Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010
Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger og belastninger. 2. Miljøtiltakene for å sikre eller forbedre vannmiljøet skal vurderes ift at de skal være så robuste som mulig ift klimaendringer. 3. Overvåkingsprogrammene skal designes for å fange opp klimaendringer.
Klimaendringer 1. Hva skjer med vannet 2. Hva skjer med livet i vannet 3. Hvordan tilpasse vannforvaltningen 4. Samordning med andre klimatiltak 5. Publikasjoner og ressurser Kilde: failblog.com
1. Hva skjer med vannet høyere temperatur i luft og hav mer nedbør de fleste steder, og mer ekstremvær økt tilsig og endret flom-mønster tørke noen steder høyere havnivå forsuring av havet
Globale scenarioer Source: IPCC Modell som viser forventet endring i årsnedbør fra 1990-1999 til 2090-2099. Vinter (des-feb) til venstre, sommer (jun-aug) til høyre.
Regionale scenarioer - nedbør Changes in precipitation by 2080. Source: IPCC AR4 (2007)
Regionale scenarioer - avrenning EEA Report No 4/2008 - Impacts of Europe's changing climate
Nasjonale scenarioer - nedbør Klide: NOU-Klimatilpassing: Klima i Norge 2100
Nasjonale scenarioer - avrenning Endring i avrennning (mm) Klide: NOU-Klimatilpassing: Klima i Norge 2100
Scenarioer for havet høyere temperatur høyere havnivå forsuring EEA Report No 4/2008 - Impacts of Europe's changing climate
2. Hva skjer med livet i vannet (1) Respons på økt temperatur: Noen arter har flyttet sommersesongen frem 4-6 uker. Kuldekjære arter flytter seg nordover/oppover. Foto: NIVA Foto: NIVA
Hva skjer med livet i vannet (2) Respons på økt temperatur: Hurtigere vekst og økt produksjon for noen arter. Varmekjære (ofte fremmede) arter spres nordover/oppover. Foto: Dag Berge, NIVA EEA Report No 4/2008 - Impacts of Europe's changing climate
Hva skjer med livet i vannet (3) Effekt av redusert isdekke i vassdragene: Lavere overlevelse av lakseunger. Effekter av endret tilsig: Mer nedbør: økt utvasking av næringssalter og humus. Vinterflommer: skader bunnsamfunn og rognoverlevelse. Sommertørke: eutrofi- og algeoppblomstring. Reduserte fiskebestander. Forsuring av havet: Kalkkrevende arter får problemer med veksten. Foto: http://oceanica.cofc.edu/
3. Hvordan tilpasse vannforvaltningen Basert på felles europeisk veileder (2009). Forvaltning av nedbørfelt under et klima i endring http://www.vannportalen.no/
Styrke kapasiteten i vannforvaltningen Kompetanseheving: Kjenn nasjonal/regional politikk og strategi for klimatilpasning. Skaff oversikt over eksisterende kunnskap. Eksempler: Bruk gode eksempler fra andre steder. Løft blikket, se hva andre land gjør. Samarbeid: Inkluder klimaendringer i informasjon/ medvirkning. Jobb på tvers av sektorene.
Viktigste kontrollpunkter ift klimaendring Miljøtilstand Nåtilstand (klassifisering) Risikovurdering (karakterisering) Overvåkning Virker tiltakene? Trender (klima m.m.) Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner med tiltaksprogram Miljøtiltak Gjennomføring
Viktigste kontrollpunkter ift klimaendring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger og belastninger. 2. Miljøtiltakene for å sikre eller forbedre vannmiljøet skal vurderes ift at de skal være så robuste som mulig ift klimaendringer. 3. Overvåkingsprogrammene skal designes for å fange opp klimaendringer.
Modeller og scenarioer Brukes for å forbedre vannforvaltningsplanene. Viktig å forstå forutsetninger og usikkerhet. Modeller og scenarioer må velges i hvert enkelt tilfelle. Klide: senorge.no
Fra globalt til lokalt Bruke data fra globale og regionale klima scenarioer Vurder konkrete effekter av endringene på de virkelige vassdragene og kystsonene man har lokalt nivå.
Klima-sjekk av miljøtiltak Ta høyde for sannsynlige eller mulige klimaendringer. Dette er særlig viktig for miljøtiltak som har en lang levetid og/eller stor kostnad. Favoriser de miljøtiltakene som er robuste ift ulike/usikre klimaforhold. Favoriser de tiltakene som gir lavest utslipp av klimagasser. Foto: Trondheim kommune
Klima-sjekk av miljøtiltak 1. Vurdere om tiltaket vil fungere under fremtidig klima (robust) 2. Vurdere om tiltaket har negative klimavirkninger
Håndtere usikkerhet Ta høyde for usikkerheten i modeller/scenarioene. Ikke noe alternativ å ikke gjøre noe. Bruk det beste tilgjengelige kunnskap. Klide: www.nou-klimatilpassing.no
Overvåkingen av vannmiljøet 1. Må fange opp klimaendringer og effektene av disse tidlig. 2. Lange tidsserier er viktig. 3. Referanselokaliteter vil bidra til bedre forståelse av omfanget av naturlig variasjon og effekten av klimaendringer. Foto: Alfredsen, K.T.
Flere lokale prosjekter pågår
VAKLE-prosjektet (2001-2006) Virkningene av klimaendringer i regulerte vassdrag: hydrologi kraftproduksjon fysiske egenskaper økosystemer Eksempel-vassdrag: Orkla Endring i avrennning (mm) Kilde: NVE, met.no
VAKLE: resultater Økt avrennning som gir økt kraftproduksjon - mer vann å fordele til alle brukergrupper. Endringer i vannføring og sesongvariasjoner for avrenning og kraftproduksjon. Økt vanntemperatur og vannføring om vinteren, mindre isdekke. Hurtigere vekst som følge av høyere temperatur. Økt lakseproduksjon som følge av raskere vekst og tidligere smoltutvandring. Økt energiforbruk hos fisken om vinteren, men også økt vannføring om vinteren ingen endring i vinteroverlevelse Ingen endring i smoltens overlevelse på vandringen Risiko for bedrede betingelser for fremmede arter
Vinn-vinn sitasjoner? Mer kraft og mer laks? Illustrasjon: Nedbørsutviklingen i Norge de siste 100 år. Vi ser at økningen fra 1950 og 1960 til i dag har vært på om lag 10% for landet i snitt. (Hentet fra Norsk Meteorologisk Institutts nettside http://www.yr.no/klima/bakgrunn/1.6267078). www.dirnat.no ÅRENE NEDBØR M.M. PROSENT 1950-1959 1038,779 100,0 1960-1969 1053,224 101,4 1970-1979 1071,316 103,1 1980-1989 1129,192 108,7 1990-1999 1155,901 111,3 2000-2008 1199,903 115,5
4. Samordning med andre klimatiltak Andre klimatiltak kan medføre konflikt med vannmiljøet: Utslippsfri energiproduksjon og effektkjøring. Økt avrenning kan gi mer kraft og mer laks. Flomforebygging. Restaurering forbygger flom og styrker vannmiljøet og naturmangfold. La oss lete etter vinn-vinn tiltakene! Flomtiltak ved Glomma. Foto: Børre K. Dervo.
Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger og belastninger. 2. Miljøtiltakene for å sikre eller forbedre vannmiljøet skal vurderes ift at de skal være så robuste som mulig ift klimaendringer. 3. Overvåkingsprogrammene skal designes for å fange opp klimaendringer.
Publikasjoner og ressurser (1) http://www.nou-klimatilpassing.no/ http://www.dirnat.no/klima/
Publikasjoner og ressurser (2) http://www.nve.no/no/vann-og-vassdrag/tilpasning-til-et-endret-klima/ http://www.ciens.no/5202/5303/
Publikasjoner og ressurser (3) http://www.unece.org/env/documents/2009/ http://www.eea.europa.eu/publications/eea_report_2008_4/
Publikasjoner og ressurser (4)
Takk for meg