LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE

FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Innen lokal energiforsyning kan det være aktuelt å bygge ut distribusjonsnettet for kraft, vannbåren varme og gass, eller på annen måte legge til rette for ulike energialternativer. Målet er å etablere langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. I de lokale energiutredningene skal nettselskapene fokusere på oppfølging av energibehov innenfor kommunegrensene. Sentrale aktører i tillegg til områdekonsesjonærer er kommuner, større byggherrer, fjernvarmeselskap, store energibrukere, utstyrsleverandører med flere. Utredningen skal ikke være en plan eller gi noen anbefaling. Den skal være et underlag for aktører som ønsker å realisere aktuelle løsninger. I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1. januar 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første lokale energiutredning skulle foreligge innen 1. januar 2005. Fram til og med 2007 var områdekonsesjonærene pålagt å oppdatere og offentliggjøre de lokale energiutredningene årlig. I den reviderte forskriften av 1. juli 2008 reduseres dette kravet til hvert andre år og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, men oppdateringen skal skje oftere dersom det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov. Det skal i tilknytning til utredningen holdes et energiutredningsmøte hvor utredningen legges frem. Referat fra dette møtet legges på selskapets hjemmeside, www.fortumnett.no. 2

INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for energi... 6 Elektrisitetsforbruk... 7 Fjernvarmeforbruk... 8 Utviklingstrekk energiforbruk... 9 Energiforbruk i kommunale bygg... 10 Energi og effekt... 11 Sluttbrukerordninger... 12 Alternative energiløsninger... 13 Kilder... 14 Vedlegg: Utvalgte tabeller/grafer... i Foto for- og bakside samt side 5: Rejlers Foto side 3, 6, 7, 12 og 13: Fortum Distribution Illustrasjon side 13: NVE, hentet fra www.energimerking.no 3

OM AREMARK KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde 1 425 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. Det har ikke vært noe økning i befolkningen de siste ti årene. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at trenden vil fortsette i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Aremark bor 21 % av befolkningen i tettbygde strøk. Til sammenligning bor 84 % av innbyggerne i Østfold i tettbygde strøk. Andelen av boliger som er eneboliger har vært stabil de siste årene på 87 %. Andelen aleneboere var i 2012 på 13 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næring sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 76 %. Primærnæringen på 13 % er stort i forhold til gjennomsnittet for Østfold på 2 %. Industrien sysselsetter 11 % mot fylkesgjennomsnittet på 23 %. KLIMA Kommunen har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 var det i 2010 kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID Kommunene i Indre Østfold utarbeidet i 2010 en felles energi- og klimaplan. Målsetting er blant annet å redusere energiforbruket i kommunale bygg med 20 % innen 2020, 20 % av energi produsert i Indre Østfold skal være basert på fornybar energi og 50 % av oppvarming skal dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. Kommunen deltar nå i samarbeidsprosjektet Klima Østfold, der målet er å bevisstgjøre, engasjere og tilrettelegge gjennom effektive miljøtiltak slik at alle kan bidra. 4

ENERGIRESSURSER VANN Strømsfoss kraftverk har installert effekt på 500 kw og produserer 2,2 GWh i et normalår. Det er ikke søkt NVE om konsesjon til å bygge ut andre vannkraftverk i kommunen og i følge NVEs kartlegging er det heller ikke potensial for flere småkraftverk. VIND Det planlagte Kjølen vindkraftverk i Aremark og Halden kommuner fikk tidlig i 2013 avslag på konsesjonssøknaden. Begrunnelsen gikk hovedsakelig på hensynet til naturmangfoldet og bevaring av inngrepsfrie naturområder. Vedtaket er påklaget av Aremark Næringsforum. Underveis i søknadsprosessen valgte også konsesjonssøker å endre planområdet slik at området i Halden ikke var inkludert i den endelige søknaden. BIOBRENSEL Det er energipotensial i halmressursene fra kornarealet samt i tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet er stort i Østfold. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 16 GWh 3. Energiinnholdet i tilveksten av skog er 83 GWh, hvorav 19 GWh er beregnet som egnet for energiformål 4. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. Et bioenergianlegg forsyner sykehjemmet, skolene, idrettshallen, barnehagen og Furulund med varme basert på lokal flis fra Fange Sag 5. AVFALL OG BIOGASS har egen kommunal behandling av husholdningsavfallet. Det er tidligere opplyst at det leveres til Renor/Norcem, men det er ikke bekreftet om det fortsatt er tilfelle. Energipotensialet i husholdningsavfallet fra Aremark utgjorde ca. 1 GWh i 2012 6. Det er ingen kjente biogassanlegg i kommunen. ANDRE ENERGIRESSURSER Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme og kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen. 5

INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ELEKTRISITET Fortum Distribution har områdekonsesjon i Østfoldkommunene Halden, Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl, Våler, Moss og Sarpsborg samt kommunedelen Onsøy i Fredrikstad. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Distribusjonsnettet i blir forsynt fra en trafostasjon og en koblingsstasjon. Fra trafo- og koblingsstasjonen er det et distribusjonsnett på 21 kv frem til nettstasjoner i nærområdet til hver enkelt forbruker. Linjene fra transformatorstasjonen til koblingsstasjonen er lange, og ved større utvidelser eller nyanlegg må nettet forsterkes. I forhold til kostnadsdekningen er det den som utløser behovet for nyinvesteringer som må bære kostnadene (les mer på www.fortumnett.no). Utførte prosjekter i Aremark: Program for utskifting av gamle stolper Modernisering av nettstasjoner i mast (ca. 50 nettstasjoner) Planlagte prosjekter i Aremark: Modernisering av koblingsstasjonen Installasjon av nye avanserte målere (AMS) i 2015-2017 Figuren under viser at antall avbrudd og avbruddsvarighet i Aremark har ligget langt over gjennomsnittet for Fortum Distribution gjennom hele perioden. Avbruddene skyldes i all hovedsak værmessige forhold. Vedlegg inneholder en mer detaljert avbruddsstatistikk. FJERNVARME Det er bygd et fjernvarmeanlegg i Aremark sentrum som forsyner sykehjemmet, skolene, idrettshallen, barnehagen og Furulund. Varmesentralen har en 400 kw fliskjel og gasskjel for propan på 600 kw. 6

ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i kommunen fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 7. FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Aremark var i 2012 på 17,6 GWh. Husholdningene er den største brukergruppen med en andel på over 50 %. Tjenesteytende næring står for 23 %, landbruket 11 % og fritidsboliger 10 %. Industrien har en minimal andel av elektrisitetsforbruket. UTVIKLING Tabellen til høyre viser at forbruket har økt innen husholdninger, tjenesteyting og fritidsboliger. For husholdningene tilsvarer det en økning på 28 % per innbygger og for tjenesteyting over 50 % per innbygger. Det er litt høyere økning enn gjennomsnittet for de 13 Fortum-kommunene. Forbruket i fritidsboliger har økt betydelig mer enn antallet bygg. I Vedlegg vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune i konsesjonsområdet til Fortum Distribution. 2012 Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 9,3 53 Tjenesteyting 4,0 23 Landbruk 1,9 11 Fritidsboliger 1,7 10 Industri 0,6 3 Utvikling 2000-2012 Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 1,9 +28 Tjenesteyting 1,4 +57 Landbruk -0,2 +23 Fritidsboliger 1,3 +248 Industri 0,1 +36 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 7

FJERNVARMEFORBRUK Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i kommunen og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 8. Forbruket er temperaturkorrigert. FORDELING PÅ ENERGIBÆRERE I 2012 ble det produsert litt over 1 GWh fjernvarme ved anlegget i Aremark sentrum. Fjernvarmen produseres i hovedsak av biobrensel og leveres til tjenesteytende næringer. UTVIKLING Anlegget ble satt i drift i 2010 og hadde full produksjon fra 2011. Det er ikke planer om utvidelse av varmeleveransen. I Vedlegg er fjernvarme per kommune vist grafisk. 2012 Forbruk (GWh) Andel (%) Gass 0,2 7 Biobrensel 1,0 83 8

UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over. 2000-2009 Elektrisitet utgjorde 73 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens biobrensel utgjorde 21 %. Andel petroleum sank fra 10 % i 2000 til 6 % i 2009. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 2011 9. 2009-2012 På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til 2012 10. Det er sannsynlig at reduksjonen i Aremark kan ha vært noe høyere, sett i sammenheng med konvertering fra olje til biobasert fjernvarme. Forbruket av fjernvarme (FV) har økt slik prognosen fra 2011 tilsa. Husholdningene har derimot hatt en større økning i forbruket enn forventet. UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå Utviklingstrekk Prognose økning 2009-2012 (GWh) Faktisk økning 2009-2012 (GWh) El husholdninger -0,1 0,8 El tjenesteyting -1,2-0,8 FV tjenesteyting 1,2 1,2 El industri 0,0 0,1 Gass til FV 0,1 0,2 Biobrensel til FV 1,1 1,0 Totalt til FV 1,2 1,2 for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil nok fortsette å øke svakt. 9

ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for kommunene i Østfold. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA). Askim er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Hobøl kommune har lavest forbruk med 134 kwh/m 2. Det er kun Marker som har rapportert om bioenergiforbruk som ikke er levert som fjernvarme. Kun fire av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. har rapportert at det i de kommunale byggene brukes i gjennomsnitt 178 kwh/m 2 per år. Det er høyere enn gjennomsnittet for de 15 kommunene. Aremark er kommunen med høyest andel fjernvarme, og kommunen har derfor et lavt elektrisitetsforbruk per areal. Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 10

ENERGI OG EFFEKT Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er maksimalt effektuttak en viktig størrelse. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på kalde dager. Enkelt sagt er det tre løsninger på utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1-2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. 11

SLUTTBRUKERORDNINGER Vesentlige forsterkninger i elnettet for å imøtekomme kortvarige effekttopper vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye AMS-målerne legge til rette for. Kraftproduksjon i liten skala tilknyttet husholdninger er på forrige side nevnt som en utfordring for elnettet. Det er likevel sett på som positivt med lokal kraftproduksjon, og plusskundeordningen legger til rette for dette. AMS-MÅLERE Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk AMSmålere. AMS står for avansert måle- og styresystem. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt og samfunnet bedre forsyningssikkerhet. På sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket slik at kunden slipper å lese av strømmåleren sin. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr og automatisk styring av strømforbruket får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Dette vil bidra til å flate ut effekttopper. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Østfold skal Fortum Distribution bytte ut over 100.000 målere. Etter planen vil Fortum Distribution skifte ut målere i perioden 2015 til 2017. PLUSSKUNDER Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt en generell dispensasjon fra regelverket kraftprodusenter må forholde seg til, som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. 12

ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra 2015. FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 2011 11. 13

KILDER 1 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 2 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011. Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013 3 Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA) 4 Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Østfold, 2011 5 VVS forum, http://www.vvsforum.no/artikkel/2694/aapner-bioenergianlegg-i-aremark-kommune.html, 2010 6 Basert på mengde husholdningsavfall fra SSB og et energipotensial på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet) 7 Tallene for elektrisitetsforbruk er framskaffet av Fortum Distribution. Forbruket i 2004-2012 kommer direkte fra Fortum sin årlige rapportering til NVE (e-rapp). Forbruket av prioritert kraft i perioden 2000 til 2003 er hentet fra energiutredningene fra 2005. Forbruket av uprioritert kraft er kun registrert for årene 2003-2012. 8 Fjernvarmedataene er hentet direkte fra de aktuelle fjernvarmeselskapene som har eksisterende fjernvarmeanlegg i kommunen 9 Lokal energiutredning 2011, http://www.fortumnett.no/no/nett-og-nettleie/lokaleenergiutredninger/energiutredninger-2011/ 10 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst 2013 11 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.fortumnett.no/no/nett-og-nettleie/lokaleenergiutredninger/energiutredninger-2011/ 14

VEDLEGG: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, AREMARK KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 7,4 7,9 7,7 7,9 8,1 8,2 8,4 8,4 8,4 8,5 9,1 9,2 9,3 Tjenesteyting 2,6 2,8 2,8 3,1 3,7 4,0 4,0 4,7 4,7 4,8 4,0 4,0 4,0 Landbruk 2,1 2,1 2,0 2,4 2,6 2,1 2,0 1,9 2,0 1,9 1,5 1,8 1,9 Fritidsboliger 0,4 0,4 0,4 0,4 1,1 1,2 1,3 1,4 1,4 1,7 1,8 1,8 1,7 Industri 0,5 0,6 0,7 0,2 0,3 1,0 1,1 1,0 1,1 0,5 0,5 0,6 0,6 Totalt 12,9 13,8 13,5 14,0 15,7 16,6 16,8 17,4 17,6 17,3 16,9 17,5 17,6 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEFORBRUK, AREMARK KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,2 Biobrensel 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 1,0 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,2 1,3 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte.

Fredrikstad Moss Aremark Sarpsborg Valer Halden Skiptvet Hobøl Eidsberg Marker Hvaler Rømskog Spydeberg Askim Fortum/FEN FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER, 2012 ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER PER KOMMUNER I ØSTFOLD I KONSESJONSOMRÅDET FOR FORTUM DISTRIBUTION OG FREDRIKSTAD ENERGI NETT, 2012 Tallene er ikke temperaturkorrigerte.

AVBRUDDSSTATISTIKK PER KOMMUNER I KONSESJONSOMRÅDET FOR FORTUM DISTRIBUTION Kommune Antall avbrudd/rapporteringspunkt 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Halden 2,16 1,93 2,01 1,37 2,08 2,01 1,32 Moss 0,56 0,42 0,92 0,60 0,45 0,63 0,25 Sarpsborg 1,32 2,98 1,43 2,19 2,55 3,44 2,16 Fredrikstad (Onsøy) 2,53 1,73 1,58 1,31 0,41 2,03 0,45 Aremark 3,61 5,57 5,18 2,09 2,66 7,50 2,94 Marker 1,89 3,94 2,95 2,68 4,71 5,24 1,41 Rømskog 4,32 4,85 8,10 4,31 3,23 5,64 0,93 Spydeberg 1,27 1,80 1,12 1,49 0,88 1,64 1,95 Askim 0,60 0,77 1,19 1,86 0,81 2,44 0,52 Eidsberg 1,40 0,88 1,16 1,33 0,24 2,43 0,36 Skiptvet 1,63 2,50 2,08 3,87 0,36 3,61 3,05 Våler 2,78 3,16 3,45 3,64 3,54 7,85 2,21 Hobøl 2,78 3,16 3,45 3,64 2,09 6,28 4,37 Totalt Fortum Distribution 1,67 2,15 1,77 1,80 1,72 3,08 1,49 Norge 3,00 2,90 3,00 2,50 2,10 3,80 2,30 Kommune Varighet totalt timer/rapporteringspunkt 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Halden 2,79 2,80 1,26 1,04 2,47 1,48 1,06 Moss 0,67 0,46 1,33 0,54 0,33 0,85 0,21 Sarpsborg 1,76 4,05 1,75 2,38 2,21 3,55 2,19 Fredrikstad (Onsøy) 2,49 2,21 2,01 2,06 0,44 3,38 0,90 Aremark 4,57 7,13 5,99 3,19 3,53 5,51 2,39 Marker 1,26 3,11 2,06 1,60 2,20 4,52 1,97 Rømskog 10,76 8,53 7,56 1,54 2,02 9,42 1,25 Spydeberg 1,34 2,22 1,20 1,44 0,97 2,34 1,44 Askim 0,49 0,67 1,57 2,61 1,02 2,28 0,59 Eidsberg 1,52 0,74 2,47 1,29 0,27 2,43 0,81 Skiptvet 1,03 1,54 1,89 1,79 0,19 2,09 2,38 Våler 3,25 2,82 4,56 3,62 2,51 5,35 1,75 Hobøl 2,80 2,40 0,91 0,33 3,15 9,25 4,43 Totalt Fortum Distribution 1,99 2,55 1,96 1,74 1,60 3,07 1,48 Norge 4,1 3,8 3,9 3 2,5 6,9 2,8 Kommune Ikke levert energi/levert energi 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Halden 0,013 % 0,010 % 0,006 % 0,008 % 0,014 % 0,007 % 0,008 % Moss 0,006 % 0,003 % 0,008 % 0,007 % 0,004 % 0,005 % 0,001 % Sarpsborg 0,009 % 0,022 % 0,008 % 0,016 % 0,012 % 0,019 % 0,009 % Fredrikstad (Onsøy) 0,018 % 0,017 % 0,016 % 0,020 % 0,007 % 0,026 % 0,006 % Aremark 0,042 % 0,060 % 0,043 % 0,020 % 0,028 % 0,086 % 0,027 % Marker 0,012 % 0,031 % 0,012 % 0,009 % 0,012 % 0,024 % 0,014 % Rømskog 0,152 % 0,098 % 0,066 % 0,016 % 0,026 % 0,068 % 0,007 % Spydeberg 0,009 % 0,014 % 0,009 % 0,017 % 0,010 % 0,018 % 0,008 % Askim 0,003 % 0,003 % 0,005 % 0,020 % 0,007 % 0,011 % 0,002 % Eidsberg 0,019 % 0,008 % 0,015 % 0,007 % 0,002 % 0,016 % 0,004 % Skiptvet 0,010 % 0,010 % 0,013 % 0,011 % 0,001 % 0,019 % 0,028 % Våler 0,066 % 0,020 % 0,045 % 0,038 % 0,028 % 0,038 % 0,012 % Hobøl 0,026 % 0,022 % 0,009 % 0,003 % 0,020 % 0,147 % 0,047 % Totalt Fortum Distribution 0,012 % 0,013 % 0,010 % 0,013 % 0,010 % 0,018 % 0,007 % Norge 0,015 % 0,013 % 0,014 % 0,012 % 0,010 % 0,035 % 0,110 %

Utarbeidet av: Eirik Lundevold Gunn Spikkeland Hansen