STRATEGIDOKUMENT

STRATEGIDOKUMENT 2017-2020 Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar. Utgave pr 25. november 2016

2 Innholdsfortegnelse Generelt... 3 Spørsmål kommet inn til 25. november 2016.... 4 1) Spørsmål: resultatet i strategidokumentet... 4 2) Spørsmål: kostnader ved økt bemanning... 6 Andre saker og forhold.... 6

3 Generelt Rådmannen besvarer de spørsmålene som kommer inn fra folkevalgte og samler spørsmål og svar i dette heftet. Heftet sendes ut hver fredag frem mot kommunestyrets behandling av strategidokumentet den 14. desember. Det sendes ved behov ut et siste hefte med spørsmål og svar tirsdag 13. desember. Spørsmål og svar sendes til kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer, rådmannens ledergruppe, de tillitsvalgte og andre interesserte. Spørsmål og svar publiseres også på kommunens hjemmesider. Alle svar utarbeides i samråd med ansvarlig kommunalsjef eller i samråd med den fagkompetansen som finnes i sentraladministrasjonen. Rådmannen forsøker å holde svarene så korte som mulig, slik at ikke dette dokumentet blir for omfattende. I den grad det er variasjoner i lengde/grundighet i svarene ber vi om forståelse for dette. Det er mange ansatte involvert i å svare og tiden til oppklarende runder internt og samordning er begrenset. Dersom det er oppfølgingsspørsmål til noen av svarene, kommer oppfølgende spørsmål og svar i neste utgave. Overskriftene for hvert enkelt spørsmål er tatt fra henvendelsene eller skrevet inn av rådmannen slik at det skal gi en indikasjon på hva det enkelte spørsmål og svar omhandler. Deler av henvendelser som ikke omhandler spørsmål eller ikke er relevant i forhold til spørsmålet, er ikke gjengitt. Til slutt i dokumentet er det tatt med et punkt om mulige andre henvendelser knyttet til strategidokumentet som har kommet inn til rådmannen. Dette gjelder f.eks. påpeking av feil/mangler i dokumentet eller andre forhold som det etter rådmannens oppfatning er en fordel at alle kjenner til.

4 Spørsmål kommet inn til 25. november 2016. 1) Spørsmål: resultatet i strategidokumentet Spørsmål fra Espen Hetty Carlsen (API), 20 november 2016. Har prøvd å følge nettodriftsresultat for 2016 gjennom det siste året i de forskjellige rapportene/dokumentene som vi har mottatt, og ser at i strategidokumentet 2017-2020 at opprinnelig budsjett går med et underskudd på 990. se figur 1. Figur 1. Spørsmål 1: Hva er årsakene til nedgangen fra rådmannens forslag på et overskudd på NOK 7588 i strategidokumentet til nåværende underskudd på NOK 990? Og er effekten av enhetsoptimaliseringen iberegnet i tallene? Spørsmål 2: Har dere i administrasjonen laget en prognose for årtes resultat? Hvis ja, hva er deres anslag? Spørsmål 3: Det er vesentlige forbedringer mellom strategidokumentet for 2017-20 og 2016-19 for årene 2017 og 2018, hva er hovedårsaken til disse forbedringene? Og hvorfor er ikke forbedringene ivaretatt sammenliknet med 2016-19 dokumentet for året 2019? Rådmannens svar 25. november Spørsmål 1: I talloppsettet i spørsmålet er det brukt tall fra rådmannens forslag i for 16-19 og ikke kommunestyrets vedtak. Tallene fra kommunestyrets vedtatte økonomiplan fremgår i tabell under spm. 3. I tillegg blir det ikke riktig å summere alle tallene gjennom året i 2016 for netto driftsresultat, men se heller på forskjellen mellom str. Dok 16-19 og str. Dok 17-20. Dette fordi det som står som netto driftsresultat i 1. kvartalsrapport og halvårsrapporten ikke nødvendigvis er slik resultatet blir på årsbasis, men slik det ser ut på rapporteringstidspunktet. Årsakene til differansen i 2016 fra strategidokument 2016-2019 og strategidokument 2017-2020 er i all hovedsak knyttet til de endringer som følger av sak 022/16 «konsekvenser av statsbudsjett for 2016 og korreksjoner i vedtatt budsjett/økonomiplan». Effektene av enhetsoptimaliseringa er med i tallene.

5 Spørsmål 2: Rådmannen vil normalt sett være forsiktig med å anslå årets resultat i november. Det gjenstår over en måneds drift og det er en rekke føringer og korreksjoner som skal gjøres i forbindelse med avslutningen av regnskapet for 2016. Det er imidlertid i 2. kvartalsrapport redegjort for status i kommunens enheter, status for de store inntektspostene og status for forvaltningen av midlene i Primæroppgavefondet. I perioden fra avleggelsen av 2. kvartalsrapport er ikke situasjonen vesentlig endret for noen av disse punktene. Den interne månedsrapporteringen viser at situasjonen innenfor driftsenhetene er under kontroll, utviklingen innenfor skatt og rammetilskudd har fortsatt som skissert i 2. kvartalsrapport og avkastningen i Primæroppgavefondet ligger betydelig over det budsjetterte nivået. Det er pr i dag ikke indikasjoner på at dette er forhold som skulle endre seg vesentlig i løpet av siste måned i 2016. Basert på de tallene vi kjenner pr i dag og basert på at den driftsmessige situasjonen holder seg ut 2016, er rådmannens anslag at netto driftsresultat i 2016 vil kunne ende noe over det budsjetterte. Hvor mye ønsker vi ikke å spekulere i nå. Spørsmål 3: I tabellen er det tall fra rådmannens forslag til strategidokument 2016-2019 som er lagt inn og ikke kommunestyrets vedtak. Det vedtatte strategidokumentet for 2016-2019 har disse tallene: Forbedringene av netto driftsresultat i 2017 og 2018 er resultat av rådmannens prioriteringer i tråd med vedtatt rammesak i juni. I rådmannens forslag til strategidokument 2017-2020 er målene oppfylt for 2017 og 2018. I 2019 og 2020 har det vært nødvendig å redusere resultatgraden litt under det vedtatte målet. Bakgrunnen for dette er at rådmannen har vurdert det som svært viktig å komme i gang med utbyggingen av omsorgsboliger og derfor har valgt å ta inn utbyggingen av Frøytunet og Kvelde. For å følge opp vedtaket i rammesaken innebærer det at rådmannen må foreslå en del grep i sitt forslag til strategidokument. Tiltak som kan trekkes frem er bla. Videreføring av tiltak fra KST 139/16- «Omstilling 2016» og manglende kompensasjon for økt prisvekst. Oversikten her viser at det i hovedsak er utgiftene som er lagt inn med lavere økning enn inntektsøkningen:

6 2) Spørsmål: kostnader ved økt bemanning Spørsmål fra Olaf Holm (KRFI), 24 november 2016. Dersom bemanningen økes på våre sykehjem - henholdsvis dag- og kveldsskift med: a) 1 stilling 100 % per skift b) 1 stilling 60 % per skift Hva beløper dette seg til? Rådmannens svar 25. november Bemanning økt med en person pr. vakt (100%) på dag og kveld alle dager pr. avdeling vil koste: 53,8 mill kr. Bemanning økt med en person pr vakt (60%, dvs kortvakter) av en vakt på dag og kveld alle dager pr. avdeling vil koste: 32,3 mill kr. Andre saker og forhold. (Ingen registrerte)

Notat - «Tilskudd for økt lærertetthet» Jf. arkivsak 13/315, og særlig journalpost 16/26880 - og prosjektnummer 08076 Fra skoleåret 2013/2014 fikk Larvik kommune innvilget statlig tilskudd for økt lærertetthet på ungdomstrinnet med 14 stillinger fordelt på 5 skoler. Tilskuddet er spesifikt tildelt til skoler med lavt ressursnivå i skoleåret 2011/2012. Larvikskolen valgte også å prioritere økt antall lærere på de 2 skolene som ikke fikk det statlige tilskuddet med totalt 3 lærere. Dermed har alle skolene med ungdomstrinn i Larvik fått økte midler til lærere fra skoleåret 2013/2014. Antall lærere statlige midler Antall lærere kommunale midler Brunla ungdomsskole 3 Hedrum ungdomsskole 4 Kvelde skole 1 Mellomhagen ungdomsskole 2 Mesterfjellet skole 2 Ra ungdomsskole 3 Tjodalyng skole 2 Sum økt antall stillinger 14 3 I henhold til Utdanningsdirektoratets tilskuddsbrev «skal tilskuddet bidra til økt lærertetthet på ungdomstrinnet ved skoler som skoleåret 2011-2012 hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer i ordinær undervisning på ungdomstrinnet, og som hadde grunnskolepoeng under snittet for landet. ( ) Formålet med økt lærertetthet er å støtte opp om skolenes arbeid med tilpasset opplæring, å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og relevant, samt styrke de grunnleggende ferdighetene. Målet er at elevene skal oppleve økt mestring og bedre læringsutbytte. Det er og et mål å se om tiltaket kan bidra til å styrke læringsmiljøet og redusere behovet for spesialundervisning. Tiltaket er en forsøksordning som går over fire år. Skoleåret 2016-2017 er siste år.» Tilsettingene som ble gjort høsten 2013, på bakgrunn av tildelt tilskudd, er faste stillinger i Larvik kommune. Endringer i disse stillingene vil ikke nødvendigvis påvirke de lærerne som den gangen fikk stillingen. Eventuelle reduksjoner i budsjett kan medføre endret arbeidssted, men vil for øvrig behandles som andre ansettelser i skolen. I forhold til spørsmålet om ytterligere evalueringer, er det mulig å gjennomføre våren 2017, men evalueringen vil fortsatt i hovedsak basere seg på data fra dette notatet. Tiltak i strategidokument 2017-2020 Virksomhet skole ber om tiltak i strategidokumentet for 2017-2020, for å kompensere for tapt tilskudd fra skoleåret 2017/2018. Skolene har ansatt nye lærere for å dekke kravet for tilskuddet. I økonomiplan er det allerede bevilget kroner 3,5 mill ekstra til å kunne opprettholde stillingene. Tilskuddet for 2016 utgjør kroner 9,656 mill. Skolene vil dermed ha behov for ytterligere kroner 6,156 mill per år. For høsten 2017 utgjør behov for økt kompensasjon kr. 523.000, ettersom det da kun har høsteffekt. Fra 2018 vil derimot behov for økt kompensasjon være kr. 6,156 mill per år. Resultater fra tilskudd økt lærertetthet 26.10.16

Grunnskolepoeng Larvik kommune har siden 2012 hatt en jevn økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng. I 2015 ligger Larvik kommune over landsgjennomsnittet, og er en av to kommuner med høyest gjennomsnittlige grunnskolepoeng blant kommuner vi sammenligner oss med i KOSTRA sammenheng. Økt gjennomsnittlig grunnskolepoeng kan sees i sammenheng med tilskudd til økt lærertetthet. Det kan fra skoleåret 2017/2018 bli utfordrende for Larvik kommune å opprettholde resultatene når tilskuddsordningen for 14 lærere avsluttes. Fordelt per skole. Kilde: Puls 41,5 41 40,5 40 39,5 39 38,5 38 37,5 37 36,5 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt for hele Larvik kommune. Kilde: SSB Resultater fra tilskudd økt lærertetthet 26.10.16

Gruppestørrelse Larvik kommunes gruppestørrelse har vært redusert vesentlig siden 2012. Reduksjon i gruppestørrelse, er et tegn på høyere lærertetthet i skolen. Det er helt i tråd med det som nasjonale tilskudd ønsker å oppnå for å gi mer undervisning til elevene, jf. tilskudd økt lærertetthet i ungdomsskolene. Når tilskuddet avsluttes etter skoleåret 2016/2017, for 14 lærerstillinger, vil det være vanskelig å opprettholde lav gruppestørrelse. Fordelt per skole. Kilde: Puls Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt for hele Larvik kommune. Kilde: SSB Resultater fra tilskudd økt lærertetthet 26.10.16

Spesialundervisning Larvik kommune har utover tilskudd til økt lærertetthet også hatt fokus på å redusere andel elever med spesialundervisning. Det har vært et samarbeid mellom skole, barnehage og PPT for å finne gode prosesser, og å flytte fokus fra spesialundervisning til tilpasset opplæring (TPO). Skolene har fått kompetanseheving i systemrettede tiltak som vil bedre undervisningen. Forskning viser at spesialundervisning i seg selv ikke vil fremme elevens læringsutbytte, men at det vil ha størst effekt med bedre fellesundervisning og tilpasset opplæring som foregår i klassen. Ekstrainnsatsen kan likevel også sees i sammenheng med økt lærertetthet på ungdomstrinnet, som Utdanningsdirektoratet ønsket at skulle bidra til å «redusere behovet for spesialundervisning». Fordelt per skole. Kilde: Puls Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt for hele Larvik kommune. Kilde: SSB Resultater fra tilskudd økt lærertetthet 26.10.16