 De er stadig omdiskutert, især fordi de krever at opplæring skal skje etter kristne prinsipper og at barnehagen skal gi oppdragelse i tråd med kristne grunnverdier Den formålsparagrafen vi har i dag, har vært med oss en god stund. Den har stått uendret i lengre tid, og for mange er det ikke gitt at den formålsparagrafen vi har er den rette. Det er spesielt én ting folk gjerne har villet endre i formålsparagrafen, og som er den store gjenstanden for strid i saken: Skal opplæringen og barnehagen bygge på kristne verdier? Vi har tradisjonelt hatt en skole som har latt opplæringen bygge på kristne grunnverdier. Begrunnelsen for dette ligger dels i at Norge gjennom lengre tid har vært et kristent land, og at verdier på mange måter har vært ensbetydende med kristne verdier. Mye har imidlertid endret seg de siste årene, og vi lever i dag i et samfunn med store kulturelle forskjeller. Mange av barna i den norske skolen har i dag en ganske annen bakgrunn enn kristendommen. Skal opplæringen og barnehagen bygge på kristne verdier? om å motta forslag og ønsker før en ny formålsparagraf eventuelt ville bli vedtatt av stortinget. Bostad-utvalget skal ha ros for å ha en slik holdning! På landsmøtet til PS skulle studenter fra de pedagogiske studiene få komme med sitt syn på formålsparagrafen. Som kommende pedagoger, det være seg i barnehagen, grunnskolen eller i videregående, er det naturligvis viktig å ha klare og reflekterte tanker rundt hvorfor man utdanner andre mennesker. Det er også naturlig for organisasjonen å ha en klar politikk på et så viktig område. Av det ferdige dokumentet fremgår det at PS ønsker at det skal være én del for barnehagen og én for skolen. Imidlertid finner vi også en felles generell del, som handler om et felles verdigrunnlag som så vel barnehagens som skolens opplæring må bygges opp rundt. Videre finner vi en del for barnehagen, som legger vekt Regjeringen har tatt konsekvensen av at flere på lek, omsorg og læring. Det ønsker den kristne formålsparagrafen endret, og En formålsparagraf er noe står også at barnehagen skal for å vurdere dette, har de satt med en komité som som styrer oss alle som bygge sitt verdigrunnlag med skal se på saken. Komiteen kalles Bostad-utvalget, kommende pedagoger utgangspunkt i menneskerettighetene og samfunnets kulturarv. Under delen for og benevnelsen har den fått etter utvalgets leder, Inga Bostad. Utvalget har arbeidet med å utforme ny formålsparagraf siden i fjor høst, og like etter nyttår kom og det legges også vekt på å gjøre de unge forberedt opplæringen står kunnskap og læring spesielt sentralt, de med fire foreløpige forslag. Grunnen til at de valgte på å ta del i samfunnet, med alt hva det innebærer. å legge frem foreløpige forslag, var nettopp et ønske Opplæringen skal bygge sitt verdigrunnlag med 10
i barnehagen? utgangspunkt i menneskerettigheter og samfunnets kulturarv. Verken barnehagen eller skolen skal dermed ensidig bygges på kristne grunnverdier, ifølge dokumentet som ble vedtatt på landsmøtet. I prinsipprogrammet til PS heter det at Utdanningssystemet skal ikke være knyttet opp mot bestemte religioner eller livssyn. Prinsipprogrammet ble vedtatt på landsmøtet for to år siden. Vi merker oss at synet på religion og utdanning hos dagens medlemmer i stor grad stemmer overens med overbevisningen som gjaldt for to år siden. Saken om formålsparagraf er meget viktig, da en formålsparagraf er noe som styrer oss alle som kommende pedagoger. Det er også en sak som engasjerer oss fremtidige pedagoger i svært stor grad, dette kan alle som deltok på årets landsmøte bekrefte. At det er et område hvor delte meninger rår, fikk vi også bekreftet på landsmøtet. Det ble vedtatt en tekst som inneholder PS syn på formålsparagrafen, men dette dokumentet må ikke nødvendigvis ses på som alle pedagogstudenters syn. Etter at dokumentet som en helhet var vedtatt av landsmøtet, fikk noen områder protokolltilførsel fra et par av delegatene. Imidlertid har PS forfattet og vedtatt et dokument som samlet gir uttrykk for de kommende pedagogers syn på hvorfor norske barn skal gå på skolen og i barnehagen. Det bør være verdifulle tilbakemeldinger for utvalget! 11
Studietur til Tanzania Samfunnsfag med globale studier er et årskurs på Høgskolen i Bergen, avdeling for pedagogikk. De fleste som tar dette kurset er tredje- og fjerdeårsstudenter på allmennlærerutdanningen. Hvert år reiser hele klassen på en feltstudietur til Tanzania i én måned. Meningen med turen er å få førstehåndskjennskap til det tanzanianske samfunnet, og å se globale sammenhenger med egne øyne. Tekst: Ståle Nordøen Bilder: Christine Haugsten Ellefsen, Siri-Ann Eikrem Gullaksen, Anja Burhol og Kristine Ulveseth. 12
>>>Første overnattingssted var L`Oasis Lodge, Backpackers Paradise, utenfor Arusha. I Arusha brukte vi første dag på å bli kjent i nærområdet med guidet tur og å akklimatisere oss. Forskjellen fra Norge var naturligvis stor. Å gå rundt i et boligområde der folk bodde i skur laget av tilfeldige planker og en blikkplate, for så å bevege seg hundre meter videre til hus med flere biler utenfor og to-tre meter høye murer med strømgjerde på toppen gjorde naturligvis inntrykk på oss alle. Videre ble det kirkebesøk på søndagen. Kirken var katolsk og hadde løpende gudstjenester fra tidlig om morgenen og helt ut til ettermiddagen slik at flest mulig kunne være med. Mandag 19. februar ble det besøk på en norsk luthersk misjonsstasjon. Senere samme dag besøkte vi Usa River Barnehjem. Usa River er en fattig landsby ikke så langt unna Arusha. Dette er blant de fattigste områdene i hele Tanzania. Barna på barnehjemmet hadde mange gripende historier å fortelle. Mange av dem hadde foreldre som var døde av aids, og noen av barna som bodde der hadde aids også. På Usa River Barnehjem jobbet det i tillegg til de faste ansatte frivillige fra de nordiske landene. Da vi var der, var det tre danske ungdommer som hadde tatt turen ned for å jobbe. Disse imponerte oss stort. Å reise for egen regning til Tanzania for å jobbe på et barnehjem uten noen videre betaling de fikk kun dekket kost og losji på barnehjemmet er beundringsverdig! Neste dag var vi på besøk på FN Tribunalet ICTR. Dette er den internasjonale domstolen for Rwanda. Presidenten for domstolen er en norsk dommer ved navn Erik Møse. Han satte av tid til å møte oss og hadde mange interessante ting å komme med. I tillegg fikk vi være tilstede en liten stund på en rettssak som var i gang. Dessverre for oss ble denne rettssaken stengt og holdt videre for lukkede dører. 21. februar ble det foredrag på mellomfolkelig samvirke om den økonomiske utviklingen i Tanzania. Å lære at hele 98% av økonomien er svart gjorde et sterkt inntrykk på undertegnede. Når så mye av pengetransaksjonene er uregistrert, sier det seg selv at en vanlig innbygger ikke kan leve på en ordinær lønning alene. Dette er også et problem Tanzania kommer til å slite med i lang tid, og som man trenger omfattende reformer for å få bukt med. At den kommende dagen var én av tingene vi så på som høydepunkt før vi reiste, er ikke til å legge skjul på. Det var nemlig safari i Ngorongorokrateret. Ngorongorokrateret er blant de mest dyrerike områdene i verden og har en ekstrem tetthet av rovdyr. Vi ble fordelt inn i fire biler med fem til sju personer i hver bil. Sjåførene var dyktige guider som viste oss rundt hele dagen, og vi fikk se The Big Five (løve, elefant, bøffel, leopard og neshorn), et lass med sebraer, mange gaseller, et kjempestort antall fugler i tillegg til flodhest, hyene, sjiraff og mye, mye mer. Dette var nok dagen det ble tatt flest bilder. Denne dagen ble det overnatting i telt i en leir et stykke utenfor nasjonalparken. Neste dag ble det besøk til en landsby der vi ble vist rundt av en pastor som var fra Irakifolket. Her ble det fortalt om hvordan de tradisjonelt levde, og om tidligere konflikter med blant annet masaiene. Neste dag var det tid for å reise videre. Da reiste vi til Moshi. Her besøkte vi et offentlig sykehus. Sykehusbesøket ble litt amputert da han som egentlig skulle ta i mot oss var på reise, men vi ble godt tatt i mot av en hyggelig tekniker som viste oss rundt, holdt foredrag om proteser og viste oss hvordan utviklingen på protesefronten hadde skjedd, samt hvordan de ble produsert. Senere møtte vi også norske fysioterapeuter og studenter som var i jobb og praksis ved sykehuset. 14
Neste dag besøkte vi Mweka wildlife college. Her ble det nyttig og god informasjon om naturforvaltning i Tanzania. Ved Mweka er det studenter fra hele verden. Colleget tilbyr en rekke kurs og grader. En komplett oversikt finnes på nettsidene deres. Neste dag var det igjen på tide å reise videre. Da gikk turen til Lushoto. På veien ble det stoppet på en kaffeplantasje. Her fikk vi innblikk i kaffeproduksjon fra planting til ferdig tørket produkt. I tillegg hadde de den største skilpadden jeg har sett! Den var 120 år gammel, opprinnelig fra Madagaskar og kom til plantasjen da den først ble startet for 80 år siden. I Lushoto ble det innkvartering på Lawns Hotell, som er blant de eldste i Tanzania. Her kunne man lene seg tilbake i viktorianske omgivelser og vente på Dr. Livingstone. Lushoto var imidlertid kun en stopp på veien til Dar es Salaam. Dar es Salaam er den største byen i Tanzania og blir av mange feilaktig regnet som hovedstaden. Riktignok er det her det meste skjer administrativt, men den offisielle hovedstaden er Dodoma (siden midten av 70-tallet) som ligger midt i landet. Da vi kom til Dar es Salaam ble det overnatting på CEFA. Her var det trivelig å bo. 5.mars hadde vi møte med Tanzania Teachers Union (TTU). TTU hadde laget til et opplegg slik at vi i tre dager fikk besøke primary school og secondary school, og i tillegg fikk vi undervise i en liten time på secondary. Etterpå ble det også anledning til en prat med noen av elevene i de forskjellige klassene. Jeg kan også røpe at det er en intensjon mellom Utdanningsforbundet i Hordaland og TTU om et framtidig samarbeid. Vi er selvsagt svært fornøyd med å være initiativtakerne til dette. Torsdag 8. mars ble det besøk i avisen The Citizen. The Citizen blir regnet for å være blant de mest seriøse og troverdige avisene i Tanzania. Her fikk vi høre om problemer de har i møte med styresmaktene, politi og korrupsjon. Det ble også fortalt og vist bilder fra flere situasjoner der journalister ble slått av politi og soldater da de prøvde å dekke nyhetssaker. Dette er et svært alvorlig demokratisk problem i landet. Siste dag i Dar es Salam gikk med til å besøke Hakielimu. Dette er en nonprofit organisasjon som jobber for å forbedre folks demokratiske rettigheter, og å gjøre folk bevisst på hvilke krav de kan og bør stille. På nettsidene deres finner man mye materiell om demokratiske rettigheter, men også en del om utdanning blant annet et hefte som heter Making education work. Dette burde være interessant for alle pedagogstudenter. De siste dagene frem til avreisen var vi på Zanzibar men Zanzibar, hvor er nå det? Jo, Zanzibar er rett nord for Dar es Salaam, og man kommer dit med en hurtigbåt som tar i underkant av to timer. I Stonetown bodde vi på Tem bo house hotell; Tembo er Swahili for elefant. På Zanzibar lærte vi mer om historien til både øyen og unionen. Vi fikk besøke det tidligere slavemarkedet i Stonetown, og vi fikk se hvordan slavene ble oppbevart i trange underjordiske kjellere mens de ventet på å bli solgt. Å besøke en trang liten kjeller på størrelse med et norsk barnerom, og få vite at det var inntil 50 slaver der om gangen, gav oss alle mer enn et snev av klaustrofobi. Vi fikk besøke House of wonders som er den tidligere sultanboligen i Stonetown; nå et museum. Senere ble det kryddertur der vi besøkte en statlig krydderplantasje og fikk et innblikk i produksjonen av forskjellige krydder. Etter krydderturen ble det besøk på den nordlige delen av øyen. Her overnattet vi på Smiles hotell. Dette lå på stranden, med kort vei til både bar og restauranter. Noen av oss var så heldig å få med seg at folk i området protesterte mot de store hotellene som de mente tok vannet fra dem. Ferskvann er en begrenset ressurs på Zanzibar, og innbyggerne reagerte på vannmangel og sløseri. Heldigvis var protestene relativt rolige, men de resulterte i noen ødelagte vannledninger som førte til vannmangel på hotellene, så vel som i resten av området. I Nungwi ble det gjort de siste iherdige forsøk på å redde brunfargen før vi reiste hjem etter en måned med inntrykk fra Tanzania, et fredelig land i Øst-Afrika. Som studenter lærte vi mye faglig på turen, men som mennesker lærte vi mer: Både om Tanzania, Norge og oss selv. s14: Litt av en kjempe, denne skilpadden! Den er 120 år. Elevene virker fornøyd med å få besøk fra Norge Det er deilig å være lærerstudent i Tanzania s15: Miljø og stemning på topp Å få besøke en skole i Tanzania var naturligvis ett av høydepunktene Fornøyde utenlandsstudenter 15
Barna følger spent med på filmen til Randi Elisabeth Den fysiske reisen begynte den 16. februar 2007. Men tankene vandret til det fredfylte landet i Øst-Afrika allerede fra januar 2006, da vi fikk bekreftet plass ved studiet. Siden studiestart har vi spart penger, drevet med innsamling av gaver, blitt vaksinert mot det meste og lest det vi har kommet over om Tanzania og regionen. Tanzania er for øvrig en Union mellom Tanganyika og Zanzibar og ble opprettet i 1964, tre år etter at Tanganyika ble uavhengig av Storbritannia. Klokka fem om morgenen møttes vi på Flesland flyplass utenfor Bergen. Vi var trette, sultne, litt nervøse og hadde forventninger vi visste det ville bli vanskelig å innfri. Etter en treg innsjekking med litt argumentasjon for og mot overvekt havnet vi på KLMflyet til Amsterdam, en Boeing 737-400. Etter en liten pause på Schiphol bar det videre med en Boeing 777-200 ER til Nairobi. Flyturen var lang, men med mye servering og god underholdning gikk den greit unna. I Nairobi gikk det nesten galt, da over halvparten av oss fikk beskjed om at vi ikke var sjekket inn, og at flyet var overbooket så det ikke var plass til oss. Etter en del diskusjon fra våre dyktige reiseledere kom vi likevel med den hyggelige lille franskproduserte ATR 40 turbopropmaskinen og ankom Kilimanjaro Airport rundt klokka elleve om kvelden. Vi var alle glade for å nærme oss målet, men de ti av oss som ikke fikk bagasjen var nok litt skuffet også. Heldigvis kom all bagasjen etter hvert i løpet av første uken. >>> 13
Noen ord fra avtroppende ledelse I det vi går inn i juli måned, byttes ledelsen i Pedagogstudentene (PS) ut. Vi får da ny leder og nestleder, som begge ble valgt på landsmøtet i mars. Avtroppende ledelse har sittet siden juli i fjor, og de har noen tanker og erfaringer de kan tenke seg å dele med leserne. Jeg har intervjuet dem begge. Tekst: Øystein Wormdal Foto: Pedagogstudentene Knut Eri Bjelland, leder i PS 2006-2007 Knut, du har nå sittet som leder i PS siden juli i fjor. Hva var det som motiverte deg til å stille til valg som leder på landsmøtet i Tromsø for ett år siden? Jeg ble motivert i løpet av perioden som studentmedlem i arbeidsutvalget, som gjorde meg mer bevisst på utfordringene innenfor utdanningene våre. Jeg hadde mye jeg ville utrette, og mye jeg ville jobbe videre med. I tillegg følte jeg at jeg var den rette personen for jobben. Nå har året som leder gått, og du kan tillate deg å tenke tilbake: Hvordan har det vært å sitte som leder i Pedagogstudentene? Perioden som leder har vært både spennende og utfordrende. Det har tidvis vært slitsomt og demotiverende, men alt i alt ville jeg ikke vært denne perioden foruten. Spesielt vil jeg savne alle de personene jeg har blitt godt kjent med, og jobbet tett sammen med i løpet av det siste året. Mye har skjedd gjennom året som har gått. Hvilke saker har vært de viktigste for PS det året du har vært leder? NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen har vært et naturlig fokus, men vi har også engasjert oss stort i problematikken omkring rekruttering til førskolelærerutdanningen. Det har også vært et stort fokus på å bygge opp lokallagene, samt representere PS i ulike fora som hos Utdanningsforbundet, Uniostudentene og ovenfor Kunnskapsdepartementet. Har PS fått utrettet mye siden du startet som leder i fjor? Vi føler at vi har fått utrettet en god del i løpet av perioden, men mye av det er selvsagt som en konsekvens av det arbeidet tidligere ledelser har påbegynt. Det hadde heller ikke vært mulig uten stort lokalt engasjement og et energisk arbeidsutvalg. Vi føler at kontakten med Utdanningsforbundet er blitt bedre, og at PS i større grad er blitt en naturlig organisasjon å trekke inn som samarbeidspartner for ulike organisasjoner, samt for Kunnskapsdepartementet. I tillegg viste tre forskjellige partier interesse for landsmøtet og den politikken som kom ut derfra. Har du som engasjert og erfaren medlem av PS noen gode råd å komme med til leserne? Engasjement er noe alle som tar våre utdanninger må ha. Enten det gjelder engasjement for jobben man skal utføre, eller engasjement for utdanningen man tar. Det er viktig å huske på at om man ikke sier ifra, skjer ingenting. Alle bør derfor engasjere seg innenfor de områdene man selv mener er viktige. Slik jobber man for at utdanningen blir bedre, og dermed gjør man en innsats for fremtidige generasjoner barn og studenter. Vi sier tusen takk til deg, Knut, for den flotte innsatsen du har gjort som leder. Lykke til videre! 16
Erik Nygaard, nestleder i PS 2006-2007 Erik, du har sittet som nestleder i PS i snart ett år nå. På landsmøtet i fjor stilte du som lederkandidat ved valget. Hva var din motivasjon til å stille til valg som leder for snart ett år siden? Jeg mente at PS var en organisasjon med et potensial for noe viktig. På bakgrunn av dette mente jeg det var formålstjenlig å legge ned en betraktelig innsats i PS for i størst mulig grad å få utnyttet dette potensialet. Da Knut ble valgt til leder, ble du valgt til nestleder. Hvordan har det vært å sitte som nestleder i Pedagogstudentene? Det har i all hovedsak vært fint. Nestledervervet har gitt meg en mulighet til å fokusere på våre egne medlemmer, og da spesielt de aktive. Det har vært viktig for meg. Det er utrolig mange bra PS ere der ute, og det å få mulighet til å holde kontakt med dem gjennom et helt år har vært noe jeg har likt godt, og som jeg håper de har fått noe ut av. Du har nå arbeidet med PS sentralt i snart ett år, og du har sikkert gjort deg opp en del tanker om organisasjonen. Hva mener du bør gjøres for å øke engasjementet blant pedagogstudenter? Det er av avgjørende betydning at vi er i stand til å bygge opp en fagforeningsbevissthet blant våre medlemmer. Den innsatsviljen vi ser fra enkelte lag har vært kjempemotiverende for meg, og jeg håper det har inspirert andre. Jeg tror at vi kan få til noe viktig dersom vi klarer å kombinere en synlig politikk eksternt med et målretta og godt arbeid internt. Vi trenger medlemmer som ser hvem vi er, uten å kjenne oss fra før, og vi trenger de dyktige, aktive ildsjelene som bygger organisasjonen til det den er i dag. Det siste har jo vist seg å være langt enklere enn det første. Det skal bli spennende å se hva som skjer fremover. Jeg forstår at du ser med spenning på tiden fremover! Hvordan ser du for deg PS om ett år? Jeg tror ikke det er realistisk å se for seg noen voldsomme endringer på et år. Imidlertid har vi valgt et sterkt arbeidsutvalg som bør kunne videreføre det arbeidet vi har forsøkt i forrige periode. Jeg håper vi kan fortsette arbeidet med å gi reell innflytelse til våre lokalt aktive, og å være en politisk pådriver i enda større grad enn i dag. Som engasjert og erfaren medlem av PS har du kanskje noen gode råd å komme med til leserne? Hehe. Engasjert og erfaren. Takk takk. Jeg mener vi alle bør gå inn i oss selv og se på hvilket samfunn vi utformer rundt oss. Våre utdanninger plasserer oss i en sentral posisjon i samfunnsdebatten, og vi bør alle være bevisst på de utfordringer vi står overfor. Jeg kan selvfølgelig også benytte muligheten til å be alle om å se at det er mye som er viktigere enn karakterer og eksamener, selv om jeg selvfølgelig ønsker at alle våre medlemmer skal gjøre det godt i studiene. En pedagog har et ansvar som man ikke finner igjen i noen andre yrkesgrupper. Det ansvaret kan vanskelig ivaretas dersom man ikke er villig til å se opp fra bøker og forelesningsnotater, og rette blikket mot politikk, kultur og samfunnsliv. En stor takk skal du ha, Erik, for godt arbeid i organisasjonen. Lykke til videre! 17
Faddertid! Hurra! Fadderordningen skal sikre at de som er nye i byen eller på studiet skal føle seg godt mottatt. De som allerede vet hva det dreier seg om brer sine vide vinger over dem som trenger en hjelpende hånd. Fadderne viser hvor de beste og billigste stedene å drikke finnes, de arrangerer bar til bar-runder, grilling ute med duggfrisk pils og ikke minst omvisning av skoleområdet. Ivaretar fadderordningen alle? Dessverre tror jeg det er et stykke igjen til jeg synes den gjør det. Det er slik at de som ikke drikker alkohol ofte faller av lasset dersom de selv ikke viser engasjement. En attenåring som for første gang befinner seg ute av sitt lune rede i en fremmed by, med et nettverk rundt seg som skal være trygt og godt, i form av faddere, og som ikke drikker kan få seg en overraskelse. Da jeg var fadderbarn, og da jeg selv var fadder, var det morsomste vi kunne tenke oss å ta en tur på ranglefylla. Det er sosialt, sier vi, det er artig. Er det alltid det? Er fadderordningene tilpasset studenter som har en form for handicap? Dette spørsmålet åpner for en helt ny debatt. Det er en debatt jeg ikke kommer til å gå nærmere inn på her. Jeg ønsker bare å undersøke hvem som ikke drar nytte av fadderordningen. Selv blant voksne i arbeid oppleves drikkepress. En jeg har pratet med forteller at det å gå ut med de fra jobben i helgen ikke alltid er like koselig. Hvis man av én eller annen grunn ikke skal drikke alkohol en kveld på byen, er det mange som føler seg forpliktet til å informere om dette til sine omgivelser. Nei takk, jeg kjører er et godt eksempel på et ønske om at de rundt en skal vite at ja, jeg drikker, men nei, ikke i dag, for jeg kjører. Hvorfor skal det være nødvendig å lyve om at man ikke ønsker å drikke? Det burde jo holde å si at, nei takk, jeg har ikke lyst på alkohol. Det er mange som ikke ser at de selv bruker slike taktikker for å slippe unna med at de ikke drikker alkohol. Selv tenkte jeg at jeg pleide da alltid bare å si nei dersom jeg ikke ville drikke. Da jeg tenkte etter litt bedre, oppdaget jeg at selv for mine venninner, som ikke synes det gjør noe at jeg ikke drikker, finner jeg på unnskyldninger a la nei takk, jeg kjører. Dette være seg at jeg skal tidlig opp, jeg er sliten, jeg drakk jo så mye i går, eller noe i den duren. Rart dette. Dette er et fenomen som gjelder så mange. På alle mulige arenaer. Faddertiden er bare én av disse, og jeg ønsker med denne teksten å rette lyset mot nettopp dette. Dette burde kanskje neste høsts vordende faddere ha i bakhodet: hvordan kan nettopp jeg gjøre en forskjell for mine fadderbarn? Kan jeg få alle på min gruppe til å trives? Hvordan kan jeg tilrettelegge fadderuken med min gruppe slik at alle på gruppen blir ivaretatt av dem? Dette kan vi lærerstudenter se på som en videreutviklet form for tilpasset opplæring. Alle skal føle seg verdsatt, alle skal føle at de mestrer og behersker og trives. Vi har det på pensum folkens, det står i kunnskapsløftet. Det er viktig. Ivareta alle! 18
Faddertiden er en gyllen periode for mange. Det har den også vært for meg. Jeg har møtt én av mine beste venner gjennom en slik fadderordning. Hun var fadder for meg da jeg flyttet til Trondheim. Dagene var fylt av øl og sol og sommer. Jeg hadde fått mitt første studielån og hadde det godt. Eksamen hadde aldri vært så langt unna. Det hadde heller ikke mor og far. Selv om jeg var atten år og bråmoden, synes jeg det var litt leit å bo i en annen del av landet. Tekst: Therese Gabrielsen 19
Pedagogstudentene og Elevorganisasjonen potensial for fremtidig samarbeid? Elevorganisasjonen (EO) er en landsomfattende organisasjon som organiserer ungdomsskoler og elever og lærlinger i videregående opplæring i Norge. Organisasjonen er bygd opp av medlemsskoler som til sammen omfatter omkring 140 000 elever. Tekst: Knut Eri Bjelland og Erik Nygaard Påtroppende leder for Elevorganisasjonen, Vibeke Mohn Herberg Gjennom det siste året har Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) og Elevorganisasjonen knyttet sterkere bånd enn tidligere. Det har kommet klart frem at det er gode muligheter for samarbeid, både sentralt og lokalt. To kvinner ved roret På Elevtinget, som er Elevorganisasjonens øverste besluttende organ, ble Vibeke Mohn Herberg valgt til ny leder. Hun tok turen til PS sitt landsmøte, hvor hun holdt en hilsningstale som lover godt for et fremtidig samarbeid. Det er viktig at fremtiden samarbeider. Begge organisasjonene har som målsetning å skape verdens beste skole, og ved å samarbeide vil vi ha et godt utgangspunkt for å få dette til, sier Vibeke. Påtroppende leder i PS, Trine Berg Jacobsen sier seg enig: Det er naturlig at vi som fremtidens lærere har en god dialog med EO for å få belyst områder som ikke alltid er godt nok ivaretatt i vår utdanning. Eksempelvis lærer vi for lite om elevvurdering, og det er et område EO har mye politikk og meninger om. Elevorganisasjonen kom tidligere i vinter ut med en bok med tittelen Elevvurdering i skolen grunnlag for kulturendring, hvor de har fått ulike fagpersoner til å redegjøre for alternative vurderingsformer. Der blir det også lansert et alternativ vurderingssystem til karakterer slik de blir satt i dagens skole. Dette er en spennende bok som vil være med å påvirke fremtidens debatt om elevvurdering, spår Berg Jacobsen. Elevorganisasjonen vil ha et system for elevvurdering som fremmer læring, derfor trenger vi mer enn bare karakterer. Vurderingene slik den er i dag stemmer heller ikke overens med prinsippet om tilpasset opplæring, slå Mohn Herberg fast. Samarbeid lokalt Det er flere områder innenfor dagens skolesystem hvor Pedagogstudentene og Elevorganisasjonen har gode muligheter for samarbeid. Elevvurdering er allerede nevnt, men i praksisfeltet her det åpnet seg nye områder for samarbeid. Spesielt nå når Elevtinget vedtok at også ungdomsskoler skal kunne søke om medlemskap i Elevorganisasjonen. 20
Stemmeavgivning på Elevtinget 2007 Det bør være mulig å starte dialoggrupper på de enkelte øvingsskolene mellom representanter fra Pedagogstudentene, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet i forhold til praksisfeltet. Dette er tiltak man kan legge til rette for lokalt, eksempelvis i forkant av lærerstudentenes praksisperiode. På denne måten kan man klargjøre lærerstudentenes, øvingslærernes og elevenes forventninger. I etterkant er det naturlig at man samles igjen, og har en felles evaluering hvor alle får komme med innspill, sier Mohn Herberg. Hun ønsker seg også at man fra nasjonalt hold samles og utarbeider retningslinjer og tanker for hva man ønsker å få ut av praksis, og hvordan man på best måte kan ha en dialog mellom de berørte gruppene som sikrer dette: Elevorganisasjonen vet hva elevene krever av sin utdanning, på samme måten som PS vet hva lærerutdanningen gir. Dersom vi sammen kan finne ut hvordan vi legger til rette for en lærerutdanning som står i samsvar med elevenes krav kan vi komme et langt skritt på vei i å skape verdens beste skole. Hun får full støtte av Berg Jacobsen: Praksisfeltet er en viktig del av lærerutdanningen, og det er PS sitt mål at studentene skal få mest mulig ut av praksisperioden. Det er derfor viktig at vi bruker de kontakter og naturlige samarbeidsorganisasjonene vi har, slik at dette området får utnyttet det potensialet det har for å gi lærerstudentene god kvalitet i utdanningen. Det ser altså ut som det både er vilje og ønske om et fremtidig samarbeid, hvor man finner klare målsetninger hos alle parter om å skape verdens beste skole. Ønsker du å vite mer om dette, eller engasjere deg innenfor dette feltet, kan du ta kontakt med PS-kontoret på telefon 24 14 22 90, eller sende en E-post til ps@utdanningsforbundet.no. 21
22
Bevissthet om skikkethetsvurdering Det er blitt innført karakterkrav for å komme inn på allmennlærerutdanninga, henholdsvis karakteren 3 i norsk og matte samt 35 skolepoeng. Intensjonen bak dette var å sikre mer kompetente og motiverte søkere til utdanninga og å øke rekrutteringen. Tekst: Inger Marie Kleppan Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet har tidligere vært imot at det skulle innføres karakterkrav til allmennlærerutdanninga, og landsstyret sendte ut en resolusjon i den forbindelse. Der understrekes det at utdanningene skal ha så høye krav og være så gode i seg selv, at personer som ikke har tilstrekkelig med kunnskaper og ikke er skikket, automatisk faller bort fra studiet. Når karakterkravet likevel ble innført, ble det behov for å utvide politikken på området. Ved landsmøtet på Elverum 22.-25.mars i år jobbet PS blant annet med et manifest om krav til studenter i utdanning, og det var debatt om opptakskrav, og hvilken politikk landsmøtet ønsker at PS skal ha på dette området framover. I debatten uttrykte noen at PS fremdeles først og fremst bør jobbe for høyere krav i utdanninga for å heve dens kvalitet og status, og at opptakskrav dermed ikke skal være nødvendig. Manifestet om krav, som ble vedtatt på møtet, inneholder ønsker PS har om krav utdanningsinstitusjonene skal stille sine studenter. Den har bakgrunn i NOKUT-rapporten, hvor det kommer fram at utdanningsinstitusjonene ønsker at studentene skal si ifra om hvilke krav de ønsker i utdanninga. Mange av delegatene ved landsmøtet ønsket intervju som opptakskrav framfor karakterkrav. Et intervju vil kunne fange opp søkeres motivasjon for utdanninga, og kanskje gi innsikt i hvorvidt en person er skikket til å bli lærer eller ikke. Hva er skikkethet? Å være skikket til å bli lærer innebærer å ha en helhetlig faglig, pedagogisk og personlig kompetanse i samsvar med profesjonen. I et rundskriv har regjeringen satt opp kriterier det skal bli tatt utgangspunkt i ved en slik vurdering. Blant disse kriteriene er evnen eller viljen til å vise omsorg, ha oversikt over og lede læringssituasjoner, skape et godt miljø, være en rollemodell, samt samarbeid og kommunikasjon, selvinnsikt og atferd i veiledning. Når man er i tvil om en person er skikket til å bli lærer, kan man sende inn en tvilsmelding der man begrunner tvilen. Man har ikke anledning til å være anonym. Saken kan ende opp i skikkethetsnemnda, hvor studenten man er i tvil om, kan bli foreslått utestengt fra lærerstudiet i inntil tre år. Det er ikke slik at personen kastes ut av utdanninga uten videre. Han eller hun skal bli kalt inn til samtale og motta veiledning i henhold til valg av utdanning, og oppfølging i henhold til en eventuell utvikling og modning når en tvilsmelding mottas. Studenten kan bli veiledet ut av studiet uten at saken kommer opp i skikkethetsnemnda, hvor en eventuell utestenging fra studiet kan bli innstilt. >>> 23