Fra observasjon til vurdering til beslutning

Like dokumenter
Mellom analyse og argumentasjon. Per Arne Rød

Forord Innledning: beslutningslandskapet i barnevernet Øivin Christiansen og Bente Heggem Kojan Oppbyggingen av boka...

Hvordan kan barn og unge medvirke i egen barnevernssak? Svein Arild Vis Førsteamanuensis RKBU Nord

Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England

Melding til barneverntjenesten

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid

Opplysningsplikt til barneverntjenesten (meldeplikt)

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Innledning Om innholdet i de ulike kapitlene... 16

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

Fastlegens rolle i en barnevernsak

Barnevernkonferansen Faglige standarder for et bedre barnevern v. Generalsekretær Randi Talseth Voksne for Barn Gardemoen 29.

NORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23

Rundskriv Q-06/2010. Bvl 1-2 er vedtatt endret ved lov om Haagkonvensjonen av (ikke satt i kraft enda)

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

Samtaler med barn - Hva ser vi av spor i barnevernets beslutninger?

Hvordan støtte fosterforeldrene til å stå i krevende omsorgsoppdrag? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Tema: Analyse og vurderinger på veien til gode beslutninger. Hva er god beslutningstaking?

Gode nok foreldre? Halvor Fauske HINN og NTNU

Barneverntjenesten i Ytre Namdal

Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14.

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid

Studieplan 2012/2013

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert )

BARNEVERNET. Til barnets beste

Bruk av «Kvellomodellen» i barnevernets undersøkelse: - barnevernet som risikobarnevern eller som velferdsaktør -helsehjelp eller sosialt arbeid?

Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni. Barneverntjenesten. Tidlig inn

Ikke veiledningsbar? John-Ingvard Kristiansen Avdelingsdirektør tjenesteutvikling (fung)

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere

Flerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til?

Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Barnevernsreformen. for fremtidens barnevern. Mari Trommald Direktør. - Nye forventninger og muligheter. Jobb aktiv

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding?

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

God psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena

Informasjon om Barneverntjenesten

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

Barnevernets målsetting og oppgaver

Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!!

«Læring for livet» i Drammen kommune

Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten

Refleksjoner om sakkyndighet og sakkyndiges rolle basert på erfaringer fra praksis

Lederidentiteter i skolen

Forholdet mellom barnevernloven og barneloven. Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus

BARNS DELTAKELSE I EGNE

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

Elisabeth Backe-Hansen, NOVA/HiOA. Barnevernets utfordringer framover

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

Barneverntjenesten i Bærum

Er du bekymret for et barn eller en ungdom?

Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP)

Er det økt behov for barnevernledelse?

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen

Tverrfaglig samarbeid barn og ungdom

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Samarbeid mellom Bufetat og kommune roller og ansvar

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Lillehammer. Pernille H. Midjo. Kandidatnummer: 21. Masteroppgave

HOKU Skaun

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

International child Development

Innledning Målsetting og målgrupper... 19

Ja, takk! Vi vil gjerne bestille følgende bøker:

Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Ikke veiledningsbar? Når språket er en barriere og det abstrakte blir konkret.

Mistanker og avdekking av seksuelle overgrep

Mandat Gi ansatte i politiet og de kommunale barneverntjenestene et verktøy som bedrer samarbeidet i slike saker

Barnevernets rolle og samarbeid med andre instanser i forhold til barn av psykisk syke og /eller rusmisbrukende foreldre. Sonja Aspmo, Fagteam Bodø

Transkript:

OSLO 13.10.2016 PER ARNE RØD Fra observasjon til vurdering til beslutning Per Arne Rød

Barnet Frihet fra krenkelser og Frihet til å utnytte sine muligheter

Slik skal ikke barn ha det! Vi må flytte barnet snarest!

Beslutningenes kompleksitet Å forvalte risiko på barnets vegne (Kjølsrød, 1994) Situasjoner preget av handlingstvang, usikkerhet og langsiktig handlingskontekst

Vitenskapelig kompleksitet Normativ kompleksitet Menneskelig kompleksitet Systemrelaterte kompleksitet Ulike former for kompleksitet Barnevernsarbeideren som bakkebyråkrat (Lipsky, 2010)

Teoretiske perspektiver som brukes ukritisk og med lite faglig refleksjon, uten utøverens erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukernes preferanser og med kontekstuelle hensyn, kan i en beslutning gi en feilaktig framstilling av relasjonen mellom barn og foreldre. Kompleksiteten i saker blir ikke ivaretatt. (Bufdir & BLD, FOU-strategidokument 2009-2012)

Kontinuitet og stabilitet i omsorgen Kontinuitet betydningen av å opprettholde relasjoner til de samme personene / familien vektlegges Stabilitet at barnets omsorgspersoner er trygge og sensitive overfor barnet vektlegges

Barnevernet mottar ca. 150 meldinger - hver dag

Førmeldingsfase Anonym bekymringsinformasjon Diskuterer bekymring anonymt med potensielle meldere Veileder samarbeidsinstanser og privatpersoner

Melding Meldingsmøter med melder, parter og barneverntjenesten som en del av avklaringen av melding = en utydelig overgang til undersøkelsen

1993: 15344 meldinger / 7 meldinger pr ansatt 2014: 52996 meldinger / 15 meldinger pr ansatt (SSB, 1997; SSB, 2015) Flere fagfolk melder, privatpersoner står for en mindre andel av meldingene (SSB, 2015) Manglende foreldreferdigheter, konflikter i hjemmet og foreldres psykiske helse

Henleggelse av meldinger 2014: 41 % av meldingene fra politiet ble henlagt 9 % av meldingene fra barnehagene ble henlagt (SSB, 2015)

Sortering av meldinger Samarbeidsmodus Risikomodus Beredskapsmodus (Parton m.fl., 1997)

Læring av anonym meldingsgjennomgang Læring av egen praksis Læring av å sammenligne seg med andre Læring av å inngå i samarbeid med forskere og fagpersoner med annen kompetanse

Standardisering av meldingsarbeidet?

Analyser og beslutninger i undersøkelsesarbeidet Undersøkelsen selve «navet» i barnevernets arbeid Krevende metodisk med sosialfaglige, juridiske og verdimessige utfordringer Hva er «fenomenet,» hva er konteksten og hvordan ivareta barnet og familien i våre forenklinger

Omfang 2015 40 % av undersøkelsen startet i aldersgruppen 6-12 år 31 % i aldersgruppen 0-5 år 27 % i aldersgruppen 13-17 år Ca. 44000 undersøkelser avsluttet 40 % konkluderte med vedtak om hjelpetiltak 1,5 % sendte forslag om tiltak til fylkesnemnda 44 % henlagt vurdert som ikke behov for tiltak 8 % henlagt fordi familien ikke ønsket hjelp 5 % henlagt fordi familien flyttet

Bare så det er sagt Barn er forskjellige Barn i en og samme familie kan respondere ulikt på omsorgen de får

Mellom analyse og argumentasjon. Rød, i Aadnesen & Hærem (red.) (2014) Barnevernets undersøkelse. Universitetsforlaget, ss. 20 36. Traditional versus standardized approach in Norwegian Child Welfare: a comparison. Rød & Heggdalsvik (2016) European Journal of Social Work. In press. Beslutninger i undersøkelsen. Rød & Heggdalsvik, i Christiansen & Kojan (red.) Beslutninger i barnevernet (2016) Universitetsforlaget.

Manglende sammenheng mellom faglig argumentasjon og beslutninger

Det mangler begrep som kobler sammen argumenter og beslutninger

Analysene domineres av svikt og mangler ved foreldrenes atferd

Selve omsorgssvikten var mangelfullt synliggjort

Forskning og andre faglige kilder trekkes ikke inn som støtte for beslutningene

Innholdet i sentrale begrep blir ikke diskutert

Det er lite rom for kontrafaktisk argumentasjon

Erfaringer fra tidligere saker blir i liten grad benyttet

Barnevernets kvalitetskriterier? Konsekvenser for praksis Analysearbeidet kan mangle a. vesentlig informasjon om barn og andre viktige personer, samt b. kontekstkunnskap Utydelig kunnskapsgrunnlag = usikre analyser = hinder for samarbeid, svekket selvbilde og svak legitimitet

«Kvello»-barnevernet Markert fokus på barna Barna som viktigste informanter Barnas selvrapportering fremheves England, Sverige & Danmark: d.s. Meta-studier finner det samme

Utfordringer med standardisering Bestemte forståelser styrkes Objektivisering av berørte familier Det åpnes ikke for at ulike familier får innpass En standardisert mal et hinder for løpende refleksjon? Uggerhøj (2011)

De «tradisjonelle» Stilte mange spørsmål i løpet av vurderingsprosessen: Hvordan ser strukturen i familien ut? Hva skjer hjemme der? Hvorfor? Hvor ofte? Hva sies til barna? Hvordan involveres barna?

Diskusjoner og analyser Kvello-bv.: diskuterte ut fra ulike punkt i malen Tradisjonelle-bv.: viste til ulike metoder for å hente ut mer informasjon tegne livslinje, nettverkskart, Klemetsrudmodellen Tilpasset erfaringer med info de hadde behov for

Anvendte emosjonelle utsagn Jeg tenker at.. Jeg får følelsen av at De «tradisjonelle» Sosialarbeidere anvender intuisjon i sitt arbeid. Følelser så vel som annen kunnskap fører til en samlet konklusjon av at beslutninger oppleves som riktige. Munro (2008)

Endringer i barns omsorgssituasjon skjer ofte raskt - standardiserte prosedyrer kan ta tid Tradisjonelle/intuisjonsbaserte metoder: overser relevant kunnskap? Leter etter informasjon som bekrefter foreløpige inntrykk?

Er barnevernsarbeidernes emosjonelle reaksjoner først og fremst en feilkilde? Eller supplerende og viktig informasjon? Kvalitetssikre analyser og beslutninger gjennom kollegaveiledning

Særskilte tematiske utfordringer Barn og unge med minoritetsbakgrunn Kulturspesifikke tema som b.v.arbeideren føler seg fremmed over for Dialogen påvirkes av b.v.arbeiderens konstruksjon av familien Ulik forståelse av oppdragelse, hva skaper stabilitet og kontinuitet, språklige barrierer undersøkelse og analyse svekkes Høyere sannsynlighet for omsorgssvikt, eller barnevernets fokusområde?

Barnelov versus barnevernslov Vold mot barnet eller mot sine nærmeste Oppdragervold, hjelpe versus anmelde, emosjonelt krevende, beskyttelsesbehov, samarbeidet med politiet Analysegrunnlaget mangelfullt

Omsorgskompetansen? Kognitivt svake foreldre Forståelse for barnevernets oppdrag, og eget bidrag Få tiltak som er tilpasset foreldre (mødre) med kognitive begrensninger Analysegrunnlaget mangelfullt

Det vanskelige, men viktige Barns oppfatninger og meninger endrer seg Foreldres sensitivitet for barns behov en nøkkel for å forstå barns omsorgssituasjon Barnevernsarbeideres evne til å ta inn ny informasjon