Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Rapport Undersøkelse om ikke-brukere av eldresenter 2007 De fleste hjemmeboende eldre er brukere av eldresentre. Denne rapporten setter søkelyset på ikke-brukerne. Årsaker til Ikke-bruk er enten at en ikke-kan eller ikke-ønsker å bruke eldresenter. Rapporten beskriver hva som må tii for at eldre som ikke-kan bruke eldresenter skal få adgang til tilbudene. Rapporten anbefaler eldre som ikke-ønsker å bruke eldresenter å gjøre seg kjent med eldresentre i god tid innen helse og sosialt nettverk svikter. Frivillig arbeid er en god måte å bli kjent med virksomheten ved eldresentrene.
Forord Helse- og velferdsetaten har på oppdrag fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester gjennomført en undersøkelse blant ikke brukere av eldresenter. Oppdraget er basert på vedtak i bystyret i sak 354/2005, Brukerundersøkelse ved Oslos eldresentre. Undersøkelsen er gjort parallelt med en brukerundersøkelse ved eldresentrene i Oslo (Brukerundersøkelse og kartlegging av eldresentrene i Oslo 2006 Helse- og velferdsetaten). Takk til arbeidsgruppen som har planlagt og gjennomført undersøkelsen! Thorild Garder, Nasjonalforeningen for folkehelsen Grethe Jensen, Engelsborg eldresenter Terje Bjørkto, Skøyen-Smestad seniorsenter Heidi K. Nordal, Manglerud eldresenter Dag Bredal, Seniorsaken Inger Hafsten, Helse- og velferdsetaten Vigdis Brit Skulberg, Helse- og velferdsetaten Eva Hurtig, Helse- og velferdsetaten Stor takk til dere som stilte opp i fokusgruppene og formidlet erfaringer og synspunkter om bruken av eldresenter! april 2007 3
Innhold FORORD...... 3 INNHOLD... 5 KONKLUSJONER... 6 To hovedårsaker til ikke-bruk av eldresenter... 6 De som ikke-kan bruke eldresenter......... 6 De som ikke-ønsker å bruke eldresenter... 7 Felles erfaringer fra moter i fokusgrupper........._... 7 VEIEN VIDERE... 9 Likt kontra likeverdig tilbud... 9 Metoder ved rekruttering av nye brukergrupper... 9 Seniorveilederens rolle - oppsøkende virksomhet... 10 Rekruttering av frivillige... 10 Mat som døråpner... I l Forebygging av uhelse og lokalsamfunnets engasjement er sentral i Statens Omsorgsplan og i Fo lkeh e lsepl an en... I I Innhold og benevnelse for virksomheten ved eldresentrene... 12 BAKGRUNN... 13 TIDLIGERE UNDERSØKELSER........................ 14 1. Bruk og ikke-bruk av eldresentre i to bydeler i Oslo i 2003... 14 2. Brukerundersøkelse og kartlegging av eldresentrenei Oslo 2006........ 17 Konklusjoner om ikke-brukere fra de to undersøkelsene...... 18 UNDERSØKELSE OM IKKE-BRUKERE AV ELDRESENTER 12007...20 Metode... 20 GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN... 22 1. Skrøpelige eldre_...._.... 22 2. Sosio-okonomisk vanskeligstilte eldre... 24 3. Eldre menn som er gift'samboer...... 25 4. Eldre ressurssterke personer... 27 5. Eldre fra etniske minoriteter..._... 29 REFERANSER...32 5
Konklusjoner Denne undersøkelsen om ikke-brukere av eldresenter gjennomført rundt årsskiftet 2006/2007 bekrefter og utfyller konklusjonene i to tidligere undersøkelser Bruk og ikke-bruk ai, eldresentre i to bydeler i Oslo 2003, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Brukerundersøkelse og kartlegging av eldresentrene i Oslo 2006. Helse- og velferdsetaten. To hovedårsaker til ikke-bruk av eldresenter Årsakene til ikke-bruk av eldresenter er delt opp i to hovedgrupper. Den ene omfatter årsaker som i hovedsak kan forklares av at personen ikke-kan benytte seg av tilbudene, mens den andre omfatter årsaker som i hovedsak kan forklares av at personen ikke-ønsker å benytte seg av tilbudene ved eldresentrene. Ved valg av deltakere til fokusgruppene i undersøkelsen 2007 er det tatt utgangspunkt i konklusjonene om hvilke grupper som er ikke-brukere av eldresentre fra undersøkelsen i 2003. De valgte fokusgruppene omfatter følgende grupper: skrøpelige eldre, vanskeligstilte eldre, eldre menn i parforhold. ressurssterke eldre og eldre fra etniske minoriteter. De som ikke-kan bruke eldresenter Denne grupperingen er også anvendelig for å beskrive ikke-brukerne i undersøkelsen 2007. Blant dem som opplever at de ikke-kan benytte seg av tilbudene ved eldresentre er mange av dem som inngår i gruppene skrøpelige og vanskeligstilte eldre. Det kan være både fysiske barrierer eller mentale sperrer som utgjør hindringer. Også blant de øvrige fokusgruppene inngår personer som ikke-kan. Det er personer som fortsatt er i arbeid og derfor er opptatt på dagtid, da de fleste eldresentrene er åpne. Eldre som pleier pårørender personer er hindret i å bruke eldresenter. Ytterligere en gruppe som ikke-kan er eldre fra etniske minoriteter. Der er det kulturforståelse og språkbarrierer som utgjør hindringer. Mange av dem som ikke-kan er ofte ensomme og isolerte på grunn av sykdom eller økonomi. Flere i denne gruppen i undersøkelsen uttrykker ønske om å bli 6
bruker. Det kreves tilrettelegging og tilpasning av tilbudene ved eldresentrene for at dette skal bli mulig. Aktuelle tilpasninger er: 1. Invitasjon til egne møter for ikke-brukere, egne møteledere, små grupper og små møterom 2. Eventuelt tilbud om ledsagere og transporttjeneste 3. Eventuelt fysisk tilrettelegging som hørselsslynger, ramper eller fjerning av terskler. 4. Informasjon, diskusjon og forberedelser av de faste brukerne om holdninger og åpenhet i forhold til nye brukere De som ikke-ønsker å bruke eldresenter Blant dem som opplever at de ikke-ønsker å bruke eldresenter er mange av de eldre som inngår i gruppene ressurssterke eldre og menn i parforhold. Disse eldre er aktive brukere av andre tilbud. De kan være opptatt av interesseorganisasjoner eller annen foreningsvirksomhet. De har et tett sosialt nettverk av venner og er ofte opptatt av familie og barnebarn. Mange bruker tiden på reiser og kulturaktiviteter utenfor eldresentrene. De som fortsatt er fysisk spreke kan bruke mye tid på stell av hjem, hage og hytte. I gruppen som ikke-ønsker å bruke eldresenter inngår også de som opplever at eldresentrene ikke har tilbud som passer for dem. Flere menn mener at tilbudene ikke passer helt for dem. Eldresenter som har startet spesiell virksomhet tilpasset menn har imidlertid fått flere brukere fra denne gruppen. Flere av dem som ikke-ønsker å være brukere av eldresenter vurderer likevel at eldresenter er en viktig virksomhet og at de vil bli brukere i fremtiden når helse og nettverk svikter. I brukerundersøkelsen 2006 gav en mann uttrykk for hvor viktig et eldresenter kan være i en livskrise. "Min sønn døde og min kone av dette. For å ikke å synes synd på meg selv begynte jeg å gå til eldresenteret og hjelpe andre" Erfaringer fra de skrøpelige eldre viser at det er viktig å gjøre seg kjent med eldresenter når en fortsatt er frisk, slik at det blir naturlig å utvide sin bruk av eldresenteret den dagen det oppstår behov for det. En god måte å bli kjent med eldresentervirksomheten er å bidra med frivillig arbeid. Mange som gjør frivillig innsats vitner om at det faktisk også gir dem selv økt livskvalitet. Felles erfaringer fra møter i fokusgrupper En felles erfaring fra alle fokusgruppene er at å samle personer rundt et måltid oppfattes meget positivt og fungerer som en døråpner for å løse opp stemning. 7
Tilbud av god og rimelig middagsmat er også en døråpner for å lokke mange av dem som i dag ikke ønsker å benytte seg av eldresentrene. 8
Veien videre Likt kontra likeverdig tilbud Flere av de gruppene som ikke-kan bruke eldresenter har en eller annen hindring for å kunne benytte seg av det åpne tilbudet ved eldresentrene. Eldresenter er ment å være et tilbud for alle hjemmeboende eldre. Virksomhetene bør derfor legge til rette for at også de som har hindringer kan benytte seg av tilbudene. Den offentlige forvaltningens ansvar i forhold til innvandrere er nedfelt i Stortingsmelding nr. 17 Om innvandring og det flerkulturelle Norge (Kommunal- og arbeidsdepartementet 1997). "Videre skal det sikres at helse- og omsorgstjenesten gir et likeverdig tilbud til personer med innvandrerbakgrunn. Tjenestene må også legges til rette for å kunne møte nye gruppers behov" (a.a. 2.7 s.17). Likeverdig tilbud må derfor ikke tolkes som bokstavlig likt tilbud. Det som passer for etnisk norske eldre fungerer kanskje ikke direkte for eldre fra etniske minoriteter. Eldre fra andre land er ikke kjent med den norske kulturen, de snakker ikke samme språk og har ikke et sosialt nettverk. Det trengs en tilrettelegging av tilbudene til eldre fra etniske minoriteter. Møtested for eldre fra etniske minoriteter hjelper disse å bli kjent med norsk kultur, skape tillit til det offentlige apparatet og å bygge opp et sosialt nettverk. "Likeverdig må ses som likeverd i å få en tjeneste som er tilpasset den enkeltes behov" (Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn s.105 2005 Hansen). Metoder ved rekruttering av nye brukergrupper Det byr på noen utfordringer å kunne tilby spennende og nye aktiviteter til spreke 60-åringer samtidig som skrøpelige og vanskeligstilte eldre også skal ha sin plass. Allerede i dag klarer flere eldresentre å ta imot brukere med skiftende bakgrunn og behov. Å ha en stor bredde i brukergruppen og i virksomheten krever god planlegging og organisering. Dette stiller store krav til ledelsen av eldresentervirksomheten. For å unngå konflikt mellom ulike tilbud kan ulike typer aktiviteter legges ved ulike tidspunkter på dagen og i uken. 9
Som nevnt kan en del grupper med nye brukere ha behov for fysisk tilrettelegging av lokalene og transporttjeneste. For en utvidet virksomhet med mange smågrupper med spesielle behov trengs mange gruppeledere. Her er det behov for samarbeid med eldreomsorgen i bydelen og ulike interesseorganisasjoner. Gode erfaringer fra metoden i den nå gjennomførte undersøkelsen blant ikkebrukere kan anbefales ved rekruttering av nye brukergrupper. Invitasjon av ulike fokusgrupper til møter for å drøfte ønsker og behov i forhold til eldresenteret viste seg å være en fremgangsrik metode. Det er også viktig å mobilisere flere frivillige til bestemte arbeidsoppgaver. Pensjonister med høy kompetanse og erfaring fra sitt tidligere arbeidsliv er en ressurs. Her finnes det gode erfaringer fra å etterlyse frivillig innsats fra personer med en spesifikk kompetanse. Seniorveilederens rolle - oppsøkende virksomhet Seniorveilederen i bydelen har en sentral rolle gjennom sin oppgave med oppsøkende virksomhet til eldre som ikke har kommunale tjenester i dag. I dialog med eldresentrene bør det utarbeides nye aktiviteter og tilbud til nye brukere som har behov for tilrettelagt virksomhet. Eldre som står i kø for dagsenterplass kan for eksempel få et godt tilbud med et tilrettelagt tilbud på et eldresenter, hjelp av transport, ledsager og middagsservering. Rekruttering av frivillige Eldresentrene kan ha en bred og mangfoldig virksomhet, fordi det finnes mange frivillige som kan gjøre en innsats. Undersøkelsen 2006 viste at 62 % av årsverkene gjøres av frivillige. For å kunne administrere en stor og frivillig virksomhet kreves fast bemanning som støtter opp de frivillige. Flere eldresentre har rapportert at det er en del problemer med å få nye frivillige fra de unge pensjonistene. Samtidig har denne rapporten vist at det er viktig for de unge pensjonistene å gjøre seg kjent med eldresentervirksomheten. I en tid da eldresentrene får mye positiv oppmerksomhet kan det være strategisk 10
riktig å gjennomføre en kampanje med formål å mobilisere flere yngre pensjonister som frivillige. En slik kampanje kan løfte frem følgende: Beskrivelse av spesifikke oppgaver som det ønskes bistand med. Åpning for at frivillige gis mulighet til å bidra kun de delene av året som de ikke er opptatt av andre ting. Fremheving av at det er viktig å bli kjent med eldresenter for eget fremtidige behov Det er morsomt og givende å gjøre en innsats som frivillig Mat som døråpner De fleste eldresentrene er allerede klar over hvor viktig det er å ha et bra tilbud på kafeen og middagsservering. En fortsatt satsing kan bidra til å trekke til seg nye og yngre pensjonistgrupper. I tillegg bygger en bevisst introduksjonsordning for nye brukergrupper på invitasjon til møter i små grupper med bespisning. Mange enslige eldre finner det kjedelig å spise mat alene og får ikke alltid spist variert og sunn mat. Her har eldresentrene en viktig rolle. For mange enslige eldre gir eldresenteret tilbud om middagsservering i et fellesskap. Eldresentrene bør tenke bevisst på at den maten som blir servert, for eksempel kan være det eneste varme måltidet som mange eldre får. Mattilbudet bør derfor planlegges godt ernæringsmessig. Eldresentrene oppfordres til å dele erfaringer og hente inspirasjon fra idebanken for mat i eldresenter, www.hev.oslo.kommune.no. Forebygging av uhelse og lokalsamfunnets engasjement er sentral i Statens Omsorgsplan og i Folkehelseplanen Eldresentrene er viktige i forhold til folkehelsen for eldre(folkehelseplanen for Oslo 2005-2008). I tillegg til mat og ernæring stimulerer mange tilbud til mental og fysisk aktivitet. Å fange opp ensomme og isolerte eldre med nye tilbud på eldresentrene som stimulerer til mer fysisk aktivitet. sosialt samvær og mental stimulans vil bedre helsen for utsatte grupper. Flere av bydelenes folkehelseprosjekter bør kunne kanaliseres til eldresentrene. Også her har seniorveilederen en viktig oppgave for sammen med eldre- Il
sentrene å planlegge for aktiviteter som stimulerer til økt folkehelse for eldre som i dag ikke nås av eldresentrenes tilbud. I Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening, Framtidas omsorgsutfordringer beskriver at antallet eldre vil øke stadig i planperioden. Det pekes på betydningen av å fortsatt være aktiv som pensjonist og den offentlige omsorgens ansvar for å stimulere og å legge til rette for en aktiv alderdom. Videre legges vekt på mat, måltider og et sunt kosthold. Omsorgsmeldingen fremholder at en god eldreomsorg krever innsats og støtte fra familie og lokalsamfunnet rundt de eldre. Det er derfor viktig å stimulere til frivillige arbeidsinnsatser. Både når det gjelder stimulering til en aktiv alderdom og å stimulere til frivillige innsatser fra lokalsamfunnet vil eldresentrene ha en sentral rolle. Innhold og benevnelse for virksomheten ved eldresentrene I flere år har det vært ført en debatt om navnevalg for den virksomhet som vi i dag kaller for eldresenter. Noen virksomheter har endret navnet til seniorsenter og opplever at det bedre appellerer til yngre grupper av pensjonister. Det er også diskutert å endre benevnelse til Møtested eller Treffpunkt. Det er imidlertid et ønske at eldresenter fortsatt er et møtested som er øremerket for personer som er godt voksne. Det er da vanskelig å finne en benevnelse som ikke krever en supplering med et begrep som peker til "eldre" personer, for eksempel Treffsted for eldre eller Møtested for seniorer. Noen eldresenter har utvidet tilbudene til personer 50+ for å kunne gi et tilbud også til eldre fra etniske minoriteter. I mange ikke-vestlige kulturer defineres personer 50+ som eldre. På de aktuelle eldresentrene har omdefinisjonen ikke gitt konsekvenser med stor pågang fra mange yngre etnisk norske brukere. Det føres også en diskusjon om det skal etableres nærmiljøsenter som inkluderer alle aldersgrupper. Det kan by på ekstra utfordringer å tilpasse et nærmiljøsenter til mer skrøpelige eldre, som mange ganger ikke klarer å forholde seg til at det skjer mange aktiviteter rundt dem. 12
Bakgrunn Eldresenter er et viktig tilbud for hjemmeboende eldre i Oslo. I senere tid er eldresentrenes virksomhet definert som en del av kommunens omsorgstilbud på det første trinnet i kommunens "omsorgstrapp" for eldre. I Folkehelseplanen er eldresentrenes tilbud fremhevet som viktige ved forebygging av uhelse for eldre. Eldresentrene i Oslo har en betydningsfull rolle som møtested og aktivitetssenter. Brukerundersøkelsen i 2006 viser at 54 % av alle over 65 år er brukere av tilbud i eldresentrene og at 97 % av brukerne er fornøyd. Kommunen ønsker å nå enda flere brukere med tilbudet. Flere eldregrupper bør kunne få en mer aktiv og sosialt rik hverdag gjennom bruk av eldresentrenes tilbud. Bystyret vedtok i sak 354/2005, Brukerundersøkelse ved Oslos eldresentre at det i tillegg til brukerundersøkelsen ved eldresentrene (Brukerundersøkelse og kartlegging av eldresentrene i Oslo 2006 Helse- og velferdsetaten) også skulle utføres en undersøkelse blant ikke-brukere av eldresentrene. Byrådet bes gjennomføre en brukerundersøkelse blant et utvalg av de mer enn 34 000 brukerne av Oslos eldresentre. Det foretasogså en undersøkelse blant eldre som ikke benytter seg av eldresentrene. Formålet med brukerundersøkelsen å synliggjøre og eventuelt bedre eldresentrenes tilbud til den eldre befolkningen i Oslo. Undersøkelsen blant ikke-brukere skal identifisere hvilke grupper som ikke er brukere av eldresentre og kartlegge hvorfor disse ikke er brukere. Videre skal den undersøke om en utvidelse i tilbudene vil gjøre virksomheten mer attraktiv for flere brukergrupper og om tiltak for å øke tilgjengelighet vil kunne muliggjøre for flere grupper å benytte seg av tilbudene. 13
Tidligere undersøkelser Denne undersøkelsen er gjennomført rundt årsskiftet 2006/2007 og er har tatt utgangspunkt i to tidligere undersøkelser Bruk og ikke-bruk av eldresentre i to bydeler i Oslo 2003, Nasjonalforeningen folkehelsen og Brukerundersokelse og kartlegging av eldresentrene i Oslo 2006, Helse- og velferdsetaten. Rapporten Bruk og ikke-bruk av eldresentre i to bydeler i Oslo 2003 (Nasjonalforeningen folkehelsen) beskriver resultatene av en spørreundersøkelse blant brukere og ikke-brukere ved to eldresentre, som driftes av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Undersøkelsen ble gjennomført blant den eldrebefolkningen, som inngår i brukergrunnlaget for Vinderen eldresenter i Bydel Vinderen og Grunerløkka eldresenter i Bydel Grunerløkka. Formålet med undersøkelsen var å få mer kunnskap om de personer som ikke er brukere av eldresentrenes tilbud. I regi av Helse- og velferdsetaten ble det foretatt en brukerundersøkelse ved alleldresentrene i 2006 (Brukerundersøkelse og kartlegging av eldresentrene i Oslo 2006 Helse- og velferdsetaten). Denne undersøkelsen gir først og fremst kunnskap om personer. som er brukere ved eldresentrene. Følgende benevnelser brukes videre i rapporten for å vise til disse tre undersøkelsene: 1. Undersøkelsen 2003 (Bruk og ikke-bruk av eldresentre i to bydeler i Oslo 2003) 2. Undersøkelsen 2006 (Brukerundersøkelse og kartlegging av eldresentreneioslo 2006) 3. Undersøkelsen 2007 (Undersøkelse om ikke-brukere av eldresenter 2007) Rapporten går først gjennom erfaringene fra de to tidligere undersøkelsene og presenterer deretter den nye undersøkelsen. 1. Bruk og ikke-bruk av eldresentre i to bydeler i Oslo i 2003 Undersøkelsen i 2003 ble besvart av ca. 300 personer. Utvalget av respondenter ble slumpmessig gjort fra lister over personer over 67 år i områdene rundt eldresentrene. Respondentene fikk seg tilsendt skjemaer med faste svaralternativer, som de fylte i og sendte tilbake. Undersøkelsen viste en del felles trekk for alle ikke-brukere. I tillegg ble det vist felles trekk for ikke-brukere i den enkelte bydel, som ble forklart med 14
ulikhet i sosioøkonomisk profil for bydelene. I henhold til Oslo kommunes helseprofil (Helseprofil for Oslo 2002) er helsetilstanden til eldre i Oslo øst dårligere enn i Oslo vest. Andelen svar var lavere fra eldre i Bydel Grunerløkka (24 %) enn fra Bydel Vinderen (54 %). Erfaringer viser at personer med lav sosioøkonomisk status i mindre grad svarer på spørreundersøkelser. En annen forklaring til den lave svarprosenten var at det i Bydel Grunerløkka bor flere eldre fra etniske minoriteter, som ikke hadde mulighet å svare på grunn av språkproblemer. Svarene fordeler seg med 30 % fra Grunerløkka og 70 % fra Vinderen. Blant dem som svarte var imidlertid andelen ikke-brukere fra bydelene mer lik, Grunerløkka (58 %) mot Vinderen (47 %). Årsak til ikke-bruk De viktigste årsakene til at respondentene var ikke-bruker av eldresenter var: Jeg har ikke tid (27 %), er ikke interessert (14 %), har ikke behov (10 %), dårlig helse (9 %), arbeider fortsatt (8 %), eldresenteret er ikke hyggelig (5 %), opptatt av familie (3 %), altfor mange gamle (3 %), mangler transport (2 er aktiv i pensjonistforening (2 %), er for ung (2 %). Årsaker til ikke-bruk ble delt opp grovt i to hovedgrupper - de årsaker som kan forklares av at respondenten ikke-vil og de årsaker som kan forklares av at respondenten ikke-kan. Svar som ble kategorisert under ikke-vil var har ikke tid, tilbudene passer ikke eller har ikke behov. Herunder lå svar som er opptatt av,familie og venner, steller hus, hage og hytte, reiser eller er fortatt i arbeid. Bydel Grunerløkka hadde signifikant flere som mente at tilbudet ikke passer for dem. Svar som ble kategorisert under "ikke-kan" var dårlig helse og kjenner ikke noen der, det vil si disse respondentene opplevde en høy fysisk eller mental terskel for å gå dit. Også blant disse var det flere fra Bydel Grunerløkka som oppga disse årsakene. Synspunkter på virksomheten Så godt som alle respondenter kjente til de aktuelle eldresentrene. De fleste var positive til virksomheten. En stor andel respondenter var opptatt av andre aktiviteter ved undersøkelsestidspunktet, men mente samtidig at eldresenter var en ressurs i fremtiden. Mange så for seg at eldresentrene kan være viktig i fremtiden. 15
Om brukerne Undersøkelsen 2003 viste at bruken av eldresenter øker med alder. Blant brukerne var kvinner hyppigere besøkerenn menn. Disse resultatene bekreftes av resultatene i undersøkelsen 2006. Undersøkelsen pekte på at spesialtilpassede tilbud ved eldresentrene bidro til å fange nye brukere blant ikke-brukerne. Som eksempel hadde Grunerløkka eldresenter klart å få en forholdsvis jevnere fordeling mellom menn og kvinner. gjennom at eldresenteret satset på spesiell virksomhet for menn, det så kalte Gubbelaget. Hvem er ikke-brukeren? Undersøkelsen 2003 viste at det er i større grad menn (58 %) enn kvinner som er ikke-brukere av eldresenter. Ikke-brukerne er oftere yngre fremfor eldre. Ikke-brukere er også i større grad samboende eller gift enn aleneboende. Kvinne Mann Alene Gift/samboer Alene Gift/samboer Bruker 60 52 51 39 Ikke-bruker 40 48 49 61 Kilde Bruk og ikke-bruk av eldresentre i to bydeler i Oslo 2003 Nasjonalforeningen for folkehelsen Undersøkelsen viste også at ikke-brukere heller ikke kjenner personer som er bruker av eldresentre. Av dem som oppga at de ikke brukte eldresenteret av helsemessige årsaker var en overvekt av personer med lav utdanning, høy alder og beboere fra Bydel Grunerløkka. Forslag til tiltak i undersøkelsen 2003 Rapporten oppsummerer og gir forslag til flere tiltak for fremtiden: Det bør settes inn tiltak for å engasjere flere brukere fra eldre 80+. Mange yngre pensjonister har et aktivt liv, mens de eldste mange ganger har behov for å bryte isolasjon og få fysisk, sosial og mental stimulans. Det bør fokuseres på hvordan en tar imot nye grupper brukere. Det kan være program for nye brukere. fadderordning og egne oppstartmøter. Det bør legges til rette for personer med dårlig helse for at de skal kunne dra nytte av tilbudet. Her kan det være viktig med transportordning. Det bør bygges opp tilbud til spesifikke målgrupper. for eksempel menn. Det bør startes prosjekter som fanger opp nye brukergrupper. Her nevnes innvandrere, synshemmede. Mange sier at de vil ta kontakt når helse og nettverk svikter. Det kan da bli for sent. Hvordan gjør eldresentrene sine tilbud kjent, slik at de yngre får 16
en tilknytning til sitt eldresenter? Muligens går det å rekruttere frivillige fra yngre pensjonister? En ytterligere diskusjon som tas opp er hvilken benevning som passer best for virksomheten. Mange eldresenter har skiftet navn til seniorsenter. Finnes det et navn som beskriver virksomheten bedre og fanger opp også nye eldregrupper? 2. Brukerundersøkelse og kartlegging av eldresentrene i Oslo 2006 I undersøkelsen 2006 ble det lagt ut skjemaer på alle eldresentre i tre uker. Det var ca. 2 800 personer som leverte svar på den skriftlige spørreundersøkelsen. Av disse mente 97 % at eldresenteret er viktig for dem og 93 % besøkte sitt eldresenter hver uke. Kartleggingen viste at 34 500 personer eller 54 % av Oslos eldre 65+ er brukere ved eldresentre. Om brukerne Av brukerne var 69 % kvinner. Aldersspredningen var stor og omfatteto generasjoner pensjonister, 65 % var mellom 71-85 år og 15 % var enten yngre eller eldre. Gjennomsnittelig alder var 77,9 år. Det var i større grad personer som bor alene som var brukere, 66 % bodde alene. De fleste (76 %) hadde god helse, samtidig som 23 % fikk hjembaserte tjenester. Den største gruppen, 47 %, hadde videregående skole, hvilket er i samsvar med gjennomsnittet for Oslo. Statistikk avdekket at eldre fra etniske minoriteter var en brukergruppe som var underrepresentert. Mange hadde brukt eldresenteret i lang tid. I alt 32 % hadde vært brukere i 6-10 år. Samtidig var 6 % nye brukere siste året, hvilket er en noe større andel enn andelen nytilkomne alderspensjonister i Oslo hvert år. Dette viser at det faktisk skjer nyrekruttering på eldresentrene. De fleste spaserte til sitt eldresenter, mens 5 % benyttet seg av bydelens/eldresenterets kjøretjeneste. Synspunkter på virksomheten Eldresenterets betydning økte med alder. De fleste over 80 år mente at eldresenteret var "meget viktig". De eldres bånd til sine eldresentre ble sterkere over tid. Etter ti års bruk, var eldresenteret "meget viktig" for de aller fleste. I alt 32 % i brukerundersøkelsen utførte eller hadde utført frivillig innsats i eldresenteret. 17
Mellom 77-89 % i brukerundersøkelsen gav en vurdering av eldresentrene som helhet. Av disse var 96-98 fornøyd eller meget fornøyd med aktivitetstilbudet totalt. åpningstider, informasjon om tilbud, eldresenterets lokaler og den fysiske tilgjengeligheten i eldresentrene. Spørsmål om kafeteriaens miljø. utvalg og variasjon på mat, frisør og fotpleie fikk vurdering fra 56-87 % og viste at de fleste hadde erfaring med disse tjenestene. Av dem som hadde vurdert de forskjellige tjenestene og tilbudene var 81-99 % meget fornøyd eller fornøyd. Kartleggingen viste også at flereldresentre har satt i gang pilotprosjekt med virksomhet for mer marginaliserte grupper. Disse omfattet mannsgrupper, grupper for mestring av sykdommer, møtesteder for etniske minoriteter og matvenner for isolerte eldre. Forslag til tiltak i undersøkelsen 2006 Rapporten gir anbefalinger når det gjelder utvikling av tilbud for å møte nye brukergrupper: utvikling av tilbud med spisegruppe på eldresenter inkludert transport og ledsager for ensomme og isolerte eldre utvikling av flereldresentre som møtesteder også for eldre fra etniske minoriteter videreføring av kompetanseheving av brukere og personale når det gjelder holdninger og mottagelse av nye besøkere transporttjeneste til dem som ikke kan gå til eldresenteret fortsette oppsøkende virksomhetil eldre som ikke er brukere av eldresentre og ikke har kommunale tjenester seniorveiledere i alle bydeler for oppsøkende virksomhet og sammen med eldresentrene utvikle tilbud for å fange opp nye brukergrupper fortsette etablering av grupper for mestring av sykdom, ulike livskriser og begynnende demens Konklusjoner om ikke-brukere fra de to undersøkelsene Undersøkelsene identifiserer noen grupper eldre som ikke-brukere av eldresentre. To hovedkategorier løftes frem. Den ene er de som ikke-vil (ikke-ønsker) og er opptatt av annet. Disse er ofte yngre, menn, gift/samboer og ressurssterke eldre med høy utdanning, god helse og stort sosialt nettverk. En annen gruppe er de som opplever at de ikke-kan. Disse omfatter personer med dårlig helse. personer med lav sosioøkonomisk status og eldre fra etniske minoriteter. 18
Eldre fra etniske minoriteter ble implisitt identifisert som ikke-brukere i undersøkelsen 2002. En av forklaringene til at det var færre svar fra Grunerløkka var at det bor en større andel eldre fra etniske minoriteter der og det ble antatt at disse i mindre utstrekning hadde anledning til å svare på spørreundersøkelser, spesielt på grunn av språkvansker. At eldre fra etniske minoriteter i stor grad er en ikke-brukergruppe bekreftes også statistisk i undersøkelsen i 2006. Begge undersøkelsene peker på at flere brukergrupper bør kunne ha nytte og glede av å benytte tilbud ved eldresentrene. Dette gjelder spesielt de gruppene som av ulike årsaker opplever hindringer for å kunne benytte seg av tilbudene. Det fremholdes også at de eldregruppene som er fullt opptatt av andre aktiviteter i dag burde gjøre seg bedre kjent med eldresentrene innen helse og nettverk svikter. Det foreslåes at en måte å bli kjent er å gjøre frivillig arbeid ved eldresentre. 19
Undersøkelse om ikke-brukere av eldresenter i 2007 Metode De to kvantitative undersøkelsene i 2002 og 2006 viser hvem som er brukere og ikke-brukere av eldresentre. Det vurderes ikke å være behov for ytterligere en kvantitativ undersøkelse. Den nye undersøkelsen tar derfor utgangspunkt i resultatene fra de tidligere undersøkelsene og følger opp disse med en kvalitativ undersøkelsesmetode. Den nye undersøkelsens mål er å gi en nærmere beskrivelse av ikke-brukeren og å finne utdypende forklaringer til at de ikke er brukere ved eldresentre. Undersøkelsen skal i tillegg belyse hvilke grupper av eldre personer som kan få en bedre livssituasjon ved bruk av eldresentre og hvordan tilbudet bor legges til rette for dem. Videre skal undersøkelsen gi anbefalinger om tiltak som kan lokke yngre og aktive brukergrupper for å i god tid bli kjent med tilbudene innen de får svekket helse og svekket sosialt nettverk. Metoden for den nye undersøkelsen er samtaler med fokusgrupper blant ulike grupper av ikke-brukere av eldresenter. Det ble opprettet en arbeidsgruppe med deltagere fra eldresentre (Skøyen/ Smestad eldresenter, Engelsborg eldresenter, Manglerud eldresenter), to frivillige organisasjoner med fokus på eldre (Nasjonalforeningen for folkehelsen, Seniorsaken) og Helse- og velferdsetaten. Arbeidsgruppen valgte strategi for gjennomførelsen, iverksatte selve undersøkelsen, analyserte resultatene og trakk konklusjoner. Endelig rapport er sammenstilt av Helse- og velferdsetaten. I de tidligere undersøkelsene ble følgende grupper identifisert som i større grad å være ikke-brukere av eldresentre: 1. Skrøpelige eldre. 2. Sosioøkonomisk vanskeligstilte eldre. 3. Eldre menn som er gift/samboer. 4. Eldre ressurssterke personer. 5. Eldre fra etniske minoriteter Skrøpelige eldre omfatter personer som har noen grad av uhelse og funksjonshemninger. Vanlige grupper er synshemmede og hørselshemmede. Det kan også være personer som er avhengig av avanserte hjelpemidler og medisiner, har hukommelsesvansker m.m. 20
Sosioøkonomisk vanskeligstilte eldre kan være de som har lav inntekt i kombinasjon med et svakt sosialt nettverk, noen med rusproblematikk eller psykiske plager. Eldre menn som er gift/samboer er i mindre grad ikke-brukere. Ressurssterke personer omfatter personer som har god økonomi, høy utdanning, et godt sosialt nettverk og en vel fylt timeplan. Eldre fra etniske minoriteter omfatter personer som har flyttet til Norge i voksen alder fra ikke-vestlige land. Følgende strategi ble utarbeidet: 1. Etablering av fokusgrupper med 5-7 personer 2. Invitasjon til møte på cirka to timer for diskusjon om eldre-/seniorsenter. Servering av mat og drikke for å skape en hyggelig og rolig innramming. 3. Innledning med informasjon om formålet med undersøkelsen 4. Samtaler rundt bestemte temaer. 5. Skriftlig referat fra undersøkelsen med oppsummering av samtalen Samtalene med fokusgrupper med ikke-brukere fikk følgende temaer: - Hva vet du om eldresenter? - Hvorfor bruker du ikke eldresenter? - Kjenner du andre som bruker eldresenter? - Hva ville gjøre at du gikk til et eldresenter? - Hvilke tilbud og tjenester ønsker du at et eldresenter har? 21
Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført for fire av gruppene rundt årsskiftet 2006/2007. Referatene er anonymisert, slik at deltagerne som personer ikke blir gjenkjent. Dette gjør at deltagerne snakker mer fritt. Ettersom fokusgruppene er små har vi til dels valgt å ikke oppgi hvor den enkelte gruppen ble etablert eller hvem som har hatt ansvar for den enkelte fokusgruppen. Referatene fra møtene med fokusgruppene har følgende innhold: Fokusgruppe og utvelgelse, presentasjon av deltagerne. Møtets gjennomføring Oppsummering av samtalene rundt de ulike temaene 1. Skrøpelige eldre Fokusgruppe og utvelgelse Det ble valgt å samle en gruppe personer med hørselshemninger. Landsforeningen for hørselshemmede ble kontaktet sammen med to likemenn. For å finne aktuelle ressurspersoner ble foreningens register benyttet. Ti personer ble valgt ut og fikk tilsendt invitasjonsbrev. Fire personer aksepterte invitasjonen. Gruppen omfatter tre kvinner og en mann, i alderen 65-89 år. Motet Deltakerne ble tatt i mot i døren da de kom, og ble deretter vist inn til rommet der møtet skulle være. Det ble servert smørbrød, vafler og kaffe. Møtet startet med felles spising og informasjon. Deltagerne undertegnet et samtykkeskjema. Deretter ble deltakerne intervjuet individuelt. Til slutt ble gruppen samlet og svarene ble diskuterte i fellesskap. Hva vet du om eldresenter? De fleste hadde vært en tur innom eldresenteret, men få visste særlig mye om senteret og hva som foregikk her. De hadde inntrykk av at det var et hyggelig sted å være, men at miljøet blant brukerne bestod av en del "klikker". 22
Kjenner du andre som bruker eldresenter? Tre av fire kjente flere av brukerne som gikk på eldresenteret. Hvorfor bruker du ikke eldresenter? Det kom frem at hørselshemmingen ofte hindret deltakerne i å delta i flere sosiale sammenhenger. Det ble blant annet trukket frem at noen unngår støne forsamlinger, å ta kontakt med nye mennesker og å dra på teater, konserter, foredrag eller annen underholdning. Flere av deltakerne trakk frem at de skulle ønske at folk var mer direkte i talemåten og var mer bevisst på artikulasjon. Noen ønsket også at hørselsslynger skulle bli mer utbredt, blant annet i teater. Hovedgrunnen til at deltakerne ikke brukte eldresenteret var et høyt støynivå. En kvinne fortalte blant annet at hun like godt kunne drikke kaffen sin hjemme. Noen kommenterte også at de syntes det vanskelig å komme i kontakt med nye mennesker på grunn av hørselshemmingen. Hva ville gjøre at du gikk til et eldresenter? En av deltakerne fortalte at samtalegrupper, som denne, var en fin måte å komme inn i miljøet på senteret. Da slapp de også å komme alene. Samtlige sa at senteret hadde et godt og variert tilbud, og de var ikke negative til å delta på aktivitetene eller kursene. De hadde ingen forslag til nye aktiviteter. Konklusjon Hørselsproblem er hovedgrunnen til at deltakerne er ikke-brukere av eldresenteret. Samtidig ser vi at det ofte kun er små justeringer som skal til for at høreapparatene fungerte optimalt. Hvis disse justeringene blir gjennomført er det stor mulighet for at de kan benytte seg av eldresenteret på lik linje med alle andre. Selv om kun fire av de I l som ble invitert møtte opp på møtet. var de som var til stede veldig fornøyde. De satt pris på at det hadde blitt satt fokus på deres gruppe. Ofte blir det lite fokus på hørselshemmede, siden gruppen er vanskelig å se med det blotte øye. Det synes som at fire personer egentlig var et fint antall å samles til et slikt møte, spesielt med tanke på at deltakerne var hørselshemmet. Det eneste negative med så få deltakere er at konklusjonen blir svekket. Deltakerne var interessert i å møtes ved en senere anledning. De ønsket å bli kontaktet når dette skulle bli aktuelt. 23
2. Sosioøkonomisk vanskeligstilte eldre Fokusgruppe og utvelgelse Personene ble tatt ut gjennom den kjennskapen seniorveilederen og sosionomen har via sitt arbeid, hvor de kommer i kontakt også med eldre som ikke benytter seg av eldresenteret. Åtte personer takket ja til invitasjonen. Tre ble personlig intervjuet og fem deltok i gruppesamtalen. Samtalen omfatter fem kvinner og tre menn, 70-89 år. Alle bor alene. Alle bor i utleieboliger, herav sju i kommunal bolig. En er ugift, to er enker/enkemenn og fem er skilt. De fleste har barn. I noen familier finnes rusproblemer. Alle har fått noe økonomisk ytelse fra kommunen som hostøtte, legat eller økonomisk sosialhjelp. Motet Det ble servert snitter. kaffe og drikke. Hva vet du om eldresenter? Alle er kjent med at det finnes eldresenter, men har varierende grad av kjennskap til tilbudet. Alle visste at det var kafeteria med rimelig mat og et sted for sosialt samvær. Det var et sted å bli kjent med andre. Noen kjente til at det arrangeres turer, musikkvelder, underholdning, data og trim. Fotpleie og frisør var også kjente tilbud. Sju oppgir at de kjenner til at det er klikker på eldresenteret og at disse holder sammen og ikke inkluderer andre. Kjenner du andre som bruker eldresenter? De fleste kjenner ikke noen brukere. Hvorfor bruker du ikke eldresenter? To er opptatt av andre ting som spill på bingo eller hest. En føler seg for ung og mener at de fleste er damer over 80 år som går der. Et par har hatt ekstra jobb, slik at de ikke har hatt behov for å gå på eldresenter. Flere oppgir at de ikke kjenner noen der, at de er sjenerte og gruer seg til å komme nye. De liker ikke store forsamlinger. De er redd for nysgjerrighet og sladder. En henviser til å ha overhørt en "utspørring" av en nykommer, noe som virket ubehagelig. Ble engstelig for å bli utsatt for det samme selv. 24
To har hatt en negativ opplevelse i sitt første besøk med eldresenteret. Det ble påpekt at sitteplassen var "reservert" for gamle brukere, dvs. de eldre hadde sine faste plasser. En oppgir at hun ikke vil gå til eldresenteret etter dette. Hva ville gjøre at du gikk til et eldresenter? Alle oppga at dersom de hadde noen de kjente å være sammen med ville de kunne tenke seg å bruke eldresenteret. En ønsker å sitte i et mindre rom, som ved denne gruppesamtalen. Alle synes det er viktig å bli godt mottatt. De var positive til en gruppe for nykommere. To mente at de ikke har tid til eller behov for eldresenter. Hvilke tilbud og tjenester ønsker du at et eldresenter har? En ønsket seg foredrag og byhistorie. Ellers var de samstemte om at tilbudet var godt, også for menn. Ingen hadde forslag til nye aktiviteter. Konklusjon og oppsummering Felles var at de ikke kjente noen bruker. Seks var positive til eldresenter. De synes det er vanskelig å gå alene. De oppga at de kan tenke seg å komme, om de kjenner noen der. Å bli godt mottatt er viktig. En positiv og inkluderende stemning fra dem som allerede bruker stedet er en viktig faktor for å føle seg velkommen. De har tidligere blitt oppfordret av sosionomen til å delta i aktiviteter som "gruppe for nye". Det hadde allikevel ikke ført frem så langt. Noen av deltakerne har lav sosial status, og det antas at livssituasjonen bidrar til at de opplever det som vanskelig å komme. Hovedparten av deltakerne hadde tenkt sg å bli bruker, men barrierene ved å være nykommer hadde holdt dem vekk til tross for forsøk på tilretteleggelse med blant annet grupper for nye. Det er fortsatt viktig å arbeide videre med å motivere dem som allerede bruker senteret til å ta godt imot nykommere. 3. Eldre menn som er gift/samboer Fokusgruppe og utvelgelse Fokusgruppen omfatter menn som lever i parforhold. Ved utvelgelsen av deltagere ble det brukt datalister over eldre i nærområdet av et eldresenter. Datalistene er basert på Folkeregisteret. Både personer som bor nær eldresenteret og personer som bor langt bort fra eldresenteret ble valgt ut. Dette for å se om 25
avstand til eldresenter har betydning. Det ble plukket ut 15 personer i alderen 70-75 år for telefonsamtale og det ble tatt kontakt med 11. Ved telefonkontakten ble det gitt informasjon om formålet med undersøkelsen, sjekket om personen passet inn i målgruppen og invitert til å komme til fokusgruppemøte. Disse telefonsamtalene gir også informasjon om gruppen. Derfor tas erfaringene fra disse samtalene med i beskrivelsen. Noen personer viste seg å falle utenfor målgruppen - er singel, bor på sykehjem, er allerede bruker. To hadde ikke tid, ettersom de fortsatt er i arbeid. De mente imidlertid at tilbudet er bra og at de ville ta kontakt når de slutter å jobbe. To oppgav at sykdom hindrer dem fra å bruke senteret (afasi). En sa seg være asosial men at konen er bruker. Kun to menn av 11 inviterte kom til gruppemøtet. Begge to er 73 år. gift, organisasjonsmennesker og har vært eller er engasjert i frivillige organisasjoner. Møtet Det ble servert fiskesuppe. Hva vet du om eldresenter? Begge to er kjent med eldresenter. De får utdelt program, som de også leser. Dette er den første gangen som de er på senteret. Hvorfor bruker du ikke eldresenter? Den ene mannen opplever seg som for gammel og mener at de fleste brukere er 50-60 år. Den andre mannen sier seg ikke ha tid og opplever seg å være for ung. Hans kone er bruker og han opplever at eldresenteret er hennes revir. Kjenner du andre som bruker eldresenter? Begge to kjenner personer som er brukere. Konen til en av mennene er bruker. Hva ville gjøre at du gikk til et eldresenter? De kan begge to tenke seg å bli brukere. En av dem kan tenke seg samarbeid med eldresenteret om å danne en ungdomsgruppe i nærmiljøet. Konklusjon Utvalget er veldig lite. Begge to vet å den ene siden hva et eldresenter er. å den andre siden er de ikke godt kjent med alle tilbud. 26
De er ambivalente til om de ønsker å bli brukere. De innrømmer at det er et godt tiltak og kan tenke seg å bli brukere senere. 4. Eldre ressurssterke personer Fokusgruppe og utvelgelse Utvalget er gjort på basis av invitasjon per e-post til ca 20 tillitspersoner i en interesseorganisasjon. De som meldte seg først, ble valgt. Gruppen har seks deltagere (fire menn og to kvinner). Aldersmessig er det en jevn fordeling fra 69 til 75 år. Felles for deltagerne er god utdannelse (professor, ambassadør, advokat, kirurg, journalist og sikkerhetssjef). Møtet Det ble servert lunsj og møtet varte i to timer. Hva vet du om eldresenter? Deltagerne hadde svært god kjennskap til eldresentre. Kunnskapen refererte seg til tre kilder. I. Flere av deltagerne har holdt foredrag eller underholdt på annen måte ved eldresentre i Oslo og omegn. 2. Et par av deltagerne hadde gått analytisk til verks og intervjuet senterledere som en forberedelse til fokusmøtet. 3. Ett av medlemmene har gjennomført en periode med deltagende observasjon ved et eldresenter i Oslo før møtet. Kunnskapene var til dels svært detaljerte. Deltagerne hadde registrert store forskjeller mellom sentrene med hensyn til atmosfære og kvaliteten på tilbudene. Oppfatningen var at god ledelser forutsetningen at sentret skal fungere. Et par av deltagerne hadde satt seg godt inn i utfordringene ved driften av et eldresenter. Man registrerte med tilfredshet at selv om økonomien ved flere av Oslos eldresentre fortsatt var anstrengt, syntes trusselen om nedleggelse nå å være borte. Det var bred enighet i gruppen om at eldresentre yter et viktig bidrag til folkehelsen og at det burde bli en lovfestet plikt for kommunene å sikre driften av eldresentre. Kjenner du andre som bruker eldresenter? Ikke alle i gruppen kjente noen som brukt eldresentre. Oppfatningen var at eldresenter var særlig viktig for mennesker som medisinsk sett var skrøpelige eller som mangler/har mistet et sosialt nettverk. Problemet for mange eldre er at de med økende skrøpelighet isolerer seg fra samfunnet, noe som medfører depresjoner, angst og gjerne spiseforstyrrelser. Sentrene med sine mange 27
møter, aktiviteter og kantine, kan skape trivsel og mulighet for å etablere nye nettverk. Hvorfor bruker ikke du eldresenter? Svarene er entydige: Ingen har tid. Livet er fullt av aktiviteter av alle slag. Alle har gode nettverk, noen er fortsatt i full jobb. Flere sier de foretrekker faglig fellesskap med tidligere kolleger. En av kvinnene i gruppen sa det slik: "Min erfaring fra eldresentre er at det blir mye stillesitting og prat om likegyldige ting'. Da hun ble pensjonist meldte hun seg inn i en kultur- og historieforening. Hun er stadig på reise - ofte til eksotiske reisemål. Krykker og rullatorer er en verden hun vil holde på avstand så lenge som mulig. En av mennene i gruppen sa: "Jeg har ikke noe der å gjøre. Etter at jeg ble pensjonist har jeg gjennomgått datakurs. lært meg å fotografere og tatt sertifikat for buss og lastebil'. En annen oppsummerte: "Vi er en privilegert gruppe mennesker med et stort sosialt og kulturelt nettverk. Vi har ikke behov for noe supplement til dette. og ingen ekstra innsats fra kommunen eller andre ville fått oss til å komme til et senter". Hva ville gjøre at du gikk til et eldresenter? Deltagerne synes å ha omtrent samme oppfatning: Forutsetningen for at de skal bruke eldresentret er at dagens årsaker til at de ikke bruker det faller bort, det vil si sosialt og kulturelt nettverk og god helse. Samtidig er det bred enighet i gruppen om at det er en sammenheng mellom å motta og å yte. Flere føler at deres holdning til eldresentrene er arrogant, og at det eksisterer en sosial forpliktelse for dem som har vært heldige med livet til å gi noe tilbake til andre som har vært mindre heldige. En av mennene i gruppen sier at han følte seg som en egoist ved ikke å bruke eldresentret. Derfor har han og kona registrert seg som brukere og kjøpt aksjer i et eldresenter. Formålet var å markere at de støtter eldresentrene, slik at de skal være der når den dagen kommer at de trenger det. Flere er allerede engasjert i ulike aktiviteter i forhold til et eldresenter, men diskusjonen viste at enda flere kunne tenke seg å melde seg som frivillige. Særlig kunne man tenke seg oppgaver i tilknytning til transport, foredrag, underholdning, organisering av aktiviteter. Enkelte med profesjonell bakgrunn kunne også tenke seg å følge opp seniorer medisinsk og psykologisk etter sykehusopphold eller andre prøvelser. Hvilke tilbud og tjenester ønsker du at et eldresenter har? Gruppen endte med denne konklusjonen på samtalen: Fordi uformelle kontakter er borte i samfunnet er isolasjon og ensomhet alderdommens forbannelser for mange. For de eldre som er friske og har kontaktnett kan alderdommen være en frihetens og gledens tid - du kan for første gang gjøre akkurat hva du vil. Men denne gleden kommer med en forutsetning. Store undersøkelser av hva lykke betyr for menneskene viser at en god selvfølelse er den viktigste 28
betingelsen. Da nytter det ikke å isolere seg og nekte å gjøre noe for andre mens man venter på den dagen da man selv har behov for hjelp. Det er ingen stor oppofrelse, for som alle har spilt i orkester vet - det er musikantene som har den største moroa. 5. Eldre fra etniske minoriteter Det viste seg å by på problemer med å samle en fokusgruppe av ikke-brukere med eldre fra etniske minoriteter. Det vil imidlertid gis en redegjørelse for forsøket med å samle gruppen. Tiltak for denne gruppen er allerede satt i gang i et eget prosjekt i 2006. 1 tråd med bystyresak 202/2004 Eldre med minoritetsbakgrunn ble det etablert et prosjekt i 2006 som satser på å etablere flere møtesteder for målgruppen. Ettersom man i dette prosjektet har tatt kontakt med mange eldre fra etniske minoriteter, som er ikke-brukere av eldresentre, vil erfaringene fra dette prosjektet erstatte samtalen med fokusgruppen. Fokusgruppe og utvelgelse Det ble valgt ut en fokusgruppe med 13 personer 62+ med utenlandsk opprinnelse fra Folkeregisteret. Disse ble kontaktet per telefon for å undersøke om de var interessert i å komme på et møte. Etter samtykke om deltagelse skulle det sendes et invitasjonsbrev med nærmere informasjon om møtet. Telefonsamtalene resulterte i at fem ikke svarte og at fire ikke var interessert. Av de fire som svarte var en interessert, to snakket dårlig norsk og en var ikke hjemme. Senere ble det ringt opp ytterligere ni personer med like dårlig resultater. Det ble ikke organisert noe møte, ettersom det var altfor få som var interessert. Telefonsamtalen gav følgende erfaringer. Det var vanskelig å samle eldre fra etniske minoriteter vinterstid, da flere var på besøk i hjemland. Flere var skeptisk til det offentlige? En må bruke minoritetsrådgivere som har kjennskap til den enkelte kulturen og som kan forklare på morsmålet. Andre kilder Svar på de problemstillingene som fokusgruppen skulle gi er søkt på en annen måte. 12006 ble det i Oslo kommune etablert et prosjekt med støtte fra IMDi Lokale motesteder for eldre med minoritetsetnisk bakgrunn med formål å etablere lokale møtesteder for eldre fra etniske minoriteter. Som bakgrunn ligger et vedtak i bystyret (Sak 202/2004 Eldre med minoritetsbakgrunn). Vedtaket innebærer det skal stimuleres til aktiviteter som retter seg mot eldre med minoritetsbakgrunn. Herunder skal det vurderes behov for forsøkprosjekter, der blant annet eldresentre tilrettelegges særskilt for eldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Gjennom det nevnte prosjektet er det i 2006 etablert to nye 29
møtesteder for eldre fra etniske minoriteter i tillegg til de to som har eksistert siden 1998. Prosjektet er dokumentert i statusrapporten Lokale motesteder for eldre fra etniske minoriteter Helse- og velferdsetaten 2006, som til dels gir svar på fokusgruppenes problemstillinger. Erfaringene er oppsummert under de enkelte rubrikkene, men er ikke svar på direkte spørsmål Hva vet du om eldresenter? De fleste eldre fra etniske minoriteter er ikke kjent med eldresenter. Eldresenter er et kulturfenomen som ikke finnes i alle land. Det er derfor viktig å gi informasjon om tilbudet. Et første skritt er tatt gjennom at informasjon om eldresentre er oversatt til 7 språk og kan hentes fra internett eller deles ut fra bydelene, se www.hev.oslo.kommune.no. Kjenner du andre som er bruker ved eldresenter? Ettersom denne gruppen ikke vet hva eldresenter er, så kjenner de ikke heller dem som er brukere av eldresenter. De som allerede er brukere på eksisterende møtesteder formidler kjennskap om tilbudet innad i sine miljøer, slik at flere blir brukere etter hvert. Noen bydeler har minoritetsrådgivere med ulik etnisk bakgrunn. Disse er blitt engasjert for å informere eldre fra eget etnisk nettverk vedrørende tilbud om nye møtested for eldre fra etniske minoriteter med godt resultat. Hvorfor bruker ikke du eldresenter? Når noen eldre fra etniske minoriteter har besøkt et eldresenter på egen hånd, så er det ikke lagt til rette for å ta imot. Det er ikke noen som møter opp eller kan kommunisere på eget språk. Eldresentrenes virksomhet er viktig i forhold til eldre fra etniske minoriteter. Disse eldre har ellers liten adgang til det norske samfunnet og et lite sosialt nettverk. Mange plages av uhelse og bør kunne dra nytte av folkehelsearbeidet i eldresentrene (Lokale motesteder for eldre fra etniske minoriteter Helse- og velferdsetaten 2006). Kartleggingen i 2006 viste at det i hovedsak var de to eldresentrene med program for eldre med minoritetsbakgrunn, Grønland flerkulturelt senter og Grunerløkka eldresenter, som hadde brukere fra etniske minoriteter. Kvinner fra etniske minoriteter er i større grad isolert i hjemmet. Når de engasjerer seg i en gruppe på et eldresenter har de behov for å motivere sin deltagelse med nytte i forhold til sin familie. Mange i det pakistanske miljøet sliter med diabetes. Derfor er de interessert i å få informasjon om helse og kosthold. Eldre kvinner i de minoritetsetniske miljøene fungerer som viktige rollemodeller når det gjelder å etablere nye kostvaner i hjemmet (Lokale møtesteder for eldre fra etniske minoriteter Helse- og velferdsetaten 2006). 30