Hvorfor fa r vi naturskader? En gjennomgang av sammenhengen mellom arealplanlegging og naturskadehendelser Foto: Marit Hommedal, Scanpix Regional Plankonferanse, Molde, 18. oktober 2016 Halvor Dannevig, PhD, forsker
Dagens foredrag Utviklingen i antall naturskadehendelser Hvorfor oppstår naturskader? Analyse av 14 naturskadehendelser Forebygging vs gjennoppbygging etter naturskader Håndtering av naturfare og klimatilpasning i dagens arealplanlegging.
1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 Naturskadehendelser i Norge Erstatning i 1000 kr Antall naturskader 3000000 40000 2500000 2000000 35000 30000 25000 1500000 1000000 500000 0 Erstatning i 1000 kr 20000 15000 10000 5000 0 Antall naturskader Kilde: Norsk Naturskadepool 2016
Kostnad naturskadehendelser fordelt på fylke
Sårbarhet for naturfare Klimaendringer Samfunnsendringer Naturskadehendelser Endringer i eksponering for og kapasitet til å håndtere naturskade Arealplanlegging Fysisk infrastruktur
Klimaet er allerede i endring Nedbørsøkningen i deler av Norge er allerede seks ganger større en forutsatt i Klimapanelets rapport (IPCC 2004) Vi er allerede der enkelte av IPCCs projeksjoner anslå vi skulle være I 2100 Source: Miles, 2014 Increase in annual events with five-day precipitation of 40 mm during the period 1957-2010 (Dyrdal et al. 2011)
Perrows katastrofeteori Uønskede hendelser og skader er uungålig, omfanget er en konsekvens av måten vi organiserer samfunnet på To dimensjoner styrer omfang av hvor stor en katastrofe vil bli: Løse eller tette koblinger mellom enheter, delsystem og system graden av kompleksitet fra lineære sammenhenger mellom enheter deler og system til komplekse sammenhenger. Skadepotensiale øker med konsentrasjon av befolkning, energi og makt
Motstandsdyktighet vs sårbarhet
Konsekvenser av løse vs tette koblinger Tett kobling, kompleks system Forsinkelse i prosess ikke mulig Lite ekstra personell, utstyr, ressurser Buffere finnes kun om de er planlagt inn i systemet Løs kobling, lineært system Forsinkelse mulig Ekstra ressurser finnes Buffere finnes overalt Konsekvens ved naturskadehendelse ved tett kbling Tidsfaktor viktig (eks evakuering) Ekstra ressurser gjør improvisasjon mulig Areal utnyttes maksimalt inntil grensene for faresonene. Store skader sannsynlig dersom hendelse er større enn beregnet.
Gjennomgang av 10+4 naturskadehendelser 1. Kva skjedde i dei historiske naturskadehendingane? Vêr og naturskade Status for arealplanen 2. Kvifor skjedde det? Dårlig vêr?(vêrhending innafor naturleg variasjon i dagens klima) Klimaendring? (vêrhending utafor naturleg variasjon i dagens klima) Dårlig planlegging? 3. Korleis arbeider lokalt og regionalt nivå i dag? Analyse av naturskaderisiko og klimaendringar Lokal klimatilpassing i arealplanlegginga Regionalt nivå si oppfølging av kommunane 4. Lærdomar Betre planlegging hjå kommune og fylke Kurs i handtering av naturfare og klimatilpassing i arealplanlegginga Dannevig et al. 2014; Dannevig et al. 2016
Dårlig vær eller dårlig planlegging? Bergen Jordskred tar fire liv når et rekkehus blir rammet Årsak: Rekordnedbør. Nedbøren utenfor dagens klimavariabilitet Ikke rimelig å kreve at kommunen eller utbygger kjente til risikoen for jordskred. Foto: NRK Balestrand Sørpeskred tok to liv Medvirkende årsak: Dårlig planlegging. Huseier søkte om å føre opp bygg i 1991 nær elv. Kjent flomskredfare, kommunen avslå først søknad, men huseier fikk denne omgjort. Foto: Kyrre Groven
Sokndal Gjentagende flom som fører til skade i hus Medvirkende årsak: Planlegging Kommunen tillater utvikling i flomutsatte areal. Kalkulert risiko Voss Nytt kulturhus og nytt påbygg på rådhus oversvømt Medvirkende årsak: Planlegging Flomsonekartlegging ikke brukt i planlegging av påbygget Flomsonekart brukt for kulturhus ga feil nivå for 200-årsflom.
Gradvis styrka m.o.t. å krevje vurdering av naturfare Svak på vurdering av naturfare; klimaendringar ikkje tema Utbyggingsinteresser Fleire døme på at naturfare ikkje er vurdert Fleire døme på utbygging utan plan Datagrunnlag Dårleg tilgjengeleg og manglande kunnskap om bruk av relevante data Lovverk Risikovurdering Offentleg rådgiving Motsegn / kontroll Planlegging Iverksetting (plan og/eller sikring) Innleigd konsulent Kommunane opplever det er dyrt å leige inn konsulent til geofarevurdering Naturfare lite fokusert Naturskadehending
Historiske hendingar «hvem» hadde skylda? 9-10 Innafor dagens klimavariabilitet 2-3 8-9 God planlegging Dårleg planlegging Skade kunne truleg ikkje vore redusert gjennom betre planlegging 3-4 14 skadehendingar 3-4 Utafor dagens klimavariabilitet 1 2-3 God planlegging Dårleg planlegging Skade kunne truleg vore redusert gjennom betre planlegging 10-11
Refleksjoner i lys av Perrow Rurale tettsteder mindre sårbare enn byer? Ingen liv gikk tapt under oktoberflommen i 2014 når 17 hus ble tatt. Katastrofehåndtering fungerte godt. Mindre kompleksitet og flere løse koblinger Tilpasningstiltak adresserer bare deler av plansystemet, Flest tiltak på laveste nivå, ikke systemnivå (TEK 10 vs PBL). Ikke fokus på å skape mer robuste beslutninger og systemer ( slakkere koblinger )? Plansystemet er i seg selv blitt en kompleks styringsteknologi med mange tette koblinger: eks fra Voss hvor noen noen centimeter feil flomsonenivåer førte til at et nybygg ble oversvømt. Handlingslammelse uten eksakte tall
Gjenoppbygging vs forebygging Kommunene har ikke råd til å forebygge skader på egen infrastruktur Erstatninger og skjønnsmidler dekker kun gjenoppbygging til samme nivå. Kommunene tar seg ikke råd til å forbrede bygg og infrastruktur når de blir utbedret slik at de i større grad skal tåle fremtidige klimautfordringer. (Aall et al 2015) Foto. NRK Foto. NRK
To eksempler fra ekstremværshendelse i 2014 i Lillehammer Det lønner seg å forebygge! Åretta: Flomskader på flere veier og jernbane Reprasjon: 45 mill. Forebygging: 18 mill. Bæla: Flomskader på vei Reprasjon: 21,5 mill NOK Forebygging: 2 mill NOK Samfunnet hadde spart reprasjonsutgiftene dersom en hadde gjennomført forebyggingstiltak.
Landets første klimatilpasningstiltak- Heving av Fjordbase i Flora pga. havnivåstigning (2004) Heving av kainivå for å ta 70 cm høyde for havnivåstigning 40 cm Høyeste vannstand under Dagmar 2011 Foto: NRK
Hvordan planlegges det i dag? Dialog med fem kommunar Kommune/fylke Type plan Plantittel Naturskadeproblematikk Stavanger (Rogaland) Områdeplan Jåttå Nord Overvasshandtering, ekstremnedbør, stormflo Fjell (Hordaland) Reguleringsplan Pollhaugen Overvasshandtering, ekstremnedbør Leikanger (Sogn og Fjordane) Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analyse Leikanger kommune Flaum- og jordskred, ekstremnedbør, skogsveg, flatehogst Eid (Sogn og Fjordane) Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analyse Nordfjordeid Stormflo, havnivåstiging Naustdal (Sogn og Fjordane) Områdeplan Sæla - Fjordlandsbyen Sørpeskred, steinsprang, stormflo, havnivåstiging
Uklart korleis handtere spørsmålet om naturfare opp mot eksisterande infrastruktur Fylkeskommunen og Fylkesmannen vert lite nytta av kommunane Mangel på gode og sikre areal med dagens etterspurnad etter areal Utbyggingsinteresser Dårleg tilgjengeleg og manglande kunnskap om bruk av relevante data Datagrunnlag Lovverk Offentleg rådgiving Motsegn / kontroll Store fylkesvise forskjellar Liten plankapasitet i småkommunar Risikovurdering Planlegging Iverksetting (plan og/eller sikring) Naturskaderisiko Innleigd konsulent Meir privat reguleringsplanlegging som gjev trong for auke i bestillarkompetanse i kommunane. Svak på klimaendring Lokal kunnskap manglar og varierande klimakunnskap
Lite systematikk i bruk av lokal/historisk kunnskap ved naturfarekartlegging Nivå på 200 års flom i Vangsvatnet, Voss, før og etter inkludering av historiske flomdata. (Modifisert fra Engeland 2015) Usikkerheten i beregningene må kommuniserest enda tydeligere
De regionale aktørene som grensearbeidere Oversetter, forhandler og kommuniserer mellom lokal forvaltning, sentrale myndigheter og kunnskapsmiljøene Science Boundary organisation Policy (Guston 2001)
Oppsummering Dårlig planlegging større trussel enn klimaendringer. Dagens regelverk legger til rette for god planlegging av fremtidig bebyggelse Uavklart hva vi gjør med eksisterende naturfareutsatt bebyggelse Klimatilpasning lavt på agendaen, innsigelse viktig virkemiddel. Regionale myndigheter kan spille en sterkere rolle som grensearbeidere gjøre klimatilpasning til et håndgripelig forvaltningstema
Takk for oppmerksomheten! hda@vestforsk.no
Publikasjoner fra prosjektene Dannevig, H., C. Aall, K Groven (2016) Oktoberflaumen på Vestlandet 2014. VF-Rapport 1 2016. Aall. C, K. Groven, M. (2015) Føre-var, etter-snar eller på-stedet-hvil? Hvordan vurdere kostnader ved forebygging opp mot gjenoppbygging av fysisk infrastruktur ved naturskade og klimaendringar? VF-Rapport 4-2015. Dannevig, H., Aall, C., 2015. The regional level as boundary organization? An analysis of climate change adaptation governance in Norway. Environmental Science & Policy 54, 168 175. doi:10.1016/j.envsci.2015.07.001 Dannevig, H. Groven, K. Aall, C. Brevik, R. (2013): Kva kan vi lære av historiske naturskadehendingar for betre tilpassing til klimaendringar? VF-rapport 8/2013. Sogndal: Vestlandsforskingegging Dannevig, H., Aall, C., Groven, K. Brevik, R. (2014): Er dagens kommunale arealplanlegging i stand til å sikre samfunnet mot klimaendringar? VF-rapport 10/2014. Sogndal: Vestlandsforsking Miles, M. (2014): Klima geofare koblinger og fremtidige klimaendringer. Internt notat BS1. Bergen: Uni Research Climate/Bjerknessentret. Arealklim-prosjektet si nettside: http://www.vestforsk.no/prosjekt/arealplanlegging-og-beredskap-forfremtidens-klima