Verdensledende lakseprodusent også i fremtida? Ragnar Tveterås Sjømatdagene på Hell, 18. januar 212
Fiskeri og fiskeoppdrett har en overlegen vekstrate 7 Verdiskaping (197=1) 6 5 4 3 2 BNP Industri Fiskeri og fiskeoppdrett 1 197 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 198 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29
Fra 2 er også fiskeri og fiskeoppdrett overlegen 7 Verdiskaping (197=1) 6 5 4 3 2 BNP Industri Fiskeri og fiskeoppdrett Årlig vekstrate: BNP: 1,9% Industrien: 1,5% Fiskeri og fiskeoppdrett: 5,5% 1 197 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 198 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29
Laksenæringen skal levere vekst Laksenæringen skal levere volum vekst Slik skiller den seg fra fiskerinæringen Fiskerinæringen kan bare levere verdivekst gjennom realprisvekst. Men veksten må være lønnsom og bærekraftig. To forhold som henger sammen i stor grad. 35 Produksjon i tonn 3 25 2 15 1 5 Oppdrett av laksefisk 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Fiskeriene
Men i dag er veksten truet Økende skepsis til næringen Opinionen, kommuner, fylkeskommuner, miljøvernmyndigheter Fra goodwill til badwill? Vi må ikke undervurdere betydningen av næringens goodwill kapital i forhold til storsamfunnet og erosjonen av denne! Goodwill kapitalslit skyldes både reelle problemer og opplevde problemer
Global oppdrett flere eksempler på stagnasjon eller kollaps 1, tonnes 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Reker, Taiwan 12 1 Reker, Filipinene 1, tonnes 8 6 4 2
Global oppdrett flere eksempler på stagnasjon eller kollaps Production (Metric tonnes) 35 3 25 Production Catfish, USA Real price of live catfish Real price of live catfish (USD per kg) 2,5 2 2 1,5 15 1 1 5,5
Global oppdrett flere eksempler på stagnasjon eller kollaps Seabass og Seabream i Middelhavet Production (metric tonnes) Real Price (Euro per kilo) 35 3 25 2 15 1 5 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21F 211F Production Sea Basses and Breams Real price fresh Gilthead seabream Real price fresh seabass
Global oppdrett flere eksempler på stagnasjon eller kollaps 1, tonnes 25 2 15 1 5 Atlantisk laks, USA 1, tonnes 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Atlantisk laks, UK
Global oppdrett flere eksempler på stagnasjon eller kollaps Atlantisk laks, Chile 45 4 35 3 25 2 15 1 5 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 1, tonnes
Global produksjon av oppdrettsfisk et bilde preget av stagnasjon 1 Metric Tonnes 8 7 6 5 4 3 2 1 24 25 26 27 28 29 21 211 Cobia (ex. China) Turbot (ex. China) Barramundi (IN, TW, VN) Atlantic cod Olive flounder Coho salmon European Sea Bass&Bream Rainbow trout Channel Catfish Pangasius catfish Atlantic salmon Tilapia
fordi det ikke er nok innovasjon i global akvakultur som igjen skyldes at det globalt brukes for lite offentlige og private penger på FoU og pengene brukes ikke effektivt FoU tematiske prioriteringer Initiering og ledelse av FoU Avstand mellom brukere og de som initierer og utfører FoU Kvaliteten på FoU miljøer (forskere) Noen snakker om double in a decade, dvs fordoble global oppdrettsproduksjon Det kan vi bare glemme med dagens innovasjonstakt
Framtidig vekst i lakseoppdrett må være basert på høyere produktivitet Men har vi en riktig forståelse av hva produktivitet er? Er vårt produktivitetsbegrep for snevert?
Inflasjonsjustert produksjonskostnad og % årlig produktivitetsvekst (TC),2 8 Teknologisk endringsrate (TC),15,1,5 -,5 1985 1987 1989 1991 1993 TC Produksjonskostnad 1995 1997 1999 21 23 25 27 7 Produksjonskostnad (kr per kg) 6 5 4 3 2 1 -,1
Trenger næringen et nytt produktivitetsbegrep? Et begrep som ikke bare tar hensyn til hvor (kostnads)effektivt næringen produserer goder (dvs.laks) men også hvor mye onder næringen produserer? For eksempel organiske utslipp, lakselus, rømt laks, fiskesykdommer, press på pelagiske villfiskbestander?
Produksjonen av onder I økonomisk terminologi: Negative eksternaliteter Hvor tungt vi vekter de negative eksternalitetene avhenger av hvor store kostnader reelle og opplevde andre aktører i samfunnet påføres Eksempel Lakselus: Høye opplevde kostnader
Innovasjonsdrevet produktivitetsvekst Produktivitetsveksten som er nødvendig for å gi langsiktig vekst må være innovasjonsdrevet Radikale innovasjoner er nødvendig Nye eller sterkt forbedrede innsatsfaktorer fôr, vaksiner, genetiske egenskaper til smolt, produksjonsprosess (landbaserte teknologier), informasjonsteknologi, organisering av regional produksjon Inkrementelle innovasjoner er nødvendig, men ikke tilstrekkelig Les: Mindre forbedringer av eksisterende teknologi på mærkanten
Laksenæringen er bygd på innovasjoner som i stor grad er radikale
Radikale innovasjoner krever FoU Eller enda mer F (orskning) i FoU De aller fleste radikale innovasjonene i lakseoppdrett har involvert betydelig innsats fra forskningsmiljøer Innovasjonene kan bare i begrenset grad skje på mærkanten Mye må skje i laboratorier, på PCer, i produksjonslokalene til leverandører, etc.
Fortsatt vekst i FoU er nødvendig FoU utgifter i havbruk fordelt på privat og offentlig finansiering (Kilde: NIFU-Step) 14 12 1 Offentlig Privat Total Mill. real kroner 8 6 4 2 1989 1992 1995 1998 21 23 25 27 29
FoU intensiteten har falt kraftig siden den tiden da også produksjonskostnadene falt Teknologisk endring (TC) indeks 12 TC indeks (1989=1) 1 FoU intensitet 8 FoU per kg produsert 6 4 2 1989 1992 1995 1998 21 23 25 27 29* 14 12 1 8 6 4 2 FoU intensitet (%) og FoU per produsert kg (kr/kg)
Hver FoU krone må brukes på en smartere måte og utfordringene er spesielt å bruke hver F krone smartere
Hva er problemene med forskning? Forskning er DYRT Forskning er RISIKOFULLT Forskning krever ofte LANG TIDSHORISONT Men ikke minst: Forskning krever FORSKERE
Næringen må ta mer kontroll på forskningen Næringen må bli dyktigere på å initiere, lede og gjennomføre forskning Men det krever at næringen får mer intern kompetanse Lær av fiskefôrselskapene de mest kompetente på kjøp og ledelse av forskning
Grep for å ta kontroll på forskningen Rekrutter medarbeidere med forskertrening De kan kodene, og De kjenner lusa (les:forskeren) på gangen Bruk menneskelige ressurser på FHF og NFR Sett inn flere kompetente folk og gi dem mer tid til å jobbe med disse viktige felles organene for forskning
Oppdrettsnæringen finansierer allerede mye FoU, men må styre enda mer og mer kompetent 14 12 Millioner kroner 1 8 6 4 2 18 156 188 432 496 3 72 618 Privat finansiert Offentlig finansiert
En internasjonal konkurranse om å etablere sannheter om laksenæringens bærekraft
Produksjon av vitenskapelig dokumentasjon på bærekraft og human helse Politikk, reguleringer og kjøperkrav baseres internasjonalt i økende grad på dokumentasjon i vitenskapelige tidsskrift I tillegg til forskning som gir innovasjoner trenger vi forskning som dokumenterer effektene av lakseoppdrett på bærekraft og human helse Denne forskningen må publiseres i velrenommerte int. vitenskapelige tidsskrifter License to operate næringen trenger denne type dokumentasjon for å få nye konsesjoner, økt MTB, aksept hos kunder, etc.
Langsiktig bærekraft og vekst krever kompetente, kritiske omgivelser nasjonalt Omgivelser: Myndigheter, NGOer, forsknings- /kunnskapsmiljøer, media Det er ikke nok at omgivelsene er bare kritiske eller bare kompetente Vær takknemlig for de omgivelsene som stiller vanskelige spørsmål til næringen Vanskelige spørsmål kan tvinge næringen til å innovere
Fremtiden for en voksende og bærekraftig laksenæring? Næringen fortsetter å produsere radikale innovasjoner som hever produktivitet og styrker bærekraften
Fremtiden for en voksende og bærekraftig laksenæring? Næringen fortsetter å produsere radikale innovasjoner som hever produktivitet og styrker bærekraften Basert på FoU investeringer som er dobbelt så høye som i dag
Fremtiden for en voksende og bærekraftig laksenæring? Næringen fortsetter å produsere radikale innovasjoner som hever produktivitet og styrker bærekraften Basert på FoU investeringer som er dobbelt så høye som i dag Oppdrettsselskapene finansierer FoU i farmasøytiske selskaper, fôrselskaper, utstyrsleverandører i større grad enn i dag
Fremtiden for en voksende og bærekraftig laksenæring? Næringen fortsetter å produsere radikale innovasjoner som hever produktivitet og styrker bærekraften Basert på FoU investeringer som er dobbelt så høye som i dag Oppdrettsselskapene finansierer FoU i farmasøytiske selskaper, fôrselskaper, utstyrsleverandører i større grad enn i dag Store oppdrettsselskap har egne FoU enheter
Fremtiden for en voksende og bærekraftig laksenæring? Næringen fortsetter å produsere radikale innovasjoner som hever produktivitet og styrker bærekraften Basert på FoU investeringer som er dobbelt så høye som i dag Oppdrettsselskapene finansierer FoU i farmasøytiske selskaper, fôrselskaper, utstyrsleverandører i større grad enn i dag Store oppdrettsselskap har egne FoU enheter Forskere med doktorgrad ansettes i private selskap i verdikjeden for laks, inklusive oppdrettsselskap, i stedet for i offentlige forskningsinstitusjoner