STERKERE ENN AL-QAEDA.

m 42 20./21. oktober 2007 DN Magasinet [Dokumentar] For første gang siden 1986 bygges det nye atomreaktorer i Europa, og verdens største anlegg står snart ferdig i Finland. Ivrige sjeler vil starte i Norge også, men det vil koste minst 25 milliarder kroner. Klimakrisen har gitt CO2-fri atomkraft en ny sjanse. Bjørn Westlie og Elin Høyland (foto) Olkiluoto, Finland, Fensfeltet, Norge STERKERE ENN AL-QAEDA.Her skal den nye store atomreaktoren OL3 kapsles inn i betong og stål. Den skal tåle en fulltreffer av en Airbus 380 med fulle tanker om noen terrorister skulle få ideen Atomene s

43 m DN Magasinet 20./21. oktober 2007 NITTEN ØGLELIGNENDE KRA- NER stikker over 100 meter opp mot himmelen med bøyde hoder og ser ut som flyktninger fra Jurassic Park. To kasselignende rødbrune bygninger står ved siden av hverandre og gjemmer to atomreaktorer. En vindmølle prøver å fange vinden som blåser forbi. På øya Olkiluoto på den finske vestkysten er verdens mest moderne, største og kanskje sikreste atomreaktor under bygging, plassert ved siden av to som allerede er i drift. Den nye reaktoren Olkiluoto-3 som forkortes OL3 skal få skeptikerne til å svelge sin motstand mot alt som heter atomkraft. For i disse dager drømmer alle om energi som ikke skaper klimafarlige gasser, og da kan strøm skapt av atomer være svaret. m å forsøke å lage et atomsmell. Arbeidet begynte i 2005 og skal være ferdig i 2011. Klima for mer atomkraft. Atomkraft er en helt logisk løsning på de problemene vi står overfor. Vi kan ikke lenger satse på fossilt brensel og det er begrenset hvor mye vannkraft som kan bygges ut også i Norge. Vi finner vil også frigjøre oss fra gassen vi importerer fra Russland. Atomkraften er på vei tilbake det ser vi i hele verden, og det satses på ny teknologi, sier prosjektdirektør Martin Landtman. Han er ansatt i det finske selskapet TVO, selskapet som har fått franske Avera og tyske Siemens til å bygge den nye superreaktoren som skal gi strøm og kraft fra 2011. Bak TVO står 16 industri-og kraftselskaper som i stedet for aksjeutbytte får strøm til selvkost. I 1986 spredde farlige skyer seg fra Tsjernobyl. Utbyggingsplanene for nye reaktorer ble umiddelbart skrinlagt i hele Europa. Og det var situasjonen inntil for noen få år siden. Som første land i Europa kom Finland over sjokket, og det tok nesten 20 år. Og nå følger andre land etter. 32 nye reaktorer er under bygging i verden, syv av dem i Russland og seks i India. Frankrike er i gang med å bygge en reaktor til finske OL3, og flere EU-land blant andre Storbritannia planlegger å bygge nye reaktorer. Terrortrygg reaktor. Bottenhavet som lenger nord går over i Bottenviken ligger blank utenfor byggeplassen. Øyer og skjærgård med sommerhus og hytter omkranser den større øya Olkiluoto som er festet til fastlandet med en bro. To mil unna ligger den pittoreske byen Rauma med sin gamle og fredede trehusbebyggelse som står på Unescos verdensarvliste. Men ingenting er fredet på den store byggeplassen. Her vrimler 1600 mann fra mange land som små gule maur. Alt er gigantisk her. Kranene kan løfte 1200 tonn, en av dem var med hevingen av den russiske atomubåten «Kursk» som sank i Barentshavet i 2000. En kappe på 50 meter med betong og stål skal omslutte reaktoren. Den skal kunne stå imot et direkte treff av et Airbus 380-fly med fullastede tanker. Dette er den første reaktoren som har tatt konsekvensen av det som skjedde med World Trade Center i 2001. Reaktoren skal tåle et terrorangrep fra luften, forklarer Martin Landtman. Også grunnen under reaktoren er betydelig forsterket i forhold andre reaktorer. En ATOMKRAFT FOR EVIGHETEN. Martin Landtman har vært verftsdirektør hos Kværner i Finland og Tyskland. Nå bygger han verdens største atomreaktor i Olkiluoto i Finland. Polarsirkelen B o t t e n v i k e n Olkiluoto Bjørneborg Rauma Tammerfors Åbo Åland Helsingfors Finskebukta lår tilbake

m 44 20./21. oktober 2007 DN Magasinet [Atomene slår tilbake] såkalt nedsmelting, eller det som er kalt et «China syndrome», skal fanges opp. Tonn på tonn med betong og annen forsterkning skal holde OL3 på plass. Fra Kværner til OL3. I 23 år bygget Martin Landtman skip, men i 2003 sluttet han i Kværner for å jobbe for den finske atomindustrien. Jeg har bygget 100 skip og to atomdrevne ubåter, men dette er den første reaktoren, sier Landtman som i utgangspunktet ber maskiningeniør. Men nå leder han Finlands gjennom tidene dyreste byggeprosjekt. Tre milliarder euro eller 24 milliarder kroner kostet det i utgangspunktet. Forsinkelser, nye kravspesifikasjoner og uhell har plusset ytterligere flere hundre millioner kroner på regningen. Men TVO som kan oversettes til Industriens Kraft har nye planer, en reaktor til er under planlegging ved siden av der OL3 bygges. Og mens byggearbeidet på Olkiluoto nå går for fullt leter norske atomkraftentusiaster etter brennstoff til den atomindustrien de vil starte i Norge. Norsk kraft fra Tors hammer. Tikk, tikk, tikk, tikk. Vedvarende og økende knitring og tikking gir gjenlyd i en rød bergvegg. 12, 4, Åh 14, 6! Nei, nå er det over 16 mikrosievert, utbryter Ellen Egeland. Hun er 24 år gammel og nyutdannet kjernefysiker fra i år. Begeistret fører hun geigertelleren som måler radioaktiv stråling frem og tilbake over fjellsiden. For her i Fensfeltet ved kanten av Norsjø i Telemark er de ulike bergartene fulle av det radioaktive grunnstoffet thorium som kan brukes til å drive atomkraftverk. Thorium, som er oppkalt etter guden Tor, kan med fordel erstatte uran som de aller fleste atomkraftverkene bruker som brennstoff. Jeg har aldri vært nærmere radioaktivitet enn dette her, sier Ellen Egeland. Etter fem års studier ved NTNU er hun endelig i arbeid, ansatt i Thor Energy som vil bruke hennes kunnskaper til å drive ut energi av fjellet. Thor Energi er et av gründeren Alf Bjørseths mange datterselskaper. Bjørseth var mannen som gjorde solenergiselskapet Rec til en milliardbedrift. Nå går han videre og vil kommersialisere thorium som er en av Norges ubrukte ressurser. For her ikke langt fra Ulefoss finnes en av verdens største forekomster med fjell som kan brukes til atomkraft. Thorium har kommet i skyggen av uran som drivstoff i atomreaktorer. Grunnen til det er koblingen mellom atomindustrien og forsvarsindustrien. Uran er blitt foretrukket fordi slaggstoffet fra prosessen er plutonium som kan brukes til atombomber. Samtidig har atomindustrien skaffet seg selv urangruver. Kraftig reklame. Atomreaktorene på Olkiluoto er lydløse. Vindmøllen som er strategisk plassert rett bortenfor sender derimot fra susende lyder som for å si at den er der. I virkeligheten er vindkraft knapt et pust i sivet i forhold til atomkraft. En stor lystavle viser tall på hvor mye strøm de to atomreaktorene OL1 og OL2 har produsert i løpet av året og nederst JAKTEN PÅ THO- RIUMAtomfysiker Ellen Egeland vil vise hvor mye radioaktivt thorium det er her i Fensfeltet mellom Gvarv og Ulefoss i Telemark. Henning Reier-Nilsen og Bård Bergfald også fra Thor Energy vil bruke den radioaktive kraften her til å drive atomreaktorer i Norge.

45 m DN Magasinet 20./21. oktober 2007 Notodden Fensfeltet OSLO Drammen Arendal Tønsberg Moss Skien Fredrikstad Larvik Porsgrunn I dette feltet kan det hentes ut strøm for hele Norge i 10.000 år Bård Bergfald styremedlem, Thor Energy GJEMT KRAFT. I Fensfeltet er det mange radioaktive bergarter med thorium. Her er det bergarten søvitt som er oppkalt etter en gård i nærheten som testes med geigertelleren.

m 46 20./21. oktober 2007 DN Magasinet [Atomene slår tilbake] GRØNN PROTEST. I mai og juni i år aksjonerte Greenpeace i Finland mot byggingen av OL3. De klatret 80 meter opp i en av de 19 kranene på byggeplassen. FOTO: NICK COBBING/GREENPEACE står det med like lysende skrift hvor lite vindmøllen har fått til. Det denne vindmøllen produserer på ett år produserer den reaktoren der på tre timer, forklarer ingeniør og informasjonssjef Käthe Sarparanta og peker opp mot den ene av reaktorene. OL3 vil gi like mye strøm på ett år som det 1600 vindmøller gjør. Vannet som har kjølt ned prosessene i reaktoren pumpes varmt ut i sjøen like ved. Også det gir interessante effekter. Det dyrkes vindruer utenfor i et drivhus. Vindruene blir til vin, og som ren reklame for at kjølevannet er fritt for radioaktivitet, har vinen naturligvis fått navnet «Chateu Olkiluoto». Også kreps har fått gode livsvilkår her. Inne i reaktorbygningen til OL2 er det ikke mye å se. I midten er et stort, irrgrønt basseng med mange brukte uranstaver og en nedsenket reaktor. Høye trapper, tomme ganger og rom, det er ikke mange mennesker som trengs for å drive et atomkraftverk. URANSTAVENE. Alt brukt uran skal lagres dypt nede i fjellgrunnen i nærheten av produksjonsanlegget. KALDE FAKTA. Så mange megawatt har de to eksisterende reaktorene i Olkiluoto produsert i år. Nederst er tallet for vindmøllen ved siden av. MOTSTANDER. OL3 blir den største reaktoren i verden. Konsekvensene blir derfor ekstra store hvis noe går galt, sier Lauri Myllyvirta i Greenpeace. SPIN-OFF. I varmen fra reaktorenes spillvann dyrkes det vindruer og avles frem kreps.

Vi kommer til å utvikle reaktorer som kommer til å brenne opp og bruke sitt eget avfall. Men det vil ta mange år Jon Samseth, professor i fysikk og kjemi 47 m DN Magasinet 20./21. oktober 2007 Det er tryggere å være her enn å kjøre bil hjem, forklarer Marko Salonen. I syv år har han gått skift i kontrollrommet. Evige stråler. Høye furutrær dekker store deler av Olkiluoto. Og der skogen litt nærmere fastlandet tetner til, skal det sprenges ut en stor farlig grav. Opptil 520 meter dypt nede i granitten skal det strålefarlige, brukte uranet fra atomkraftverkene gjemmes og kapsles inn. Fra 2020 skal alt finsk atomavfall lagres der i et sinnrikt system av sjakter og tunneler. I Sverige leter flere tusen tonn med atomavfall etter sted å være ingen vil ha det der de bor. Men finnene har bestemt seg. Riksdagen har avgjort med 159 mot tre stemmer at det er her i Olkiluoto avfallet skal lagres. Lokalt har det heller ikke vært motstand. Både kraftverket og det nye avfallsanlegget betyr arbeidsplasser og det trengs i Finland, ikke minst her langs kysten. Men uranavfallet er strålefarlig ikke bare i tusener av år, men i millioner av år. Det skal ligge her til evig tid, sier Käthe Sarparanta. Hvor lenge er det? Det skal ligge her for alltid! Kraftfull motstand. I mai i år snek fem Greenpeace-aktivister pluss en fotograf seg inn på byggeplassen ved OL3-reaktoren. Deretter klatret de 80 meter opp i en av de store kranene. Der ble de sittende i hele fem dager i protest mot det som skjedde under bena på dem. Politiet kom, men de lot dem sitte der til de ble nødt til å klatre ned. Det ble for høyt for politiet, for aktivistene gjorde det klart at de ville klatre enda lengre opp i den 120 meter høye kranen de hadde valgt til sin protestaksjon. Vi var jo vant til å klatre i fjell, forklarer Lauri Myllyvirta. Han er energitalsmann i Greenpeace i Finland og var med på aksjonen. Den nye reaktoren hjelper ikke Finland til å oppfylle Kyoto-avtalen eller til å kutte CO 2 - utslippene. Politikerne og industrien bruker utbyggingen til å unnskylde at Finland ikke gjøre mer. Det har ført til at vi ikke har satset nok på alternative energimuligheter. Bare se på det faktum at Finland, som er det kaldeste landet i Norden, også har de minst varmeisolerte husene, sier Lauri Myllyvirta. Han lar seg ikke lokke med at atomkraft er CO 2 -utslippsfritt. Hovedproblemet er fortsatt sikkerheten. Risikoen øker. OL3 blir den største reaktoren i verden, det betyr mer farlig brensel og mer farlig avfall. Konsekvensene om det går feil blir derfor ekstra store, sier Lauri Myllyvirta som ikke er redd for å klatre i flere kraner om det skulle bli nødvendig. Strøm i 10.000 år. Geigertelleren får ingen pauser. Det er mer radioaktiv stråling her ute på Fensfeltet i Telemark enn inne i atomkraftverket i Olkiluoto i Finland. Bård Bergfald er i sitt ess. Han peker ivrig. Han har store visjoner. Tenk at det var en stor vulkan her for 580 millioner år siden. Vi er nå midt inne i det som var magmakammeret i vulkanen. Det er 2,5 kilometer i diameter. I dette feltet kan det hentes ut strøm for hele Norge i 10 000 år, utbryter Bergfald. Selv er han styremedlem i Thor Energy og har 20 års praktisk arbeidserfaring med miljøkjemi. Den vulkanske kraften som engang ble forløst her skal om Thor Energy får det til gjenopplives og altså bli til strøm i de tusen hjem. Om alt går etter planen kan vi starte opp i 2017 med en reaktor som kan gi ti terawatt energi. Investeringen vil være på rundt 25 milliarder kroner og vi tenker oss at flere industribedrifter og andre vil stille seg bak dette, sier Bård Bergfald. Han har mest tro på at et slikt anlegg må legges inne i et fjell. Men hvor det blir er det altfor tidlig å si noe om. Grønnere atomkraft? I ti år arbeidet Bård Bergfald for miljøstiftelsen Bellona som er imot atomkraft. Nå arbeider han entusiastisk for atomkraft men vel å merke for atomkraft med thorium. Selv sier han at han ikke ville ha arbeidet for et selskap som vil etablere et kraftverk basert på uran. Thorium er mer miljøvennlig. Man unngår plutonium og thorium fører heller ikke til så mye farlig avfall som en uranreaktorer. Til nå har det å snakke om atomkraft i Norge nesten vært bortkastet. Atomkraft er blitt sett på som lillebroren til atombombene, og det vil vi ikke ha. Dessuten har vi alltid hatt nok vannkraft. Men nå er tiden inne, hevder Thor Energy som har planene klare. Selskapet rekrutterer eksperter over en lav sko. Atomfysikeren Ellen 32 nye reaktorer under bygging Totalt finnes det 439 atomreaktorer i verden. I tillegg er disse 32 under bygging: Russland: 7 India: 6 Kina: 5 Taiwan: 2 Bulgaria: 2 Sør-Korea: 2 Ukraina: 2 Argentina: 1 Finland: 1 Frankrike: 1 Iran: 1 Japan: 1 Pakistan: 1 Statsminister Gordon Brown vil at Storbritannia skal satse stort på atomkraft og vil bygge mange nye reaktorer. Men noen tall finnes ennå ikke. Reaktorene som er under bygging i Frankrike og Finland er de første som bygges i Europa siden 1986. Kilde: IAEA Egeland understreker derfor at det største problemet med å komme i gang ikke er av teknisk art. Det fungerer, sier hun. Den store bøygen er å få et ja fra politikere både på Stortinget og lokalt. De store naturvernorganisasjonene vil etter alt å dømme kjempe imot. Vår utfordring er å få aksept for at Norge trenger atomkraft. Det er naturligvis andre utfordringer også, men ved hjelp av ny teknologi og ved å utvikle eksisterende teknologi kan de løses, sier Ellen Egeland. «Alle må ha a-kraft». Martin Landtman er ikke i tvil om Norge på sikt blir nødt til å satse på atomkraft. Landtman er en polemiker og vil sparke litt i Norge som er selvfornøyd og godt forsynt med både vann og gass. Det er ingen løsning å rense CO 2 som Norge gjør. Lagre CO 2 i fjellet? Det kommer til å sive ut igjen og da er dere like langt, sier han. Men i land hvor det har vært tabu å snakke om atomkraft er det ikke bare å kjøpe seg kompetanse og teknologi selv om man har mye penger, sier Martin Landtman og ler med skadefryd. Han advarer samtidig de norske entusiastene mot å være for optimistiske. Steget fra teknologiutvikling i denne industrien til kommersiell drift er meget lang, sier han. Martin Landtman har ingen tro på at Finland blir det eneste landet i Norden med atomkraft. Sverige har bestemt i en folkeavstemning at alle landets atomreaktorer skal stoppe innen 2010. Sverige er i ferd med å bygge opp produksjonskapasitet og øker produksjonen av strøm med atomkraft. Det blir ikke enkelt å stoppe alt i løpet av litt over to år. Åpning for ny atomkraft. Forbruket av kraft vil fortsette å øke i Norge. Det peker en rekke prognoser på. Det betyr at det trengs mer kraft. Spørsmålet er hvor den kraften skal komme fra. Både vannkraft og gasskraft er jo eksportvarer. I slutten av året vil det såkalte thoriumutvalget som Norges forskningsråd har nedsatt, komme med sin konklusjon om mulighetene for å starte en industri med hjelp av thorium. Er deres konklusjon positiv, kan det åpne dørene for Thor Energy. Norsk atomkraft og bruken av thorium ble diskutert under Energidagene i Oslo denne uken. Professor Jon Samseth er dobbeltprofessor i fysikk og kjemi. Han ivret for atomkraft i Norge på konferansen. Både prismessig og utslippsmessig er atomkraft det beste alternativet, understreker han overfor Dagens Næringsliv. Hans poeng er at det ikke er mulig å bygge ut mer vannkraft i Norge på grunn av vernekrav. Han tror heller ikke at gassen kommer til å bli konkurransemessig billig nok for norsk industri. Vi er nødt til å se dette med atomkraft i et langt perspektiv. Vi kommer til å utvikle reaktorer som kommer til å brenne opp og bruke sitt eget avfall. Men det vil ta mange år, sier professor Jon Samseth. I Finland er det full fart på Olkiluoto. Enten Norge liker det eller ikke, finnes det allerede strøm fra atomreaktorer i det åpne nordiske kraftmarkedet. Og når OL3 er satt i drift, vil enda mer av det samme komme til en lyspære nær deg. Atomkraften er kommet for å bli enten vi vil eller ikke. m bjorn.westlie@dn.no