netttaran L. Bjørnstad svermere og Tom Ellingsen En rapport om ungdom og Internett
Innhold Forord................................................ 4 Innledning............................................. 5 Bekymringer......................................... 5 Hvem kan mest og minst?.............................. 6 Noen utviklingstrekk................................... 7 Noen trekk ved skandinaviske ungdommer.................. 8 Internett og ungdom.................................. 8 Metode............................................... 9 Strategi: en åpen kvalitativ tilnærming..................... 9 Forskningsprosess.................................... 9 Vår posisjon til materialet.............................. 11 Anvendelsesmuligheter................................ 11 Øyeblikksbilde...................................... 12 Aktørperspektiv..................................... 13 Internett, familie og samfunn............................ 14 I tid og rom........................................ 14 Så du Åpen Post i går, eller?............................ 14 Introduksjon til nettet.................................... 16 Fysisk plassering..................................... 16 Far er sentral....................................... 16 Mødre er fraværende................................. 16 Foreldre som ressurspersoner........................... 17 Søsken og venner.................................... 18 Første gang på nett.................................. 18 E-post, spill og chat.................................. 19 Hotmail........................................... 20 Internett i skolegården................................ 20 Teknologisk selvtillit.................................. 21 Regler............................................ 22 Foreldre og autoritet.................................. 23 Nye roller.......................................... 24 Underholdning og sosiale relasjoner...................... 25 Generasjonsgap..................................... 25 Internett en parallell verden........................... 26 Ulovlig og spennende................................. 27 Internett som nytteredskap............................. 28 1
Chatting............................................. 29 Hva er chatting?..................................... 29 Internett, mobiltelefon og SMS.......................... 30 Chatting i spill...................................... 33 Rollelek........................................... 33 Åpne chatterom..................................... 32 Å chatte med ukjente er «viggo»......................... 34 Det typiske i chatting med ukjente....................... 35 Chatting og spenning................................. 36 Flørtechat.......................................... 37 Nettbølling......................................... 39 Når chatting ikke er så morsomt......................... 39 Virtuell verden...................................... 40 Foreldrekontroll...................................... 41 Om lokale chatter.................................... 42 Chatterom for nærmiljøet.............................. 43 Kjærester og chatting................................. 44 Krangling, baksnakking og utestenging.................... 45 Det lokale fremfor det globale........................... 47 E-post............................................ 47 Mediets logikk passer til ungdomstiden.................... 49 Spill på Internett....................................... 51 Spill som introduksjon til Internett....................... 52 Variasjon i spilltyper.................................. 54 Jeg skjøt Bin Laden i storefri............................ 55 Kjønnsforskjeller..................................... 55 Hva driver spillfascinasjonen?........................... 57 Vold i spill......................................... 58 Spill som en måte å oppnå sosial status på................ 59 Spill: en sosial eller usosial aktivitet?..................... 60 Fritidsbruk - Hobbyer og musikk............................ 63 Ungdommene er målrettede på nettet..................... 63 Kjønnsforskjeller i innholdspreferanser..................... 65 Musikk............................................ 66 Musikknedlasting en akseptert «miniforbrytelse»............ 67 Internett er ikke lenger nytt og spennende................. 68 Internett og skolen..................................... 70 Bruk i skolen....................................... 70 Hva har de lært på skolen?............................. 72 Hvilke læringsbehov uttrykte elevene?..................... 73 Behov for veiledning i informasjonsjungelen................ 74 Tiltro til lærerne..................................... 75 Hvor viktig er Internett i skolearbeidet?.................... 76 Kritisk holdning til stoff på nettet........................ 77 Skolen som formidler av mediekompetanse................. 78 Skolens innflytelse................................... 79 Reglene på skolen................................... 80 Kompetanseforskjeller mellom lærere og elever.............. 81 Kompetanseforskjeller mellom ungdommene................ 82 Ungdom og Kontroversielt innhold på Internett................. 84 Uønsket materiale = vold og porno....................... 87 Guttekultur og jentekultur.............................. 88 Jenter om kontroversielt stoff på Internett.................. 88 Gutter og kontroversielt innhold......................... 90 Kjønnsforskjeller..................................... 92 Gutter om porno, vold, død og pine...................... 93 Hard porno som inngangsbillett......................... 94 Tilgjengelighet...................................... 96 Enorme mengder porno............................... 96 Gratis og anonymt................................... 97 Seksuelle stimuli.................................... 98 Obskure og bisarre sider............................... 98 Porno som «undervisningsmateriale»...................... 99 Drømmebilder...................................... 100 Kvinnebildet i pornoen på nettet........................ 101 Hvor gutter ser på porno.............................. 102 Om regler......................................... 102 Utydelige voksne................................... 103 Morbide og bisarre sider.............................. 103 Restriksjoner og straff................................ 105 Mengden legitimerer bruken........................... 106 Foreldre............................................. 108 Oppsummering........................................ 111 Regler og voksenkontroll.............................. 111 Chatting.......................................... 112 Skole............................................ 113 Spill............................................. 113 Hobby og musikk................................... 114 Kontroversielt innhold................................ 114 Internett en utprøvingsarena.......................... 115 Nettstedbeskrivelser..................................... 116 Noter............................................... 119 Litteratur............................................ 124 Vedlegg............................................. 127 2 3
Forord Innledning Dette er en rapport om ungdoms møte med Internett. Den er skrevet på bakgrunn av en kvalitativ intervjuundersøkelse som ble foretatt i perioden november og desember 2001. Studien er gjennomført av cand. polit. Taran L. Bjørnstad og cand. psychol. Tom Ellingsen. Undersøkelsen har som overordnet mål å rette søkelyset mot den plass, rolle og betydning internettbruk har i barn og unges hverdag. Studien fokuserer på møtet mellom innhold tilgjengelig på Internett og ungdommenes preferanser, forståelse og nytte av dette innholdet. Hovedfunn og tendenser fra undersøkelsen presenteres i denne rapporten. Denne studien hadde ikke latt seg realisere uten bidrag fra alle de flotte ungdommene som vi har snakket med. Ethvert kvalitativt arbeid som innebærer dybdeintervjuer, er avhengig av åpenhet og velvillighet hos de man forsøker å si noe om. I arbeidet med denne studien har vi møtt overraskende imøtekommenhet, åpenhet og interesse hos informantene. Det har vært en fornøyelse å samarbeide med ungdommene, og vi har fått bekreftet at ungdom liker å bli tatt på alvor. En spesiell takk til rektorer, lærere, inspektører og ikke minst vaktmestere som har lagt alt til rette for oss. Sist, men ikke minst, takker vi Statens filmtilsyn for tilliten og friheten til å velge form og fokus, og ikke minst muligheten til å fordype seg i et spennende og utfordrende tema. Siden Internett ble kommersielt tilgjengelig på begynnelsen av 1990-tallet, har mediet spredt seg på en tilnærmet eksplosiv måte. Norge, ved siden av USA og de andre skandinaviske landene, er blant de landene i verden der utbredelsen er størst. I følge tall fra MMI har ca 70% av befolkningen i Norge over 15 år tilgang til Internett, enten hjemme eller på jobb. I gruppen barn og ungdom i alderen 7 18 år er dette tallet enda høyere; her er det ca. 80 % som har tilgang til Internett, hjemme eller på skolen. Internett har blitt betegnet som den største teknologiske revolusjonen siden telefonen, og ingen tviler i dag på at denne teknologiske utviklingen også vil føre med seg store endringer i samfunnet forøvrig. Nettet knytter mennesker over hele verden sammen i det som kan betegnes som ett elektronisk samfunn, og de positive mulighetene som dette medfører er umiddelbart synlige. Internett tilbyr muligheter for kommunikasjon som ikke var tilstede tidligere. Internett frigjør først og fremst avsender og mottaker fra geografiske begrensninger og gjør det mulig å kommunisere samtidig på tvers av landegrenser. E-post har f. eks. gjort det enklere å kommunisere med kolleger, venner og bekjente som man før bare kunne nå via telefon og brev, og er av mange sett på som den nyttigste tjenesten på nettet i dag. Internett skiller seg først og fremst fra tradisjonelle medier som TV, radio og aviser ved den store graden av interaktivitet som mediet tilbyr. Interaktiviteten innebærer blant annet at brukeren selv aktivt må oppsøke det stoffet hun eller han ønsker tilgang på. Dette legger til rette for at medieopplevelsen individualiseres og privatiseres i større grad enn tilfellet er ved TV og radio. Bekymringer Til tross for positive aspekter ved Internett, uttrykker mange bekymring rundt forhold ved mediet, og det har i de seneste årene også kommet et stadig øket fokus på de negative sidene ved Internett. Internett har forenklet tilgangen til informasjon, noe som også letter tilgangen til materiale av mer kontroversiell karakter. Mediet tillater en tilsynelatende anonymitet både for distributør og bruker, innholdet er lett å distribuere på verdensomspennende ba- 4 5
sis, det er lett tilgjengelig og det eksisterer i dag liten kontroll av bruk og innhold. Disse egenskapene legger forholdene til rette for virksomhet av mer eller mindre lyssky og ulovlig karakter. En del av innholdet på nettet kan karakteriseres som kontroversielt. Det kan være pornografi, vold eller innhold som kan karakteriseres som nazistisk og rasistisk. Det faktum at brukeren av nettet til enhver tid kun er noen tastetrykk fra sider med voldelig og pornografisk materiale, vekker bekymring hos mange, og bekymringen er særlig knyttet til barn og unges internettbruk. En undersøkelse initiert av Statens filmtilsyn (mai 2001) fant at hele 80% av den norske befolkningen ser farer ved barns internettbruk. 50% av den voksne befolkningen ser «tilgang på sider som ikke er lovlige (sex- og pornosider og propaganda)» som en fare ved barn og unges bruk av Internett. Blant disse var det signifikant flere kvinner, personer med barn i alderen 7-12 år og personer med høyere utdannelse. Til tross for denne dokumenterte bekymringen har bare halvparten av familiene med barn i alderen 7-18 år noen regler og normer for internettbruken. 1 Dette viser at det finnes et stort behov for informasjon; både om hva barn og unge bruker nettet til, og hvordan man skal forholde seg til denne nettbruken. Hvem kan mest og minst? Samme undersøkelse viser at kun 8% av befolkningen kjente til steder de kunne oppsøke for å skaffe seg informasjon om internettkontroll. Signifikant færre kvinner enn menn har denne kunnskapen. Det er også slik at de med høyest utdannelse nevner flere kilder til informasjon enn de med lav utdannelse. Det er også verdt å merke seg at det er personer med høy utdannelse og høy inntekt som i størst grad ser fordeler og muligheter ved barns bruk av Internett. Blant de spurte i ovennevnte undersøkelse var det ingen som nevnte Internett som informasjonskilde vedrørende barn og internettbruk. Vi foretok selv et søk på Internett etter mulige steder som kunne inneholde slik informasjon, og fant en rekke steder som hadde råd, tips og veiledning til barn og foreldre om hvordan å forholde seg til Internett. Mange av disse inneholdt mye nyttig informasjon, og flere av sidene hadde samlet informasjon fra nasjonale og internasjonale undersøkelser. Mange hadde kloke og velformulerte råd rettet direkte mot foreldre 2. Det er et tankekors at Internett ikke automatisk blir trukket inn som en informasjonskilde i denne sammenhengen, da den mest naturlige plassen for å lete et- ter f.eks nettregler er på Internett. Dette kan gi signaler i retning av at foreldrene ikke er vant med å bruke nettet som informasjonskilde på slike områder. Noen utviklingstrekk De nye mediene har bidratt til å forandre barne- og ungdomstiden. Livingstone, d`haenens og Hasebrink (2001) 3 hevder at det er tre hovedtrender som er spesielt relevante når man skal studere ungdommers posisjon i relasjon til nye medier: Privatisering, individualisering og globalisering. Den første trenden henspeiler på en økende privatisering av den moderne barndommen. Barn og unge trekkes i større grad tilbake fra den offentlige sfæren og inn i en «domestic» eller hjemlig sfære. Dette manifesterer seg blant annet i at barn beskyttes og at det legges restriksjoner på deres deltakelse i den offentlige sfære. Mange steder kan man observere at barn ikke lenger går til skolen, men kjøres, og at de ikke lenger leker fritt i gatene. Dette skjer samtidig med at de i større grad trekkes til hjemlige, organiserte eller privatiserte former for fritidssysler. Man ser at fritiden til flere og flere barn organiseres i større grad enn tidligere, enten i en hjemlig eller i en profesjonalisert og kommersialisert form. Individualisering refererer til at barn og ungdom, som følge av en stadig sterkere påvirkning fra medier og ungdomsgrupper, i større grad blir gjenstand for en individorientering. I mindre grad enn tidligere arver barn sine kulturelle muligheter og preferanser fra foreldrene. Barn forventes å opptre som enkeltindivider, også innenfor en familiær kontekst. Barn og unge blir også i stadig sterkere grad kommersialisert; barn og ungdom er i dag sett på som et verdifullt marked i seg selv og som pådrivere for forbruket i hjemmet. Kommersialiserte former for ungdomskulturer trenger stadig lengre inn i den hjemlige sfære. Globalisering refererer til at ungdom i økende grad får globale referanserammer og preferanser mht. kulturelle uttrykk. Medietilbudet medfører at de får inntrykk og impulser fra hele verden. En ungdom kan foretrekke å høre på britisk musikk, se på amerikansk såpe, lese japanske tegneserier osv. Dette kan også sees på som «det svake leddet» der faremomentene gjør sitt inntog, fordi man gjennom den globaliserte mediekulturen får tilgang til materiale som anses som uønsket i vår kultur. 6 7
Noen trekk ved skandinaviske ungdommer I Skandinavia ser vi en tendens blant ungdommer at de i stor grad orienterer seg mot sin egen ungdomsgruppe. Dette til forskjell fra for eksempel søreuropeiske land der familieorienteringen står sterkere. Dette har sitt utgangspunkt i forskjellige oppfattelse av hva familien er. I Sør-Europa ser man at familien i stor grad sees på som en enhet, mens i Skandinavia blir familien sett på som en «trygg base» der barn og unge sees på som «borgere» med rettigheter og frihet til å velge sin egen livsstil. I denne konteksten kan fremveksten av en «soveromskultur» betraktes som et uttrykk for en individualisert livsstil for unge mennesker. Internett blir, som en del av soveromskulturen, et middel for å etablere en uavhengig identitet. Internett og ungdom Internett tilbyr i prinsippet en tilnærmet ubegrenset adgang til å publisere stoff, og publikasjonene får en umiddelbar, tilnærmet verdensomspennende distribusjon. Dette medfører at variasjonen i det innholdet som finnes på Internett er kolossal. Internett består av en enorm mengde forskjellige nettsteder, og antallet øker stadig. Du finner alt på Internett, ikke sant. Absolutt alt. JENTE 15 ÅR SKOLE A En stor del av innholdet på nettet er laget for, og av, ungdom, og mediet har etter hvert fått en relativt stor betydning i ulike ungdomskulturer. Vi vet imidlertid ennå lite om hvordan unge mennesker forholder seg til dette nye mediet, hvilke typer innhold de foretrekker, og hvordan de opplever og forstår innholdet. Det er til nå gjort et begrenset antall studier på dette området internasjonalt, og i Norge har denne forskningen vært tilnærmet fraværende. Denne rapporten er ment som et bidrag for å forstå ungdommenes bruk og forståelse av Internett bedre. Studien er foretatt i et begrenset utvalg, men ikke desto mindre gir den viktige signaler hva angår ungdoms møte med, og forståelse av innholdet på Internett. Vi håper rapporten vil være nyttig for alle som arbeider med ungdom, og som ønsker å gjøre seg kjent med deres tanker og følelser omkring Internett. Metode Strategi: en åpen kvalitativ tilnærming Å studere feltet «ungdom og internettbruk» kan gjøres på mange måter. Vi kunne valgt å forhåndsdefinere hvilke problemstillinger vi ville studere, og formet hypoteser som vi kunne ha testet ved hjelp av for eksempel spørreskjemaer. Området «ungdom og internettbruk» er imidlertid et stort og komplekst tema å studere, og det er som nevnt foretatt få studier på dette området i Norge, slik at temaet er relativt uutforsket. Det er derfor vanskelig å vite på forhånd hvilke temaer, variabler, kategorier og sammenhenger som vil være relevante å studere. Vi valgte å forholde oss til temaet mest mulig åpent og utforskende, og ikke formulere klare hypoteser før vi kom i kontakt med feltet. Til en slik tilnærming fant vi at en kvalitativ metode ville være best egnet. På denne måten håpet vi i større grad å fange opp de temaene som var relevante for de ungdommene som vi intervjuet, og som dette studiet handler om, enn gjennom å fokusere på temaer som var preget av våre teoretiske antakelser om hva som ville være relevant. En slik tilnærming stiller imidlertid store krav til åpenhet hos oss som forskere. Ideelt sett skal man være åpen og fordomsfri for alle forhold en støter på og behandle alle problemstillinger med samme interesse og forståelse. Det er selvfølgelig umulig å møte et felt fullstendig uten forutsetninger og holdninger. Man bringer alltid med seg noe inn i en slik studie, slik at det ferdige resultatet også til en viss grad vil være preget av de forkunnskapene og forutsetningene som vi bragte med oss til feltet. Resultatet kan sies å være et samspill mellom våre forutsetninger og forkunnskaper og de fenomenene som eksisterer i feltet. Vår forskjellige faglige bakgrunn har bidratt positivt i forskningsprosessen ved at vi har vurdert problemstillinger fra ulike vinklinger og analysert materialet med forskjellig teoretisk utgangspunkt. Forskningsprosess 4 For å få innspill til hvilke temaer som ville være relevante for oss å studere, gjennomførte vi et «ekspertpanel» der vi samlet en gruppe mennesker som til daglig var engasjert i temaet «ungdom og 8 9
internettbruk», enten fra et kommersielt ståsted eller fra en mer akademisk posisjon, og som vi anså at hadde stor kompetanse innenfor området barn og internettbruk. Formålet med denne «ekspertgruppen» var å generere kvalifiserte meninger og hypoteser som vi kunne ta med videre i prosjektet. Neste skritt ble å samle innspillene vi hadde fått fra ekspertgruppen og sikre oss at de temaene som ekspertene mente var av betydning, ble dekket i undersøkelsen. Erfaringene fra ekspertgruppen var et godt utgangspunkt for å konstruere en intervjuguide som skulle fungere som en sjekkliste i intervjuene. I tillegg til de innspillene vi fikk fra ekspertgruppen, ville vi også forsøke å fange opp temaer som var relevante for ungdommene. Vi ønsket å lete etter «logikken» i ungdommenes internettbruk; hvordan tenker de når de bruker nettet, og hva regulerer handlingsmønstrene deres? Det ble derfor naturlig å gjennomføre kvalitative dybdeintervjuer med ungdommer i den aktuelle målgruppen. Vi har vært nødt til å gjøre noen valg underveis i prosessen, noe som har medført at enkelte relevante dimensjoner har blitt underfokusert til fordel for andre tema. Eksempelvis vil sosioøkonomisk status være en svært relevant variabel å studere. Det er rimelig å tenke seg at denne vil kunne ha innflytelse på hvordan ungdommer tilnærmer seg og tenker rundt bruk av Internett. På grunn av studiens rammer og omfang har imidlertid denne blitt underfokusert, og vi har i større grad konsentrert oss om skolens innflytelse. Skolens rolle var også et av de temaene som kom opp i ekspertpanelet, og vi valgte derfor å gjennomføre intervjuer i ungdommenes skolemiljø. Vi var interesserte i å studere hvorvidt skolens satsning på integrering av internettmediet hadde innflytelse på ungdommenes internettbruk, og vi valgte derfor ut en skole, skole A, som hadde Internett som ett av sine satsningsområder, samt skole B, som ikke hadde definert Internett som særskilt satsningsområde. Vi valgte ut to skoler som lå i tilnærmet like sosioøkonomiske områder og med tilnærmet lik elevsammensetning. Da vi startet studien, hadde vi en antakelse om at ungdommer endrer sin tilnærming til nettet i løpet av ungdomstiden. For å fange opp denne eventuelle utviklingen, valgte vi å intervjue elever i 8. og 10. klasse fra de to skolene. 8. klasse ble valgt fordi vi vurderte det slik at det var omtrent på dette alderstrinnet at elevene ville begynne å interessere seg for «voksent» innhold på nettet i nevneverdig omfang. På tidligere alderstrinn antok vi at de hoved- saklig ville være opptatt av spesialiserte barnesider som for eksempel Popit og Jippi. Av erfaring er mellombarnstadiet en spennende brytningstid, der barnet i større og større grad beveger seg inn i voksenverdenen. De fire klassene som deltok, ble valgt ut på bakgrunn av råd fra rektorene ved de aktuelle skolene, bl.a. ut fra om klassene ville være lette å samarbeide med, om de var «typiske» for klassetrinnet osv. Vi delte deretter ut et spørreskjema i de fire klassene der vi stilte en rekke generelle spørsmål om Internett og internettbruk. Dette gjorde vi for å få bredde i utvalget av elever som skulle dybdeintervjues, slik at disse skulle representere forskjellige typer nettbrukere. Elevene ble valgt ut for å sikre en viss grad av spredning mht. kunnskapsnivå om Internett, bruksfrekvens og erfaring med internettbruk. For å få størst mulig bredde i bruken av mediet, valgte vi å intervjue relativt mange ungdommer. Vi foretok derfor dybdeintervjuer med 10 elever på hvert av klassetrinnene på de to skolene, tilsammen 40 intervjuer. Halvparten av informantene var jenter og halvparten gutter. Intervjuene ble foretatt på dertil egnede rom på skolene der ungdommene gikk. Intervjuene ble i sin helhet tatt opp på bånd og transkribert. Alt materialet tilknyttet denne studien har blitt behandlet anonymt og konfidensielt. Vår posisjon til materialet Vi har hatt som utgangspunkt for denne studien at den meningen som ungdommene tilskriver mediet, er med på å bestemme bruken av det. Vi snakker om møtet mellom ungdommene og Internett, eller skjæringspunktet mellom innhold, tjenester og brukerne. Dette er med andre ord en analyse av ungdommenes egne opplevelser av innholdet på nettet, og de implikasjoner som dette får for bruken. Denne bruken kan man ha mange oppfatninger om, men vi har valgt å ikke fokusere på om ungdommenes bruk av Internett er «gal» eller «riktig» eller om ungdommene burde benyttet mediet på andre måter. Anvendelsesmuligheter Ved å benytte oss av en kvalitativ tilnærming til studiet av ungdom og Internett, gis informantene mulighet til selv å trekke fram aspekter ved Internett som på en eller annen måte er viktige og relevante for dem, uten forhåndsdefinerte rammer. På den måten 10 11
har vi fått et langt mer inngående kjennskap til ungdommenes møte med, og bruk av Internett, enn det en kvantitativ generaliserbar metode tillater. Et utvalg på 40 personer vil kunne være skjevt i forhold til et tenkt representativt bilde av målgruppen, som i vårt tilfelle er ungdom mellom 12 og 15 år. 40 unge mennesker vil statistisk sett ikke kunne tale på vegne av alle potensielle internettbrukere i denne målgruppen. Utvalget kan imidlertid gi viktige signaler i forhold til ungdommenes møte med innhold og tjenester på Internett, fordi hver av informantene utgjør en alminnelig ungdom som befinner seg ett eller annet sted i den målgruppen vi studerer. For å si det med Pål Repstads ord: Noen generalisering i analytisk forstand kan vi selvsagt ikke foreta, men det gir mening å snakke om generalisering, eller i alle fall overføring i mer analytisk, skjønnsmessig forstand. 5 En studie som denne kan altså få frem vesentlige momenter i forhold til hvordan ungdom forstår og anvender Internett. En mulig anvendelsesmåte for kunnskapen som presenteres her er å ta den med til andre situasjoner eller sammenhenger og stille spørsmålet: Forholder det seg på samme måten her? Et slikt perspektiv tilsvarer det som Steinar Kvale 6 kaller «analytisk generaliserbarhet», som baserer seg på analyser av likheter og ulikheter mellom situasjoner. Studien kan også danne basis for kvantitativ forskning. Øyeblikksbilde Internett er et medium som er i stadig forandring, teknologien er i utvikling og det tilbys hele tiden nytt innhold. Hvilke typer innhold som til enhver tid er aktuelt for ulike ungdomsgrupper, vil følgelig også stadig forandre seg. En rapport som denne vil derfor ha karakter av å være et «øyeblikksbilde» av den virkeligheten som vi forsøker å beskrive. Funnene vil være spesifikke og typiske kun for de ungdommene som har deltatt og for den tiden studien ble foretatt. Det fenomenet vi forsøker å tegne et bilde av, er i kontinuerlig forandring, både som en følge av ungdommenes egen forandring og utvikling og ikke minst som en følge av den raske utviklingen innenfor mediet selv. Aktørperspektiv I denne studien er det den unge internettbrukeren vi er opptatte av. Ved hjelp av kvalitative metoder, blant annet observasjoner og dybdeintervjuer, har vi hatt som mål å avdekke ungdommenes egne preferanser, holdninger og motiver i forhold til deres internettbruk. Vårt mål med dette arbeidet er å formidle et aktørperspektiv på internettbruk, og vi har forsøkt å gjøre ungdommenes stemme så tydelig som mulig. Vi har med andre ord forsøkt å formidle det Karin Hake (1998) 7 kaller et innenfra-og-ut-perspektiv. Dette innebærer at vi i liten grad fokuserer på innholdet i mediet og tekniske detaljer ved dette. Dette har blitt gjort grundigere andre steder, eksempelvis i Liestøl og Rasmussen (2001) 8. Enkelte steder har vi blitt nødt til å beskrive innholdet til en viss grad, men vi har som utgangspunkt forsøkt å holde dette på et minimum. En annen konsekvens av denne strategien er at vi har valgt å bruke relativt mye sitater fra informantene våre i teksten, også fordi vi har villet levendegjøre materialet for leseren i størst mulig grad. Vi har også ment at dette vil være den beste måten å gi leseren et innblikk i hvordan ungdommene opplever Internett. Begrensninger og veivalg er foretatt på mange nivåer i denne prosessen, og på grunn av stramme rammer har vi ikke kunnet behandle hvert element på en uttømmende måte. Vi har foretatt en analyse av dataene fra dybdeintervjuene, hvor det umiddelbare og typiske innenfor hvert hovedområde er det vi har valgt å gripe tak i. Vi har i større grad hatt fokus på å fange opp bredden i ungdommenes bruksmønster enn å gå i dybden på hvert enkelt tema. Materialet vårt byr på flere innfallsvinkler, og vi har på ingen måte tømt innholdet for mulige fortolkninger. Vi møtte ærlige og velvillige ungdommer som generøst bidro med høyst private tanker og meninger. Av respekt for disse skulle vi gjerne ønsket å få analysert materialet enda grundigere ved å gå dypere ned i hvert hovedområde. Når det er sagt, har vi gjort et grundig arbeid i forhold til det nivået vi har valgt å legge oss på. For orden skyld vil vi understreke at alle navn på elever og skoler som forekommer i denne teksten, er utelatt eller konstruerte for å bevare informantenes anonymitet. 12 13
Internett, familie og samfunn Hvordan brukes Internett i forhold til andre medier? Hvem eller hva avgjør hva som er godt og dårlig innhold på nettet? Hvem er ungdommenes veivisere når det gjelder Internett? I dette kapittelet fokuserer vi på introduksjonsfasen til ungdommenes internettbruk, forventninger til mediet og på ungdommene opplevelse av mediet i forhold til regulering og voksenkontroll. I tid og rom PC-en plasseres vanligvis på et avskjermet område i hjemmet. Dette er naturlig da mange benytter hjemme-pc til arbeid. Man ønsker å sitte uforstyrret, gjerne bak en lukket dør. PC-bruk er ikke en fellesaktivitet i hjemmet og det er derfor logisk å plassere den i utkanten av fellessfæren. PC-en har til nå heller ikke vært å betrakte som et møbel som lett glir inn som en del av interiøret i et hjem. Radio, TV og telefon derimot har både design og bruk som tilsier at de får en mer sentral plassering i hjemmet. TV har i særdeleshet fått en sentral plass i familielivet, og mange av familiens felles stunder er sentrert rundt fjernsynet. Selv om mange familier i dag har flere fjernsynsapparater plassert rundt omkring i huset, er det å se TV fortsatt i stor grad en familieaktivitet. Mange knytter middags- eller kveldsmåltider i helgene til fjernsynet, og familiens samvær skjer ofte rundt TV-apparatet. Innføringen av private PC-er har ikke fulgt samme mønster som fjernsynet i hjemmet. Det er ikke slik at alle i familien behersker dette mediet eller har den samme interessen. TV ble umiddelbart en integrert del av familielivet i motsetning til hjemme-pc som ble en mer isolert og individuell medieaktivitet, hvor fedre og sønner har hatt en langt større interesse for mediet enn mødre og døtre. Så du ÅPEN POST i går, eller? Til tross for flerkanalsystemet ser vi i stor grad de samme TV-programmene. Mediene skriver om dem og innholdet diskuteres både i familien, på skolen og blant kamerater. Kyllingspøken til Bård Tufte Johansen i programmet ÅPEN POST, januar 2002, er et illustrerende eksempel i så måte. Spøken i programmet var på den offentlige agendaen i dagevis. Den ble diskutert og debattert både offentlig og privat. Til tross for at den, sammenliknet med mye av det vi finner i massemediene i dag, av mange vil defineres som en ufarlig og uskyldig samfunnssatire, uten innslag av verken vold eller seksualitet. De fleste inntrykk vi mottar igjennom fjernsynet får vi også våre medmenneskers og samfunnets reaksjoner på og bedømmelse av. Fjernsynet gir felles opplevelser og referanser. Fjernsynet sier noe om hva samfunnet og offentligheten anser som gangbart, viktig, bra eller dårlig. Familien, medier og samfunnet for øvrig fungerer derfor som en korrigerende faktor på enkeltmenneskets vurdering av fjernsynsinnholdet. Innholdet i radio og aviser snakkes om, vurderes og diskuteres både hjemme og ute. Disse mediene er ikke i samme grad som TV er en familieaktivitet, men de er medier som gir felles referanser og opplevelser, både når det gjelder riksdekkende og lokale aviser eller radiosendinger. Dersom noen av disse mediene bryter lover og regler, god moral eller presseetikk, blir dette gjerne debattert i de andre massemediene, lokalt eller på riksnivå. Dette skjer i langt mindre grad med innholdet på Internett. Internettbruk er en mer isolert individuell aktivitet som ikke på samme måte møter samfunnets sosiale rammer og spilleregler. Internett benytter man i hovedsak alene, på et rom avskjermet fra resten av familien. Det er forholdsvis liten sannsynlighet for at noen andre du kjenner er eksponert for det samme innholdet som deg, samtidig som deg. Innholdet på Internett er ikke styrt av normer, lover og regler eller redaksjonelle vurderinger på samme måte som resten av medieutbudet. På Internett møter vi en medieverden som er preget av «anarki» en tilsynelatende lovløs markedsplass for utveksling av informasjon der avsender og mottaker ikke lenger eksisterer slik vi er vant til; som gjenkjennelige og logiske bestanddeler i kommunikasjonen. Internett er et kaos av muligheter og fallgruver. På Internett finner du klassiske verker fra verdenslitteraturen et tastetrykk unna porno og brutale voldsskildringer. Det er opp til hver enkelt bruker å bestemme hva han eller hun velger å bli eksponert for, og å definere hva som er bra og hva som er dårlig. Innholdet på Internett reguleres med andre ord ikke av samfunnets korrigerende faktorer på samme måte som innholdet i de andre massemediene. Brukerens egen vurderingsevne blir i stor grad det eneste filteret budskapet møter. Allikevel eksisterer ikke Internett i et samfunnsmessig vakuum. Vi skal her se litt nærmere på hvordan internettbruken inngår i familie- og samfunnssammenhenger. 14 15
Introduksjon til nettet Fysisk plassering I undersøkelsen stilte vi først et sett generelle og enkle spørsmål om Internett og internettbruk. Alle så nær som tre av de ca. 100 ungdommene opplyste at PC-en var plassert i et rom atskilt fra fellesrommene i hjemmet. Den vanlige plasseringen av PC-en i hjemmet er i kjellerstuen, på loftsstuen, på egne rom som gjerne betegnes som foreldrenes hjemmekontor, eller «PC-rommet»,, på eldre søskens soverom og i noen ganske få tilfeller på eget soverom. Tre av informantene hadde PC hjemme som var plassert i familiens fellesrom, stue eller TV-stue. Vi har en PC som vi deler på, ikke sant. Den står i kjellerstua. Jeg sparer til egen PC som jeg skal ha på rommet. Med CD-brenner. GUTT 15 ÅR SKOLE A Far er sentral PC- og internettbruk i hjemmet har medført strukturelle endringer i familiedynamikken. Det er ifølge informantene fedrene og eldre søsken som introduserer ungdommene til PC og internettbruk hjemme. Det er også far som i første rekke kontrollerer og regulerer ungdommenes hjemmebruk av PC og Internett. Det er kun én av informantene som opplyser å ha fått introduksjonen til nettet av mor. Vedkommende hadde skilte foreldre, bodde hos mor og hadde liten kontakt med faren. Flere av informantene hadde skilte foreldre og bodde mest hos mor, men hadde allikevel fått introduksjonen til Internett via far. På spørsmål om hvem som forvalter regler og bestemmelser, er far trukket frem som den sentrale voksenpersonen, også for de med skilte foreldre. Mamma ha`kke peiling, Jeg tror ikke hun kan bruke mail en gang. Det er pappa som kan litt, men han kan ikke mer enn meg. GUTT 13 ÅR SKOLE B Mødre er fraværende Mødrenes uteblivelse fra rollen som veiviser, oppdrager eller kontrollør når det gjelder ungdommenes internettbruk, er påfallende i denne studien. Liknende funn er gjort i større europeiske studier. I Livingstone og Bovills komparative studie av barn og nye medier (2001) blir barn fra 9 forskjellige europeiske land spurt om hvem som kan mest om PC-bruk i familien. Mor ble sjelden eller aldri nevnt og barna hevder at de «nesten aldri» snakker om PC eller Internett med mor. I alle de 9 landene som er representert i studien, er imidlertid mødrene sentrale når det gjelder kontroll og restriksjoner tilknyttet tradisjonelle medier som TV og telefoni. Det viste seg at det er knyttet langt mindre kontroll og restriksjoner til barnas nettbruk enn til barnas bruk av telefon og TV. Det er altså fedrene som inntar den aktive oppdragerrollen når det gjelder Internett, men det knytter seg mindre restriksjoner til hans oppfølging av dette mediet enn det gjør til mødrenes oppfølging av annen mediebruk. Dette mønsteret er også tydelig i denne studien. Mødrene er gjennomgående lite involvert i ungdommenes introduksjon til og bruk av Internett, og fedrene gir mindre restriksjoner og oppfølging i forhold til Internett enn mødrene gjør i forhold til andre medier. Foreldre som ressurspersoner Foreldre blir i liten grad sett på som ressurspersoner når det gjelder internettbruk. Mødrene er generelt utelatt i diskusjonen om Internett, og er i følge majoriteten av informantene uvitende og ukyndige på dette området. Far ble av enkelte til en viss grad vurdert som en ressursperson på et tidlig stadium av ungdommens internettbruk. Majoriteten av informantene forteller at fedrene har gitt dem en kort innføring i de mest elementære grunnprinsippene for Internett. Det generelle bildet er at ungdommene føler at de fort kommer opp på fars nivå, og at de tidlig i introduksjonsfasen frigjør seg fra behovet for veiledning fra ham. Pappa har vist meg litt, helt i begynnelsen liksom. Nå er det jeg som må vise han. GUTT 13 ÅR SKOLE B Det er typisk at fedrene er sentrale i introduksjonsfasen til nettet, men at de ikke involverer seg i de innholdsmessige aspektene ved internettbruken. Videre er det tydelig at ungdommene forholdsvis raskt klarer seg selv og videreutvikler sin nettkompetanse på egenhånd. Majoriteten av informantene hevder at de sjelden eller aldri 16 17
diskuterer innholdet de eksponeres for på Internett med sine foreldrene. Det synes åpenbart at ungdommene tilegner seg internettkompetanse raskere enn foreldrene og at de forholdsvis tidlig i internettbruken føler at de behersker mediet både mer hensiktsmessig og hurtig enn mor og far. Både 12-åringene og 15-åringene forfektet dette synet og viser til inkompetente foreldre som må ha hjelp til selv de enkleste tjenestene på Internett. Foreldre har ikke peiling, ikke sant. De kan bare de elementære tingene. GUTT 13 ÅR SKOLE B Søsken og venner Som nevnt blir mange introdusert til nettet av far eller eldre søsken. Brødre er ofte trukket frem som en ressurs i så måte, og informantene har langt større respekt for eldre brødres kvalifikasjoner enn fedrenes. Venner og klassekamerater er også sentrale i introduksjonsfasen, og de som ikke har Internett hjemme, lærer seg å bruke nettet hos venner. Noen få møter Internett første gang på skolen, men får hjelp av klassekamerater og venner til å skaffe seg Hotmail 9 - adresse og til å lære de elementære grunnprinsippene for å søke på nettet. En av informantene har fått introduksjonen til Internett av en spesielt datakyndig bibliotekar på barneskolen. Ingen av informantene hevder at de har lært seg å bruke Internett av lærere. Første gang på nett Flesteparten av informantene har blitt introdusert til nettet en gang mellom 6. og 8. klasse. De fleste hevder at de begynte å bruke nettet i det siste året på barneskolen (7. klasse) eller i begynnelsen av 8. klasse. De som har hatt PC og internettilgang hjemme i denne perioden, ble tidligere internettbrukere enn de som ikke har hatt tilgang til nettet hjemme. De fleste som har blitt introdusert til Internett på skolen forteller at de først begynte å bruke Internett på ungdomskolen. Et fåtall blant 8.-klassingene hadde brukt Internett aktivt på barneskolen. Ungdommene i 8.-klassene ble tidligere brukere av tjenester på Internett enn 10.-klassingene. Ungdommene i 8.-klassene fortalte at de hadde besøkt barnesider som «Popit», «Jippi» og «Dinolife». Dette er barnesider som har dukket opp i de siste årene. 10. klassingene fokuserer i sterkere grad på startsider, spill og Hotmail når de forteller om den første tiden på Internett. Dette kan være tilfeldige funn i et begrenset utvalg, men det kan også signalisere at de yngste brukerne i dag finner flere sider på nettet som er tilrettelagt for sin aldersgruppe enn man gjorde for bare få år siden, og at flere har fått Internett hjemme i de siste årene. Informantene fra 8.-klassene refererer langt mer til barnesider på Internett enn informantene fra 10. klasse, og det kan virke som om 8. klassingene har hatt en noe mer variert og tilpasset innføringsperiode til Internett rent innholdsmessig enn det informantene fra 10.-klassene viser til. Vi holdt på masse med de barnesidene, dreiv og spilte spill og sendte mailer til hverandre og sånn. Så var det konkurranser der hvor man kunne vinne ting og sånn. Det var stort vet du. Vi driver ikke der nå mer. GUTT 13 ÅR SKOLE A Læringsprosessen blir av de aller fleste beskrevet som en individuell prosess der de leter seg frem til spennende sider og tjenester etter å ha fått en kort innføring i grunnprinsippene fra far, eldre søsken eller venner. Mødre og lærere blir ikke uoppfordret nevnt av noen informanter. Jeg lærte først å begynne av pappa, så har jeg lært resten selv. Jeg har lært av meg selv bare ved å være der og prøve ut nye ting og sånn, også har jeg jo lært av venner som har vist meg nye sider som jeg ikke har lært og sånn. Jeg har lært masse om musikk og sånn av venner. JENTE 12 ÅR SKOLE B E-post, spill og chat Enkle spill, chatting og e-post (i form av Hotmail) er blant de mest sentrale tjenestene på Internett som ungdommene benytter seg av i introduksjonsfasen. Jenter som har blitt introdusert til nettet av venninner og klassekamerater, begynner uten unntak med e-post og chatting. Jenter som har fått introduksjonen av far eller eldre brødre, benytter seg i større grad av spill og søker mer på temaer tilknyttet skole eller interesser de har fra før. Guttene starter ofte med spill, og spill er også sentralt i deres internettbruk generelt. E- post og chatting i åpne chatterom er også hyppige aktiviteter for guttene i startfasen, men ikke i like sterk grad som for jentene. 18 19
Hotmail Etablering av egen Hotmail-adresse er noe av det første informantene, på tvers av kjønn og alder, foretar seg på Internett. De som ikke har PC hjemme, får gjerne hjelp av venner til å opprette Hotmail-konto på deres maskin og kan dermed sjekke e-posten sin på maskiner de får tilgang til siden. Dette kan skje på skole, på offentlige bibliotek eller hos venner. Ingen av våre informanter hadde fått hjelp av foreldre til å etablere Hotmail-adresse. Søsken, venner og bekjente er ressurspersonene på dette området. Hotmail og chat oppleves av informantene som å tilhøre ungdomskulturen og forholdene rundt dette forventes voksengenerasjonen verken å ha kunnskap om eller kjennskap til. Venninnen min hjalp meg med å skaffe meg hotmail-adresse. Når du får hotmail, ikke sant, så kan du chatte med vennene dine. Det er liksom sånn at med hotmailen så følger det med msn-chat. Det er bare en sånn luke der hvor du kan skrive opp alle vennene dine, eller sånn hvordan mail de har og sånn og hvis de har sånn msn-chat de også så kan du ha de på lista di og da kan du snakke med dem og sånn. JENTE 15 ÅR SKOLE B Internett i skolegården Det er flest jenter som er blitt introdusert til Internett på ungdomsskolen, og det er også slik at jentene generelt sett er senere i gang med et aktivt individuelt internettbruk enn guttene. Lærerne er, som nevnt, ikke sentrale i introduksjonsfasen. Klassekamerater trekkes frem som veivisere og læremestere og enkelte elever har åpenbart høy status som ressurspersoner når det gjelder PC og internett-kunnskap. Særlig for guttene gir det status å være god på Internett og data, men det er åpenbart viktig å ikke bli oppfattet som «nerd» eller «viggo». Ungdom som er flinke på Internett og data må også være dyktige i andre aktiviteter og være sosiale for å få en høy status. Det var viktig for dem som hadde kunnskap nok til å hjelpe andre å gi uttrykk for at de ikke var «nerdeflinke». Å bare kunne data og Internett kvalifiserer til nerde-stempel og det er ikke populært. Flere av jentene vi snakket med var flinke nok til å hjelpe andre, men disse tonet dette ned i sterkere grad enn guttene. Det var tydelig at det ikke ga samme status å være flink med Internett for jentene som for guttene. Om vi har lært om Internett på skolen? Ikke noe særlig, ikke om bruk i alle fall. Vi har ikke lært noe om å søke. Vi har ikke lært stort i det hele tatt egentlig. GUTT 15 ÅR SKOLE A Skolen er sentral i introduksjonsfasen fordi den stiller maskiner til rådighet og fordi den er en møteplass for ungdommen. Det er ungdommene selv som introduserer hverandre til Internett, til spennende linker og til attraktive tjenester. Kun unntaksvis refereres det til lærere eller andre ressurspersoner som har hatt innflytelse på ungdommenes tilnærming til mediet. Informantene uttrykker heller ikke noe behov for hjelp av lærere. Det er mange elever og klassekamerater som er flinke nok til å lære bort slik at lærerne blir overflødige i dette henseende. Det er også slik at flesteparten av elevene vi snakket med har liten tillit til lærernes internett-kompetanse. Videre argumenterer informantene for at ungdommene selv best kjenner til de aktuelle tjenestene klassekameratene vil være interesserte i og ha nytte av. Det forventes ikke at lærerne har kjennskap til de aktuelle sidene og tjenestene på nettet som er av interesse for ungdom. Det er tydelig at ungdommene først og fremst ser etter underholdningspotensialet og de sosiale aspektene til Internett i introduksjonsfasen, og derfor blir venner og medelevers kunnskap viktigere enn lærerens. Når det gjelder den videre bruken av Internett derimot, uttrykker ungdommene behov for hjelp, både for å utvikle evne til kildekritikk og avanserte og effektive søk. 10 Teknologisk selvtillit Ungdommene opplever det som en selvfølge at de selv er flinkere med Internett enn voksengenerasjonen. Internett oppleves som å være deres medium. Ungdommene uttrykker en slags eierfølelse til dette mediet, som er nytt for foreldrene, men gammelt og selvfølgelig for dem. Informantene normaliserer mediet ved å gi klart uttrykk for at dette verken er nytt, ekstraordinært, utilgjengelig, ubegripelig eller uhåndterlig for dem. Dermed skapes, mer eller mindre bevisst, en avstand til voksengenerasjonen som opplever mediet som nytt og utfordrende. Det å beherske nye medier er sentralt i ungdomskulturen og det har til alle tider vært viktig for ungdom å beherske ny teknologi. Ved å utvise stor selvtillit i forhold til den nye teknologien fører 20 21
ungdommen an i utviklingen og kan på den måten markere avstand til foreldregenerasjonen. Ved å beherske Internett og omtale det som noe dagligdags og selvfølgelig samtidig som de peker på sine foreldres inkompetanse, viser ungdommen at de tilhører en ny generasjon som behersker utviklingen og fremtiden. Internett er ikke akkurat nytt lenger da. Det er helt vanlig for oss, ikke sant. JENTE 15 ÅR SKOLE B Regler Det er kun et fåtall av informantene som hevder å ha fått regler som går på hva slags innhold de ikke har lov til å oppsøke på Internett. Mange av guttene mener de kun har fått antydninger om at det eksempelvis ikke er lov til å oppsøke pornografi på nettet. Det har ikke blitt uttalt direkte overfor ungdommene, men de har fått et generelt forbud mot bruke nettet «til tull», som en slags «rettslig standard» det er opp til dem selv å vurdere innholdet og følgende av til enhver tid. I følge mange av guttene er det en selvfølge at dette forbudet innebærer at de ikke skal oppsøke pornografiske sider på nettet. Enkelte har fedre som har advart mot virus som kan forekomme på «trash» sider og gitt dette som forklaring på hvorfor de skal eller bør holde seg unna slike sider. Enkelte har fått direkte forbud mot pornografi på nettet formulert som «du skal ikke bruke Internett til å se på pornografi» og et fåtall har fått beskjed om å holde seg unna sider med blasfemi og rasisme. Det er kun gutter som hevder de har fått konkrete restriksjoner på innhold de ikke skal oppsøke. Jentene hevder kun å ha blitt advart mot å oppgi personlige data på chattesider fordi dette kan være farlig. Mange av jentene argumenterer for at foreldrene deres vet at de ikke vil oppsøke forbudte sider på nettet og at de derfor ikke ser nødvendigheten av å gi forbud mot dette. Felles for alle er restriksjoner som går på tidsbruk. Restriksjoner vedrørende tidsbruk har for de fleste vært mest aktuelt i den første fasen av internettbruken. Foreldrene mine har sagt at jeg må passe meg. Ja, for eksempel hvis man chatter, ikke sant, og ikke kjenner de som er der, så vet man ikke hvem som tuller og hvem som skal for eksempel voldta noen. Og hvis jeg for eksempel har lyst til å møte ham fordi han spør og han sier han er 16, så vet ikke jeg om han er 50 år og har kniv og dreper meg liksom Jeg ville aldri truffet noen uten å ha blitt ordentlig kjent med han først, det hadde ikke jeg turt. Da ville jeg i alle fall tatt med masse venner. For eksempel tatt med en masse venner som gjemte seg bak et hus liksom. JENTE 12 ÅR SKOLE B Foreldre og autoritet Internett kan ha en undergravende effekt på foreldrenes autoritet. Når barn blir flinkere til å bruke PC og Internett enn sine foreldre, mister foreldrene autoritet på dette området. 11 Symptomene på dette kan være at ungdommene ikke tar foreldrenes restriksjoner alvorlig. Det føles ikke galt å bryte regler. Særlig mors autoritet blir fullstendig underkjent av de fleste informantene. Hun kan ingenting om Internett hevdes det, og følgelig har hun ingenting hun skulle ha sagt. Informantene harselerer også over foreldrenes mulighet til å kontrollere at de reglene som faktisk gis, blir overholdt. Særlig guttene kommenterer at det å slette loggen ikke er vanskelig og forteller at de alltid «rydder opp etter seg» dersom de har gått på «gærne sider»...faren min hadde kunnet merke det, for det er en logg liksom, så de kan sjekke loggen. Der kan du se alt du har vært på liksom. Vi fant ut at det gikk an å slette den, liksom, og da var det ofte at jeg måtte slette den før pappa så det, ikke sant. Da gjorde vi det. Da satt vi sammen masse gutter og gjorde det. Vi begynte med det midten i 9. tror jeg. GUTT 15 ÅR SKOLE A Det er i hovedsak regler om tidsbruk informantene hevder de respekterer, i alle fall i begynnelsen av internettbruken. De fleste har opplevd å få begrensninger i tidsbruken på grunn av økonomiske hensyn. Samtidig synes de at dette er litt tøysete og ønsker seg bredbånd. Særlig gutter som spiller spill, er avhengige av å kunne være på nettet i lengre perioder. I følge dem, er tidsbegrensningene som gjerne er på 30 minutter til en time pr. dag, umulige å overholde. Det synes som om det å bryte regler tilknyttet mediebruk generelt er en selvfølge hos ungdommene. En del av det å være ungdom handler om å bryte regler («de vil jo ikke at vi snakker i tele- 22 23
fonen heller, ikke sant..»). Ungdommene bryter regler for å trenge inn i voksenverdenen. 12 Det virker heller ikke som om ungdommene har særlig dårlig samvittighet når de bryter regler og restriksjoner gitt av foreldre eller lærere. Mange av informantene tar også avstand fra regler om mediebruk og forholder seg til dette som et tilbakelagt stadium. Regler er til for de yngre barna, ikke for dem. Å bryte regler er en måte å vise at du er voksen på. 13 Det er tydelig at ungdommene tar avstand fra det å bli regulert i forhold til sitt mediebruk. De godtar at reglene var nødvendige før. Selv 12-åringene hevder at reglene som ble gitt tilknyttet Internett ikke lenger gjelder, fordi de nå er blitt voksne. Nei, de har ikke gitt noen regler, men det koster jo mye penger i lengden, og det tar jo opp telefonlinja så jeg får ikke sitte så lenge. Men hvis jeg får noe sånt alfanett (bredbånd) eller noen sånn fastlinje, så får jeg lov til å være på nettet hele tida tror jeg. GUTT 15 ÅR SKOLE A Nye roller Den utforskende og uredde tilnærmingen til mediet gjør at ungdommene raskt får et forsprang når det gjelder erfaring med og kunnskap om nettet. Det vil for mange foreldre være vanskelig å opparbeide seg samme kunnskapsmengde, og kunnskapsgapet kan synes uoverkommelig. Det er åpenbart at det er behov for en heving av både foreldres og læreres kompetansenivå, men det er ikke gitt at kompetanse i seg selv gir autoritet på dette området. Det er heller ikke nødvendigvis slik at foreldre og lærere må bli dataeksperter for å kunne fungere som autoriteter. Grad av involvering synes å være et nøkkelord i denne sammenhengen. Kjennskap til hva ungdommen faktisk bruker nettet til er en forutsetning for å kunne opptre som veileder. I følge informantene vet ikke foreldre mye om ungdommens vaner og preferanser i forhold til Internett. De fleste informantene hevder selv at de kjenner til tjenestene på Internett langt bedre enn sine foreldre, og at det i mange tilfeller er dem som er veivisere for foreldrene og ikke omvendt. Når de (foreldrene) vokste opp, så fantes det ikke noe sånt, så det er ikke rart de er bekymra. GUTT 12 ÅR SKOLE A Underholdning og sosiale relasjoner Underholdningsaspektet er et sentralt trekk ved ungdommenes internettpreferanser. Likeledes er behovet for å opprettholde og dyrke sosiale relasjoner et viktig aspekt ved internettbruken. Muligheter til kommunikasjon uavhengig av geografi, eksempelvis i chatgrupper, er et sentralt trekk i den tidlige fasen av ungdommenes internettbruk. Fagkunnskap og skole ligger lengre ned på listen over aktiviteter ungdommene selv hevder de bruker Internett til, spesielt hos 8.-klassingene. Samtlige av våre informanter tror imidlertid at de vil bruke mer tid på fag og kunnskap på Internett i fremtiden, gjerne i forbindelse med videregående skole og videre studier. Underholdningsaspektet ved internettbruken er med andre ord noe ungdommene selv knytter til ungdomstiden. Jeg bruker Internett mye mindre nå. I starten, da vi fikk det så kasta jeg meg over datamaskinen når jeg kom fra skolen og sånn, men nå er det ikke så mye. Mest til lekser og musikk. Nå er de søstera mi som bruker det mest, hun chatter og sitter og ler høyt når hun chatter og sånn. JENTE 15 ÅR SKOLE A Generasjonsgap Ungdommenes første periode på Internett er preget av underholdning, utprøving og mestring. Det er tydelig at de unge brukerne er igjennom en lek og lær periode hvor chatting og spill inngår som sentrale elementer. Informantene gir uttrykk for at de ikke føler at disse aktivitetene verdsettes i noen særlig grad hos foreldregenerasjonen. Ungdommene opererer på en egen arena der foreldre- og voksenkontakten er minimal. De aktivitetene ungdommene føler de behersker på Internett kan synes som unødvendig og bortkastet på foreldre. Informantene føler at de opererer på områder som foreldrene verken har innsikt i, eller forståelse for. Dette kan være med på å underbygge følelsen ungdommene har av at voksne ikke kan noe om Internett generelt. Mamma og pappa aner ikke hva jeg gjør på nettet ikke sant. De har ha`kke peiling på chatting og sånt. JENTE 15 ÅR SKOLE A Det kan være slik at voksengenerasjonens skepsis og mistro til ungdommenes preferanser på Internett er med på å underbygge av- 24 25
standen mellom generasjonene. Ungdommene opererer på en arena fri for vokseninvolvering, rettledning eller kontroll og opplever derfor Internett som et befriende fristed der ungdommens egen logikk og regelverk regjerer. I vårt materiale fant vi mange eksempler på dette. Både språkbruk, innholdet i meningsutvekslingen og holdningen til andre formidlet gjennom chattehistoriene er tydelige eksempler. Ungdommene benytter seg av et grovere språk, ikke bare fordi de snakker med annen ungdom, men også fordi kommunikasjonen foregår på Internett. Datamaskinmediert kommunikasjon løsriver det verbale uttrykket fra alle de nonverbale uttrykkene som vanligvis følger med i en samtale som foregår ansikt til ansikt. Internett legger også til rette for at de utsagnene som fremsettes, løsrives fra personens identitet, slik at man ikke står til rette for sine utsagn på samme måte som i verden utenfor. Man har ikke samme eierforhold til sine utsagn som i virkeligheten. Vi så innledningsvis at internettbruken hjemme som regel foregår på et eget rom, isolert fra resten av familien. Flere forskere beskrev dette forholdet som en del av utviklingen av en egen «soveromskultur» 14 uten innsyn av voksne. Logikk og regler for bruk og forståelse av Internett utvikler seg på denne måten på siden av annen mediekultur, og på siden av kulturen eller rammene i familien forøvrig. Internett en parallell verden Ungdommene gir tydelig uttrykk for at de opplever Internett og den virkelig verden som to parallell-verdener med forskjellige regler og logikk. Man tør å si mer på nettet, alt er lov liksom. Så snakker man ikke i munnen på hverandre heller. Det er bra. Du står bare ikke der og sier til noen: skjerp deg, du oppfører deg som en jævla hore, ikke sant. Det kan du bare si på nettet. JENTE 15 ÅR SKOLE B Et illustrerende eksempel i denne sammenhengen er måten de samhandler på når de chatter. Ungdommene forteller at de kunne krangle heftig med folk som de kjente til fra skolegården på nettet. Når de så møtte hverandre i skolegården neste dag ble det bare vekslet iskalde blikk, uten at det ble sagt ett ord. Det kan synes som om nettet og chatterommene danner grunnlag for en sosial samhandling som eksisterer på siden av virkeligheten, der an- dre regler eksisterer og man er fri for de sosiale rammer og regler som gjelder i det virkelige livet. Det er mange som også prøver å briske seg lite granne når de er inne på chattelinjer, og der er de mye tøffere for der står de ikke ansikt til ansikt. Kanskje sånne som ikke tør å si sin egen mening ansikt til ansikt, også er det lettere for dem når de kommer der. GUTT 15 SKOLE A Ulovlig og spennende Den første fasen i ungdommenes internettbruk preges naturlig nok i større grad av nysgjerrighet for det ulovlige enn det som gjelder for de mer viderekomne. Blant 8. klasse-informantene var det en større interesse for vold, pornografi og bisarre sider på Internett enn blant 10.-klassingene. Fokus forskyves en del i løpet av 9. og 10. klasse og ungdommene blir etter hvert, som nevnt, mer opptatt av de nyttige sidene ved Internett. Når dette er sagt, forsvinner ikke interessen for det bisarre og obskure, men interessen for «trash»-sidene er altså sterkest i begynnelsen av internettbruken. Som vi skal komme tilbake til i kapittelet om pornografi, vold og «trash», er guttene gjennomgående mer interessert i slikt innhold enn jentene. Det er så mye dritt der. Du kan finne absolutt alt på Internett, ikke sant. Det er så mye gærne folk. GUTT 12 ÅR SKOLE A For ungdommene er det logisk at voksengenerasjonen tar avstand fra mye av innholdet på Internett. Ungdommene snakker om innhold og form som ikke er gangbart i den virkelige verden. Både hva som kan oppsøkes av innhold, måten man kan kommunisere på, tema, språk osv. reguleres i følge ungdommene ut i fra en egen internettlogikk med regler og praksis ulik den som gjelder i den virkelige verden. Ungdommene bruker dette aktivt for å skape avstand til voksenverdenen. Dette kan også ses på som en del av et autonomiprosjekt, der ungdommene forsøker å etablere et eget ståsted, uavhengig av foreldrenes normer og verdisett. Bevisst eller ubevisst opponerer ungdommene mot det de oppfatter at foreldrene står for. Mamma og pappa hadde blitt drit sjokkert over det som finnes på nettet, ikke sant. JENTE 15 ÅR SKOLE B 26 27
Ungdommene motsetter seg altså regulering både som en følge av behovet for selvstendighet og som en følge av at Internett ikke kan reguleres av foreldre fordi det representerer en ukjent og lovløs verden der foreldre verken har kunnskap, oversikt eller autoritet. Internett som nytteredskap Når det gjelder Internett som kunnskaps- og nyttemedium derimot, er vokseninvolvering og undervisning i følge ungdommene både ønsket og nødvendig. Informantene har store forventninger til å kunne bruke nettet til disse formålene, noe som kom tydeligst frem når det gjelder studier og fremtidige jobber. Dette gir også voksenverdenen en mulighet til å gjenvinne autoritet og respekt hos ungdommene. Enkelte har handlet over nettet, men omfanget av netthandel blant ungdommene var naturligvis begrenset, blant annet fordi de i denne aldersgruppen sjelden har en selvstendig økonomi. Bank og netthandel, bestilling av billetter og lignende praktiske og nyttige tjenester knytter imidlertid ungdommene til voksenverdenen. Flere av ungdommene hadde foreldre som benyttet seg av slike tjenester og det er først når slike forhold diskuteres at enkelte tilskriver sine foreldre kunnskap og erfaring. Far er igjen den sentrale voksenpersonen, men enkelte informanter hadde også mødre som de mente benyttet seg av slike tjenester på Internett. En av informantene uttrykker dette slik: Broren min er best i familien på nettet. Han bruker det til alt mulig. Faren min er også ganske god til sånne ting. Han er lege og bruker det mye i jobben sin. Moren min var helt elendig før, ikke sant, men nå har hun faktisk blitt ganske god. Hun driver å legger ut bilen vår på noe salgsgreier og bruker nettbank og sånn. Alle bruker Internett til ting som er nyttig hos oss. GUTT 13 ÅR SKOLE B Gjennom Internett får ungdom tilgang til et medium uten at voksne gis innsyn i ungdommenes preferanser, bruk eller forståelse av tjenestene som tilbys. Dette får, som vi har sett, ikke bare innflytelse på ungdommenes forhold til mediet selv, men også på ungdommenes forhold til annen ungdom, til sosiale relasjoner, til lærere og ikke minst til foreldrene. Chatting De fleste ungdommene vi har vært i kontakt med, startet sin internettkarriere med chatting. Dette gjelder i særdeleshet for jenter, men majoriteten av guttene forteller også at chatten var sentral i begynnelsen. For alle gjelder det at de i startfasen syntes chatting var veldig spennende, og at de i noen måneder var spesielt opptatt av å chatte i de åpne chatterommene. Etter en tid i de åpne chatterommene, går ungdommene over til å chatte med venner og kjente i avgrensede chatterom. I dette kapittelet behandles forholdene rundt ungdom og chatting. Vi skal også komme inn på e- post og SMS som er andre viktige kommunikasjonsmåter for ungdom. Det er sinnssykt kult da. Jeg kan være hva som helst. En mann fra 40 år til en gutt på 10 år eller en gutt på 15-16 år. Det er gøy å være en mann på 40 år. GUTT 13 SKOLE B Hva er chatting? Chat betyr prat eller samtale og er en aktivitet som tilbys på Internett der mange personer kan skrive meldinger til hverandre samtidig. Chatting foregår i dertil egnede chatterom eller på chattesider som det finnes mange tusen varianter av på nettet. De forskjellige chattesidene eller chattekanalene er som regel reklamefinansierte. Det vil si at det legges reklame til chattesidene i form av bannere, blinkende tekst eller små annonser. Chatting er at vi liksom bare skravler på nettet. JENTE 13 ÅR SKOLE A Chattingen foregår i utgangspunktet i grupper, men man kan også gå inn i «private rom» og chatte med en man velger ut fra denne gruppen. Gruppene har ofte navn som angir tema for chatten, eller som sier noe om alder eller kjønnet til deltakerne i chatten. Det finnes egne chatterom for små barn på barnesider, for ungdom, for jenter, for gutter, det finnes chatterom som fokuserer på flirt og kjærlighet, og de mange chatterommene er gjerne inndelt i alders- 28 29
grupper slik at man kan velge seg en passende aldersgruppe å hente samtalepartnere ut ifra. Enkelte spill på Internett har også egne chatterom, slik at man kan spille og chatte samtidig. Chatting kan gjøres i åpne rom, der hvem som helst kan logge seg på og være med på samtalen. Det er også mulig å lage egne avgrensede chatterom der man selv er med på å bestemme hvem som skal være med. Chatting kan være en spennende og utfordrende form for kommunikasjon som byr på mange tolkningsmuligheter og forståelsesnivåer. Det er gjort få, om noen, grundige kvalitative studier på dette område til tross for at mennesker i alle aldre over hele kloden i flere år har brukt mye tid og energi på denne formen for kommunikasjon. Chatting i seg selv hadde vært et spennende og stort nok område for en studie som denne. I denne studien må vi imidlertid begrense oss til å beskrive de forholdene rundt chatting på Internett som synes å være avgjørende og typiske for de ungdommene vi intervjuet. Hva jeg gjør på Internett? Sjekker mailen min og chatter så klart. JENTE 15 ÅR SKOLE B Chatting og e-post (elektronisk post) 15 er de tilbudene på Internett som ungdommene på tvers av alder, kjønn og nettkvalifikasjoner benytter seg oftest av. Samtlige av ungdommene vi har vært i kontakt med hadde chattet, eller chattet regelmessig på Internett. Jenter benytter seg oftere av dette tilbudet enn gutter, men over halvparten av guttene ser også på chattingen som en sentral del av sitt internettbruk. Samtlige av de 40 ungdommene som er intervjuet, hadde erfaring med å chatte i både åpne chatterom (med fremmede) og i avgrensede rom med venner og kjente. Internett, mobiltelefon og SMS Ved siden av chatting og e-post er samtlige av ungdommene vi intervjuet, med unntak av tre gutter, tunge brukere av mobiltelefon og tekstmeldinger (SMS). Jentene er hyppigere brukere av mobilen enn guttene. Dette er åpenbart det foretrukne kommunikasjonsmiddelet blant ungdom. Det er muligheten til å sende og motta tekstmeldinger som blir trukket frem som forklaring på hvorfor mobiltelefonen er så sentral. SMS-meldinger er billigere enn telefonsamtaler (de koster i underkant av en krone pr. melding) og for- di denne ungdomsgruppen har begrensede økonomiske ressurser, de fleste måtte betale kontantkort og abonnement selv, er det SMS-meldingene ungdommene for det meste benytter seg av. Mange av ungdommene har i tillegg funnet sider på Internett hvor de kan sende SMS-meldinger gratis. Sider hvor man kan finne ringelyder og logoer er også blant de mest populære sidene på Internett. Vi sender tekstmeldinger til hverandre hele tiden, ikke sant. Vi kan ikke leve uten mobiltelefon, tror jeg. JENTE 15 ÅR SKOLE A På spørsmål om hvilket kommunikasjonsmiddel det ville være verst å miste, svarte ungdommene at de ikke kunne greie seg uten mobiltelefonen. Ungdommene gir uttrykk for en slags sosial avhengighet av mobilen og SMS-meldingene. Internett, e-post og chat blir i større grad sett på som underholdning og adspredelse. De er ikke sosialt avhengig av Internett. Ungdommene som benytter Internett til spill, hobbyer, pornografi eller som hjelpemiddel til skolearbeid, gir uttrykk for at de har en større avhengighet til mediet enn de som i hovedsak bruker Internett som kommunikasjonsmiddel. Likevel er det ingen som mener at det ville vært verre å miste Internett enn mobiltelefonen. Jeg har mobiltelefon. Det hadde vært verst å miste mobilen. Den kan jeg ikke overleve uten, men jeg kan overleve uten Internett. Det er ikke veldig viktig sosialt, mest for gøy. Mobilen er viktigere. Jeg lastet ned ringetoner og sånn på Internett når det var gratis. JENTE 15 ÅR SKOLE B Chatting med ukjente i åpne chatterom, chatting med venner og kjente i avgrensede chatterom, e-post og SMS-meldinger har det til felles at det handler om å kommunisere med andre via forskjellige former for tekst gjennom elektroniske medier. De teknologiske forskjellene gjør at teksten og bruken varierer mellom disse kommunikasjonformene. SMS brukes stort sett for å holde seg oppdatert i kameratflokken og for å sende hyggelige vennskapelige beskjeder til bestevennene eller kjæresten. Mobiloperatørene har begrensninger i tekstlengden med tanke på pris. Det tar også forholdsvis lang tid 30 31
å taste inn bokstaver fra telefontastaturet og det har derfor utviklet seg et eget forkortet språk til bruk i SMS meldingene (SK = stor klem, MU= miss you, d står t = hvordan står det til?, Luvm = love you very much osv.). SMS kan sammenliknes med lapper i timen, men med den store forskjellen at du ikke nødvendigvis ser den du sender lappen til. Beskjedene er ofte følelsesladede og det er tydelig at ungdommene tør å skrive ting de ellers, ansikt til ansikt, er for blyge til å uttrykke. Beskjedene er knappe og presise og barbert for alt som er utfyllende som «kino i kveld» eller «hva skjer». SMS kan også benyttes for å mobbe og krangle hevdes det, men for det meste er det hyggelige beskjeder og avtaler SMS benyttes til. I følge informantene er det ikke meldingen i seg selv som er det sentrale, men snarere følelsen av å være med. Ja, mobilen er mye mer sosialt enn mail og sånn. Det hadde gått dårlig hvis du skulle tatt fra meg mobilen. Det hadde ikke blitt et hælvete liksom, men det hadde vært ille. Man bruker mobilen hele tiden. GUTT 15 SKOLE B Åpne chatterom Chatting i de åpne chatterommene handler om å småprate med ukjente på nettet og kommunikasjonen foregår i «real time». Chattingen har større rom for tekst enn SMS-meldinger, men språket har også her utviklet seg til en rekke forkortelser som er kjente for den som chatter (som for eksempel BRB = be right back, ASL = age, sex, location). Språket er ofte røft og uformelt og gjerne i korte setninger. Ungdommene forteller om en slags bytting av informasjon før man kan begynne å samtale om noe, dersom man i det hele tatt kommer så langt. Samtalen beskrives av ungdommene som en form for spørsmål- og svarkommunikasjon. I følge informantenes fortellinger, begynner de aller fleste med chatting i åpne chatterom. Det vil si at de logger seg på sider på Internett spesielt tilrettelagt for denne åpne formen for chatting, hvor alle som har tilgang til Internett, kan logge seg på og chatte (skravle). De vanligste chattesidene for nybegynnere er sidene til de mange portalene som www.start.no og www.sol.no. Her logger man seg på, gjerne med et konstruert navn og alder som f.eks «Cille 13» eller et mer beskrivende navn som f. eks «kulkis» og venter på at noen skal ønske å chatte (samtale) med deg. Du kan også klikke på et av navnene som allerede er pålogget og begynne å chatte med den du har valgt. Du kan også være med å chatte i åpne samtaler sammen med flere. Chatting i spill Chatting kan som nevnt også foregå i spill som er tilgjengelig på nettet. Det spesielle ved denne formen for chatting er at samtalen foregår ved siden av at man spiller ett spill sammen. Her foregår praten hovedsakelig om og rundt selve spillet, som jo er hovedaktiviteten. Man kan i følge informantene også snakke om andre spill og om man skal prøve disse og liknende småprat. Chatting i spill foregår ofte med ukjente. Inngangsbilletten til å delta i chatten er at man spiller spillet sammen. Chattingen avsluttes gjerne når man er ferdig med spillet. Rollelek Å chatte med ukjente beskrives av informantene som en form for rollelek der man fritt kan velge mellom identiteter og kvaliteter, og samtale med andre under den identiteten man har valgt. De fleste informantene hevder at de som regel er seg selv, men at de gjerne legger på et par år og smører litt tykt på når det handler om hvor flinke de er på skolen eller i sport osv. Ellers er de fysiske beskrivelsene gjerne noe nærmere idealene enn det som gjelder for de fleste av oss. Det er altså noe sant og noe usant i opplysningene man gir, uten at dette på noen måte oppfattes som falskhet og lureri. Rolleleken synes å være en del av logikken i denne kommunikasjonen der ingen med sikkerhet kan si om den de snakker med virkelig er den han eller hun gir seg ut for å være. «Gutt 16 år fra Bergen» kan like gjerne være den 12 år gamle naboen din, en 45 åring med skumle hensikter, eller et par 13 år gamle venninner fra Hønefoss som tøyser med gutterollen og flørten. Jeg har vært Sandra. Hun er 17 år. Hun er selvfølgelig veldig pen, da. Hun er lys, slank og høy og har bare kule klær og sånn. JENTE 12 ÅR SKOLE B Flere av informantene våre forteller om «chattedilla» som førte til at de i en kort periode droppet andre fritidsaktiviteter og gjerne løp rett hjem etter skoletid for å chatte. Dette varte for de fleste i et par måneder før de mistet interessen. For mange av guttene og for flesteparten av jentene er chattingen som nevnt deres første møte 32 33
med Internett. Brukervennligheten på chattesidene er god, og det kreves ingen store ferdigheter for å kunne delta. Ungdommene behersker fort chatting og dermed får de en følelse av å beherske mediet. Det er nytt, spennende og utfordrende. De samtaler med mennesker de aldri har møtt, og kanskje viktigere, mennesker de aldri trenger å møte. Dette byr på mange nye utfordringer og denne første perioden bærer preg av utprøving og mestring, både av mediet og av rollene de inntar på nettet. Etter en periode som varierer fra 2 til 6 måneder, blir både jentene og guttene mer opptatt av å chatte i avgrensede rom der de «møter» sine egne venner og bekjente. De fleste går over på mirc 16 og velger undergrupper derfra. Jeg begynte å chatte i slutten av 7. eller begynnelsen av 8. Det var det jeg begynte med egentlig. Det var noen venner av broren min som sa liksom hvor jeg burde gå og det var mirc. Det gjorde jeg alene, for da forstod jeg litt. Da snakka jeg med andre og fikk helt dilla. Det var sånn derre plutselig så liksom måtte jeg bare hjem og snakke med andre og da gikk jeg i 8. klasse. Da snakket jeg med alle mulige. Men så ble jeg lei alt sammen. GUTT 15 SKOLE A Alle informantene vi snakket med, chatter fortsatt av og til i de åpne chatterommene, men jentene er generelt mer opptatt av denne formen for chatting enn guttene. De fleste hevder at de gjør dette kun et par ganger i måneden, og ingen virker være særlig opptatt av dette lenger. Chatten i åpne rom er noe man starter med og som man fort går lei hevdes det. I følge guttene er jentene mer opptatt av sosiale skravlechatter i de åpne chatterommene fordi chattingen møter jentenes utømmelige skravlebehov. Jentene selv hevder at de går lei denne formen for chat. Jeg synes det er ganske kjedelig, det er jo nesten ingen som er den som de gir seg ut for å være allikevel, eller som jeg tror da, de sier jo at de er helt andre, og da er det jo på en måte ikke noe vits, det har jeg ikke tid til å bare tulle rundt. JENTE 15 ÅR SKOLE B Å chatte med ukjente er «viggo» Ungdommene er tydelig tilbakeholdne med å innrømme at de fortsatt chatter i de åpne chatterommene. Dette gjelder i særdeleshet 10.-klassene, hvor denne formen for chatting blir forbundet med «nerdene» og de som defineres som «viggo»(viggo Venneløs). Det vil, i følge ungdommene, si mennesker med så lite venner at de må chatte med ukjente på nettet for å ha et sosialt liv. Det er ikke bra å chatte for mye vet du. Ja, for da blir du litt stempla for å være litt viggo, liksom, som får mest venner på Internett og ikke i virkeligheten. GUTT 12 ÅR SKOLE B Chatting i de åpne chatterommene har tydelig lavere status enn å chatte med venner i avgrensede chatterom. Flere hevder at det er noe trist og ensomt over det å chatte med mennesker du ikke kjenner og som sitter et helt annet geografisk sted enn deg selv. Ungdommene argumenterer sterkt for at det er viktigere å være sosiale i det virkelig liv enn i den virtuelle virkeligheten. Jeg tror ikke det er så veldig mange som chatter mer, jeg tror faktisk vi brukte mer Internett i fjor. Det er mange som har sluttet med det. Vi har så mange andre interesser også. Det er litt kjipt å sitte der og chatte med en person man ikke kjenner og bare sitte der å skrive hele kvelden og Det er vel de som er litt venneløse som sitter sånn fordi hvis man har veldig mange venner og har mye aktiviteter og mye annet å gjøre, så er man ofte sammen med vennene sine isteden for å sitte på data n og chatte med folk du ikke kjenner ikke sant. JENTE 12 ÅR SKOLE B Informantene er bevisst problematikken rundt Internett som substitutt for et levende sosialt fellesskap. De er opptatt av å formidle dette til oss for å vise at de selv har en sunn innstilling til dette forholdet. Vi har ikke belegg for å si at noen av våre informanter fremsto som ensomme mennesker som fant vennskap og trøst på nettet. Alle vi snakket med fremsto derimot som veltilpassede unge mennesker med et stort sosialt nettverk og sunne fritidsinteresser. Flere av informantene kjente til ungdommer som de mente passet til betegnelsen «Viggoer» og disse hadde åpenbart lav status blant ungdommene. Det typiske i chatting med ukjente Chattingen følger et fast mønster hvor man gir fra seg opplysning- 34 35
er om alder, kjønn og bosted, gjerne under forkortelsen ASL (age, sex, location). Siden snakker man gjerne litt om fritidsaktiviteter, musikk, sport osv. Chatten mellom ukjente kan minne litt om innholdet i en kontaktannonse, bortsett fra at det er en interaktivitet som driver informasjonsutvekslingen fremover: Jeg sier litt om hvem «jeg» er og så sier du litt om hvem «du» er. Dersom det er en gutt og en jente som chatter sammen, blir det, i følge ungdommene, raskt fokusert på kropp og sex. Dersom to ukjente av samme kjønn chatter, synes fritidsaktiviteter, musikkpreferanser, mediepreferanser, moter og hobbyer å få en mer sentral plass i samtalen. De fleste chatter med ukjente varer til en ikke finner på noe mer å fortelle om eller å spørre samtalepartneren om, eller man avslutter fordi samtalepartneren skriver noe man ikke liker. Du begynner alltid med ASL, det er jo age, sex og location ikke sant, og så er det jo masse sånne forkortelser. BRB be right back for eksempel. Du skjønner fort om det er ungdom du snakker med eller om det er en gammal tulling ikke sant, for vi ungdommer har liksom vårt eget språk. GUTT 12 ÅR SKOLE A Chatting og spenning Chatting med ukjente blir fort kjedelig, hevdes det, nettopp på grunn av at alle kan gi seg ut for å være hvem de vil og at man derfor aldri vet hvem man virkelig snakker med. Chattingen med ukjente oppleves etterhvert som repetisjoner og som intetsigende tomprat. Etter en periode med denne formen for chat, mister ungdommene interessen, og det skal mer spenning til for at de skal gidde å holde på. Å chatte med eldre mennesker, eller å gi seg ut for å være en annen enn man er i virkeligheten, kan øke spenningsnivået i chattingen betraktelig. Ved å utfordre seg selv med roller man er ukjent med, kan chattingen bli mer utfordrende enn om man chatter med ungdom i sin egen aldersgruppe og kun lyver litt om seg selv, hevdes det. Dersom chattingen er mellom en voksen mann som «Vidar 30, Toten» og en voksen kvinne som «Gerd 25, Nord» blir det fort en seksuell undertone i kommunikasjonen, som kan være temmelig utfordrende å henge med på for en ukysset 12-åring. Det er litt morsomt. Det er nesten som å drive litt skuespill. Da er vi supermodeller, med langt lyst blondt hår, høye og med lange ben og sånn ( ) Da får vi svar som hvilken BH størrelse bruker du? JENTE 15 ÅR SKOLE A Når man møter folk i virkeligheten så er man jo som regel mer forsiktig. Ja, du går ikke bort til en dame og sier hei-hei, hvilken BHstørrelse bruker du, liksom. Det er sånn de gjør på Internett. GUTT 15 ÅR SKOLE A Andre måter å oppnå spenning på, er å chatte med en person gjentatte ganger for så å kontakte den man har chattet med på telefonen. Ved å gi bort eller få mobiltelefonnummeret, kan man kontakte vedkommende «på ordentlig». Det er kun noen få jenter som har gitt fra seg telefonnummeret sitt til ukjente de har hatt kontakt med på nettet. For de fleste går dette langt utover hva de opplever som trygt og forsvarlig. Enkelte forteller om venninner som er blitt plaget av mennesker de har møtt på nettet, og flere hevder at de kjenner noen som har møtt eldre gutter etter først å ha chattet med dem. Alle jentene lot til å være bevisst på faren som ligger i det å møte fremmede de har chattet med på nettet, og blant de vi snakket med, hadde ingen faktisk møtt mennesker de hadde truffet gjennom chatting i åpne chatterom. I de mer avgrensede chatterommene derimot, hadde flere av guttene truffet jenter de bare hadde chattet med tidligere. Dette var gjerne bekjente av guttenes venninner, og denne formen for «chatte-dating» som guttene hadde tatt del i, synes å være ufarlig og uskyldig. Man vet jo aldri hvor gamle de er, ikke sant. Hvis de sier de er 13 så kan de jo kanskje være 8 eller 9, liksom, hvis de er så unge, eller så kan de jo være 19 også og 32, liksom! Eller 50, for eksempel. GUTT 12 ÅR SKOLE B Flørtechat Ungdommene argumenterer for at flørten er et viktig forhold ved chattingen. Elementet av flørt gjør chattingen mer spennende hevdes det. Fordi man kan fremstille seg selv så fordelaktig man vil, blir dette en situasjon hvor ungdommene føler seg trygge og selvsikre. Den usikkerheten som gjerne ligger i flørten i det virkelige livet, har i følge informantene ingenting med chatteflørten å gjøre. 36 37