Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap
«Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best effekt på grønnsaksarealer
Naturgitte dreneringsforhold avhengig av: > Jordas sammensetning av sand, silt og leir, samt grove partikler > Forekomst av vannførende sprekker og porer > Forekomst av tette lag som hindrer vanntransporten nedover i jorda > Innhold av organisk materiale
Konsekvenser av dårlige grøftesystem: > Forringelse av jordas fysiske egenskaper > Langvarig vannmetning kan gi ugunstige kjemiske forhold > Liten O 2 -tilgang til plantene, og høy konsentrasjon av CO 2 > Nitrifikasjonsprosessen stanser opp: dårlig utnyttelse av dyrt innkjøpt N-gjødsel, lystgass (N 2 O) til atmosfæren > Utvikler et grunt rotsystem > Senere opptørking, økt risiko for erosjon > Kulturplantene utkonkurreres av ugras
Gjengitt etter tillatelse fra Trond Børresen, UMB
Kart over dreneringsforhold viser: > hvilke områder som krever kunstig drenering og hvilke som er selvdrenert > dreneringsforhold ut fra jordsmonnets dreneringsegenskaper og kartfigurens dominerende helling, uavhengig av grøftetilstanden Areal med behov for kunstig drenering er delt inn etter helling: > Flate arealer som helt eller delvis består av jordsmonn med grøftebehov > Areal med 6 % - 20 % helling som helt eller delvis består av jordsmonn med grøftebehov > Areal med mer enn 20 % helling som helt eller delvis består av jordsmonn som bærer preg av perioder med vannmetning innen 50 cm dybde
Sitat: «Det foreslås å avsette 100 mill. kroner til grøfting, og at midlene forvaltes gjennom den kommunale SMIL-ordningen. Det foreslås et tilskudd på inntil 1000 kroner per daa grøftet areal. Søknad om grøftetilskudd skal inneholde en grøfteplan med kart.»
Eksempel fra Ringebu kommune: Landbruksbaserte søknader til utviklingsfondet: forslag fra utvalg for miljø, utmark og landbruk Tilskudd til grøfting og omgrøfting av overflatedyrka eller fulldyrka jord: Kr 25 pr. meter grøft, maksimalt kr 20 000 pr. søker pr. år Plan med kart i målestokk 1:2000 Antall meter grøft må spesifiseres Gjelder både lukkede drensgrøfter og nye, åpne grøfter Gjelder ikke rensing av eksisterende åpne grøfter Søknad må sendes før tiltaket igangsettes, må være gjennomført og godkjent før tilskuddet utbetales
> Tilskudd til grøfting inkl. omgrøfting: overflatedyrka og fulldyrka jord (også tidl. fulldyrka som ikke lenger er klassifisert som fulldyrka fordi det må grøftes som nyanlegg) > Ringebu kommune: 10 000 daa overflatedyrka og fulldyrka jord (27 %) har dårlig dreneringsforhold og behov for grøfting > Arealet ble grøfta på 1970- og 80-tallet, under tilskuddsordninger
Totalt grøftebehov Grøftebehov og < 6 % helling daa % daa % Sola 13112 44,5 11100 37,7 Sandnes 18700 58,4 13929 43,5
ÅRSAK TIL DÅRLIG DRENERING Grue Hedmark Sandnes Rogaland Jordbruksareal med dreneringsproblemer (% av totalt kartlagt areal) 25,8 55,9 Dårlig vannledningsevne 44,9 2,6 Årsak Tette lag innen 1 m dybde Flomutsatt og dreneringsproblemer 9,2 6,1 4,6 0,5 Periodevis grunnvannspåvirket 41,3 90,8 Potensielle dreneringsproblemer % av totalt kartlagt areal 23,7 0,6 % av flatt og selvdrenert kartlagt areal 41,8 4,8
1. Annen jord som er dårlig drenert (antar at disse er grunnvannspåvirket)
> Organisk jord > God vannlagringsevne, stort grøftebehov > Dårlig bæreevne > Utsatt for pakking og kjøreskader > Åpne grøfter, profilering
2. Jord med tette sjikt under et mer permeabelt topplag
Lagdelt: ofte sand (50 cm) over tett leire Vann blir stående i sanda i perioder av året med mye nedbør Systematisk grøfting med drensrør i sandlaget Kan ha behov for vanning utover i vekstsesongen
3. Jord som er både flomutsatt og dårlig drenert
Dannes i sedimenter avsatt i rennende vann Ofte lagdelt Stor vannføring i elv/bekk gir høyt grunnvannsnivå Flomvern, lukka grøfter lite effektivt
4. Jord med lav vannledningsevne, ser bort fra makroporestrømning
> Leirjord > Vertikale sprekker som leder vann ganske raskt > Mellom sprekkene er jorda lite tilgjengelig for både vann og røtter > Ved mye nedbør fylles sprekkene med vann og den delen av jorda hvor røttene hovedsakelig er blir vannmettet > Behov for systematisk grøfting
Fylke Jordbruksareal (km2) Kartlagt areal (%) Grøftebehov, totalt (%) Grøftebehov, flate arealer (%) Østfold 741,7 100 83,4 50,6 16,6 Vestfold 435,2 100 65,5 42,6 34,5 Buskerud 400,0 78 56,9 26,7 43,1 Akershus 806,7 100 72,8 33,1 27,2 Hedmark 529,8 50 23,5 18,0 76,5 Rogaland 190,5 18 42,0 31,7 58,0 Nord- Trøndelag 561,7 64 57,3 30,0 42,4 Selvdrenert jordsmonn (%)
Foto: Siri Svendgård-Stokke