Management, purkeegenskaper og fysisk miljø hva betyr mest for spedgristapet i 216? Camilla Kielland, Marko Ocepek, Ellen Rosvold og Inger Lise Andersen NMBU Norwegian University of Life Sciences 1
Temaer vi skal belyse 1. Hva dør spedgrisene av ute i besetningene? (Camilla) - Dødsårsaker, Risikofaktorer for dødelighet 2. Spedgrisdødelighet og effekt av fysiske og atferdsmessige morsegenskaper (Marko): - Fysiske egenskaper: jurmorfologi, skuldersår, hold - Morsatferdsegenskaper: redebygging, kommunikasjon med grisungene, forsiktighetsgrad (hvor forsiktig purka er overfor spedgrisene når hun beveger seg rundt i bingen) 3. Betydning av redebyggingsmateriale for atferd og spedgristap. (Inger Lise) 4. KomfortBingen (Eng: SowComfort pen), Norwegian noen få University ord om of Life denne Sciences (Inger Lise) 2
Materialet 14 besetninger 378 purker (LY) 4731 spedgris 12 død spedgris Bilde NMBU: Håkon Sparre Norwegian University of Life Sciences 3
VI- Helene Wisløff Bilde- VI:Ingunn Ruud Norwegian University of Life Sciences VI- Mette Valheim 4
Beskrivelse av de 14 besetningene, 378 purker i 214 12 til 43 purker per pulje Totalfødte: 15.2 (3-26) Levendefødte: 14. (3-25) Dødfødte: 1.2 (-9) Avvente: 1.5 (9-13), 213 tall 7.% dødfødte 15.3% døde fra fødsel til avvenning Norwegian University of Life Sciences 5
Årsaker til spedgrisdødelighet Norwegian University of Life Sciences 6
Fordelingen blant de 12 spedgris som ble obdusert Norwegian University of Life Sciences 7
Lavest risiko for dødelighet i besetninger med (uthevet skrift for spedgris som dør av ihjel ligging): 2-29 purker per pulje Som bruker halm eller torv som redebyggingsmateriale Har større fødebinger en 6.9m2 Gjør alle følgende rutiner ved fødsel, (økt dødeligheten for hvert tiltak som ikke blir gjort): Tørking Varmelampe Kullutjevning Tilstede under grising Har purker som er oppmerksomme mot spedgrisen I tillegg: lavest paritet gir lavest dødelighet, uansett antall levendefødte Norwegian University of Life Sciences 8
2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Spedgrisdødelighet i snitt per år (%) i 52 besetninger- stratifisert i 4 ut ifra management 18,6 15,6 15,1 13,6 N=28 N=11 N=9 N=4 M1 M2 M3 M4 Økende innsats fra bonden ved grising Artikkel akseptert i JAS, 216: Management routines influencing piglet survival in loose-housed sow herds Ellen Marie Rosvold*, Camilla Kielland*, Marko Ocepek*, Tore Framstad*, Bente Fredriksen**, Ina Andersen-Ranberg, Geir Næss, Inger Lise Andersen* Norwegian University of Life Sciences 9
Kjennetegn hos spedgris som døde pga ihjel ligging: Alder: 1 LD ( -21) Vekt: 1485g (46g til 4.7kg) Generell inspeksjon: 28% sirkulasjonssvikt 27% anemisk 26% mengder med subcutant ødem 14% dehydrert Lunger: Mage: Tarm: 95% ua 5% delvis luftholdig eller blødninger 68% hadde godt med mageinnhold 24% hadde ikke spist 8% sparsomt med mat 6% hadde dyrkningsfunn Norwegian University of Life Sciences 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 Formål jurmorfologi: Anterior Middle Posterior - Undersøke ulikheter i jurmorfologi hos tre raser - Jurmorfologi og bruk av spener Hos NL (12), ND (14), NLxY (12) 469 grisunger Norwegian University of Life Sciences 11
Jurmorfologi, grense for bruk på 16 cm avstand for nederste spenerekke (TPD=teat pair distance) Norwegian University of Life Sciences 12
Spener som ikke ble brukt på dag 1 (22% av de funksjonelle, dvs melkeproduserende spenene, ble ikke brukt på dag 1 etter fødsel) Norwegian University of Life Sciences 13
Konsekvenser av morsinvestering for fysiske egenskaper hos purka hos tre ulike raser Hva er kostnaden ved å være høyproduktiv purker som føder store kull i ung alder? Hva er purkas morsinvestering hvordan beregner vi den? Norwegian University of Life Sciences 14
Shoulder lesions development Body condition losses Morsinvestering og konsekvenser for hold og skuldersår 4 P=.6 3 2 1 5 1 15 2 Total litter investment RFC: (P=.1) 3 P<.1 2 1 5 1 15 2 Total litter investment, kg RFC: (P=.2) Norwegian University of Life Sciences 16
Feed consumption, kg Total litter investment, kg Morsinvestering og foropptak hos de 3 rasene 16 12 a b 8 c 4 NL NL Y ND Breeds P=.5 25 2 a b c Fig. Total litter investment - breeds 15 1 5 NL NL Y ND Breeds Fig. Feed consumption - breeds Norwegian University of Life Sciences 17
Shoulder lesions Body condition losses Hold og skuldersår hos de tre rasene 3 2 a b b 1 P=.16 NL NL Y ND Breeds 2 1 a b b P=.8 NL NL Y ND Breeds Norwegian University of Life Sciences 18
Shoulder lesions development Body condition losses Betydning av kullnummer for hold og skuldersår 3 P=.12 a 2 b 1 Primiparous Parity Multiparous 2 P<.1 1 a b Primiparous Parity Multiparous Norwegian University of Life Sciences 19
Konsekvenser av økt kullstørrelse hos de tre rasene Marko Ocepek; Ruth C. Newberry; Inger Lise Andersen Norwegian University of Life Sciences, Department of Animal and Aquacultural Sciences, PO Box 53, 1432 Ås, Norway Under referee-behandling i Applied Animal Behaviour Science, 216 Norwegian University of Life Sciences 2
Kullstørrelse påvirker samtlige målevariabler uansett rase!! Kullstørrelse Rase Kullstørrelse x Rase F / χ 2 P verdi F / χ 2 P verdi F / χ 2 P verdi Vellykkede diinger (%) 11.9 <.1 2.8.245 2.1.351 Formassasje varighet (sek) 4.1.5.1.955..961 Ettermassajse varighet (sek) 121.3 <.1 12.7.2 13.2 <.1 Diingsintervall (min) 57. <.1 227.7 <.1 281.1 <.1 Andel grisunger som går glipp av melk per diing Andel grisunger som monopoliserer to spener 31. <.1 3.8.34 4.4.21 19.1 <.1 12.5 <.1 14.4 <.1 Antall avvente grisunger 9.6.2 1.6.442 1.2.538 Avvenningsvekt per gris (kg) 4.7.39 2.4.111 2.2.129 Variasjon i vekt innen kull (%) 11.1.2..985.8.441 Tap av levende fødte (%) 7.3 <.1 32. <.1 17.1 <.1 Døde av sult (%) 15.8 <.1.9.653 4.4.19 Ihjelligging (%) 9.4.2 35.3 <.1 31.3 <.1 Norwegian University of Life Sciences 21
Proportion of piglets Proportion of piglets Effekt av kullstørrelse på andel griser som ikke får melk, samt andel griser som disponerer to spener,3 Missed milk let-down,2,1 P =.21 5 1 15 2 Litter size (n),6,5,4,3,2,1 Monopolization of two teats P <.1 5 1 15 2 Litter size (n) P <.1 Norwegian University of Life Sciences 22
Deaths (% of litter) Deaths (% of litter) Effekt av kullstørrelse på spedgrisdødelighet 4 Mortality 3 2 1 P <.1 5 1 15 2 Litter size (n) 2 15 1 5 Maternal crushing P <.1 5 1 15 2 Litter size (n) Norwegian University of Life Sciences 23
Proprotion of piglets Funksjonelle spener = Levendefødte grisunger,2,15 Without teat access,1 P<.1 2/3,5 1/3 P<.1 Using two teats, 1 21 35 Lactation, day Not used teats=11.3% Pigs using two teats=4.6% Norwegian University of Life Sciences 24
Atferdsmessige morsegenskaper som påvirker tap av spedgriser Marko Ocepek and Inger-Lise Andersen Norwegian University of Life Sciences, Department of Animal and Aquacultural Sciences, PO Box 53, 1432 Ås, Norway Sendt til Applied Animal Behaviour Science 216 Norwegian University of Life Sciences 25
Atferdsmessige morsegenskaper som påvirker tap av spedgriser Redebygging Utvikling av kvalitative mål på morsatferd som bonden selv kan registrere i sin besetning Purkas forsiktighetsgrad Purkas grad av kommunikasjon med ungene utenom diing når hun er aktiv Norwegian University of Life Sciences 26
Kommunikasjons-score er sterkt korrelert til forsiktighetsgrad, så disse to kan endres til ett godt kvalitativt mål på purkas forsiktighetsgrad og omsorg overfor grisungene! Model 1 NBS 1 COS 2 χ 2 1,37 P χ 2 1,37 P Postnatal mortality (% of litter) 8.4.4 13.7 <.1 Starvation (% of litter) 3.6 ns 6.9.9 Maternal crushing (% of litter) 6.3 <.1 42. <.1 Model 2 Redebygging NBS CRS 3 χ 2 1,37 P χ 2 1,37 P Postnatal mortality (% of litter) 1.2 <.1 6.7 <.1 Starvation (% of litter) 2.6 ns.2 ns Maternal crushing (% of litter) 72. <.1 9.5.2 Kommunikasjon Forsiktighetsgrad Raseforskjeller?? Norwegian University of Life Sciences 27
Piglet mortality (% of litter) Maternal crushing (% of litter) Piglet mortality (% of litter) Causes of piglet mortality (% of litter) 3 25 2 1 2 15 1 5 Kommunikasjon og spedgrisdødelighet 1 2 3 4 Sow communication to piglets score 3 25 Purkas forsiktighetsgrad og dødelighet 2 1 2 15 1 5 1 2 3 4 Sow carefulness to piglets score Norwegian University of Life Sciences 28
Noen ord om redebyggingsmateriale Hentet fra Ellen Rosvolds dr.gradsmateriale Aktivitet Redebyggingsmateriale Sagflis (n=16) Torv (n=18) Halm (n=17) χ 2 2 P-verdi Total redebygging, % 12.3±1.1 14.5±1.3 16.5±1.4 3.78 <.1 Antall redebyggingselementer 2.7±.2 2.9±.2 3.9±.2 15.11 <.1 Beveger seg % 2.4±.4 2.9±.4 2.±.3 2.2 <.1 Står, % 19.8±1.7 2.3±1.5 15.4±1.3 44.9 <.1 Ligger og hviler, % 6.8±2.6 57.8±2.4 62.1±2.5 24.62 <.1 Stereotypier, % 2.2±.4 2.1±.4.8±.2 46.74 <.1 Må få materiale tidlig nok før fødsel! Må få nok materiale: fri tilgang fra de begynner å vise rastløs atferd, tegn til uro eller utfører tomgangshandlinger Fri tilgang fra høy/halm hekk det beste Norwegian University of Life Sciences 29
Norwegian University of Life Sciences 3
Norwegian University of Life Sciences 31
Prosjektet er finansiert av: FFL and JA 8 % NVH/NMBU 8 % Norsvin 3,5 % Animalia 3,5 % Nortura 2,5 % SINTEF 2 % Fossli AS 1 % Takk for oppmerksomheten og velkommen til Markos dr. disputas på IHA, NMBU, Ås 13. januar 217! Norwegian University of Life Sciences 32