Tar vi de riktige grepene? - Tanker om persepsjon, koordinasjon og motivasjon Partnerforum BI 06.05.2010 Bent Sofus Tranøy 1. amanuensis/forsker HIHM/UiO
Myten om staten som skjermet sektor 63 prosent av befolkningen er helt eller delvis enig i påstanden: Som ansatt i staten er du mer skjermet for store omorganiseringer enn arbeidstakere i private bedrifter Mest enig er de som sier de vil stemme Høyre og FrP, minst enig er de som sier de vil stemme SV Hvor skjermet er statlige ansatte egentlig? 2
Andel ansatte som har vært igjennom omorganisering uten nedbemanning siste tre år (SSB 2006) Statlig virksomhet 51 % Kommune/fylkeskomm une 39 % AS 29 % Personlig eie 18 % 0 % 10 %20 %30 %40 %50 %60 % 3
Andel ansatte som har vært igjennom omorganisering med nedbemanning siste tre år (SSB 2006) Statlig virksomhet Kommune/fylkeskom mune AS Ja, i egen avdeling Ja, i andre avdelinger Nei Personlig eie 0 % 50 % 100 % Og andelen er økende fra 2003 til 2006 4
Utgiftssiden Finanskrisen del 1 er tilsynelatende over, tid for exit strategy (mild variant i Norge, men absolutt til stedet i form av tilbake til 4% banen ) Det makroøkonomiske regimets innretting Er budsjettet stramt nok til å sikre lav rente? Enormt press på makromarginen fra utgiftsvektst i bestemte sektorer (Uføre)trygd og helse Inntektssiden: Skatteløftet Manglende entusiasme for skatt på finanstransaksjoner
NOU 1991:28 150-170 milliarder Førsund et. al 2010: 15 milliarder Litt epler og pærer her, men er jeg alene om det? Betyr dette at vi allerede har hentet inn over 200 milliarder 2010 kroner i effektiviseringspotensiale?
Grunn til å ta mange forbehold Forfatterne tar mange av disse selv Blir borte i medieformidlingen Underbygger et inntrykk av at her er det enorme potensialer for gevinst, mens ingen snakker om faren for at man ødelegger verdier
Den norske og nordiske offentlige sektorens relative fortreffelighet Mål/indexer fra Transparency International (om korrupsjon) ISSP (survey) World Bank Goverenment Effectiveness och Rule of Law World Value Surveys om korrupsjon QoG Instituttets expertsurvey Det samlade resultatet av dessa undersökningar är att både i expertsurveys och i surveys med representativa urval av befolkningen så kommer de nordiska länderna ut på topp när det gäller alla dessa mått på "Quality of Government".
Angriper hele tematikken galt. Vi bør være mer defensive, hvordan bevare offentlig sektors kvaliteter, heller enn å forsøke å effektivisere hele tiden det (antatt) beste blir det godes fiende Angriper på galt nivå, struktur og overordnet styring får for mye oppmerksomhet: Tre perversjoner som dette kan lede til: Fra indre til ytre motivasjon Manglende oppmerksomhet rundt ledelse og drift Koordineringsproblemer
Utvendig kostnader: Omstillingskostnader Jeg bruker like mye tid på å dokumentere det jeg gjør som på faktisk å gjøre det Innvendig kostnad: Tap av mening, motivasjon og etter hvert også moral Mye av den nye styringen tenderer til å bli misantropisk om ansatte, samtidig som det dyrker ledere (sterk logisk (antropologisk) spenning her?) Grunninnsikt fra prospect theory : vi frykter endring i større grad enn vi omfavner muligheter Burde legge bevisbyrden på den som vil omorganisere
Markedsnormer Individualitet, selvstendighet, egoisme, umiddelbar resiprositet, markedspris, ytre motivasjon (incentiver), minimum av tillit Sosiale normer Fellesskap, be om hjelp, gi hjelp, generell og/eller tidsforkjøvet resiprositet, gratis arbeid, mer enn minimum av tillit
Ledelse som bi-produkt (March) Toppidrettsparadigmet: Fokuser på arbeidsoppgavene ikke resultat En kamp av gangen (Bill Shankly)
Temporal optimering som ved trikketider Funksjonell standardisering - som ved togskinner Samspill mht lidelses- og kostnadsreduksjon som ved flytting av ressurser til forebyggende helsearbeid Eller fravær av uproduktive spill mellom nivåer som vil unngå kostnader Formålskoordinering: Som når tollvesenet utsetter et beslag fordi politiet vil ha bakmennene (hva tror dere tollvesenet måles på?)
Problemet er sannsynligvis mindre enn vi tror If it aint broke, don t fix it? Det er forskjell på å identifisere et problem og å kjenne dets løsning Den type løsning som har dominert de siste 25 årene er ridd av uintenderte, negative konsekvenser som vi bør gi mer oppmerksomhet Koblingen mellom velferdsstatens fremtid og effektivitet i staten er spuriøs Alternativet er ikke et samfunn uten velferd, men med større privat leveranse er det mer effektivt og dermed billigere for brukeren?