AMERIKANSK OG NORSK POLITIKK LØNNSOPPGJØRET 2008 PRIVAT SYKEFRAVÆR ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2 2008 SAMFUNNSVITEREN

ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2 2008 SAMFUNNSVITEREN AMERIKANSK OG NORSK POLITIKK LØNNSOPPGJØRET 2008 PRIVAT SYKEFRAVÆR ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008 Side 1

REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Gunn Kvalsvik Val, demokrati og engasjement Sharad ser bekymra ut og ser oppgitt ut gjennom vindauget i bilen. Trafikken har stoppa heilt opp og alt tyder på at dette kan ta tid. Lang tid. I motsatt køyreretning er det tomt for bilar og vi kan sjå fronttroppen til gjengen som marsjerer framover med kamprop og flagg. Maoistar, mumlar Sharad irritert. Vi er i Kathmandu, Nepals hovudstad. Om tre veker skal det veljast ny nasjonalforsamling i landet. Det er sterke kjensler med i bilete. Ein av grunnane til kjenslene skuldast at alt peiker mot at dette er det vesle lutfattige landets viktigaste val. Eit val der monarkiet står for fall og ikkje minst ser det ut til at maoistane gjer eit brakval. Medan vi står i bilkø fortel Sharad at han håpar at det ikkje går så godt for maoistane. Han refererer til deira mangeårige geriljaverksemd og valden den førte med seg. Dessutan meiner han at utdannings-nivået i gruppa er for lågt til å innta viktige politiske posisjonar. Eg høyrer etter medan eg ser på demonstrantane som marsjerer forbi. Dei ser skumle ut. Ropa deira er sterke og vitnar om engasjement. Nokre har palestinaskjerf for å skjule andletet, medan andre liknar på karatekid-kopiar med raude skjerf knytt over panna. Dei fleste ser heilt vanlege ut. I vår har eg vore vitne til to val. Det eine meir frivillig enn det andre. Nominasjonsvalet i USA har eg ikkje aktivt oppsøkt, snarare har valet oppsøkt meg. I fleire månadar har det knapt gått ein dag utan at norsk media har omtala valet. Presidentvalet er historisk, iallfall dersom vinnaren vert ein demokrat. Ein mørk mann eller ei kvinne. Slikt har aldri tidlegare sete i den amerikanske sjefsstolen. I slutten av april vart det klart at det maoistane i Nepal har gjort reint bord og innkassert over 60 prosent av røystene. Kongedømet er under avvikling, og innbyggjarane ventar i spenning på om maoistane sine valløfter vert innfridde. I skrivande stund kjempar demokratane framleis om presidentkandidaturet, og siste nytt er at Obama skal vere skaphomse. Fyrst til hausten får vi vite resultatet. Av valet altså, ikkje om Obamas livsstil. Både det amerikanske og det nepalske valet har vore spanande å fylje. Det er noko sterkt med pulsen i store viktige val, og det gjev ei god kjensle og glede å sjå folks engasjement og lyst til å delta. Folk som trur deira stemme tel og meinar at det er mogleg å endre eit land via demokratiske prosessar. Her heime har også valkampen så smått starta. Rustne valløfter vert tørka støv av, eventyr vert omfortalt og politikarane småkranglar om kven som skal leike med kven. Sjølv om valkampen neppe kjem opp i temperaturar og har saker som skapar engasjement som i Nepal eller USA, kryssar eg fingrane for at det byr på nokre overraskingar. Kanskje kan eg også her heime etter kvart få så mykje politisk glød at eg gjer som eg gjorde i Kathmandu. Då rulla eg ned vindauget og ropte ekstatisk til mine skremte born: Ser de dette, dette er politikk og demokrati i praksis, lær. Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Tiber AS i samarbeid med Gunn Kvalsvik Opplag: 6700 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/08-20. februar - uke 10 (mars) 02/08-21. mai - uke 23 (juni) 03/08-20. august - uke 36 (september) 04/07-12. november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (240 x 180 mm) 6500,-/5000,- 1/2 side: (180 x 120 mm) 4500,-/3000,- 1/4 side: (180 x 60 mm) 3500,-/2500,- Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 2102 3397/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Tollbugt. 35, 0157 Oslo Telefon: 21 02 33 90 Telefaks: 21 02 33 91 www. samfunnsviterne.no Side 2 ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008

INNHOLD 06 10 24 Aktuelt Eventyr, jada, men vakkert? 04 Klassene gjenoppstår 06 Nytt styre 26 Arbeidsliv Lønnsoppgjøret 2008 10 Ung og fremadstormende 21 Sykemeldinger av private grunner 24 Forskningsnytt Barn = lavere lønn for kvinner 13 Livet er mer enn å spille golf 17 Miljøsaken et humanistisk anliggende 18 Juss Juridiske forskjeller i familielivet 14 Student Nystiftet studentlag 22 Gode muligheter for nyutdannede 23 28 ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008 Side 3

AKTUELT Knut Aarbakke Lønnsoppgjøret Eventyr, jada, men vakkert? Lønnsoppgjørene omtales rett som det er som vårens vakreste eventyr. Nå er det ikke bare lønnsoppgjørene som omtales på denne måten, men stadig oftere hører og leser vi om vårens vakreste eventyr som betegnelse på forhandlingene om de store tariffoppgjørene i Norge. Først ut er privat sektor, der frontfaget forhandles. Dette omfatter store grupper av operatører i konkurranseutsatt industri. Den såkalte frontfagsmodellen henspeiler på at man i Norge har en slags aksept for at den lønnsutviklingen som konkurranseutsatt industri tåler, den tåler også samfunnet for øvrig. Man forventer følgelig at også andre grupper av lønnstakere skal akseptere den samme rammen for sine oppgjør. I år havnet frontfaget på 5,6 prosent årslønnsvekst, noe som isolert sett er relativt høyt. Problemet er imidlertid at andre grupper har rimelige forventninger om høyere lønnsvekst. Ikke minst gjelder dette gruppene i offentlig sektor. Frontfaget omfatter operatører, eller det man tidligere gjerne kalte arbeidere. Funksjonærene i industrien forhandler senere, og av erfaring vet vi at lønnstilleggene her blir en god del høyere. I offentlig sektor, med hederlige unntak for våre medlemmer i helseforetakene og i kommunesektoren utenom Oslo, skjæres alle over en kam. Om man er renholder eller avdelingsdirektør, fullmektig eller ambassadør, så skal man finne løsningen innenfor den samme rammen. Prosentene beregnes ut fra den samlede lønnsmassen, så hvis rammen blir seks prosent, så er det gjennomsnittslønnen som går opp seks prosent, ikke nødvendigvis akademikernes. I dette systemet har det derfor vist seg at det er ved avsetninger til lokale forhandlinger våre medlemmer kan få uttelling for sin kompetanse og sitt ansvar. En blåkopi av frontfaget sørger bare for at lavtlønnsgruppene får om lag samme lønnsvekst som operatørene i industrien. Høyere utdannet arbeidskraft sikres på ingen måte tilsvarende lønnsutvikling som sine kolleger i det private. Resultatet er at akademikere i det offentlige tjener 150.000-175.000 mindre pr år enn akademikere i private næringsliv, mens arbeidstakere uten utdanning faktisk tjener mer i det offentlige enn i det private. Det siste har jeg ingenting i mot, men det første kan vi ikke godta. Vi må få en merlønnsutvikling for samfunnsvitere, humanister og andre akademikere i offentlig sektor fremover, og da må bindingen til frontfaget, slik denne praktiseres i dag, brytes. Årets oppgjør i staten og Oslo kommune kom heldigvis noe bedre ut enn frontfaget totalt sett. Etter lange meklingstimer kom man heldigvis frem til avtaler som alle parter anbefalte. På denne måten unngikk vi streik blant våre medlemmer i år, og oppgjørenes innretning av tilleggene gir grunnlag for at medlemmene får brukbar lønnsutvikling i 2008. Systemet er imidlertid ikke endret, hvilket innebærer at vi også neste år må forvente kniving mellom gruppene i offentlig sektor om hvordan lønnsmidlene skal fordeles. Jeg er imidlertid overbevist om at vi kommer til å få andre lønnsforhandlingsmodeller også i staten og Oslo kommune etter hvert, der vi forhandler på basis av vår egen lønnsmasse og beregner prosentene ut fra denne. Da kan vi snakke om vakkert, og ikke bare om eventyr! Side 4 ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008

AKTUELT HALLO SAMFUNNSVITER Blant Samfunnsviternes 6500 medlemmer finnes det en del som har doktorgrad. En av dem er Hans Olav Bråta. -Hva er din faglige bakgrunn? - Jeg er ressursgeograf fra Universitetet i Oslo, men har også mange vekttall innen biologi og kjemi, samt litt statsvitenskap. -Hvor jobber du? - Jeg jobber ved Østlandsforskning (ØF). ØF har hovedkontor på Lillehammer og en avdeling på Hamar. Vi er et samfunnsvitenskapeliginstitutt som arbeider med oppdragsforskning. -Hvorfor tok du en doktorgrad? - Syntes det virket spennende og utfordrende med en doktorgrad og jeg antok at det ville gi nye muligheter mht faglige stillinger. Jeg var også veldig interessert i det jeg valgte som tema for avhandlingen. Tema for avhandlingen er forvaltningen av villreinen og dens ressurssystem i Rondane, belyst i et arenaperspektiv med makt og kunnskap som teoretiske innfallvinkler. - Mer konkret dreier avhandlingen seg om hvordan utviklingen av forvaltningen av villreinstammen og arealene i Rondane, både i nasjonalparken og utenfor, kan forstås med bakgrunn i begrepene arena, makt og kunnskap. Teori om fellesressurser var også svært nyttig under arbeidet med avhandlingen. Jeg har hatt svært stor nytte og glede av avhandlingen. Det gjelder både den teoretiske delen og den substansielle om villreinen og Rondane. -Hvordan er din arbeidshverdag? - Den er meget variert. Dels er jeg prosjektleder for et stort nordisk prosjekt om brukerdrevet innovasjon i sportsindustrien. En annen del er kompetansemekling i forbindelse med VRI-programmet. Kompetansemegling vil si at jeg besøker bedrifter og forsøker å megle inn FoU-aktivitet til bedriftene. Deres FoU-behov spenner over et vidt spekter, fra design til IT. En utfordring er å hjelpe bedriftene med å utarbeide problemstillinger som skal ligge til grunn for prosjektene og å finne de beste FoU-miljøene som kan gjennomføre prosjektene. Jeg arbeider med bedrifter innen kultur, mat, landbruk og reiseliv. Hans Olav Bråtå. Foto: privat -Hva er hovedgrunnen for at du fremdeles er innenfor akademia? - Det er gøy å ha god mulighet til å sette seg inn i nye tema. Jeg synes også at den internasjonale kontakten som følger med forskning er gøy. Kontakten med bedriftene og spørsmålet om hvordan de kan hjelpes til å bruke FoU til å løse konkrete behov er gøy. -Hvorfor valgte du å organisere deg i Samfunnsviterne? - Jeg hadde tidligere vært medlem av NTL, og i forbindelse med et jobbskifte syntes jeg det var naturlig å prøve en annen forening. - Er der andre på din arbeidsplass som er medlemmer av Samfunnsviterne? - Vi er åtte stykker som er medlemmer av Samfunnsviterne. -Hvor i arbeidslivet er du om 20 år? - Da er jeg pensjonist! ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008 Side 5

AKTUELT Obama, Clinton, McCain, Jensen & Jagland Klassene gjenoppstår Selv om det er stor forskjell på amerikansk og norsk politikk, gir den amerikanske valgkampene grunnlag for mange refleksjoner også om norsk politikk blant annet om arbeiderklassens betydning. Tekst: Aslak Bonde Foto: FrP I skrivende stund beveger mye av demokratenes nominasjonskamp seg på valgforskernes premisser. Når Hillary Clinton i en desperat innspurt hevder at hun har større sjanser enn Barack Obama til å slå John McCain i selve presidentvalget, bygger hun argumentasjonen i stor grad på valgforskernes og meningsmålernes analyser av Obamas velgerappell frem til nå. I følge ekspertene har han ikke klart å ta arbeiderklassen, og han kommer heller ikke til å gjøre det i en kamp mot republikaneren McCain. Uansett hva som er sant og hvordan det går, så er det fascinerende å følge med på argumentasjonen det brukes så mange tall, og kategoriene virker så tydelige. Det er noe annet enn den norske virkeligheten der vi stadig må nyansere og korrigere tradisjonell kunnskap om konfliktlinjer og ulike gruppers plassering på de forskjellige akser. Velgerne vandrer stadig mer, og det gir ikke lenger mening å snakke om partienes grunnfjell av velgere. Selv for det aller tydeligste motkulturpartiet, KrF, er det nå vanskelig å sette merkelapp på velgermassen. Noe av det mest spennende i norsk politikk er at det nyeste partiet kanskje er i ferd med å tilrive seg en fastere og mer trofast velgerskare enn de andre partiene. Den stabile FrP-velgeren er en mann bosatt utenfor Oslo med middels inntekt og relativt lav utdannelse. Det kanskje viktigste kjennetegnet er at han står langt fra makteliten enten den er økonomisk, politisk eller kulturell, og at han føler at det han står for, ikke blir verdsatt. Det er fristende å si at Fremskrittspartiet har samlet alle de akterutseilte enten det er økonomisk, sosialt, geografisk eller verdimessig (stikkord for verdier er globalisering, innvandrere, miljøvern og homser). Sosiologen Pål Veiden brukte en gang merkelappen nostalgisk irritasjon. Slike merkelapper har en negativ klang hos de aller fleste. Ledende FrP ere bruker derfor helt andre ord. De snakker om fremskrittsbevegelsen som det nye arbeiderpartiet, og de arbeider for å få observatørene til å se på dem som representanter for den marginaliserte klasse. Dersom man skulle operasjonalisere begrepet, måtte man måle marginaliseringen i avstanden til ulike eliter. Det kan være nyttig å bruke klassebegrepet for å forklare FrPs vekst, men det kan også være villedende noe som blir ekstra tydelig når det kommer påminnelser om at vi fortsatt har en arbeiderklasse. Denne våren ga forfatteren Lotta Elstad ut en bok som for noen tiår siden ville ha vært ganske tradisjonell, men som nå er eksepsjonell. Hennes beskrivelse av stuepikenes arbeidsvilkår på et Thonhotell minner leserne om at det også i det moderne Norge finnes svært mange arbeidsplasser der man utfører det som i elitens språk kalles for drittjobber. Påstandene om arbeiderklassens fortsatte eksistens inngår som oftest i et eller annet venstreorientert politisk prosjekt. I en ganske stor grad ser det også ut til at de som frisker opp arbeiderklassebegrepet lykkes i å avgrense den mot den marginaliserte klasse som FrP vegeterer på. Eksempelvis er det nå blant LOs medlemmer langt færre FrP-velgere enn det var i en periode på begynnelsen av dette tiåret. Når den rød-grønne regjeringen kanskje blir historie etter neste valg, er det mulig at regjeringens resultater vil bli stående som mindre viktige enn samarbeidet i seg selv. Det at man laget en rød-grønn allianse som var koblet opp mot store deler av fag- og bondebevegelsen, forsterket trolig oppfatningen i disse Noe av det mest spennende i norsk politikk er at det nyeste partiet kanskje er i ferd med å tilrive seg en fastere og mer trofast velgerskare enn de andre partiene. Side 6 ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008

AKTUELT kretser om at politikk virker. Og da er vi tilbake til en USAsammenligning. Det er derfra vi har fått kunnskapen om at marginaliserte arbeiderklassevelgerne kan få en så sterk mistro til politikken at de stemmer i mot sine egne interesser. De stemmer for skattelette til de rike og innstramninger i velferdsordninger som folk i deres egen situasjon er avhengig av. Da Fremskrittspartiet på begynnelsen av 2000-tallet fosset frem både i Nord- Norge og i LO, brukte mange denne amerikanske forklaringsmodellen: Arbeiderne og nordlendingene følte så stor avstand til Jens Stoltenberg at de heller foretrakk den friheten FrP kunne gi dem selv om FrPs politikk ville føre til at de mistet rettigheter. (Dessuten var mange av den oppfatning at det var naboen som ville miste noe, og ikke dem.) Slik var det før, og slik kan det kanskje bli igjen. Men akkurat nå i den rød-grønne epoken kan det virke som om koblingen mellom partier på venstresiden og deres tradisjonelle velgergrupper er sterkere enn på lenge. Dermed kan vi si at Arbeiderpartiet fortsatt er arbeiderklassens parti, mens Senterpartiet tilhører bøndene og den tradisjonelle distriktsbefolkningen. Begge blir de utfordret av et Fremskrittsparti som er i ferd med å bli partiet både for distriktsarbeider og småborgervelgere som føler seg overkjørt av makten. Det vanskelige for Fremskrittspartiet er at kjennetegnet overkjørt av makten er langt mindre bestandig enn de sosiokulturelle kjennetegnene for de andre partiene. Er man bonde, så er man det, mens distansen til makteliten i mye større grad er et resultat av en subjektiv oppfatning. Selv Jens Stoltenberg kan gjøre noe med den oppfatningen, om han er flink nok og forstår betydningen av det. Og da er vi over på et annet tema der det også er spennende å se det norske i lys av den amerikanske presidentkampanjen nemlig den politiske retorikken. Hvorfor kan vi ikke ha en folketaler som Barack Obama også her i landet? En politiker som gir folket håp og får dem til å glemme misnøyen. Norske politikere får mest applaus når de klager over det som ikke fungerer eller rakker ned på et av motstanderpartiene. Dersom de sitter med regjeringsmakt, høres de mest ut som administrasjonssjefer. Fremskrittsparti er i ferd med å bli partiet både for distriktsarbeidere og småborgervelgere som føler seg overkjørt av makten, skriver Aslak Bonde. ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008 Side 7

AKTUELT mye bedre på den måten ved at medlemmene i de norske partiene faktisk har innflytelse på politikken, mens de amerikanske parti-supporterne må nøye seg med å være heiagjeng. Det åpenbare svaret er at norske politikere ikke er gode nok det er ikke samme format over dem som over de amerikanske stjernene. Sannsynligvis er det et dårlig svar. Det er like mye folket som politikerne som skaper en annerledes retorikkpraksis her i landet. Dersom en politiker hadde forsøkt seg med like høystemte formuleringer som amerikanske politikere, ville de ha blitt sett på som urealistiske drømmere. Den aller beste illustrasjonen på hvor galt det kan gå kom for 19 år siden da Arne Fjørtoft var partileder for Venstre. I etterkant av Tsjernobyl-ulykken og en algekatastrofe vokste Venstre med sitt miljøbudskap kraftig på meningsmålingene. Fjørtoft ble så oppildnet at han kastet sine manus og begynte å fortelle sine velgere om det fantastiske fremtidssamfunnet. Dermed sank Venstre som en stein og tapte miljøvalget i 1989. Feilen var sannsynligvis at velgerne tvilte på om Venstrelederen var i stand til å omsette sine drømmer i konkret handling. Arne Fjørtoft var en politisk amatør, men det var ikke Thorbjørn Jagland da han ble statsminister i 1996. Også han forsøkte å hvelve en himmel over sin politikk, og han ble tatt kraftig ned av mediene så kraftig at han ble tvunget til å legge det meste av sin høystemte retorikk på hylla allerede etter noen måneder. Det er vanlig å beklage seg over mangelen på retorikere i norsk politikk, og det er helt sikkert et viktig poeng at politikerne mister noe av sin evne til å lede folket når de i så liten grad klarer å begeistre. Det positive er at norske politikere i nesten oppsiktsvekkende stor grad er i stand til å lage kompromisser og å styre landet på en ganske inkluderende måte. Det er ordføreridealet fra de små kommunene som gjelder: Handling er viktigere enn ord det er gjennom handlingene du viser hva du står for. (Dette skrives i erkjennelse av at de som ikke sjelden blir hørt i harmonisamfunnet kanskje føler seg enda mer satt på sidelinjen enn i andre typer samfunn der det er mer konflikter og mer vanlig med vinnere og tapere.) Nøkternheten i den politiske retorikken ledsages også av en ganske lav show-faktor. Politiske møter er fortsatt i en ganske stor grad verksteder i Norge, mens de fortoner seg som happeninger i USA. Vi liker å tro at partidemokratiet blir På dette området er det nok grunnlag for å justere oppfatningene en god del. Partilandsmøtene er eksempelvis blitt ekstremt disiplinerte. Da Fremskrittspartiet møttes på Gardermoen denne våren, var det ikke en eneste bygdetulling på talerstolen. Da Høyre hadde møte, var det ikke en eneste en som luftet misnøye verken med egen ledelse eller partiets strategi i forhold til Fremskrittspartiet. Landsmøtene var rigget for å bygge oppunder partiet på den måten ledelsen ønsket. Så var det på begge landsmøter innslag av politisk verksted ved at det ble presset igjennom en resolusjon hvert sted som partiledelsen neppe ønsket, men det var bare en. I alle partier er det en forståelse for at et landsmøte i høyden kan gi partiledelsen to eller tre nederlag og at man må sende de mest disiplinerte opp på talerstolen. SV har valgt en annen modell ved å lage fremtidskonferanser der alle SV-medlemmer som ønsker det, kan delta. Det presenteres som et gigantisk politisk verksted og er ment som en understreking av at SV virkelig tar partidemokratiet på alvor. Svakheten ved det arrangementet er at det ikke fattes beslutninger og at partiledelsen ikke bes om å ta stilling til alt som kommer opp på en slik konferanse. Dermed ender man opp med et slags politikk-show i SV også selv om det er på helt andre premisser enn de nord-amerikanske. Om forfatteren: Aslak Bonde har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten, og vært ansatt i NRK Dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Siden 2002 har han arbeidet som frittstående analytiker. Side 8 ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008

AKTUELT Samfunnsviterne støtter Syklonofrene i Burma Samfunnsviternes hovedstyre besluttet i mai å bevilge kr 25.000 til Leger uten grensers arbeid for ofrene etter syklonkatastrofen i Burma. - Når slike katastrofer inntreffer er det viktig at både enkeltpersoner og organisasjoner forsøker å hjelpe så godt det lar seg gjøre, sier Samfunnsviternes leder, Knut Aarbakke. Samfunnsviterne støtter ofrene i Burma. - Leger uten grenser redder liv hver dag. Ved å støtte Leger uten grensers arbeid er vi dermed med på å redde liv. Jeg vil derfor også oppfordre våre medlemmer til selv å bidra hvis de har mulighet til det, sier Aarbakke. Rabatt på hotellovernatting Gjennom vår samarbeidspartner AJM Hotellmegleren har Samfunnsviterne en avtale som gir medlemmer rabatt på 90 000 hoteller over hele verden. Samfunnsviterne har avtale med AJM Hotellmegleren som gir våre medlemmer mulighet til å booke hotellrom direkte via internett. Informasjon om dette er lagt ut på DIN SIDE. Logg deg inn på DIN SIDE og følg instruksjonene for å registrere deg som bruker hos AJM Hotellmegleren. De rabatterte prisene på hotell i Norge er kun tilgjengelig hvis du logger deg inn hos AJM Hotellmegleren. Mangler du passord til DIN SIDE? Klikk på Glemt passord i innloggingsfeltet og skriv inn din e-postadresse for å få tilsendt nytt passord. Får du det ikke til, send oss en e-post på post@ samfunnsviterne.no, så sender vi deg både passord og brukernavn. Likestillingspolitikk I en artikkel i Stavanger Aftenblad kan vi lese at det kun er to kvinner på topp i børsselskaper. Akademikernes leder, Christl Kvam, sier i artikkelen at det må tas radikale grep både i arbeidslivet og i privatlivet for å få flere kvinnelige toppsjefer. Christl Kvam understreker at det er flott at 40 prosent av styremedlemmene i allmennaksjeselskapene nå er kvinner, men at det er et mye større problem at vi nesten ikke finner kvinner blant landets toppledere. Bare én av ti toppledere i norske bedrifter med mer enn 25 ansatte er kvinner, selv om kvinner er i flertall blant dem som utdannes fra landets univesiteter og høgskoler. ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008 Side 9

ARBEIDSLIV TARIFFOPPGJØRET 2008 Staten Samfunnsviterne og de andre organisasjonene i Akademikerne besluttet etter mekling 18 timer på overtid å godta regjeringens tilbud. Vi er fornøyd med den økonomiske rammen som ga våre medlemmer et bedre generelt lønnstillegg enn på lenge, men vi er misfornøyd med at vi fikk en liten lokal pott, sier Åse Marie Eliassen, som representerte Samfunnsviterne i Akademikernes forhandlingsutvalg. Romslig totalramme Oppgjøret fikk en økonomisk totalramme på 6,21 prosent. Store generelle tillegg innebærer at medlemmer som har lønn på nivå med gjennomsnittet for våre statsansatte medlemmer, altså kr 402 100 (ltr. 55), er sikret kr 18 700 i lønnstillegg. I tillegg kommer muligheten for tillegg i lokale forhandlinger og gruppetillegg i justeringsforhandlinger. - Skal de lokale virksomheter kunne møte noen av sine utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft må størsteparten av disse tilleggene rettes inn i mot våre grupper, sier Eliassen Liten lokal pott Det gledelige ved en stor økonomisk ramme ble overskygget av at fordelingen av pengene har en tradisjonell lavtlønnsprofil og at det ble avsatt en liten andel til lokale forhandlinger. Selv ikke en stor ramme gjør det mulig for utdanningsgruppene å redusere lønnsgapet til privat sektor. Imidlertid har vi forventninger til resultatene i lokale forhandlinger for våre medlemmer, sett i lys av at utdanningsgrupper skal prioriteres. - Selv om rammen var stor og våre medlemmer fikk et bedre generelt tillegg enn tidigere år er det nok en gang de høyt utdannede statsansatte som må betale regningen for at regjeringen og LO ønsker å finansiere fordelingspolitikken via tariffoppgjøret. Dette viser at man ikke har tatt inn over seg de store likelønns- og rekrutteringsutfordringene staten har, sier Eliassen. - Vi er langt fra fornøyd med at den lokale potten bare blir på 1,4 prosent pr. 1. august. Dette er altfor lite for å kunne løse statens utfordringer med å rekruttere og beholde høyt kvalifisert arbeidskraft. Det er for lite rom for å belønne innsats, erfaring, kompetanse og resultater, mener Eliassen. Flere forhandlingsrunder gjenstår Samfunnsviterne vil arbeide hardt for at våre medlemmer skal få en god skjerv av midlene som skal fordeles i de såkalte justeringsforhandlingene. Disse gjennomføres i juni i år og innebærer lønntillegg til ulike stillingsgrupper. Samfunnsviterne har videre klare forventninger til at årets lokale forhandlinger skal prioritere utdanningsgruppene i staten. Det vil bli avholdt en dagskonferanse i midten av september for lokale tillitsvalgte i staten, der resultatene i tariffoppgjøret gjennomgås og hvor vi diskuterer hvordan vi best kan nå igjennom med våre krav lokalt. Konferansen er ny av året og foreningen håper på stor oppslutning om denne. Kommunal sektor Nesten et døgn på overtid aksepterte Akademikerne meklingsmannens forslag til løsning i KS-oppgjøret. Foruten en god ramme for oppgjøret på 6,3 prosent per 1. mai 2008, er det også gledelig at akademikerforeningen Norsk Lektorlag fikk god uttelling for sin gruppe i kapittel 4 C, som gjelder undervisningsstillinger. Det skal vi bruke til vår fordel, uttaler Jan Olav Birkenhagen som representerte Samfunnsviterne i Akademikernes forhandlingsutvalg. Lokale forhandlinger For våre medlemmer i kapittel 5 innebærer årets ramme og avtalt ramme på 3,1 prosent for 2009 at dette utgjør et minimum for hva man skal kreve i de lokale forhandlingene. Når det gjelder lønnstilleggene gitt på stillingskodene lektor og lektor med opprykk med opptil 10 prosent i tillegg, mener Samfunnsviterne at dette bør legge føringer på våre medlemmer i skoleverket, og da fortrinnsvis våre medlemmer som er ansatt i pedagogisk-psykologisk tjeneste. Lektor med opprykk vil med minstelønn etter 16 års ansiennitet tjene kr 474 000. - Dette er noe vi finner det rett og rimelig å sammenlikne med, sier Birkenhagen. Tekstlige endringer Utover de økonomiske tilleggene er det også kommet inn en del tekstlige endringer i hovedtariffavtalen. Noen mindre endringer i kapittel 5: De som innplasseres i lederkoden og rådgiverkoden i kapittel 5, skal som hovedregel skal ha akademisk utdanning. Samfunnsviterne understreker praksisen med at alle våre medlemmer skal innplasseres i kapittel 5. Det er derfor viktig at det enkelte medlem og tillitsvalgte passer på at innplassering skjer i kapittel 5 for alle gamle og nye medlemmer av Samfunnsviterne. Foreningen sentralt vil jobbe for at presisering kommer tydelig frem i rundskriv fra KS. Fremdeles mangler PP-rådgiverkoden Side 10 ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008

ARBEIDSLIV i kapittel 5, og det ble heller ikke inntatt en bestemmelse om at alle Akademikernes medlemmer skal være plassert i kapittel 5. NAV-kontorene Det skal kartlegges hvorvidt det foreligger lønnsforskjeller mellom kommunalt og statlig ansatte på NAV-kontorene. Dersom lønnsforskjeller kan påvises i sammenlignbare stillinger kan det kreves lokale forhandlinger på særskilt grunnlag. AFP Det ble avtalt en videreføring av AFP tilnærmet AFP i privat sektor. Tjenestepensjon vil bli tema i tariffoppgjøret i 2009. Oslo kommune Etter flere seige meklingsrunder nesten to døgn på overtid kunne Akademikernes forhandlingsutvalg anbefale årets lønnsoppgjør i Oslo kommune. Vi er fornøyd med den økonomiske rammen, sier Jan Olav Birkenhagen, som representerte Samfunnsviterne i Akademikernes forhandlingsdelegasjon. Totalramme Oppgjøret fikk en økonomisk totalramme på om lag 6,4 prosent. Generelle tillegg til alle ansatte i kroner og prosent innebærer at medlemmer som har lønn på nivå med gjennomsnittet for våre medlemmer i kommunen, er sikret om lag kroner 15 000 i lønnstillegg. I praksis er det gitt kr 13 100 til og med lønnstrinn 44 og 3,4 prosent for høyere lønnstrinn. Lavtlønnsprofil Til tross for den gode økonomiske rammen er Samfunnsviterne ikke fornøyd med at den relative andelen som gis som sentrale tillegg og justeringer er så høy som den er. Vi jobber for at all lønnsdannelse skal skje lokalt, slik at virksomhetene selv skal kunne avgjøre hvor det trengs økonomiske justeringer, enten det gjelder rekruttering eller belønning av resultater. Dette kunne vært prøvd ut med den ordningen for lokal lønnsdannelse kommunen selv lanserte under forhandlingene i april. Denne høstet sterk motbør fra de øvrige hovedsammenslutningene og falt bort under meklingen. Vi er overbevist om at Oslo kommune er overmoden for et systemskifte for å møte dagens utfordringer, sier Birkenhagen. Oppgjøret i år reduserer ikke lønnsgapet til privat sektor. Den rokker heller ikke ved det faktum at det er høyt utdannede arbeidstakere som finansierer fordelingspolitikken til andre sammenslutninger. Lokale forhandlinger skal være påbegynt innen 1. oktober og avsluttet innen 17. oktober. Vi er fornøyd med den økonomiske rammen som ga våre medlemmer et bedre generelt lønnstillegg enn på lenge, sier Åse Marie Eliassen, som representerte Samfunnsviterne i Akademikernes forhandlingsutvalg. Meklingsprotokoll og endringer bestemmelsene Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg som innen 01.11.2009 gjennomgår Overenskomster. Utvalget skal identifisere bestemmelser/formuleringer i fellesbestemmelsene og generelle særbestemmelser som oppfattes som uklare og/eller skapes tolkningsproblemer samt utrede ulike løsningsalternativer. Utvalget skal dessuten drøfte forståelse og praktisering av den innledende protokolltilførselen til del C. Utvalgets innstilling skjer i forbindelse med tariffrevisjonen 2010. Det skal også skje en tilpasning til hovedavtalen for undervisningspersonalet som viderefører ordningen på samme vilkår frem til 31.12.2008. Og for det tredje skal velferdspermisjon med lønn, jf. tariffrevisjonen i KS-området fra 10 (12) til 12 (14) arbeidsdager vil bli vurdert til også å gjelde Oslo kommune. Endringer i felles- og særbestemmelser er blant annet knyttet til Akademikernes gjennomslag for krav om utvidet rett til permisjon med lønn for arbeidstakere som har omsorg for tre eller flere barn (15 dager gjelder eller 30 dager dersom man er alene om omsorgen). AFP Det ble avtalt en videreføring av AFP tilnærmet AFP i privat sektor. Tjenestepensjon vil bli tema i tariffoppgjøret i 2009. Mer om tariffoppgjøret finner du på www.samfunnsviterne.no. ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008 Side 11

BOKTIPS Det nye Kina Kinesisk handel, kultur og politikk Kina er blitt en allestedsnærværende økonomisk stormakt. Det er også et land preget av myter, paradokser og kontraster som det er krevende å forstå. I denne meget velskrevne og engasjerende boken gir Henning Kristoffersen oss et spennende møte med det moderne kinesiske samfunnet. Boken anbefales til alle som vil vite mer om kinesisk handel, kultur og politikk, og er et must for alle som jobber i Kina eller med kinesere. For dem vil boken være nøkkelen inn til det kinesiske samfunnet. Forlag: Universitetsforlaget Noreg Vinteren og våren 2007 reiste historikaren Nils Rune Langeland Noreg rundt i jakt etter folkesjela i det nye, velståande og moderne Noreg. For det er berre i fantasien at vi framleis er nøysame slitarar på karrige småbruk, fiskarar i opne båtar langs kysten og industriarbeidarar i tusental på gølvet. Men kven er vi i dag? Dette er noko så vilt som å fange magien i den trauste norske kvardagen vi er så vande med. Fortida blir vevd inn i notida. Det fantastiske viser seg der ein minst ventar det. For å bryte gjennom den polerte framsida av det norske samfunnet er det brukt ei rekkje ulike sjangergrep i grenselandet mellom sakprosa og diktekunst. På denne måten er det gjort ein freistnad på å finne ut kva som står på spel i det norske samfunnet. Det som ikkje blir sagt rett fram. Forlag: Aschehoug Er du også overvåket? Så å si alle bevegelsene våre kan nå spores, registreres, lagres og analyseres. Myndigheter, kommersielle aktører og ulike nettverk er allerede godt i gang med å kartlegge oss. Hva kan denne kartleggingen brukes og misbrukes til? I hvilken grad kan den true individers, gruppers og nasjoners selvbestemmelse, rettssikkerhet og frihet? Basert på egne erfaringer som henholdsvis overvåker og overvåket, ønsker Bye og Sjue å rope et varsku mot et nytt overvåkingskompleks som er i ferd med å ta form. De gamle sporhundene var skremmende nok, men de nye kan vise seg å bli enda farligere, hevder forfatterne. For i dag er det ingen grenser for hva slags informasjon du kan få tak i om et annet menneske. Og de omfattende mulighetene til sporing, registrering, lagring og analysering kan vise seg å bli en forbannelse om vi ikke i tide setter grenser for den nye overvåkingen. Forlag: Gyldendal Norsk Forlag Norsk, bokmål Side 12 ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008

FORSKNING Senter for Samfunnsforskning Barn = lavere lønn for kvinner Barn kan forklare nesten 40 prosent av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Mens kvinner med barn har lavere timelønn enn kvinner uten barn, tjener menn med barn tvert imot mer enn barnløse menn. Tekst: Johanne Severinsen Lønnsgapet mellom kvinner og menn er redusert i løpet av de siste tretti årene og er mindre i Norge enn i mange andre land. Likevel det gjenstående gapet gjenstridig. Et gjennomgående funn i eksisterende forskning på lønnsforskjeller er at menn har høyere timelønn enn kvinner. Inés Hardoy og Pål Schøne, begge forskere ved Institutt for samfunnsforskning, har undersøkt hvor stor del av lønnsgapet som skyldes barn. Resultatene presenteres nå i en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning nr 1/2008. - Barn forklarer nesten 40 prosent av forskjellen i timelønn mellom heltidsansatte kvinner i aldersgruppen 20-45 år, forteller Hardoy. Kvinner taper Hvor du befinner deg i lønnsfordelingen, har imidlertid mye å si. - Den økonomiske straffen for kvinner med barn er høyere på toppen av lønnsfordelingen enn i bunnen, forteller Schøne. - For menn er det motsatt: Den økonomiske gevinsten barn gir for menn er høyere for dem med høy lønn enn for dem med lav lønn. Dette innebærer at barn har større påvirkning på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på toppen enn på bunnen av arbeidsmarkedet. - En tolkning av dette kan være at for kvinner er toppjobbene en type jobber hvor konsekvensene av fravær er store, forteller Schøne. Forskjeller reduseres over tid Er det slik at kvinner med barn tar igjen kvinner uten barn over tid? Reduseres lønnsgapet mellom kvinner med og uten barn i løpet av karrieren? - Ja, våre funn tyder på at lønnsgapet mellom kvinner med og uten barn blir mindre over tid. Gapet blir markant mindre når småbarnsfasen er over, noe som er positivt sett fra et likelønnsperspektiv, sier Hardoy. - Dette kan tyde på at en stor del av lønnsgapet mellom kvinner med og uten barn blant annet skyldes tap av yrkeserfaring, i perioder utenfor arbeidsmarkedet, fortsetter hun. Sjenerøs familiepolitikk At barn betyr relativt mye for å forklare lønnsgapet mellom norske kvinner og menn, kaster dessuten et interessant lys over spørsmålet om virkningene av en sjenerøs familiepolitikk, mener forskerne. Fødselspermisjon og kontantstøtte blir i hovedsak benyttet av mødre. Gjennom flere år og lengre perioder utenfor arbeidsmarkedet sammenliknet med kvinner uten barn og menn, kan dette føre til at kvinner med barn får en dårligere lønnsutvikling enn andre grupper, fremhever de to forskerne. Barn gir dårligere lønn for kvinner. - Likelønnskommisjonens forslag om tredeling av fødselspermisjonen er et interessant forslag for å redusere denne skjevheten. - En sjenerøs familiepolitikk kombinert med en veldig kjønnsskjev bruk av godene kan bidra til å forklare at lønnsgapet mellom kvinner og menn i Norge ikke har blitt redusert nevneverdig i løpet av de siste 20 årene, sier Schøne. Behov for mer kunnskap - Selv om vi vet at barn skaper lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, er det fortsatt lite kunnskap om de underliggende mekanismene. - Hvor viktig er for eksempel tradisjonelle holdninger til arbeidsdeling i familien, og hvor viktig er preferanser for jobb og karriere? Dette er spørsmål forskerne gjerne skulle hatt svar på, sier Schøne. Kilde: www.forskning.no ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008 Side 13

JUSS Samboerskap kontra ekteskap Hva er de juridiske forskjellene i familielivet? Inngåelse av ekteskap er en formalisering av samlivet som stifter rettsvirkninger og som får både privatrettslige og offentligrettslige konsekvenser for ektefellene, for eksempel i forhold til økonomi og formuesforhold, forholdet mellom foreldre og barn, adopsjon, arv, skatt og trygd. Til sammenligning blir samboerskapet omtalt som et ugift samliv. Tekst: Advokat Tone B. S. Kilde, Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund ANS Til tross for at samboerskapet er innarbeidet som en akseptert samlivsform i det norske samfunnet, gir samboerskapet verken fra samfunnets side eller mellom partene tilsvarende rettslig status som ekteskapet. Samboer kontra ektefelle Det er ingen generell likebehandling av samboere og ektefeller i lovgivningen. Samboere likestilles som ektefeller på enkelte områder og behandles som enslige på andre. Med samboere menes vanligvis to personer som lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning. Andre personer som har felles bolig, som for eksempel søsken eller venner, regnes vanligvis ikke som samboere. I lovgivningen er samboerdefinisjonen relativ, det vil si at hvem som anses som samboere, reguleres innenfor hver enkelt lov. Ekteskapsloven og regjeringens forslag til ny ekteskapslov Ekteskapet som institutt er regulert i ekteskapsloven av 1991 (Lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap). Ekteskapsloven har regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap, om formuesforholdet mellom ektefeller, om bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse. Etter gjeldende ekteskapslov kan likekjønnede ikke inngå ekteskap. På bakgrunn av et ikke-diskrimineringsperspektiv har regjeringen nylig fremmet forslag om felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par. Regjeringen vil sikre homofile og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent, samt aktivt motarbeide diskriminering. Regjeringen foreslår samtidig å oppheve partnerskapsloven når felles ekteskapslov eventuelt trer i kraft. Dette medfører at likekjønnede og ulikekjønnede vil kunne velge mellom de samme alternative samlivsformer, ugift samliv eller ekteskap. Ny ekteskapslov foreslås derfor endret slik at det fremgår klart at loven også gjelder to personer av samme kjønn. Forslag til endringer ellers i den nye ekteskapsloven er særlig knyttet til kirkelig vigsel, adopsjon, assistert befrukting og foreldreskap. Det åpnes for vigsel av likekjønnede par innenfor Den norske kirke og tros- og livssynssamfunn, men slik at det blir en vigselsrett og ikke en vigselsplikt. Videre foreslås endringer i adopsjonsloven som åpner for at homofile kan adoptere sammen. For ytterligere å oppnå like rettigheter for par uavhengig av kjønn, foreslås at bioteknologiloven endres slik at sæddonasjon også kan tilbys lesbiske par som er gift eller samboere i ekteskapsliknende forhold. Som følge av dette forslaget om assistert befruktning til lesbiske par, foreslås det videre at foreldreskapet etableres ved at den som er gift med moren ved barnets fødsel i tilfelle av assistert befruktning med ukjent donor, automatisk blir medmor på tilsvarende måte som gjeldende regler for fastsettelse av farskap ved assistert befruktning der paret er gift. Økonomi og formuesforhold Samboerskap Samboere har ingen økonomiske forpliktelser overfor hverandre. I utgangspunktet endrer ikke samboerskapet eierforholdene og/ eller formuesforholdene mellom partene. Ved samboerskap gjelder alminnelige formuerettslige regler. Ved samlivsbrudd er hovedregelen at hver beholder sin formue og sin gjeld i det økonomiske oppgjøret. Sameiegjenstander blir fordelt ut fra hvor stor andel de eier hver. Eierforholdene blir avgjørende for fordelingen, med mindre noe annet er bestemt ved avtale. Av bevismessige grunner vil også samboerkontrakter være nyttige og hensiktsmessige. En samboerkontrakt bidrar til å klargjøre eierforholdene, særlig også i sameiegjenstander. Det er særegent for både samboerskap og ekteskap at det er mulig å etablere sameie/medeiendomsrett ved indirekte bidrag til anskaffelse av eiendeler til felles personlig bruk, for Det er ingen generell likebehandling av samboere og ektefeller i lovgivningen. Side 14 ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008

JUSS Velger man å disponere over verdier i levende live overfor barn eller andre nærstående, må man ha et bevisst forhold til reglene om arveavgift. eksempel ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeid og forbruksutgifter. Ekteskap I ekteskap har begge parter plikt til å forsørge hverandre. Ved ekteskapsinngåelse vil ektefellene bli omfattet av ekteskapslovens regler som blant annet regulerer det økonomiske forholdet mellom ektefellene. Hovedregelen er felleseie, med mindre ektefellene avtaler noe annet. Avtaler mellom ektefeller om unntak fra deling følger av ekteskapsloven 42 (særeie). En slik avtale krever ektepakts form for å være gyldig. Skillet mellom felleseie og særeie har i det alt vesentlige bare betydning for oppgjøret ved ekteskapets opphør. Ved felleseie vil hovedregelen være likedeling av formuen etter fradrag for gjeld ved et økonomisk oppgjør, jf. ekteskapsloven 58. Selv om likedeling er hovedregelen, er en ektefelles adgang til å kreve skjevdeling betydelig utvidet ved gjeldende ekteskapslov. Med skjevdeling menes verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, og at slike midler kan kreves holdt utenfor delingen, jf. ekteskapsloven 59. Det er imidlertid verd å merke seg at skjevdelingsregelen ved felleseie er en ren verdiregel og ikke en adgang til å få uttak for eiendeler ved et skifteoppgjør. Et krav om skjevdeling kan også medføre bevisproblemer sammenlignet med formue som er særeie. Foreldreskap For gifte fedre følger farskapet automatisk av at de er gift med barnets mor. For samboere må farskapet erkjennes skriftlig, enten under svangerskapet eller etter at barnet er født. Foreldreskap kan også fastslås gjennom adopsjon. De rettsvirkningene som følger umiddelbart av foreldreskapet, er gjensidig arverett for barn og forelder etter arveloven og underholdsplikt etter barneloven kap. 8. Felles foreldreansvar følger av barneloven hvis foreldrene er gift eller samboere når barnet blir født. Felles foreldreansvar fortsetter etter samlivsbrudd hvis ikke annet blir bestemt i avtale eller av retten. Fast bosted har barnet hos begge så lenge foreldrene bor sammen. Bor de ikke sammen, må det tas stilling til hvor barnet skal bo fast og hvor mye samvær barnet skal ha med den forelder det ikke bor fast sammen med. Underholdsbidrag må også fastsettes. Det er barnelovens kapitler 5-8 som omhandler rettsvirkningene. ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008 Side 15

JUSS Adopsjon I henhold til adopsjonsloven er det bare ektefeller som har adgang til å adoptere sammen, jf. adopsjonsloven 5. Samboere er i henhold til denne bestemmelsen ikke gitt en slik adgang. Homofile par har således heller ikke adgang til å adoptere sammen i dag. Videre kan en ektefelle adoptere den annen ektefelles barn når denne samtykker til det, jf. adopsjonsloven 5 a første ledd. Ved lovendring 15. juni 2001 nr. 36 ble det innført adgang for stebarnsadopsjon i registrert partnerskap, jf. 5 a annet ledd. Endringen trådte i kraft 1. januar 2002. Familiegjenforening Retten til respekt for familieliv og privatliv, herunder seksuelle forhold, er beskyttet av EMK artikkel 8 (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen). Reglene om familiegjenforening er i norsk lovgivning regulert i utlendingsloven 8 og 9 og utlendingsforskriften 22-24. Både ektefeller og samboere har rett til familiegjenforening når vilkårene for øvrig foreligger. Arv Samboer har ikke arverettigheter etter førstavdøde. Samboeren har heller ikke rett til å sitte i uskiftet bo. Det vil si at den gjenlevende må skifte med arvinger ved dødsfall. Regjeringen har foreslått endringer i arveloven som gir rett til arv og uskifte for samboere. (Se artikkel om arveplanlegging og arveoppgjør i Samfunnsviteren nr. 1-2008.) Samboerens mulighet til å overta felles bolig og innbo til skiftetakst er til en viss grad sikret gjennom husstandsfellesskapsloven. Ektefeller har arverett etter hverandre. Ektefellen har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Er de nærmeste slektsarvingene foreldre eller avkom etter disse, har ektefellen rett på halvparten av arven. Ektefeller har uansett rett til en minstearv på 4 G hvis de har felles barn, og 6 G hvis de ikke har barn. Minstearven kan ikke tilsidesettes ved testament, og den går foran barns pliktdelsarv. Når en av ektefellene dør har den andre rett til å overta felleseie uskiftet overfor felles barn eller andre arvinger etter loven. Har førstavdøde særkullsbarn, må gjenlevende få samtykke fra særkullsbarnet (eller livsarving til særkullsbarn) for å beholde sin rett til uskifte. Ved uskifte kan fordelingen av arven etter førstavdøde utsettes til den gjenlevende gifter seg på nytt eller dør. Rådgiver Vi søker en samfunnsviter til en nyopprettet rådgiverstilling i foreningens sekretariat Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være knyttet til: Ønskede kvalifikasjoner: Nærmere opplysninger gis av: Søknadsfrist: 1. september 2008. Side 16 ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008

ARBEIDSLIV AFP-debatten har bevisstgjort eldre arbeidstakere Livet er mer enn å spille golf Norske arbeidstakere sier nå at de vil jobbe til de er 64 år. Det er en økning på ett år siden i fjor høst. Viljen til å jobbe lenger øker mest hos de eldste og de yngste arbeidstakerne. Det fremkommer i en spørreundersøkelse som Synovate har gjort for Senter for seniorpolitikk (SSP). - Det er ingen tvil om at vårens AFPdebatt og debatten om ny Folketrygd har ført til en kraftig bevisstgjøring av norske arbeidstakere, sier direktør Åsmund Lunde i SSP. Jobblyst etter 60 I gjennomsnitt svarer norske arbeidstakere at de kan tenke seg å gå av med pensjon når de er 64 år. Høsten 2007 svarte arbeidstakerne at de kunne tenke seg å jobbe til de ble 63 år, og høsten 2006 til de var 62. Arbeidstakere som er over 60 år sier nå at de ønsker å jobbe til de er 66 år. 52 prosent av alle arbeidstakere svarer nå at de kan tenke seg å jobbe selv etter at de har rett til pensjon, mot 45 prosent i november 2007. Hele 73 prosent av arbeidstakerne over 60 år svarer at de kan tenke seg dette. Den største økningen ser vi imidlertid blant de under 30 år, der 69 prosent nå sier at de kan tenke seg å fortsette i arbeid etter at de får rett til pensjon. Dette er hele 25 prosent mer enn i november 2007. - Tallene fra undersøkelsen viser at vi jobber i medvind. Det er sjelden man ser så store holdningsendringer i løpet av en såpass kort periode. AFP-debatten har helt klart bidratt til en bevisstgjøring. Livet er mer enn å spille golf. Stadig flere arbeidsgivere ser dessuten seniorene som viktige ressurspersoner og seniorene opplever dermed at det er meningsfullt å jobbe litt lenger, sier Lunde. Vi trenger arbeidskraft Nye tall fra NAV viser at Norge vil ha 120.000 færre arbeidstakere i 2030 enn vi har i dag. Samtidig øker aldersgruppen 62 67 år fra 220.000 i dag til 330.000 i 2030. - Det er bare de arbeidsgiverne som tar seniorpolitikk på alvor, som vil få nok arbeidskraft i fremtiden, sier Lunde. Det er ingen tvil om at vårens AFP-debatt og debatten om ny Folketrygd har ført til en kraftig bevisstgjøring av norske arbeidstakere, sier Åsmund Lunde, direktør i SSP. ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008 Side 17

FORSKNING - Miljøsaken er også et humanistisk anliggende Grønne bedrifter har adoptert miljøbevegelsens terminologi og lagt sin egen betydning inn i ordene, er konklusjonen i språkforsker Mark Browns nylig fullførte doktorgradsavhandling, Managing Nature - Business as Usual. Men denne språkforskeren går lenger enn selve språkanalysen. Han vil gjerne formidle sine funn inn i miljødebatten. Tekst: Torun Høgvold Enstad Foto: Illustrasjonsfoto Brown har analysert en enorm mengde skriftlig materiale fra nettsidene til 25 større selskaper og 37 miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner i Storbritannia. Databasen inkluderer navn som BP, Shell, Vodaphone, Greenpeace og Amnesty International. Hensikten var å forsøke å forstå hva slags tankegang som ligger bak det han kaller en kultur av grønt næringsliv, bedrifter som gjennom sin virksomhet har et miljøengasjement. Han har lett etter mønstre i hvordan disse bedriftene på den ene siden og miljøorganisasjonene på den andre siden bruker ordene. Undertittelen til avhandlingen er nettopp Patterns of wording and patterns of meaning in corporate environmental discourse. Brown starter med å trekke fram det engelske ordet risk, som er representert flere tusen ganger i det nedlastede materialet. - Når det gjelder miljøorganisasjonenes bruk av ordet risk, ser vi veldig ofte at de angir årsaken til risikoen og de konsekvensene som kan inntreffe dersom risikoen skulle bli til virkelighet, forteller han. I tekstene til grønt næringsliv, derimot, fant han veldig lite om slike årsaker og konsekvenser. Dette mønsteret går igjen i bruken av andre ord han har gransket. - Det denne delen av næringslivet er opptatt av, er det som viser hvordan de er i stand til å kontrollere og styre utviklingen slik at risikoen ikke blir til virkelighet, mener Brown. Han synes det er interessant å se hvordan to forskjellige kulturer med forskjellige holdninger og måter å tenke på, bruker de samme ordene på forskjellig vis. Ordkapring eller naturlig språkutvikling? Brown ønsket blant annet å teste en teori fremsatt av økonomen Richard Welford som går ut på at næringslivet har kapret miljøsaken og overtatt ordenes betydning. Men ingen eier et ords betydning ett ord kan ha mer enn én betydning, mener Brown. Det som har skjedd, er at en ny kultur har kommet inn på scenen og tatt i bruk ordene som tidligere kun ble brukt av miljøbevegelsen. Den nye kulturen forholder seg til en annen virkelighet og bruker derfor disse ordene på en annen måte. Dette er ifølge Brown en vanlig språklig prosess. Ordenes semantiske innhold forandrer seg over tid etter hvem som Mark Brown er førstelektor ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk ved Handelshøyskolen BI. Doktorgraden ble gjennomført ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo og skal forsvares fredag 27. juni, kl. 10.15 i Gamle festsal, Domus Academica. Foto: Torun Høgvold Enstad. bruker dem og hvilken sammenheng de brukes i. - Jeg finner at grønt næringsliv har utviklet sitt eget mønster for å forstå disse ordene, men miljøbevegelsen bruker fortsatt disse ordene og beholder sin betydning av dem. Ordene lever fortsatt i beste velgående innenfor miljøbevegelsen. Derfor kan man ikke snakke om en kapring av ordene, sier han. - Det som bekymrer meg, derimot, er at språkmønsterne som jeg finner, bekrefter det jeg kaller for innlemmelseshypotesen. Dette går ut på at naturens prosesser etter hvert blir integrert innenfor industriens produksjonsprosesser altså at de grønne bedriftenes bærekraftige kurs fører oss mot en fremtid hvor naturen styres av teknologi, sier Brown. Dette er i høyeste grad også interessant utenfor språkvitenskapen, ifølge den miljøengasjerte språkforskeren. Han Side 18 ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2008