Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer noe bedre enn jentene på nasjonale prøver i regning, men kjønnsforskjellene er små. Det er store forskjeller mellom fylkene i andelen elever på de laveste mestringsnivåene. Det er en svak økning i andelen elever som fritas fra nasjonale prøver i regning. Fakta om nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i regning gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn. Prøvene er elektroniske og inneholder oppgaver om tall, måling og statistikk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon på lokalt og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og i deler av faget engelsk. I uke 42-45 gjennomførte ca. 18 elever nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem nivåer på 8. og 9. trinn. Les mer: http://www.udir.no/vurdering/nasjonale-prover Hvordan fastsettes mestringsnivåene? For 5. trinn er det tre mestringsnivåer, mens det på 8. og 9. trinn er fem mestringsnivåer. I 7 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. Hvert år blir poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skal gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere år. Bakgrunnen for dette er å gi best mulig sammenlikningsgrunnlag for lokalt nivå. For regning er gjennomsnittlig mestringsnivå for hele landet 2, for 5. trinn og 3,1 for 8. trinn. Gjennomsnittlig mestringsnivå for 9. trinn vil variere fra år til år siden disse følger de samme poenggrensene som for 8. trinn. I 12 er gjennomsnittlig mestringsnivå 3,4 for 9. trinn på regneprøven. 1
Resultater på nasjonalt nivå Det er flere gutter enn jenter som presterer på høyeste mestringsnivå På nasjonale prøver i regning presterer guttene noe bedre enn jentene. Forskjellen ligger på omtrent samme nivå som året før. Figur 1, 2 og 3 viser hvordan jenter og gutter fordeler seg på de ulike mestringsnivåene i årene 1 til 12. Et gjennomgående trekk for alle trinn og år er at en større andel av guttene presterer på det høyeste mestringsnivået (MN3 for 5. trinn og MN5 for 8. og 9. trinn), mens jentene i større grad presterer på mellomste mestringsnivå (MN2 for 5. trinn og MN3 for 8. og 9. trinn). Tabell 1. Gjennomsnittlige mestringsnivå. 5. trinn 8. trinn 9. trinn Jenter 12 1,9 3, 3,4 Gutter 12 2, 3,2 3,5 Jenter 11 1,9 3,1 3,3 Gutter 11 2, 3,2 3,5 * Merk at avrundinger gjør at summen av gutter og jenter tilsynelatende blir større enn gjennomsnittet totalt. Figur 1 1 Jenter og gutter fordelt på mestringsnivå for 5. trinn, 1 til 12 9 8 3 23 28 22 28 21 7 6 5 4 44 49 45 49 47 52 MN3 MN2 3 MN1 1 27 29 27 29 25 27 Gutt Jente Gutt Jente Gutt Jente 1 1 11 11 12 12 2
Prosent Figur 2 1 9 8 7 6 5 4 3 1 Jenter og gutter fordelt på mestringsnivå for 8. trinn, 1 til 12 13 21 39 9 19 44 22 16 21 39 1 15 18 21 21 23 7 7 6 6 6 6 Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter 1 1 11 11 12 12 19 44 21 38 1 42 MN5 MN4 MN3 MN2 MN1 Figur 3 1 9 8 7 6 5 4 3 1 Jenter og gutter fordelt på mestringsnivå for 9. trinn, 1 og 12 22 17 24 24 35 4 23 24 35 14 15 13 16 14 16 5 4 4 4 4 3 Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter 1 1 11 11 12 12 17 23 4 25 25 33 18 24 39 MN5 MN4 MN3 MN2 MN1 3
Resultatene blir bedre fra 8. trinn til 9. trinn I regning ble det i 12, som i 11, gjennomført nasjonale prøver på 9. trinn. Elevene på 9. trinn fikk samme prøve som elevene på 8. trinn. Slik kan vi få en indikasjon på hvordan elevenes ferdigheter i regning utvikles i løpet av ett år. Resultatene i figur 4 viser at det er større økning i andelen elever som oppnår høyeste mestringsnivå, enn det er nedgang i andelen elever som oppnår laveste mestringsnivå. Fordelingen av elever på mestringsnivå og kjønn i figur 5 viser at prestasjonsutviklingen fra 8. til 9. trinn er ganske lik for gutter og jenter. Figur 4 Elever på 8. og 9. trinn fordelt på mestringsnivå, 11 og 12 1 9 13 12 21 8 7 6 23 24 MN5 5 4 3 42 38 4 36 MN4 MN3 MN2 1 19 22 15 15 6 4 6 3 8. trinn 9. trinn 8. trinn 9. trinn 11 11 12 12 MN1 4
Figur 5 1 9 8 7 6 5 4 3 1 Elever fordelt på mestringsnivå, kjønn og trinn, 12 15 21 38 25 25 33 21 23 14 16 6 4 6 3 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 8 Trinn 9 Gutter Gutter Jenter Jenter 1 42 18 24 39 MN5 MN4 MN3 MN2 MN1 Resultater på fylkesnivå Det er små endringer for fylkene i gjennomsnittlig mestringsnivå I 12 er høyeste og laveste gjennomsnittlige mestringsnivå for fylkene på 5. trinn henholdsvis 2,1 og 1,8. Kun elevene i Akershus og Oslo presterer bedre enn det nasjonale nivået på 5. trinn. Fra 11 til 12 er det kun marginale endringer i fylkene, med en økning eller nedgang på,1 mestringsnivå. Høyeste og laveste gjennomsnittlige mestringsnivå for fylkene på 8. trinn er henholdsvis 3,4 og 2,9. På 8. trinn er det kun marginale endringer i fylkene fra 11 til 12, med en økning eller nedgang på,1 mestringsnivå. Elevene i Akershus, Oslo og Rogaland og Sogn og Fjordane presterer bedre enn nasjonalt nivå på 8. trinn. 5
Mestringsnivå Mestringsnivå Figur 6 Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. trinn fordelt på fylker, 9 til 12 9 1 11 12 3 2,8 2,6 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 Figur 7 Gjennomsnittlig mestringsnivå for 8. trinn fordelt på fylker, 9 til 12 9 1 11 12 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 6
standardavvik Variasjoner i skolenes prestasjoner innenfor fylket I figurene under presenteres standardavviket på fylkesnivå. Standardavvik er et mål på spredning og sier noe om hvor mye de enkelte skolene avviker fra det gjennomsnittlige mestringsnivået til fylket, som vises i figurene 6 og 7. Et høyt standardavvik betyr at det er stor forskjell på resultatene fra de ulike skolene i et fylke. For 5. trinn har spredningen i skolenes resultater avtatt over tid. Det var en markant nedgang fra 9 til 1. Sammenlignet med 1 er spredningen i skolens prestasjoner relativt uforandret fram til 12. De nordligste fylkene, sammen med Sogn og Fjordane har stor spredning i resultatene på skolenivå. For 8. trinn er det også de nordligste fylkene som har størst spredning i skolenes resultater. De fleste fylker har en nedgang i variasjonen fra 11 til 12. Østfold og Vestfold utmerker seg med liten variasjon i skolenes resultater. Figur 8 Variasjoner i skolenes resultater innen fylke, 5. trinn 9 1 11 12,6,5,4,3,2,1 7
Standardavvik Figur 9 Variasjoner i skolenes resultater innen fylke, 8. trinn 9 1 11 12,8,7,6,5,4,3,2,1 Det er store forskjeller mellom fylker i andelen elever på laveste mestringsnivå Figurene nedenfor viser hvor stor andel av elevene i de ulike fylkene som presterer på laveste mestringsnivå. Det vil si mestringsnivå 1 for 5. trinn og mestringsnivå 1 og 2 for 8. trinn, fordelt på fylker. Oslo har lavest andel på mestringsnivå 1 på 5. trinn, med 19 prosent. I Finnmark presterer 34 prosent av elevene på det laveste mestringsnivået. I de fleste fylkene er det en nedgang i andelen elever på laveste mestringsnivå fra 11 til 12. Aust-Agder, Finnmark, Nordland og Oslo går mest ned med omtrent 5 prosentpoeng. På 8. trinn er det Oslo, Sogn og Fjordane og Akershus som har den laveste andelen på mestringsnivå 1 og 2, med omtrent 23 prosent. Finnmark og Nord- Trøndelag har den høyeste andelen med omtrent 36 prosent av elevene på mestringsnivå 1 og 2. Andelen elever på laveste mestringsnivå på 8. trinn øker i alle fylkene fra 11 til 12. Dette skyldes metoden som brukes for å fastsette poenggrenser til mestringsnivåene, ikke at nasjonalt nivå er lavere enn i fjor (se side 1 Hvordan fastsettes mestringsnivåene?). Størst økning i andelen elever på laveste mestringsnivå ser vi i Finnmark og Nord-Trøndelag. 8
Prosent Figur 1 Andel elever på mestringsnivå 1 i regning, 5. trinn 9 1 11 12 45 4 35 3 25 15 1 5 Figur 11 Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 i regning, 8. trinn 9 1 11 12 4 35 3 25 15 1 5 9
Andel elever med fritak øker svakt Andelen elever som fritas har økt for hvert år siden de nasjonale prøvene ble innført. Dette kan ha sammenheng med at skolene i økende grad har fått gode rutiner for å registrere alle elevene i Prøveadministrasjonssystemet (PAS), før de så fritar noen av elevene. I denne perioden har det også vært en økning i andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Det er de elevgruppene som kan få fritak. Endringer fra år til år for enkelte fylker kan imidlertid tyde på at det er forskjell på hvordan kommunene praktiserer fritaksreglene. På nasjonalt nivå øker andelen elever som fritas fra nasjonale prøver i regning på 5. trinn fra 2,9 prosent i 11 til 3,4 prosent i 12. I Oslo fritas 6,4 prosent av elevene, mens i Akershus fritas kun 1,6 prosent. Andelen elever som fritas på 5. trinn, øker mest fra 11 til 12 i Vestfold, Finnmark, Møre og Romsdal og Aust-Agder. På nasjonalt nivå går andelen elever som er fritatt på 8. trinn opp fra 1,7 prosent i 11 til 1,9 prosent i 12. På 8. trinn er det Oslo som fritar den største andelen av sine elever med 3,6 prosent, og Akershus som fritar den laveste andelen elever med,8 prosent. Andelen elever som fritas øker mest i Oslo og Nord-Trøndelag. Figur 12 7 6 5 4 3 2 1 Andel elever fritatt fra nasjonale prøver i regning på 5. trinn, 9 til 12 9 1 11 12 1
Figur 13 Andel elever fritatt fra nasjonale prøver i regning på 8. trinn, 9 til 12 9 1 11 12 7 6 5 4 3 2 1 Resultater på kommunenivå Det er færre kommuner med mestringsnivå over nasjonalt nivå på 8. trinn Andelen kommuner hvor elevene i snitt presterer over det nasjonale nivået endrer seg lite fra 11 til 12. På 5. trinn er det 22 prosent av kommunene som har et gjennomsnittlig mestringsnivå på over 2,. Dette er kun ett prosentpoeng mer enn i 11. På 8. trinn er det 31 prosent av kommunene som har gjennomsnittlig mestringsnivå på over 3,1. Dette er en nedgang på 9 prosentpoeng fra 11. Andelen kommuner som har et gjennomsnittlig mestringsnivå over nasjonalt nivå, gikk tilsvarende opp fra 1-11. 11
Prosent Figur 14 7 Fordeling av kommuner på mestringsnivå på 5. trinn, 9 til 12 6 5 4 3 9 1 11 12 1 1,6 og under 1,7-1,8 1,9-2, 2,1-2,2 2,3 og over Kommuner med færre enn 1 deltakere på prøvene er ikke tatt med. Figur 15 5 Fordeling av kommuner på mestringsnivå på 8.trinn 9 til 12 4 3 1 9 1 11 12 2,5 og under 2,6-2,8 2,9-3,1 3,2-3,4 3,5 og over Kommuner med færre enn 1 deltakere på prøvene er ikke tatt med. 12
Mestringsnivå Det er lite endring i mestringsnivå for de 12 største kommunene Det er kun små endringer i gjennomsnittlig mestringsnivå for de 12 største kommunene fra 11 til 12 på 5. trinn. Ingen av kommunene går opp eller ned med mer enn,2 mestringsnivå. På 5. trinn har 5 av de 12 største kommunene gjennomsnittlig mestringsnivå over nasjonalt nivå. På 8. trinn er det også kun små endringer fra i fjor for de 12 største kommunene. Kun 4 av de 12 største kommunene har gjennomsnittlig mestringsnivå over nasjonalt nivå. Figur 16 3 2,8 2,6 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 Mestringsnivå på 5. trinn for de 12 største kommunene, 9 til 12 9 1 11 12 13
Mestringsnivå Figur 17 Mestringsnivå på 8. trinn for de 12 største kommunene, 9 til 12 9 1 11 12 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 14