Barnetråkk Beisfjord, Håkvik og Ankenes

Like dokumenter
DIGITALT BARNETRÅKK. Hva er Barnetråkk?

Barn- og unges oppvekstmiljø (barnetråkk)

Barn- og unges oppvekstmiljø (barnetråkk)

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ HEDRUM BARNESKOLE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ HVARNES SKOLE

Nes kommune. Barnetråkk Årnes

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ VALBY SKOLE

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ KVELDE BARNE- OG UNGDOMSSKOLE

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ SKY SKOLE

Møteinnkalling for Ungdomsrådet. Saksliste

Barnetråkk i Halsa Kommune 2018

Medvirkning i planlegging, jf. plan- og bygningsloven

Møteinnkalling for Livsløpsutvalget. Saksliste

RAPPORT: DIGITAL BARNETRÅKKREGISTRERING I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANARBEIDET VÅREN 2013

Barnetråkk i Sandnesskolen

Saksnr.: /18. Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Medvirkning i planlegging, jf. plan- og bygningsloven. Illustrasjon: Distriktssenteret

BARNETRÅKK I RANDABERG

1 Innledning Prosess og besvarelser Oppsummering og konklusjon 7-8

BARNETRÅKKREGISTRERING

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ LANGESTRAND SKOLE

TRONDHEIM KOMMUNES RUTINER FOR BARNETRÅKKREGISTRERING I PLANSAKER Hilde Marie Prestvik

Presentasjon

Kommunedelplan for Trafikksikkerhet

KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

Born og unge i arealplanlegging. 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Konsekvenser for barn og unges oppvekst vilkår:

Brukermedvirkning for mer inkluderende by- og stedsutvikling Ingvil Aarholt Hegna, seniorrådgiver arkitektur og byutvikling på DOGA

Prinsipper, ansvar og oppgaver

Ås kommune BARNETRÅKK PÅ BRØNNERUD SKOLE, 6. TRINN SEPTEMBER 2016

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ BERG SKOLE

1 Innledning Prosess Besvarelser og oppsummering Pluss og minus Valle skolegård... 3

Sandnes kommune og barnetråkk

Arealplanlegging i en fjellkommune

Kart og plan. v/ Venke Moe Plan- og bygningssjef Kristiansand kommune

Prinsipper, ansvar og oppgaver

Inger Nes, rådgiver miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Hedmark Hamar

INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN

Dokumentasjon, fremstilling og formidling

Demokratiprogram for barn og ungdom

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Bedre byer og tettsteder for og med barn og unge Plankonferanse Bergen 21 oktober 2015

Barnetråkk for elever i 5 (6) og 9 klasse, Sauda. Formål med Barnetråkk: Resultat:

BARNETRAKK EI BÅTLENGD FØRE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ NANSET SKOLE

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

1. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 1. Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø

Barnetråkkregistrering i Søgne Tangvall ungdomsskole og Nygård skole. Fv 456 Hølleveien fra Tangvall til Stauslandsveien

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN FROSTVEDT SKOLE BARNETRÅKKREGISTRERINGEN BLE FORETATT

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Barnetråkk Tema: Trafikksikkerhet

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

Utfordringer ved bruk av kart og 3D-modeller for arealplanlegging i kommunene

Temaplan for stier og løyper i Narvik. Torsdag Ragnhild Sandøy

Utfordringer med bruk av kart og 3D-modeller for arealplanlegging i kommunene

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vår/høst 2013

Metodikk og verktøy for byutvikling

Regler om barn og unges interesser i planlegging en oversikt. Pbl

Plan for friluftsliv og grønne områder Hva foregikk på innsiden? - erfaringer og refleksjoner fra planprosessen

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV Storfjord kommune

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven.

Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune. v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune

Drangedal kommune. Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan

Blueskommunen VURDERING FOR LÆRING SKOLEÅRET PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE NOTODDEN KOMMUNE HEDDAL UNGDOMSSKOLE

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

1 Barn og unges interesser i planleggingen 2. 2 Metode medvirkning barn og unge Elevrådsmøte i Langenes skole 2

Barn og byutvikling. Hanne Marte Furset Medvirkningskoordinator

2015/

Molde kommune Rådmannen

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

MANDAL KOMMUNE Tjenestetorvet

Barnetråkk Strand kommune. Side 2

Samling Barn og unge først! Molde februar Bente Brekke rådgiver Vestfold fylkeskommune - Regionalavdelingen

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik)

Demokratiprogram for barn og unge

Opplæringsseminar for barnerepresentantene i Troms fylke. Lone Høgda 01. september 2016

Planprogram

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

Ås kommune BARNETRÅKK PÅ RUSTAD SKOLE, 6. TRINN SEPTEMBER 2016

Da Pbl inspirerte utvikling av medvirkningsmetoden Gjestebud

Barnetråkk Resultatrapport Februar Utarbeitet av: Mats Marthinussen, Byplan

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

Planlegging etter Plan- og bygningsloven

Medvirkning kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planstrategi. Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as

Forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringssvar fra Tønsberg kommune

Revisjon av kommunedelplan for kystsonen, Narvik kommmune

Planstrategi for Kvitsøy kommune

1. Bakgrunnen for å igangsette planarbeidet

Arkivsaksnr.: 08/ Arkivnr.: 142. Saksbehandler: Tjenesteleder Arealforvaltning Gunn Elin Rudi Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold

OPPSUMMERING BARNETRÅKKREGISTRERINGER SEGALSTAD BRU pr

Transkript:

Barnetråkk Beisfjord, Håkvik og Ankenes 1

Innhold 1. Innledning... 3 2. Hva er barnetråkk... 3 3. Gjennomføring av barnetråkk... 5 3.1 5. klasse ved Håkvik skole... 5 3.2 5. klasse ved Beisfjord skole... 6 3.3 5. og 8. klasse ved Ankenes barne- og ungdomsskole... 8 4. Utsnitt over temakartene... 9 2

1. Innledning I plan- og bygningslovens 5-1 er det fastsatt at kommunen har et særlig ansvar for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Barn og unges medbestemmelsesrett er også beskrevet i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Denne har som formål å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling. Retningslinjene skal gi kommunen et bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling, samt gi grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn og interesser. Retningslinjene er en oppfølging av FNs barnekonvensjon der det slås fast at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem og at barn sin mening skal legges vekt på. Barn og unge er et prioritert satsningsområde i Narvik kommune. Narvik kommune har vedtatt en kommunedelplan for oppvekst. Kommunen har i kommuneplanens samfunnsdel prioriterte satsningsområder for denne målgruppen og ulike mål som skal sikres barn og unges mulighet til å delta i samfunnsutviklingen. Barnetråkk er et godt verktøy for å sikre barn og unge muligheter til å påvirke og delta i samfunnsutvikling i kommunens planprosesser. Kommuneplanens arealdel hadde oppstart den 09.10.14. Planprogrammet ble vedtatt 05.02.15, og her ble det vedtatt at det skulle gjennomføres barnetråkk i Beisfjord, Håkvik og på Ankenes. Barnetråkk på Narvikhalvøya ble gjennomført i 2011 i forbindelsen med utarbeidelsen av kommunedelplanen for Narvikhalvøya. Denne videreføres i denne planprosessen. Det ble gjennomført barnetråkk i Bjerkvik i 2011 i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplanen for Bjerkvik vedtatt 20.06.2013, og endret den 29.08.13 og 21.05.2015. Formålet med barnetråkkregistreringene er: Å gi barna selv anledning til å delta aktivt i den kommunale planleggingen. Å synliggjøre barnas faktiske bruk av arealene i de ulike årstidene. Å bidra til at kommunen (politikere og administrasjon) får et faglig godt beslutningsgrunnlag i arbeidet med arealforvaltning og trafikksikkerhet. 2. Hva er barnetråkk Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene. Barn og unge får med barnetråkk en reell mulighet for medvirkning i utvikling og forbedring av egne omgivelser. Dette er viktig for demokratiopplæring, for utvikling av stedsidentitet og styrking av ansvarsfølelse og deltakelse. Arbeidet gir barn og unge økt forståelse for sine fysiske omgivelser og kan bidra til en styrket bevissthet om lokale utfordringer. Barnetråkkarbeidet gir også kommunen oppdatert lokalkunnskap om barn og 3

unges arealbruk. Dette kan være med på å sikre et bedre beslutningsgrunnlag i saker som berører barn og unge. Barnetråkk vil også være med på å legge grunnlag for bedre planlegging og dekke dokumentasjonskrav som ligger til planprosessen. Areal- og samfunnsutvikling har hatt prosjektlederansvaret for gjennomføringen av prosessen. Barnetråkket har vært gjort i samarbeid med den enkelte deltakende skole. Utgangspunktet for barnetråkkregistreringene har vært Norsk Forms veileder for registrering av barn og unges arealbruk, samt informasjon og veiledning på www.barnetråkk.no Registeringene har vært gjennomført med samme klassetrinn som på Narvikhalvøya, samt i Bjerkvik slik at det blir en sammenheng mellom de ulike registeringene. Registreringen har vært gjennomført digitalt med 5. klassinger på Beisfjord skole og Håkvik skole, i tillegg til papirkart. For 5. klassinger og 8. klassinger på Ankenes barne- og ungdomsskole ble registeringen gjort kun på papirkart. Kartene er deretter digitalisert. Klassens lærere hadde i forkant forberedt elevene, samt at de fikk veiledning underveis i kartleggingen. Spørsmål som ble stilt i forkant og under diskusjonene var: Hvilken vei pleier du å gå til og fra skolen? Hvilke steder er morsomme? Hvorfor? Hva er morsomt å gjøre der du bor? Hvilke steder er kjedelige? Hvorfor? Hva er kjedelig å gjøre der du bor? Hvilke steder synes du er skumle? Hvorfor? Har du sett noe i en annen by eller sted som du savner her? Hva da? Hva ønsker du deg mer av? Hva ønsker du deg mindre av? De synlige resultatene av barnetråkkregistreringene framstår som temakart over barn og unges arealbruk. For Beisfjord og Håkvik hvor det også er gjennomført digitalregistering har kommunen også fått mer informasjon om positive og negative innspill om steder, aktiviteter og områder. Dette synliggjøres ikke på temakartet, men vil være et supplement for kommunens administrasjon i ulike planprosesser og i saksbehandling. Barnetråkkene integreres i kommunens webkart, samt benyttes i kommunens planprosesser og byggesaksaksbehandling. I områdene hvor det er gjennomført digitalregistrering vil kommunen benytte denne dataen i ulike typer saksbehandling. Registreringen fremstår i etterkant som flere temakart over barn og unges arealbruk i de aktuelle områdene. 4

3. Gjennomføring av barnetråkk 3.1 5. klasse ved Håkvik skole I forkant av registreringen ble det gjennomført et møte med ansatte på skolen, hvor intensjonen med registreringen og praktiske oppgaver ble gjennomgått. Skolen sto selv for det praktiske i forbindelse med FEIDE, og registering av skole og klasse på www.barnetråkk.no. I forkant av kartleggingen ble det sendt ut et infobrev til elevenes foresatte. Kartleggingen ble gjennomført den 17.02.15 kl. 08.30 til 11.00. Det var 30 elever som deltok. Lærer og lærerstudent deltok, samt to representanter fra Areal- og samfunnsutvikling. Før kartleggingen startet ble det gjort en kort gjennomgang med elevene på hva om skulle skje. Elevene ble deretter delt i grupper. Gruppene fikk utdelt addressekart eller ortofoto hvor de fant sitt eget hus, samt tegnet inn sin egen skolevei. De tegnet videre inn ulike innspill og områder de brukte eller ønsket endret. Alle elevene utførte kartleggingen digitalt. I den digitale kartleggingen ble skoleveien inntegnet, samt at skrevet positive og negative ting om omgivelsene. Elevene var opptatt av elg på skoleveg og at man ikke skulle bygge ut i Håkvikleira. Foto: Narvik kommune 5

Utsnitt fra den digitale registeringen over alle registeringene. Kartet over viser utsnitt over den digitale registeringen i Håkvik. Rød farge viser negative opplevelser eller steder, grønn farge viser positive steder eller opplevelser. Blå farge synliggjør en aktivitet. På noen av områdene har elevene også knyttet til egne tekster for å forklare nærmere hva de har ment. 3.2 5. klasse ved Beisfjord skole I forkant av møtet ble det gjennomført et møte med alle lærerne og rektor, hvor intensjonen med kartleggingen og praktiske oppgaver ble gjennomgått. Skolen sto selv for det praktiske i forbindelse med FEIDE. I forkant av kartleggingen ble det sendt ut et informasjonsbrev til elevenes foresatte. Kartleggingen ble gjennomført den 17.03.15 kl. 08.30 til 10.30. Det var 13 elever som deltok. Lærere ved klassetrinnet deltok, samt to representanter fra Areal og samfunnsutvikling. Før kartleggingen startet ble det gjort en kort gjennomgang med elevene på hva som skulle skje. Elevene ble deretter delt i to grupper. Gruppene fikk utdelt ortofoto hvor de fant sitt eget hus, samt tegnet inn sin egen skolevei. De tegnet videre inn ulike innspill og områder de brukte eller ønsket endret. Alle elevene utførte kartleggingen digitalt. I den digitale kartleggingen ble skoleveien inntegnet, samt ble det skrev inn positive og negative ting om omgivelsene. Elevene var blant annet opptatt av farlig skoleveg, lekeplass og butikk. Lokalavisen Fremover var med på kartleggingen og det ble i etterkant av dette laget en reportasje til nett- og papiravisen, samt en nettreportasje på Fremover.no. 6

Foto: Narvik kommune Utsnitt fra den digitale registeringen over alle registeringene. Kartet over viser til utsnitt over den digitale registeringen i Beisfjord. Rød farge viser negative opplevelser eller steder, grønn farge viser positive steder eller opplevelser. Blå farge synliggjør en aktivitet. På noen av områdene har elevene også knyttet til egne tekster for å forklare nærmere hva de har mener. 7

3.3 5. og 8. klasse ved Ankenes barne- og ungdomsskole I forkant av registeringen ble det gjennomført et møte med lærere på skolen, hvor intensjonen og de praktiske oppgaver ble gjennomgått. Det var på Ankenes ikke mulig å få registret klassene på www.barnetråkk.no og FEIDE. Det ble derfor besluttet at registeringen kun skulle gjøres manuelt. Kartleggingen ble gjennomført den 06.05.15 fra kl 08.30 til 10.00 for 5.klassingene, og fra 12.00 til 12.30 for 8.klassingene. Det var 30 elever fra 5. klasse som deltok og 20 elever fra 8.klasse som deltok. Lærere på klassetrinnene deltok, samt to representanter fra Areal- og samfunnsutvikling. Elevene ble delt i grupper. Gruppene fikk utdelt addressekart eller ortofoto hvor de fant sitt eget hus, samt tegnet inn sin egen skolevei. De tegnet videre inn ulike innspill og områder de brukte eller ønsket endret. I 5.klasse var de blant annet opptatt av farlig skoleveg, Ankenesleira og Ankenesfjellet. Foto: Narvik kommune 8

4. Utsnitt over temakartene 9

10

11

12