Regional kulturplan for Rogaland høringsutkast til planprogram Høringsfrist 02. august 2013.
Innhold 1. Innledning 1.1. Bakgrunn 1.2 Rammer: Statlige og regionale føringer 2. Formål med planen 2.1 Hovedformål 2.2 Fagområder 3. Plantema 3.1 Felles plantema 3.2. Feltspesifikke plantema 4. Planprosessen 4.1 Generelle bemerkninger 4.2 Organisering 4.3 Fremdriftsplan 1
1. Innledning Kultur handler om livet vi lever. Kultur er uttrykk for grunnleggende menneskelige behov, og er et hovedelement i utviklingen av enkeltmennesket og samfunnet. Ulike kulturelle uttrykk representerer speilbilder av samfunnsutviklingen og gir grunnlag for refleksjon over fortiden og samtiden og muliggjør nye måter å tenke på i framtiden. Som Kulturutredningen 2014 sier det, er «et rikt og variert kulturliv en garantist for et levende demokrati og for ivaretakelse av ytringsfriheten». For Rogaland fylkeskommune er det viktig å bidra med å legge til rette for gode vilkår og infrastruktur for kulturaktører i hele fylket, noe som danner grunnlaget for et bredt kulturtilbud av høy kvalitet for alle innbyggerne. Arbeidet med en ny kulturplan handler både om å se seg tilbake, på hvor vi står nå og hvordan fylkeskommunen kan bidra til å forme fremtiden for kulturfylket Rogaland. Spørsmålet om hvordan kulturlivet i Rogaland ser ut i 2020 og fylkeskommunens rolle i dette scenariet kan derfor være et nyttig utgangspunkt for refleksjonen i arbeidet med Regional kulturplan som nå ligger foran oss. Regional kulturplan for Rogaland søker å dekke hele kulturfeltet hvor fylkeskommunen har et ansvar. Som regionalpolitisk aktør innen kulturfeltet tar fylkeskommunen hensyn til både brede, folkelige og smale, eksperimentelle kulturuttrykk. Disse ytterpunktene eksisterer i et samspill med hverandre, og det er naturlig å snakke om en gjensidig avhengighet mellom disse. Den brede kulturen gir kulturfeltet legitimitet og folkelig forankring, mens den smale bidrar til utvikling av kulturfeltet gjennom at det her skapes nye måter å tenke kunst og kultur på, som igjen på sikt kan vise seg å favne mange. Derfor er det avgjørende at fylkeskommunen ivaretar hele spekteret av kulturuttrykk, og tar hensyn til både kulturaktører og kulturdeltakere i utformingen av en helhetlig regional kulturpolitikk. I dette arbeidet vil både fokuset på kulturens egenverdi og dens samfunnsvirkninger være sentrale. Siden 1970-tallet har en i Norge operert med det såkalte utvidede kulturbegrepet, som også inkluderer idretten og det frivillige organisasjonslivet. I Kulturutredningen 2014 søker en gjennom begrepet «ytringskultur» å snevre inn begrepet. For Rogaland fylkeskommune er dette ikke et naturlig grep å foreta seg. Vi mener at idretten og det frivillige organisasjonslivet er viktige bestanddeler i et bredt og inkluderende kulturbegrep som også gjenspeiler virkeligheten i både kommuner og fylker, og vil fortsatt legge til grunn dette perspektivet. Regional kulturplan for Rogaland vil derfor omfatte visuell kunst, scenekunst, musikk, det audiovisuelle feltet, litteratur, idrett, kulturarv og det frivillige organisasjonslivet/frivilligheten. 2
1.1 Bakgrunn Fylkestinget vedtok Strategisk kulturplan 2004-2007 den 30.09.2003. Planperioden ble satt til å vare ut 2007. Fylkesutvalget vedtok i sitt møte 07.09.10, sak 105/10, at det skal settes i gang en revisjon av Strategisk kulturplan. Plandokumentet vil bli utarbeidet som en regional plan etter retningslinjer fra 8 i Plan- og bygningsloven (PBL). I følge 8-1 i PBL sies det at «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.» Her forstås dette som at planen vil omhandle fylkeskommunens rolle i kulturpolitikken i Rogaland, og således primært gi føringer for hvordan Rogaland fylkeskommune plasserer seg i forhold til lokale og statlige aktører på kulturfeltet med henblikk på strategier og prioriteringer. Regional kulturplan for Rogaland vil ikke inneholde en arealdel. Planperioden settes til 2014-2020 og vil således dekke gjeldende og kommende valgperiode. Evaluering foretas årlig og første gang i begynnelsen av 2015 og spørsmålet om revisjon bør reises senest ved utgangen av 2019. Regional kulturplan er også forankret i Regional planstrategi for Rogaland, selv om vedtaket om igangsetting av arbeidet med denne planen ble gjort før Regional planstrategi ble vedtatt. Regional planstrategi (2013) Regionalplan for energi og klima Regional Kulturplan Regionalplan for næringsutvikling Fylkesdelplan for byutvikling på Jæren Regionalplan for et inkluderende samfunn Regionalplan for landbruk Andre Årlige handlingsprogrammer Strategiske næringsplaner for ulike deler av fylket Kommunale og interkommunale energi- og klimaplaner Kommunale og interkommunale kulturplaner Andre 3
Plan- og bygningsloven forutsetter at det utarbeides et planprogram for alle regionale planer. Planprogrammet er et fleksibelt verktøy for den tidlige fasen av planarbeidet og er utarbeidet etter retningslinjene i PBL 4-1. Planprogrammet skal gjøre rede for - formålet med planarbeidet, - planprosessen med frister og deltakere, - opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å være særlig berørt, - hvilke alternativer som vil bli vurdert - behovet for utredninger Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minimum seks ukers frist. Ordinært fastsettes det av den regionale planmyndigheten som ifølge PBL er Fylkestinget. 1.2 Rammer Lovpålagte oppgaver Rogaland fylkeskommunes oppgaver innen kulturfeltet er definert gjennom lover, politiske vedtak og inngåtte avtaler med statlige myndigheter, kommuner og institusjoner. Omfanget til oppgavene avklares gjennom skjønn og innarbeidet praksis. De viktigste lover som regulerer fylkeskommunens ansvar innen kulturfeltet er: Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturvirksomhet, kulturloven. Plan- og bygningsloven Lov om kulturminner + diverse forskrifter, bl.a. om nydyrking. Lov om folkebibliotek Lov om pengespill (Fylkeskommunen er med hjemmel i kgl.res. av 3. april 1987 bemyndiget til å foreta fordeling av de spillemidler som hvert år stilles til disposisjon for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet) Andre lover som vil kunne legge føringer for planarbeidet: Folkehelseloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Sentrale føringer Gjennom Stortingsmeldinger og andre offentlige utredninger har de statlige ambisjoner og forventninger til fylkeskommunene blitt presisert innen de enkelte områder. De viktigste av disse er: Kulturpolitikk fram mot 2014 - St.meld. nr. 48 (2002-2003) Idrettslivet i endring St.meld. nr. 14 (1999-2000) Den norske idrettsmodellen St. meld. Nr. 26 (2011-2012) Kulturell skulesekk for framtida St.meld. nr. 8 (2007-2008) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv St.meld. nr. 24 (2008-09) 4
Bibliotek St.meld. nr. 23 (2008-2009) Framtidas museum St.meld. nr. 49 (2008-2009) Leve med kulturminner St.meld. nr. 16 (2004-2005) Framtid med fotfeste Kulturminnepolitikken Meld. St. 35 (2012-2013) Fortid former framtid Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk (NOU 2002:1) Kultur og næring St.meld. nr. 22 (2004-2005) Frivillighet for alle St.meld. nr. 39 (2006-2007) Kultur, inkludering og deltaking St. meld. nr. 10 (2011-2012) Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) Nasjonal verneplan for fartøyvern 2010-2017 Tverrdepartemental kulturnæringsplan (varslet våren 2013) I tillegg kommer andre statlige tematiske meldinger, planer og rapporter innen det kulturpolitiske feltet, samt årlige tildelings- og forventningsbrev fra staten. Regionale føringer Det er videre utarbeidet et sett av plandokumenter for Rogaland fylkeskommune som i større eller mindre grad legger føringer for arbeidet med regional kulturplan. Flere av disse planene er under revisjon. Fylkesplan for Rogaland 2006-2009 Regionalplan for museum Fylkesdelplan for Universell utforming Regionalplan for et inkluderende samfunn Utviklingsplan for Den Kulturelle Skolesekken Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) Regionalplan for folkehelse (2012) Regional bibliotekplan (under utarbeiding) Da Regional kulturplan er en revisjon av Strategisk kulturplan 2004-2007 vil det være naturlig å se om momenter fra denne skal videreføres i den nye planen. 2. Formål med planen Formålet med å utarbeide en regional kulturplan for Rogaland er å få dannet seg et bilde av hvilke utfordringer vi står over for i fylket på kulturområdet, herunder også den stadig økende digitaliseringen av samfunnet som helhet, og hvordan fylkeskommunen, i samarbeid med forskjellige aktører og samarbeidspartnere, skal møte disse utfordringene. Det vil være et sentralt poeng å prioritere hva en skal satse på innen de ulike temaene i planen med bakgrunn i identifiserte utfordringer. I denne sammenheng vil et overordnet spørsmål være hvordan Rogaland fylkeskommune vil utøve sin rolle som regional utviklingsaktør innen kulturfeltet. I forlengelsen av dette er det viktig å se på hva andre aktører ikke vil prioritere og hva fylkeskommunen har særlige forutsetninger for å følge opp. 3. Plantema Regional kulturplan vil ha følgende hovedtema, hvor det skilles mellom feltspesifikke og felles plantema: 5
3.1 Feltspesifikke tema: Fylkeskommunen som kulturformidler Hovedsatsingene for fylkeskommunen som kulturformidler er Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM) og Rikskonsertene. Det siste året har fylkeskommunens også hatt ansvaret for Den kulturelle nistepakken. «Hele Rogaland leser» er også et viktig kulturformidlingstiltak innen litteraturfeltet. Fra 2014 legges det også opp til at midlene til Den kulturelle spaserstokken skal fordeles via fylkeskommunene, basert på kvantitative kriterier etter modell av Den kulturelle skolesekken. Aktuelle problemstillinger vil være: -Organisering/samarbeid mellom de ulike aktørene -Organisering/samarbeid i forhold til utdanningssektoren -Samarbeid med sjangerorganisasjonene - kvalitetssikring, formidling på tvers av alder, utvikling. Allmenn kultur Begrepet Allmenn kultur i denne planen dekker disiplinene som en tradisjonelt har forbundet med et smalere kulturbegrep. Fylkeskommunens rolle handler her i hovedsak om støtte til drift, prosjekt og tiltak samt samordning av de ulike feltene. Følgende dekkes i planen av begrepet Allmenn kultur: -Scenekunst (Teater og dans) Rogaland har lange tradisjoner for teater. Rogaland teater og Haugesund teater er sentrale kulturinstitusjoner i fylket. De siste årene har det også vokst frem frittstående teaterkompanier. Fylket opplever et dansefelt i vekst, noe som viser seg både i fremveksten av dansekompanier i nord- og sørfylket og i antall produksjoner. Rogaland har dans som utdanningsretning både på videregående og universitetsnivå, i tillegg til det viktige grunnlaget som legges i kulturskolene. Viktige regionale overbygninger for dansefeltet er Regional Arena for Samtidsdans (RAS) og Dansekunst i Stavangerregionen (DansiS). Aktuelle problemstillinger vil være: -Institusjoner vs. frie aktører -Hvilke arenabehov har scenekunstfeltet fremover? -Hva skal teatrenes rolle i regionen være? -Samordning av dansefeltet -Kriterier for støtte til danseproduksjoner -Dans i hele fylket? -Musikk Sentrale aktører innen den institusjonsbaserte musikken i Rogaland er Stavanger Symfoniorkester, Musikkselskapet Nordvegen. Viktige festivaler er International Chamber Music Festival og Fartein Valenfestivalen. Innen det rytmiske musikkfeltet har Rogaland fylkeskommune de siste årene arbeidet for etableringen av en organisasjon etter modell fra Filmkraft, hvor essensen har vært å styrke 6
STAR som et regionalt kompetansesenter for hele fylket innen det rytmiske musikkfeltet. Rogaland musikkråd er en sentral aktør for det frivillige musikkfeltet. Aktuelle problemstillinger vil være: -Den institusjonsbaserte musikkens regionale nedslagsfelt -Samordning av det rytmiske musikkfeltet -Visuell kunst Rogaland kunstsenter har en sentral rolle som kunstnerstyrt formidlings- og faginstitusjon for visuell kunst i fylket. En sentral utfordring for visuelle kunstnere er hvordan en kan overleve økonomisk av å selge egen kunst. Feltet har også utfordringer når det gjelder produksjons- og visningsarenaer. NuArt er en viktig festival nasjonalt og internasjonalt for fremvisning av gatekunst. Aktuelle problemstillinger vil være: -Regionale overbygninger -Institusjoner -Kunstnerisk utsmykking -Kan noe gjøres på regionalt nivå for å bedre levekårene for visuelle kunstnere i Rogaland? -Det audiovisuelle feltet Hovedansvaret for det audiovisuelle feltet i Rogaland ligger til Filmkraft, og således vil nylig ferdigstilte evaluering samt dialog med filmfeltet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå gi et godt grunnlag for å innarbeide strategier i kulturplanen. Det pågår også for tiden et arbeid med en felles filmmelding for Vestlandet. -Litteratur Tiltak innen litteraturfeltet vil spesielt bli sett i sammenheng med egen regionalplan for bibliotekfeltet, som for tiden er under utarbeidelse. Aktuelle problemstillinger vil være: -Forlagssituasjonen i Rogaland -Vestnorsk Forfattersentrums rolle for litteraturfeltet i Rogaland -Bibliotekets rolle som litteraturformidler (herunder også digital litteraturformidling) -Litteraturfestivalenes betydning for litteraturfeltet -Støtteordninger innen litteraturfeltet. Kulturarv, herunder museum og kulturminnevern Regionalplan for museum ble vedtatt i 2012, og hovedstrategier med relevans for denne planen vil bli sett i sammenheng med Regional kulturplan. Planen vil ikke dekke arealdelen av kulturvernarbeidet, men vil fokusere på å utarbeide strategier for kulturvernforvaltningen i Rogaland fylkeskommune, herunder også samspillet mellom forvaltning og formidling/museum. Det er et sterkt press på kulturminnene i Rogaland fylke, og det er derfor behov for å utvikle strategier for sikring, vern og bevaring av regionale kulturminneverdier. Aktuelle problemstillinger vil være: 7
-Fylkeskommunens ansvar, myndighet og rolle som regional utviklingsaktør på kulturminnefeltet. Regjeringen ønsker blant annet å overføre mer myndighet til fylkeskommunene. Hvordan møte økt ansvar og flere arbeidsoppgaver, og samtidig sikre at andre viktige oppgaver blir ivaretatt? Det er behov for å definere en tydelig politikk og strategi for å møte både dagens og framtidens utfordringer. -Fylkeskommunens rolle som kunnskapsleverandør, veileder og dialogpartnerhvordan møte behovet for kulturminne- og plankompetanse i kommunene, sett i lys av bl.a. Riksantikvarens satsing på dette området, Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen. -Skjøtsel, tilrettelegging og formidling ansvar, behov, kapasitet og prioritering. Fylkeskommunen har delegert myndighet når det gjelder skjøtsel av automatisk freda kulturminner. Det er ønskelig å styrke dette arbeidet. -Det er ønskelig å utarbeide strategier for håndtering av interessekonflikter mellom kulturminnevernet og andre sektorer. -Avklaring av framtidige behov for fylkeskommunale planer og strategier på kulturminnevernområdet. Fylkeskommunens idrettspolitikk Rogaland fylkeskommunen skal sammen med partnere koordinere og legge til rette for at flest mulig barn og unge, voksne og eldre, kan drive med egenorganisert fysisk aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige, medlemsbaserte idretten. Hovedmålet for idrettsarbeidet i Rogaland er at fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal sikre et variert spekter av idretts- og friluftslivsanlegg med høy kvalitet for befolkningen i hele fylket og bidra til et forpliktende interkommunalt samarbeid. Et viktig virkemiddel i den forbindelse er fordelingen av spillemidlene som hvert år stilles til disposisjon for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Rogaland. Vi ønsker også å bidra til at det arrangeres større internasjonale idrettsarrangementer i fylket, som engasjerer stor frivillig innsats og skaper positive synergier i regionen på tvers av næringer og kommunegrenser. Aktuelle problemstillinger vil være: -Fremtidige behov regionale idrettsanlegg. -Fremtidige behov for anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige, medlemsbaserte idretten. -Rogaland fylkeskommunes rolle for å skape gode rammebetingelser for idretten i Rogaland (bredde/topp) -Fylkeskommunens rolle ved internasjonale idrettsarrangementer 3.2 Felles plantema: Kjennetegnet for de plantema som er felles er at de angår alle feltene som planen omhandler. Det vil således være mulig å gjøre helhetlige grep som vil kunne styrke kulturfeltet som samlet felt. 8
Frivillighet Frivilligheten er en viktig forutsetning for et levende kulturliv innen alle kulturfelt. Hvordan møte utfordringer innen frivilligheten, så som sosial ulikhet i deltakelse i frivillig arbeid og endringer i frivilligheten? Hvilke ressursbehov har frivilligheten? Er det behov for organisatoriske overbygninger? Er det ønskelig med en tydeligere grenseoppgang mellom frivilligheten generelt og frivilligheten innen det kulturpolitiske ansvarsområdet? Kultur og næring Rogaland har flere aktører som fokuserer på kultur og næring, men området må kunne karakteriseres som fragmentert med henblikk på ansvarsforhold og tiltak. Det må understrekes at kultur og næring i denne sammenheng også omfatter kulturminnevernet, hvor vern gjennom bruk er en viktig overskrift for utvikling av kulturnæringer kombinert med å ta kulturhistorisk ansvar. Hvordan legge til rette for en bærekraftig kulturnæring i Rogaland fylkeskommune? Hvilke virkemidler har vi? Gjennom deltakelsen i EU-prosjektet Tool Quiz har Rogaland fylkeskommune fått inngående kjennskap til og testet ut Arts & Business-modellen slik den gjennomføres i Wales. Arts & Business Cymru Schemes utgjør en helhetlig tilnærming til kultur og næringsfeltet. Kan denne modellen, tilpasset vår regionale kontekst, fungere som utgangspunkt for et helhetlig og styrket kultur- og næringsfelt i Rogaland? Kan dette ses i sammenheng med andre viktige tiltak innen kultur og næringsfeltet, så som Kulturinkubatoren? Barn og unge Er kulturtilbudet rettet mot barn og unge hvor fylkeskommunen er involvert dekkende i forhold til behovet? Hva skal være fylkeskommunens rolle når det gjelder kulturtilbud til barn og unge? Hvordan utvikle samarbeidet med skolesektoren og andre aktører? Kulturdeltakelse og mangfold Rogaland er et utpreget internasjonalt og kulturelt mangfoldig fylke. I tillegg vet en fra undersøkelser at kulturdeltakelse er ulikt sosialt fordelt. Fylke har fremdeles utfordringer når det gjelder fysisk tilgjengelighet til kulturtilbud. Videre er Rogaland et språkdelt fylke. Aktuelle problemstillinger vil være: -Hvordan sikre et mangfoldig kulturtilbud? -Hva kan gjøres for å utjevne sosiale ulikheter i kulturdeltakelse? -Hvordan kan fylkeskommunen gjennom sin kulturpolitikk bidra til å styrke språkmangfoldet i fylket gjennom sine virkemidler? Internasjonalt arbeid Hvordan videreføre erfaringene med internasjonalt kultursamarbeid i Regional kulturplan? Hvordan kan internasjonalt arbeid innen kulturfeltet bedre forankres i hovedstrategier i kulturplanen og bidra til å oppfylle disse i konkret forstand? Bør fylkeskommunen ha en rolle å spille som «kompetansesenter» for kulturaktørene og kommunene i fylket, eller bør dette eksempelvis ligge under ansvaret til regionale kompetansesenter for de enkelte kulturfelt? 9
Samspillet mellom fylkeskommune, kommune, stat og andre samfunnsaktører Kulturutredningen 2014 påpeker at samarbeidet mellom fylke, kommune og stat har et bedringspotensiale. Er det behov for å styrke samspillet mellom fylke, kommune og kulturaktørene i Rogaland, og hvordan bør i så fall dette gjøres? Bør en etablere nye arenaer for dialog i kulturlivet i Rogaland? I dette ligger også et behov for å avklare ansvarsfordeling og ansvarsforhold mellom de ulike forvaltningsnivåene. Kan partnerskapstenkningen, slik en bl.a. kjenner det fra folkehelsearbeidet i fylket, fungere som modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene i Rogaland? Statlige føringer begrenser det regionale og lokale handlingsrommet for en regional og lokal kulturpolitikk. Er det mulig å styrke dette handlingsrommet? Fylkeskommunens tilskuddsordninger innen kulturfeltet Rogaland fylkeskommune har ulike tilskuddsordninger som dekker alle de ulike arbeidsområdene innen kulturfeltet. En sentral problemstilling under dette temaet vil være om tilskuddsordningene innen kulturfeltet fungerer på tilfredsstillende vis for både avsender og mottaker. Er tilskuddsordningene oversiktlige, utfyllende og forutsigbare for aktørene i fylket? Blir det informert godt nok om disse? Det vil også være naturlig å gå gjennom og eventuelt revidere retningslinjene for de ulike tilskuddsordningene, herunder også rutiner og rapporteringskrav. 4. Planprosessen 4.1 Innledning En planprosess bør bestå av følgende faser: 1. En situasjonsbeskrivelse som ender opp med en identifisering av utfordringer 2. Utvikling av en visjon og hovedmål 3. Delmål og strategier 4. Handlingsdel Første fase i planprosessen blir å skaffe seg et bilde av nåsituasjonen i fylket på kulturområdet og å få identifisert hvilke utfordringer vi står overfor. Målet er å komme fram til en strategisk plan med forslag til handlinger. Det vil si at det må legges et grunnlag basert på en visjon for kulturfeltet. Ut fra visjonen formuleres hovedmål og delmål som følges opp med strategier; det vil si hvilke veier vi skal gå for å nå målene. Situasjonsbeskrivelse Planen vil ta utgangspunkt i fylkeskommunens virksomhet og ansvarsområde. En slik plan vil naturligvis inneholde utfordringer og problemstillinger som vil involvere aktører og institusjoner utenfor fylkeskommunen. Det vil være avgjørende for kvaliteten av sluttproduktet at eksterne aktører trekkes aktivt med og involveres i planprosessen. 10
Utfordringer Det er ikke uvanlig å leie inn ekstern fagkompetanse i arbeidet med å komme fram til en situasjonsbeskrivelse og utfordringer. Alt etter type plan og fagmiljø, så er det forskjellige måter å bygge opp et slikt dokument. SWOT-analyse blir mye brukt. Statistikk- og indikatorverktøyer kan også være aktuelle. Slik vi ser det så vil det vanskelig å finne et fagmiljø som alene kan hjelpe oss til å finne fram til de utfordringene kulturfeltet i Rogaland står overfor i de kommende år, samtidig som en bør åpne for mindre utredninger ved behov. På denne bakgrunn legges det opp til å samle representanter fra alle kulturfeltene som planen dekker til samlinger i nord- og sørfylket, med arbeidsverksteder for de ulike feltene, for derigjennom å identifisere utfordringer. Disse samlingene vil bli etterfulgt av møter med de enkelte felt for å kunne gå dypere inn i feltspesifikke utfordringer. I tillegg vil vi be om skriftlige innspill fra viktige kulturaktører i fylket og kultursjefene i kommunene om hvordan de opplever dagens situasjon og hvilke utfordringer vi står overfor på kulturfeltet i tiden fremover. Resultatet av arbeidsverkstedene og hovedpunktene i de skriftlige tilbakemeldingene vil være med å danne grunnlaget for den videre fremdriften. Arbeidssamlinger Vi ser for oss tre samlinger av inviterte aktører til å utarbeide hhv. visjon/hovedmål, delmål/strategier og handlingsdel til planen. Disse overskriftene på samlingene begrenser dem ikke til kun å inneholde det overskriftene tilsier. Det vil for eksempel være naturlig at det diskuteres delmål/strategier på den første samlingen og handlinger på nr. 2. Mellom samlingene vil det være behov for bearbeiding og systematisering av materialet, noe som kan være en utfordring. Det er derfor viktig at de som får ansvar for å notere ned innkomne synspunkter på samlingene er koordinert og arbeider etter en omforent mal. Arbeidet mellom samlingene vil i stor grad måtte foretas av administrasjonen og av eventuell innleid fagkompetanse. Medvirkning I tillegg til høringene mener en at det nære samarbeidet med kulturlivet som planarbeidet legger opp til sikrer en god medvirkning. I tillegg vil bruk av sosiale medier og fylkeskommunens nettside vil være viktige informasjonskanaler i planarbeidet. Fagmiljøer som bør trekkes inn i den totale planprosessen Hvilke fagmiljøer, dvs. kulturaktører, som skal trekkes inn i planprosessen vurderes ut fra de enkelte hovedtema. Da vi har valgt å skille mellom fagovergripende og fagspesifikke tema, vil dette også legge føringer på hvilke fagmiljøer som trekkes inn og på hvilket tidspunkt. 11
Intern organisering av planarbeidet Innen de fagspesifikke temaene vil de ulike fagfeltene i kulturavdelingen ha et selvstendig ansvar for å utarbeide strategier for sitt felt i samarbeid med aktørene. Dette gjelder kulturformidling, allmenn kultur, kulturarv, idrett og litteratur. De øvrige temaene utarbeides i samarbeid på tvers av de ulike kulturfeltene. Ansvaret for oppfølging av strategiene i handlingsprogram for de enkelte år i planperioden vil også ligge til de enkelte fagfeltene. Referansegruppe Det er ønskelig å etablere en referansegruppe med utvalgte kulturaktører som medlemmer for å få fortløpende faglige innspill til prosessen og planen. Studietur Valg av sted skjer i samarbeid med politisk styringsgruppe. Vi forsøker å finne fram til en region der problemstillingene til en viss grad er overførbare til våre forhold og hvor språket ikke er et vesentlig problem. Det blir en utfordring å komme fram til et område/en region som kan vise til noen spennende grep, helst på flere områder, som vi kan lære av og som kan gi oss inspirasjon til nytenking. 4.2 Organisering Styringsgruppe Ny politisk styringsgruppe ble valgt i FT-sak 97/11. Denne erstatter styringsgruppen fra forrige valgperiode, jf. FU-sak 105/10. Styringsgruppen består av gruppelederne i Regional- og kulturutvalget: Tone Brandtzæg, H Hilde Gunn Bjelde, AP Pål Morten Borgli, FrP (Leder) Magne Audun Kloster, KrF Alf Henning Heggheim, SP Gro Skartveit, V (Nestleder) Rune Tvedt, SV Terje Larsen, PP Prosjektgruppe/administrativ arbeidsgruppe - Rune Flage - Jon Inge Zazzera - John Gunnar Johnsen Konsultative medlemmer i prosjektgruppen: - Representasjon fra Planseksjonen - Representasjon. fra Næringsseksjonen - Representasjon fra Administrasjonsavdelingen - Representasjon fra Opplæringsavdelingen Den fagkompetansen som finnes i internt i kulturavdelingen vil bli tatt i bruk gjennom hele planprosessen. 12
4.3 Fremdriftsplan 13
Postboks 130, 4001 Stavanger Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger rogfk.no