K A N A L 4 - stemmer fra hele landet - Kanal4 Norge AS Postboks 1108 Sentrum 0107 Oslo Kultur- og kirkedepartementet Att: Ekspedisjonssjef Roy Kristiansen, medieavd. Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Oslo, 2. desember 2002 Allmennkringkasting og økonomi i Kanal4 Kanal4 viser til sin søknad om konsesjonen for riksdekkende reklamefinansiert radiokanal som ble innlevert til Kultur-og kirkedepartementet onsdag 4. september 2002. I tiden som er gått siden søknadene ble innlevert har det foregått en omfattende offentlig debatt om konsesjonsspørsmålet. Vi har notert oss at debatten hittil har fokusert mest på økonomiske og juridiske spørsmål rundt tildelingen. Det har i debatten fra enkelte vært antydet at Kanal4s programløfter vil være vanskelige å gjennomføre innenfor realistiske økonomiske rammer. Vi har et annet syn basert på bred budsjetterfaring, radiokompetanse og beregninger på synergiene med eierbedriftene. Vi oppfatter det slik at departementet kun forholder seg til den skriftelige informasjon som foreligger og at avgjørelsen først og fremst vil bli fattet på dette grunnlag. I den anledning, og med henvisning til den offentlige debatt, ønsker vi derfor å formidle noen synspunkter skriftlig. Vi har også lagt fram alle våre forutsetninger i selve søknaden og ikke funnet det forsvarlig eller riktig å unndra dette for offentligheten. I forhold til tildeling av en slik konsesjon bør det være mest mulig offentlighet og debatt omkring tildelingen og da må flest mulig forutsetninger være kjent. Vi vil samtidig forsikre departementet om at Kanal4 står fullt og fast bak de konkrete løfter som er gitt i vår søknad, og at disse ikke vil bli forsøkt reforhandlet slik det ble antydet fra en av de andre søkerne i deres søknad med en henvisning til Konkurransetilsynet.
Kanal4s løfte om 35% norsk musikk, antall programinnslag i brede sendeflater og nisjeprogrammer vil bli oppfylt i henhold til de beskrivelser og tabeller som er gitt i søknaden. Søknaden er for Kanal4 en programmatisk erklæring og allmennkringkastingsforpliktelsene er overordnet de økonomiske projeksjoner. Generelt om økonomien Det er vår generelle oppfatning at den riksdekkende radiokonsesjonen er et lønnsomt prosjekt. I og med diskusjonen om kostnadene ved den planlagte allmennkringkastingsprofilen ønsker vi å presisere følgende: dersom det mot formodning skulle vise seg dyrere å realisere profilen vår enn vi i utgangspunktet trodde og har nedfelt i budsjettet vårt vil vi løse dette ved å øke kostnadsnivået uten at kanalen derved vil gå med underskudd. Og når det gjelder kanalens likviditet, så kan den meget enkelt forbedres vesentlig gjennom en lavere nedbetalingstakt av lisenslånet på 160 mill kr. Dersom lånet nedbetales over konsesjonens løpetid i stedet for over fire år som i vårt budsjett, frigjøres hele 24 millioner kroner pr. år et beløp som er mer enn nok til å dekke eventuelle ekstra programkostnader. Våre økonomiske vurderinger og redaksjonelle forutsetninger bygger på et driftskonsept som er beskrevet i søknaden. Etter våre beregninger gir dette kvantifiserbare synergieffekter med eierbedriftene innen program og marked på ca. 17 millioner kroner hvert år. I det følgende vil vi utdype hvordan disse synergiene fremkommer, verifisere våre budsjettanslag og dokumentere eierbedriftenes økonomiske bæreevne. Programkostnader Som det fremgår av søknaden består den tyngste delen av Kanal4s programprofil av ca. 2000 timer pr. år med forskjellig journalistisk gjennomarbeidet stoff, inklusive ca. 1550 analyser og kommentarer. Det har fremkommet syn i debatten på at dette er umulig dyrt å levere. Kanal4 har i søknaden og ellers gjentatt at dette lar seg levere innenfor de offentliggjorte budsjettrammer som en følge av at eierbedriftenene allerede har et landsdekkende nettverk av redaktører, skrivende journalister og multimediejournalister, som allerede produserer en mengde stoff som egner seg for gjenbruk i Kanal4 enten direkte eller modifisert. Selvfølgelig vil Kanal4 betale for slik ombruk av materiale, men kostnadene vil være på et annet nivå enn om Kanal4 selv skulle utvikle alt dette stoffet. I det følgende vil vi gi noen illustrasjoner på hvorledes samordning av Kanal4s programbehov med Kanal4s eierbedrifters pågående aktivitet rundt om i landet vil kunne lede til godt og kostnadseffektivt stoff for Kanal4. Utnyttelse av eierbedriftenes ressurser Kanal4 skal ha åtte egne distriktskontorer rundt i landet. Ikke alle disse vil måtte etableres fra bunnen av. I stedet vil flere av dem være tilknyttet eller plasseres nær eierbedriftene slik at vi kan dele faste kostnader og etablert teknisk infrastruktur.
Som et eksempel nummer to: Ved årsskiftet 2003/04 vil eierbedriftene ha minst 20 medarbeidere som primært arbeider med radio og som produserer stoff som er direkte anvendbart i Kanal4. For det tredje: I mange tilfeller kan Kanal4 og eieravisene våre samarbeide om å sende ut reportere når det skjer noe begge ønsker å dekke. Dermed blir det å dekke hele landet rimeligere enn om vi hver gang det skjer noe viktig som bør dekkes skal sende ut egen reporter. Vi kan med andre ord dele på utgiftene til reise, opphold, diett og det å sette opp lydlinje. For det fjerde: Kanal4 har forpliktet seg til å årlig levere 1550 analyser/kommentarer i de brede sendeflatene. Å levere så mange analyser/kommentarer som er interessante for folk uansett hvor de bor i landet vil selvfølgelig være kostbart dersom Kanal4 selv skulle ansette nok kommentatorer til å produsere alt selv. Men mediehusene som eier Kanal4 publiserer årlig drøyt 6000 kommentarer, lederartikler og analyser. En del av dette stoffet egner seg utmerket i et riksmedium. Og ikke minst er en del av dette stoffet mangelvare i riksmedier i dag. Kanal4 vil etter hvert skolere flere av redaktørene/kommentatorene i hver enkelt avis til å kunne presentere muntlig det stoff og de tanker og meninger de til vanlig publiserer skriftlig. Vi vil organisere det slik at Kanal4s egen kommentarredaktør hver dag får oversendt på e-post de lederartikler og kommentarer avisene skal ha på trykk dagen etter. Dermed vil Kanal4s kommentarredaktør kunne bestille et visst antall analyser/kommentarer som egner seg i radio og som kan publiseres i Kanal4 samme dag som de står på trykk. Den enkelte redaktør/kommentator i eieravisene vil kunne levere dette fra radiostudio i sin egen avis. Slik vil Kanal4 kunne presentere interessante og nyttige tanker og meninger fra hele landet på en kostnadseffektiv måte. Også for eieravisene våre er dette en god løsning, fordi det å kommentere i et riksmedium medfører profilering av den enkelte avis. I tillegg er den enkelte avis i høy grad opptatt av at saker fra den regionen de arbeider i skal formidles et rikspublikum og skape riksdebatt. Og til slutt kommer fordelen av den økonomiske kompensasjonen fra Kanal4. Vi vil understreke at Kanal4 naturligvis også skal ha egne krefter til å analysere/kommentere. For det femte: Kanal4 har forpliktet seg til å speile den mangfoldige og store kulturelle aktiviteten som foregår i hele landet. Dette vil vi praktisk og økonomisk sett klare fordi Kanal4s eieraviser hvert år publiserer bortimot 7000 anmeldelser av bøker, filmer, CDer, konserter, teateroppsetninger, revyer, kunstutstillinger, stand-up-show etc. I tillegg kommer flere tusen kulturreportasjer. Ved å lære opp kulturmedarbeidere og anmeldere til å formidle seg muntlig, vil Kanal4 daglig kunne dra nytte av deres kulturstoff og anmeldelser. For eksempel kan kulturmedarbeiderne i eieravisene våre delta som intervjuobjekt eller formilde muntlige anmeldelser via radiostudio på arbeidsplassen sin eller vi kan ha dem med i reportasjer. De kan også fungere som ideformidlere for Kanal4s egen kulturredaksjon på Lillehammer. Eller to av kulturmedarbeiderne i eieravisene kan delta som debattanter i studio og for eksempel diskuterer en bok begge har anmeldt, men som de har et svært forskjellig inntrykk av. Da får man meningsfulle kulturdebatter med innfallsvinkler fra forskjellige steder i landet.
Eksterne programinnkjøp Kanal4 har i konsesjonsøknaden konkretisert hvor mye vi skal sende av hver enkelt programkategori. For å oppnå dette må vi dels lage program med egne ansatte og dels kjøpe program utenfra. Selv etter at vi har dekket utgiftene til analysene/kommentarene og en del av reportasjene som angitt ovenfor, er den gjenværende budsjettrammen til eksterne innkjøp på 17 mill kr. Dersom vi får konsesjonen vil Kanal4 innhente anbud fra produksjonsmiljø i hele landet med tanke på produksjon av forskjellige typer program. For å illustrere dette har vi innhentet pristilbud fra et uavhengig produksjonsselskap på barneprogrammer og dramatiserte kulturprogrammer våre antatt mest ressurskrevende program. Prisleiet varierer som følger: Antall timer som Ca. pris pr. time planlegges innkjøpt Kultur (studioopptak) 100 7 000 Kultur (dramatiseringer) 50 30 000 Det Flerkulturelle Norge 50 11 000 Livssynsprogrammer 50 7 000 Barneprogrammer 250 10 000 Pristilbudet innebærer en gjennomsnittlig programkostnad på 11 000 pr. time, som betyr at 17 mill. kr. vil holde til rundt 1550 programtimer. Det er imidlertid fullt mulig å nå et større antall fordi prisen pr. programtime varierer sterkt med ambisjonsnivået. Vi understreker igjen at vi vil gjøre det slik at Kanal4s egen redaksjon selv produserer en rekke program samtidig som vi kjøper inn en rekke program fra uavhengige produksjonsselskap i hele landet. Organisasjonsmessige fordeler ved nyetablering Det er utvilsomt både fordeler og ulemper ved å etablere en ny organisasjon. En klar økonomisk fordel er at arbeidet med å rekruttere medarbeidere kan tilpasses Kanals4s allmennkringkastingsforpliktelser. Hver enkelt redaksjon kan settes sammen av medarbeidere som utfyller hverandre med tanke på erfaring og kompetanse. Arbeidsavtaler kan utformes med tydelige og kvantifiserbare oppgaver knyttet opp til oppfyllelse av kanalens allmennkringkastingsforpliktelser. Markedsføring Kanal4 vil markedsføre sitt programtilbud med de midler som er nødvendig for å nå de ønskede lyttertall - både i tilknytning til oppstart og i den løpende driften. Hvor store midler som må avsettes til dette vil naturligvis avhenge av den konkrete konkurransesituasjonen. Det er vanlig i mediebransjen å inngå barteravtaler for å markedsføre eget medium. Kanal4 står utvilsomt i en fordelaktig posisjon for å kunne inngå slike avtaler med eierbedriftene. Eiernes budsjetteringskompetanse og soliditet
Kanal4s generelle radiokompetanse og også vår spesielle budsjetteringskompetanse på radio er omfattende. Deltakerne i konsortiet har vært involvert i omfattende radiobudsjettering lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Som det fremgår av tabellen under er det utvilsomt at eierbedriftene i tillegg innehar den nødvendige økonomiske styrke og soliditet til å løfte dette prosjektet. Omsetning Driftsresultat Egenkapital Adresseavisen 690 mill 33 mill 243 mill Agderposten 155 mill. 15 mill 64 mill Fædrelandsvennen 250 mill. -16,7 mill* 181 mill Gudbrandsdølen Dagningen 118 mill. 12,3 mill 26 mill Harstad Tidende 283 mill. 1,7 mill 79 mill Vårt Land 203 mill. 5,7 mill 27 mill Norsk Telegrambyrå 137 mill. 2,7 mill 74 millioner * Fædrelandsvennen utgiftsførte i 28,5 millioner kroner til omstilling og ombygging, derfor et driftsresultat på minus 16,7 millioner kroner. I tillegg deltar investeringsselskapet 21 st Venture AS basert på en personlig garanti fra Tharald Brøvig. Ingen endring av søknaden I utlysningsteksten ber Kulturdepartementet om detaljerte redegjørelser av hvordan søkeren planlegger å oppfylle allmennkringkastingsforpliktelsene, både når det gjelder hyppighet og omfang av de ulike programkategorier. Kanal4s konsesjonssøknad mener vi er et svar på de krav myndighetene har stilt i utlysningsteksten. For at vi skal bidra til å styrke norsk språk, norsk identitet og norsk kultur og løse de øvrige innholdskrav mener vi at vi ikke kan levere mindre innhold og et mindre programtilbudet enn det vi forplikter oss til i søknaden vår. Følgelig er ikke søknad vår noe overbud, men helt konkrete svar på de krav myndighetene har stilt. For Kanal4 har det vært vesentlig nettopp å være kvantifiserbare og konkrete på det vi skal levere, slik at vi ikke kommer i den situasjonen at det hersker tvil om hva vi har lovet at Kanal4 skal by på. Vi gjentar for ordens skyld våre forsikringer om at Kanal4 står fullt og fast bak de konkrete løfter som er gitt i vår søknad, og at disse ikke vil bli forsøkt reforhandlet. Vi gjentar også at Kanal4 har tilstrekkelig kompetanse og økonomisk styrke til å gjennomføre de allmennkringkastingsforpliktelser vi har lagt opp til i søknaden. Vennlig hilsen Kanal4 Norge AS for Stein Gauslaa styreleder