Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
Opplegg for forelesningen 1. Faghistorie: Norsk rettssosiologi 2. Faghistorie: Nordisk rettssosiologi 3. Hovedtemaer Velferdsstaten: En felles rettskultur, Rettslig styring, Rettsliggjøring, Inklusjon, eksklusjon, medlemskap Kjønn: Likhet versus likeverd. Definisjonsmakt.
Hva slags forskning? Rettsrealismen: En nøktern, rettspositivistisk og demokratisk rett, med vekt på lover som virker. Rettssosiologisk forskning en viktig del av rettsvitenskapen i Norden: - med forskning på rettens virkninger, intenderte og ikke intenderte, forskning på bruken av straff, sosialrett, rettshjelp, kvinnerett. Velferdssosiologien er opptatt av «Sosiologien retter oppmerksomheten mot hvordan mennesker samhandler, og hvordan menneskelig samhandling både former og formes av omgivelsene. Dette gjelder både på smågruppe- og samfunnsnivå, men også i organisasjoner både i arbeidslivet og ellers. Sosiologien tilbyr begreper og teoretiske perspektiver som kan benyttes for å analysere og forstå mennesker, organisasjoner og samfunn. «Se dette og dette.
Pensum Hydén, Håkan (2013): Klassisk nordisk retssociologi. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag: København, s. 101-118 Baier, Matthias Nyere Nordisk rettssociologi, i RETSSOCIOLOGI. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag:København, s. 139-161. S, Eva (2013) Feministisk rettsteori og rettssociologi. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver.hans Reitzels Forlag: København, s. 605-627. Generelt Thomas Mathiesen
1. Norsk Faghistorie
Rettssosiologi som «disiplin» her Før 2. verdenskrig: forelesninger i sosiologi av økonomer og jurister: Wilhelm Thagaard og Thomas Sinding. Hvem er rettssosiologene: Sosiologer, jurister, historikere, statsvitere, økonomer, filosofer, menn. Rettshjelps og fengselsforskning mest synlig. Vilhelm Aubert, Nils Christie, Thomas Mathisen. For en oversikt: her.
Lovers virkning Vilhelm Aubert om lovers virkning: Hushjelplovundersøkelsen (1948/52). Funn Lite kunnskap om loven Loven endret i liten grad praksis mellom partene. Mange kjente reglene, men ikke loven Svak sammenheng mellom kunnskap om loven og etterlevelse av den Årsaker til manglende etterlevelse Fordel ved manglende etterlevelse for begge parter Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og praktiske forhold Svake sanksjonsmuligheter Lovens symbolske funksjon viktigst ved vedtagelsen
Den juridiske profesjon Vilhelm Aubert: fra altmuligmann til spesialisert funksjonær i det skandinaviske velferdssamfunnet. Nye forvaltningsstater krevde nye former for kompetanse.
Konfliktløsning og straff (senere forelesning også) Aubert Verdi (uenighet om vurdering av gode) og interesse (knapphet)konflikt. Megling i par (partene blir enige, konsensus) og trekant (ekstern megling, domstol). Nils Christie: «Konflikt som Eiendom» (1976): Statens undertrykkende karakter, særlig ved bruk av fengselsstraff, rettsliggjøring/ jurister «stjeler» andres konflikter. Alternativ konfliktløsning: involvering og ansvar, Thomas Mathiesen Et menneskelig blikk på fanger-viktig å ta de svakestes parti, Makt og motmakt, f.eks. sivil ulydighet, - KROM
Klassisk og nyere rettshjelpsforskning Mathiesen (2011) Oppsøkende rettshjelpsarbeid, kombinert med forskning Oslo Eskeland/Finne Rettshjelp 1971; Troms Johnsen Retten til juridisk bistand 1987; Oslo Rettshjelp 1991/2001 Funn: Stort, udekket rettshjelpsbehov Størst rettshjelpsbehov hos svakerestilte grupper Latent behov Begrenset effekt av juridisk bistand kunne ikke håndtere underliggende sosiale problemer hos de svakest stilte. JUSS BUSS 2013: Tema: velferd og utlendingslovgivning
Kvinneretten som rettssosiologi Tove Stang Dahl (1985) grunnla kvinnerett som fag og trekker veksler på rettssosiologi, bl.a effektiviteten av likestillingslovgivningen, samspill mellom formell og reell rett, forholdet mellom rett og samfunn, samt rettspolitikk.
Alt var så mye bedre før? Aksjonsforskning og akademisering Pioneerene i samfunnsvitenskap ofte bakgrunn i motstandsbevegelsen. Mye synlighet i det norske samfunnet: «radikale stemmer» straff, prostitusjon, rus og overvåkning. Aksjonsforskning: En bytterrelasjon hvor man gir hjelp til gjengjeld for informasjon (Fri Rettshjelp) Eller går mer aktivt inn for å gjøre aktiviteten til gruppen bedre og mer effektiv (KROM, Norsk forening for kriminalreform).
2. Det nordiske perspektivet
Første periode: Eldre nordiske bidrag 1940-1970 Utviklingen av klassiske nordisk rettssosiologi: etableringen av velferdsstaten. Retten og dens funksjon. Perspektivendring mot rettssosiologi, fokus på empiriske metoder for å studere konkrete virkninger. Fire sentrale nordiske forskere i pensum: Geiger, Bentzon, Aubert og Stjernquist
Per Stjernquist: påvirkning og adferd Stjernquist (1912-2005) var spesielt opptatt av som styringsmekanisme. Undersøkelser av svensk skogvernslovgivning fra 1950-tallet Modell for å forstå hvordan retten påvirker forandringer i sosial adferd. Modellen legger blant annet vekt på psykologiske prosesser. Endres borgernes atferd seg faktisk av lovregler? Hva slags typer normer påvirker mest? påbud, forbud, tillatelser, formål, prosedural-lovgivning, symbol-lovgivning?
Agnete Weis Bentzon Grønlandsk rett (i Petersen 2014) Danmarks første kvinnelige professor i juss. Opptatt av rettspluralisme, rettsantropologi, og «levende rett». JUREX: en ekspedisjon for å kartlegge grønlandske rettstradisjoner, og skape grunnlag for implementering av ny lovgivning Grønlandsk rett: kollektivistisk, fremtidsrettet, fredsorientert, sosial Sosiale forhold: små samfunn, alle kjenner hverandre, gjensidig avhengighet. Fredsmodellen kontra konfliktmodellen Bruk av rettsantropologiske metoder (kartlegging av folks liv og normer) Kvinners rettigheter (i lokale kulturer),
Andre periode fra ca.1970-1990 Rettssosiologisk forskning knytter seg mer mot makrososiologiske problemstillinger og teorier, som eksempelvis marxistisk teori. Bevegelse mot studier av generelle trekk ved rettsutviklingen og rettens generelle samfunnsmessige funksjon. Men ikke entydig tendens- mange eksempler på forskning på velferdsrettslige reglers virkning fra perioden, eksempelvis rettshjelpsundersøkelsene. Perioden er også preget av tett kontakt mellom de nordiske forskningsmiljø.
Tredje periode fra 1990 tallet Tilbake til forskning på konkrete rettslige prosesser på mikronivå. Mangfold av teorier; økende interesse for kvalitative metoder, rettsantropologi og rettspluralisme. Fra generell samfunnsteori til rettssosiologisk orientert teoriutvikling: Globalisering og internasjonalisering, rettspluralisme. Faget preget av tidens sosiologiske strømminger, herunder postmodernisme og tenkere som Bourdieu, Foucault, Habermas, Luhmann og Teubner. Mindre nordisk fokus- partnerne er andre steder, arbeidsspråk er engelsk.
3. Retten og velferdsstaten
Stat, rett, borger «Det nordiske»: En felles rettskultur Velferdsstaten Retten som styringsredskap Rettsliggjøring Likhet versus likeverd Inklusjon, eksklusjon, medlemskap
Norden: en felles kultur? Lang tradisjon for en desentralisert samfunnsstruktur. Relativt stor grad av sosial likhet. Ikke-hierarkisk protestantisk folkekirke. Frie bønder (Adel i Danmark og Sverige). Demokratiske verdier. Kvinners frigjøring. Begrepet om «et samfunn».
Den nordiske modellen: institusjoner, likhet og tillit En sterk og samfunnsmessig orientert stat som intervenerer rettslig i den private rettslige sfære, - en økning av materielle rettslige normer. En kombinasjon av flere institusjoner i samfunnet som fungerer sammen: stat og kommuner, velferdsstat, universelle ytelser, - offentlige skoler, fagbevegelse, arbeidsliv, sivil-samfunn og frivillige organisasjoner, rettsstat, - lovgivningsorientert og pragmatisk
Det nordiske medborgerskapet («citizenship») Rettsstat, Menneskerettigheter Universelle, sosiale universelle ytelser Fagbevegelse Offentlig skole Arbeidslinje for menn og kvinner Kompromissbasert politikk.
Resultat: En nordisk modell for retten Høye ambisjoner for gjennomføringen av en omfattende velferdsstat med vekt på sosial likhet, omfordeling og sosiale rettigheter. En offentlig forvaltning som borgerne har tillit til. En materiell rettslig rasjonalitet : (velferdsstat)(forvaltning). Retten knyttes til oppnåelsen av bestemte samfunnsmessige formål, også ved bruk av kunnskapsbaserte standarder, (forvaltningsrett, miljørett).
Rettslig styring i velferdsstaten Velferdsstaten: Behov for å løse flere problemer på samfunnsnivå En mer aktiv stat som bruker ambisiøs formåls-orientert lovgivning, med rettslige og økonomiske virkemidler, på mange viktige områder som helse, sosiale tjenester, miljø, plan og bygg, likestilling, mv. Rettslig styring: lover brukes ikke bare til rettigheter og kontroll, - men også til å styre land og borgere, (fra formell til materiell rett). Lovene bygger på brede formål og bruk av standarder, og delegasjoner, - det forutsetter tillit i samfunnet, og til stat og forvaltning,: lovene intervenerer i borgernes liv på grunnlag av viktige formål, lovene regulerer felles tjenester i samfunnet: utdanning, helse, sosiale tjenester, vann, avfall, transport mv lovene bidrar til redistribusjon gjennom skatt og bevilgninger
Rettsliggjøring endrer retten Offentligrettslig lovgivning bruker ofte kunnskaps-baserte begreper og normer, og referer da til kunnskaper og ekspertise utenfor jussen. Tolkningen knyttes i stor grad til formålene (hva er et godt miljø, god helse, likestilling, konkurranse?). Lovgivningen får en annen form med vekt på formål, konsesjoner, tillatelser, delegasjoner til forvaltningsorganer - og organisering av sektorområder, (som f.eks. helse-området). Viktige endringer sammenlignet med en rent formell rett, der retten selv utvikler alle begrepene.
Styring og rettsliggjøring versus rettssikkerhet? Thomas Mathiesen er skeptisk til en omfattende rettsliggjøring fordi det kan tilsløre at utøvelsen av statens makt er politisk og interessebasert og ikke rettslig nøytral. Rettsanvendelse og rettens politiske funksjoner knyttes tettere sammen: Rett og politisk makt knyttes tettere sammen, f eks: antiterrorlovgivning, datalagring, - samtidig som de har helt ulike funksjoner. Rettens legitimitet endres og knyttes ikke bare til rettsstatlig tolkning og domstoler, men også til resultat og konsekvenser. Dette kan også være kontroversielt sett i forhold til rettens klassiske rettsstatlige idealer om forutberegnelighet, likhet og rettferdighet.
Oppsummert: Samfunnsutvikling produserer nye rettsformer Fra status-samfunn med vekt på slekt, familie, feudale relasjoner, Til rettsstats-samfunn og formell likhet, (avtale, straff) Til aktiv velferds- og reguleringsstat med omfattende materiell lovgivning, beskatning, omfordeling, omfattende felles sosiale tjenester, (sosialrett, miljørett, plan og bygn.-rett, helserett) Med også en markeds- og konkurranse-stat der stat og marked kombineres, (konkurranserett, forbruker-rett, anbudsrett) Og videre til et mer omfattende europeisk og internasjonalt samarbeid, (mr-loven, EØS, FN-konvensjoner, EMK, WTO)
Utfordringer for den nordiske modellen Er vi post-velferdsstat? Oljesmurt neoliberalisme? Korrupsjon? Velferdsstat, menneskerettighetsforpliktelser og migrasjon: hvem får adgang? Kampen mot terror: Rettssikkerhet og sikkerhet «humanitarian superpower» og nasjonalisme Teknologi- velferd, omsorg og overvåkning i «tillitssamfunn». Rettsikkerhets idealer: Hva blir så fokuset når man går bort fra forvaltningsrettssikkerhet til samfunnssikkerhet/rettssikkerhet?
4. Likhet, likeverd og kjønn
Hvordan språket former debatten Likhet (verdimessig) alle like mye verd, «samme» Likestilling (relasjonelt): forskjeller men menn og kvinner har like rettigheter, plikter og muligheter for å være økonomisk uavhenging, har omsorg for barn, delta i den offentlige og politiske sfære.
Privatlivet Forestillinger om «frihet» (frihet fra statlig inngrep som tidlig rettssikkerhetsprinsipp i den borgerlige rettsstaten). Historisk: retten gjorde kvinner avhenging av mannen (råderett, vergeinstitutt, hustrufradrag). Fortsatt strukturell usynliggjøring gjennom «Privatlivets fred» konsept vold, fordeling av omsorgsarbeid etc.
Kvinnerett Tradisjonell juridisk metode og samfunnsvitenskapelige metoder for å kartlegge lovers rettsvirkning og begrepsfeste og kategorisere rettsregler: Kjønnsnøytrale rettsregler men virker særbehandlende eller kjønnsspesifikt. Kjønnsspesifikke rettsregler (barsel- «glemt» i diskrimineringsloven!) Likestillingsregler
Tove Stang Dahl: «Kvinnerett» 1985 Standpunktfeminisme for «alle kvinner» Arbeid = lønnsarbeid usynliggjør kvinners arbeid! Kvinner har formelle rettigheter men menns perspektiver, normer strukturerer retten (Carol Smart)
«Kjønn» er lik kvinne: Spesifikke tema Kontantstøtte: effekt for ulike grupper. Kriminalisering og straffeforfølgning av voldtekt- av begge kjønn. Eggdonasjon versus sæddonasjon. Diskriminering versus barnets beste, religionsfrihet «mannsrettigheter»- Delt omsorg, foreldrepermisjon, rett til krisesenter. Gutters rett til utdanning. Levealder/kår/geografi? LGBT Au pair ordning- kjønnet diskriminering ved ikke-regulering av arbeid som kulturutveksling. Den juridiske profesjonen- mangel på kvinnelige partnere.
Kritiske spørsmål til det skandinaviske perspektivet: Arbeidslinjen og den «normale» rettferdigheten som ideal. Eksport av skandinaviske likestillingsideologi i bistand etc. Det opplyste «vi» redder «dem» (kvinner i sør, innvandrerkvinner som trenger rettighetsinformasjon i nord) Likehetsideal: en annen måte å usynliggjøre det som er annerledes? Skjult rasisme? Eller er det å ikke bry seg høylytt rasisme?