Landskonferanse faglig forum for formannskapssekretærer 26.05. 2016 Eva Rueslåtten, Akershus fylkeskommune Regionreform Hva nå?
Noen hovedpunkter Føringer for reformen Storting, KMD, fylkesordførerne Utfordringer i offentlig forvaltning Meld. St. 22 (2015 2016) Rolle, myndighet og oppgaver Regionenes samfunnsutviklerrolle Snakk med nabo n Videre prosess og framdrift
Bakgrunn/rammene for arbeidet i 2014-2016 Meld. St 14 (2014-2015)Kap. 6: Regionalt folkevalgt nivå Innst. S. 333 (2014-2015) fra kommunal og forvaltningskomiteen juni 2015 Meld. St. 22 Nye folkevalgte regioner Fylkeskommunenes naboprat: frist høst 2016
Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet tok initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe i regi av Østlandssamarbeidet i januar 2015 Arbeidsgruppen har bestått av deltakere fra fylkeskommunene Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark, Hedmark, Oppland og Akershus og fra Oslo Akershus fylkeskommune har hatt sekretariatsog koordineringsansvar for arbeidsgruppa med fylkesdirektør Knut Sletta som leder av arbeidsgruppa
4 delrapporter er utarbeidet 1. Hvordan utvikle sterke regioner på Østlandet fordeler og ulemper ved alternative løsninger vurdering av alternative politikkområder 2. Regionreformen funksjon, rolle og oppgaver til regionalt folkevalgt nivå 3. Regionreformen innspill til 5 tema Samferdsel, kulturfeltet, integrering, barnevern og skolehelsetjenesten 4. Næringsutvikling tilrettelegging gjennom samhandling
Politiske uttalelser fra fylkeskommunene: 2016-05 Høringsuttalelse til Medl St, 22 (2015-2016) 2016-01 Om samfersdel, kultur, integrering mm. 2015-11 Funksjoner og oppgaver til regionalt nivå 2015-06 Nye oppgaver og mer ansvar til regionnivået 2015-04 Innspill til kommunal og forvaltningskomiteen Uttalelsene er tilgjengelig på www.ostlandssamarbeidet.no
Hovedprinsipper for oppgavefordeling i Meld.St. 14 (2014-2015) og Innstill. 333 Oppgaver legges til lavest mulig effektive nivå Staten ivaretar oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet Oppgaver som forutsetter lokal kunnskap legges til regionale eller kommunalt nivå
Stortingets merknad I den regionale stat/fylkesmannen i utgangspunktet skal ha ansvar knyttet til tilsyn, kontroll og beredskap og noen veiledningsoppgaver. Oppgaver som legger til rette for bruk av politisk skjønn kan som hovedregel vurderes med sikte på overføring til regionalt folkevalgt nivå. Det bør vurderes å begrense fylkesmennenes oppgaver innenfor næringsutvikling og veiledning av kommunene som samfunnsutviklere."
Stortingets merknad II Vurdere om kan overføres til regionalt folkevalgt nivå: a) vurdering av fylkesvegene etter forvaltningsreformen fra 2010. Større veger med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten som en del av denne vurderingen b) landbruksoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene c) klima- og miljøoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene d) styrking av de regionale forskningsfondene e) fordeling av relevante prosjektmidler f) oppgaver på integreringsområdet som i dag ligger hos IMDI og som bør flyttes nærmere innbyggerne g) ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner på kultur- og kulturminneområdet, herunder en vurdering av riksantikvarens rolle og ansvar h) vurdere å avvikle sentral godkjenning av regional planstrategi og overlate bestemmelsen til det regionale selvstyret.
Den fragmenterte stat
Strategisk rolle hvorfor til et folkevalgt nivå Behov for en samlet og akseptert forståelse for regionens hovedutfordringer Behov for å etablere omforente mål for en helhetlig og ønsket utvikling Større legitimitet til å gi retning for den regionale samfunnsutviklerrollen Demokrati regionale politikere må ta ansvar - de kan kastes i valg Behov for regionale arealstrategier som berører flere kommuner
Samordne/koordinere hvorfor til folkevalgt regionalt nivå Målkonflikter kommer bedre til syne på regionalt nivå og gir grunnlag for avveining mellom ulike mål og prioriterte innsatsområder Følsomhet for regionale rammebetingelser og regionale forhold Lang tradisjon med å tenke partnerskap, samarbeid og forankring Demokratiets styrke at det sikrer prosedyrer for åpne, involverende og transparente prosesser
Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner - rolle, struktur, oppgaver
Positiv samfunnsutvikling i hele landet Tilpasning til regionale fortrinn Samordne oppgaveløsning, sektorer, prioriteringer og initiativer i regionene Forenkling og tydeligere ansvarsdeling Styrke demokratiet på regionalt nivå Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Regional samfunnsutvikler Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen Mobilisere ulike aktører med ressurser Samordne offentlig innsats og virkemiddelbruk Bruke Regionalt lederskap handlingsrom Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Stortinget har bestemt at det skal være tre forvaltningsnivåer Regjeringen anbefaler omkring 10 regioner En balansert regioninndeling
Hvorfor større regioner? Vil omfatte større og mindre byer, deres omland og distrikter. Flere strukturbyggende institusjoner og transportknutepunkter. Større bo- og arbeidsmarkeder. Flere og mer sammensatte muligheter Kan se de ulike delene av større funksjonelle områder i sammenheng. Overordnet utbyggingsmønster for bolig, næring og infrastruktur, klima- og miljøhensyn og tilrettelegge for kultur-, kompetanse- og næringsutvikling Et større befolkningsgrunnlag vil kunne utvikle tjenesteproduksjon, for eksempel kollektivtilbudet og videregående opplæring Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hvorfor større regioner? Har potensial for å utvikle sterkere fagmiljøer på flere områder, og dermed styrke sin kapasitet og kompetanse Vil i større grad legge til rette for bedre samordning og samarbeid med regionale statlige etater/aktører som i dag ikke følger fylkesgrensene. Reduserte utgifter til administrasjon Nødvendig i lys av nye oppgaver Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Prosess inndeling Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag for Stortinget til ny struktur for det regionale folkevalgte nivået våren 2017. Forslaget vil basere seg på fylkeskommunenes vedtak og regjeringens samlede vurderinger for en ny regionstruktur. For å styrke samhandlingen mellom staten og regionalt folkevalgt nivå, vil regjeringen gjennomgå de statlige regiongrensene i lys av de nye grensene for folkevalgte regioner. Forslag til ny fylkesmannsstruktur utredning i arbeid Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Forsterket og mer forpliktende regional planlegging Handlingsrommet i planlegging kan utnyttes bedre Staten må i større grad delta og følge opp regionale planer Regional planlegging bør gjøres mer forpliktende Pålegge statlige etater forpliktende deltakelse i regionale planprosesser, og å delta som aktive partnere ved oppfølging av planene, også gjennom avtaler. Regelmessige møter mellom regionalt folkevalgt nivå, berørte departementer og relevante underliggende etater i forberedelsene av de regionale planstrategiene. Det vil vurderes hvordan regional plan kan gi lokale og regionale avklaringer for konseptvalgutredninger (KVU) og planlegging av store statlige infrastrukturtiltak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Utvikle nye avtaler?
Nye oppgaver Flere kulturminneoppgaver som i dag ligger hos Riksantikvaren Fylkesmannens ansvar og rolle innen friluftsliv Tilskudd til private lufthavner Utforming og oppfølging av regionale oppdrag til nasjonale virkemiddelaktører for forskning, innovasjon og næringsutvikling Legge til rette for samarbeid mellom arbeidsliv og utdannings- og opplæringsaktører om behov og tilrettelegging for etter- og videreutdanning Forsøk der en folkevalgt region gis ansvaret for regionale næringsprogram for landbruket Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Oppgaver til vurdering Forvaltningen av tilskudd og institusjoner innenfor kulturområdet Fylkesmannens ansvar for statlig eide og sikrede friluftsområder Kjøp av innenlandske flyruter Finansiering og eierskap til statlige fiskerihavner Koordineringsansvar for utbygging av digital infrastruktur Delegasjon fra de forskjellige sektormyndighetene ved behandling av akvakultursøknader Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Oppgaver til vurdering Hvordan nye folkevalgte regioner kan ta en sterkere rolle i integreringsarbeidet gjennom de oppgaver og det ansvar fylkeskommunen har i dag Egne bestemmelser for hvordan regionalt nivå kan bidra med vurderinger av lokaliseringsalternativer for statlige virksomheter Hvordan større veier med sterke næringsinteresser skal klassifiseres Regionalt folkevalgt nivås ansvar og oppgaver på fagskoleområdet Ansvar og rolle med hensyn til å veilede og medvirke til kvalitetsutviklingstiltak innenfor hele grunnopplæringen, inkludert ansvar for prosjektmidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet
En regional samfunnsutviklerrolle krever helhetstenkning «det trengs målrettet politikk som tenker på hele regionen når hver enkelt kommune utformer politikk» (Menon 2015) Helhetstenkning på tvers av kommunegrenser Helhetstenkning på tvers av sektorer Helhetstenkning på tvers av forvaltningsnivåer (fragmentert offentlig myndighet) Helhetstenkning over tid
. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hva må regionen selv gjøre?: Politisk vilje til å se politiske områder i sammenheng holde seg til retningen som er valgt gi retning gjennom tydelige mål i regionale planer etter PBL Bruke enda mer av PB Lov: Bruke handlingsprogram Utvikle partnerskapsavtaler Bruke regionale planbestemmelser Utvikle rollen som veileder
Mobilisering forutsetter: Flere finansielle incentivordninger bør legges til regionene for å bygge opp under nettverksrollen Høy bevissthet om mobiliseringsansvar Se flere planer i sammenheng Bygge opp langsiktige og strukturerte samarbeidsarenaer Profesjonalisere seg i ledelsen av slike arenaer
Regionen må samarbeide med staten: Skjerpe deltakelsesplikt for regionale statlige aktører på regionale samarbeidsarenaer Vilje hos sentrale sektormyndigheter til å støtte opp under fremforhandlede løsninger i de regionale partnerskapene OBS: Større regioner kan bidra til at flere statlige regionale etater eller enheter får samme geografisk inndeling
Samfunnsutviklerrollen hvordan påvirkes denne av størrelse
Størrelse og strategisk retningsgivning Styrkes Det forvaltningsnivået som best kan utforme en politikk som ser bo-, areal-, transport- og regional utvikling i sammenheng Mer variert kompetanse- og næringsmiljøer gir muligheter for hensiktsmessig lokalisering, triple/quadruple helix etc Vitalisere regional utvikling som policy-felt (Sverige) Om større regioner også får mer myndighet og oppgaver: Større portefølje vil gi regionene flere virkemidler tilgjengelige til å påvirke regional utvikling (mer kraft) Statlig detaljstyring kan reduseres, i og med at regionene vil representere tyngre kompetansemiljøer. Regional plan kan få større tyngde som politisk styringsvirkemiddel, og kan bidra til effektiviseringsgevinst ved klarere retningsgivning.
Størrelse og strategisk retningsgivning Utfordringer Krever omfattende forankringsarbeid i kommunene Større regioner vil innebære flere kommuner, men kommunesammenslåinger kan endre bildet Må sikre godt samspill mellom fag og politikk, kan bli mer utfordrende med større og mer spesialiserte administrasjoner
Størrelse og mobilisering Styrkes Lettere å fasilitere nettverksarenaer, fordi regionene kan få tyngre ressurser og virkemidler som trekker aktørene til bordet (økonomiske stimuleringsmidler, kunnskap og kompetanse). Subregionale møteplasser kan styrkes ved å få større kapasitet Utfordringer For store regioner kan ha vanskeligheter for å opprettholde den lokale kjennskapen til næringsliv, kulturliv og sivilsamfunn (se komparative fortrinn etc). Avhengig av subregionale møteplasser Må se subregioner i sammenheng
Størrelse og samordning Styrke Regionaliseringen av virkemidler kan føre til en mer konsentrert, samordnet innsats av virkemiddelbruken. Dette er i tråd med prinsippene om «smart spesialisering» (EU), om at virkemidler til regional utvikling skal spille sammen og ikke underminere hverandre. Et redusert antall regioner kan i større grad harmonisere sine grenser med den regionale stat sine geografiske inndelinger.
Forpliktelse statlige sektor myndigheter Økt forpliktelse mellom nivåene gjennom eierskap til prosess og resultat Styrke formelle forpliktelsesredskap overfor statlige sektormyndigheter
Den regionale politikerrollen Organisering Formelt skille mellom regionalpolitikerrollen og lokalpolitikerrollen Endre valglovens 3-3. Flere heltidspolitikere, bedre kapasitet Parlamentarismemodell vs formannskapsmodell NIBR drøfter modell for politisk organisering for et regionalpolitisk lederskap og argumenterer for at en strategisk formannskapsmodell er bedre egnet enn en parlamentarisk modell
Større regioner Hva skjer på Østlandet? Hva skjer i landet?
Region Innbyggere Areal, km2 Antall kommuner Akershus og Østfold 885 000 9 000 40 Akershus, Østfold og Buskerud Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold 1 162 000 24 000 61 1 400 000 26 000 75 Hedmark og Oppland 385 000 52 500 48 Trøndelag 450 000 40 000 48 Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane 1 100 000 40 000 85 Møre og Romsdal 265 000 15 000 36 Finnmark 76 000 48 500 19 Nordland og Troms 406 000 64 000 68
Større regioner mer funksjonelle for å sikre bærekraftig vekst Funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner
Befolkning og areal Areal Antall kommuner Østfold 4 180 18 Akershus 4 918 22 Buskerud 14 910 21 Sum 24 008 61 Oslo 454 1 Folkemengde 2016 Buskerud har størst areal. Akershus har om lag like mange innbyggere som Østfold og Buskerud til sammen. Folkemengde 2016 Østfold 291 070 Akershus 592 267 Buskerud 278 994 Sum 1 162 331 Oslo 657 836
Pendling Den samlede innpendlingen til Akershus er på ca. 90 000, mens den samlede utpendlingen fra Akershus er på i overkant av 120 000. Akershus har netto innpendling fra alle fylker unntatt Oslo. Oslo er det eneste av de fire fylkene som hadde et netto innpendlingsoverskudd i 2014. Fra Østfold og Buskerud er det betydelig utpendling til både Oslo og Akershus. Den største innpendlingen til Buskerud kommer fra Vestfold, mens den største innpendlingen til Østfold kommer fra Akershus
Kilde: Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2007 og høringsutkast 2015)
Ti regioner hva skjer? Trøndelag vedtak Vestlandet Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland? Nord-Norge Nordland og Troms? Sørlandet Agderfylkene? Østlandet Akershus, Østfold og Buskerud?
Videre prosess Vedtak om sammenslåing innen 1. desember 2016 Proposisjon om nye oppgaver og roller våren 2017 Proposisjon med forslag til ny regional struktur våren 2017 Nye regioner og kommuner trer i kraft fra 1.1. 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Vi går en spennende og krevende tid i møte Det vil ta tid å få på plass gode løsninger og smelte sammen kulturer og ulike organisasjoner
Takk for oppmerksomheten!