Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.



Like dokumenter
Faun rapport

Faun rapport

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Faun rapport

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

Hjorteviltrapport 2017

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Elgforvaltning i Steigen kommune

Faun rapport

Strand Hotell Fevik, v/magnus Stenbrenden

Faun rapport

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Trond Rian

Faun rapport

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Elgrapport for Oppdal kommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Faun rapport

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Faun rapport

Faun rapport

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Fluberg Vest Driftsplanområde

Vurdering av hjorteviltbestander

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Revsnes Hotell Bygland, v/magnus Stenbrenden

SETT-ELG RAPPORT Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter.

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Faun rapport

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning

Froland viltlag Driftsplan for elg Foto Svein E Kristiansen

Faun rapport

Faun rapport

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Vi håper rapporten er til nytte i forvaltningen av elg i Sør-Aurdal. Vi takker med dette jegerne for et plettfritt innsamla tannmateriale.

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE ".

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

BESTANDSPLAN ELG

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

SAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019

Faun rapport

Faun rapport

Elg og hjort i Vest-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007

Faun rapport

HOV, Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 12/336 K46 PMN/PMN/ES

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Elgvaldsmøte Tynset utmarksråd

Faun rapport

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

2.1 Elg Mål for elgforvaltningen Rakkestad kommune skal ha en stabil elgbestand innen bærekraftig rammer.

Elg og hjort i Aust-Agder Faun rapport Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen

Elgrapport for Oppdal kommune

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Møteinnkalling. Halden kommune. Vilt- og innlandsfiskenemnda. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 16:30. Møterom 3, Storgata 7, (Wielgården)

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

Faun rapport

Faun rapport

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Felt elg - Steinkjer kommune

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Transkript:

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen mye for jaktinteresser og utmarksnæring. Jaktresultat. I 28 ble det tildelt 297 frie dyr, 5 spesifiserte dyr og felt 17 dyr til en førstehånds kjøttverdi på ca. 2 mill. I tillegg skaper salg av elgjakten inntekter for rettighetshavere (grunneiere), hytteutleie og andre næringsinteresser. Tildeling Felling: Areal frie dyr:. O.kalv Kukalv O 11/2 Ku 11/2 Okse Ku Sum da/dyr 8313 297 19 16 25 13 6 37 17 489 % fordeling 11,2 9,4 14,7 7,6 35,3 21,8 1 Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 28. Dette baserer seg på årlige tannanalyser fra 24. Jegerne har vært flinke til å levere inn tenner i god stand, og Faun Naturforvaltning har analysert og skrevet rapporter. Alt ligger tilgjengelig under Viltforvaltning på Landbrukskontorets hjemmeside. 1

Faun rapport 9-29: Referat. Aldersregistrering av skutte elg på Hadeland 28 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden 1987-28(9). Elgtettheten etter jakta 28 er beregnet til i underkant av 6 elg. Man ser tegn på at bestandskondisjonen bedres, men det går langsomt. Bedringen er høyest sannsynlig et resultat av redusert elgtetthet. Vi råder til å øke jaktuttaket til over 2 elg i 29 for å holde elgtettheten på et lavt nivå. Hovedresultat for okser skutt 28: Alder Tal dyr Snittvekt,5 19 72 1,5 21 126 2,5 16 169 3,5 11 198 4,5 8 187 5,5 11 224 6,5 2 244 7,5 5 22 8,5 5 215 9,5 1 285 1,5+ 5 239 Hovedresultat for kyr skutt 28 Alder Tal dyr Snittvekt,5 15 6 1,5 12 117 2,5 3 169 3,5 6 168 4,5 2 164 5,5 2 165 6,5 5 157 7,5 2 152 8,5 1 9,5 3 175 1,5+ 12 169 2

Gjennomsnittsalder - årstall 1 År 8 6 4 Gjennomsnittsaldere for felte kyr (kryss, n = 221) og okser (ruter, n = 246) minst 2 år gamle felt på Hadeland i perioden 24-8. 2 23 25 27 29 Årstall Elgtetthet etter jakt - Sett per dag 18,6 Antall 12 6,4,2 Sett per dag Beregna elgtetthet etter jakt med svarte ruter. Sett per dag med kryss. 5 % naturlig dødelighet lagt til grunn. 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 Årstall 3

15 125 1 Irregulær avgang av elg på Hadeland1987-28 Registrert irregulær avgang på Hadeland i perioden 1987-28. Data fra www.ssb.no. Dyr skutt ulovlig/ som skadedyr med hvitt, trafikkdrepte (veg + jernbane) med grått og dyr døde av andre årsaker med svart. Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. 75 5 25 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Elgtetthet og trafikkulykker. Sammenhengen mellom elgtetthet og antall trafikkulykker er tydelig. Snøforhold kommer inn som en forstyrrende faktor, men i det lange løp vil elgtettheten være en avgjørende faktor for antall trafikkulykker forårsaket av elg. I utgangspunktet må man regne med at der i alle fall er proporsjonalitet mellom elgtetthet og antall trafikkulykker. Dvs. dobles elgtettheten dobles antall forventede trafikkulykker. Uten at vi kan påstå at det er veldokumentert, tyder en del tall på, m.a. fra Ringerike, at dersom man dobler elgtettheten så mer enn dobles forventet antall trafikkulykker. Ved vurdering av hvilken elgtetthet man ønsker på Hadeland mener vi det er relevant å vurdere hvordan dette vil påvirke forventet antall trafikkulykker. Vi er kjent med at en del av trafikkulykkene forårsaket av elg på Hadeland skyldes trekkende elg fra nabokommuner. Diskusjon Kondisjon Det ser ut til at bestandskondisjonen er inne i en fase hvor den bedres på Hadeland. Særlig positivt er utviklingen kalvvektene (spesielt hannkalv) og kalvraten. Likevel er det klart at der er et stort potensial for å øke bestandskondisjonen ytterligere, særlig tvillingraten. Dersom kondisjonen skal bedres ytterligere tror vi det er av avgjørende betydning at elgtettheten fremdeles holdes på et lavt nivå. Man ser tegn til at elgtettheten igjen er i ferd med å øke. Vi har fått rapporter om at beitetrykket i enkelte deler av Hadeland igjen ser ut til å øke etter å ha vært relativt lavt i en periode. Tetthetsøkningen skyldes ikke bare reduserte jaktuttak, men også økt kalvrate, noe som er gledelig. 4

Vi er kjent med at mange bestandsplaner skal rulleres før jakta 29. Etter vårt syn vil det være en naturlig målsetning å få bestandskondisjonen til å øke ytterligere i kommende planperiode. For å legge grunnlaget for det etter vårt syn avgjørende å holde elgtettheten lav. For et flertall av områdene på Hadeland kan det synes som en tetthet hvor sett per dag ligger under,25 kan være et naturlig nivå. Tetthet Der er klare usikkerheter knyttet til beregningene av elgtetthet på Hadeland. Det kommer av flere forhold, blant annet er det ei relativt begrensa mengde elg som blir skutt hvert år. I tillegg er vi vel kjent med at Hadeland er splitta i flere geografisk ulike områder, med ulik utvikling i elgtetthet. Vi var likevel noe overrasket over den relativt høye observasjonsindeksen (sett per dag) i 28. Sammen med økte kalvrater og noe redusert jaktuttak gir dette grunnlag for å anta at elgtettheten er inne i en periode med (forsiktig) økning på Hadeland. Jaktuttak 29 Erfaringsmessig er det lett å undervurdere hvor store jaktuttakene må være for å holde elgtettheten stabil, særlig dersom man legger mye av avskytingen på kalver og ungdyr. Dette er ei erfaring vi (Faun) også har gjort for egen del; vi har hatt en tendens til å være litt feige når vi anbefaler jaktuttak, dvs. anbefalt litt for små jaktuttak. Man har per 28 en høy andel okser i bestanden. Samtidig ser det ut til at hannkalvandelen har økt noe igjen. Man kan derfor med fordel legge opp til en (klar) overvekt av okser i jaktuttaket. I fjorårets rapport gjorde vi ganske nøye greie for hvordan høye krav til kalv-/ ungdyrdel i jaktuttaket stiller høye krav til jaktinnsatsen som kreves. Dersom man stiller høye krav til kalv-/ ungdyrdel i jaktuttaket på Hadeland må jegerne også finne seg i å måtte legge ned en stor innsats for å fylle kvota. Alternativt synes vi det er et godt alternativ å legge en høyere del av avskytningen på eldre dyr (også kyr!) siden dette er den enkleste måten å hindre elgtettheten i å vokse på. Dersom man lykkes i å øke kalvraten ytterligere kan man øke jaktuttakene ytterligere uten at elgtettheten reduseres. Vi er kjent med at man i Øvre Romerike Elgregion jobber med å kategorisere elgene som kalv, okse under 4 tagger, okse over 4 tagger og ku uten kalv i bestandsplanene. Man går samtidig bort fra vaktgrenser og ungdyrkategorien. I Søndre Land Viltlag har Faun bistått ved utarbeidelse av bestandsplaner. Her ble det laget et lignende (enda enklere) system for kategorisering av dyr. I tillegg til at det ble satt en øvre ramme for hvor mange elg man kunne skyte, fastsette man også en nedre ramme for hvor mange elg man forplikter seg til å skyte for å hindre elgtettheten i å øke. Tilbakemeldingene fra Søndre Land Viltlag på denne modellen har vært gode. Som man ser av tabell nedenfor, tror vi det vil være lurt å øke jaktuttaket på Hadeland noe i 29. Det er viktig å merke seg at tabellen viser det reelle jaktuttaket, ikke foreslått kvote. Kvota må nødvendigvis være større for å oppnå dette jaktuttaket. 5

Før jakt 28 Jaktuttak 28 Etter jakt 28 Før jakt 29 Foreslått jaktuttak 29 Etter jakt 29 Før jakt 21 Kalver 24 34 17 219 5 169 29 Kyr 295 5 245 313 8 233 299 Okser 252 84 168 241 9 151 227 Sum 751 168 583 773 22 553 735 Ku per okse 1,17 1,45 1,3 1,55 1,32 Kalv per ku,69,7,7,73,7 Beregninger for antall elg fra og med før jakt 28 til før jakt 21. Foreslått jaktuttak 29. Forutseningene er 5 % naturlig dødelighet og,7 kalv per ku i 29. Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 5 %. Konklusjon Bestandskondisjonen hos elg på Hadeland ser ut til å være inne i en periode med bedring, men det går langsomt. Høyest sannsynlig er dette et resultat av redusert elgtetthet. For å øke slaktevekter og kalvrater ytterligere tror vi det er avgjørende å holde elgtettheten på et lavt nivå på Hadeland. På dette grunnlag råder vi til å øke jaktuttaket til over 2 elg i 29. 6