Referat fra møtet 19. oktober Tidspunkt og sted: Oslo, 19. oktober Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne Texmo, Leif Gunnar Wikene, Geir-Åge Svenning og Asbjørn Bråthen Forfall: Inger Johanne Christensen Observatør: Øyvind Johnson KD Sekretariat: Kari Mathisen og Julia Holte Sempler 19. oktober ble det arrangert fellesmøte for de tre utvalgene. Dagen var lagt opp med innlegg fra forsker Ragnhild Bjørnebekk, gruppearbeid på tvers av utvalgene og innlegg fra sosiolog og forsker Anders Bakken. Innlegget fra Ragnhild Bjørnebekk gikk over tiden og gruppearbeidet ble derfor ikke gjennomført. Utvalgene gikk så hvert til sitt og hadde separate møter resten av dagen. Innkalling og saksliste RPU 10/2011 Oppbygging av PPU RPU 11/2011 Eventuelt Innkalling og saksliste ble godkjent. Utvalget ble innledningsvis orientert om møter utvalgsleder og sekretariatsleder hadde deltatt på i referansegruppa og styringsgruppa i dagene før utvalgsmøtet. Referat fra disse møtene vil bli lagt ut på utvalgets sider når de er godkjent. RPU 10 Oppbygging av PPU Sakspapirer: Saksfremlegg, Vedlegg 1: Oversikt over PPU, Vedlegg 2: Opptak 2010 Lærerutdanninger for trinn 8-1, Vedlegg 3: Uteksaminerte PPU-kandidater 2006-2010, Vedlegg 4: Lærerutdanningskartet, Vedlegg 5: Innspill fra Norsk Lektorlag, Vedlegg 6: Innspill fra NSO, Vedlegg 7: Vedtak gjort av Utdanningsforbundet, Vedlegg 8: Innspill fra Norsk matematikkråd, Vedlegg 9: Innspill fra Nasjonalt råd for nordisk språk, Vedlegg 10: Emnebeskrivelse Ungdom, kultur og identitet Utvalget hadde først en diskusjon rundt temaet ungdomskultur og presentasjonene fra tidligere på dagen. Det er enighet i utvalget om at kunnskap om ungdom og strømninger i ungdomskulturen må inn i utdanningene. Studentene bør også få innblikk i hvordan de skal håndtere ulike situasjoner og hvordan de skal forholde seg til og benytte seg av det systemet og de støtteapparater de har rundt seg i skolehverdagen. Utvalget diskuterte også holdninger og relasjonsbygging som viktige egenskaper for å kunne håndtere utfordrende situasjoner. Utvalget ble i saksfremlegget presentert en gjennomgang av alle studieplanene for PPUutdanningene i landet, totalt 25. Gjennomgangen viser at det er veldig store forskjeller ved de ulike utdanningene, i alt fra opptakskrav til innhold og læringsutbytte. Det kan synes som at markedskrefter, gjennom tilgang på studenter og fagansatte, i stor grad styrer hvordan PPU-
utdanningene ser ut. Utvalget må derfor ta noen grunnleggende avgjørelser hva gjelder de formelle rammene for studiet. Utvalget fikk under møtet utdelt en tabell som utgangspunkt for å diskutere og fatte vedtak i ulike tema rundt PPU. Tabellen inneholder oversikt over tema, status i det enkelte tema, hvilke alternativer utvalget har å forholde seg til og konklusjon. Utvalgsleder understreket at tabellen ikke nødvendigvis gir innblikk i viktige innholdsdebatter, ei heller er den uttømmende, men den synliggjør utvalgets beslutninger på viktige tema som gjelder PPU og som må nedfelles i forslag til rammeplan. Utvalgets diskusjon og konklusjon i de enkelte tema oppsummeres i det følgende. Tema Status Alternativer Utvalgets konklusjon karakterer Ingen 1) Minimum C i ett skolerelevante fag 2) Minimum C i alle skolerelevante fag 2) Minimum C i alle skolerelevante fag Utvalget var enig om at det bør stilles karakterkrav i alle skolerelevante fag, og at dette karakterkravet bør ligge på C. fagsammensetning Varierende 1) Minimum ett skolerelevant fag 2) Minimum to skolerelevante fag 2) Minimum to undervisningsfag i ungdomsskole og / eller videregående skole Utvalget diskuterte begrepene skolerelevante fag, fellesfag og undervisningsfag opp mot hverandre. Intensjonen er å kreve bakgrunn i fag det undervises i på ungdomsskolen og / eller i videregående skole. Utvalget benytter foreløpig begrepet undervisningsfag, men skal undersøke om dette er fullt ut dekkende for utvalgets intensjoner. utdanningslengde 1) Ingen endring tre års studier uten krav til faglig fordypning ut over 60 stp 2) Bachelorgrad Tre års studier, krav til fordypning som kan gi opptak til mastergrad 3) Mastergrad Fem års studier 3) Mastergrad Alle i utvalget ønsker i utgangspunktet å legge PPU på masternivå. Det er imidlertid et spørsmål om tilførsel på lærere, og hvordan en eventuell overgang fra dagens system til rammeplan med krav om masternivå skal håndteres. Anbefalingene fra OECD går imidlertid mot å legge lærerutdanning på
masternivå, og man kan også se at flere andre land følger denne trenden. Det er departementet som har ansvar for eventuelle konsekvensutredninger ved en slik endring. Departementet har imidlertid ikke tatt en avgjørelse på dette punktet, og ønsker at rammeplanutvalget skal komme med forslag uavhengig av departementets prosess på dette temaet. Utvalget ønsker derfor å foreslå at opptakskravet til PPU legges til mastergrad. Krav til fagtilbud Uklare krav, varierende tilbud med hensyn til innretning på 1) Ingen spesifikke krav til inndeling av tilbudet i 2) Avgrensing av fra yrkesdidaktikk 3) Fagdidaktikk gitt som temaområder 4) Fagdidaktikk gitt i ulike skolefag 2) Avgrensing av fra yrkesdidaktikk 5) Samsvar mellom studentenes fagbakgrunn og det didaktiske tilbudet Utvalget ønsker at det skal skilles mellom og yrkesdidaktikk, og går derfor inn for punkt 2. Dette betyr ikke at det ikke kan være felles elementer i fag- og yrkesdidaktikk, men at det skal gå klart fram av at yrkesdidaktikk og ikke er et felles tilbud og de retter seg mot personer med ulik utdanningsbakgrunn. Når det gjelder en viser gjennomgangen av de ulike PPU-studiene i landet at det er svært ulikt hvordan denne er organisert. Mange institusjoner har organisert den i bolker, mens andre har mer spesifikk. Det har gjerne med størrelse på institusjonen og rekrutteringssituasjon å gjøre. Store institusjoner har mulighet til å tilby et bredere utvalg av spesifikke fagdidaktiske emner, mens mindre institusjoner ikke har mulighet til å gi et så bredt tilbud og har derfor tilbud om mer generell. I studieplanene til de ulike PPU-utdanningene er det også et mindretall som faktisk spesifiserer at studentens fagbakgrunn må samsvare med det fagdidaktiske tilbudet for å kunne bli tatt på PPU. Det er imidlertid uvisst hvordan dette praktiseres ved de ulike institusjonene. Utvalget ønsker å få fram at det må være samsvar mellom studentenes fagbakgrunn og det didaktiske tilbudet for å kunne bli tatt opp på PPU. Utvalget diskuterte hvordan fagmiljø og sammensetning av fagmiljø legger premisser for hvordan man skal tenke rundt. Det er viktig institusjonene bygger opp fagmiljø innenfor noen didaktiske områder (som for eksempel fremmedspråksdidaktikk) og at det kan samarbeides om, eller ved enkelte tilfeller kan hentes inn kompetanse på mer spesifikk didaktikk (som for eksempel spanskdidaktikk). Det er ikke nødvendig, ei heller heldig, om alle institusjoner skal ha så mange spesifikke tilbud som mulig. Utvalget ønsker derfor at en PPU-utdanning skal inneholde et minimum av fagområder for å kunne tilbys, og at det må være samsvar mellom studentenes fagbakgrunn og det didaktiske tilbudet for å bli tatt opp. Et nytt punkt 5 ble derfor vedtatt: Samsvar mellom studentenes fagbakgrunn og det didaktiske tilbudet. Krav til fagmiljø for 1) Samlet miljø i og pedagogikk tilfredsstiller krav fra 2) Miljø både i og
å gi PPU bachelor/masterprogrammer 2) Miljø både i og pedagogikk tilfredsstiller krav fra bachelor/masterprogrammer pedagogikk tilfredsstiller krav fra masterprogrammer Utvalget ønsker at miljøene i både og pedagogikk skal tilfredsstille NOKUTs krav. Ettersom utvalget har ønsket å legge PPU på masternivå er det derfor masterkravene som skal tilfredsstilles. Praksis lengde Minimum 12 uker 1) Minimum 12 uker 2) Minimum 14 uker 2) Minimum 14 uker 3) Minimum 16 uker Utvalget diskuterte forskjellen mellom et ettårig PPU og en femårig integrert masterutdanning, og at det ikke nødvendigvis skal kreves likt antall uker i praksis for disse to utdanningene. Det er begrenset hvor mye praksis det er plass til på ett år, og utvalget var enig om at det uansett er innholdet, progresjon og kvaliteten i praksis som er avgjørende for læringsutbyttet. Utvalget hadde delte meninger om antall uker praksis, men konkluderte med å i utgangspunktet foreslå 14 uker praksis for PPU, for så å vurdere dette på nytt etter at utvalget har hatt en gjennomgang av hvilke krav som skal stilles til innhold i praksis. Praksis sammensetning typer skoler Få føringer 1) Valgfritt for institusjonene 2) Krav til variasjon minimum to ulike skoletyper 3) Krav til variasjon studiespesialisering, yrkesfag og ungdomsskole 3) Krav til variasjon studiespesialisering, yrkesfag og ungdomsskole Utvalget ønsker at praksis skal ha en vid definisjon og dekke alt fra observasjonspraksis til selvstendig praksis. Utvalget ønsker at studentene skal få erfaring med både ungdomsskole og videregående, og at de skal få praksis fra yrkesfag. Utvalget er imidlertid innforstått med at dette i enkelte tilfelle kan være vanskelig å få til, og at det også kan være nyttig for studentene å komme tilbake til en skole de har vært ved tidligere. Utvalget ønsker derfor å vedta punkt 3 som hovedregel med mulighet for unntak.
Praksis krav til praksislærer 1) Krav til relevant og faglig relevant praksislærer 2) Krav om praksislærer med utdanning i veiledning 2) Krav om praksislærer med utdanning i veiledning, samt faglig fordypning og FOUkompetanse Utvalget ønsker at det skal være krav om utdanning i veiledning for praksislærere. Med bakgrunn i at utvalget har vedtatt at opptakskrav for PPU skal ligge på mastergrad, er det viktig at det også kreves faglig fordypning. Den økte vektleggingen av forskningsbasert kunnskap i lærerutdanning og kravene til lærere i skolen gjør det også relevant å stille krav om FOU-kompetanse hos veileder. Utvalget vedtok derfor punkt to med følgende tillegg: Krav om praksislærer med utdanning i veiledning, samt faglig fordypning og FOU-kompetanse. Praksis - krav til praksisskoler 1) Ingen spesifikke krav til skolen 2) Deler av praksis i sertifiserte skoler, mindre del i fritt valgte skoler 3) Kun praksis i sertifiserte skoler 2) Deler av praksis i sertifiserte skoler, mindre del i fritt valgte skoler Utvalget ønsker at det skal stilles krav til praksisskoler, og samarbeid med praksisskoler, gjennom å sertifisere praksisskolene. Det er imidlertid behov for å definere hva som ligger i begrepet sertifiserte skoler, for å kunne avgjøre hvor strenge krav man skal ha til praksis i sertifiserte skoler. Utvalget legger seg derfor i utgangspunktet på punkt 2 med mulighet for endring på et senere tidspunkt i påvente av å definere begrepet sertifiserte skoler.