Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Drammen kommune og Buskerudbysamarbeidet Innledning: Drammen kommune i ulike samarbeidsrelasjoner 1. Buskerudbysamarbeidets rolle i Drammen kommune hva betyr samarbeidet for oss? 2. Buskerudbysamarbeidet oppnådde resultater, virkemidler og mål bakgrunnen for samarbeidet 3. Buskerudby-tiltak i Drammen kommune reisemønster, gjennomførte tiltak, planer 4. Folkevalgt i samspill på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer refleksjon om roller, beslutningsprosesser etc.

Drammen kommune i ulike samarbeidsorganer Typer av samarbeid Uformelt samarbeid Regionalt samarbeid Formålsbasert samarbeid Vertskommunesamarbeid Interkommunalt samarbeid Privat/offentlig samarbeid (AS) Eksempler Enkeltsaker

1 BUSKERUDBYSAMARBEIDETS ROLLE I DRAMMEN KOMMUNE

Buskerudbysamarbeidet er et frivillig, langsiktig, forpliktende samarbeid om areal, transport og miljø Kongsberg kommune Øvre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Drammen kommune Lier kommune Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Jernbaneverket Statens Vegvesen Region Sør

Ingen kan løse vekstutfordringene alene derfor samarbeider vi

Buskerudbyens betydning for Drammens utvikling A. Drammen én av ni partnere er med, fordi: regionen har felles bolig- og arbeidsmarked innbyggerne reiser på tvers av kommunegrensene sikrer helhetlige løsninger regionalt samarbeid er et krav for å oppnå statlige midler bystyret har vedtatt at Drammen skal være med B. Samarbeidets rolle i Drammens utvikling formelle beslutninger fattes i bystyret/fylkestinget folkevalgte har sentrale roller i samarbeidet

Samarbeidsavtalen Avtalefestet fra 1.1. 2010 Tidsubegrenset avtale fra 1.1.2015 Vedtatt i kommunestyrene og fylkestinget og i statsetatene Konsensusbasert samarbeid det betyr at partnerne finner løsninger som alle kan enes om

Organisering og beslutningsprosesser folkevalgtes rolle Kommunen/fylkeskommunen: Politikk Kommunestyret /fylkestinget Adm. Rådmann/ fylkesrådmann Faglig Kommunalsjef/ samferdselssjef Buskerudbysamarbeidet: ATM-rådet (rådgivende) ATM-utvalget (besluttende) Administrativ styringsgruppe Fagrådet 36 folkevalgte Ordfører + fem Velges av kommunestyrene og fylkestinget Ordførere/ fylkesordfører Fylkesmannen Ledere i Statens vegvesen og Jernbaneverket Rådmenn Fylkesmannen Ledere i Statens vegvesen og Jernbaneverket NHO og LO Prosjektsjef Kommunalsjefer Fylkesmannen Brakar og NSB Fagansvarlige i Statens vegvesen og Jernbaneverket Prosjektsjef med sekretariat koordinerer arbeidet og forbereder sakene til samarbeidets organer

Politisk forankring i Drammen kommune Bystyret behandler formelle Buskerudby-saker Ordfører sitter i den politiske styringsgruppa areal-, transport- og miljøutvalget (ATM-utvalget) Drammen har fem representanter i ATM-rådet i tillegg til ordføreren - representantene velges av bystyret (kan i tillegg velge observatører) - representantene forankrer Buskerudbysamarbeidet i de politiske organene i Drammen kommune og i politiske partier Behandling av Buskerudby-saker i kommunens ordinære organer

2 OPPNÅDDE RESULTATER

Oppnådde resultater nøkkeltall 2010 2014 7,6 % befolkningsvekst ca. 15% økning i kollektivtrafikken redusert vekst/utflating i biltrafikken

Omfattende tiltak er gjennomført Film

Pågående tiltak i Drammen i 2015 Bygging av sykkelvei i C.O. Lunds gate. Forberedelser til bygging av Bragernes kollektivknutepunkt. Sykkelparkeringer ved bussholdeplasser i sentrum. Kollektivprioritering i krysset Haugesgate/Vinjes gate.

2 VIRKEMIDLER

Felles regional areal- og transportplan vedtatt for Buskerudbyen 2013-23 Felles plan som bidrar til helhetlige løsninger med attraktive byer og tettsteder og et effektivt og miljøvennlig transportsystem Kommunene følger opp gjennom kommuneplan

Det meste av veksten bør komme i regionale knutepunkter. Dette utelukker ikke utvikling i andre deler av kommunen Hokksund Mjøndalen/Kroks tadelva Lierstranda/ Fjordbyen Vestfossen(lokalt utviklingsområde) Sentrale Drammen Kompaktbyen Kongsberg

Buskerudbypakke 1 (belønningsmidler) Staten bevilger hvert år midler til prioriterte byområder for bedre kollektivtilbud og mindre bilbruk Buskerudbyen er tildelt 450 millioner kroner for perioden 2010-2015 Tiltak for ca 300 millioner kroner er gjennomført tiltak for ca 150 millioner er under arbeid Har avtale om ytterligere 160 millioner kroner for 2016 og 2017

Buskerudbypakke 2 et samordnet langsiktig transportløft Omfattende samferdselstiltak er nødvendig de nærmeste 15-20 årene Det skal satses på tog, buss, vei, sykkel, gange, pendlerparkeringer og knutepunkter Dette er også oppfølgning av klimaforliket på Stortinget som forutsetter at veksten i persontrafikken tas av kollektivtrafikk, sykkel og gange Det samlede transportløftet finansieres på ulike måter: statlige enkeltprosjekter (f.eks. dobbeltspor Drammen-Hokksund, intercity-utbyggingen, riksvei23 Linnes E18, vei til nytt sykehus) Buskerudbypakke 2

Buskerudbypakke 2 (BBP 2) Grunnlaget er politisk vedtatt skisse (23.6.2014) Administrativt grunnlag vil omfatte tiltaksområdene tog, buss (infrastruktur og drift), sykkel, gange, pendlerparkering og veier Finansieres ved bompenger, statlige midler, fylkeskommunale/kommunale midler Stortingets sluttbehandling forutsetter lokal enighet med likelydende vedtak i de fire kommunene og fylkeskommunen skisse 23.6.14 revidert

Målet er Stortingsbehandling juni 2017 Forutsetter: ATM-rådsmøte i begynnelsen av juni 2016 sluttbehandling i ATM-utvalget rundt 20. juni 2016 sluttbehandling i by-/kommunestyrer og fylkestinget i første møte høsten 2016 med likelydende vedtak

Lokal politisk behandling Trinn 1: november 2015 februar 2016 felles informasjonsmøte for fylkesutvalget og formannskap 2. november kommunal og fylkeskommunal politisk behandling Trinn 2: mars/april 2016 felles informasjons- og drøftingsmøte for fylkesutvalget og formannskapene fylkestings- og by-/kommunestyrebehandling Trinn 3: august/september 2016 lokal sluttbehandling i kommunene. Fylkestinget behandler saken til slutt

2 MÅL FOR BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Vi trenger: Bedre busstilbud Bedre togtilbud Bedre sykkelveinett Bedre gangforbindelser Flere pendlerparkeringer Mer effektive veier

Mål for fremtidens transportsystem Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere Bidra til: 0-vekst i biltrafikken dobling i andelen kollektivreisende dobling i andelen syklende at flere går

3 BUSKERUDBYEN I DRAMMEN KOMMUNE

Pendling Kilde: SSB, pendling 4. kvartal 2014

Reisevaner i Buskerudbyen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2014: bilreiser utgjør 69% av alle reisene i Buskerudbyen hver dag flere kjører bil enn i 2009, færre oppgir at de er passasjer andelen som reiser kollektivt, sykler eller går, er stabil 45% har mindre enn fem kilometer til jobb halvparten av disse kjører egen bil 80% av de yrkesaktive har gratis parkering hos arbeidsgiver 65% bor mindre enn 500 meter fra en holdeplass for kollektivtransport Resultatene viser at det er behov for tiltak som bidrar til å øke andelen som reiser kollektivt, sykler eller går slik at vi unngår kø, kork og kaos

Reisevaner i Buskerudbyen obs: Oversikten viser andeler ikke antall og forklarer at andelen kollektivreisende er stabilt selv om antallet reiser øker Kilde: Reisevaneundersøkelsen 2013/14

Kilde: Reisevaneundersøkelsen 2013/14

4 ROLLEN SOM FOLKEVALGT I BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Rollen som folkevalgt i Buskerudbysamarbeidet Refleksjon og meningsutveksling om rollen som folkevalgt når løsningene går på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer ordførerens rolle i ATM-utvalget folkevalgtes rolle i ATM-rådet folkevalgtes rolle i Buskerudbysaker i formannskap og bystyre Buskerudbysamarbeidet som arena for Drammens folkevalgte hvordan kan samarbeidet bidra til å løse Drammens og regionens utfordringer?