Fakultet for allmennvitenskapelige fags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013
I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)... 3 1.1 Søkertall... 3 1.2 Antall registrerte studenter... 5 1.3 Inntakstall... 5 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet... 6 2. Programkvalitet... 7 2.1 Studentenes evaluering av undervisning... 7 2.2 Intern evaluering av studieprogram... 9 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT)... 9 2.4 Studie- fagplanarbeid... 9 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse... 11 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid... 13 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet... 14 3. Undervisningskvalitet... 15 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning... 15 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling... 17 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet... 18 4. Resultatkvalitet... 19 4.1 Karakterfordeling og strykprosent... 19 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad... 20 4.3 Studiepoengproduksjon... 20 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor... 21 4.5 Klage på sensur... 21 4.6 Fusk... 21 4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet... 21 II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET... 21 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet... 21 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene... 21 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter... 22 8. Vedlegg... 22 2
I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet (rekruttering) 1.1 Søkertall Her vil vi først påpeke at det i Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) er brukt 99 %- søkertallet til SO for AF sin del mens det i samme tabell for HiTs totale søkertall er brukt 100%-tallet fra SO. Her bør det vel brukes sammenliknbare tall og AFs 100 %-søkertall er 1100. Vår andel av det totale søkertallet er etter det 36,0 %. AF er godt fornøyd med en ny fin økning i antall SO-søkere i 2013. AF har økt med ca 10 % hvert år de seinere årene og det er vi glade for. AF la ned en rekke påbyggingsstudium i fjor og innførte i stedet opptak direkte på 2.og 3. på tilsvarende bachelorer. Søkertallene til påbyggingstudiene var svært små og vi har hatt omtrent det samme antall søkere inn på 2. og 3. år. De enkelte fagområdene: Idretts- og friluftslivsfag: Her ligger søkertallet til friluftsliv nokså stabilt, mens søkertallet til idrett gikk noe ned. Men her hadde vi mange 2.prioritetssøkere slik at vi faktisk hadde venteliste etter hovedopptaket. Vi hadde god øking i antall søkere på 2. året til våre bachelorgrader. Økonomi og informatikk: Her fortsetter en bra øking i søkertallet som sikrer en fortsatt god rekruttering av campusstudenter for studiested Bø. Særlig gledelig er det at BA i revisjon og regnskap hadde flere søkere enn på lenge. Informatikkstudiene har relativt stabile søkertall noe vi kommer tilbake til under. Eiendomsmeklerstudiet har svært god søkning i år som tidligere. Natur- og miljøvern: Søkertallet har her gått betydelig opp (H-2013), særlig takket være nytt nettstudium: årsstudium i naturfag. Men også antall søkere til ordinære studier har hatt en liten økning og vi er glade for at se at ikke nettstudium har tatt søkere fra våre ordinære studier. Kultur, språk og historie: Samlet sett har dette fagområdet også hatt en gledelig økning. Språkstudiene har de høyeste søkertallene på mange år. Historiske fag går samlet noe tilbake, men nettstudiene i historie og norsk, som hadde god søking i fjor, har i år nesten doblet seg. For første gang ble det imidlertid ikke tatt opp studenter på Idéhistorie og Kultur arrangering, formidling og forvaltning. Det kommenteres mer under. Fakultets utenlandsstudier i samarbeid med Gateway College: Søkertallene til Gateway fortsetter å synke. Mest skyldes dette at Gateway har strammet noe inn og redusert på antall studieprogrammer. Det er også økende konkurranse i dette «markedet». Gateway - samarbeidet vil vurderes grundigere sammen med HiTs ledelse, etter klare presiseringer fra KD om betaling for høyere studier noe som skaper usikkerhet om fremtiden. 3
Søkertall master: Master i kulturstudier har ligget på rundt 40 søkere de siste årene og så også i år. Master i kroppsøving, idrett og friluftsliv hadde med sine 79 søkere en nesten en dobling i antall søkere. De to norskspråklige masterstudiene innenfor natur og miljø hadde tilsammen en liten øking i antall søkere og fakultetet er svært fornøyd med 54 søkere til den engelskspråklige masteren. Samlet sett er fakultet godt fornøyd med søkertallet til sine masterstudier, men kunne (med unntak av masterstudiene ved INHM ) for de fleste studier ønske seg flere søkere utenifra. AF forventer også en høyere intern rekruttering til masterstudiet i tverrfaglige kulturstudier, etter revisjon og oppstart av BA i kulturledelse H-2014 Eventuelle spesielle tiltak Søkingen til fagområde natur og miljø ble nevnt som en særlig utfordring i fjorårets kvalitetsrapport. Etablering av nettstudium i naturfag ser så langt ut for å ha vært et vellykket tiltak for å sikre fortsatt rekruttering til fagområdet natur og miljø. Det søkes nå om å nedlegge campusstudium i informasjonssystemer/informatikk i Porsgrunn, samt å opprette et nettstudium i i disse fagene for å øke rekrutteringen til fagfeltet. Campusstudiet i Bø består. Vi har nå ferdigstilt søknad om etablering av masterstudium i økonomisk/administrative fag. Søknad er sendt NOKUT i september 2013, og deres vurderingskomite er på plass. Rekrutteringspotensialet til studiet er svært godt. Søkertallet til BA i kultur arrangering, formidling og forvaltning var også nevnt som en av fakultetets utfordringer i fjorårets kvalitetsrapport. Etter en omfattende evaluering (intern- og eksternevaluering i tillegg til kandidatundersøkelse) søker AF nå om en omlegging/ny oppstart av studiet. Fakultet har i de siste årene satt av egne rekrutteringsmidler for å øke søkertall og gjennom dette studenttallet på fakultetet. Siden de sentrale midler HiT bruker på markedsføring ikke blir brukt til å markedsføre enkeltstudium og siden AF har mange enkeltstudium som 20-åringer ikke en gang vet at finnes og langt mindre vet at de kan studere i Bø har dette vært viktig for oss. Midlene er brukt på facebook-annonser, nettannonser, lokalavisannonser, artikler i Ta Utdanning sitt elektroniske nyhetsbrev med mer. Utfordringer Hovedutfordringen er kort sagt å beholde gode søkertall på studium som går godt og øke antall søkere på studium som rekrutterer dårlig. Fakultets utfordringer i forhold til studium som rekrutterer dårlig sammenfaller med et unntak (idéhistorie) med det som er nevnt under spesielle tiltak i punktet over. Hvis vi skal trekke fram noe særskilt for 2013/2014 så kan det være følgende: Øke rekrutteringen til informatikkstudiene generelt og det nye nettstudiet spesielt. Fremme rekrutteringen til årsstudium i Idéhistorie, som ikke ble igangsatt i år, men som uansett må gå neste år for å oppfylle studieplanen til studenter på BA i historiske emner. Tiltak her er opprettelse av nettstudium. Sikre gode søkertall til «det nye kulturstudiet». Sikre gode søkertall til det nye masterstudiet/siviløkonomistudiet. Øke rekrutteringen til studieprogrammet Forurensning og miljø Sikre gode søkertall til friluftslivstudiene i et marked med stadig økende konkurranse. 4
1.2 Antall registrerte studenter Generelt sett er fakultetet fornøyd også med antall registrerte studenter. Både antall registrerte studenter og antall heltidsekvivalenter økte fra i fjor til i år. Det er bare Institutt for natur-, helse- og miljøvern som går noe ned men nedgangen er liten og ikke alarmerende med tanke på at instituttet forventes å få flere studenter i 2013, på grunn av økt søkning til nettstudium og engelskspråklig master. Utfordringer: Utfordringene knyttet til registrerte studenter sammenfaller stort sett med utfordringene nevnt over om søkertall. I tillegg kan vi kanskje nevnte at vi på idrett i år (2013) hadde et ganske stort frafall av studenter som søkte seg inn på 2. år på BA i idrettsvitenskap. Litt for mange svarte ikke, takket nei til studieplass eller takket ja og møtte ikke opp ved studiestart. 1.3 Inntakstall Kommentarer til grunnlagsdata: Som tidligere velger fakultetet her å kommentere de gjennomsnittlige karakterpoengene, da en stor andel av tilleggspoengene er alderspoeng, som sier lite om inntakskvalitet. Etter to år med en svak nedgang i karaktersnittet for førsteprioritetssøkere har AF nå en liten økning. Det er vi glad for, men forskjellene er små. Det er større variasjoner mellom de enkelte instituttene: i fra 37,3 til 40,1. AF bidrar til å trekke karaktersnittet opp for høgskolen, men har et karaktersnitt som ligger under snittet i høgskolesektoren. Vi må jobbe for å trekke til oss «flinkere søkere». Det betyr at vi må fremstå som mer attraktive for søkere med godt karaktersnitt, og vurdere mindre opptak via restetorget. 5
Spesielt om realkompetanse: Her har fakultetet begrenset mulighet for å komme med kommentarer, da det er Opptakskontoret som gjør realkompetansevurderinger i dag. De ulike instituttene ønsker en tettere dialog med opptakskontoret i vurderingen av realkompetanse til søkere. Mastergrad gjennomsnittskarakterer norsk bachelor Her finnes det ikke noe tallgrunnlag å kommentere med utgangspunkt i. For tre av AFs fire masterstudier kom alle inn som hadde et veid karaktersnitt bedre enn C. Opptakskontoret har for disse ikke lagt inn poeng, bare satt til kvalifisert de som fyller kravet. På master i kroppsøving, idrett og friluftsliv var det i år så mange søkere at ikke alle kvalifiserte kom inn. Poenggrensa lå rett over C i snitt. Snittet vet vi ikke noe om da karakterpoengene for de som åpenbart ville komme inn ikke er beregnet, bare satt til en poengsum man visste ville gi opptak. Fakultetet ser at dette er en svært arbeidsbesparende og hensiktsmessig måte å jobbe på for opptakskontoret og foreslår at man får fremtiden endrer dette punktet slik at man her heller kommenterer på endringer i poenggrensa for opptak med håp om at den vil øke noe i årene fremover. Dette spørsmålet må viserektor for utdanning ta stilling til. Utfordringer: Fakultet henviser til kommentarer under punkt 1.4. Dette underpunktet til 1.3 kan med fordel fjernes i neste års kvalitetsrapport da det blir spurt om det samme i punkt 1.4. Alternativt kan det presiseres hva som skal kommenteres under de to punktene. 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Analyser av utfordringer og trender og forslag til tiltak for å snu negative trender Vår hovedutfordring er som tidligere todelt: vi bør ha flere søkere til alle studier vi bør ha flere førsteprioritetssøkere med høyere karaktersnitt. For mange av fakultetets studium gjelder at vi konkurrerer med høyprofilerte vitenskaplige høyskoler og universiteter (NHH, UMB, NIH, UiO m fl). Det er ikke urimelig å anta at flinke elever trekkes mot slike institusjoner. Vi må derfor tydeliggjøre for flere at også vi har et høyt faglig nivå; at vi har studium av høy kvalitet, med gode forelesere og ikke minst spennende forskningsprosjekt. Vi trenger å profilere høgskolen bedre i media og særlig vil omtale av gode og spennende forskningsresultater kunne bidra til at sterke potensielle søkere ser på oss som et attraktivt alternativ til konkurrerende vitenskapelige høgskoler og universiteter. Forskningsformidling er således noe vi burde ha satset mye mer på, men som vi ikke klarer å prioritere. Forslag til tiltak: Synliggjøre aktive og profilerte professor/førstekompetente gjennom å la de si noen ord om studiet på hver kortomtale av studiene på våre nettsider. Legge en lenke fra fagområdeoversikt til oversikt over forskningsaktivitet knyttet til fagområdet. Synliggjøring i media gjennom informasjon om pågående forskning og faglig aktivitetøkt bruk av professor II stillinger vil bidra til økt forskning, bedre studentprosjekter og derigjennom større attraktivitet for studenter noe som igjen vil gi økt konkurranse og kvalitet. Dette er et svært ønsket tiltak fra AF sin side, men som vi ser at blir vanskeligere og vanskeligere å finne rom for 6
innenfor de ordinære økonomiske rammene. Ekstern finansiering av slike stillinger må frontes sterkere Gjennomførte tiltak Etablering av master i økonomisk-administrative fag som gir siviløkonomtittel vil kunne gi økt status. Det samme gjelder etableringen av PhD i kulturstudier og PhD i økologi. Satsing på rekruttering av førstekompetente med gode nettverk og erfaring fra prosjektakvisisjon. Eventuelt andre kommentarer og gode eksempler Dette er et eventueltpunkt som jeg foreslår at vi ikke svarer på med mindre noen i ledergruppa har noe spesielt som kan passe inn her? Vi svaret ikke på dette punktet i fjor. Alle institutter ved AF har ved studiestart 2013 hatt egne arrangement for nye studenter, med fokus på faglig kvalitet og kompetanse. Nytt av året er at IØI kjørte et arrangement i Gullbring med interne og eksterne bidragsytere. INHM gjennomførte en lunsj til lunsj-samling på Lifjell med obligatorisk førstehjelpskurs (HMS)for feltaktivitet for alle førsteårsstudenter, i kombinasjon med forskningspresentasjoner av ansatte, master- og PhD-studenter. Dette er aktiviteter vi mener når fram til studentene, og som vi håper spres seg med munn til munn -metoden til potensielle nye søkere og omgivelsene generelt. Progress med framføring og status på master- og PhD-prosjekter, som holdes ved INHM hvert semester, er et annet eksempel. Progressene er åpne for studentene ved instituttet, men også for andre interesserte. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning 2.1.1 Elektronisk emneevaluering Studieåret 2012/13 var første året med nye rutiner for gjennomføring av elektronisk sluttevaluering av emner. Alle avsluttende emner, med unntak av selvstudiumsemner som masteroppgave, prosjektoppgaver, osv, ble overført til Questback og evaluert av studentene. Som tabell 8.2.1 viser, har AF doblet sin svarprosent fra forrige studieår. Spesielt ser vi en økning i svarprosent på IØI. Dette er et institutt med mange studenter, og det har alltid vært en utfordring å få studentene deres til å evaluere, fordi studentgruppene var for store til å ta med på datalab for en felles evalueringsøkt. AF har alltid hatt gode rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av elektronisk emneevaluering. Hvis vi ser på tidligere år, ser vi at AF i flere år har hatt høy svarprosent. Effekten av innføring av Questback synes å ha hatt størst effekt ved IØI. Antall avsluttede emner hvert semester og antall evaluerte emner hvert semester: Det var enklere å telle opp antall evaluerte emner i det gamle elektroniske emneevalueringssystemet. AF synes denne statistikken er lite hensiktsmessig, og hvis det er slik at HiT må rapportere på dette, er det ønskelig at tabeller for dette legges inn sentralt (ferdig utfylt tabell i kap. 8 Vedlegg). Alle avsluttende emner (med unntak av selvsstudiumsemner som masteroppgaver, bacheloroppgaver, etc) ved AF blir evaluert hvert semester. Aggregerte resultater fra emneevalueringene: INHM (høst 2012): - Generell skår: 4.56 (snitt av alt som er gitt poeng for alle emner) 7
- Kommentarer til skår: Generelt bra, ingen emner med snitt skår under 3, og de fleste ligger med snitt over 4. - Behov for forbedring/utvikling av emner: Noen emner får tilbakemelding arbeidsmengde i forhold til studiepoeng, men ingen emner skårer allikevel spesielt dårlig på dette. Emner med praksis får ofte høy skår på både lab- og feltkurs. Det viser at INHM gjør riktig i å satse stort på feltbasert undervisning. Emner som har resultert i avvik, jf https://evaluering.hit.no/evaluation/avviksrapport Kvalitetssikringsrutinen som omhandler avviksregistrering er utdatert, og fakultetet har derfor, i samråd med Celilia Guddal, ikke laget avviksrapport basert på emneevaluering. Vi har derimot instituttvis gått gjennom alle skår basert på oversikt oversendt fra FA, og instituttlederne har fulgt opp de emnene som har fått skår 3,5 eller mindre. Kommentarer om oppfølging har blitt lagt inn i avsnittet over. Poenget med avviksmelding er å dokumentere avvik, registrering og tiltak. Dette mener AF kan gjøres relativt enkelt gjennom instituttvise notat (registrert i e-phorte) og oppfølging i ledergruppen med forslag til tiltak og oppfølging. Gjennomførte tiltak Her velger vi å kommentere hvordan vi følger opp elektronisk sluttevaluering ved AF, og ikke tiltak på instituttnivå. Vi har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Erik Aarnes, Eline Flesjø (H12)/Marit Skogli (V13), Ralph Stålberg, og Anette N. Fredly. Når vi har fått klarsignal om at sluttevalueringen er avsluttet, samles vi på en datalab, hvor vi fordeler instituttene mellom oss. Vi sender så ut en epost med lenke til rapport over resultat med tekstsvar pr. emne til emneansvarlig med kopi til instituttleder. Instituttleder går umiddelbart igjennom alle rapportene, og følger opp emneansvarlige der det er skår eller tekstlige svar som krever oppfølging. Dette synes å fungere fint. Behov for forbedring/utvikling av emner Se over. Utfordringer Questback har fungert godt når det gjelder utsendelse av spørreskjema og økt svarprosent, men AF stiller spørsmålstegn ved om dette er det beste systemet for oppfølging av resultatene. AF har veldig mange emner som skal evalueres hvert semester. Jobben har blitt veldig ressurskrevende. Arbeidsgruppen bruker mange timer på å lage og sende ut rapportene, og instituttlederne bruker mye tid på å gå gjennom alle epostene. Fordi vi sender ut tekstsvarene direkte til emneansvarlig (bestemt av fakultetsledelsen), må instituttleder være til stede og følge opp resultatene umiddelbart. Det kan der for således bli et sårbart system. Tidspunkt for utsendelse av evalueringene er et kritisk punkt. Resultatene må sendes i GOD TID før ferie. 2.1.2 Underveis-/midtveisevalueringer Vi viser til kommentarer over om diskusjon av hvorvidt det er hensiktsmessig å telle antall avsluttende emner og evaluerte emner. Alle emner som ikke er selvstudiumsemner (eks. masteroppgave) blir midtveisevaluert. Antall evaluerte emner hvert semester Tilnærmet alle emner blir midtveisevaluert (avvik forekommer). Resultater fra midtveisevalueringene Tilbakemeldinger (resultater, evt. oppsummerte resultater) fra emneansvarlige blir gitt til instituttleder om resultatet fra midtveisevalueringen. Dekanen blir kun involvert ved behov. 8
Gjennomførte og planlagte tiltak Korrigerende tiltak blir iverksatt der det er behov, i hht. til evalueringen. Instituttene har dialogmøter med tillitsvalgte studenter og med hver enkelt medarbeider. Forbedrings/utvikling av emner Dette er en prosess mellom emneansvarlige, faggrupper, instituttleder og aktuell studentgruppe. Utfordringer Ved intensive emner, for eksempel 3-ukers bolker, er det knapp tid til å gjennomføre midtveisevaluering. For emner som har mange studenter kan det også være tidkrevende å følge opp, i tillegg til at kommunikasjon med en stor gruppe kan være vanskelig. 2.2 Intern evaluering av studieprogram 304 Bachelor i kultur arrangering, formidling og forvaltning har hatt svak rekruttering de siste årene, og det har vært stor enighet i faggruppen om at noe måtte gjøres. Faggruppen ba selv om en internevaluering og Høgskolens styre vedtok i møtet 22.05.08, (jf. S-sak 37/08) at Bachelor i kultur ved AF skulle være gjenstand for intern evaluering. Det ble også tatt initiativ til en eksternevaluering som ble iverksatt mars 2013 (jf. 2013/263-10). Samme vår ble det også foretatt en kandidatundersøkelse, (jf. 2013/263-10). På bakgrunn av svake opptakstall ble det besluttet ikke-opptak av nye studenter på 1. året høsten 2013. 2.- og 3.-året har gått som normalt. De frigjorte ressursene, som ellers ville blitt brukt til undervisning på 1. året, ble brukt til å utvikle en ny studieplan. Hele faggruppen har vært involvert i prosessen med å utarbeide ny studieplan, på bakgrunn av tilbakemeldinger fra de tre prosessene nevnt over. Faggruppen har hatt to seminarer over to dager og flere møter internt, samt kontinuerlig dialog med interne og eksterne personer. Faggruppen og AF er fornøyd med prosessen og stiller seg bak søknaden. Instituttleder og instituttkonsulent har skrevet søknaden, mens faggruppen har utarbeidet ny studieplan med emnebeskrivelser. Søknad om nedleggelse av gammelt studium: 304 Bachelor i kultur arrangering, formidling og forvaltning og søknad om opprettelse av nytt studium: BA i Kulturledelse sendes fra AF medio oktober 2013. AF har meldt inn 2 studium som kandidater til FA for intern evaluering i 2013/14: Idrettsadministrasjon og ledelse (IFIF) og Forurensning og miljø (INHM) 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) For 304 Bachelor i kultur arrangering, formidling og forvaltning er det gjennomført ekstern evaluering. Prosess og tiltak er beskrevet under punkt 2.2. IØI har gjennomført en spørreundersøkelse blant egne studenter (fokusområder og navn) i forkant av søknad til NOKUT om opprettelse av Master innen økonomisk-administrative fag. Søknad sendt NOKUT i september 2013. Forslag om sakkyndig komite fra NOKUT foreligger nå, medio oktober. 2.4 Studie- fagplanarbeid Alle institutt jobber kontinuerlig med videre utvikling av de ulike studietilbudene, bl.a ved en gjennomgang av dimensjoneringen av studieprogrammene/emnene ved fakultetet. 9
IØI har sendt søknad om master innen økonomi og administrative fag, som vil gi tittelen siviløkonom, til NOKUT i september. Målet er å få godkjenning og oppstart studieåret 2014/2015. Det planlegges nytt nettstudium i informasjonsbehandling/informatikk (1. år), med oppstart H-2014. Det arbeides med fornying av GIS-studiet. INHM har fokus på økt rekruttering, og etablert i 2012/2013 et nettbasert årsstudium i natur og miljø, med opptak fra høsten 2013. Dette tilbudet viste god søkning, med rundt 60 oppmeldte studenter til ulike emner. Oppstart av Internasjonal master i Environmental studies hadde god søkning, med 58 søkere høsten 2013. 8 (?) ble tatt opp på programmet. Instituttet jobber også videre med en felles master i Akvatisk Økologi sammen med UiA, og en Joint master i Alpine Ecology med University of Zilina i Slovakia. Arbeidet med den sistnevnte er finansiert gjennom SIU. IKH har viderutviklet tilbudet av nettbaserte emner innen historie, engelsk og norsk. De samkjører samlingene innenfor de ulike tilbudene, for å skape størst mulig synergi og trivsel for studentene. Dette tilbudet utgjør nå en stor andel av det totale studenttilfanget innenfor disse fagene. Instituttet har gjennomført et stort arbeid med evaluering og omskaping av BA-studium i Kultur, til nytt program i Kulturledelse. Arbeidet med Politikerskolen følges opp, men planlegges med lengre intervall mellom opptak og revidering av innholdet i samarbeid med eksterne miljøer. IFIF har etablert nytt mastergradsemne i samarbeid med EFL (Jippi!). Samarbeid om Nordisk friluftsliv (Ba-nivå) gikk i oppløsning, men IFIF opprettholder sitt emne dette året. Det nordiske samarbeidet fortsetter, med en revisjon av studiet, samt samarbeid om en felles master. Hvordan blir eventuelle eksterne signaler brukt inn i studie- og fagplanarbeidet AF har mange studenter ute i praksis, og benytter eksterne forelesere fra næringsliv, organisasjoner og forvaltning. Dette gir en nærhet til fagområdene i praksis og sikrer tilbakemelding på om studiene er relevante. IFIF har kontakt med flere ulike eksterne samarbeidspartnere og en del av vårt arbeid med utviklingen av EVU-tilbud er direkte knyttet til eksterne samarbeid med f.eks. Norges Idrettsforbund, Den Norske Turistforening, Bø kommune og Norsk Volleyballforbund. IKH startet V 2012 en dialog med ulike eksterne aktører, bl.a. Riksantikvaren, Norsk kulturråd og Norges Museumsforbund for å få innspill til prosessen med å evaluere og revitalisere BA-programmet i kultur. Disse innspillene er nå tatt inn i revisjon av programmet og søknad om nytt BA studiene ved IØI; turisme og ledelse og innovasjon og entreprenørskap har hatt og har prosjekter som skaper EVU-virksomhet. Eiendomsmeglerstudiet benytter mange eksterne forelesere inn i undervisningen, som gir mange nyttige innspill og impulser. INHM har mange eksterne samarbeidspartnere som også er knyttet tett opp til undervisningen. Emnene er på den måten dynamiske, ved at vi holder oss oppdatert på nytt reglement innen HMS, forvaltning, EUs nye rammedirektiv for vann, osv. Når det gjelder samhandling og arbeidsdeling, inngår flere Joint Programs på masternivå, både nasjonalt og internasjonalt. INHM er knyttet opp til to Lektor II programmer, med Bø vgs og Bø ungdomsskole, og er høsten 2013 med i en søknad til Telemark fylkeskommune om oppretting av forskerlinje ved Bø vgs Utfordringer IØI har vanskelig for å rekruttere personale innen enkelte fagområder. Dette medfører utfordringer knyttet til kontinuitet i studie- og fagplanarbeidet. 10
IFIF har fortsatt konkrete utfordringer knyttet til bemanning og ressurser, det er krevende å få til nyskaping og god kontakt med omverdenen når vi med omtrent samme bemanning skal legge til rette for en stadig økende studentgruppe og store deler av undervisningen må dekkes inn av timelærere. INHM har utfordringer knyttet til studentrekruttering, primært til BA-programmet Forurensning og Miljø, og til gjennomstrømming på masterprogrammene. Progress er innført, men vi har ennå ikke sett ønsket effekt på gjennnomstrømming på masterstudiet. Supplerende tiltak er igangsatt, med innstramming på innleveringstider hvert semester og utarbeiding av veilederhefte for masterstudenter. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Vurdering av studiets relevans for arbeidslivet er en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet. Det krever rutiner for systematisk tilbakemelding fra arbeidslivet på kandidatenes kvalifikasjoner og samarbeid med arbeidslivet for å styrke relevansen i studietilbudet. For å lage en samlet oversikt over de samarbeidsarenaer (eks. dialogarenaer, praksisplasser, alumniordning, fagråd m.m.) og tilbakemeldingsrutiner HiT har som bidrar til utvikling av relevante studier, skal hvert enkelt fakultet fylle ut tabell 6. Dette skjemaet vil også brukes som underlag til det nyopprettede Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), som har som oppgave å bidra til godt og systematisk samarbeid mellom HiT og arbeidslivet for å sikre kvalitet og relevans i utdanningstilbudet. Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding Praksisutplasseringer / hospiteringsperioder for studenter Master- /bacheloroppgaver med eksterne partnere Kurs for eksterne Oppdragsaktivitet Gjesteforelesere Arrangement Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter / planer Relevant erfaring, nettverk Relevante forsknings- og utviklingsoppgaver Kompetanseutviklin g, synliggjøring av kompetanse HiT Innen eks: GIS, Vann, Idrettsfyiologisk testing Relevant spissing av faglige tema Eks. revisordag, Innovasjonskurs, temaforedrag Nettverk, oppdrag, prosjekter Økt relevans og engasjemen t faglig Relevans og regionalt bidrag Studenter (IØI; IFIF, IKH) Studenter (INHM, IFIF, ) For eksterne - Gitt av IØI, INHM, IFIF Studenter, ansatte og partnerinstitusjone r Studenter, ansatte og partnerinstitusjone r Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT Statu s Det ble i 2012/2013 utarbeidet en omfattende oversikt til FA ved Mette Kammen over eksterne kontakter og samarbeidspartnere for hvert institutt og fakultet. AF sin felles oversikt gjelder fortsatt. Vi definerer «næringsliv» her som både offentlige og private bedrifter. Nye VRI vil nå ha en 11
prosjektkoordinator fra administrasjonen, og skal dekke hele AF. Det forusettes at ledergruppen har en aktiv rolle i dette arbeidet, og skal bidra til at alle institutter blir mer delaktige enn det som var tilfelle tidligere. Nesten alle studier ved IFIF og IØI tilbyr praksis i løpet av studiet. Dette innebærer så mange praksisavtaler at det vil være for omfattende å legge detaljert inn i tabellen over. IØI: Det fleste BA studier ved IØI og IFIF har mulighet til praksisopphold -alt fra 1 mnd til 6mnd. Dette har vi god erfaring med sett fra både student og arbeidsgiver sin side. Kontakten med arbeidslivet/arbeidsgiver er avhengig av den enkelte fagansvarlig. Det blir i dag i liten grad gjennomført evalueringer fra arbeidslivet til HiT. IØI har fått på plass mer enhetlige rutiner for praksisopphold, kontrakter, besøk fra fagansvarlig til arbeidslivet samt evaluering fra arbeidslivet. Våre samarbeidspartnere og kontakt med arbeidslivet er derfor betydelig i den betydning av at studenter og fagansvarlige har direkte kontakt med arbeidslivet. Dette gir oss nyttig informasjon om det kompetansebehovet arbeidslivet har, til en hver tid. IØI har svært mange samarbeidspartnere med arbeidslivet. Eksempler er Fagskolen for bokbransjen, Holte Consulting AS, GIS samarbeidet, NEF/EFF- eiendomsmegling, Eiendomsmeglerforetak, Revisjonsfirmaer, IKT Grenland, Praksisplasser i bedrifter, Traineeordning, Bø sommarland, HLB, VRI, MTNU, Innovasjon Norge, Telemarksforskning, Sweco. INMH tilbyr nå praksis for studenter på bachelor i forurensing og miljø, gjennom nyopprettet bacheloroppgave. Det er også flere masterstudenter som skriver masteroppgave i samarbeid med eksterne institusjoner. Samarbeid og dialog med arbeidslivet INHM tilbyr emnet Vanntema hvor kurset består primært av eksterne foredragsholdere i hht. til EUs nye rammedirektiv for vann. Det arbeides mot en ny Joint Master i akvatisk økologi, i tett samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet og UiA. Planlagt oppstart med opptak av nye studenter er høsten 2014 IFIF har fortsatt ansvaret for opplæring innen vinter- og skredredning for politiet og røde kors i Telemark med svært gode tilbakemeldinger. IØI arrangerer årlig revisordag og bransjedag for eiendomsmeglere. Her inviteres deltakere fra bransjene til å holde foredrag for studentene samt at det skapes rom for dialog mellom bransjen og studenten. Innovasjonsmiljøet ved IØI, i samarbeid med INHM, har ført til flere felles samarbeidsprosjekt og partnere i næringslivet, for eksempel AGROPLAS, VALTOR, Sørsmolt. IØI har GIS samarbeidet- dette er et regionalt samarbeid i Buskerud, Vestfold og Telemark innenfor fagfeltene arealplanlegging og GIS (kart). Dette er et samarbeid mellom kommuner, regionaltfylkeskommuner og Statens kartverk. Her er HiT prosjektansvarlig. IØI/INHM har prosjekter knyttet til Bø vannverk, på oppdrag for Bø kommune. IØI har også et nytt prosjekt om vegetasjonskart på Lifjell. Dette er et samarbeid mellom HiT og UiA. Ved IKH har en del studenter på BA i kultur hospitantperioder/feltarbeid ved eksterne kulturinstitusjoner. Det er kommet til dels svært gode tilbakemeldinger fra disse institusjonene. Gjennom intern- og eksternevalueringen som har vært gjennomført 2012/2013 har vi fått bekreftet 12
gode erfaringer med praksisdelen av utdanningsløpet. Gjennom etablering av nytt BA-studium i Kulturledelse tar instituttet sikte på større systematisk samarbeid med eksterne aktører, og evt. alumniordning. Alle instituttene leier inn aktuelle gjesteforelesere, som bidrar til å holde studiene relevante for arbeidslivet. 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid AF hadde 1 ansatt som hadde utenlandsopphold over 4 uker forrige studieår (2 semester i Canada). Fakultetet hadde flere medarbeidere ute på kortere opphold (1-2 uker). AF hadde en svak økning i innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram fra 2011/12 til 2012/13. AF hadde også en dobling av utreisende utvekslingsstdenter og studenter under kvoteprogram fra 2011/12 til 2012/13. Dette er en utvikling vi jobber for å styrke, ved å etablere tettere kontakt med utvalgte institusjoner og forhåndsgodkjenne studietilbud ved disse. Fakultetet har i året som er gått arbeidet videre med tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelorog masterprogram, særlig i forhold til innreisende utvekslingsstudenter. Undervisning på engelsk (flott oversikt finnes på HiTs nettsider!) Fakultet tilbyr mange studieprogram på engelsk. Det gjøres justeringer og forbedringer i alle eksisterende program fortløpende etter behov. Det er gjennomført en større gjennomgang av alle studieprogrammene som per i dag gis på engelsk for studieåret 2013/2014., for å oppnå enklere gjennomføring. På IFIF er det to engelskspråklig studieprogram innen det friluftsfaglige felt, i tillegg til noen engelskspråklige emner. Ved INHM er det et semster- og årsstudium, Alpine Ecology, samt en master på engelsk, Master in Environmental Science for International Students, oppstart var høst 2012. PhD in Ecology tilbyr PhD-emner på engelsk. Det arbeides konkret med en SIU-finansiert søknad for en Joint master i Alpine Ecology sammen med University of Zilina i Slovakia, og det er tatt initiativ i retninga av mastersamarbeid med Autonomous University of Madrid. Ved IØI er det to engelskspråklig studier. Det ene studiet er opprettet som følge av SIU-prosjekt (samarbeid med Kirgisistan og Georgia). ). Det utvikles nå et nytt emne, Nordic model, som har vært etterspurt lenge av internasjonale studenter, dette skal tilbys våren 2014. Annet samarbeid På IØI er følgende aktiviteter blitt gjennomført i 2012/13 - Prime- Euroweek (student- og lærerutveksling) - Nordplus: HiT/ Bø var deltakere på en ukes intensivt kurs våren 2013 (med studenter fra hvert land + lærere) - SIU Kirgisistan/Georgia-prosjektet (her er både IØI og INHM involvert). -SIU tilleggsbevilgning for bibliotekutvikling (2013) -SIU tilleggsbevilgning til Georgia-samarbeidet (2013) - SIU Russlandsprosjekt, innvilget 2013. Deltagelse også fra INHM og IKH IKH 13
-SIU-Hviterussland (2013) -2 NORHED prosjekter (Afrika, Asia) (2013) ) med fokus på utdanning og kompetanseoverføring/- byggimg (2013) INHM har inngått et nært samarbeid med Pune Universitet i India. Avtalen omfatter forskningssamarbeid og PhD, og på sikt utveksling av studenter og ansatte mellom institusjonene. Pr. 2013 er det tre PhD-stipendiater fra Pune ved HiT, alle tilknyttet PhD-program i Økologi; en stipendiat på rekrutteringsstilling, to på kvotestipend (SIU) Zilina-samarbeidet IFIF: NORPLUS-samarbeidet innen friluftsliv Utfordringer/muligheter De største utfordringene for Internasjonalt kontor på AF ser vi i forbindelse med tekniske systemer som det er feil ved (for eksempel Nexus) eller som ikke har vært tilrettelagt for utenlandske studenter (for eksempel StudentWeb og TimeEdit). Internasjonalt kontor opplever også forholdsvis store problemer med at det kommer endringer i studieplanene etter fristen for endringer er utløpt. Dette krever uforholdsmessig mye merarbeid. Vi er i en prosess nå for å få bedre og strammere rutiner på dette. Spørsmål fra Freemovers (studenter som reiser utenfor institusjonelle samarbeidsavtaler), både fra innog ut- studenter, krever også forholdsvis mye tid og ressurser. Ved AF er det derfor besluttet at studietilbudene på engelsk er forbeholdt studenter fra våre samarbeidspartnere. Dette vil gjelde fra januar 2013. Når det gjelder studenter ved HiT som ønsker å dra ut som Freemovers (mao. utenfor HiTs egne avtaler), er det foreslått at hvert enkelt institutt avgjør om de har kapasitet til å gjøre en forhåndsgodkjenning. Studenter som har vært ute vil uansett kunne søke om innpass i etterkant av studieoppholdet ute, selv om de har vært Freemovers. Generelt vil instituttene og fakultetet som helhet ha mye igjen for å lage ferdige emnepakker ved samarbeidsinstitusjoner som er ferdig godkjente og tilrettelagte løp fra HiT-AFs side. Det gjør det enkelt for våre studenter å velge disse, og saksbehandling ved enkeltsaker blir enklere/raskere. En utfordring for instituttene er at innvekslingsstudentene har veldig varierende og til dels dårlig språklig bakgrunn. Dette vil vi jobbe videre med, blant annet ved å vurdere innføring innskjerping av språkkrav. Gjensidige utvekslingsavtaler er også en utfordring å få til. For eksempel er det interessant for våre studenter på engelsk å reise til England på utveksling, men det er ikke interessant for studenter i England å komme hit for å studere engelsk. Vi bør se på muligheten for å etablere avtaler på institusjonsnivå, som ikke er avhengig av fagområder. Store grupper fra samme institusjon kan være et problem for læringsmiljø, SiTel, etc. Dette er et resultat av at vi har bestemt at vi skal konsentrere oss om færre avtaler. Dette er en problemstilling vi kommer til å se nærmere på. En mulighet kan være at begrenset opptak kan gi bedre kvalifiserte studenter. 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Analyser av utfordringer og trender og forslag til tiltak for å snu negative trender Gjennomgang av dimensjonering av alle studieprogram Øke rekrutteringen til utvalgte bachelorløp ved IKH og INHM. 14
Rekruttering av ansatte til IØI, noen er allerede på plass. Øke forskningsbidraget ved AF og utnytte bedre evt. uutnyttet FoU-potensialet. Gjennomførte tiltak Søknad om opprettelse av Mastergrad i økonomi og administrasjon sendt NOKUT Utvidelse av nettbasert årsstudium i norsk og etablering av nettbasert årsstudium i historie som har fått veldig god rekruttering. AF har satt av midler permanent for å gi støtte og opplæring til nettbasert undervisning. Stilling utlyst og under besetning. Prosess startet med mål om oppfølging av Politikerskolen (IKH og IØI, oppstart 2012). Eventuelt andre viktige poeng og gode eksempler Samarbeidet mot UiA om felles master i Akvatisk økologi. Arbeid pågår for felles master med University of Zilina innen Alpine Ecology. Eksternfinansiert søknadsprosess IKH har fra høsten 2013 inngått et formalisert samarbeid med UiA på spansk undervisning Samarbeid med Volleyballforbundet om utvikling av trenerutdanning 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Beskriv hvordan studentene involveres i FoU-arbeid IFIF og INHM har lagt en bevisst strategi for å knytte mastergradsstudenter til allerede igangsatte forskningsprosjekt. Innen idrettsfysiologi har dette lykkes særdeles godt, men også andre forskningsområder er på vei. Ved INHM vektlegges forskningsbasert undervisning gjennom hele studieløpet fra Ba til PhD. Mange av masteroppgavene, men nå også etter hvert Bacheloroppgavene er direkte knyttet opp til forksningsprosjekt. Man harogså god erfaring med at studenter som tar emner hvor det inngår lab. eller felt (dette gjelder spesielt på master) får oppgaver som er FoU-relevante.. Innenfor Fairtrade-satsingen jobbes det med å få inn i forskningsaktivitet, også inn mot studenter. Når det gjelder Fairtrade-satsingen jobbes det med å få dette inn i forskningsaktivitet, også inn mot studenter. Dette gjelder spesielt for de fagtilsatte ved IØI. BA studiet i Innovasjon og entreprenørskap har benyttet og vil benytte studenter inn i konkrete prosjekter og forskning knyttet mot næringslivet som fagtilsatte arbeider med. Forskning som understøtter studieprogrammene (eks. lærebøker, følgeforskning m.m.) IFIF har lagt en fellesstrategi for hvordan instituttet skal satse på å utvikle et institutt med fokus på praksisnærestudier og følge opp på denne intensjonen så vel gjennom undervisning som forskning og utviklingsarbeid. Målet er å knytte de ulike deler av instituttets virksomhet tettere sammen slik at vi oppnår gevinster ved å kunne holde et mer samlet fokus i vårt arbeid. Ved INHM har man delt inn forskningsfokus i Terrestrisk og Akvatisk økologi. Dette understøtter studieprogrammene. Instituttet har produsert lærebøker innen Økologi, Botanikk, Klima, Kjemi til bruk i videregående og høyere utdanning. Ansatte ved IØI har kontinuerlig lærebokproduksjon innen ulike fagfelt det tilbys undervisning i ved instituttet. Vurder hvordan forskningsbasert undervisning integreres i studie- og fagplaner ved fakultetet 15
Ved IFIF integreres forskningsbasert undervisning løpende i studie- og fagplaner både gjennom evaluering av eksisterende studietilbud men også gjennom etablering av nye studietilbud som f.eks. emnet «Friluftsliv, Miljø og Livskvalitet» INHM har en løpende evaluering av krav fra omgivelsene med tanke på hvilken kunnskap studentene trenger i arbeidslivet. Dette gjøres ofte i samarbeid med eksterne. Dette kan gi seg utslag i strukturforandringer av studier eller nye (oppdaterte) emner. Ved IØI skal det også nevnes at særlig innen fagmiljøene turisme og ledelse, finans og innovasjon og entreprenørskap blir det produsert forskning som benyttes direkte i studieprogrammene. Beskriv hvordan egen forskning eventuelt brukes/kan brukes på tvers i høgskolen. Forskningen ved IFIF både anvendes og skapes i flere tilfelle i samarbeid med andre institutt idet både idrettsfaget og friluftslivsfaget er flerfaglige finnes en rekke faglige berøringspunkter mellom IFIF og de øvrige institutter ved fakultet samt EFL. INHM har meget gode laboratorier innen genetikk og kjemi. Disse brukes stadig oftere til aktivitet knyttet opp mot tverrfaglige problemstillinger, blant annet innenfor klima-paraplyen og helse i vid forstand. Lærebokproduksjoen ved IØI kan brukes tverrfaglig i høgskolen. Særlig de fagtilsatte ved innovasjon og entreprenørstudiet blir benyttet inn mot andre institutts forskning, som retter seg mot konkrete eksterne aktører.dette gjelder også fagpersoner innen informatikk og statistikk. Utfordringer Utfordringene for IFIF er å skape energi, overskudd og ressurser til å kunne utnytte det potensialet som finnes. INHM er et lite miljø med stor faglig bredde,og omlegging og oppdatering krever mye tid. Mange felles-master-prosjekter er positivt og inspirerende, men krever mye nybrottsarbeid; faglig og kommunikasjonsmessig og ikke minst administrativt Ansatte ved IØI produserer svært mye undervisning dette krever mye tid som går på bekostning av forskningen. Mastersøknad har tatt mye oppmerksomhet og tid dette året men sees som en svært viktig investering. Utfordringen framover er, innfasing av nye medarbeidere, oppstart av masterprogram (dersom godkjent) og forskningsproduksjon knyttet opp mot ansatte og masterstudenter. IKH har hatt et år med store omstillinger. BA i kultur har gjennomgått to evalueringer og en kandidatundersøkelse, og de ansatte har vist stor vilje og evne til nytenkning og arbeidsinnsats for å revidere studieprogrammet substansielt. Det nye programmet åpner i langt større grad enn tidligere opp for forskningsaktivitet, og for vegen videre til forskerutdanning gjennom master og PhD. Engelsk og idehistorie ønsker å tilrettelegge for nettstudium. Disse omleggingene er nødvendige, positive og arbeidskrevende. Dette kan i en periode merkes betydelig på forskningsproduksjonen på et forskn ingstungt og villig institutt. Flere forskere ved IKH har relativt liten erfaring med søknadsskriving og prosjktakkvisisjon. Med ny instituttleder på plass, synest det som om også dette er prosesser som er i god bevegelse men som tidsmessig er en utfordring. 16
3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetet beskriver status for arbeidet med kompetanseutvikling (faglig og pedagogisk) innenfor programmene. Flere personer innen hvert institutt er inne i definerte og planlagte professorløp. Vi forventer at stor satsing på e-læringsprosjektet @HiT, også vil tilføre nyttig og ny pedagogisk og didaktisk kunnskap til både faglig og administrativt ansatte. Fakultetet beskriver status og vurderer det systematiske arbeidet med å utvikle kompetanse med bakgrunn i internasjonalt og nasjonalt samarbeid (eks. planlagt tid til oppskolering, hvordan nettverk benyttes etc.). Et godt eksempel er INHM sin kontakt med bioinformatikkmiljøet ved Pune Universitet i India. I dette samarbeidet inngår nå tre stipendiater (en på rekrutteringsstilling og to på kvotestipender). En av disse studentene inngår også i et EU-prosjekt ved instituttet, og våre veiledere vil dra nytte av veiledererfaringen inn i sine professor-/dosentløp. INHM har ansatt en professor emeritsus som har tatt med et EU-prosjekt relevant for forskerklyngen i Akvatisk økologi. En av instituttets faglige har gjennom dette fått frikjøp av forskningstid, utover det som var avsatt på arbeidsplanen. Utvidelse av SIU-prosjekt (Georgia og Kirgisistan) inn mot bibiotektjenester, bygger faglig og internasjonal kompetanse i Kirgisistan og Norge. Russlandsprosjektet:er et nytt prosjekt som vil utvikle og utvikde vårt internasjonale samarbeid. Dette vil få sterkest innvirkning for de tilsatte ved Turismeog ledelse ved IØI og studentene, men også skape koblinger og samarbeid mellom flere institutter ved AF. IØI har ansatt en professor II som også vil delta med sitt nettverk inn mot dette prosjektet. IØI har også tilsatt to professor II ere, en innen finans og en innen innovasjon og entreprenørskap som vil bidra med sin kompetanse og nettverk inn mot IØIs fagmiljø som medfører en utvidelse av IØI sin kompetanse, samarbeid og nettverk. Dette vil gi et løft for IØI og gi nye muligheter. 2 NORHED-prosjekter: Innledende runder mot internasjonale Røde Kors er spennende, og ser ut til å bidra inn mot vår satsing i skjeringspunktet hels og miljø. Rekruttering til vitenskapelige stillinger Fakultetet som helhet er svært bevisst på kompetanse, nettverk og oppdragserfaring ved rekruttering inn i faglige stillinger.ved rekruttering forventes det en åpen og bevisst holdning til utadrettet virksomhet, søknadsskriving, akkvisisjon og vilje til å bidra aktivt inn i det faglige fellesskapet på tvers av institutter og fakulteter. AF er nå inne i en fase med jevn rekruttering pga flere medarbeidere går over til pensjonist- /seniortilværelse; en fase som er krevende, men også gir mange muligheter; muligheter gjennom nyansettelser, men også gjennom produksjon og mentorering/veiledning fra våre seniorer Utfordringer Tidsfaktoren er stadig en utfordring, i forhold til faglig oppdatering, søknadsskriving, prosjekt- og FoU-arbeid. Fleksibilitet ift eksternt rettet virksomhet er også en utfordring, fordi de aller fleste faglige har mye tid bundet opp til en viktig primæroppgave: Undervisning. 17
Noen fagområder har større utfordring enn andre ift rekruttering. Spesielt krevende er dette for Økonomisk/administrative fag, der de faglige ofte har/får bedre tilbud fra andre arbeidsgivere. IFIF opplever det fortsatt som en utfordring at fagfeltet i høy grad krever medarbeidere med en høy praktisk-pedagogiske kompetanse innen idrett og friluftslivsfag, noe som ikke alltid er forenelig med kravet om stadig høgere akademisk skolering. Andre viktige poeng og gode eksempler : Fortsatt satsning inn mot toerstillinger på førstekompetansenivå (kompetanse og nettverk). Professorløp er fortsatt et satsningsområde. Tilslag på flere eksternfinansierte prosjekter der flere institutter er involvert; SIU, NORHED IKH har som tidligere år spilt en sentral rolle i Telemarks historielag og utgivelsen av lagets tidsskrift. Konferansen «Kulturrikets tilstand» ble også høsten 2012 arrangert av SKI (Senter for kultur og idrettsstudier ved AF/Telemarksforskning) i Litteraturhuset i Oslo. Arrangementet videreføres i 2013. Prosjektet «Telemarks historie» ble igangsatt høsten 2011 ved IKH i samarbeid med Telemark fylkeskommune og forskere ved en rekke andre UH-institusjoner. Prosjektet er i rute Litteraturfestivalen «Bøker i Bø» ble V 2013 arrangert for andre gang, i et samarbeid mellom Bø kommune og forfatterstudiet ved IKH. 1. PhD i Økologi ved HiT avlagt 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Oppfølging av faglig og pedagogisk kompetanse hos undervisningspersonalet Generelt er vi ved AF flinkere til å fokusere på og gi gode tilbakemeldinger på- FoU-aktivitet enn på undervisning; mye fordi dette er mer målbart og konkret. Vi må bli flinkere til å premiere og løfte fram de gode eksemplene på god og nyskapende undervisning. Generelt er fakultetet gode på hands on undervisning nært knyttet opp til teoretiske emner, gjennom lab, felt, praksisopphold. En del oppfølging på faglig og pedagogisk kompetanse blir gitt i forbindelse med emneevalueringene og tilbakemelding på disse, i tillegg til medarbeidersamtaler og løpende dialog. Vi ser også fram til vektlegging og opplæring av nye læringsformer gjennom e-læringsprosjektet @HiT. Denne utviklingen kan bidra til å føre ulike fagmiljøer nærmere sammen. Analyser av utfordringer og forslag til tiltak Det er en utfordring med balansen mellom campus- og nettundervisning. Vi tror dette er mulig å løse gjennom nettoppp å bli gode på ulike læringsformer og å være kreative og åpne for nye muligheter. Vi skal bygge på de fortrinnene vi har som campus; faglig bredde, organisering og muligheter, sterke fagog entreprenørskapsmiljøer, nærhet til forelesere og kulturelle, miljømessige og sosiale aktiviteter, samt et levende internasjonalt miljø. Gjennomførte tiltak - Kurs i høgskolepedagogikk gjennomføres jevnlig av nytilsatte - allokering av hel stilling inn mot e-læring (både teknisk og pedagogisk) - tilrettelegging utstyrsmessig for e-læring i ulike undervisningsrom 18
Eventuelt andre viktige poeng og gode eksempler Ved INHM (kanskje gjelder det alle institutt?) er oppmøteprosenten på forelesningene høst variabel og lavere enn ønskelig. Det skaper frustrasjon hos både forelesere og studenter når de typiske «slengerne» stikker innom av og til og forsinker undervisningen pga manglende kunnskap om det som har vært gjennomgått tidligere. Det jobbes derfor stadig med å motivere studentene til å møte opp og kjøre undervisningsformer som studentene tiltrekkes av. Generelt er det de som møter opp som lettest kommer seg gjennom studiene, selv om noen er disiplinerte nok til å gjøre det godt med selvstudium. 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Utfordringer Det er viktig at skalaen i karaktersystemet brukes. En viss strykprosent er naturlig og riktig, og en kostnad vi må leve med. Vi ser det er relativt arbeidskrevende å behandle klagesaker, og det er viktig med en klar realitetsorientering av muligheter og risiko for studenter som ønsker å klage. Vi noterer oss forslag om ny ordning ved klagesensur, der gitt karakter ikke skal oppgis til klagesensor, slik som det praktiseres ved HiT i dag. Vi mener en endret praksis er fornuftig, og er spent på utslaget en slik endring vil gi både i omfang og utfall av klagesaker framover. I følge den gamle rutinebeskrivelsen KSS-02 Registrering og håndtering av avvik eller forbedringsforslag, skulle avvik registreres i avviksdatabasen når det er mer enn 35 % stryk i et emne. Siden KSS-02 og avviksdatabasen inntil videre er «døde», skal ikke emnene avviksregistreres i avviksdatabasen, men instituttlederne må uansett følge opp de emnene som har høy strykprosent. Instituttlederne har mottatt instituttvise oversikter over strykprosent høsten 2012 og våren 2013 hentet fra FS. Strykprosenten er basert på antall studenter møtt til eksamen. Emner med færre enn 5 fremmøte studenter er tatt ut av oversiktene. 19
4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Dataene viser en nedgang i ferdige bachelorkandidater ved AF, der mye kan forklares ved en reduksjon ved IØI. Ved INHM har antall ferdige kandidater gått noe ned fra 2011 til 2012, noe som først og fremst skyldes færre uteksaminerte masterkandidater i 2012 enn 2011. Dette er trolig ingen trend, da vi har mange masterstudenter nå som nærmer seg endt løp. Utfordringer: Gjennomføringsgrad er en aktuell problemstilling for hele fakultetet, og kan med fordel økes, gjennom tilpasset undervisnings- og evalueringsformer Antall uteksaminerte mastergradskandidater er relativt stabile. Samtidig vet vi at interessen for master og inntaket har økt, spesielt ved INHM. Likevel øker ikke antall uteksaminerte kandidater Utfordringer Progress var primært et tiltak for å øke gjennomføringsgraden. Tiltaket har fungert svært godt ift faglig miljø, faglig utvikling og sosial tilhørighet i mastergruppen, men gjennomføringsgraden er ikke vesentlig endret. Det settes derfor i gang flere tiltak, med tettere oppfølging av faste innleveringstider hvert semester, og et eget veiledningshefte for master Tallet på antall ph.d.-kandidater: Både Kultur- og Økologigraden er i tidlig fase. Tallet på antall PhD-avtaler på Økologiprogrammet viser fin vekst, og ligger nå (september 2013) på 11, samt at to nye skal tilsettes i høst. Det nærmer seg 15 som er kravet fra NOKUT. Tallet på registrert PhDstipendiater innenfor Kultur-programmet er. Dette anser vi som bra på dette stadiet. Den store utfordringen framover er selvsagt å skaffe finansiering for tilstrekkelig antall stipendiater til å opprettholde og reakkreditere programmene. AF mener vi må benytte mulighetene knyttet spesielt til Kvotestipender, offentlig-phd, spleiselag med samarbeidspartnere og evt. direkte sponsede stillinger/nærings PhD Tallet på avlagte PhD-avhandlinger Tabell 19. Avlagte PhD-avhandlinger Programmene i Økologi og Kultur er fortsatt nye. Vi hadde en forventning om to kandidater innen Økologi-programmet i 2013. En har disputert, den andre håper vi disputerer første halvdel av 2014. Forsinkelsen skyldes i stor grad analyse- og tekniske problemer. Utfordringer Gjennomføring i hht tidsplan er en utfordring. Tett oppfølging av veileder, men også systematiske trekantsamtaler med veileder-student-instituttleder kan være et nyttig verktøy for kontroll og bistand i gjennomføringsprosessen. Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan Gjennomføringsgraden er relativt stabil ved AF. Utfordringene varierer noe mellom ulike typer av studium, og også mellom ulike nivåer i utdanningsløpet. 20