Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk
Konferansen i Florø samler oppdrettere, forvaltning og forskere for å sette fokus på og diskutere miljøforhold i havbruksnæringa
Utfordringen: Framtidsrettet og bærekraftig produksjon
Muligheten: Norge - "verdens fremste sjømatnasjon" hh FHL mener at det er to viktige perspektiver: MATTILFØRSEL VERDISKAPING Norges rolle som tilførselsland av sjømat til en verden som mangler sjømat ift det helsemessige behovet for fisk Fiskeriressursene og kysten som grunnlag for økonomisk vekst, velferd, arbeid og bosetting i Norge
Hvorfor øke produksjonen? 1. Behov for økt mattilførsel globalt 2. Sjømat er en viktig del av løsningen Under 2% av matproduksjonen kommer fra havet. Andelen må økes. Helsemyndighetene anbefaler økt sjømatkonsum (et apropos: WHO advarer mot å ikke spise sjømat) 3. Norge har mulighet til å øke sjømattilførselen
Klok ressursbruk Lakseproduksjon er klok bruk av rårvareressurser Laks trenger mindre fôr for å vokse, forbruker mindre råvarer Tar vare på omega-3
Hva er smoltbehovet framover dersom anslått vekstpotensial kan realiseres? 1400 Utsatt smolt og estimert framtidig smoltbehov. 1200 1200 1000 800 660 730 600 Smoltbhov 400 200 250 269 307 0 2009 2010 2011 2025 2030 2050 Årstall
Robust og "kortreist" smolt bidrar til å redusere svinnet Kunnskap og dokumentasjon Styring og kontroll på alle ledd fram til smolt. Fokus på transport Er det samsvar mellom produksjon av smolt og slaktefisk pr fylke?
Fortsatt bærekraftig vekst betinger også smart bruk av vannressursene Nok vann? Resirkulering? Egen kraftproduksjon? Samarbeid med annen kraftproduksjon? Og slammet må i større grad håndteres og utnyttes
Slaktet kvantum laks (tonn rund vekt) Rømt laks (antall '000) O-visjon -det går rette veien Tall pr. 11.01.2013. Kilde: Fiskeridirektoratet 1300000 1100000 Slaktet kvantum Rømt laks 2000 1800 1600 900000 1400 1200 700000 500000 300000 100000 1000 800 600 400 200 0 År
Rømming regnbueørret 2001 2012 Oppdretternes innmeldte rømmingstall pr. 31.12.2012
Utfordringer og muligheter med NS 9416 Målet er "tette" anlegg og trygg levering Gjelder alle nye anlegg og all fisk i hele anlegget, til og med levering. Utgangspunkt for ny teknologi og nye løsninger? Foto: Fiskeridirektoratet
FHL tror også at endringer i driftsforskriften gir nye muligheter 55: Individvekt kan overstige 250 gram under gitte formål og begrensninger: Prøveordning etter dispensasjonssøknad Tiltaket skal gi fordeler i forhold til miljø, fiskehelse og fiskevelferd Kunnskap og erfaringer skal deles
Miljøfondet: tiltak i 60 vassdrag
Kunnskap vil fortsatt være selve nøkkelen Til å løse utfordringer og Til å se nye muligheter
Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring
MÅL: Vekst i norsk havbruksnæring til 2,7 millioner tonn laks og ørret i 2025. Dekker sjømatbehovet for nesten 100 millioner mennesker 56.000 årsverk og bidrag til BNP på 62 mrd finansiere om lag 65 % av sykehjemsplasser eller om lag 60 % av behovet for barnehageplasser i Norge i 2025 (dvs: mat og verdiskaping)
Akseptabel miljøpåvirkning All matproduksjon påvirkninger miljøet Havbruk er effektiv matproduksjon og har forholdsvis liten miljøpåvirkning Lakselus, rømming og fiskehelse fortsatt ikke løst, men kan løses gjennom fortsatt samarbeid, forskning og målrettede tiltak De operative målene må være målbare og baseres på indikatorer som havbruksnæringens aktører kan kontrollere Næringen skal arbeide innenfor rammene myndighetene setter for bærekraftig produksjon, og skal sette inn nødvendige tiltak for å sikre dette Miljøløftet sentralt i arbeidet
Rømming Nullvisjonen står fast Miljøløftet: lovpålagte krav, miljøfond, merking/sporing av oppdrettslaks Prinsipielt for steril fisk, mer forskning og utvikling før dette ev. kan tas i bruk Tiltakene, som både retter seg inn mot å hindre rømming og redusere negativ effekt i vassdragene, vil holde innslaget av rømt laks på et akseptabelt lavt nivå i vassdragene selv om produksjonen øker
Lakselus Hovedmål at lus ikke skal ha negativ påvirkning på ville fiskepopulasjoner eller på fisk i akvakultur. Forebygge sviktende effekt av legemidler mot lus. Over tid oppnådd gode resultater Har tro på at de tiltakene som allerede er igangsatt, med utvikling av nye ikkemedikamentelle metoder for forebygging og fjerning av lakselus, vil bidra til å holde lusenivåene tilstrekkelig lave med økt produksjon
Tap i produksjonen For store tap i produksjonen i form av dødelighet i dag Helsedatabase under etablering Tiltak for å redusere dødelighet: høyest mulig motstandskraft hos fisken gjennom avl, gode miljøforhold og fôring, forpliktende samarbeid mellom utøvere i geografisk områder En produksjonsvekst kan generelt innebære økte utfordringer med fiskehelse, men tiltakene som iverksettes, vil bidra til å redusere og sikre tilfredsstillende fiskehelse i produksjonen
Fôrråstoffer Fôrprodusentene krever at råstoffet er bærekraftig høstet og tar i økende grad i bruk miljøstandarder/merkeordninger Bruk av mel og olje i lakseproduksjon er klok ressursanvendelse Bruk av marint restråstoff til fiskefôrproduksjon har økt, betydelig potensialet for ytterligere økning Marint restråstoff som er egnet til bruk i fiskefôr, bør ikke brukes til biodrivstoff Intensivere arbeidet for et forbud mot utkast Ved å redusere utkast, utnytte restråstoffer bedre og øke innsatsen innen FoU for å utvikle alternative fôrkilder, vil en være i stand til å øke tilgangen på fôrkilder i takt med produksjonsveksten.
Næringssalter og IMTA Positiv konklusjon fra ekspertgruppen nedsatt av FKD Mulighet for å utnytte næringssalter og organisk materiale fra produksjon av laks og ørret som grunnlag for dyrking av andre organismer Integrert Multitrofisk Akvakultur (IMTA). Brukes som ingredienser i mat, i fôrproduksjon eller som biodrivstoff. Kan binde opp vesentlige mengder med CO 2 Må etableres en bred kompetanseplattform og gode rammebetingelser for å utvikle disse mulighetene
Areal Må settes av areal til havbruksformål Miljømessige vurderinger må avklares før areal avsettes Etableres jordvern Økning i produksjonen som skissert krever tilgang til ca. tre ganger mer areal, dvs. ca. 1,5 % av sjøareal innenfor grunnlinjen Bør etablere regionråd for å koordinere planlegging i sjø, gjennomgå eksisterende verneplaner og påse at gode sjøarealer avsettes til matproduksjon Inntektsstrømmen endres slik at større andel av skatter og avgifter tilfaller kommuner som setter av areal til havbruksnæringen Hensiktsmessig organisering av forvaltningsapparatet
Et nytt haveventyr August 2012: Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).
Potensial: 550 mrd NOK KILDE: Rapport 2012 fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).
Oppsummering- Hvordan sikre videre utvikling?
Vi trenger sjømat og næringsutvikling Takk for oppmerksomheten!